NO154546B - Vognkarosseri for vei- og skinnegaaende kjoeretoey. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et vognkarosseri for vei- og skinnegående kjøretøy av den type som fremgår av innledningen til det etterfølgende patentkrav 1. Et slikt karosseri er kjent fra DE-utlegningsskrift nr. 2.450.747. Ved kjente kar-ossenkonstruks joner av den angjeldende type har det i mange tilfeller vist seg at varmeisolasjonen er utilstrekkelig, og at det fra sideveggdelene og bunnen oppstår forstyrrende støy på grunn av vibrasjoner under kjøring. Videre har det i prak-sis vist seg at allerede ved lite voldsomme kollisjoner oppstår det forholdsvis store deformasjoner og skader på bunn- og sidéveggdelene, hvilket kan reduseres betydelig ved hjelp av konstruktive tiltak.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å komme frem til et vognkarosseri for vei- og skinnegående kjøretøyer der varme- og lydisolasjonen er forbedret og deformasjonen av veggdelene og bunnen ved forholdsvis lite voldsomme kollisjoner er betydelig minsket sammenlignet med kjente karosseri-konstruksjoner, og der veggdelene er lettere å skifte ut enn dette tidligere har vært. I henhold til oppfinnelsen oppnås dette ved at utsparingene i enhetene er utformet som langstrakte hull eller spor, som i den ene enhet forløper parallelt med kjøretøyets lengdeakse og i den annen enhet på tvers av denne, og at boltelementene forbinder de to enheter med hverandre i en friksjonsforbindelse, slik at det ved overvinnelse ,av friksjonsmotstanden på grunn av ytre krefter som påvirker den langsgående bjelke skjer en innbyrdes forskyvning mellom de langsgående bjelker og/eller de tverrgående bjelker i et forut bestemt område.

På de vedføyde tegninger er i forenklet fremstilling vist utførelseseksempler av oppfinnelsen.

Fig. 1 viser i perspektiv og i snitt et parti av et vognkarosseri, med en langsgående bjelke i rammen som er fast forbundet med en sidevegg, samt en bunn som er fast forbundet med en tverrbjelke, idet enhetene er i friksjonsforbindelse ved hjelp av klemvirkning og kan forskyves i et fortrinnsvis horisontalt plan. Fig. 2 viser et tverrsnitt gjennom den langsgående bjelke og gjennom bunnen og tverrbjelken, og viser forbindelsen mellom den langsgående bjelke og tverrbjelken.

Fig. 3 viser et snitt etter linjen III-III i fig. 2,

gjennom den langsgående bjelke og tverrbjelken, vist i forstørret målestokk.

Fig. 4 viser et tverrsnitt gjennom en langsgående bjelke og en i lengderetningen av denne anordnet, elastisk be-skyttelses li st . Fig. 5 viser en fjærelastisk forbindelse mellom en bjelke anordnet i området ved en sidevegg og en tverrbjelke. Fig. 6 viser et annet utførelseseksempel, av en fjærelastisk forbindelse mellom en bjelke anordnet i området ved en sidevegg og sideveggen. Fig. 7 viser hovedsakelig anordningen av og utformingen av tverrbjelker som gir forbindelse med sideveggen og bunnen.

I karosseriet 10 i fig. 1-7 danner en langsgående bjelke

12 på hver side av karosseriet, i en ikke vist ramme, en enhet 16 sammen med en sidevegg 14, og bunnen 18, som kan være fast forbundet med et understell, danner en annen enhet 22 sammen med en tverrbjelke 20, og enhetene er fast forbundet med hverandre. De således dannede to enheter 16 og 22 er forbundet med hverandre via et elastisk element 24, ved hjelp av en klemforbindelse som gir friksjon, slik at enhetene i et bestemt område kan forskyves i et fortrinnsvis horisontalt plan.

Som vist i fig. 2 og 3 er den langsgående bjelken 12 som utgjør undergurt, slik utformet at den på en enkel måte kan

forbindes med bunnen 18 i karosseriet.

