NO155173B - Fremgangsmaate for fremstilling av kvegforprodukter og en anordning for utfoerelse av fremgangsmaaten. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for fremstilling av kvegforprodukter som er basert på landbruksprodukter slik som sukkermasse, sitrusmasse og skall eller på materialer som får ved fermentering av landbruksprodukter slik som spritfabrikkers mask, fra f.eks. mais, hvete og bygg.

Ved produksjon av natursukker (rørsukker, sakka-rose) fra sukkerroe og sukkerrør blir fibermaterialet anvendt for forskjellige formål etter fjernelse av sukkersaften ved utluting. Roemasse som fås fra sukkerroe kan anvendes uten videre som kvegfor. For å utføre transport og lagring av roemasse blir store mengder tørket og noen ganger fremstilt i pelletsform. Før tørkingen av roremassen blir den vanligvis tilsatt melasse som er et biprodukt som fås ved fremstilling av sukkersirup. Produktet som fås ved denne prosess er et meget verdifullt,, svært nærende kveg-

for som er rik på fibrer.

Etter fjernelse av toppene av sukkerroen og vask-ing av roten av roen, blir roerøttene kuttet i små stykker av spesielt konstruerte kutteinnretninger for fremstilling av en masse. Diffusører blir anvendt for å utlute sukret fra massen ved hjelp av vann, vanligvis i motstrøm. Sukret som eksraheres fra roremassen fås som råsaft som videre kan raffineres og roemassen blir deretter avvannet i en presseoperasjon i f.eks. konformede presser eller skrue-spindel-presser. For å fremstille kvegfor blir massen normalt avvannet fra omtrent 5% tørrstoffinnhold til et tørrstoffinn-hold på mellom 15 og 25%. Vannet som ekstraheres i presseoperasjonen blir anvendt i utlutningsprosessen som utføres i diffusører, som omtalt ovenfor.

Når roemassen blir anriket med melasse, blir me-lassene tilsatt etter presseoperasjonen, men før tørkingen av massen. Melasse som inneholder omtrent 20% vann og roepul-pen blir blandet i prosjoner under opprettholdelse av et tørrstoffinnhold i området mellom 30 og 40%, vanligvis omtrent 35%. Dette betyr at omtrent 30% av tørrstoffinnholdet er sukker.

Den etterfølgende tørking blir utført i varm gass, vanligvis avgass som blir fremstilt ved brenning av olje eller gass. Avgass og roemasse blir bragt i kontakt med hverandre, vanligvis i en roterende trommeltørker, men også tørking i strømningstørkere, såkalt pneumatisk tørking i avgass er mulig.

Moderne røkgasstørkere konsumerer ca. 100 liter brenselolje for hvert tonn fordampet vann, dvs. brenselolje i mengder varierende mellom 150 og 200 l/tonn produkt, av-hengig av vanninnholdet av roemassen ved begynnelsen av tørkeprosessen. I tillegg blir anvendt mindre mengder olje pr. tonn produkt for fremstilling av damp for forvarming og findeling av brenseloljen såvel som ca. 100 kWh pr. tonn produkt i elektrisk energi.

Oppholdstiden i roterende tørkere er normalt i

det minste 30 minutter. Gasstemperaturen ved begynnelsen av tørkeprosedyren kan være f.eks. 580°C , men 110°C ved tørke-utløpet. Dersom gassen resirkuleres for å opprettholde en våt kuletemperatur på 70°C, er den gjennomsnittlige opera-tive temperaturforskjell omtrent 185°C. Den forhøyede temperatur er nødvendig for å fjerne (fordampe) fuktigheten fra det hydroskopiske material i 30 minutter. Det totale arealet av partiklene som er utsatt for tørkeeffekter i roterende tørkere er svært små da materialet under størstedelen av tid-en er ved bunnen av den roterende trommel.

