NO155723B - Fremgangsmaate og konserveringsmiddel til konservering av sterkt vannholdige animalske forstoffer, spesielt fiskeensilasje. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte til konservering av sterkt vannholdige, animalske forstoffer, særlig fiskeensilasje, til bruk i pelsdyrfor, ved tilsetning av en eller flere organiske syrer, eventuelt en eller flere uorganiske syrer samt et antioksydasjonsmiddel, og det særegne ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er at det beregnet på forstoffet tilsettes 0-5 vekt% eddiksyre, 0-2 vekt% maursyre, 0,01-0,20 vekt% polyheksametylenbiguanid, 0 - 0,10 vekt% 8-hydroksykinolin eller et salt eller kompleks derav, 0-2,5 vekt% fosforsyre og 0,003-0,030 vekt% antioksydas jons-middel, idet det dog tilsettes minst 0,2 vekt% maursyre eller 0,5 vekt% eddiksyre, samt, hvis det ikke er maursyre tilstede, minst 0,025 vekt$ 8-hydroksykinolin eller salt eller kompleks derav.

Oppfinnelsen vedrører også et konserveringsmiddel til bruk ved den nevnte fremgangsmåte og som inneholder en eller flere organiske syrer, eventuelt en eller flere uorganiske syrer samt et antioksydasjonsmiddel, og det særegne ved konserver-ingsmiddelet i henhold til oppfinnelsen er at det består av 0-5 vektdeler eddiksyre, 0-2 vektdeler maursyre, 0,01 - 0,2 vektdeler polyheksametylenbiguanid, 0 - 0,1 vektdeler 8-hydroksykinolin eller et salt eller kompleks derav, 0 -

2,5 vektdeler fosforsyre samt 0,003 - 0,03 vektdeler antioksydas jonsmiddel , idet det minst inngår 0,2 vektdeler maursyre eller 0,5 vektdeler eddiksyre, samt, hvis det ikke inngår maursyre, minst 0,025 vektdeler 8-hydroksykinolin eller et salt eller kompleks derav.

Disse trekk ved oppfinnelsen fremgår av patentkravene.

Den foreliggende oppfinnelse kan finne anvendelse til

sterkt vannholdige forstoffer som slakteriavfall, sær-

lig fjærkreslakteriavfall, fiskeavfall og spesielt fiskeensilasje, til bruk i pelsdyrfor, spesielt minkfor, hvor-

ved der som konserveringsmiddel anvendes en eller flere organiske syrer, eventuelt en eller flere uorganiske syrer samt et eller flere antioksydasjonsmidler.

Det er velkjent at forutgiftene utgjør en meget vesentlig andel av de samlede driftsutgifter ved pelsdyravl og det utfoldes løpende bestrebelser på å få et tilstrekkelig sunt for til en relativt rimelig pris og med en høy grad av forsyningssikkerhet.

I 1981 ble der i Danmark produsert ca. 230.000 tonn ferdig minkféV, som i runde tall var sammensatt av 100.000 fiskeavfall, 40.000 industrifisk (halvdelen svovelsyrekonservert fiskeensilasje og halvdelen edd-iksyrekonservert og avkijølet eller frosset industrifisk), 16.000 tonn fjærkreavfall, 25.000 tonn bygg, 10.000 tonn vitamin- og proteinblandinger, 5.000 tonn teknisk fett og ca. 10.000 tonni vann.

Som det sees inngår derj meget betydelige mengder fiskeråstoffer i minkforet og et vesentlig problem i denne forbindelse er at mens fisk fanges på alle årstider,

dog ca. 7 5% i månedene mai til oktober, skal de store formengder først anvendes i stigende mengder fra juli til desember/januar, idet minkvalpene i dette tidsrom vokser sterkt frem til pelsningens begynnelse omkring

I

november.

