NO156115B - Anordning for opploesning og fordeling av faste partikler som i pulverform transporteres i en gasstroem. - Google Patents

Description

Anordning ved aerosolsprayapparater.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning ved areosolsprayapparater, ved hvilken det blir mulig for den person, som anvender apparatet, å velge blandt flere mulige sprayintensiteter.

Det kjennes allerede flere forskjellige anordninger, ved hjelp av hvilke det skulle være mulig å regulere sprayintensiteten fra forpakninger for et medium under tr-

ykk. Disse har imidlertid fordret at den per-

son, som håndterer apparatet, vrir spray-

hodet til forskjellige stillinger. De har vid-

ere fordret på spesiell måte konstruerte sprayhoder eller ventilhus, hvilke har skilt seg vesentlig fra det som av andre grun-

ner har vært ønskelig, i første hånd da den art av sprayhoder, hvilke i sine ventiler har en konstruksjon med sliss. Endelig har disse konstruksjoner fordret en del temmelig kompliserte og dyrebare deler. Valget av de forskjellige sprayintensiteter ved slike kje-

nte apparater har som regel fordret, at den person, som anvender apparatet, har tatt dette fra hverandre eller i det minste at man har stanset sprøytingen mens man omstiller ventilen for en annen sprøytein-

tensitet. Det tilstrebes imidlertid et mer be-

kvemt og letthåndterlig apparat, som kan anvendes av selv uerfarne personer.

En art av apparat som er tidligere kjent

og som har fått en viss anvendelse for tilveiebringelse av flere forskjellige sprayintensiteter, består av en elastisk pakning eller et elastisk mellomlegg, som er an-

bragt over åpningen i en beholder for et

produkt under trykk, og som er forskynt med en åpning, der er nålspissformet fin, beregnet på at man i denne åpning skal stikke inn et distribusjonsmunnstykke, be-stående av et rørformet, grovt nålformet stykke. Den ene ende av dette nålrør innset-

tes gjennom hullet i pakningen, slik at den-

ne ende av nålrøret blir tettende mot pakningen. Nålrøret har flere forskjellige distri-busjonsåpninger, anbragt på innbyrdes av-

stand langsetter dets lengde, slik at disse åpninger kan skyves inn i beholderens indre. Denne type av anordning tok sikte på, at man skulle kunne variere lengden av den del av nålrøret, som raget inn i beholderen, og at man på denne måte skulle kunne selektivt blottlegge hvilket som helst ønskelig antall distribsjonsåpninger i nål-

røret for å motta produkter under trykk.

Den mengde av produkter som således ble

avgitt, ble følgelig en funksjon av antall således blottlagte hull. Den omhandlete anordning hadde imidlertid adskillige ulem-per. Ettersom nålrøret ikke rimeligvis kunne strekke seg helt ned til bunnen av behold-

eren, uten at samtlige distribusjonsåpnin-

ger i nålrøret ville bli blottlagt, kunne man ikke anvende anordningen for å tilveie-

bringe sprayintensiteter med varierende størrelse om man ikke vendte beholderen og apparatet opp ned. Til dette kommer, at anvendelsen av et nålrør, som tredes gjen-

nom en åpning i den elastiske pakning, med hvilken selve åpningen på beholderen for trykkmediet er dekket, førte til en vesent-

lig begrensning av det trykk, som kunne

tilpasses. Om trykket ble hevet til sådan størrelse som nu vanligvis fordres for spray-beholdere, så oppsto lekkasje mellom pakningen og nålrøret.

Foreliggende oppfinnelse vedrører således en anordning ved ventiler for areosolsprayapparater, som omfatter en beholder med et produkt under trykk, hvilke ventiler består av et sprayhode med en utmatningsåpning samt et hult, nedadrettet ventilskaft, en tetningspakning, gjennom hvilken et hull er anordnet for å oppta ventilskaftet, samt et ventilstempel med felles bevegelse med skaftet, og ventilstemplet er forsynt med et ringformet ventilsete i den øvre ende, mens en aksielt rettet sliss strekker seg radielt innover gjennom veggen av ventilskaftet samt aksielt oppover, helt til den øvre ende av ventilstemplet, slik at størrelsen av denne sliss bestemmer en grovere sprayintensitet, og at ventilstemplet står under påvirkning av et tetning mellom ventilsetet og pakningen bevirkende trykk.