For dette formål oppviser den langsgående bjelke 12, sett i

tverrsnitt, rettvinklet form, idet profilstaver er tilkoblet det vertikale ben 26 på bjelken, mens de fortrinnsvis hori-sontale ben 28 på bjelken 12 er forbundet med enheten 16 som utgjøres av bunnen 18, understellet 19 og en tverrbjelke 20.

Tverrbjelkene 20 har langstrakte hull 32 i et steg 30, og gjengebolter 38 er ført gjennom hullene, og er forskyvbart anordnet med sine hoder 36 i underskårne noter 34 i undersiden av den langsgående bjelke 12. Gjengeboltene 38 er ført gjennom ringformede skiver 40, som i tiltrukket til-stand av muttere 42 på boltene 38 ligger med friksjon mot undersiden av steget 30, og ved overvinnelse av fnksjons-motstanden på grunn av krefter som påvirker den langsgående bjelke 12 fra utsiden muliggjør en relativ forskyvning mellom den langsgående bjelke 12 og tverrbjelken 20.

Bunnen 18 er utformet som en plate, og er fast forbundet med tverrbjelken 20 ved hjelp av gjengebolter 44 og muttere 46.

Mellom de parallelt forløpende, langsgående kanter 48 og

50 til henholdsvis den langsgående bjelke 12 og bunnen 18

er elementet 24 som består av et elastisk material anbragt, og med dette forhindres at deformasjonskrefter ved kollisjoner i full grad kan overføres fra den langsgående bjelke 12

i karosseriet 10 og til bunnen 18, som er utformet"slik at den gir små vibrasjoner.

I henhold til et annet utførelseseksempel, vist i fig. 4,

er det på utsiden av den langsgående bjelke 12 festet en støtdempende list 52 av et elastisk material. Under listen 52 kan det i et bestemt område, og ikke nærmere vist måte, være festet en svmgbar del i form av et lokk 54, for åpni-nmg eller lukking av et ikke vist bagasjerom eller lignende.

I fig. 5 er vist en bøyd bladfjær 58, som er festet til undersiden av en tverrbjelke 20 med en ende og til innsiden av en bjelke 56 i karosseriet med den annen ende.

Med denne fjær skal hovedsakelig forhindres at deformasjonskrefter utenfra ved kollisjoner kan overføres i full grad til bunnen.

Ved utførelseseksempelet vist i fig. 6 er vist en bladfjær 60 som er bøyd i to rette vinkler, og" er med en ende forbundet med en bjelke 62 i karosseriet og med den annen ende, via et elastisk element 64, med den undre ende 68

av en sidevegg 14. Den bøyde bladfjær 60 og elementet 64 har hovedsakelig til hensikt å svekke de krefter som ved kollisjoner virker mot sideveggen 14 før kreftene overføres

.til bjelken 62 i rammen.

Sideveggen 14 har på innsiden et T-formet steg 68 som for-løper i lengderetningen, og den øvre ende 70 av steget vender mot den bøyde bladfjær 60.

Det båndformede, elastiske element 64 som er montert mellom den undre ende 62 av bladfjæren 60 og den øvre ende 70 av steget 68 på sideveggen 14 oppviser to langsgående spor 74 og 76, i hvilke henholdsvis den undre ende 72 av bladfjæren 60 og den øvre ende 70 av steget 68 på sideveggen 14 er innført. Ved hjelp av anordningen av det båndformede element 64 blir overføringen av uønsket støy på grunn av vibrasjoner i sideveggene som oppstår i karosseriet 19 under kjøring effektivt dempet.

I fig. 7 er hovedsakelig vist anordningen og utformingen av tverrbjelkene 20 i karosseriet 19, hvilke bjelker forløper vekselvis fra den venstre langsgående bjelke 12 til et elastisk element 24 på høyre side av bunnen 18, og fra den høyre, langsgående bjelke 12 til et elastisk element 24 på venstre side av bunnen 18.

