NO155869B - Anordning til overvaakning av fjernvirkningsinnretninger. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en overvåkningsanordning for fjernvirkningsinnretninger som omfatter minst en sentralstasjon og underståsjoner, samtidig som disse stasjoner via en felles overvåkningsstrekning utveksler informasjoner ved hjelp av kronologisk på hinannen følgende pulstelegrammer og pulstelegrammene inneholder en adressedel, en informasjonsdel og et sondringskriterium som alt etter om vedkommende pulstelegram stammer fra en sentralstasjon eller en underståsjon, er et sentralstasjonstelegramkriterium eller et underståsjonstelegramkriterium, og hvor et spørretelegram og et tilhørende svartelegram til enhver tid har samme adresse, samt hvor overvåkningsanordningen som kan tilkobles overføringsstrekningen, inneholder en tolkeenhet til å tolke de på overføringsstrek-ningen overførte pulstelegrammer med hensyn til adressene og sondringskriteriet. Videre kan pulstelegrammene i tillegg til adressedel, informasjonsdel og sondringskriterium, f.eks. oppvise et synkrontegn, et sikringstillegg etc.

En slik overvåkningsanordning er allerede kjent fra DE-A-2 516 681. Denne kjente overvåkningsanordning tjener til

å overvåke understås joner hos en fjernvirkningsinnretning,

hvor en sentralstasjon er forbundet med underståsjonene over en overføringsstrekning og påkaller underståsjonene syklisk. Spørresyklusen har foruten innsamling av alle meldinger i fjernvirkningsnettet også til oppgave å overvåke stasjonene og indikere utfall eller tilbakekomst av disse. Foruten den aktive sentralstasjon finnes der også passive sentralstasjoner som bare lytter med og tolker. De kan innkobles overalt i nettet og indikerer likeledes utfall eller tilbakekomst av en stasjon.

De telegrammer som overføres i fjernvirkningsanlegget, inneholder kriterier for om telegrammet ble sendt ut av en sentralstasjon eller av en annen stasjon. Disse kriterier blir behandlet i en tolkeenhet. Sentralstasjonen har i sitt telegram adressen til den påkalte underståsjon. Den påkalte understasjon har i sitt telegram sin egen adresse. Disse adresser blir likeledes tolket i tolkeenheten. Tolkeenheten har en og en utgang fra henholdsvis sentralstasjonstelegramkriteriet, underståsjonstelegramkriteriet og adressen til vedkommende sentralstasjon resip. understås jon. En overvåkningskobling behandler de av tolkeenheten avgitte kriterier resp. adresser og skaffer i den forbindelse kriterier for utfall av en underståsjon. Et kriterium som indikerer at en understasjon er falt ut, består i at sentralstasjonen sender to ganger uten å motta fra en understasjon i mellomtiden.

For indikasjon av utsendte eller mottatte fjernvirknings-telegrammers adresser kan man indikere innholdene av de til-svarende tellere resp. lagre på fjernvirkningssentralen. Er sentralen forstyrret, er imidlertid disse indikasjoners utsagns-verdi meget liten, og indikasjonene er t.o.m. selv forstyrret. For en selvovervåkning av fjernvirkningssentralen er en slik indikasjon således ikke uten videre egnet.

Oppfinnelsens oppgave er å utforme en overvåkningsanordning av den ovenfor angitte art slik at i det minste funksjonene av en sentralstasjon blir overvåket med særlig stor pålitelighet. En erkjennelse innen oppfinnelsens ramme består i at dette hensiktsmessig skjer i forbindelse med en iakttagelse av de på overføringsstrekningen over-

førte fjernvirkningstelegrammer.

For løsning av denne oppgave blir ifølge oppfinnelsen overvåkningsanordningen utført ,slik at overføringsinnretningen inneholder indikasjonsmidler til å indikere adressen og sondringskriteriet, og at de av tolkningsinnretningen konstaterte sondringskriterier kan overvåkes slik ved hjelp av en overvåkningskobling at avbrudd med /varighet lenger enn et fastlagt tidsrom i forekomsten av sentralstasjonstelegramkriteriet utløser et alarmsignal. Overvåkningsanordningen kan i den forbindelse tilkobles overføringsstrekningen via en egen modem eller en modem på sentralstasjonen eller på en understasjon. Som sondringskriterium kan der spesielt benyttes en bestemt

bit hos fjernvirkningstelegrammet, idet logisk "1" skal utgjøre sentralstasjonskriteriet og logisk "0" underståsjonskriteriet. Fortrinnsvis befinner overvåkningsanordningen seg på stedet

i

for fjernvirkningssentralen eller - om der finnes flere fjernvirkningssentraler - i det minste på stedet for en av disse. Imidlertid kan den også være anbrdnet som testeinnretning på et annet sted av overføringsstrekningen.

