NO157044B - Strykeinnretning til mŸlrettet pŸfŸring av hŸrfargeendrende middel. - Google Patents

Abstract

Utstrykningsinnretning (6) til målrettet påføring av hårfargeendrende middel på dekkhåret. Til adskillelse av en hårstreng som skal behandles samt til utstrykning av fargemidlet anvendes kamtenner (9) som skal kobles med fargemiddeldispenseren og med ved foten (7) av tennene anordnede opptaksboring. (8) til påstikning på dispenserens utløp (2). Innretningen har en innretning som skal påsettes på lukkesystemet av fargemiddeldispenseren og som etter enkelthet og håndtering er egnet for hjemmebruk. Opptaksutboringen (8) og strykeinnretningen (2) utformes umiddelbart til påstikning på en seriemessig aplikasjonsspiss (2) av en fargemiddel-. dispenser.

Description

Vilkårlig tilgjengelig datalagringsanordning.

Denne oppfinnelse angår generelt vilkårlig tilgjengelige lagringssystemer som inneholder en gruppe med fleksible registreringsdeler, og spesielt forbedrede midler til å frigjøre valgte registrerings-midler fra et magasin.

I et kjent vilkårlig tilgjengelig lagringssystem blir informasjon magnetisk lagret på registreringsdeler av fleksibelt magnetisk materiale. Hver registreringsdel er forsynt med tilbakeholdelsestagger anordnet ved den øvre ende av registreringsdelen og ved hjelp av hvilke tagger registreringsdelene er opphengt fra passende opphengningsmidler som danner en del av lagringsmagasinet med registreringsdeler. En registreringsdel av gangen blir selektivt frigitt fra den nedre ende av magasinet, og den frigitte registreringsdel faller fritt gjennom et rom mot en ro-terende vinde. Når den førende kant av registreringsdelen nærmer seg vinden, trekker vakuum som frembringes gjennom perforeringer i vinden, registreringsdelen til seg, slik at delen akselereres og føres forbi vinden gjennom et område som er forsynt med «lese» og «skrive» overføringsmidler. Vinden gir også registreringsdelen tilstrekkelig impuls for å bevirke at den følger en oppadgående bane gjennom en hensiktsmessig passasje tilbake til magasinet. Det må bemerkes at passasjen fører registreringsdelen oppover til magasinet og derpå ned til ladningsmidler for magasinet, hvilke ladningsmidler innfører registreringsdelen i den ene ende av magasinet og tilbake opp på opphengningsmidlene.

Det kjente system kan lagre nesten

60 millioner elementer på 256 registreringsdeler (størrelse 36 cm x 8,25 cm), idet hver registreringsdel har 200 tusen elementer. Da en hvilkensom helst registreringsdel selektivt kan frigis fra magasinet, falle ned, akselereres til en arbeidshastighet, bli registrert på og retur-nert til ladningsmidlet, og lades inn i lø-pet av en brøkdel av et sekund, er det mulig å få adgang til en hvilken som helst informasjonsgruppe som inneholder mere enn 200 tusen elementer, slik de representeres av en registreringsdel. Et karakteristisk trekk er at ikke bare er den tid en hvilken som helst registreringsdel er tilgjengelig, meget kort, men i alminnelighet er tilgjengelighetstiden relativt den samme for en hvilken som helst registreringsdel, likegyldig hvor den befinner seg i magasinet. Et ønsket trekk for systemet er at en registreringsdel skal kunne slippes ned til vinden samtidig som en annen registreringsdel returneres til lademidlene og derved øke hastigheten for systemets funksjon.

Da en registreringsdel kan bli retur-nert til lademidlet, mens en annen del faller fra magasinet, er det sannsynlig at den registreringsdel som er valgt å skulle falle, befinner seg ved siden av lademidlet. Hvis dette er tilfellet, kan den registreringsdel som vender tilbake til lademidlet, kollidere med den fallende registreringsdel. Registreringsdelen kan kollidere fordi den langsomt fallende registreringsdel som er ved enden av stabelen i magasinet, ikke holdes tilbake. Når da ladeplaten beveger seg hurtig ut for å ta imot en registreringsdel som skal innfø-res, søker den ikke tilbakeholdte fallende registreringsdel på grunn av fordelings-' trykket å bevege seg ut med platen, og således vil den fallende registreringsdel kollidere eller iallfall interferere med den registreringsdel som hurtig innføres til lademidlet. Den registreringsdel som inn-føres, mister således sin impuls og blir ikke helt innført i magasinet slik som for-utsatt for ladning. Hittil er ansvaret for hindringer av denne type av feilfunksjon blitt belastet operatøren for systemet. Operatøren har måttet skaffe seg en passende programrutine for den regnemaskin som bruker det vilkårlig tilgjengelige system, hvilken rutine skal sikre at en registreringsdel aldri blir sluppet når den er plassert ved siden av lademidlet. Denne fremgangsmåte ikke bare plasse-rer besværet med å hindre slike feil ved slipping av registreringsdeler på pro-grammereren, men bruker også en stor del av regnemaskinens lagringsplass for programmering som 'ellers ville kunne brukes til lagring .av mere anvendelig informasjon.

Det er tidligere kjent for å overvinne den vanskelighet at en valgt registreringsdel holdes tilbake etterat det har falt et forhåndsbestemt stykke ut av magasinet, 'ved hjelp ;av et elektromagnetisk styrt stoppeorgan som virker selektivt når en tidligere f rigitt registreringsdel blir bragt inn igjen i overføringsmidlet. Når en slik