Av denne årsak er det nødvendig å lagre fiskeråstoffer

i lange perioder, hvilket enten kan skje ved nedfrysing , som blir meget kostbart på grunn av det store energi-forbruk (p.t. ca. 300 kr/tonn til innfrysning og ca. 15 kr/tonn/uke til frostopplagringen), eller ved en ensi-lering som i avhengighet av de valgte konserveringsmidler kan gjøres betydelig billigere (80-100 kr/tonn ved anvendelse av svovelsyre).

Det i praksis mest anvendte konserveringsmiddel for fiskeensilasje er svovelsyre, men praktiske erfaringer og for-søk har vist at svovelsyrekonservert ensilasje, hvis man vil være sikker på å unngå spisestreik hos minkvalpene, kun kan inngå i det ferdige minkfor med opptil 15-20%.

En fremgangsmåte til konservering av fiskeensilasje, som muliggjorde en innlemmelse av større mengder fiskeensilasje i minkforet, ville derfor ha store økonomiske og energibesparende effekter.

I 427. beretning fra Statens Husdyrbrugsforsøg, København 1975 (P.M Jensen og G. Jørgensen: Fremstilling og anvendelse av fiskeensilasje, spesielt til mink) er det foretatt en utførlig gjennomgang av litteraturen på om-rådet og et betydelig eksperimentelt arbeide. Det er således blant annet anført at der prinsippielt forelig-ger tre forskjellige metoder til konservering av fisk og fiskeavfall: 1) Syrekonservering, hvor lav pH er avgjørende for pro-duktets holdbarhet. 2) Natriumbisulfitt- eller annen konservering, hvor det oppnås anaerobe forhold. 3) Kullhydratgjæring, hvor der ved hjelp av tilstede-værende eller tilsatte mikroorganismer dannes syrer med tilstrekkelig konserverende virkning ut fra kullhydratene, som likeledes må tilsettes fiske-massen.

Av disse metoder har natriumbisulfitt-konservering vist seg å medføre en nedbrytning av tiamin (vitamin B^) mens kullhydratgjæring ikke har vunnet nevneverdig utbredelse, fordi det har vist seg meget vanskelig å styre gjæringen

i den ønskede retning. |

I

De foretatte undersøkelser i beretningen har derfor vært konsentrert om konservering med svovelsyre, saltsyre og maursyre som hovedkomponenter. Det er blitt foretatt forsøk i nærvær og fravær av antioksydasjonsmidler til motvirkning av harsknirig av ensilasjens fettfraksjon, liksom der som hjelpeko!nserveringsmidler ble undersøkt eddiksyre, maursyre, sorbinsyre, sitronsyre, heksametylentetramin og natriumbenzoat.

I

Undersøkelsene viste at såvel svovelsyre { 2, 5%), saltsyre ( 5, 5%) som maursyre (2-2,2%) over en forsøksperiode på 3 måneder utviste en tilfredsstillende konservering mot bakterier og sopp, |Og at tilstedeværelsen av antioksydas j onsmiddel var nødvendig for å beskytte fettet mot harskning. Tilvekstforsøkene viste imidlertid at

I

maursyrekonserverte ensilasjer ikke er gode i anvendte mengder (2,0-2,2% maursyre beregnet på ensilasjen) som ble tilsatt grunnfor i mengder på 24,5% av det ferdige

A I

for. Forsøkene viste at de ufeprøvede svovelsyre- og saltsyreensilasjer ga en tilfredsstillende tilvekst,

men det anbefales å senke ensilasjemengden til 15-20%

av foret hvis man vil unngå spisestreik. Tilvekstfor-søkene var dog av sa koIrt varighet (2 uker) at de opp-nådde resultater må tas med et visst forbehold.

I

Det er senere vist seg'at angivelsene vedrørende svovel-syrekonserveringen var'for optimistiske og i Meddelse nr. 139 av 13. oktober'1976 fra Statens Husdyrbrugsfor-søg anbefales det å anvendes 3% svovelsyre, 0,6% eddiksyre, 0,01% sitronsyre'og 0,015% etoksyquin (antioksydas j onsmiddel ) .

