NO154677B - Radiokommunikasjonsapparat. - Google Patents

Description

Apparat for behandling av fiberstreng.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et apparat for anvendelse til å underkaste vandrende fibermateriale for innvirkningen av et medium tilført.under trykk, såsom i en båndspreder, og mens materialet forandrer sin bevegelsesretning, omfattende motsatt- 'N, liggende vegger som sammen med smalere vegger ved motsatte sider av disse danner en passasje med rektangulært tverrsnitt som er lavt i forhold til bredden og med passasjen åpen ved innbyrdes motsatte ender, samt organer for tilførsel av medium under trykk til passasjen gjennom åpninger i minst en av de motsattliggendé vegger.

Kontinuerlige filamentstrenger, hvoriantallet filament4 strenger kan ligge fra flere hundre.til.opp til en million, kan anvendes under fremstillingen av et stort antall produkter til tekstilformål og andre formål, for eksempel sigarettfiltre, stoffer for klær og møbler, fyllinger for puter og stoppinger, filtre for gass og væske samt sanitærprodukter. Vanligvis blir filamentene når de spinnes oppsamlet i bunter av passende størrelse, det vil si strenger,som deretter krympes j for eksempel i en grad av 1,6 til 8 eller flere rynker pr.-cm, hvor et resultat av krympe-operasjonen er å gjøre filamentene kohærente. Den krympete streng blir deretter tildannet til baller for lagring og/eller transport.

Når det er ønskelig å bruke slike strenger under fremstillingen av produkter, for eksempel som nevnt foran, er det først nødvendig å åpne strengen og å bringe rynkene i de enkelte filamenter ut av flukt med hverandre under omdannelse av strengen til et forholdsvis bredt bånd eller en bane av filamenter. Det er vanlig praksis under åpning av en slik krympet streng etter hvert som den blir trukket av ballen å føre den gjennom en første spre-deanordning, kjent som en båndspreder, som omdanner strengen til et forholdsvis smalt bånd eller en bane med jevn bredde, som kan mates inn i et strengåpningsapparat hvor rynkene bringes ut av flukt. Etter å ha forlatt strengåpningsapparatet blir strengen ofte ført gjennom en annen båndspreder.hvori den spres ut til den endelige bredde som ønskes forut for ytterligere behandling. Disse båndspredere finnes som regel i form av et par atskilte parallelle plater hvorimellom det dannes en plan, rettlinjet passasje som strengen trekkes gjennom med en eller begge plater forsynt med et antall langstrakte slisser eller andre åpninger hvorigjennom det tilføres trykkluft inn i passasjen. Luften som strømmer inn i og gjennom passasjen vil følgelig tjene til å

spre strengen ut til det forholdsvis smale, flate bånd som ønskes.

Fra U.S.A.-patentskrift 2.737.688 og 2.908.045 er det kjent beslektete apparater for åpning av en filamentstreng, hvor filamentene føres gjennom et kammer med motsattliggende, plane vegger som løper innbyrdes parallelt. Disse apparater har den vesentlige ulempe at det i tilknytning til behandlingskammeret må finnes ledeorganer, for eksempel som vist i form av skinner, som kan styre filamentstrengen. Disse ledeorganer vil nødvendigvis øke apparatomkostningene og dessuten være underkastet slitasje. Dessuten har disse apparater ikke vært fullt ut tilfredsstillende med hensyn til spredeeffektiviteten.

Det er også kjent apparater, for eksempel fra tysk patent-skrift 919.314, hvor filamentstrengen føres med av et hjul som utfører en aksialbevegelse vinkelrett på filamentstrengens beve<->gelsesretning. Slike apparater er imidlertid ikke egnet til å gi en jevnt utbredt filamentstreng og til å fjerne falsk tvinn. Hensikten med den foreliggende oppfinnelse er således å frembringe et apparat som er uten de nevnte ulemper og som dessuten kan gis en enklere utforming enn de tilsvarende kjente apparater. Det er herunder viktig at apparatet er i stand til å fjerne falsk tvinn.

Falsk tvinn oppstår ved bevegelse av filamentene i ballen så vel som under tildannelse av ballen og under avtrekking fra denne. Filamentenes ujevne bevegelse så vel som den ujevne frik-sjonsberøring mellom tilstøtende filamenter forårsaker ujevn tvinning og snoing av filamentene, hvilket her er betegnet som "falsk tvinn" i motsetning til ekte tvinn.