.gjeninnført registreringsdel skal forlate •overføringsområdet, bringes egnede inn-retninger .til å bevirke at stoppeorganet trekkes >tilbake fra overføringsbanen for den frigitte registreringsdel, slik at fri-igjøringstiden for registreringsdelen til overføringsområdet minskes. ■Foreliggende oppfinnelse angår et helt annet problem enn det som er beskrevet ovenfor, og gjelder hindring av frigjøring av enhver registreringsdel fra en ende av .gruppen i magasinet, hvis en tidligere valgt registreringsdel holder på å toringes tilbake til gruppen. Hensikten med oppfinnelsen er derfor -å 'tilveiebringe en vilkårlig tilgjengelig :datalagringsanordning, som ikke bare ijerner ethvert ansvar fra den som betje-ner anordningen med hensyn til at en ny-valgt registreringsdel eventuelt skulle kunne komme i veien for gjeninnføringen av en tidligere valgt registreringsdel til magasinet, og derved gjør regnemaskinens lagringsanordning disponibel for andre formål, men også hindrer frigivel-sen av enhver registreringsdel fra enden av gruppen hvis en tidligere registreringsdel holder på å bli gjeninnført i gruppen. Ved en vilkårlig tilgjengelig datalagringsanordning som omfatter et magasin som kan inneholde en gruppe med registreringsdeler som hver er påført et en-tydig kodingsmiddel, velge- og frigiv-ningsmidler som samarbeider med kode-midlet for registreringsdelene og er innrettet til å tillate at en valgt registreringsdel blir frigitt fra magasinet og matet til et overføringshjelpemiddel, middel til å mate en valgt registreringsdel fra over-føringsmidlet til en lademekanisme, som er innrettet til å gjeninnføre den valgte registreringsdel i magasinet alltid til en ende av gruppen, styreinnretninger for forsinkelse av leveringen av en valgt registreringsdel til overføringshjelpemidlet i det tilfelle at ingen forsinkelse ville bevirke at registreringsdelen kom i veien for gjeninnføringen av en tidligere valgt registreringsdel i magasinet, og en innretning for .detektering av ankomsten av en registreringsdel foran lademekanismen, oppnås dette ifølge oppfinnelsen ved at styreinnretningene omfatter «t tilbakehol-délseselement som normalt hindrer frigivelse bare av den sist ladede :registrings-del, et solenoid for å gjøre tilbakeholdelseselementet uvirksomt, og en forsinkél-•sesinnretning som styres av detekterings-innrétnmgen på en sådan måte at når denne detekterer tilstedeværelsen av en tidligere valgt registreringsdel, vil forsin-kelsesinnretningen forsinke påvirkningen ■ av :Soienoidet inntil lademekanismen har iladet -den tidligere valgte registreringsdel i magasinet. Fig. 1 er en perspektivisk oversikts-skisse avet vilkårlig tilgjengelig lagringssystem. Fig. 2 'er en perspektivskisse som viser hvorledes en typisk informasjons-strimmel i det vilkårlig tilgjengelige lagringssystem på fig. 1 henger ned med sine tagger f ra passende velgestenger, idet velgestengene er vist i en ikke valgt stilling i forhold til den viste strimmel og også viser hvorledes to sideportstenger som bærer alle strimlene, på liknende måte griper inn i hakk som er anordnet i side-ne av den viste strimmel. Fig. 3a er et forstørret oppriss og delvis i snitt tatt langs linjen 3a—3a på fig. 1 i retning av pilen, og som viser hvorledes lademidlet og tilbakeholdelses-delen kan bli anordnet i det vilkårlig tilgjengelige lagringssystem på fig. 1. Fig. 3b er et snitt tatt langs linjen 3b—3b på fig. 3a i retning av pilene og viser-detaljer av hvorledes lademidlet kan innarbeides i det vilkårlig, tilgjengelige lagringssystem på fig. 1. Fig. 4 er et forstørret oppriss som viser detaljer av tilbakeholdelseselementet, et solenoid, og forbindelsesmiddel som kan innarbeides i det vilkårlig tilgjengelige lagringssystem på fig. 1, idet ladeplaten er vist beveget til den neste gruppe med informasjonsstrimler. Fig: 5 er en skisse av den venstre del av tilbakeholdelseselementet som er vist på fig. 4, idet ladeplaten er trukket tilbake fra gruppen med informasjonslagrings-strimler og viser en informasjonslagrings-strimmel i ladestilling klar til å bli ladet. Fig. 6 er et forstørret oppriss sett bakfra av tilbakeholdelseselementet, solenoidet og forbindelsesmidlet på fig. 4 vist nesten ved slutten av energiseringsdelen av solenoidperioden. Fig. 7 er et frontoppriss av tilbakeholdelseselementet, solenoidet, og forbindelsesmidlet på fig. 4 vist ved slutten av energiseringsdelen av solenoidperioden. Fig. 8 er en perspektivskisse av tilbakeholdelseselementet og forbindelsesmidlet som er vist på fig. 4, 5, 6 og 7. Fig. 9 er et skjematisk diagram som viser en kombinasjon av mekanisme og elektronikk for et vilkårlig tilgjengelig system av den type som er illustrert på fig. r. Fig. 10 er et skjematisk diagram av strimmelfrigivelse og logikkretsen som er vist i blokkform i det vilkårlig tilgjengelige system på fig. 9, og Fig. 11 er flere kurver som viser til-standene og tidsforholdene for forskjellige opptredene signaler på fig. 9 og 10 under en illustrerende serie med strim-melfall i et vilkårlig tilgjengelig system.

Det vises til fig. 1 og 2 som illustrerer det grunnleggende vilkårlig tilgjengelige system som nå vil bli kort beskrevet. De mekaniske komponenter av systemet er vist .samlet på en opprettstående rygg-plate 11. Den opprettstående plate 11 er på hensiktsmessig måte montert på en ramme 13 som bare er vist delvis. Ram-men 13 er en del av en lukket konsoll (ikke vist) som også kan omslutte passende pneumatiske midler og en elektro-nisk krets for systemet. Den elektroniske krets skaffer signalene til solenoidene som påvirker de mekaniske komponenter i systemet. Signalene til solenoidene mates gjennom passende ledninger som er anordnet på baksiden av den opprettstående plate 11.

Det vilkårlig tilgjengelige system sør-ger for informasjonslagring på registreringsdeler i form av strimler 12 (fig. 2) med magnetiske registreringer. Strimlene 12 er flate, fleksible og relativt lange i forhold til bredden og er f. eks. laget av en fleksibel polyester dekket med et tynt lag av jernoksyd. Strimlene 12 er anbragt nedhengende på langs ved hjelp av sine tagger 15 (dannet i den øvre kant) fra velgemidlet 14 (fig. 1) som er festet på den opprettstående plate 11. Velgemidle-ne 14 omfatter f. eks. åtte horisontalt anbragt velgestenger 17 (fig. 2) og to sideportstenger 23. De åtte velgestenger 1'7 griper taggene 15 og de to portstenger 23 griper passende hakk 21 anordnet ved motstående sider av hver strimmel. Strimlene 12 kan bli selektivt frigitt, en av gangen, ved å dreie visse av velgestengene 17 og deretter de to portstenger 23. Velgestengene og de to portstenger dreies ved hjelp av et solenoidmiddel 16 (fig. 1) som omfatter et solenoid og forbindelsesmidler til dreining av hver velgerstang 17 og hver portstang 23. Solenoidene i sole-noidmidlet 16 påvirkes av selektive signaler som leveres av den elektroniske krets.

Over velgemidlet 14 er det en luft-tilførselshette 18 (fig. 1) som retter en luftstrøm ned gjennom de nedhengende strimler 12. Hetten 18 er formet slik at den stikker frem gjennom bakplaten 11 og er forbundet med passende luftblåsere (ikke vist) ved hjelp av fleksible strøm-per 18a. Luften holder strimlene adskilt fra hverandre i magasinet 19, slik at når en strimmel frigis fra magasinet, kan den frigitte strimmel falle fritt ned i et kam-mer 20. Kammeret 20 er formet slik at enhver frigitt strimmel får sin nedre kant styrt mot omkretsen av en hurtig rotende vinde 22. Strimmelen tiltrekkes til vinden 22 av et vakuum som frembringes gjennom passende radielt anbragte perforeringer (ikke vist) som er laget i den sylindriske vegg i vinden. Dette bevirker at vinden 22 akselererer strimmelen til arbeidshastighet. Strimmelen som er under innflytelse av vinden 22, føres over et overføringsmiddel 24 som har magnetiske «lese» og «skrive» hoder anbragt ved den øvre ende nær vinden 22. Skrive og lesesignalene blir koblet på og av overføringsmidlet 24 gjennom en passende anordnet kabel 25. Når overførings-midlet 24 har-fullført .skriveoperasjonene på strimlen, blir en port 26 (vist skjematisk på fig. 9) åpnet av et passende portåp-ningssignal I som påtrykkes en port-solenoid drivkrets 27. Strimlen forlater på grunn av sentrifugalkraften vinden 22 og kommer inn i en vertikal passasje 28 for å returnere til magasinet 19. Strimlen fø-res oppover av den vertikale passasje 28 inn i en bueformet føring 29. Inne i den bueformede føring 29 bryter i overensstemmelse med den foreliggende oppfinnelse strimlen lyset fra en lampe 30a (fig. 9) som skinner på en fotoselle 30. Når lyset brytes frembringes et signal ved hjelp av passende midler, hvilket signale-rer til et lademiddel 32 om å forberede returen av en strimmel. Et strimmel-styrerullearrangement 34 (fig. 1) befinner seg i den buede føring 29 og med-deler strimlen en forholdsvis konstant hastighet, når den går inn i lademidlet 32. Dette sikrer at strimlen kommer inn i lademidlet 32 innen en gitt tid. Etter at strimlen er kommet inn i lademidlet, blir det utført en strimmelladeoperasjon (som skal beskrives senere) som reak-sjon på lyset som skinner mot fotosellen 30 etter at bakkanten av strimlen har passert fotosellen.