I

i

Det har imidlertid vist i seg at ogsa „ med denne blanding konservert minkfor i de nevnte 15-20% i en rekke tilfeller har medført spisestreik eller har forårsaket

i

en forstyrrelse av dyrenes syre-baselikevekt med en fatal acidose til følge. Undersøkelser synes å vise at en kri-tisk undergrense er pH 5,5 i ferdigforet, hvilket avhenger av forets øvrige bestanddeler begrenser den anvende-lige mengde av fiskeensilasje.

Lignende iakttagelser er gjort av Austreng et al. "Syrekonservering av forfisk", Norsk Fiskeopprett 1979, nr.

1, side 4-7, som har undersøkt konserveringsevnen for forskjellige mengder svovelsyre og maursyre samt blandinger av svovelsyre og maursyre eller eddiksyre, hvortil der i alle tilfeller var satt 0,067% antioksydasjonsmiddel (BHT) og 0,2% sorbinsyre, med henblikk på utnyttelse av fiskeensilasje til fiskefor eller pelsdyrfor. Konklusjon-en var at der ikke er uoverkommelige problemer med å lagre syrekonservert-forfisk i opptil 1 år når man anvendte passende syremengder og blandinger. Generelt var 25% svovelsyre, 2,0% svovelsyre + 1,0% eddiksyre, 1,5% maursyre og 1,5% svovelsyre + 0,5% maursyre de svakeste blandinger som holdt seg under hele forsøket. Forfatterne uttaler dog at man vanskelig ut fra disse resultater kan avgjøre hvilken syretilsetning som er å foretrekke, og at det også er et spørsmål om hva de fisk som skal inn-ta foret, vil ha og kan tåle. Dette gjelder selvfølgelig også for pelsdyr, og det sies her at bruk av mer enn 10-15% syrekonservert forfisk kan medføre vanskeligheter.

For fullstendighetens skyld skal det nevnes at også korttidskonservering av ferdig for til mink med organiske syrer har vært anvendt, K. Frøysedal, Norsk Pelsdyrblad nr. 51, 1973, side 309-313 har således påvist at maursyre i konsentrasjoner på over 0,2% av ferdigfSret har nega-tiv virkning på spiselysten og dermed tilveksten. 0,2% maursyre + 0,2% eddiksyre gir et bedre resultat, mens eddiksyren tolereres i mengder på opptil 1%. Disse mengder er tilstrekkelige til konservering av ferdigfSret i 2-3 døgn. Det undersøkte ferdigfor er dog ikke basert

på fiskeensilasje.

Sammenfattende kan det: sies at det ikke på nåværende tids-punkt finnes en tilfredsstillende konserveringsmiddelkom-binasjon, som både muiiggjør en passende langtidskonser-vering av sterkt vannholdige animalske forstoffer, oven-for illustrert ved fiskeensilasje, og muliggjør en innlemmelse av forstoffene i pelsdyrfor i større mengder enn 10-15% uten risiko for dyrene.

I

i

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å tilgodese disse formål eller mer presist å tilveiebringe en kon-serveringsmetode og et konserveringsmiddel for sterkt vannholdige animalskejforstoffer, særlig fiskeensilasje, basert på en kombinasjon av konserveringsmidler som

I

a) sikrer en tilfredsstillende lagringsstabilitet over lang tid ved omgivelsenes temperatur, hvilket forutsetter en rimelig bredspektret biocid eller bio-statisk virkning av de inngående konserveringsmidler overfor mikroorganismer,

j

b) muliggjør en anvendelse av angjeldende forstoff i mengder på opptil 40% eller mer av den totale f6r-stoffblanding, hvilket på sin side forutsetter at

I

ba) den fremstilte ferdigforblanding utviser en for pelsdyrene tilfredsstillende smak og ugiftighet,

I

bb) forblandinger gjir dyrene en tilfredsstillende vekst,

I

bc) fSrblandingen ikke på ugunstig måte påvirker kvali-teten av dyrenels pels.