Ifølge oppfinnelsen kan disse hensikter oppnås ved et

slikt apparat som beskrevet innledningsvis hvor de motsattliggende vegger er buet og hvor passasjen har åpninger som slipper fluidum inn gjennom slisser som er skråttløpende mot en ende av passasjen idet slissenes lengderetning danner en vinkel med fibermaterialets bevegelsesretning gjennom passasjen. Apparatet er fortrinnsvis slik utformet at høyden av passasjen øker fra den ene ende til den andre,og at de motsattliggende vegger er deler av sylinderflater.

Et apparat utformet ifølge oppfinnelsen vil, som en følge av passasjens buete form, selv sørge for en endring av strengens bevegelsesretning,og det er følgelig i stand til å utføre både den egentlige spredefunksjon og den nødvendige føringsfunk-sjon. Dette gjør den hittil uunngåelige bruk av særskilte fø-ringselementer unødvendig. Som en følge av dette blir det færre deler som skal benyttes og som må utskiftes som følge av slitasje, og det antall -punkter hvor filamentene kan henge seg opp senkes vesentlig.

Apparater ifølge oppfinnelsen er også blitt funnet å gi bedre virkning enn de kjente, plane spredere. Således gir de en jevnere spredning samtidig som falsk tvinn og langsgående folder fjernes meget effektivt.

Den slissbærende vegg kan være fremstilt av et materiale med stor motstandsevne overfor friksjonsslitasje' fra det passerende fibermateriaie, for eksempel av metall. Den motsattstående vegg kan være av samme materiale eller for eksempel av en gjen-, ■ nomsiktig plast for å muliggjøre overvåkning av spredevirkningen under drift. Passasjens høyde, det vil si avstanden mellom de buete vegger, vil som regel være mellom 1,5 og 6 mm.

Len konvekse grenseflate i passasjen kan for eksempel dannes av ytterflaten på en rett sylinder, mens den konkave grenseflate dannes av innerflaten på en buet plate i form av et segment av en rett sylinder over for eksempel 10 til 180°. Anordningen av de to deler kan være slik at høyden i passasjen holder seg jevn fra strenginnløpet til strengutløpet, men den kan også være slik at høyden forandrer seg over lengden. Høyden er imidlertid jevn på tvers av bevegelsesretningen, det vil si langs enhver gitt genera-trise til den konvekse grenseflate. Den ønskete dimensjonering av passasjen kan oppnås ved å.anvende konkave og konvekse flater med forskjellige kurvaturer, men'det foretrekkes å anvende flater med lik kurvatur, som er skilt fra hverandre ved anvendelsen av passende dimensjonerte smalere vegger innskutt ved motsatte sider av passasjen.

Åpningene for tilførsel av medium til passasjen kan være smale slisser orientert generelt sett på tvers av bevegelsesretningen for strengen gjennom passasjen. Hvis slissene er orientert skrått i forhold til bevegelsesretningen for strengen, kan de alle være parallelle eller de kan være anbrakt i to grupper av stort sett parallelle slisser med slissene i hver gruppe orientert symmetrisk i forhold til slissene i den andre, slik at det dannes et såkalt "f iskebens"-mønste,r. Slissene forløper gjennom veggen i en retning som danner en spiss vinkel med veggflaten, enten skråttstilt i retning mot strenginnløpet eller i retning mot strengutløpet. Fordelene ved et slikt arrangement vil bli forklart' nærmere i det. følgende. Fortrinnsvis ligger bredden på'slissene fra 0,1 til 0,5 mm. Imidlertid kan det i stedet for forholdsvis lange .og kontinuerlige slisser benyttes et antall forholdsvis korte slisser eller hull som flukter nøyaktig med hverandre, slik at det oppnås en virkning stort sett lik virkningen for en lang sliss. Slissenes vegger kan være parallelle eller divergere eller konvergere mot utløpsåpningen.