Vi viser til fig. 3a. Der er det vist et delvis snittoppriss av magasinet 19 som er blitt forbedret for å omfatte den foreliggende oppfinnelse. Strimlen kommer inn i lademidlet gjennom en trang spalt som er dannet mellom en strimmeltilba-keholdelsesstøtte 36 og en utrakende del 38. Etter å ha passert gjennom spalten blir strimlen ført ned mellom en tilbaketrukket ladeplate 40 og gruppen med strimler 12. Ladeplaten 40 er vist i sin tilbaketrukne stilling, fordi et solenoid 48 er avenergisert, og et solenoid 33 er energisert. Strimlen kommer til ro når dens lavere kanter berører en anslagsplate 42 som befinner seg ved bunnen av lademidlet.

Etter at strimlen er kommet inn i lademidet 32, er ladeplaten 40 klar til å beveges mot gruppen med strimler 12 for å relade strimlen inn i magasinet. Bevegelse innover til ladeplaten 40 skjer ved energisering av solenoidet 33, hvilket solenoid er forbundet med ladeplaten 40 ved hjelp av passende forbindelser 35. Forbindelsene 35 omfatter en vinkelarm som har to armer 50 og 50a som er festet i rett vinkel i forhold til hverandre med den ytre ende av armen 50a pinneforbundet med begge ankre 37 og 49 på solenoidene henholdsvis 33 og 48. I tillegg er den ytre ende av armen 50 pinneforbundet ved hjelp av en stang 61 med baksiden av ladeplaten 40. Når solenoidet 48 blir energisert og solenoidet 33 avenergisert, roterer begge armer 50 og 50a på vinkelarmen med urviseren om en pinne 52, slik som vist på fig. 3a. En forbindelses-stang 53 som også er pinnef orbundet med den ytre ende av armen 50, sørger for dreining med urviseren av den ytre ende av en stang 51 hvis indre ende dreier seg om en pinne 54. Den ytre ende av stangen 51 er også pinneforbundet ved hjelp av

en stang 63 med baksiden av ladeplaten

40. Overflaten av ladeplaten 40 beveger

seg parallelt mot gruppen av strimler 12. Det vil bemerkes at mens ladeplaten 40 beveger seg innover, blir to bevegelige føringsstenger 58 dreiet utover på pinner 60 (se fig. 3b) ved hjelp av solenoider og

forbindelsesstenger (ikke vist). Når ladeplaten 40 er i den indre stilling, returnerer den bevegelige føringsstang 58 til sin opprinnelige inhoverstilling. Omvendt når solenoidet 33 er energisert og solenoidet 48 er avenergisert, roterer armene 50 og 50a på vinkelarmen og stangen 51 mot utviseren, og ladeplaten 40 beveger seg utover eller tilbaketrukket fra gruppen med strimler 12. Tilbakeholdelseselementet.

I overensstemmelse med den foreliggende oppfinnelse er det anordnet et logisk styrt tilbakeholdelseselement 44 (fig. 3a), slik at etter at en hvilken som helst strimmel er ladet, vil den nedre kant av strimlen ligge mellom ladeplaten 40 og den oppadvendte viser 47 på tilbakeholdelseselementet 44. Som resultat herav vil det hvis den sist valgte strimmel av systemet skulle være valgt til frigiving, ikke være istand til å falle før elementet 44 er sluppet ned og ut av veien, selv om den er fri fra velgeren og styrestengene. Det vil derfor forstås at en hvilken som helst mulig kollisjon mellom en strimmel som returnerer til lademidlet, og den strimmel som er nærmest lademidlet, når den er valgti for frigiving, med fordel er eliminert ved å bevirke at et solenoid 46

(fig. 3a) (som styrer tilbakeholdelseselementet 44) slipper tilbakeholdelseselementet 44 ut av veien samtidig med at ladesolenoidet 48 energiseres, da den returnerende strimmel på et slikt tidspunkt allerede vil være i lademidlet 32. Det vil også forstås at tilbakeholdelseselementet

bare styrer fallingen av den sist ladede

strimmel og vil derfor ikke interferere med normal falling av en annen strimmel i magasinet.

Når solenoidet 46 (fig. 3a) er energisert, bevirker forbindelsesmidler 43 at viseren 47 på elementet 44 faller og frigir den før ladede strimmel på samme tid som ladeplaten 40 skyves innover. Etter at elementet 44 er falt, og mens solenoidet 46 fremdeles er energisert, vil forbindelsesmidlet 43 bevirke at viseren 47 trekker seg tilbake og løftes for å gripe strimlen i lademidlet 32. Når solenoidet 46 er avenergisert, bevirker stangen 43 at viseren 47 beveger seg mot strimlene 12. Det vil bemerkes at etter at en returnerende strimmel er innført i lademidlet 32, blir i alminnelighet to strimler anbragt mellom viseren 47 for elementet 44 og ladeplaten 40. Denne tilstand er vist på fig. 5, hvor strimlen som nettopp er inn-ført i lademidlet 32 (representert ved strimlen 12b), er anbragt mellom den tilbaketrukne ladeplate 40 og den tidligere ladede strimmel 12a. Strimlen 12b er adskilt fra ladeplaten fordi de vertikale kanter av strimlen 12b er trukket tilbake mellom kantene av de bevegelige førings-stenger 58 og de faste føringsstenger 59 som er anbragt på hver side av lademidlet (tydeligere vist på fig. 3b). Det mekaniske forbindelsesmiddel 43 som forbin-der solenoidet 46 med tilbakeholdelses-midlet 44, gjør det mulig at man kan tillate store toleranser i det vilkårlige til-gjengelighetssystem for at strimlen 12a kan bli frigitt og strimlen 12b grepet av elementet 44 i løpet av den tid da strimlen 12b blir ladet inn i magasinet 19.

Det vises nå til den forstørrede perspektivskisse på fig. 8. Det vil forstås at under energiseringsdelen av tilbakehold-elsesperioden blir solenoidet 46 energisert, og et anker 62 trekkes opp i solenoidet. Ankeret 62 som ved hjelp av en pinne 64 er forbundet med en plate 66, bevirker at platen 66 dreier seg mot urviseren om en annen pinne 68. Platen 66 er formet som en U, slik som vist. Pinnen 68 er i sin tur festet til en støttedel 70 som er fast festet til ladedelen32. Platen 66 dreier seg mot virkningen av en spent fjær 72 som strekker seg mellom pinnene 74 og 76 (vist på fig. 4), og er festet til platen

66 og støttedelen 70. På platen 66 er montert en glider 73 som er forbundet med en ende til tilbakeholdelseselementet 44 ved hjelp av en pinne 75. Glideren 73 er anordnet til å gli i forhold til platen 66 langs en linje som defineres av pinnene 78 og 79 som er festet til glideren 73 og platen 66. Glidebevegelsen mellom glideren 73 og platen 66 vil bli beskrevet senere. Da elementet 44 kan dreie seg fritt om pinnen 75, understøtter en lås 82 tilbakeholdelseselementet 44, slik at det strekker seg utover fra glideren 73 til-nærmet på en linje som er definert av pinnene 78 og 79, slik som vist på fig. 4, 5 og 6. Låsen 82 er ved hjelp av en pinne 84 forbundet med platen 66. En spenn-ingsfjær 85 (fig. 4) strekker seg mellom en pinne 86 (fig. 4) på platen 66 og en

tagg 82a laget i enden av låsen 82, og den tvinger låsen 82 mot urviseren, slik som

vist på fig. 4, inn i et hakk 77 anordnet i

glideren 73. Formålet med hakket 77 vil bli forklart senere. Tilbakeholdelseselementet 44 understøttes av låsen 82 ved

hjelp av en pinne 88 som er festet til tilbakeholdelseselementet 44, hvilken pinne

griper et U-formet stykke 87 anordnet ved enden av låsen 82 (slik som vist på fig. 6). Pinnen 88 kan bevege seg fritt i det U-formede stykke 87 hver gang låsen 82 dreies om pinnen 84 oppover i forhold til platen 66.

