NO156250B - Fremgangsmaate ved oxygengassbleking av cellulosemasse. - Google Patents

Description

Teknisk område

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte ved oxygengassbleking av cellulosemasse fremstilt ad kjemisk vei, spesielt alkalisk oppsluttet cellulosemasse. Det er fullt mulig å tillempe oppfinnelsen også på f.eks. sulfittmasse. Eksempler på alkalisk oppsluttede masser er sulfatmasse, polysulfid-masse og sodamasse. I begrepet sodamasse inkluderes masser som er blitt oppsluttet ved hjelp av natriumhydroxyd som kokekjemikalium i nærvær av forskjellige tilsetningsmidler. Eksempler på tilsetningsmidler er redoxkatalysatorer, som antrakinon.

Teknikkens stand

Delignifiserende oxygengassbleking av cellulosemasse utføres normalt på følgendemåte. Efter at kokeluten er blitt fjernet, impregneres massen med natriumhydroxyd og behandles derefter med oxygengass under trykk ved en temperatur av ca. 100°C i en tid som vanligvis er ca. 30 minutter. For å beskytte kullhydratene mot en altfor langtgående nedbrytning tilsettes magnesiumforbindelser. Det er også blitt foreslått foruten magnesiumforbindelser å anvende aminer, som triethanolamin, ethylendiamin og visse aminomethylenfosfonsyrer, som kompleksdannere ved oxygengassbleking. Til tross for dette kan de-lignif iseringen bare drives inntil fjernelse av ca. 50% av ligninmengden som er tilbake i massen efter kokingen. Dersom delignifiseringen drives lengre, blir nedbrytningen av kullhydratene så alvorlig at den erholdte masses styrkeegenskaper blir alvorlig forringet. Normalt startes oxygengassblekingen hva gjelder f.eks. sulfatmasse av nåletrær, som er det van-ligste utgangsmateriale, ved et lignininnhold svarende til et kappatall av 30-40 og drives inntil et lignininnhold svarende til et kappatall av 15-20. Gjenværende lignin fjernes normalt ved behandling med klor, alkali og klordioxyd.

Det er velkjent at klorbehandlingen fører til klorerte aromatiske materialer og dessuten til bioakkumulerbare klorerte materialer som bl.a. tas opp av fisk og at disse materialer ikke forsvinner ved biologisk rensing av avløps-vannet. Enkelte klorerte materialer har vist seg å være mutagene. Avløpsvannet fra blekeriene representerer derfor ett av de alvorligste avfallsproblem i land som produserer bleket cellulosemasse.

Det er derfor naturlig at det er blitt tilstrebet for oxygengassbleking å finne tilsetningsmidler som enten skal være overlegne sammenlignet med magnesiumforbindelser eller gi en forbedret virkning sammen med magnesiumforbindelser. En lang rekke foreslåtte tilsetningsmidler som gir en forbedret selektivitet (her definert som viskositet ved et visst lignininnhold i den oxygengassblekede masse) når magnesiumforbindelser ikke er tilstede, er uten virkning når magnesiumforbindelser tilsettes. Et slikt eksempel er triethanolamin som er en effektiv kompleksdanner for jern-forbindelser. Andre tilsetningsmidler fører til produkter som er så miljøfarlige at de ikke kan anvendes. Formaldehyd gir sammen med magnesiumforbindelser en positiv virkning på selektiviteten, men hydrogengass utvikles i oxygengass-reaktoren, og på grunn av eksplosjonsrisikoen er anvendelsen av formaldehyd blitt stanset. Enkelte kompleksdannere gir i en rekke tilfeller en virkning som virker sammen med magnesiumvirkningen. Valget av kompleksdannere henger sammen med betingelsene forøvrig, og en kompleksdanner som i enkelte tilfeller har gitt en positiv virkning sammen med magnesiumtilsetningen, har i andre tilfeller, f.eks. for visse ublekede masser, ført til en forringet selektivitet.