I

Ved utviklingen av oppfinnelsen har man valgt å ta ut-gangspunkt i den gjennomprøvede syrekonservering i nær-

i

vær av et antioksydasjonsmiddel, ut fra den hypotese at de erkjente ulemper ved syrekonservering kanskje kunne avhjelpes ved en nærmere avgrensing av arten og mengden av den inngående syre eller syreblanding samt utvelgelse at et eller flere ytterligere konserveringsmidler som kunne forsterke eller supplere den ved syrene tilveie-bragte konserveringsvirkning, hvorved syrene kunne redu-seres til "hjelpestoffer".

At denne hypotese ville kunne bekreftes, kunne ikke på forhånd forventes, ettersom de tidligere foretatte for-søk ved så vidt utbredte konserveringsmidler som natriumbisulfitt, sitronsyre, heksametylentetramin, natriumbenzoat og sorbinsyre som supplement til syrekonservering ikke hadde vist seg alt for oppmuntrende.

Med henblikk på å oppstille egnede kombinasjoner av organiske syrer, uorganiske syrer og mikrobiocider fore-tok man veiledende smak- og foropptagningsforsøk med varierende mengder av hver av syrene eddiksyre, maursyre, propionsyre, fosforsyre og svovelsyre i et standard-minkfor og nådde på basis av målinger av fSropptagelse, syreinnhold i for og gjødning/urin og derav beregnet ut-skilt syremengde i forhold til syreopptagelsen frem til følgende veiledende maksimale syreinnhold før reduksjon av foropptagelse.

Blant ca. 200 kommersielt tilgjengelige mikrobiocider

ble det på basis a<y> toksikologiske data og virknings-

i

spektre utvalgt ca. 40 mikrobiocider eller grupper av strukturelt eller virkningsmessig beslektede mikrobiocider. En rekke av biocidene var tidligere gjennom-prøvet, jfr. ovennevnte litteratursteder, mens de øvrige ikke tidligere hadde vært forslått i forbindelse med minkfor.

Disse ble så på basis av ytterligere undersøkelser vedr. giftighet, resistensutvikling og bivirkninger redusert til ca. 20, som ble underkastet en detaljert analyse for konserveringsvirkning alene eller i blanding med organiske og/eller uorganiske syrer. På basis av disse undersøk-elser ble 6 midler underkastet veiledende smaksforsøk. Etter fortsatte konserveringsforsøk i større skala var utvalget av biocidér, som kunne komme på tale, begrenset til

"Chinosol" som er sj-hydroksykinolinsulf at, samt det til-svarende acetat, pr<p>pionat og komplekser derav med sink og kobber,

"Vantocil IB" som eir en 20% vandig oppløsning av polyheksametylenbiguanid-hydroklorid, samt

Natriumbisulfitt.

i

I

Med henblikk på en veiledende sortering av disse tre biocider til formulering av blandinger til etterfølg-ende smaksforsøk ble det undersøkt mikroorganisme/g i 1 kg hakket småsild umiddelbart etter tilsetning av nedenstående fire blandinger på basis av 0,5% maursyre, 1,5% eddiksyre og 75 ppm BHA og etter 2 1/2 ukes hen-stand :

Med ovennevnte tre biocider i blanding med forskjellige syrer og antioksydasjonsmidler ble det gjennomført en rekke smaksforsøk som ikke utskilte noen av de tre kandidater, men i smaksmessig henseende talte med til fordel for natriumbisulfitt.

Det ble derfor besluttet å underkaste alle tre biocider tilvekstforsøk i blanding med forskjellige syrer og samtidig undersøke den konserverende virkning på de meget store mengder ensilasje som var nødvendige til til-vektsforsøkene. På basis av de innledende forsøk med hakket småsild besluttet man seg på å legge hovedvekten på "Vantocil".

Selv om det hersker stor betenkelighet med anvendelse

av natriumbisulfitt på grunn av dettes tiaminnedbrytende virkning, den ytterligere natriumtilførsel og den van-skelige håndtering av stoffet, stolte man dog på at i det minste den konserverende virkning ville være tilstrekkelig, hvilket imidlertid ikke viste seg å være tilfellet, i det minste ikke i den anvendte blanding av 1,4% fosforsyre, 1,5% eddiksyre, 1,0% natriumbisulfitt og 0,02% etoksyquin. Også av denne grunn måtte natrium-bisulf itt derfor forkastes som biocid.