Før tilbakeholdelseselementet 44 returnerer til sin hvilestilling, slik som vist på fig. 4, bevirker det mekaniske forbindelsesmiddel 43 at viseren 47 i elementet 44 trekker seg tilbake og går ut av ut-skjæringen 41 og over anslagsplaten 42. Viseren 47 på elementet 44 trekker seg tilbake, fordi solenoidet 46 bevirker at platen 66 dreier seg, f. eks. en eller to ytterligere grader. Denne ekstra dreining bevirker at låsen 82 kommer i kontakt med anlegget 90 som er festet til anleggs-platen 42 ved hjelp av en tagg 90a. Anlegget 90 hindrer låsen 82 fra å dreie seg med platen 66. Da låsen 82 holdes fast, mens platen dreier seg, bevirker låsen 82 at elementet 44 dreier seg oppover, eller mot urviseren (som vist på fig. 6) i forhold til glideren 73 om pinnen 75. Den ytterligere dreining av platen frigjør låsen 82 fra hakket 77 i glideren 73 og en strekkfjær 92 som er strukket mellom pinnene 78 og

79, bevirker at glideren 73 trekker seg tilbake. I sin tur blir viseren på elementet 44 trukket tilbake fra gruppen med strimler 12 og løftes. Forbindelsen 43 er nå i den stilling som er v^st på fig. 7. Den sam-lede vinkeldreining om pinnen 68 av platen 66 fra den stilling som er vist på fig. 7, er f. eks. tolv grader. Det vil bemerkes på fig. 7 at strimlen 12a ligger til venstre for viseren 47 på elementet 44, mens strimlen 12b fremdeles ligger til høyre.

Etter at solenoidet 46 er avenergisert, bevirker fjæren 72 at platen 66 roterer med urviseren, slik som vist på fig. 7. På sarnme tid bringes viseren 47 til å bevege seg innover mot gruppen med strimler 12 ved hjelp av en kamvirkning som frembringes av en pinne 94 som virker mot en hellende kant 95 (fig. 7) som er laget på sleden 73. Pinnen 94 er festet til under-støttelsesdelen 70. Når sleden 73 beveges tilstrekkelig mot strimlene 12 ved hjelp av kamaksjonen, faller låsen 82 i hakket 77 som er dannet på den øvre kant av sleden 73 og hindrer fjæren 92 fra å trek-ke sleden 73 tilbake. Pinnen 88 følger det U-formede snitt på låsen 82, og elementet 44 roterer mot urviseren (slik som man ser det på fig. 7) i forhold til sleden 73, inntil elementet 44 er på linje med sleden 73. Ved slutten av ladeperioden er elementet 44 og ladeperioden 40 i den stilling som er vist på fig. 4. Istedenfor strimmel 12a blir imidlertid strimmel 12b grepet av elementet.

Automatisk styring av tilbakeholdelseselementet.

Som forklart tidligere, blir enhver mulighet for kollisjon mellom strimlene eliminert ved styringen av tilbakeholdelseselementet 44 for å hindre frigiving av den strimmel som er nærmest lademidlet, inntil den derpå følgende returnerende strimmel er i ladestilling. Funksjonen av tilbakeholdelseselementet 44 på denne måte innfører en rekke situasjoner som må behandles på passende måte, for at systemet kan funksjonere riktig.

En type slike situasjoner som må tas i betraktning, er den situasjon som inntreffer, når den samme strimmel blir valgt for frigjøring to ganger etter hverandre. I dette tilfelle vil det ikke bli noen returnerende strimmel som kan innlede bevegelsen av .tilbakeholdelseselementet 44 ut av veien, når den samme strimmel skal slippes den annen gang. For å ta hensyn til denne situasjon lagrer den logiske krets adressen for den sist frigitte strimmel, og når systemet er fritt til å bevege strimlene (hvilket er det samme som når alle strimlene er ladet i magasinet), vil den logiske krets energisere solenoidet 46 for å bevirke at tilbakeholdelseselementet 44 faller ut av veien og derved tillater strimlen'som er valgt for annen gang på rad (og som således nå er den neste som skal til lademidlet), å falle fritt til vinden.

Det vil forstås at det nå opptrer en annen situasjon som et resultat av at den samme strimmel er blitt valgt to ganger på rad. Dette skyldes at når tilbakeholdelseselementet faller ut av veien for å la den samme strimmel falle for annen gang, vil den nest innerste strimmel i magasinet nå bli den nærmeste til lademidlet, men den vil ikke bli grepet av tilbake-holdelsesmidlet. Følgelig vil hvis den neste strimmel tilfeldigvis er den neste strimmel som skal slippes, altså den samme strimmel, når den returnerer til lademidlet, kunne kollidere med den fallende strimmel. Den utførelse av oppfinnelsen som er beskrevet her i detalj, omfatter ikke et nytt strimmel adresseregister til å lagre adressen for denne ikke grepne nabostrimmel, og derfor vil dens adresse ikke være kjent. Det sees således at for å unngå interferens mellom strimlene i denne situasjon, vil en ny funksjon for den logiske krets være å forsinke fallet av noen strimmel til etter at den samme strimmel er ladet inn i magasinet. Tilstanden når den samme strimmel blir ladet, bestemmes når den annen flip-flop igjen er blitt innstillet og angir at systemet er fritt for seg bevegende strimler. Før imidlertid denne annen flip-flop igjen blir innstillet, blir den første flip-flop, som angir at den samme strimmel er blitt sluppet, innstillet for å hindre tilbakeholdelseselementet 44 fra å frigi den siste strimmel som er ladet inn i magasinet.

Det vises til fig. 9 og 1. Der er det vist skjematisk kretser som utfører den ovenfor nevnte operasjon hvor det bare er sør-get for lagring av adressen for den sist slupne strimmel. Fig. 11 viser de forskjellige bølgeformer for noen av de signaler som frembringes av de skjematiske kretser. Bølgeformen C angir tidssignalene som gjentas med en hyppighet på f. eks.

100 kHz. Disse tidssignaler blir frembragt

av en passende tidskrets 96 (fig. 9). Når

spenningsnivået for et signal er negativt, blir signalet betegnet sant, og når spenningsnivået for et signal er null eller jordpotensial, blir signalet betegnet falskt. Utgangsledere for de forskjellige krets-elementer og de signaler som føres av de respektive utganger, har den samme be-tegnelse.

Det vises til fig. 9. Det følgende er en beskrivelse av den automatiske operasjon av lademidlet 32 og tilbakeholdelseselementet 44 i den tid en strimmel blir ladet inn i magasinet. Etter at en strimmel er blitt frigitt fra vinden 22,. går strimlen inn i føringene 28 og 29 for å bli ført til lademidlet 32. Når den førende kant av strimlen kutter ut lyset til fotosellen 30, stopper strømmen gjennom fotosellen. Den ikke-ledende tilstand av fotosellen avføles av en forsterker 104, og spenningsnivået på forsterkerens utgang på leder A blir i sin tur på jordpotensial (som er definert ovenfor som falskt). Når foto-sellen 30 er i den ledende tilstand, er utgangslederen A på negativt potensial (som er definert som sant). Det vil bemerkes at den logiske krets fastholder ladeplaten 40 i den normale eller innoverstilling så lenge utgangslederen A er på et negativt potensial eller signalet A som frembringes av forsterkeren, er sant.