I en artikkel av Kubes og medarbeidere i TAPPI,

vol. 61, No. 8 (1978), s. 46-50, med tittelen "Sulfur -free delignification" beskrives en fremgangsmåte for sodakoking av ved som tidligere ikke er blitt behandlet med noen kjemi-kalier. I artikkelen angis det at en temperatur av 166°C kan anvendes, og ved fremgangsmåten tilføres ingen oxygengass. Den nevnte temperatur er forøvrig altfor høy ved oxygengassbleking. Til sodaluten tilsettes ifølge artikkelen forskjellige aminer i en mengde av 40%, beregnet på vedens vekt. Disse aminer skal gi en øket oppslutnings-hastighet.

Ifølge norsk patentskrift 137015 tilsettes triethanolamin ved oxygengassdelignifisering av cellulosemasse. Tri-ethanolami.net fungerer som kompleksdanner og utøver for eksempel ingen beskyttelsesvirkning som er additiv til beskyttelsesvirkningen oppnådd med magnesium.

I norsk patentsøknad 791728 er en fremgangsmåte for bleking av kraftmasse beskrevet, hvor fremgangsmåten om-fatter å la oxygen påvirke kraftmassen hvis fibre er dis-pergert i et vandig alkalisk medium som inneholder et kompleksdannende middel. Det kompleksdannende middel som be-nyttes er av en meget spesiell type og utgjøres av et alkali-metallsalt av minst én aminomethylenfosfonsyre hvor nitrogen er bundet til fosfonsyregrupper. Denne kompleksdanner er kjemisk sett sterkt forskjellig fra det beskyttelseskjemi-kalium som det tas sikte på å anvende ved utførelsen av den foreliggende fremgangsmåte ved oxygengassdelignifisering av kjemisk oppsluttet cellulosemasse i nærvær av nøytralisasjons-middel.

Beskrivelse av oppfinnelsen

Det tekniske problem

Problemet har vært å finne et tilsetningsmiddel som muliggjør en vidtgående oxygengassdelignifisering ved å beskytte kullhydratene, først og fremst cellulosemolekylene, mot depolymerisasjon i forbindelse med oxygengassbleking. Tilsetningsmidlet skal helst gi en betydelig virkning sammen med andre beskyttende tilsetninger, f.eks. magnesiumforbindelser, og det får ikke utgjøre noen alvorlig miljørisiko eller føre til produkter som setter det indre eller ytre miljø i fare eller som forhindrer at blekeavluten kan anvendes som brensel.

Løsningen

Den foreliggende oppfinnelse bidrar til en løsning av disse problemer og angår en fremgangsmåte ved oxygengass-delignif isering av kjemisk oppsluttet cellulosemasse i nærvær av nøytralisasjonsmiddel, og fremgangsmåten er særpreget ved at ett eller flere aromatiske diaminer, fortrinnsvis slike hvor begge aminogrupper er direkte bundet til en aromatisk ring, tilføres i en mengde under 1, med fordel i en mengde av 0,002-0,8, og fortrinnsvis i en mengde av 0,01-0,2/g/l i den væskefase som er tilstede før og/eller under

oxygengassdelignifiseringen.

Det kan prinsipielt være tilstrekkelig at den ene av

de to aminogrupper er bundet til en aromatisk ring, mens den annen ikke behøver å være slik bundet. Av forbindelser som er blitt forsøkt, er overlegne resultater blitt erholdt med slike forbindelser hvor begge aminogrupper er bundet til en aromatisk ring, fortrinnsvis den samme aromatiske ring, som tilfellet er for fenylendiaminer som er den foretrukne gruppe av beskyttelsesmidler ifølge oppfinnelsen. Prinsipielt kan den aromatiske forbindelse også inneholde andre substituenter, f.eks. hydroxylgrupper og/eller carboxylgrupper, som er bundet direkte til en aromatisk kjerne eller til en alifatisk sidekjede. Diaminer som er basert på nafthaien eller aromatiske hydrocarboner med flere enn to aromatiske kjerner,kan også komme på tale. Eksempler på forbindelser med den ovenfor angitte oppbygning er diaminofenyleddiksyrer, diaminobenzoesyrer, diaminobenzylalkoholer, diaminofenoler og diaminonaftholer. Under undersøkte betingelser har fenylidendiaminer, fortrinnsvis slike som inneholder primære, dvs. usubstituerte, aminogrupper, påtagelige fordeler. N-methylerte fenylendiaminer kan imidlertid anvendes, mens fenylendiaminer med større og spesielt slike med hydrofobe substituenter gir resultater som er langt fra å være optimale.