Ifølge oppfinnelsen er et ytterligere ventilstempel anordnet utenfor det først-nevnte ventilstempel og de to ventilstempler er innbyrdes forbundet med sprayhodet for bevegelse under dødgang, slik at det førstnevnte ventilstempel settes • først i bevegelse, og efterat dette har beveget seg et gitt stykke under åpning av kanaler for mediet under trykk, deltar sistnevnte ventilstempel i den fortsatte bevegelse, samt endelig er det sistnevnte ventilstempel forsynt med en strupekanal for bestemmelse av en svakere sprayintensitet, så lenge dette ventilstempel ligger an mot pakningen.

Oppfinnelsen skal nedenfor beskrives nærmere i tilslutning til tegningene.

På tegningen er fig. 1 et aksialsnitt gjennom en forpakning for et medium under trykk, hvilken er utført ifølge foreliggende oppfinnelse. Snittet er tatt efter linjen 1—1 i fig. 2 i den i sistnevnte figur angitte betraktningsretning. Fig. 2 viser i mindre målestokk en forpakning for et medium under trykk, slik at man skal få et begrep om de deler, som er mekanisk forbundet med anordningen iføl-ge oppfinnelsen. Fig. 3 viser i sterkt forstørret målestokk en del av anordningen ifølge fig. 1 i den tilstand, i hvilken det under trykk stående medium ikke avgis. Fig. 4 viser perspektivisk den sammen-satte ventilanordning inneholdende de to ventiler. Anordningen vises her i den tilstand, i hvilken de forskjellige deler også befinner seg i fig. 3. Fig. 5 viser sett ovenifra ventillegem-

ene ifølge fig. 4.

Fig. 6 viser et riss i likhet med fig. 3, men i dette tilfelle antas det at den person, som anvender apparatet har trykket sprayhodet ned til dets første stilling, slik at det under trykk stående medium mates ut med liten sprayintensitet.

Ved den tilstand, i hvilken samme anordning befinner seg i fig. 7 har derimot personen trykket sprayhodet ned til den andre stilling, og mediet under trykk avgis derfor med sterkere sprayintensitet.

Fig. 8 viser en del av nedre ende av

skaftet for sprayhodet, og

fig. 9 viser endelig en løsbrutt del av en konstruksjon, som innebærer en modi-fikasjon av anordningen ifølge fig. 4 i snitt efter linjen 9 — 9 i sistnevnte figur.