Som nevnt i det foranstående avsnitt, kobler signalet A falskt når den returnerende strimmel i føringen 29 avbryter lyset til fotosellen 30. Ladeplaten 40 blir i sin tur trukket tilbake, dvs. trukket utover av den logiske krets for å motta strimmelen. Det realiseres på følgende måte. Utgangen av forsterkeren 104 er koblet til en inverter 146 som frembringer et sant signal A', når signalet A er falskt. Det sanne signal A' passerer gjennom ELLER porten 106 til inngangen for en ladeplate-flip-flop 114 som kobler til sann tilstand ved det neste sanne tidssignal C. Tilstanden av ladeplate flip-floppen 114 bestemmer om ladeplaten 40 er i tilbaketrukket (utover) stilling eller innover stilling. Når en strimmel går inn i lademidlet, må ladeplaten 40 bli trukket tilbake for å motta strimmelen. Når derfor f lip-f loppen 114 er sann, blir ladeplaten 40 trukket tilbake av koblingssignalet D fra den sanne utgang av flip-floppen 114 til en solenoid-drivkrets 108. Funksjonen for drivkretsene 108 og 109 er å til-føre tilstrekkelig strøm til å energisere de respektive solenoider 48 og 33, når det respektive inngangssignal er sant. Når derfor flip-flop 114 er sann, blir solenoidet 33 energisert, og solenoidet 48 blir avenergisert, og ladeplaten 40 trukket tilbake. Når imidlertid bakkanten av strimlen passerer fotosellen 30, blir igjen signalet A koblet sant, men ladeplaten 40 er ikke klar til å bli beveget til innoverstilling, da strimlen ikke er helt innført i lademidlet. Ladeplate flip-floppen 114 holdes sann, fordi OG porten 107 slipper gjennom ;et sant signal til ELLER porten 106 i et gitt tidsintervall for å tillate strimlen å gå inn i lademidlet. Det gitte tidsintervall fastsettes av en monostabil flip-flop 105 for ladeplaten, fordi denne flip-flop er blitt koblet til den sanne tilstand når signalet A er koblet sant. Etter det gitte tidsintervall kobler den monostabile flip-flop 105 tilbake til falsk tilstand, og signalet B' blir sant. En strimmel-mottaker monostabil flip-flop 129 kobler i sin tur til sann tilstand for å an-gi at strimlen nå er helt inn i lademidlet. Den sanne utgang Z fra den monostabile strimmelmottaker flip-flop 129 som med signalet D blir tilkoblet til OG porten 111, bevirker at et sant signal passerer til ELLER porten 163, da signalet D også er sant. Låse-flip-floppen 110 får nå et sant signal koblet til sin inngang, slik at låse-flip-floppen 110 kobler til sann og gjør signalet F' falskt. Ladeplate flip-floppen 114 blir låst opp eller koblet til falsk tilstand. Låse-f lip-f loppens 110 funksjon har vært å holde lade-plate flip-floppen 114 sann, inntil strimlen er kommet inn i lademidlet. Låse-flip-floppen 110 holdes i sann tilstand ved hjelp av det logiske produkt som dannes av signalene F og Z ved OG porten 162, inntil den monostabile strimmel-mottaker flip-flop 129 kobler til falskt. Det vil bli vist at når den monostabile flip-flop 129 kobler falsk, er ladeplaten 40 i hel innoverstilling og strimlen er helt ladet.

Når lade-plate flip-floppen 114 er blitt koblet til falsk tilstand, blir solenoidet 48 energisert, og solenoidet 33 avenergisert, og ladeplaten blir beveget til innoverstilling. Som et resultat av at signalet D' blir

koblet sant, blir en monostabil flip-flop

120 (som styrer tilbakeholdelseselementet 44) koblet til sann tilstand ved hjelp

av signalet D' over ELLER porten 112. Det sanne signal E frembringes da av

den monostabile flip-flop 120 og bevirker

at en solenoid-drivkrets 113 energiserer solenoidet 46 for et gitt tidsrom, f. eks. 8 millisekunder, og at etter dette blir solenoidet 46 avenergisert. Som nevnt ovenfor, holdes solenoidet 48 i energisert tilstand av det sanne signal D', og ladeplaten 40 holdes i sin tur i innoverstilling så lenge signalet A er sant, fordi ladeplate flip-floppen 114 ikke kan koble til sann tilstand før signalet A igjen kobles til falsk av en returnerende strimmel i førin-gen 29.

Det følgende er en beskrivelse av hvorledes en strimmel blir valgt og sluppet. Som nevnt ovenfor, angir det logiske strømkretsmiddel for det vilkårlig tilgjengelige' system når regnemaskinen, som f. eks. en regnemaskin 115, krever at det vilkårlig tilgjengelige system skal slippe en strimmel, om en valgt strimmel er den samme strimmel som er sluppet umiddelbart før, og om slippingen av en valgt strimmel skal forsinkes. Regnemaskinen tilfører det vilkårlig tilgjengelige system flere signaler for å styre det vilkårlig tilgjengelige system, slik at det slipper en spesiell strimmel. Disse signaler er f. eks. strimmelanropssignal L og strimmeladressesignaler P, til P8. Signaler P, til P8 kan enten være sanne eller falske på samme tid og representere bi-nære elementer og adressen for en av de 256 strimlene. Signalene P, til P8 mates i parallell gjennom åtte ledere, men signalet L mates ved hjelp av en spesiell leder. Når signalet L er sant, angir signalene Px til PR en spesiell adresse. Signalene L og P, til P8 sammen med tidssignalet C og to andre signaler G og W (som vil bli beskrevet senere) tilføres en logisk krets 116, strimmelfrigivelse. Kretsen 116 har åtte utgangsledere H, til H8 og en utgangsleder U som er koblet til en strim-melfrigivelsesmekanisme 117. Strimmel-frigi velsesmekanismen 117 omfatter so-lenoidmidler 16 som er nevnt ovenfor.

Vi viser til fig. 10. Her er den logiske strimmelfrigivelseskrets 116 vist skjematisk mere i detalj. Kretsen 116 sammen med en ingen-strimmel flip-flop 101 (fig. 9) bestemmer når den samme strimmel blir valgt, og når man skal forsinke fallet av en strimmel, slik at det ikke bevir-kes noen strimmelkollisjon i lademidlet. Da en samlet beskrivelse av kretsen allerede er blitt gitt, begynner den følgende beskrivelse, som er en detaljert beskrivelse, når en ny gruppe strimler 12 blir plasert i magasinet 19, og magasinet er lukket. Til å begynne med blir den strimmel som er nærmest ladeplaten, ikke grepet av tilbakeholdelseselementet 44. Den første strimmel som slippes, kan derfor være en hvilken som helst strimmel i magasinet, og tilbakeholdelseselementet interfererer ikke med valget eller slippingen av den første strimmel. Hvis imidlertid den annen strimmel som skal slippes, tilfeldigvis er den strimmel som er nærmest ladeplaten (ikke grepet av tilbakeholdelseselementet), kan den første strimmel når den returnerer, kollidere med den fallende strimmel. Man ser således at for å unngå interferens mellom strimler i denne situasjon, må en annen funksjon av det logiske kretsmiddel forsinke fallet av den strimlen som er nærmest lademidlet inntil den første strimmel er ladet inn i magasinet. Dette realiseres ved hjelp av det logiske kretsmiddel på følgende måte: På det tidspunkt da magasinet 19 er lukket, blir en mikro-bryter 97 (fig. 9) temporært lukket og til-fører et negativt potensial til en leder G og frembringer derfor det ovenfor nevnte sanne signal G. Det sanne signal G kobles til begge ELLER porter 118 og 121 (fig. 10) hvis utganger blir koblet til inngan-gene for henholdsvis en igangsettings flip-flop 127 og en samme-strimmel flip- flop 128 som kobles til en sann tilstand for å angi en begynnelses- eller igangsett-ingstilstand hvori ingen strimmel blir grepet av tilbakeholdelseselementet 44. Igangsettings flip-floppen 127 frembringer da den er sann, et sant signal Y som kobles med signaler O' til OG porten 119 for å holde begynnelses flip-floppen 127 sann, så lenge signalet O' er sant. Samme-strimmel flip-floppen 128 som er sann, frembringer et sant signal S som kobles med signalet O til OG porten 133 og med signalet N' til OG porten 134. Samme-strimmel flip-floppen holdes sann så lenge signalet N' er sant. Det vil sees at når systemet er i begynnelsestilstand, er begge signaler O' og N' sanne, og også et signal M' er sant-for å tillate regnemaskinen 115 å mate informasjon til systemet.