Blant de isomere fenylendiaminer er orthofenylendiamin det foretrukne beskyttelsesmiddel, spesielt når den foretrukne utførelsesform tillempes at avlut fra oxygengass-delignif iseringen tilbakeføres til denne.

Virkningsmekanismen for de aromatiske diaminer ved oxygengassdelignifiseringen har ikke kunnet klarlegges. Ved tilsetning av magnesium er det nu blitt klarlagt at tilsetningen fører til at metallforbindelser uskadeliggjøres som har den egenskap at de spalter dannet peroxyd og fører til aggressive mellomprodukter som angriper kullhydratene. Også andre virkninger av magnesiumsalter er blitt foreslått, men bevisene for de foreslåtte teorier virker ikke helt holdbare. Hva diaminene som anvendes ifølge oppfinnelsen angår, synes disse å ha en helt annen virkningsmekanisme enn magnesiumtil-setninger da store samvirkende effekter oppnås ved overraskende små tilsetninger av diaminene. Analyser av bleke-avluter og avgangsluter fra oxygengassbleketrinnet for å fast-slå metallforurensninger har vist at innvirkningen på mengden av oppløste metallforbindelser ikke er vesentlig. Dette på samme måte som den fullstendig overraskende sammenheng mellom beskyttelsesvirkningen og mengden av tilsatt aromatisk diamin viser at beskyttelsesvirkningen ikke beror på dannelse av oppløselige komplekser med skadelige metallforbindelser som er tilstede i systemet.

Mengden av tilsatt aromatisk diamin er kritisk. Det har helt overraskende vist seg at selektiviteten forbedres ved små tilsetninger, f.eks. 0,002 g/l, i den væskefase som er tilstede ved delignifiseringen, mens det normalt er uegnet av hensyn til selektiviteten å foreta en så høy tilsetning som 1 g/l. Tilsetningen kan med fordel ligge innen området 0,002-0,8 g/l. For å oppnå en optimal selektivitet bør tilsetningen normalt være 0,01-0,2 g/l. Tilsetningsmengden refererer seg her til mengden av nytilført (ferskt) diamin. Den øvre grense er nærmest aktuell når ingen avlut tilbakeføres til denne fra oxygengassdelignifisering. Ifølge den foretrukne utførelsesform når avlut tilbakeføres, kan tilsetningen minskes uten at dette fører til noen forringelse av selektiviteten. Prosessen gir altså optimale resultater under betingelser som er økonomisk fordelaktige og når tilsetningene er så små at utslipp av reaksjonsprodukter kan holdes på et meget lavt nivå.

Tilbakeføring av lut er vanligvis nødvendig for å oppnå optimal selektivitet ved den foreliggende fremgangsmåte både ved bleking ved lav massekonsistens og ved høykonsistens-bleking. Tilbakeføringen av blekeavlut kan med fordel ut-føres ved at blekeavlut anvendes for å fortrenge kokeavlut og ved at blekeavlut tilføres efter at kokeavluten hovedsakelig er blitt utvasket.

Det er en stor fordel ved aromatiske diaminer sammenlignet med de fleste tidligere foreslåtte beskyttelsesmidler at de utøver stor virkning også når én eller flere magnesiumforbindelser tilføres til prosessen for å redusere angrepet på kullhydratene. Mengden av tilførte magnesiumforbindelser ligger innen det område som er tidligere kjent, eksempelvis 0,0 2-0,5%, regnet som magnesium på vekten av den tørrtenkte masse, hvorved magnesium som eventuelt er blitt resirkulert sammen med avlut eller avgangslut, ikke er medregnet. Mag-nes iumcarbonat, magnesiumsulfat eller komplekser, f.eks.

med avlutsubstanser, kan med fordel anvendes.