Eksempler på forskjellige utførelsesformer av oppfinnelsen er vist i den medfølgende tegning, hvor: Fig. 1 viser en skjematisk illustrasjon av et stréngsprede-apparat som anvender en form for båndspreder oppbygget i samsvar med.den foreliggende oppfinnelse. Fig. 2 viser et perspektivriss av båndsprederen vist. i fig. 1, med deler tatt fra hverandre.

Fig.' 3 viser et snitt lagt etter linjen 3-3 i fig. 2.

Fig. 4 viser et snitt lagt etter linjen 4-4 i fig. 2.

Fig. 5 viser et tverrsnitt gjennom en annen båndspreder hvori de mediumtilførende slisser er innrettet til å rette mediet henimot en ende av passasjen. Fig. 6 viser et perspektivriss av en rørformet båndspreder-del forsynt med parallelle slisser anbrakt under en spiss vinkel til strengretningen. Fig. 7 viser et tilsvarende riss av en rørformet båndspre-derdel med to grupper av parallelle slisser anbrakt i fiskebens-mønster. Fig. 8 og 9 viser skjematiske enderiss av båndspredere og illustrerer anbringelsen av passasjer som varierer i tykkelse fra den ene ende til den annen. Fig. 10 og 11 viser tverrsnitt tilsvarende fig. 5 av ytterligere andre typer av båndspredere ifølge oppfinnelsen.

Som vist i tegningen, særlig i figurene 1 til 4, omfatter apparatet for spredning av en krympet streng T., som kommer fra en balle eller en beholder C, til et flatt bånd B, en båndspreder 11 som dannes av en rett sirkulær sylinder 12 og en buet plate 13 som i realiteten er et 150° segment av en slik sylinder. Sylinderen 12 er hul og dens motsatte ender er lukket med lufttette endevegger 14 hvorav det i den ene er anbrakt en åpning 15. Eg-nete organer (ikke vist), for eksempel en brakett forbundet med den ene av endeveggene 14, kan vasre anordnet til å fastgjøre sylinderen til en eller annen bæreflate.

Platen 13 er fastholdt på sylinderen 12 ved hjelp av et par buete avstandsstykker 16 som ligger an mot sylinderflaten. Bolter 17 eller andre festemidler, for eksempel skruer, magneter eller fjærer, fastholder platen 13 til sylinderen 12. Følgelig dannes det mellom den konkave overflate på platen 13 og den konvekse overflate på sylinderen 12 en buet passasje som forløper delvis rundt sylinderens omkrets, idet høyden for denne passasje avhen-ger av dimensjonene for avstandsstykkene 16. I den utførelsesform for oppfinnelsen som er illustrert i figurene 1 til 4 er disse avstandsstykker av jevn radialtykkelse, ,slik at høyden for passasjen er jevn fra innløpet hvor.strengen T trer inn ..i passasjen og hen til utløpet hvor strengen forlater passasjen i form av

det flate bånd B.

Det vil forståes at avstandsstykkene 16 kan være konstruert i form av buete kilder, som øker gradvis i tykkelse fra den ene ende til den annen. Dersom platen 13 er plassert på slike avstandsstykker, vil dens kant ved passasjens innløpsende ligge enten nærmere eller lenger borte fra overflaten på sylinderen enn kanten ved utløpsenden, alt etter orienteringen for avstandskilestykkene, hvorved det dannes en:passasje hvis høyde varierer fra innløpet og hen til utløpet. Dette er illustrert skjematisk i figurene 8 og 9, hvorav det vil sees at dersom de tynneste ender på avstandskilestykkene vender mot det sted strengen kommer (fig. 8), er innløpsdimensjonen a hos passasjen mindre enn utløpsdimen-sjonen b, og dersom de tynneste ender på avstandskilestykkene vender bort fra det sted hvor strengen kommer fra (fig. 9)', vil inn-løpsdimens jonen a' for passasjen være større enn utløpsdimensjonen b'. Formålet og virkemåten for et slikt arrangement vil bli for-klart nærmere i det etterfølgende.

Som vist i figurene 1 og 4, er sylinderen 12 i det område som dekkes av platen 13 forsynt med smale, langstrakte slisser 18 som er parallelle med hverandre og orientert vinkelrett på bevegelsesretningen for strengen T gjennom passasjen. Som angitt foran, kan åpningene istedenfor å være slisser 18 være i form av sett av små sirkelformete åpninger som er brakt stort sett diamet-ralt i flukt med hverandre. Slissene 18 danner kommunikasjon mellom det indre av sylinderen 12 og passasjen.