Innen rammen av den foreliggende oppfinnelse er det også

mulig å anvende annerledes utformede, elastiske forbindelses-

elementer mellom rammen og bunnen i vognen, når dette er ønskelig.

Med den foreliggende oppfinnelse er det på en fordelaktig måte blitt mulig å redusere vesentlig den støy som oppstår under kjøring. Samtlige sideveggdeler og bjelker er lette å demon-

tere, slik at skadede deler kan utskiftes med forholdsvis lave omkostninger.

Krefter som virker mot sideveggen fra utsiden overføres ikke direkte til bunnen, men blir ved hjelp av en friksjonsfor-

bindelse med innebygget støtdempende sone redusert til en minimal kraft, som i de fleste tilfeller ikke skader bunnen.

Skader på bunnen av vognen forhindres således i størst mulig

grad ved en normal kollisjon.

Claims (2)

1.. Vognkarosseri for vei- og skinnegående kjøretøy, med en første enhet (22) dannet av en bunn (18) og i det minste en tverrgående bjelke (20) samt en annen enhet (16) dannet av en sidevegg (14) og en langsgående bjelke (12), idet de to enheter ved hjelp av boltelementer (38) som er ført gjennom utsparinger i enhetene er løsbart forbundet med.hverandre, og kan beveges i forhold til hverandre i glideføringer, karakterisert ved at utsparingene i enhetene (16, 22) er utformet som langstrakte hull (32) eller spor (34), som i den ene enhet forløper parallelt med kjøretøyets lengdeakse og i den annen enhet på tvers av denne og at boltelementene (38) forbinder de to enheter (16, 22) med hverandre i en friksjonsforbindelse, slik at det ved overvinnelse av friksjonsmotstanden på grunn av ytre krefter som påvirker den langsgående bjelke (12) skjer en innbyrdes forskyvning mellom de langsgående bjelker (12) og/eller de tverrgående bjelker (20) i et forut bestemt område.

2. Vognkarosseri som angitt j krav 1, karakterisert ved at boltelementene er utformet som skruebolter med mutte1- (42) og underlagsskive (40), idet skruehodet (36) er forskyvbart anbragt i det underskårne spor (34) og mutteren (42), henholdsvis underlagsskiven (40), er sperret ved friksjonsanlegg. 5. Vcjr.karcsseri som angitt i krav 2, ■< a v a •< t e r i s e r t ved at det underskårne spor (34) er anordnet i den langsgående bjelke (12) og de langstrakte hull (32) er anordnet i den tverrgående bjelke (20)'. 4. Vognkarosseri som angitt i krav 1-3, karakterisert ved at det mellom enhetene (16, 22) er anordnet et elastisk element (24) som støtpute. 5. Vognkarosseri som angitt i krav 4, karakterisert ved at det elastiske element (24) er anordnet mellom to parallelle, langsgående kanter (48, 50) på den langsgående bjelke (12) og bunnen (18). 6. Vognkarosseri som angitt i krav 1-5, karakterisert ved at det på den ene ende av en langsgående bjelke (20) og på en bjelke (56) i et skjelett for karosseriet er festet endene av en fjær (58). 7. Vognkarosseri som angitt i krav 1-5, karakterisert ved at det på en bjelke (62) i et skjelett for karosseriet og i det nedre parti av en sidevegg (14) er festet endene av en fjær (60). 8. Vognkarosseri som angitt i krav 4 eller 5, karakterisert ved at endene av de tverrgående bjelker (20) er tilordnet sidevegger (14), at de tverrgående bjelker er festet til et understell (19), idet de tverrgående bjelker vekselvis rager fra en langsgående bjelke (12) på en side til et elastisk element (24) på den annen side av bunnen (18), samt fra en langsgående bjelke (12) på den annen side til et elastisk element (24) på den første side av bunnen (18) .