Vanligvis anvendes natriumhydroxyd, f.eks. i form av oxydert hvitlut, som tilsatt alkali, dvs. som nøytralisa-sjonsmiddel. Natriumcarbonat og/eller natriumhydrogen-carbonat kan også anvendes på samme måte som magnesiumhydroxyd.

Det er en fordel ved den foreliggende fremgangsmåte

at den kan tillempes uten at det er nødvendig å anskaffe spesiell apparatur, bortsett fra lagringsbeholdere og en anordning for dosering. Tilsetningen kan f.eks. utføres samtidig med magnesiumtilsetningen eller i forbindelse med tilsetning av nøytralisasjonsmidlet. Ved lavkonsistensbleking hhv. trinnvis bleking kan injisering mens oxygen-gassdelignif iseringen finner sted, anvendes.

Den foreliggende fremgangsmåte kan tillempes for masser som kommer direkte fra oppslutningen, f.eks. fra et sulfatkok, men også for masser som er blitt utsatt for forskjellige typer av forbehandling efter oppslutningen. Eksempler på en slik forbehandling er behandling med syre, f.eks. svovelsyrling, og/eller kompleksdannere for overgangs-metallforbindelser, som aminopolycarboxylsyrer og/eller salter av slike syrer, f.eks. diethylentriaminpentaeddiksyre, hvorved tilsatsene inklusive reaksjonsprodukter av disse fjernes helt eller delvis før oxygengassdelignifiseringen. Det er bemerkelsesverdig at den positive virkning av en omhyggelig utluting av forbindelser av overgangsmetaller, f.eks. mangan, gjør seg gjeldende også i-det til-felle at både magnesiumforbindelser og aromatiske diaminer anvendes som beskyttelsesmidler.

Det har også overraskende vist seg at tilsetning av kompleksdannere for forbindelser av overgangsmetaller på et slikt trinn at kompleksdannerne og dannede komplekser er tilstede under oxygengassdelignifiseringen, medfører en samvirkende effekt med de aromatiske diaminer. Kompleksdannere som gir sterke komplekser med mangan og vesentlig svakere komplekser med magnesium, tilhører den foretrukne gruppe av kompleksdannere som er tilstede under selve oxygen-gassdelignif iseringen . Likeledes bør kompleksdanneren ikke ødelegges under de betingelser som hersker ved oxygengassde-lignif iseringen. Et eksempel på en kompleksdanner som til-fredsstiller disse krav, er diethylentriaminpentafosfonsyre (DTPMP). Også andre aminomethylenfosfonsyrer kan anvendes med fordel.

Det har ved tillempning av den foreliggende fremgangsmåte overraskende vist seg at dels bør en lav tilsetning opp-rettholdes med hensyn til aromatiske diaminer og dels også bare en tilsetning av en middels mengde av kompleksdannere for at optimal selektivitet skal kunne oppnås. Dessuten er det nødvendig at magnesium tilsettes som beskyttelsesmiddel for å oppnå optimal selektivitet. Ved tilsetning av f.eks. 0,2% magnesium, beregnet på massens tørrvekt, har 0,2% DTPMP, beregnet på massens tørrvekt, og 0,05 g pr. liter av orthofenylendiamin gitt en vesentlig høyere selektivitet enn ved delignifisering under de samme betingelser, men med den for-skjell at ingen DTPMP er blitt tilført. Dersom tilsetningen av DTPMP økes til 2%, fås derimot en dårligere selektivitet enn ved blindprøven uten DTPMP. Dersom magnesiumtilsetningen minskes, bør også mengden av kompleksdannere minskes. Forsøk har vist at tilsetningen av komplekdsanneren bør til-passes slik at massen hhv. massesuspensjonen som føres til oxygengassdelignifiseringen, inneholder minst en viss mengde magnesiumforbindelser, f.eks. magnesiumhydroxyd, som er uoppløst i blekevæsken, men oppløselige i fortynnet syre. Mengden av uoppløste magnesiumforbindelser, men som er opp-løselige i 0,1 M saltsyre ved værelsetemperatur, bør oppgå til minst 0,03 vekt%, beregnet som magnesium, på den tørr-tenkte cellulosemasses vekt.