Konstruksjonen av apparatet såvel som dets funksjon beror på det velkjente prinsipp, ifølge hvilket det anvendes et med en sliss forsynt skaft. Dette prinsipp er allerede blitt anvendt i mange areosolavgivende sprayhoder, som imidlertid bare har vært innrettet for å avgi areosolen med en eneste, bestemt intensitet. Ved en slik anordning er det et eneste sprayhode og et eneste ventillegeme, hvilket senere står under inn-flytelse av en fjær. Ventillegemet er forsynt med en oppad rettet, hylseformet for-lengelse, som kan bringes til å bevege seg oppover og nedover inne i ventilhuset, hvilket er lukket forøvrig og forsynt med et senkerør, som rager ned i den forpakning, i hvilken mediet under trykk oppbevares, samtidig som ventilhuset har en øvre faset ende. Denne fasede ende er innkrympet eller på annen måte festet i en bøssing, som rager opp fra eller danner en del av forpakningen, slik at en pakningsring blir innspent mellom den fasede ende og bøs-singen. Et sprayhode med en åpning mot den ytre luft og et hult, nedragende skaft som er løsbart innskjøvet gjennom hullet i bøssingen og i pakningen samt endelig løsbart forenet med det hylseformede organ på ventillegemet. Pakningen tetter mot skaftet. En sliss i nedre del av skaftet sperres fra kommunikasjon med ventilhuset ved at ventillegemet er forsynt med et ventilsete i den øvre ende, hvilket presses mot pakningen rundt skaftet og hullet gjennom pakningen. I dette tilfelle, at den hylseformede del slutter seg til ventilsetet, strekker slissen seg inn i pakningen. I det tilfelle, at den hylseformede del vender mot et ringformet samlerom under ventilsetet, behøver slissen ikke strekke seg inn i pakningen men det er tilstrekkelig at den strekker seg inn i området innenfor samlerommet. På denne måte er to forskjellige typer av sprayapparater utviklet, hvilke dog i det vesentlige beror på samme prin-sipielle oppbygning. I begge tilfeller fører et trykk på sprayhodet til at ventillegemet skilles fra undersiden av pakningen og blottlegger den øvre ende av slissen. Det under trykk stående medium ' går da forbi ventilsetet inn i slissens ende-parti, videre inn i den hule indre kanal i skaftet, hvor mediet kan eks-pandere, og derfra til utløpsåpningen mot fri luft, når mediet blåses ut i form av en spray.

Som allerede ovenfor nevnt, innebærer oppfinnelsen, at man anordner et par ventillegemer teleskopisk inni hverandre, slik at hvert av dem har sitt ventilsete. Det indre ventillegeme presses mot pakningen av en svak fjær, som griper inn mellom undersiden av ventillegemet og bunnen i et hulrom i det ytre ventillegeme, mens det ytre ventillegeme presses mot pakningen av en sterkere fjær, som hviler mot undersiden av ventillegemet på den ene siden, og mot et fjærsete i ventilhuset på den andre siden. Bevegelsen under første fase fører til en overvinnelse av spenningen i den svake fjær, hvorved mediet under trykk får anledning til å strømme ut via den indre ventilen til det hule skaft til sprayhodet, en strømning som skjer gjennom et radielt rettet spor i det ytre ventilsete. Bevegelsen under den andre fase medfører, at man trykker ned sprayhodet ytterligere under overvinnelse av spenningen i den sterkere fjær, hvorved mediet under trykk får mulig-het til stadig å strømme frem forbi det indre ventilsete men en tilleggsstrømning skjer dessuten forbi det ytre ventilsete.

På tegningen vises således en beholder 20 for mediet under trykk, hvilken beholder vanligvis består av en av metallplate frem-stilt boks 22, som er avpasset således at den inneholder et drivmiddel med høyt trykk. Den har en kuppel 24 med en falset åpning 26, og det er med denne åpning at det egentlige apparat ifølge oppfinnelsen skal forenes. Et lokk 28 er forsynt med en leppe 30, som er falset over den indre kant-fals 26 og innpresset til tettende anlegg, for hvilket øyemed en pakning 32 vanligvis anordnes mellom delene 26 og 30. I lokket er en ringformet brønn 34 anordnet omkring en oppstående bøssing 36 med en åpning 40 i midten. Et ventilhus 42 samt senkerør 44, som er festet til ventilhusets med forminsket areal forsynte nedre ende 46, er oventil utflenset ved enden 48, slik at det kan spennes inn mot en ringformet, skivelignende pakning 50 på undersiden av bøssingens overside 38. Ventilhuset 42 er festet ved hjelp av falsing eller innstuk-ninger 52 rundt omkring bøssingen 36.

Et sprayhode av vilkårlig, passende konstruksjon er forsynt med en åpning 56 mot den ytre luft og er forent med et hult skaft 58 med ekspansjonsutløp 60, hvilket går gjennom hullet 40 og gjennom den på linje dermed liggende åpning 62 i,pakningen 50. Skaftet er løstagbart forent med en hylseformet del 64, tilhørende det indre ventillegeme 66. Dette ventillegeme 66 vil nedenfor bli beskrevet mer i detalj, men allerede nu skal dog den med dette forenede hylsformede del 64 beskrives nærmere.