Det vilkårlig tilgjengelige system er nå klart til å påvirkes på avstand av en regnemaskin. Da signalet M' og signalet O' som nevn begge er sanne, kan et an-rops-strimmel signal L, når det er sant, passere gjennom OG porten 122 til inngangen av en velge-strimmel flip-flop 148 for å koble flip-floppen til den sanne tilstand ved det neste tidssignal C. Når velge-strimmel flip-floppen 148 er sann, er signalet N sant for å angi at systemet er klart til å motta adressen for en strimmel og velge strimlen ut av gruppen med strimler 12. Adressen for en strimmel lagres i et adresseregister som har åtte trinn 130a til 130h, hvor ett trinn lagrer ett element. Som eksempel lagres ett element av adressen i trinn 130a på følgende måte: Det samme signal N fra den sanne utgang av velge-strimmel flip-floppen 148 og signalet P, kobles til OG porten 126 i trinnet 130a, Hvis signalet P, er sant og angir et «O» element, slipper OG porten 126 gjennom et sant signal til ELLER porten 154, og en strimmel-nummer-lagrings flip-flop 152 kobles til sann tilstand eller forblir i sann tilstand. Hvis signalet Pj er falskt og angir et «1» element, slipper OG porten 126 ikke gjennom et sant signal til ELLER porten 154, og strimmel-nummer-lagrings flip-floppen 152 kobles til falsk tilstand eller forblir i den falske tilstand. Det vil være klart at strimmel-nummer-lagrings flip-floppen 152 fastholder sin tilstand inntil en ny strimmel er valgt, fordi dens sanne utgangsleder Q, er koblet til en OG por 153 sammen med den falske utgangsleder for velge-strimmel flip-floppen 148.

Etter at adressen for en strimmel er lagret i trinnene 130a til 130h, blir! vélge-stengene 17 satt til å passe med adressen på følgende måte: F. eks. blir den falske utgang Q,' fra strimmel-nummer-lagrings flip-floppen 152 koblet til et velge-stang solenoids driver 131 som likner solenoid-driverne 108 og 109. Når derfor signalet Q,' er falskt, hvilket er tilfellet når signalet P, er falskt, kobler ikke driveren 131 strøm på leder H( med tilstrekkelig styr-ke til å energisere en av solenoidene, og den tilsvarende velgerstang 17 (fig. 2) forblir i «Q» tilstand. Hvis imidlertid strimmel-nummer-lagrings flip-floppen 152 ikke er koblet sann, fordi signalet P^ er falskt, er signalet Q,' sant, og driveren 131 kobler en strøm på leder Hu og en tilsvarende velgerstang 17 påvirkes til «1» tilstand.

På samme tidspunkt som de åtte strimmel-nummer-lagrings flip-floppene i trinnene 130a til 130h blir innstillet for å lagre adressen for den valgte strimmel, blir en strimmel-nummer-mottaker flip-flop 149 koblet til den sanne tilstand ved hjelp av det sanne signal N for å angi at systemet har'mottatt adressen for den valgte strimmel. Da systemet har mottatt adressen for den første strimmel ved det neste sanne tidssignal, blir velge-strimmel flip-floppen 148 koblet falsk ved hjelp av det falske signaly O' som lukker OG porten 122. Et hvilket som helst støysignal på lederne P, til P« påvirker derfor ikke tilstanden for de åtte strimmel-nummer-lagrings flip-flopper i trinnene 130a til 130h.

Det vil bemerkes at både signal N' og signal O er falske 1 løpet av den samme tidsperiode. Hverken OG porten 133 eller OG porten 134 slipper derfor gjennom et sant signal under denne tidsperiode. Da dette er den første strimmel som er valgt, og systemet er i begynnelsesstil-ling, slipper OG porten 135 gjennom et sant signal for å holde samme-strimmel flip-floppen 128 i sann tilstand. Som det senere vil bli klart, griper ikke tilbakeholdelseselementet 44 en strimmel hver gang samme-strimmel flip-floppen 128 er i sann tilstand etter at en strimmel er blitt sluppet. Da ikke noen strimmel er grepet av tilbakeholdelseselementet i be-gynnelsesstillingen, sikrer begynnelses flip-floppen for at samme-strimmel flip-floppen 128 er i sann tilstand etter at den første strimmel er sluppet. Under valget av følgende strimler tjener begynnelses flip-floppen 127 intet nyttig formål. Når derfor signalet O' er blitt koblet falskt, blir begynnelses flip-floppen 127 koblet falsk, og blir ikke koblet- sann igjen før magasinet åpnes og derpå lukkes.

Før imidlertid den valgte strimmel er

istand til å falle ut av magasinet 19, må en side-port-stangs solenoiddriver 139 ha et sånt signal koblet til sin inngang ved hjelp av OG porten 132. Side-port-stang solenoidets driver 139 leverer tilstrekkelig strøm på ledere U når dens inngang er sann, til å energisere to solenoider (ikke vist) i strimmelfrigivnings mekanismen

117, hvilke solenoider påvirker de to side-port-stenger 23 og frigir den valgte strimmel. OG porten 132 tilfører et sant signal til inngangen for driver 139 når det logiske produkt som dannes av signalene K', M og T', er sant.

Det tidspunkt da den første strimmel skal slippes eller når det logiske produkt (signaler K', M og T'), fastsettes av en port-forsinkelses monostabil flip-flop

157. Når signalene N og O begge er sanne, slipper et sant signal gjennom OG porten 144 og kobler port-forsinkelses

monostabile flip-flop 157 til sann tilstand. Den monostabile flip-flop 157 tillater tilstrekkelig tid, f. eks. 15 mikrosekunder, til velgerstengene 17 til å reorganisere seg til adressen for den valgte strimmel før den falske kobling gjør signalet K' sant. På dette tidspunkt er både signal M og signal T sanne, fordi de som vist på fig. 11, er blitt koblet sanne 5 mikrosekunder før signalet K' ble koblet sant. OG porten 132 slipper gjennom et sant signal til inngangen til driver 139 som mater en strøm til leder U (vist ved en fallende vertikal linje 169 i bølgeformen U, fig. 11). Fordi tidsfastsettelsen for den monostabile flip-flop 157 er 15 mikrosekunder, blir den vertikale linje 169 dannet i midten av en 10 mikrosekunders tidsperiode...

Etter noen få milisekunder (representert ved de punkterte linjer på fig. 11) når den først slupne strimmel overfør-ingsanordningen 24 (fig. 9) og kutter ut lyset fra lampen 93 til en fotoselle 98. Fotosellen 98 som er lik fotosellen 30, har sin utgang koblet til en forsterker 100, og det ovenfor nevnte signal W blir koblet falskt når lyset av strimlen skygges fra foto-sellen 98. Da regnemaskinen 115 automatisk frembringer et sant signal L for å åpne portmidlet 27 etter at en strimmel er valgt, blir signalet I' falskt. Hverken OG porten 124 eller 125 (fig. 10) slipper gjennom et sant signal, og den opptatte flip-flop 151 kobles til sann tilstand, slik som vist ved den oppadgående vertikale linje 175 1 bølgeformen M (fig. 11).