De ovenfor angitte dataer viser at det er meget kostbart å produsere kvegfor ved hjelp av de tidligere me-toder. Imidlertid er ikke bare den høye produksjonspris for slik kvegforprodukter en ulempe, men også i andre henseender er fremstillingsteknikken som anvendes idag, lider av alvor-lige ulemper. Eksempelsvis finner avgasstørkingen sted ved forhøyede temperaturer, vanligvis mellom 400 - 600°C, men ofte så høy som 1000°C. Når roemasse blir utsatt for virk-ningene av direkte kontakt med slike meget hete gasser, vil de minste partiklene i massen tørke meget raskt, oksydere og brenne. På denne måte tapes 5 - 10% av det tørre faststoffinnhold av produktet. I tillegg gir de forkullede rester i roemassen produktet en dårlig smak og en mørk farge som re-duserer kvaliteten av produktet.

Det har nylig blitt angitt i litteraturen (f.eks.: British Sugar Conference:, juni 1980) at skadelige kjemi-kalier kan finnes i kvegfor som har blitt tørket ved hjelp

av avgasser fremstilt fra forbrenning av olje eller gass.

Når olje eller avgass blir anvendt, absorberes forbrenningsprodukter slik som sot <q>g aske, men også ubren-

te hy drokarboner i kvegf6ret.

På grunn av tilstedeværelse av partikler med meget varierende størrelser i roemassen er det en tydelig risiko at de større partikler ikke vil tørke til ønsket utstrekning. Nærværet av slike ikke tilstrekkelige tørre partikler redu-serer lagringstiden på kvegforet og gjør det nødvendig å kontrollere avgasstørkeprosessen omsorgsfullt for at det skal være mulig å få et høyt og jevnt nivå på tørkningen. Dersom tørkenivået er for lavt, kan det dannes meldugg og sammenklumpning og produktet må kasseres.

På grunn av ulempene som angitt ovenfor, har sukker-roemasse f.eks. inntil nå bare blitt anvendt som kveg-

for på tross av den høye næringsverdi og det høye fiberinn-hold av dette materiale.

På grunn av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen har ulempene som angitt ovenfor og ulempene ved den teknikk som er knyttet til denne for å fremstille f.eks. roemasse og lignende landbruksmaterialer til et spisbart produkt blitt eliminert. I tillegg anvendtes det ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen betraktelig mindre energi for å tørke roemassen.

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for fremstilling av dyrefor fra landbruksprodukter som sukkerroemasser, citrusfruktmasse og skall, eller materialer som fåes ved fermentering av landbruksprodukter, slik som mask fra spritfabrikker, hvilke produkter eller materialer er avvannet. ved en presseoperasjon og/eller en fordampningsprosess, idet fremgangsmåten er karakterisert ved at produktet eller materialet oppvames i vanndamp med et trykk på 0,1-0,8 MPa og en temperatur innen intervallet 100-210°C, produktet eller materialet finfordeles i en bæredamp ved at det knuses mekanisk og/eller utsettes'for plutsetlig trykksenkning som fører til en ekspansjon og sprengning av faste partikler slik at det oppnås en jevn partikkelstørrelse, fortrinnsvis mellom 0,5 og 5 mm, partiklene tørkes i en varmeveksler, der bæredampen fortrinnsvis tjener som medvirkende tørkemiddel, materialet separeres fra bæredampen og avkjøles på i og for seg kjent måte.

Oppfinnelsen vedrører videre en anordning for ut-førelse av fremgangsmåten, idet anordningen er karakterisert ved at den omfatter et trykkar, en trykklås, hvorigjennom materialet kan transporteres til trykkaret, finfordelingsorgan for tilveiebringelse av tilnærmelsesvis samme størr-else av i materialet inngående partikler, innretning for tørking av materialet, innretning for transport av materialet gjennom tørkeinnretningen samt innretning for separering av materialet fra damp som tjener som bæremedium og en andre trykklås for uttømming av materialet til atmosfæren.

Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet nærmere i detalj

i det følgende med henvisning til tegningene som viser noen utførelser av et anlegg som anvendes for fremstilling av kvegfor i henhold til oppfinnelsen. I tegningene viser

fig. 1 en skjematisk skisse av en første utførelse av et anlegg i henhold til oppfinnelsen for foredling av sukkerroemasse,

fig. 2 er en grafisk fremstilling som viser tørke-tid for roemasse med og uten ekspansjon av materialet,

fig. 3 er en skjematisk skisse av en andre ut-førelse av et anlegg i henhold til oppfinnelsen anvendt for foredling av roemasse til hvilke melasse ikke har blitt tilsatt,

fig. 4 viser skjematisk foredling av skall og

masse fra sitrusfrukter og

fig. 5 viser en tredje utførelse av et anlegg i henhold til oppfinnelsen for foredling av mask fra spritfabrikker.

Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet i det følgende med henvisning først til fig. 1 som viser et anlegg for foredling av roemasse. Fra et utlutningsanlegg (ikke vist) hvor sukker blir ekstrahert, blir roemasse 1 transport av en fødeskrue 2 til et mellomlager 3 for videre foredling. Mens pulpen blir transportert til fødeskruen 2 blir melasse fortrinnsvis tilsatt hertil for å bli homogent blandet med roemassen 1. Fra mellomlageret 3 blir roemasse 1 transportert kontinuerlig av en andre fødeskrue 4 til et damptrykk-kar 5 som er fylt med vanndamp. Vanndampen blir trykksatt, fortrinnsvis til 0,6 MPa. Damptrykket fremstilles av en dampejektor 6 som med hjelp av høytrykksdamp i et forhold av 30% og ved et trykk av 2 MPa trykksetter dampen i et forhold av 70% og til et trykk av 0,4 MPa til et trykk av 0,6 MPa. I trykkaret 5 kondenserer vanndampen på roemassen, oppvarmer den hurtig til metningstemperatur, ca. 150°C.

Roemassen blir deretter transportert til et kar 7 som blir trykksatt til et lavere trykk (0,4 MPa) enn damp-karet 5. Før innføring til kammeret 7 må massen passere gjennom en roterende skovelmater 8 som tjener som et trykklås. Materialet ekspanderer som et resultat av trykksenk-ingen og de væskefylte celler til materialet brister og gir materialet en mer fnugget struktur som gjør lettere den umid-delbart etterfølgende tørking. I tillegg blir den lettere å fordøye av kveg.

Fra kammeret 7 transporerer en fødeskrue 9 roemassen til en defibrator 10 som ved den viste utførelse er en skiveraffinør, skjønt andre typer av defibratorer kan anvendes, slike som plateknusere, gnidningsmøller eller defibratorer. Defibratoren 10 opererer med en effektiv plate-avstand mellom 0,5 og 1,0 mm. Materialet blir blåst ut av raffinørhuset og inn i den etterfølgende tørker 11 ved hjelp av bæredampen ved et trykk av 0,4 MPa.

Ekspansjonen såvel som den mekaniske desintegrer-ing i raffinøren eller defibratoren 10 resulterer i stykke-deling av materialet med en hensikt å produsere partikler med mest mulig ensartet størrelse som gjør det mulig å redusere lengden av den etterfølgende tørkeprosess betraktelig.

Tørkeren 11 er en såkalt mot-trykktørker eller damptørker og består av varmevekslere og transportrør forbundet med rørbend. Denne type tørker er beskrevet i U.S. 4.043.049 og blir anvendt for å tørke cellulosefibrer, vanligvis fra et faststoffinnhold på 50% til omtrent 90% fast-stoff innhold. Fra anleggets turbin 12 (eller dampkjel) blir damp tilført tørkeren ved et trykk av mellom 1 og 1,2 MPa. Oppvarmningsdampen kondenserer og kondensatet blir oppsamlet fra varmevekslerne og transportert til føde-vann-systemet for å forvarme det friske fødevann. Dampen for oppvarmning kan også være en blandning av damp fra turbinen (kokeren) og bæredampen som omtalt tidligere, hvilken blandning fås f.eks. fra mekanisk kompresjonstrinn (termo-kompre-jon eller dampkompresjon) eller f.eks. fra en dampejektor. Oppvarmningsdampen kan også være bæredampen alene som blir fremstilt i tørkeprosessen og er trinnvist trykksatt i en kompressor.

Varme kan også tilføres i andre media enn vanndamp ved et høyere trykk enn bæredampen. F.eks. kan varm olje eller Dowthern(r 5.anvendes som kan kondensere eller avkjøles i varmevekslerne til tørkeren 11.

