NO154253B - Elektrokardiografisk anordning. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en elektrokardiografisk anordning for å anbringe kontaktelektroder på forutbestemte steder på en pasients brystkasse, omfattende en elektrodeholder som holder flere elektroder anbragt med mellomrom.

Ved elektrokardiografi avføles de potensialene, som frambringes i hjertet, ved hjelp av elektroder som er utplassert på kroppens overflate i overensstemmelse med ulike systemer. Potensialene blir registrert som bølge-former av karakteristisk utseende, et såkalt elektrokardiogram (EKG). Normalt blir det plassert elektroder rundt brystkassa på visse anatomisk definerte målepunkter og på ekstremitetene. Et vanlig koblingssystem omfatter seks brystelektroder og en elektrode på hver arm og hvert ben. Elektrodene består av metallplater, som bringes i kontakt med vedkommende sted på huden via en elektrisk ledende elektrode-pasta. For å gjøres elektrodene fast, pleier en for ekstremitetselektrodene å klebe disse fast med tape eller å spenne dem fast ved hjelp av hhv. håndledds- og vristbånd. Når det gjelder brystelektrodene eller de såkalte prekordial-elektrodene, kan også disse klebes fast med tape, men de brystelektrodene, som for tiden er de mest anvendte, er utformet med sugekopper med ei sammentrykkbar gummiblære, slik at de kan bringes til å suge seg fast til huden. Selv om disse sugeelektrodene tillater hurtigere anbringelse, oppviser de flere ulemper. Således gjenstår f.eks. risikoen for feilaktig innbyrdes plassering av elektrodene (på tross av fargemerking av kablene), og det er videre vanskelig å feste elektrodene på eldre mennesker, hvor huden har mistet sin spenst, slik at elektrodene kan falle av under målingen. Dessuten fordres ofte at hårvekst på brystet må barberes bort for å gi skikkelig feste for suge-koppene .