Skaftet 58 for sprayhodet passer inn i denne hylsformede del 64 tilstrekkelig tett til at tetning skal foreligge, men det kan likevel lett fjernes resp. settes inn i denne. Dets nedre ende er avfaset ved 68 for å lette innpasningen gjennom åpningene 40 og 62, spesielt i betraktning av at åpningen 62 strammer tett omkring skaftet. Bunnen 70 i hylsen er ringformet og muliggjør at man kan skyve den avfasede ende ned helt inn i bunndelen av hylsen. En oppragende vulst 72 tjener til til å stabilisere den nedre ende av skaftet og letter dessuten dets riktige stilling i hylsen 64. Skaftet er forsynt med en sliss 74 i siden, hvilken munner ut i un-derkanten ved den fasede delen 68 og denne sliss strekker seg i aksiell retning helt opp til planet 76. Slissen 74 er temmelig bred, sammenlignet med hva som var vanlig ved de slissede skaft for sprayhodene, hvilke arbeidet i bare et trinn, men dette har en spesiell hensikt, som vil fremgå av det føl-gende.

I fig. 3 — 7 vises nu to stykker ventillegemer, nemlig et indre 66, som er omtalt i det foregående, og et ytre 80. Det ytre ventillegeme 80 har en styreflens 82, som virker støttende ved den vertikale frem-og tilbakegående bevegelse inne i ventilhuset 42. Den presses oppover av en skru-fjær 84, som strekker seg fra innsnevringen 46 opp til ventillegemet, hvor det omgir et fjærsete 86 med i forhold til ventillegemet forøvrig forminsket diameter. Mediet under trykk finner nu lett en strømningsvei opp gjennom senkerøret 44 inn i kammeret 88 i ventilhuset 42 og videre forbi flensen 82 gjennom de tversgående kanaler 90. Den nu nevnte fjær 84 er temmelig sterk, men dette er selvsagt et relativt begrep, og det innebærer bare at en annen betydelig meget tynnere og følgelig også svakere fjær vil bli nevnt i det følgende. Fjæren 84 pres-ser det ytre ventillegeme 80 oppover, slik at det ringformede ventilsete 92, som er anordnet ved øvre ende av ventillegemet 80, kommer til anlegg mot undersiden av pak-nigen 50. Et skållignende hulrom 94 er anordnet i det ytre ventillegeme 80, hvis bunn er betegnet 96 og er forsynt med en konisk hulkil 98 mellom bunnflaten 96 og sideveg-gene i hulrommet 94. Det er nu klart, at ventilsetet 92 tettende vil adskille hulrommet 80 fra rommet 88, når det ligger an mot pakningen 50, så lenge ingen lekkvei fore-ligger. Ifølge en detalj i foreliggende oppfinnelse er imidlertid et radielt rettet spor 100 anordnet i ventilsetet 92, hvilket repr-esenterer det første fasetrinn i åpningen av ventilkonstruksjonen. Dette spor er av meget liten dimensjon og er avpasset således, at det bare skal gi en svak sprayintensitet. Sporet kan inneholde flere ennu trangere spor, hvorved man i en viss grad kan hindre at sporet tettes til ved den elastiske formforandring av pakningen 50, men sporet kan også være et eneste enhet-lig, noe grovere spor. Når det sistnevnte er tilfelle, er det gunstig å gjøre sporbunnen noe hellende, slik som vist i fig. 9, hvorved tilbake-renning av det distribuerte medium lettes.