Med de nevnte tiltak fåes den fordel at fjernvirkningsinnretningen på særlig pålitelig måte lar seg overvåke med hensyn til om der på overvåkningsstrekningen, som spesielt kan dannes av en ledning felles for alle stasjonene, i regelmessige tidsavstander opererer sentralstasjonstelegrammer.

Er det ikke tilfellet, blir der avgitt en utfallsalarm.

Overvåkningsanordningen er særlig gunstig ved fjernvirkningsinnretninger som omfatter flere sentralstasjoner,

og hvor en sentralstasjon som til å begynne med er aktiv,

i tilfellet av en forstyrrelse blir avløst av en ytterligere sentralstasjon som går over fra passiv til aktiv tilstand så snart den etter en bestemt ventetid ikke lenger mottar sentralstasjonstelegrammer. Hvis en overvåkningsanordning som befinner seg ved den ene av slike sentralstasjoner, fastslår at der ikke lenger blir overført sentraltele-grammer, er det sikkert at vedkommende sentralstasjon selv er falt ut.

Som videreutvikling av oppfinnelsen kan overvåkningsanordningen gjøres enda mer fullkommen ved at overvåkningsanordningen er anordnet nær en sentralstasjon i rommet, og at det ved hjelp av overvåkningskoblingen er mulig, i tillegg til sentralstasjonstelegramkriterier også å overvåke kontrollpulssekvenser dannet i sentralstasjonen, på en slik måte at avbrudd utover en fastlagt varighet i fore-komst av kontrollpulser utløser et alarmsignal. Disse tiltak gjør det på gunstig måte mulig i fjernvirkningsinnretninger med flere sentralstasjoner å fastslå funksjonsforstyrrelser i en sentralstasjon selv i tilfellet av at en annen sentralstasjon sender ut spørretelegrammene.

Som en ytterligere utformning av oppfinnelsens gjenstand blir overvåkningsordningene anordnet i en sentral-sjons naboskap i rommet og et kriterium som avledes fra alarmsignalet, tilført en i sentralstasjonen inneholdt innretning til forløpsstyring som startsignal. Der kan her innskytes en startautomatikk som forsøker å starte et mikrocomputersystem hos sentralen på ny så snart sentralstasjonen ikke lenger sender ut fjernvirkningstelegrammer eller blir identifisert som forstyrret. Spesielt kan slike startforsøk bestå i tilbakestilling av en innretning til forløpsstyring til en nullstilling hvorfra den automatisk blir startet på ny. I

Sondringskriteriet kan indikeres ved hjelp av en

egen lysdiode anordnet i nærheten av innretningen til adresseindikasjon.

Hensiktsmessig blir overvåkningsanordningen utformet slik at indikasjonsmidlene til indikasjon av telegram-

adresse og sondringskriterium inneholder et siffervisende element med tilleggstegh, særlig desimalpunkt, og et fra

i

sondringskriteriet avledet styresignal tilføres den inngang til siffervisningselementet som er tilordnet tilleggstegnet. Sentralstasjonstelegrammene og underståsjonstelegrammene lar seg ved hjelp av den optiske indikasjon skjelne fra hverandre med særlig enkle midler, selv om fjernvirkningssentralens spørre-telegram og det følgende svartelegram fra en understasjon til enhver tid har samme telegramadresse. Det ekstra optiske tegn som tjener til sondring mellom spørre- og svartelegram-adresser, betinger på gunstig måte ingen særskilt på-kostning. F. eks. kan der benyttes tegn som +, -r , : e.l.

Undersøkelsen av om sentralstasjonstelegrammer opptrer i regelmessige avstander på ledningen blir hensiktsmessig fore-tatt ved at overvåkningskoblingen for tolkningen av sondrings-

i

kriteriet inneholder minst en teller hvis taktinngang er tilkoblet en taktgiver for overvåkningsanordningen, mens dens tilbakestillingsinngang kan pådras med styresignaler avledet fra sentralstasjonstelegramkriteriene, og viderekobling av telleren kan blokkeres når en pa forhånd gitt tellerstand nås.