r t -*r b]i"t foreslått forskjellige slags anord-ninger med fast d..jragte brystelektroder for å muliggjøre raskere og enklere opptak av elektrokardiogrammer. Således blir det eksempelvis i DE-OS 2.748.583 beskrevet et bånd av uledende materiale, som er beregnet på å spennes over brystet, idet det ønskete antall elektroder, er anbragt på forutbestemte steder på båndet. Tilpasningen til forskjellige brystformer muliggjøres ved at båndet er tøyelig. Det har imidlertid vist seg å være vanskelig å framstille et bånd som kan avpasse seg etter en større variasjon av brystformer, og det har forøvrig ikke medført slike fordeler at det har kunnet erstatte de forannevnte sugeelektrodene i noe større omfang. ;I US-patentskrift 4 151 836 beskrives en anordning utstyrt for en type ortogonal avledning, nemlig Frank-avledning, der hjertevektoren er delt opp i tre vinkelrette signalkomponenter. Ved Frank-systemet benytter man fem elektroder, som plasseres rundt brystkassen, på brystet, ryggen, armhulene og ved den ene brystvorten. Den beskrevne elektrodeanordningen omfatter to glidbart for-bundne rammer, som bærer elektrodene og som plasseres rundt pasienten, slik at elektrodene anbringes i samme plan. Denne relativt kompliserte og uformelige rammekonstruk-sjonen er imidlertid helt atskilt fra elektrodeholderen i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen og kan ikke anvendes for de elektrokardiografiske systemene som oppfinnelsen skal brukes for. Dessuten er elektrodeanordningen i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen utstyrt for såkalte unipolare brystavledninger, mens anordningen i samsvar med US-patentskrift nr. 4 151 836 er utstyrt for Frank-avledning. ;Ifølge oppfinnelsen foreslås en elektrokardiografisk anordning for å anbringe kontaktelektroder, som er enkel i bruk og muliggjør anbringelse av elektrodene på de ønskete stedene samt eliminerer faren for innbyrdes feilkopling av elektrodene. Anordningen omfatter et langstrakt, stort sett bueformet element som med buens ;krumning i hovedsak nedover er i det minste hev- og senk-bart båret av en bærearm. Elektrodene er stavformete og i sin øvre del svingbart festet i det bueformete elementet, slik at de kan svinges i det minste i bueplanet og i dettes tverretning. Hver elektrode er fjærende forskyvbar mot det bueformete elementet, slik at en ved å føre elementet mot pasientens bryst, og eventuelt individuelt stillingsjustere en eller flere av elektrodene, kan bringe elektrodene til anlegg mot pasientens hud ved de ønskete kontaktpunktene på pasientens brystkasse, hovedsaklig uavhengig av formen på brystkassen. På grunn av at elektrodene er fjærende, oppnås det maksimalt anlegg av elektrodene. Elektrodene er stavformete og individuelt drei- og svingbart anordnet i forhold til det bueformete elementet samt låsbare i vilkårlig stilling. Dette gjør at retningen på de enkelte elektrodene kan reguleres slik at det er mulig å oppnå korrekt elektrodeplassering ved de fleste brystkasseformer. En hensiktsmessig utforming av elektrodene har form av en stav, som er forsynt med ei elektrodekule og som er teleskopisk lagret i et hylseparti samt fjærforspent mot dette. Den forannevnte leddete bærearmen kan festes i veggen, på undersøkelsessenga eller - brisken, på en stativsøyle etc, og elektrodeholderen kan derfor ved måling svinges enkelt fram mot pasienten, hhv. lett føres ut til siden når den ikke benyttes . Bærearmen med elektrodeholderen kan også være montert på EKG-apparaturen, slik at hele måleanordningen blir transportabel. ;Oppfinnelsen beskrives nærmere i det følgende i forbindelse med en spesiell utførelsesform av anordningen og under henvisning til tegningene, hvor ;fig. 1 viser et perspektivriss av en utførelses-form for en anordning i følge oppfinnelsen som ;er anbragt ved ei undersøkelsesseng, ;fig. 2 viser et perspektivriss av det stort sett bueformete elementet ved anordningen i fig. 1, og ;fig 3 viser et lengdesnitt gjennom en elektrode ifølge fig. 2. ;fir, \ er en elektrodeholder 1 festet, på en i og for seg i^ant leddet bærearm, som i det viste tilfellet er gjort fast til veggen over ei undersøkelsesseng. Elektrodeholderen 1 omfatter et bueformet element 4, som bærer seks elektroder 5, og disses endepartier 6 dannes av kontaktelektroder, som er beregnet på å anbringes mot pasientens brystkasse. Elektrodenes antall kan selvsagt variere avhengig av det elektrokardiografiske målesystemet som anvendes, og eksempelvis sju eller åtte elektroder kan også komme på tale. Ved bruk, slik det vil bli forklart nærmere senere, trenger en bare å føre elektrodeholderen 1 mot brystkassa på pasienten, slik at kontaktelektrodene 6 blir liggende an mot huden i de ønskete stillingene, som er anatomisk forutbestemt, og anbringe to par ekstremitets-elektroder 7 og 8 på pasientens hånd- hhv. fotledd. ;Elektrodeholderens 1 detaljkonstruksjon framgår bedre av fig. 2. Selve holderelementet eller det bueformete elementet 4 er i det viste tilfellet utformet med tre rette partier 4a-4c, som danner en vinkel med hver-andre, slik at det bueformete elementet 4 får en passende krummet form. Hvert buesegment 4a,4b,4c bærer to elektroder 5 som er løsbart festet i horisontale boringer i elementet 4. Hver elektrode 5 blir båret av det bueformete elementet 4 via et vridbart ledd av kuleleddtypen, som beskrevet i det følgende. Det bueformete elementet 4 kan eventuelt være leddet, f.eks. ved overgangen mellom bue-segmentene 4a og 4b og/eller 4b og 4c. Videre kan leddene 9 eventuelt være forskyvbare langs de enkelte partiene 4a-4c. Buesegmentet 4a er i det viste tilfellet plassert stort sett horisontalt. Ved overgangen til segmentet 4b er det anbragt et festeorgan 10 for fastgjøring til bærearmen , 2 på passende måte. ;Hver elektrode 5 består i hovedsaken av et øvre hylseparti 11, som blir festet i leddet 9, og en elektrodestav 12 som er teleskopisk lagret i hylsa 11. Elektrode-, staven 12 er fjærforspent i hylsa 11, slik at den kan skyves inn i hylsa mot fjærkraften. Hver elektrodestav 12 omfatter eller bærer ved sitt endeparti den omtalte kontaktelektroden 6. Fra elektrodenes 5 øvre deler går det ut elektriske ledninger 13, som er elektrisk forbundet med kontaktelektrodene 6. Ledningene 13 er koblet til en kon-taktboks 14 på festeelementet 10, og derfra er de koblet inn på EKG-registreringsapparatet. ;Et eksempel på hvordan en elektrode 5 kan utformes er vist i fig. 3. Likesom i fig. 2 omfatter det et hylseparti 11 og en elektrodestav 12, som er teleskopisk lagret i hylsa. Hylsepartiet 11 har i det viste tilfellet mindre innerdiameter i sitt øvre parti enn i sitt nedre, idet overgangen er sprangvis ved 15. Istedenfor å utforme hylsa 11 med ulike diametre kan det også anordnes en innad-rettet vulst eller flens ved 15 i fig. 3. Elektrodestaven 12 er på et passende sted, f.eks. i nærheten av sitt midt-parti, forsynt med et framspring eller vulstparti 16. I mellomrommet mellom hylsa 11 og elektrodestaven 12 er det satt inn ei skruefjær 17, idet avsatsen 15, hhv. vulsten 16 tjener som stoppere for fjæra. Staven 12 holdes tilbake i hylsa 11 på grunn av at hylsas nedre del har mindre diameter enn vulsten 16. I det viste tilfellet oppnås dette ved hjelp av en utboret sekskantskrue 18 e.l., som er skrudd inn i et gjenget endeparti av hylsa 11. Skruens 18 boring tilsvarer elektrodestavens 12 diameter. Ved elektrodestavens 12 endeparti er det festet ei elektrodekule 6, som ifølge fig. 3 har pæreliknende form, slik at den skal være lett å tørke av og gjøre ren. Elektrodekula 6, som er av ledende materiale, vanligvis nysølv, er festet i elektrodestaven 12 via et sylindrisk element 19 av elektrisk isolerende materiale (f.eks. PVC-plast) med en gjennomgående , sentral utsparing. Fastgjøringen kan eksempelvis skje ved at det isolerende elementet eller hylsa 19 oventil er forsynt med et ytre, gjenget parti, som passer inn i tilsvarende indre gjenger i stavens 12 endeparti, og nedentil har et inn-vendig gjenget parti, som et tilsvarende gjenget parti på kontaktelektrodekulas 6 overdel kan skrues inn i . Hylsepartiet 11 er oventil utstyrt med ei ytterhylse 20, hvis overdel 20a har form av en mutter og er utformet med en boring 21. Y l * er hy Is h °.0 er festet på hylsa 11, f.eks. på-skrudd på et tilfarende gjenget parti i hylsas 11 overdel. Elektrodestaven 12 er forsynt med en sentral, indre boring eller utsparing 23, som en elektrisk ledning 24, hensiktsmessig i spiraltrådform, løper gjennom fra kontaktelektroden 6 til et kontaktorgan 25, f.eks. matrisedelen av en banankontakt, som er innført, eksempelvis iskrudd, i boringen eller åpningen 21 i overhylsas 22 overdel. Kontaktorganet 25 er innrettet til å kunne anbringes i elektrisk kontakt med et tilsvarende kontaktorgan (f.eks. patrisedelen av en banankontakt) i enden av ledningen 13 i fig. 2. Spiraltråden 24 festes hensiktsmessig til elektrodekula 6 gjennom lodding.