Det indre ventillegeme 66 har et ventilsete 102 ved den øvre kant. Dessuten kan et ringformet samlerom 104 være anordnet ved denne kant, mot hvilken slissen 74 åpner seg og fra hvilket slissen 74 strekker seg nedover. Hvis noe slikt samlerom ikke finnes, bør slissen 74 strekke seg opp ovenfor ventilsetet 102, og slissen 74 bør strekke seg noe inn i pakningen, idet den hylseformede del da vil åpne seg ved ventilsetet 102 og blokkere resten av slissen 74. Undersiden 106 av det indre ventillegeme 66 er anordnet således, at den skal komme til anlegg mot og stoppes i sin nedadrettede bevegelse av bunnen 96 og hulkilen 108, når den sistnevnte kommer i berøring med den innadrettede hulkil 98, hvorved det indre ventillegeme 66 holdes sentrert i det indre av hulrommet 94. En uttagning 110 tjener som fjærsete for en temmelig svak fjær 112, som støtter mot bunnen 96 og søker å presse ventillegemet 66 oppover slik at dets ventilsete 102 kommer i kontakt med undersiden på pakningen 50 og tetter slissen 74 og den hylseformede del 64 mot hulrommet 94. Bunnen 106 kan være forsynt med tversgående reliefflignende spor 114 for å hindre at vakumsugevirkning forekommer på grunn av forekommende væske, som ville kunne hindre bevegelse mellom ventilstemplet 66 og ventilstemplet 80.

De tre figuerene 3, 6 og 7 viser i form av såkalte filmbilder forskjellige faser av an-ordningens virkning.

I fig. 3 er begge ventillegemer 66 og 80 i stilling for ventiltetning, og noen areosol avgis ikke av apparatet. Sprayhodet kan lett avtas eller settes på uten at denne tilstand forstyrres, selv om fjæren 112 har bare meget svakt fjærtrykk.

I fig. 6 antas det at den person, som anvender apparatet, har trykket ned sprayhodet 54 med fingeren, hvilket har skjedd mot virkning av fjæren 112, slik at denne fjær er blitt sammentrykt, og det indre ventillegemets ventilsete 102 fjernes fra underflaten på pakningen 50 og blotter den øvre ende på slissen 74 for innvirkning fra samlerommet 104 for strømning inn i hulrommet 94. Fjær kraften av fjæren 112 er, som allerede nevnt, svak, og så snart ventillegemet 66 støter mot bunnen 96, kjénner derfor den manøvrerende person en i fingeren følbar motstand mot fortsatt bevegelse, eller med andre ord: Hvis man vil trykke sprayhodet ytterligere ned, så må man anvende en merkbart større kraft. Følelsen for dette lærer man seg meget snart til å iaktta. I mange tilfeller er det ikke en gang nødvendig å trykke ned ventillegemet 66 helt i bunn, da den fine sprayingen umiddelbart finner sted.

Åpningen i slissen 74 er utført slik at den blir betydelig større enn åpningen gjennom tilpasningssporet 100, og det blir derfor størrelsen på det sistnevnte, som vil bestemme sprayintensiteten, så lenge ventillegemet 80 ikke er bragt i åpnings-stilling. Strømningen av mediet under trykk fremgår av de i fig. 6 inntegnede piler.

I den stilling av apparatet, som vises i fig. 7, antas det at den person, som manøv-rerer apparatet, har trykket ned sprayhodet og dets skaft lengre enn hva er vist i fig. 6 mot virkning av begge fjærene 112 og 84, slik at begge ventillegemene har for-latt anlegg mellom sine ven tilseter og undersiden på pakningen 50. Sporet 100 har nu ikke evne til å bestemme sprayintensiteten. Dette blir følgen av at mediet under trykk kan passere fritt forbi ventilsetet 92 til slissen 74 omkring hele ventilstemplets 80 omkrets, samt derfra inn i samlerommet 104 og gjennom slissen 74. Også denne strømningsvei angis i fig. 7 med piler.