Roemassen blir blandet med bæredamp, fortrinnsvis i vektforhold på mellom 1:2 og 1:10. Suspensjonen består av roemasse, partikler og bæredamp blir transportert gjennom tørkeren 11 ved hjelp av vifter 12, 13 ved en hastighet på 20 - 30 m/s ved innløpet og 40 m/s ved utløpet. Ettersom vannet fordampes fra roemassen øker mengden/andelen av damp i suspensjonen. Ettersom roemassen tørkes dannes en over-opphetet bæredamp, et overskudd av bæredamp såvel som tørket roemasse, dvs. kvegfor når vann er fordampet fra roemassen. Dette overskudd av bæredamp kan, som beskrevet ovenfor, anvendes for oppvarmning av tørkedamp etter kompresjon. Det er imidlertid foretrukket å anvende deri som presessdamp i anlegget, f.eks. for å fordampe sukkersaften (se fig. 1), den såkalte lettsaft, i et fler-effektfordampningsanlegg. Overskuddsdamp som således blir dannet, kan anvendes enten direkte eller etter regenerering i en dampgenerator. Ved sistnevnte tilfelle blir rent kondensat som kommer fra varmevekslerne i tørkeanlegget 11 eller fra fødevannsystemet varmevekslet med overskuddsdamp. Dampen kondenseres og over-fører dens varmeinnhold til vannet som danner damp, i damp-generatoren. På denne måte dannes ren prosessdamp som kan bli overført til lav-trykkdampsystemet i anlegget (vanligvis 0,2 - 0,5 MPa).

Men i mange tilfeller er det tilstrekkelig å rense dampen ved filtrering eller enda bedre ved såkalt scrubbing ved hjelp av mettet kondensat. Damp blir da tillatt å boble gjennom en trykkbeholder som er fylt med et kondensat i hvilke partikler fra dampen suspenderes og gassformede kje-mikalier absorberes.

En analyse av bæredamp etter og før rensning med kondensat blir angitt i tabellen nedenfor: Kvalitet av damp etter tørking av sukkermasse inneholdende melasse

På grunn av fremgangsmåten som beskrevet ovenfor kan damp som blir fremstilt i tørkeprosessen anvendes for fordampning uten ny innretning (slik som fordampere av rust-fritt stål) må installeres. Istedenfor kan den eksisterende innretning av karbonstål anvendes.

Etter tørking som vanligvis finner sted ved et trykk av mellom 0,2 og 0,6 MPa, blir roemassen separert fra bæredampen i en syklon 14. Tørket roemasse, dvs. kvegfor, blir utmatet av en roterende skovelføder 15 i en strøm av kold luft ved atmosfæretrykk. Ved denne prosess får materialet det ønskede slutttørrinnhold, vanligvis mellom 80 og 95%, og luftkjøler kvegforet mens det blir transportert for å pelletiseres og/eller pakkes.

Den fraseparerte bæredampen blir returnert til defibratoren 10 gjennom en resirkulasjonsledning 16. Viftene 12 og 13 avgir nødvendig energi for å overvinne trykktapet under transport.

En uttapningsledning 17 er forbundet til resirku-las jonsledningen 16. En trykkontrollventil 18 i ledningen 17, hvilken ventil er innstillet for et trykk på 0,4 MPa, anvendes for å uttappe overskuddsbæredamp for å erstatte en del av friskdampen som anvendes for fordampning av sukkersaften, i foreliggende tilfelle 45% av denne damp.

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen gir be-tydelige fordeler i forhold til den tidligere kjente teknikk. F.eks. blir ikke-ønskede forandringer av aroma som tidligere ble forårsaket av forkullet roemasse og av brenselolje eliminert. Dessuten har det blitt funnet at den bitre aroma som forefinnes naturlig i sukkerroen forsvinner fullstendig, sannsynligvis ved termisk findeling og/eller ved destiller-ingen av vanndampen. Ved fremgangsmåten i .henhold til oppfinnelsen blir roemassen også desinfisert, noe som gjør lagring og håndtering av produktet lettere. Det er også blitt funnet at fordøyeligheten, dvs. inntrengningen av mage-safter og substanser som omfattes av denne, blir meget forbedret ved roemasse som er fremstilt i henhold til fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen jevnført med hva som er funnet ved roemasse som er tørket med avgass. Fukte- og svelleverdier av produktet er også forbedret. Prøver av damp-tørket produkt i henhold til oppfinnelsen sveller, når nedsenket i vann, betydeligere hurtigere og absorberer større mengder vann enn hva avgasstørket roemasse gjør. I virkeligheten er svelleverdiene forbedret med omtrent 100% sammenlignet med de tidligere kjente produkter.