Overvåkningen av de kontrollpulssekvenser som dannes

i sentralstasjonen, blir hensiktsmessig oppnådd ved at overvåk-ningskoblingen inneholder minst en teller hvis taktinngang

i

er tilkoblet en taktgiver, og hvis tilbakestillingsinngang er forbundet med utgangen fra en kontrollinnretning som inneholdes i sentralstasjonen, bg som ved uforstyrret drift avgir kontrollpulser i jevne avstander.

Som enda en videre utformning av oppfinnelses-gjenstanden blir overvåkningsanordningen utført slik at overvåkningskoblingen inneholder en teller hvis taktinngang er forbundet med en taktgiver, og hvis tilbakestillingsinngang kan pådras med taktpulsene fra en taktgiver inneholdt i sentralstasjonen. Den ytterligere teller gjør det på gunstig måte mulig på sin side med sikkerhet å overvåke overensstemmelse mellom fjernvirkningssentralens takt og den takt som benyttes ved overvåkningen.

Hvis siffervisningselementets tilleggstegn kan

styres slik ved hjelp av styresignalet at det er aktivert ved opptredende underståsjonstelegramkriterium, fås en særlig lett synlig indikasjon av sekvensen av fjernvirkningstelegrammer på overføringsstrekningen.

Særlig er taktgiveren med hensyn til sin taktfrekvens innrettet til å innstilles på de velgbare bitsekvensfrekvenser hos fjernvirkningsinnretningen.

I det følgende vil oppfinnelsen bli belyst nærmere ved et utførelseseksempel som er anskueliggjort på tegningen.

Tegningen viser en overvåkningsanordning tilkoblet

en sentralstasjon.

Ved den overvåkningsanordning som er vist på tegningen, er sentralstasjonen 1 koblet til overføringsledningen 3 via en modem 10 . Overføringsledningen 3 forbinder sentralstasjonen 1 med underståsjonene og eventuelt med ytterligere sentralstasjoner. Av disse stasjoner er bare underståsjonen 2 med modem 20 vist på tegningen.

De fjernvisningstelegrammer som formidles fra sentralstasjonen 1 til modemen 10, resp. fra modemen 10 til sentralstasjonen 1, blir tilført overvåkningsanordningen 5

via avkoblingsdioder 61, 62. Overvåkningsanordningen 5 tolker datastrømmen. En enhet 51 som inneholdes i den, består i det vesentlige av et skiftregister som kan styres med en taktgenerator 6 og mottar pulstelegrammene, som den etter en seriell-parallellomsetning gir videre parvis på

sin utgangsbus til innretningen 52 til synkrontegntolkning. Erkjenner innretningen 52 et synkrontegn, frigir den en styre-

enhet 53. Styreenheten 53, som, er tilkoblet taktgeneratoren 6, begynner fra og med tidspunktet for sin frigivelse med å telle taktpulsene og avgir når et fastlagt antall takt-pulser nås, en Strobe-puls som logisk "1" til en påstyrings-kobling 42. Påstyringskoblingen 42, som er forbundet med enheten 51 via en syv bits bred adressebuss, blir ved hjelp av Strobe-pulsen bragt til å overta den binærkodede adresse.

Påstyringskoblingen 42 Itjener til å styre innretningen 41 til siffervisning. Den inneholder et adresse-lager og en eller flere kodere hvormed der ut fra den binærkodede adresseinformasjon fås styresignaler som skal til for påstyringen av innretningen 41 til siffervisning. Fortrinnsvis blir adressen først overført til BCD-kode

i et mellomtrinn og derpå til de vanlige styresignaler for påstyring av syvsegments indikasjonselementer.

Innretningen 41 til siffervisning inneholder et indikasjonselement som tjener til indikasjon av et desimalpunkt. Dette indikasjonselement påstyres særskilt via en D-flip-

flop 54.. Denne D-flip-flop er med sin taktinngang koblet til utgangen fra styreenheten 53 og med sin D-inngang til en tilslutning ved utgangen fra enheten 51.

De fjernvirkningstelegrammer som ligger til grunn

for utførelseseksempelet, er sammensatt av flere bytes med<N>

8 bits hver. Fjernvirkningstelegrammet begynner med en synkronbyte. En ytterligere byte tjener som adresseby.te

og består av en såkalt Z-bit, ;der tjener som sondringskriterium, og syv adressebits.

Opptrer adressebyten ved utgangen fra enheten 51,

blir D-flip-flopen 54 ved hjelp av Strobe-pulsen fra styreenheten 53 bragt til å overta Z-biten, og ved utgangen fra D-flip-flopen fremkommer der som styresignal for tilleggstegnet til innretningen 41 et lagret sentral-stas jons telegramkriterium Z' som logisk "1".