8-hydroksykinolin ble undersøkt i form av kobberkomp-lekset, som imidlertid en mengde på 0,05% i blanding med 1,4% fosforsyre, 1,0% maursyre og 0,02% etoksyquin ga en utilstrekkelig konserveringsvirkning. Da det hel-ler ikke oppfylte forventningene til tilveksten, som man

forventet ut fra kobbers vekstfremmede virkning på svin, utgikk det også av de etterfølgende produksjonsforsøk.

Sideløpende med tilvekstforsøkene ble foretatt mikro-organisme-tallbestemmelse i de 12 fiskeensilasjer og den ene fjærkreensilasje som ble anvendt. Resultatene fremgår av den etterfølgende tabell.

Det sees av kimtallsbestemmelsene, som er foretatt under henholdsvis praktiske forhold (utetemperatur på forsøks-stedene) og etter lagring ved 25°C, at en rekke av de undersøkte blandinger, især blanding 1, 2, 10, 12 og 12a fremviser en særdeles god holdbarhet. Tilvekstforsøk foretatt av Statens Husdyrbrugsforsøg viste at de under-søkte ensilasjer i biologisk henseende var egnet som tilsetning til minkfSr.

Det er videre foretatt forsøk med holdbarheten av ferdig minkfor iblandet varierende mengder fiskeensilasje. Ned-enfor er gitt resultatet for ensilasje konservert med blanding 2.

Det sees at ensilasjer konservert i samsvar med oppfinnelsen også bevirker en forbedret holdbarhet av den ferdige for-blanding. I praksis vil 2 dagers holdbarhet være tilstrekkelig.

j

Senere gjennomførte produksjonsforsøk med grupper på 25 mink og etterfølgende avlivning<1>og undersøkelse av pelskvaliteten ga følgende resultater (relativ pelskvalitet i forhold til kontroll = 100) j

i

Forsøkene viste ingen effekt på skinnstørrelsen og kun liten effekt på dyrenes vekt.

På basis av de omfattendel undersøkelser måtte det kon-

I

kluderes at det eneste avj de tallrike teoretisk anvend-elige biocider, som anvendt som eneste mikrobiocid i kombinasjon med organiske: syrer og et antioksydasjonsmiddel oppfylte oppfinnelsens formål "Vantocil IB", som

I

er et av ICI forhandlet kationisk biocid basert på polyheksametylenbiguanid-hydr|Oklorid. At nettopp dette pro-dukt, som er et velegnet fcredspektret desinfeksjonsmiddel i

skulle være særlig egnet, var overraskende på grunn av at det av forhandleren oppgis som dårlig forlikelig med proteiner og foreslås begrenset til ikke-ioniske og kat-ioniske systemer.

Midlet er hittil særlig anvendt til skylling av ølglass, korttidskonservering av huder og til bruk i svømmebass-enger .

Et annet biocid som kan anvendes ved oppfinnelsen til supplering av "Vantocil" er 8-hydroksykinolin eller sal-ter, som sulfat, acetat, propionat eller komplekser derav, spesielt med kobber eller sink.

Den foretrukne organiske syre, hvis det kun anvendes en enkelt syre, er maursyre. På grunn av de tidligere iakttagelser vedrørende minkavvisning av for med for høyt maursyreinnhold, vil man dog, avhengig av den kre-vede konserveringstid, foretrekke også å tilsette eddiksyre, som i noen grad maskerer smaken av maursyre.

Med anvendelsen av eddiksyre er også fordelaktig fordi syren utviser fungicid virkning og videre medvirker med pH-justering. Alternativt kan man tilsette en uorganisk syre hvor fosforsyre av fysiologiske årsaker foretrekkes, mens svovelsyre eller saltsyre også kan anvendes.