Da det vilkårlig tilgjengelige system ikke er opptatt, kan regnemaskinen igjen tilføre et anropssignal L for en ny strimmel til OG porten 122 og adressesignaler P, til P8 for en ny strimmel til de respektive åtte trinn 130a til 130h i adresseregis-teret. Signaler M' og O' er begge sanne, og OG porten 122 slipper gjennom et sant signal for å koble velgestrimmel flip-floppen 148 til sann tilstand. Hver gang et strimmelvalg skal foretas, blir det ved hjelp av den logiske krets utført en sammenlikning mellom den første strimmeladresse og den annen strimmeladresse. En sammenlikning mellom strimmel-adressene utføres ved å koble hvert av de åtte signaler P, til P8 til en av de åtte OG porter 170a til 170 h. Også de åtte signaler Qi' til Q8' blir hvert koblet til åtte OG porter 170a til 170 h. Det inverse av hvert signal P, til P8, signalene P,' til P8' blir alle koblet til åtte OG porter 171a til 17ln, og signaler Q, til Q8 blir også alle koblet til åtte OG porter 171a til 171h. Utgan-gene av de seksten OG porter 170a til 170h og 171a til 171h kobles til en ELLER port 172 hvis utgang kobles til en strimmel-sammenliknings dobbeltdriver 102. Når settet med innkommende signaler P, til P8 er lik med settet med lagrede signaler Q, til Q8, slipper ingen av de seksten OG porter igjenom et sant signal, og strimmel-sammenliknings dobbelt-driveren 102 kobles til falsk tilstand. Når de to sett med signaler ikke er like, slipper minst én av de seksten OG porter igjennom et sant signal for å koble dobbelt-driveren 102 til sann tilstand.

Den følgende beskrivelse forklarer arbeidsmåten for den logiske krets når adressen for den annen strimmel ikke er lik adressen for den første strimmel, idet det erindres at strimlen i magasinet og nærmest ladeplaten ikke er grepet av tilbakeholdelseselementet 44. Ved begyn-nelsen av valget av den annen strimmel blir samme-strimmel flip-floppen 128 fastholdt i sann tilstand ved hjelp av OG porten 134. Som nevnt ovenfor, må når det ikke er noen strimmel som er grepet av tilbakeholdelseselementet 44, den følgen-de strimmel bli forsinket fra å falle, inntil systemet er fritt for strimler i bevegelse. Når signalene S, O' og N er sanne i løpet av den samme tidsperiode, slipper OG porten 137 igjennom et sant signal til ELLER porten 140 for å koble en side-port-stang flip-flop 156 til sann tilstand (vist ved en fallende vertikal linje 167 i bølgeformen T, fig. 11). På samme tid kan samme-strimmel flip-floppen fordi adres-sene for den første og den annen strimmel ikke er like, koble til falsk tilstand av grunner som vil fremgå av det følgen-de (vist ved en stigende vertikal linje 168 i bølgeform S, på fig. 11). Ved det neste sanne tidssignal kan OG porten 138 slippe gjennom et sant signal til ELLER porten 140 for å holde side-port-stang flip-floppen 156 i den sanne tilstand, fordi signalet V også, er sant, hvilket angir at den første strimmel enda ikke er blitt ladet inn. Når nå tiden for den monostabile port-forsinkelses flip-flop 157 er løpt ut, blir strimlen blokkert fra å falle, fordi side-port-stang flip-floppen 156 er sann og gjør signalet T falskt. Signalet T blir bare sant etter at den første strimmel er

ladet inn i magasinet 19. Denne tilstand

fastlegger når ingen-strimmel flip-floppen

101 (fig. 9) blir koblet sann og gjør signalet V falskt. Da ingen-strimmel flip-floppen 101 angir om en strimmel er i bevegelse eller ikke er i bevegelse i systemet, vil den logikk som er påtrykt inngangen av ingen-strimmel flip-floppen 101,

komme til å koble flip-floppen sann, bare når ingen av strimlene beveger seg i systemet.

For å angi at ingen strimler beveger seg er de tilstander som må inntreffe på samme tid at strimmel-frigivelses porten 26 er åpen, ladeplaten 40 er i full stilling innover og fotosellen 98 blir kontinuerlig bestrålt.

Som nevnt ovenfor, er strimmel-retur porten 26 åpen når signalet I er sant, og signalene D' og F' er begge sanne når ladeplaten 40 er i full stilling innover. Lys som kontinuerlig skinner på fotosellen i overføringsanordningen 24, bestemmer imidlertid om signalet W fremdeles er sant etter at den tid som er innstilt i en ingen-strimmel monostabil flip-flop 159, er lø<p>t, mens frigivelsesporten er åpen, og således sikrer at enhver strimmel som kan være på vinden, fjernes fra vinden og er på sin vei til lademidlet. Begge signaler W og I mates derfor til OG porten 145 som mater et sant signal til ingen-strimmel monostabile flip-flop 159, når både signalet W og I er sanne. Den monostabile flip-flop 159 kobler til sann tilstand og etter en gitt tid kobles, hvis ingen strimmel er på vinden, til falsk tilstand. Den falske utgang J' for den monostabile flip-flop 159 kobles til OG porten 147. Signalene I, W, D' og F' blir også koblet til OG porten 147, og når alle er sanne, hvilket angir at den første strimmel er retur-nert til magasinet, mater OG porten 147 et sant signal til ingen-strimmel flip-floppen 101 for å koble den til den sanne tilstand. Signalet V er nå falskt, og OG porten 138 (fig. 10) kan ikke slippe igjennom et sant signal. Ved den neste tidsperiode blir i sin tur side-port-stang flip-floppen 156 koblet til den falske tilstand. Signalet T som er sant, åpner OG porten 132, og den annen strimmel faller. Da samme-strimmel monostabile flip-flop 128 er blitt koblet falsk og gjør signalet S falskt før ingen-strimmel flip-floppen er blitt koblet sann, kan en OG port 158 (fig. 9) ikke slippe igjenom et sant signal X til ELLER porten 112 og således sikre at den første strimmel er grepet av tilbakeholdelseselementet 44.

Det vil bemerkes at under valget av den annen strimmel er åpningen av side-port stengene 23 blitt forsinket inntil systemet er klart til å bevege strimlene. Denne fremgangsmåte er nødvendig, fordi tilbakeholdelseselementet ikke griper en strimmel, og systemet ikke vet hvilken strimmel som ligger nærmest lademidlet. Denne annen strimmel som er valgt, kan da det ikke er den samme som den første strimmel, være den strimmel som er nærmest lademidlet. Det vil imidlertid bli forklart senere at hvis den annen strimmel som er valgt, er den samme som den første, kobles side-port-stang flip-floppen 156 tilbake til den falske tilstand før port-forsinkelses monostabile flip-flop 157. Derpå slippes den første strimmel etter at den er ladet, og så snart ingen-strimmel flip-floppen 101 kobler sant, fordi OG porten 158 slipper igjennom et sant signal X for å påvirke tilbakeholdelseselementet 44.

Etter noen få millisekunders forsinkelse vil den annen strimmel igjen kutte ut lyset til fotosellen 98, og signalet W kobles falskt (til samme tid er signalet I' falskt) for å koble den opptatte flip-floppen 151 til falsk tilstand. Det vilkårlig tilgjengelige system er klart til å slippe en tredje strimmel. Nå da en strimmel er grepet av tilbakeholdelseselementet, bevirker den logiske krets ikke at systemet må vente på at den forrige (annen) strimmel skal returnere til magasinet før åp-ning av side-port stengene 23. Hvis den tredje strimmel er den strimmel som er grepet av tilbakeholdelseselementet, og hvis den tredje strimmel ikke er den samme strimmel som ble sluppet like før, slippes den tredje strimmel så snart den annen strimmel er ladet inn, fordi tilbakeholdelseselementet slik som nevnt ovenfor, frigir strimlen, når en annen strimmel slippes. Hvis den tredje strimmel ikke er den strimmel som er grepet av tilbakeholdelseselementet, vil den tredje strimmel kunne bli sluppet før den annen strimmel er innladet, hvis regnemaskinen har skullet spørre etter strimlen så snart signalet M' er koblet gjennom. Dette resultat inntreffer fordi samme-strimmel flip-floppen 128 og port-stang flip-floppen 156 forblir falske. So-lenoiddriveren 139 kobler derfor en strøm til leder TJ, så snart port-forsinkelses monostabile flip-floppen 157 kobles tilbake til den falske tilstand. Det vilkårlig tilgjengelige system arbeider nå i en fast modus, fordi det ikke er noe venting på at ikke-strimmel flipfloppen 101 skal koble til sann tilstand før portstengene 23 er åpne eller OG porten 158 kan slippe igjennom et sant signal for å energisere solenoidet 46, så det kan frigi en strimmel. Systemet arbeider i den faste modus så lenge den samme strimmel ikke er valgt to ganger på rad.