Et medium under trykk, for eksempel luft med et overtrykk på 0,14 kg/cm , tilføres til det. indre av sylinderen 12 fra en kilde 19 herfor, for eksempel en.kompressor eller liknende, via en kanal 20 som er forbundet med endeveggåpningen 15 i sylinderen og styrt méd en reguleringsventil 21. Sylinderens indre danner følgelig et utjevningskammer hvorfra luften innføres i passasjen via slissene 18.

Under drift blir strengen som regel trukket gjennom båndsprederen 11 av positivt drevne valser (ikke vist). Mens strengen beveger seg gjennom passasjen, trer luften inn i passasjen over så å si hele dennes flate. Som følge av de jevne dimensjoner i passasjen vil denne luft spre seg i begge retninger fra hver sliss, det vil si både henimot innløpet og henimot utløpet i passas jen. Denne virkning, som'effektivt blander seg med de forholdsvis turbulente luftstrømningsbetingelser som eksisterer ved stedene for de forskjellige slisser og åpninger, sikrer at fila-, mentstrengen spres ut i form av ét flatt bånd som har stort sett den samme bredde som passas jen.

Slissene 18 i sylinderen 12 er generelt sett utformet radialt i sylinderen, slik at luften trer radialt inn i passasjen og er tilbøyelig til å fordeles stort sett likt både i bevegelsesretningen for strengen gjennom passasjen og den motsatte retning. Por det formål enten å retardere eller akselerere strengbevegelsen kan det enkelte ganger dog være ønskelig at luft som trer inn i passasjen skal strømme enten foretrukket i retningen for strengens bevegelse eller fortrinnsvis motsatt strengens bevegelsesretning. I båndsprederen ifølge figurene 1 til 4 kan dette oppnås ved å konsentrere åpningene enten nær utløpsenden eller nær innløpsenden i passasjen. Hvis således åpningene er plassert hovedsakelig i den første tredjedel av passasjen, er det funnet at en retarderende innvirkning på strengbevegelsen oppnås. Når åpningene er plassert hovedsakelig i den siste tredjedel av passasjen, oppnås det om-vendt en akselererende virkning på strengbevegelsen.

Liknende resultater kan oppnås ved å anvende en svakt modi-fisert konstruksjon som illustrert i fig. 5. I en båndspreder av denne type er åpningene 18a i sylinderen 12a utformet ikke-radialt i sylinderen. Følgelig vil luft som innføres i passasjen være til-bøyelig til å strømme hovedsakelig i urviserretningen i forhold til sylinderen (som sett i fig. 5). Følgelig vil denne luftstrøm foregå i strengens bevegelsesretning dersom denne føres gjennom passasjen i retningen for pilen X, og motsatt retningen for strengens bevegelse dersom denne føres gjennom passasjen gjennom retningen for pilen Y. I det første tilfelle vil derfor luftstrømmen ha en tilbøyelighet til å akselerere bevegelsen for strengen gjennom passasjen, mens luftstrømmen i det annet tilfelle vil ha en tilbøyelighet til å retardere eller avbremse strengens bevegelse.

Idet det atter henvises til figurene 8 og 9 vil det forståes at enten akselerering eller avbremsing av strengbevegelsen gjennom passasjen også kan oppnås ved anvendelse av radiale slisser, såsom slissene 18, ved å an-ordne en passasje hvis høyde varierer fra strenginnløpet til strengutløpet i passasjen;.. I arrangementet ifølge fig. 8,hvor innløpsdimens jonen a er. mindre enn utløpsdimensjonen b, vil luft som tilføres til passasjen ha en, tilbøyelighet til å strømme mer fritt i retning mot utløpet, hvorved strengbevegelsen vil akselereres. I arrangementet ifølge fig. 9, hvor innløpsdimensjonen a1 er større enn utløpsdimensjonen b', vil luft som tilføres.til passasjen ha en.tilbøyelighet til å strømme mer fritt i retning mot innløpet, hvorved strengbevegelsen vil retarderes.