De overraskende forbedringer i kvalitet som således fås ved kvegforprodukter som er fremstillet som ovenfor beskrevet, gjør sluttprodukter i henhold til oppfinnelsen egnet også som næringsstoff for human konsumpsjon. Nær-ingsstoffet kan bestå av det rensede og tørkede fiberpro-dukt. Tilsetninger kan gjøres både før og etter tørkingen. Fortrinnsvis anvendes roemasse uten melasse ved fremstilling av næringsstoffer for human konsumsjon.

Fortrinnsvis blir hele fremgangsmåten som beskrevet, utført i mettet vanndamp ved en temperatur mellom 105°C og 180°C, dvs. ved et overtrykk på mellom 20 og 900 kPa. Desintegrasjonstrinnet kan imidlertid utføres ved at-mosfærisk trykk i luft eller andre media. Ekspansjonen kan utføres i damp ved et lavere trykk eller til luft ved at-mosfærisk trykk.

Som beskrevet tidligere blir melasse fortrinnsvis tilsatt etter den konvensjonelle avvanning av roemassen,

men det skulle være innlysende at fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er likeledes egnet for roemasseforedling uten slik tilsetning av melasse. Det er imidlertid nødven-dig å modifisere forskjellige prosesstrinn noe på grunn av mindre tørrinnhold av massen sammenlignet med tørrinnholdet av melasse.

Under tørkeprosedyren og den etterfølgende utfør-ing av roemassen finner det sted ytterligere findeling i tørkeren 11 som et resultat av de høye strømningshastigheter og kollisjoner ved plutselige hastighetsforandringer og ved prosedyren for utledning av masse som et resultat av ekspansjonen fra et høyere til et lavere trykk. Denne findeling må det tas hensyn til ved den totale planlegning av pro-sessen for å sikkerstille at sluttproduktet møter de ønskede krav til f.eks. kvalitet.

En har funnet at ved tørkeoperasjonen blir ikke bare vann, men også substanser som er nærværende i sukkerroen og som tidligere ga en karakteristisk bitter smak ril masseproduktet, blir fordampet. Noen av disse substanser blir termisk spaltet,

Sammenlignet med ett-trinnsprosedyrene ved anvendelse av avgasstørkning er den foreslåtte nye fremgangsmåten betraktelig mer virksom, spesielt for landbruksmaterialer slik som sukkerroemasse og skall og masse fra sistrusfrukter. I slike materialer er vann tilbakeholdt i cellene og er også bundet hydroskopisk til karbohydrater, pektiner og proteiner.

Som omtalt tidligere er en oppholdstid på 30 minutter eller mer nødvendig i en roterende tørker når avgass anvendes for tørking. Den gjennomsnittlige temperaturdifferanse er 185°C. I en dampatmosfære derimot er den totale oppholdstid omfattende foroppvarming, findeling, tørking og separasjon omtrent 50 sekunder og den gjennomsnittlige temperaturdifferanse er 30°C. Forskjellen i varme-overføringshastigheter (effektivitet) kan uttrykkes ved føl-gende forhold:

dvs. varme overføres omtrent 200 ganger mer virkningsfullt når damp anvendes.

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen gir altså verdifulle gevinster med hensyn til energiforbruk. Eksemplene nedenfor viser de forskjellige trykkverdier, temperaturer og andre data av systemene i anlegget i henhold til oppfinnelsen .

En sammenligning av energibehov ved den nye fremgangsmåte og ved konvensjonelle fremgangsmåter ga følgende verdier: forts.

Besparinger: 6011 MJ/tonn

tørr sub.

167 1 brenselsolje/tonn tørr substans

eller 1670 1 brenselsolje/h

Fig. 2 viser en grafisk fremstilling av tørketid av roemasse etter ekspansjon mot tørketid uten slik ekspansjon.

En andre utførelse av oppfinnelsen vil nå bli beskrevet under henvisning til fig. 3. I henhold til denne utførelse blir roemasse som ikke er tilsatt melasse og som ikke har blitt tidligere malt eller ekspandert, tørket i en to-trinns operasjon.