Det konkrete syrevalg vil foruten av ensilasjen av sammensetning også avhenge av med hvilke mengder den skal inngå i ferdigforblandingen, idet maursyreulempene naturlig-vis tiltar med stigende forandel. Hva de anvendte mengder angår, kan det mere generelt sies at 0,2 vekt% maursyre representerer den praktiske undergrense for biocid virkning mens mengder over 2% ikke tolereres av mink. Eddiksyre er anvendelig i mengder på 0,5-5%.

I

For Vantocils vedkommende gjelder det at 100 ppm, beregnet som polyheksametylenbiguanid er den praktiske undergrense, og man vil sjelden gå over 2000 ppm. En fore-trukket mengde er 200-400 ppm.

Ønskes 8-hydroksykinolin eller et derivat derav tilsatt, vil 250-1000 ppm være,passende. Denne forbindelse vil i regelen være nødvendig hvis det ikke anvendes maursyre ved konserveringen.

L

Som nevnt er det for å unngå en harskning av fettfraksjonen også nødvendig at der ved oppfinnelsen medanvendes et antioksydas j onsmiddel i eh mengde på 30-300 ppm regnet på forstoffet.

Hertil kan anvendes vanlige antioksydasjonsmidler, som etoksyquin, BHT (tert.butylhydroksytoluen), BHA (tert. butylhydroksyanisol) eller TBHQ (tert.butylhydrokinolin). Oppfinnelsen er dog ikke begrenset til anvendelse av disse antioksydasj onsmidler,.

De anvendte mengder avhenger av forstoffets sammensetning og det anvendte antioksydasjonsmiddel, men 150-300 ppm vil vanligvis være paksende.

Oppfinnelsen er i detj foregående spesielt forklart i forhold til konservering' av fiskeensilasje og fjærkrepulp til bruk i minkfor. Oppfinnelsen finner imidlertid også anvendelse i forbindeb.se med andre vannholdige animalske forstoffer, som slakteriavfall og blod, og i forbindelse med for til andre pelsdyrarter, så som rev, mår, chincilla, oter, bever, etc. og jandre husdyrarter, idet den fagkyndige ut fra kjennskap til dyrenes kostvaner, forstoffenes art og sammensetning, etc, jved forsøk etter ovenstående retnings-linjer kan fastlegge [de mest egnede konserveringmiddelbland-inger.

i

Claims (2)

1. Fremgangsmåte til konservering av sterkt vannholdige, animalske forstoffer, spesielt fiskeensilasje, til bruk i pelsdyrfor, ved tilsetning av en eller flere organiske syrer, eventuelt en eller flere uorganiske syrer samt et oksydasjons-middel, karakterisert ved at det beregnet på forstoffet tilsettet 0-5 vekt% eddiksyre, 0-2 vekt% maursyre, 0,01 - 0,20 vekt% polyheksametylenbiguanid, 0 - 0,10 vekt% 8-hydroksykinolin eller et salt eller kompleks derav, 0-2,5 vekt% fosforsyre og 0,003 - 0,030 vekt% antioksydasjonsmiddel, idet det dog tilsettes minst 0,2 vekt% maursyre eller 0,5 vekt% eddiksyre, samt hvis det ikke er maursyre tilstede, minst 0,025 vekt% 8-hydroksykinolin eller salt eller kompleks derav.

2. Konserveringsmiddel til bruk ved fremgangsmåten som angitt i krav 1 og inneholdende en eller flere organiske syrer, eventuelt en eller flere uorganiske syrer samt et antioksydasjonsmiddel , karakterisert ved at det består av 0 - 5 vektdeler eddiksyre, 0-2 vektdeler maursyre, 0,01 - 0,2 vektdeler polyheksametylenbiguanid, 0-0,1 vektdeler 8-hydroksykinolin eller et salt eller kompleks derav, 0 - 2,5 vektdeler fosforsyre samt 0,003 - 0,03 vektdeler antioksydasjonsmiddel, idet det minst inngår 0,2 vektdeler maursyre eller 0,5 vektdeler eddiksyre samt, hvis det ikke inngår maursyre, minst 0,025 vektdeler 8-hydroksykinolin eller et salt eller kompleks derav.