Oxygengassblekingen kan gjennomføres ved en massekonsistens av 1-40%, med fordel 8-35%, og fortrinnsvis 27-34%. Den samlede alkalitilsetnirig kan oppgå til 1-10%, beregnet som NaOH på massens vekt. Det har vist seg å være spesielt fordelaktig å anvende en lav alkalitilsetning, f.eks. 1,5% eller høyst 3% NaOH, i oxygengasstrinnet og å tilbakeføre oxygengassavlut til oxygengasstrinnet. Det er spesielt gunstig å anvende en lengre behandlingstid for oxygengass-behandlingen enn hva vanlig er, f.eks. 60-500 minutter, med fordel 90-300 minutter, og fortrinnsvis 90-180 minutter. Behandlingstemperaturen i oxygengasstrinnet er 90-135°C, med fordel 100-130°C, og fortrinnsvis 100-115°C.

Fordeler

Ved den foreliggende oppfinnelse er det blitt mulig be-traktelig å senke massens lignininnhold (kappatall) ved tilsetning av en liten mengde av beskyttelsesmidler som ikke er spesielt kostbare. På grunn av at tilsetningen er så lav, blir omkostningene meget rimelige, spesielt da det ved den foreliggende fremgangsmåte ikke er nødvendig med noen ekstra filtre, presser eller reaksjonskar da kjemikaliene kan doseres direkte ved for tiden eksisterende prosesser. Luten forbrennes, hvorved forbrenningen kan integreres direkte med forbrenningen av kokeavluten.

Da mengden av gjenværende lignin i massen efter oxygen-gassdelignif iseringen er lav, er behovet for klorholdige blekemidler for sluttbleking av massen meget mindre enn ved den for tiden anvendte teknikk for oxygengassdelignifisering. Den foreliggende fremgangsmåte fører derved til en nedsatt belastning av vannforurensninger for resipienten og til et nedsatt behov for kostbare og energikrevende bleke-kjemikalier.

Beste utførelsesform

En lang rekke forsøk med den foreliggende fremgangsmåte er blitt utført, og hvorledes disse forsøk er blitt utført og de resultater som er blitt oppnådd, fremgår av de nedenstående utførelseseksempler.

Eksempler 1- 4

Lavkonsistensbleking ved en massekonsentrasjon av 1% ble utført i en laboratoriekolonne i nærvær av 0,05 M natriumhydroxyd ved 106°C ved et oxygengasstrykk av 0,8 MPa (absolutt) med en konstant tilsetning av magnesiumsulfat svarende til 0,05 g magnesium pr. liter. Ved forsøkene med aromatiske diaminer var tilsetningen av disse 0,2 g pr. liter. Massen var en ubleket teknisk sulfatmasse av bartre, hovedsakelig furu. Kappatallet var 32. Bleketiden ble variert og egenviskositeten bestemt som funksjon av massens kappatall. Interpolerte verdier svarende til kappatall 9 og 13 er gjengitt i tabell 1.

Det fremgår av tabellen at den høyeste selektivitet ble oppnådd med usubstituert o-fenylendiamin. Forbedringen sammenlignet med kontrollprøven med bare magnesiumtilsetning var større enn den forbedring som det normalt regnes med ved magnesiumtilsetning. Massen kan således blekes til et kappatall under 9 uten at viskositeten synker til under 950. Metoden muliggjør delignifisering til et kappatall under 8 uten at holdfastheten for fremstilt papir blir forringet i nevneverdig grad. En stor forbedring ble også oppnådd med p-fenylendiamin med to methylgrupper ved den ene aminogruppe. En påtagelig mindre virkning ble oppnådd ved innføring av sekundære butylgrupper ved begge aminogrupper.