Det første tørketrinn 19 opererer med oppvarmings-damp ved et trykk av 1,2 MPa og med bæredamp ved et trykk av 0,5 MPa. Roemasse blir innført i tørketrinnet via en roterende skovelføder 20 og fuktighetsinnholdet reduseres i dette trinn fra 78% til 65%. Materialet føres deretter gjennom en roterende skovelføder 21, hvori det ekspanderer når utsatt for et trykk av 0,2 MPa og blir deretter malt i en plateraffinør 22. Det blir deretter tørket til et fuktig-hetsinnhold på 10% i et andre tørketrinn 23 ved et trykk av 0,2 MPa. Damp fremstilt ved et trykk av 0,5 MPa tjener som oppvarmningsdamp. I tørkeoperasjonen opprettholdes en ba-lanse mellom de to trinn 10 og 23 for å sikkerstille at akku-rat tilstrekkelig damp ved 0,5 MPa forbrukes for å tørke roemassen til det ønskede tørrstoffinnhold. Spesiell omsorg bør tas for å optimalisere separat mengden av bæredamp fra det første trinn 19 til det andre trinn 23.

I det første tørketrinn 19 er vektforholdet mellom roemasse og bæredamp 1:5 og den gjennomsnittlige strømnings-hastighet omtrent 30 m/s. I det andre tørketrinn 23 er det tilsvarende vektforhold 1:3 og den gjennomsnittlige strøm-ningshastighet 20 m/s. Det vil være klart at volumet for anlegget og elektrisitetsforbruket til viftene for systemene derfor kan reduseres betraktelig.

Skulle det bli nødvendig temporært å øke kapasi-teten for det andre tørketrinn 23, kan dette gjøres ved øk-ning av mengden av damp til en dampinjektor 24 som er forbundet til dette tørketrinn. Som et resultat øker trykket av oppvarmingsdampen i det andre tørketrinn.

Etter tørking i det andre tørketrinn 23 blir roemassen ekspandert via en roterende skovelføder 25 til atmosfæren.

I henhold til en tredje utførelse av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen kan varm olje anvendes som opp-varmningsmedium istedenfor damp for å tørke kvegforet. Det

(r)

såkalte Dowtherm - medium eller lignende media kan anvendes. Dette medium blir oppvarmet med eller uten fordampning til forøyede temperaturer i en koker som i sin tur kan bli oppvarmet elektrisk eller av ethvert anvendelig brensel. For-delen ved denne fremgangsmåte er at høye temperaturer kan oppnås uten anvendelse av høye trykk.

Den varme olje blir tilført til varmevekslerne til tørkeanlegget. I dette tilfelle anvendes bare damp for foredling av materialet. Det er ikke mulig igjen å anvende denne damp for tørkeformål ved hjelp av trykkøkning (mekanisk eller ved hjelp av dampinjektorer). Istedenfor kan den anvendes for for-foredling av materialet og/eller for fordampning.

For å forlenge den årlige driftstid for anleggene

- idag utstrekker den seg bare over noen få måneder - kan sukkerroemasse tørkes før utlutningen og bli lagret og anvendt for fremstilling av sukker. Partiell utlutning før tørking kan også anvendes.

Ved behandling og tørking i en dampatmosfære opprettholdes en høy materialkvalitet og den tørkede masse for-blir hydrofil , dvs. den er lett å væte på ny og anvende i utlutningsprosessen.

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er også anvendelig ved andre industrielle prosesser som er lignende sukkerraffineringsprosesser. En slik prosess er saftproduk-sjon hvor saft blir produsert fra sitrusfrukter, slik som appelsiner, sitroner, mandariner og grapefrukt. Frukten blir vasket og saften blir presset og separert fra frukt-massen før den blir konsentrert i en fler-effektfordampnings-prosess. Skall og massematerialer blir tørket til kvegfor sammen med melasse som er presset fra skall og masse, blir konsentrert med hjelp av en annen fler-effektfordamper før den blir blandet med presset skall og masse før tørkingen. Kalk kan tilsettes for å øke avvanningen i pressene. Fuktig avgass fra roterende tørkere blir anvendt idag for å oppvarme melassefordamperen. Kostbar sitrusoljer slik som D-limone kan bli gjenvunnet fra både saften og melassefordamperne.