Overvåkningsanordningen 5, taktgeneratoren 6 og påstyringskoblingen 4 2 kan spésielt være oppbygget ved hjelp av et lite mikrocomputersystem.

Overvåkningskoblingen 7 inneholder tellere 71, 72 og 73 som med hver sin taktinngang ér tilkoblet taktgeneratoren 6. Viderekobling ved hjelp av takten blir når tellerens ende-stilling nås, blokkert ved at tellerens utgang er for-

bundet med en Enable-inngang E. Utgangene fra tellerne 71, 72 og 73 er videre ført til inngangene til et tredobbelt ELLER-ledd 74 hvis utgang er ført både til visningsinnretningen 75 og, via startautomatikken 9, til tilbakestillingsinngangen R til sentralstasjonen 1. Som modifikasjon av det viste utførelseseksempel kan alarmsignalene fra tellerne 71, 72, 73 for øvrig også indikeres ved å tilføres startautomatikken enkeltvis eller bare delvis sammenfattet.

Tellerne 71, 72 og 73, som er utført som binær-tellere, blir satt tilbake på forskjellig måte.

Telleren 71 er med sin tilbakestillingsinngang R tilkoblet utgangen fra et OG-ledd 55, som med sin ene inngang sammen med D-inngangen til D-flip-flopen 54 er koblet til en tilslutning ved utgangen fra enheten 51, og med sin annen inngang til utgangen fra styreenheten 53.

OG-leddet 55 avspør ved hjelp av det Strobesignal som

avgis av enheten 53, den Z-bit som leveres av enheten 51. Telleren 71 blir derfor stilt tilbake ved hvert sentral-stas jonstelegram. Mangler sentralstasjonstelegrammer under et fastlagt tidsrom, så når telleren 71 sin ende-stilling og avgir et alarmsignal til ELLER-leddet 74.

Tilbakestillingsinngangene til tellerne 72 og 73

er dynamiske innganger som bare reagerer på positive taktflanker.

Tilbakestillingsinngangen R til telleren 72 er

koblet til en taktutgang fra sentralstasjonen 1, og denne taktutgang er også ført til en taktinngang til modemen 10. Telleren 72 overvåker derfor taktpulssekvensen for sentralstasjonen 1.

Tilbakestillingsinngangen til telleren 73 er koblet til en kontrollpulsutgang S fra sentralstasjonen 1.

Enheten til forløpsstyring av sentralstasjonen 1 avgir til kontrollpulsutgangen i jevne tidsavstander overvåknings-pulser, og det også i tilfellet av at en annen sentralstasjon avgir spørretelegrammer til overføringsstrekningen og den betraktede sentralstasjon derfor må forbli passiv.

Ut fra fjernvirkningstelegrammenes adresse-

bytes blir den såkalte Z-bit tolket som sondringskriterium for å benyttes til å styre tre forskjellige funksjoner: som styresignal Z" styrer den en optisk indikasjon til karakterisering av underståsjoneris telegrammer, dannet av desimalpunktet på innretningen 41 til siffervisning. Mangler Z-biten under et bestemt tidsrom, blir indikasjonsinnretningen 75 via ELLER-leddet 74 aktivert for å avgi en sentralalarm. Dessuten bevirker denne alarm via startautomatikken 9 fornyet i start av en mikro-

prosessor som tjener til forløpsstilling av sentralen 1. Denne startautomatikk 9 dannes av en taktpulsgiver som

i jevne • tidsavstander avgir startpulser når den fri-

gis av et alarmsignal via sin Enable-inngang E.

Innretningen 41 til siffervisning synliggjør adressene til de telegrammer som;formidles over fjernvirkningsnettet, og dermed det sykliske.forløp og utvekslingen av telegrammer. På innretningen 41 til siffervisning indikeres fjernvirkningstelegrammenes telegramadresser. Desimalpunktet tjener til å indikere 'understasjonstelegrammer. Indikasjonen blir stående så lenge til der inntreffer et nytt telegram.

Overvåkningsanordningen har en egen taktforsyning.;som er uavhengig av forløpsstyringen av sentralstasjonen 1, og konstaterer derfor også slike feilfunksjoner i forløps-styringen som forårsakes av en forstyrret takt.

Den egne taktforsyning gjør det videre mulig å anvende overvåkningsanordningen som service- og/eller kontroll-byggegruppe til kontroll av telegramutvekslingen

i hele fjernvirkningsnettet.: I så fall benyttes bare taktgeneratoren 6, enheten 5i til telegramtolkning og innretningen 41 med påstyringskoblingen 42.