Selv om de båndsprederkonstruksjoner som.hittil er beskrevet er kjennetegnet ved det trekk at åpningene i sylinderen forløper perpendikulært tvers over bevegelsesretningen for strengen gjennom passasjen, kan disse åpninger være orientert på annen måte, og i særdeleshet skrått i forhold til retningen for strengbevegelsen. Som illustrert i fig. 6, kan således sylinderen 12b være forsynt med et eneste sett slisser 18b som er stort sett parallelle

med hverandre og forløper skrått i forhold til sylinderens akse, mens sylinderen 12c som illustrert i fig. 7 kan være forsynt, med

to sett stort sett parallelle skråttløpende slisser 18c og 18d, med slissene 18c orientert på tvers av slissene 18d. Disse to sett slisser forløper følgelig skrått på bevegelsesretningen for strengen, men i motsatte retninger og er anbrakt i et fiskebensmønster.

En særlig fordel som oppnås ved anvendelsen av en båndspreder av de typer som er representert ved figurene 6 og 7, er at luften som trer inn i passasjen virker forskjellig på de forskjellige filamenter i strengen og på sideveis nærliggende grupper av filamenter, Som det lett vil forståes, vil luftstrålene, selv om enhver gitt del av lengden av strengen som trer inn i og beveger seg gjennom passasjen utsettes for disse, innen strengen forlater passasjen innvirke på. strengen over hele, bredden, idet denne innvirkning hverken vil starte eller slutte, overfor alle filamentene på samme tid, siden det ikke ved noe sted i sprederen vil være noen åpning eller rekke av åpninger som forløper fullstendig tvers over strengbanen. Følgelig vil det være et bestemt intervall mellom den tid då en gruppe, av filamenter direkte treffes av luft og det tidspunkt da en nærliggende gruppe av filamenter direkte treffes av luft. Dette intervall vil hjelpe meget til med å oppnå effektiv spredning a<y> filamentbunten.

Som tidligere antydet, behøver, ikke åpningene utelukkende å være anbrakt i den konvekse grenseflate i passasjen. Som vist i fig. 10, kan båndsprederen 22 for eksempel omfatte.en uperforert sylinder 23 hvor det rundt en del av denne forløper en hul skjerm 24 som har et indre kammer 25 hvortil medium under trykk kan inn-føres via en innløpsåpnlng. 26. Skjermen 2.4 bæres av og holdes i avstand ,fra sylinderen 23 av avstandsstykker 16 (slik som i spre-derne ifølge figurene 1 til 9),og veggen 27' i skjermen "24 er forsynt med åpninger 28 hvorigjennom medium fra utjevningskammeret 25 trer inn i passasjen. I den utførelsesform for oppfinnelsen som er illustrert i fig. 11 omfatter sprederen 29 en hul sylinder 30 og en hul skjerm ,31 som delvis omgir sylinderen og ligger i avstand fra denne fastholdt av avstandsstykker 16, og begge disse deler er innenfor grensene for passasjen som dannes derimellom forsynt med sett av åpninger 32 og 33 for å muliggjøre innføring av medium inn i de respektive utjevningskamre 34 og 35 gjennom åpningene 36 og 37 for deretter å tre inn i passasjen. Det sees at åpningene 32 og 33 ligger forskjøvet, i forhold til hverandre. Det vil være klart at åpningene 28, 32, 33 når det gjelder dimensjoner, form og/eller orientering, kan være identiske med noen av settene av slisser 18 til 18d som er illustrert i figurene 2 og 4 til 7, og at passas-jene mellom sylinderne 23 og 30 og deres respektive skjermer 24 og 31 kan være av jevn høyde over det hele eller av variabel høyde som antydet skjematisk i figurene 8 og 9.

Oppfinnelsen er illustrert ytterligere i'det etterfølgende eksempel:

Eksempel.