Blekeavlut fra forsøket ifølge eksempel 1 ble anvendt uten noen ytterligere amintilsetning, men med tilsetning av natriumhydroxyd, slik at blekingen gikk noe hurtigere enn ved kontrollforsøket, hvilket i og for seg virker reduser-ende på selektiviteten. Som vist ved tabellen ble til tross for dette en påtagelig forbedret selektivitet oppnådd sammenlignet med kontrollforsøket. Åpenbart inneholder av-luten fra delignifisering med tilsetning av aromatiske diaminer forbindelser som beskytter massens kullhydrater mot nedbrytning. Dette innebærer at ved kontinuerlig drift kan tilsetningsmengden minskes. Tilsvarende forsøk som ble ut-ført med benzylamin, nitrobenzen og dimethylaminobenzaldehyd, ga hovedsakelig det samme resultat som O-prøven.

Eksempler 5- 9

Forsøk ble utført ved en annen sulfatmasse av samme type som for forsøkene 1-4 med en viskositet av 1170 dm 3/kg, men med noe høyere kappatall, nemlig 34. Ved disse forsøk ble 0,2 g pr. liter av hvert og ett av de tre isomere usubstituerte fenylendiaminer tilsatt. Kontrollforsøket og for-søkene med fenylendiaminene ble forøvrig utført under de ovenfor angitte betingelser.

Det fremgår av tabell 2 at en betydelig virkning av diamintilsetningen ble oppnådd selv for denne masse som dog sammenlignet med det samme kappatall ga en dårligere viskositet både ved kontrollforsøket og ved forsøkene med diamintilsetning enn de ovenfor forklarte forsøk. Årsaken til dette er ikke kjent.

Dessuten ble ytterligere et forsøk (forsøk 8) utført. Ved dette forsøk besto blekevæsken av en blekeavlut fra oxygengassbleking ved 2% massekonsistens med en tilsetning av 0,4 g o-fenylendiamin pr. liter. Luten ble oppfrisket med natriumhydroxyd, men forøvrig ble ingen tilsetninger gjort. Dette forsøk ga bedre selektivitet enn noen av de andre forsøk og bekrefter at avlut fra bleking i nærvær av o-fenylendiamin er et effektivt beskyttelsesmiddel mot nedbrytning av kullhydrater. Ved stasjonær drift med tilbake-føring av avlut fra oxygengassdelignifiseringen kan tilsetningen av aromatiske diaminer minskes og til tross for dette en øket selektivitet fås. En viss beskyttende virkning fås også med DTPMP som ikke omfattes av oppfinnelsen, men virkningen var mindre enn med de ifølge oppfinnelsen anvendte diaminer.

Eksempler 10- 14

En vandig oppløsning av magnesiumsulfat som inneholdt varierende mengder av o-fenylendiamin, ble ved værelsetemperatur og ved anvendelse av et knaapparat blandet inn i den ublekede sulfatmasse av bartre, hovedsakelig furu, med kappatallet 32,1 og viskositeten 1130 dm 3/kg som skulle delignifiseres. Efter 5 minutter ble en natriumhydroxydopp-løsning tilblandet. Massekonsentrasjonen i suspensjonen var 4,5%. Tilsetningen av o-fenylendiamin varierte fra 0 til 4 g pr. liter, beregnet på den totale vannmengde i systemet. Tilsetningen av magnesiumsulfat ble holdt konstant og svarte til 0,22 g magnesium pr. liter, beregnet på samme måte. Massen ble frafiltrert og presset slik at masseinnholdet i filterkaken ble 30%. Natriumhydroxydmengden var 2% av den tørrtenkte masses vekt.

Massekaken ble brutt opp og bleket med oxygengass ved 0,8 MPa og 112°C i varierende tid slik at masser med forskjellige kappatall ble erholdt. Egenviskositeten ble bestemt som funksjon av kappatallet, og interpolerte verdier ved kappatall 11 er blitt sammenstilt i tabell 3.