Fig. 4 viser fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen for anvendelse i en prosess for tørking av sitrusskall og masse til et kvegforprodukt.

Produktet som blir fremstilt når fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen anvendes blir forbedret kvalitets-messig sammenlignet med lignende produkter som fremstilles ved konvensjonelle prosesser, i tillegg blir produktet produsert på en mer økonomisk måte. Overraskende nok kan 50 - 70% mer sitrusolje gjenvinnes fra melassefordamperen og damp-kokeren.

Også mask fra spritfabrikker kan anvendes for fremstilling av kvegfor i henhold til fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Fig. 5 viser et anlegg som er konstruert for dette formål.

For å tørke spritfabrikkers mask som stammer fra satsvis eller kontinuerlig fermentering må f6r/materialet først mekanisk avvannes og/eller konsentreres ved fordampning til et maksimalt tørrstoffinnhold på 20 - 30%. Ved resyklering av det tørkede produkt kan det slamaktige materialet som fås i fermenteringsprosessen, granuleres.

Det granulerte for blir forvarmet ved direkte kondensasjon av fremstilt bæredamp i oppvarmeren 26. Etter å ha blitt ledet til en trykkventil 27, blir det granulerte material ytterligere forvarmet i en trykkdampoppvarmer 28

og findelt ved høy-hastighetsdampstråler utgått fra en dyse 29. Trykkreduksjonen fra innløpet til dysen er mellom 0,01 og 0,1 MPa for å redusere granuler med for stor størrel-se .

De således findelte maskgranuler blir tørket i

den samme bæredamp som anvendt for findelingen ved å ledes gjennom damp-opphetede rørvarmevekslere 30.

Det tørkede produkt blir separert fra dampen i en separator 31 og utledet ved en ventil 32 og deretter kjølt, lagret og pakket som kvegfor.

Overskudd av fremstilt bæredamp kan anvendes for

å fermentere eller destillere etanol som blir produsert i anlegget.

Claims (5)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av dyrefor fra landbruksprodukter, som sukkerroemasse, citrusfruktmasse og skall, eller materialer som fåes ved fermentering av landbruksprodukter, slik som mask fra spritfabrikker, hvilke produkter eller materialer er avvannet ved en presseoperasjon og/eller en fordampningsprosess, karakterisert ved at produktet eller materialet oppvarmes i vanndamp med et trykk på 0,1-0,8 MPa og en temperatur innen intervallet 100-210°C, produktet eller materialet finfordeles i en bæredamp ved at det knuses mekanisk og/eller utsettes for plutselig trykksenkning som fører til en ekspansjon og sprengning av faste partikler slik at det oppnås en jevn partikkelstørrelse, fortrinnsvis mellom 0,5 og 5 mm, partiklene tørkes i en varmeveksler, der bæredampen fortrinnsvis tjener som et medvirkende tørkemiddel, materialet separeres fra bæredampen og avkjøles på i og for seg kjent måte.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at materialet blir oppvarmet i to trinn før findelingen.

3. Anordning for gjennomføring av fremgangsmåten ifølge krav 1 for fremstilling av dyrefor fra landbruksprodukter, som sukkerroemasse, citrusfruktmasse og skall, eller materialer som fåes ved fermentering av landbruksprodukter, som mask fra spritfabrikker, hvilke produkter eller materialer er avvannet ved pressing eller fordampning, karakterisert ved at anordningen omfatter et trykkar (5,19,28), en trykklås (4,20,27), hvorigjennom materialet (1) kan transporteres til trykkaret (5,19,-28), finfordelingsorgan (8,10,21,22,29) for tilveiebringelse av tilnærmelsesvis samme størrelse av i materialet (1) inngående partikler, innretning for tørking av materialet, innretning (12,13) for transport av materialet (1) gjennom tørkeinnretningen (11), samt innretning (14,31) for separering av materialet fra damp som tjener som bæremedium og en andre trykklås (15,25,32) for uttømming av materialet (1) til atmosfæren.

4. Anordning ifølge krav 3, karakterisert ved at finfordelings-organet er en roterende cellemater (8,21), som er anordnet for å transportere materialet (1) fra trykkaret (5,19) til et ekspansjonskammer (7).

5. Anordning ifølge krav 3, karakterisert ved at finfordelings-organet er en defibrator (10,22).