En båndspreder ble konstruert av en hul aluminiumsylinder

av 15 cm ytterdiameter og en skjerm av sylindrisk kurvatur anbrakt konsentrisk i forhold til sylinderen og med et buéforløp på 120°. Avstanden mellom den indre konkave flate på skjermen og den ytre konvekse flate på sylinderen, det vil si høyden for passasjen, var 2,5 mm og bredden for passasjen var 20 cm. Sylinderen var forsynt med 0,2 mm brede parallelle slisser som ble ihn-freset i sylinderen fra utsiden.ved hjelp av en 45° dobbeltvinkelfres hvis freseakse var orientert vinkelrett på sylinderens overflate. Dekslet eller skjermen ble festet til sylinderen i en slik rela-tivstilling at.slissene var plassert mellom 90° og 105° fra inn-løpet til passasjen. Sprederen ble montert stivt 2,4 meter over

en balle av en streng av kontinuerlige celluloseåcetatfilamenter med 3,2 denier pr. filament og 50.000 totaldehier,.og i en slik stilling at passasjeinnløpet var parallelt med gulvet.Det ble anvendt luft under et overtrykk på 9,158 kg/cm2, tilført fra en pumpe i en mengde av 2,2 m 3 i minuttet. Strekket som var nødvendig for å føre denne streng gjennom sprederen med en tilfredsstillende

jevn hastighet var omtrent 2 mg pr. filament eller et totalstrekk på omtrent 30 g. Under et en-times forsøk passerte ingen folder eller falsk tvinn gjennom sprederen,og båndbreddekontrollen hos strengen var merkbart bedre enn noe som kunne oppnås med en vanlig flat båndspreder.

Apparat oppbygget ifølge den foreliggende oppfinnelse er særlig godt egnet for anvendelse ved utspredning av en multif ila-mentstreng i flate bånd både før og etter en strengåpningsopera-sjon tilknyttet fremstillingen av sigarettfiltre og uvevete produkter for tekstilformål og andre formål. Det ér imidlertid også egnet til å spre ut filamentbunter, for eksempel strenger og garn, i.samband med slike arbeidstrinn som påføring av mykningsmidler, smøremidler eller andre stoffer på buntene. Som følge av mulig-heten for å kunne konstruere apparatet slik at det gjør det mulig for mediet som trer inn i passasjen å utøve en positiv fremfø-ringskraft mot det passerende fibermateriale, er det også mulig å bruke apparatet til transport av lette tekstilstoffer eller andre banematerialer med lav dimensjonalstabilitet og som lett kan vri seg eller skades av vanlige matevalser, for eksempel markisett-stoffer og trikotstoffer, tynne plaststoffer eller papir. Når .det anvendes for tilførsel av tekstilstoffer eller andre banematerialer, er det funnet.at luft under et overtrykk på omtrent 0,07 kg/ cm 2 tilført fra en pumpe med en kapasitet på omtrent 0,7 m 3 i minuttet gir. meget gode resultater.

Selv om den foranstående beskrivelse av apparatet ifølge oppfinnelsen og dettes bruk hovedsakelig har befattet seg med anvendelsen av komprimerbare medier, for eksempel luft eller annen gass, er det mulig å anvende ukomprimerbare medier, det vil si væsker. Væsken tilført fibermaterialet i apparatet kan være inert overfor materialet som behandles, for eksempel for å oppnå frem-føring av materialet, eller den kan være fysikalsk og/eller kje-misk reaktiv i forhold til materialet. Generelt sett vil åpn i n-. gene anvendt på denne måte være litt størré enn dem som brukes med luft eller annen gass.

Claims (3)

1. Apparat for anvendelse til å underkaste vandrende fibermateriale innvirkningen av et medium tilført under trykk, såsom i en båndspreder og mens materiale forandrer sin bevegelsesretning, omfattende motsattliggende vegger som sammen med smalere vegger ved motsatte sider av disse danner en passasje med rektangulært tverrsnitt som er lavt i forhold til bredden og med passasjen åpen ved innbyrdes motsatte ender, samt organer for tilførsel av medium under trykk til passasjen gjennom åpninger i minst en av de motsattliggende vegger, karakterisert ved at de motsattliggende vegger (12 og 13) er buet og at passasjen har åpninger som slipper fluidum inn gjennom slisser (18) som er skrått-løpende mot en ende av passasjen idet slissenes lengderetning danner en vinkel med fibermaterialets bevegelsesretning gjennom passasjen.

2. Apparat i samsvar med krav 1, karakterisert ved at høyden av passasjen øker fra den ene ende til den annen.

3. Apparat i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at de motsattliggende vegger (12 og 13) er deler av regulære sylinderflater.