Det er imidlertid et tidspunkt da regnemaskinen spør etter den samme strimmel som ble sluppet umiddelbart før, dvs. den samme strimmel velges to ganger på rad. Tidsdiagrammet på fig.

11 referer til denne strimmel som den

«fjerde strimmel». Når den fjerde eller samme strimmel blir sluppet, arbeider kretsen 117 på følgende måte: Regnemaskinen mater igjen et sant anropssignal L til OG porten 122, og på samme tid blir signalene P, til P8 og de inverse signaler P,' til P8' også matet til de respektive OG porter 170a til 170h og 171a til 171h. Adressen for den fjerde strimmel antas nå å være den samme som for den tredje strimmel, og strimmel-sammenliknings dobbelt-driveren er i falsk tilstand under den tid da begge signaler N og O' er sanne. Signaler N, O' og R' kobles til OG porten 136 som er åpen for å slippe igjennom et sant signal til ELLER porten 121, og samme-strimmel flip-floppen 128 kobler til den sanne tilstand (angitt med en fallende vertikal linje 166 i bølgeformen S, fig. 11). På samme måte som ved valget av den første strimmel blir den samme-strimmel flip-floppen 128 fastholdt sann først av OG porten 133 og derpå av OG porten 134. Som man kan se av fig. 11, forblir side-port-stang flip-floppen 156 i den falske tilstand. Da side-port-stang flip-floppen 156 forblir i den falske tilstand, kobler side-port-stang solenoiddri-veren 139 en strøm til leder U så snart tiden på port-forsinkelses monostabile flip-floppen 157 løper ut. Eventuelt blir den samme strimmel ladet tilbake til magasinet, men strimlen hindres fra å falle, fordi den holdes tilbake av tilbakeholdelseselementet 44.

For ikke å hindre funksjonen av sy-

stemet, blir tilbakeholdelseselementet 44

laget slik at det kan frigi den samme strimmel på følgende måte: Låse flip-

floppen 110 (fig. 9) kobler til den falske tilstand etter at tiden på strimmel-mot-

taker monostabile flip-flop 129 løper ut,

hvilken tid innstilles til omtrent 35 milli-

sekunder etter at signalet D' er koblet sant for å angi at strimlen er helt innla-

det i magasinet. Når de sanne signaler F'

er dannet, kobler ingen-strimmel flip-

floppen 101 til sann tilstand. Da opptatt-

signalet M og samme-strimmel signalet S

også er sanne, slipper OG porten 158

igjenom et sant signal X til ELLER por-

ten 112 for å aktivere elementet 44. Ele-

mentet 44 frigir den fjerde strimmel som er den samme strimmel som før ble slup-

pet, og da side-port-stengene 23 holdes åpne, faller den fjerde strimmel.

Det vil bemerkes at signalet X ble

frembragt også når den første strimmel var valgt, og i sin tur blir elementet 44

aktivert. Da det ikke var noen strimmel grepet av elementet 44, aktiverte dette trinn ikke fallet av den første strimmel.

Etter at den fjerde eller den samme

strimmel er frigitt, blir den strimmel som er nærmest lademidlet, ikke grepet av elementet 44. Som nevnt ovenfor blir når det ikke tilbakeholdes noen strim-

mel av elementet, samme-strimmel flip-

floppen 128 innstillet sann, og systemet venter å bli fritt etter bevegelse av strim-

ler før slippingen av den neste eller fem-

te strimmel. Det logiske kretsmiddel funksjonerer på samme måte som nåi den annen strimmel ble sluppet, og bølge-

formene for de forskjellige signaler under valget og slippingen av den femte strim-

mel er de samme som for den annen strimmel, slik som vist på fig. 11, bare hvis den fjerde og femte strimmel ikke er den samme. Hvis den fjerde og femte strimmel skulle være den samme strim-

mel, blir samme-strimmel flip-flopper 128 fastholdt sann, og kretsen funksjone-

rer på en måte som er lik den da der fjerde strimmel ble sluppet, og bølgefor mene for de forskjellige signaler undei valget av den femte strimmel vil være de samme som for den fjerde strimmel. Bøl geformene for de forskjellige signaler un der valget og slippingen av en følgende eller sjette strimmel vil bli den samme som for den tredje strimmel, hvis der fjerde, femte eller sjette strimmel alle va]

forskjellige strimler.

Som nevnt ovenfor, vil hvis regne

maskinen har bedt om den annen strim

mel, og den annen strimmel er den sam-

me som den første strimmel, de bølge-

former som er vist på fig. 11 for den fjer-

de strimmel, følge etter den første strim-

mel. Det forbedrede vilkårlig tilgjengeli-

ge system hindrer således kollisjon av strimler i lademidlet uansett i hvilken orden strimlene blir valgt å skulle falle.

Claims (2)

1. Vilkårlig tilgjengelige datalagringsanordning som omfatter et magasin som kan inneholde en gruppe med registreringsdeler som hver er påført et en-

tydig kodingsmiddel, velge- og frigiv-ningsmidler som samarbeider med kode-midlet fer registreringsdelene og er innrettet til å tillate at en valgt registreringsdel blir frigitt fra magasinet og matet til et overføringshjelpemiddel, middel til å mate en valgt registreringsdel fra over-føringsmidlet til en lademekanisme, som er innrettet til å gjeninnføre den valgte registreringsdel i magasinet alltid til en ende av gruppen, styreinnretninger for forsinkelse av leveringen av en valgt regi- streringsdel til overføringshjelpemidlet i det tilfelle at ingen forsinkelse ville bevir- . ke at registreringsdelen kom i veien for gjeninnføringen av en tidligere valgt registreringsdel i magasinet og en innretning for detektering av ankomsten av en regi-; streringsdel foran lademekanismen, karakterisert ved at styreinnretningene (43, 44, 46, 116) omfatter et tilbake- . holdelseselement (44) som normalt hind- • rer frigivelse bare av den sist ladede regi- ■: streringsdel (12a), et solenoid (46) for å • gjøre tilbakeholdelseselementet (44) ■ uvirksomt, og en forsinkelsesinnretning i (110, 114) som styres av detekteringsinn-retningen (30) på sådan måte at når denne detekterer tilstedeværelsen av en tid-i ligere valgt registreringsdel (12b), vil for- - sinkelsesinnretningen (110, 114) forsinke i påvirkningen av solenoidet (46) inntil - lademekanismen (32) har ladet den tid-l ligere valgte registreringsdel (12b) i ma- - gasinet (19).

2. Anordning ifølge påstand 1, ka-i rakterisert ved at det er anordnet - et register (130a—h) for lagring av en -; registreringsdels (12a) kodeadresse på ; det tidspunkt da registreringsdelen vel- ; ges for frigjøring fra magasinet (19), og i en sammenligningskrets (170a—h) som : sammenligner den lagrede kodeadresse med kodeadressen for den neste valgte - registreringsdel (12a), hvilken sammen- - ligningskrets (170a—h) bevirker energisering av solenoidet (46) i det tilfelle at sammenligningskretsen (170a—h) fast-slår at de to kodeadresser er like, slik at en tidligere frigitt registreringsdel (12a) øyeblikkelig gjenvelges for frigivelse fra magasinet (19), og denne frigivelse skjer uten forsinkelse.