Oppfinnelsen er spesielt egnet for spraying av slike produkter som hårlakk-middel, farver, emaljer, fernisser og lig-nende, når man vil tilveiebringe en meget fin spray for den spesielle hensikt, men også raskt vil kunne tilveiebringe en mere intensiv spray. Spesielt karakteristisk er dette tilfelle i spørsmål om såkalt hår-spray, ved hvilken man hittil ofte for å kunne tilfredsstille begge betingelser har sett

seg nødsaget til å anvende to forskjellige

sprayapparater inneholdende samme spray-middel. Under anvendelse av en anordning

ifølge foreliggende oppfinnelse kan man

med et eneste sprayapparat tilveiebringe en

første fiksering av visse deler av håret med

en leitt spraydntensitet og derefter uten å

bytte sprayapparat eller stoppe sprayvirk-ningen for omstilling av sprayapparatet

utføre den endelige livligere sprayingen av

hele frisyren, hvilket medfører en betydelig

lettelse av arbeidet.

Claims (5)

1. Anordning ved ventiler for areosolsprayapparater, som omfatter en beholder

med et produkt under trykk, hvilke ventiler består av et sprayhode med en utmatningsåpning samt et hult , nedadrettet ventilskaft, en tetningspakning, gjennom hvilken et hull er anordnet for å oppta ventilskaftet, samt et ventilstempel for felles bevegelse med skaftet, og ventilstemplet er forsynt med et ringformet ventilsete i den øvre ende, mens en aksielt rettet sliss strekker seg radielt innover gjennom veggen av ventilskaftet samt aksielt oppover, helt til den øvre ende av ventilstemplet, slik at størrelsen av denne sliss bestemmer en grovere sprayintensitet, og at ventilstemplet står under påvirkning av et tetning mellom ventilsetet og pakningen bevirkende trykk, karakterisert ved at et ytterligere ventilstempel (80) er anordnet utenfor det førstnevnte ventilstempel (66) og at de to ventilstempler er innbyrdes forbundet med sprayhodetlfortoeveg-else under dødgang, slik at det førstnevnte ventilstempel (66) settes først i bevegelse, og efterat dette har beveget seg et gitt stykke under åpning av kanaler for mediet under trykk, deltar sistnevnte ventilstempel (80) i den fortsatte bevegelse, samt endelig at det sistnevnte ventilstempel (80) er forsynt med en strupekanal (100) for bestem- melse av en svakere sprayintensitet, så lenge dette ventilstempel (80) ligger an mot pakningen (50).

2. Ventilanordning som angitt i på-stand 1, karakterisert ved at den øvre ende av det førstnevnte ventilstempel (66) er forsynt med en ringformet, på innsiden av overkanten liggende renne (104) ved ventilstemplets ventilsete (102).

3. Ventilanordning som angitt i på-stand 1 eller 2, karakterisert ved at for tilveiebringelse av dødgang mellom de to ventilstempler (66, 80) er førstnevnte ventilstempel (66) i den nedre ende av sin bunn forsynt med en uttagning (110), i hvilken er innlagt en fjær (112) som pres-ser det første ventilstempel (66) oppad i forhold til det annet ventilstempel (80), mot hvis bunn fjæren (112) ligger an, og at en annen fjær (84), som er sterkere spent enn den første fjær (112), er anordnet for å presse sistnevnte ventilstempel (80) oppover til anlegg mot tetnings-pakningen (50).

4. Ventilanordning som angitt i noen av påstandene 1 — 3, karakterisert ved at bunnen (106) av det første ventilstempel (66) er forsynt med frigjørings-kanaler (114) for å hindre vakuumsugniing mellom undersiden av førstnevnte ventilstempels (66) bunn og innsiden av sistnevnte ventilstempels (80) bunn.

5. Ventilanordning som angitt i noen av påstandene 1 — 4, karaterisert v e d at ventilstemplet (80) er forsynt med flere gjennomløpsåpninger (100) for mediet under trykk, slik at det samlete tverrsnitts-areal av disse gjennomløpsåpninger er mindre enn tversnittsarealet for den del av slissen (74), som er blottet for gjennom-slipping av mediet under trykk ved ned-trykning av sprayhodet (54) i forening med ventilstemplet (66).