Som vist ved tabell 3 utøver o-fenylendiamin en betydelig beskyttende virkning selv ved høykonsistensbleking i nærvær av en stor mengde magnesiumforbindelser. En kraftig forbedring av selektiviteten ble oppnådd allerede ved en tilført mengde svarende til 0,04 g pr. liter i den oppløs-ning som heftet til cellulosemassen, beregnet på den ovenfor angitte måte. Under de anvendte betingelser ble en optimal virkning oppnåddved en tilsetningsmengde av 0,1 g pr. liter, mens en forringelse fant sted ved økende mengde. Ved et forsøk som ble utført på samme måte og med samme masse med en tilsetning av 4 g/l av o-fenylendiamin, sank viskositeten ved kappatall 11 til 890 dm 3/kg, dvs. til en verdi som bare var 20 enheter høyere enn ved kontrollforsøket uten annen tilsetning enn magnesiumsulfat. Ved tilsetning av 4 g/l var det nødvendig med 2,5 timer for at kappatall 11 skulle kunne oppnås, mens 45 minutters behandling med oxygengass ga kappatall 11 ved 0,1 g/l. En stor tilsetning av o-fenylendiamin medfører således påtagelige ulemper, bortsett fra prisen for tilsetningsmidlet.

Forsøk ble utført også med en annen masse av den ovenfor beskrevne type med kappatallet 29,0, hvorved magnesiumtilsetningen ble minsket til en femtedel. En tydelig forbedring av selektiviteten ble oppnådd ved en så liten tilsetning som 0,01 g o-fenylendiamin pr. liter, mens virkningen ikke var vesentlig da tilsetningen var 0,002 g/l ved forsøk utført i overensstemmelse med dette skjema som ikke omfattet noen tilbakeføring av blekeavlut. Ved tilbakeføring av blekeavlut til oxygengassdelignifiseringen ble en positiv virkning oppnådd selv ved denne lave tilsetning.

Claims (8)

1. Fremgangsmåte ved oxygengassdelignifisering av kjemisk oppsluttet cellulosemasse i nærvær av nøytralisa-sjonsmiddel, karakterisert ved at ett eller flere aromatiske diaminer, fortrinnsvis slike med begge aminogrupper direkte bundne til en aromatisk ring, tilføres i en mengde under 1, med fordel i en mengde av 0,002-0,8, og fortrinnsvis i en mengde av 0,01-0,2^/1 i den væskefase som er tilstede før og/eller under oxygengassdelignifiseringen .

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det anvendes diaminer fra gruppen fenylendiaminer, fortrinnsvis fenylendiaminer med primære,dvs. usubstituerte, aminogrupper.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at det som diamin anvendes o-fenylendiamin.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1-3, karakterisert ved at avlut fra oxygengass-delignif iseringen tilbakeføres til denne.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1-4, karakterisert ved at én eller flere magnesiumforbindelser tilføres til prosessen.

6. Fremgangsmåte ifølge krav <1>-<5>' karakterisert ved at cellulosemassen før oxygengassdelignifiseringen behandles med syre, f.eks. svovelsyrling og/eller kompleksdannere for overgangsmetall-forbindelser, som diethylentriaminpentaeddiksyre, og at disse tilsetninger helt eller delvis fjernes før oxygengass-delignif iseringen.

<7-> Fremgangsmåte ifølge krav l-6, karakterisert ved at én eller flere kompleksdannere for forbindelser av overgangsmetaller, f.eks. diethylentriaminpentafosfonsyre, anvendes under oxygengass-delignif iseringen.

8. Fremgangsmåte ifølge krav <7, > karakterisert ved at den tilsatte mengde av kompleksdannere avpasses slik at minst 0,03 vekt% uoppløste, men i 0,1 M saltsyre oppløselige, magnesiumforbindelser, beregnet som magnesium på den tørrtenkte cellulosemasses vekt, inneholdes i massen hhv. massesuspensjonen som til-føres til oxygengassdelignifiseringen.