Claims (9)

1.Overvåkningsanordning for fjernvirkningsinnretninger som omfatte*, minst en sentralstasjon (1) og understasjoner (2) , samtidig som disse stasjoner (2) via en felles overvåkningsstrekning (3) utveksler informasjoner ved hjelp av kronologisk på hinannen følgende pulstelegrammer og pulstelegrammene inneholder en adressedel, en informasjonsdel og et sondringskriterium som alt etter om vedkommende pulstelegram stammer fra en sentralstasjon (1) eller en understasjon (2), er et sentralstasjonstelegramkriterium eller et underståsjonstelegramkriterium, og hvor et spørretelegram og et tilhørende svartelegram til enhver tid har samme adresse, samt hvor overvåkningsanordningen som kan tilkobles overføringsstrekningen (3) , inneholder en tolkeenhet (5) til å tolke de på overførings-strekningen (3) overførte pulstelegrammer med hensyn til adressene og sondringskriteriet, karakterisert ved at overføringsinnretningen inneholder indikasjonsmidler til å indikere adressen og sondringskriteriet, og at de av tolkningsinnretningen (5) konstaterte sondringskriterier kan overvåkes slik ved hjelp av en overvåkningskobling (7) at avbrudd med varighet lenger enn et fastlagt tidsrom i forekomsten av sentralstasjonstelegramkriteriet (Z) utløser et alarmsignal.

2. Overvåkningsanordning som angitt i krav 1,karakterisert vedat overvåkningsanordningen er anordnet i nærheten av en sentralstasjon (1) i rommet, og at der ved hjelp av overvåkningskoblingen (7) i tillegg til sentralstasjonstelegramkriterier også kan overvåkes kontrollpulssekvenser dannet i sentralstasjonen (1) på en slik måte at avbrudd utover et fastlagt tidsrom i forekomsten av kontrollpulser utløser et alarmsignal.

3. Overvåkningsanlegg som angitt i krav 1 eller 2,karakterisert vedat overvåkningsanordningen er anordnet nær en sentralstasjon (1) i rommet, og at et kriterium dannet ut fra alarmsignalet tilføres startinngangen (R) til en i sentralstasjonen (1) inneholdt forløpsstyreenhet som! startsignal.

4. Overvåkningsanordning som angitt i krav 1, 2 eller 3,karakterisertv e|d at indikasjonsmidlene til å indikere telegramadresse og sondringskriterium inneholder et siffervisende element med tilleggstegn, særlig et desimalpunkt, og at et styresignal (z.') avledet fra sondringskriteriet tilføres;den inngang til siffervisningselementet som er tilordnet tillegstegnet.

5. Overvåkningsanordning som angitt i ett av kravene 1-4,karakterisert vedat overvåkningskoblingen (7) for tolking av sondringskriteriet (2) inneholder en teller (71) hvis taktinngang er tilkoblet en taktgiver (6) hos overvåkningsanordningen, mens dens tilbakestillingsinngang (R) kan !pådras med styresignaler avledet fra sentralstasjonstelegramkriteriene ( Z \ og dens viderekobling kan blokkeres når en fastlagt tellerstand nås.

6. Overvåkningsanordning som angitt i ett av kravene 1-4,karakterisert vedat overvåkningskoblingen (7) inneholder minst en teller (73) hvis taktinngang er koblet til en taktgiver (6), og hvis tilbakestillingsinn-gang (R) er forbundet med utgangen fra en kontrollenhet som inneholdes i sentralstasjonen (1), og som ved uforstyrret drift avgir kontrollpulser (S) i regelmessige tidsavstander.

7. Overvåkningsanordning som angitt i ett av kravene 1-4,karakterisert vedat overvåkningskoblingen (7) inneholder én teller (72) hvis taktinngang er forbundet med en taktgiver (6), og hvis tilbakestillingsinngang (R) kan pådras med taktpulsene fra en taktgiver inneholdt i sentralstasjonen (1).

8. Overvåkningsanordning som angitt i krav 4,karakterisert vedat siffervisningselementets (4) desimalpunkt kan styres slik-, ved hjelp av styresignaleL at det er aktivert ved opptredende understås jons telegramkr i ter ium.

9. Overvåkningsanordning som angitt i ett av kravene 5-8,karakterisert vedat taktgiveren (6) med hensyn til sin taktfrekvens kan innstilles på velgbare bitsekvensfrekvenser hos fjernvirkningsinnretningen.