Som tidligere nevnt blir hver elektrode 5 båret av det bueformete elementet 4 via et ledd 9, som kan være anordnet som i fig. 3. Leddet 9 omfatter her et ringparti 26, som bærer elektroden 5, og et akselparti 27, som blir gjort fast i en tilsvarende boring i det bueformete elementet 4. Ringpartiet 26 er en kuleleddtype og omfatter en ytre ring 26a og en kuleformet indre ring 26b, som er beregnet på å omslutte og bære elektroden 5. Kuleringen 26b er vridbart lagret i den ytre ringen 26a, eventuelt via et friksjonslager 28. På denne måten blir det mulig å foreta trinnløs regulering av kuleringen i ytterringen, slik at elektrodenes 5 kontaktelektroder 6 kan innstilles i vilkårlig stilling innenfor en sirkelflate, hvis størrelse således er avhengig av elektrodens 5 lengde og maksimale vridningsvinkel. Kula 26b kan låses i ønsket stilling ved hjelp av låseorgan som påvirker denne. Disse organene kan f.eks. som i fig. 3 bestå av en tapp 29 e.l. av passende materiale, som er glidbart lagret i en sentral boring 30 i leddets 9 akselparti 27. Tappen 29, som eksempelvis kan være av plast, er forskyvbar i boringen 29 ved hjelp av et skruorgan 31 (f.eks. en "umbraco-skrue") i boringens 30 gjengeparti. Tappen er hensiktsmessig utført i to deler med ei mellomliggende fjær for å lette innstillingen av ønsket trykkraft. Elektrodens 5 hylse 11 er passet inn i innerringens 26b boring og blir holdt på plass dels av et ytre vulstformet parti 32 på hylsa 11, dels av underkanten av ytterhylsa 20, hvis lengde er avpasset med hensyn på leddets 9 tykkelse. Leddets 9 akselparti 27 er gjenget og tilpasset til å bli ført inn i de tidligere nevnte boringene i elementet 4. Leddet 9 låses i ønsket stilling i elementet 4 ved hjelp av en mutter 33 og ei skive 34 på den ene sida av det bueformete elementet og tilsvarende elementer på den andre siden av det bueformete elementet 4. For å lette inn- og påskruing av skrueelementet 18, hhv. ytterhylsa 20, er den nedre delen av vulstpartiet 32 på hylsa 11 hensiktsmessig mutterformet, f.eks. seks-kantet. Det er fortrinnsvis anbragt ett eller flere styre-organer (ikke vist) for å hindre dreining av elektrodestaven 12, i hylsa 11. Disse kan bestå av en tapp, som er festet i hylsa 11, hensiktsmessig i vulstpartiet 32, og som samvirker med en langsgående sliss i elektrodestaven 12.

Gjennom passende valg av elementets 4 form og innretting av leddene 9 i elementet 4, kan det oppnås en plassering av kontaktelektrodene 6 som er grovt avpasset etter de fleste brystkasseformer. Individuell tilpasning til hver pasient skjer deretter ved vridning og/eller svingning av en eller flere av elektrodene 5 i leddet 9, etter at skrueorganet 31 er løsnet.

Når det skal tas opp et elektrokardiogram, blir det på vanlig måte påført elektrodepasta på kontaktelektrodeflåtene dvs. kontaktelektrodene 7 og 8. Deretter plasseres elektrodene 7 og 8, der hvor elektrodeflåtene i det viste tilfellet består av V-formete blikkplater, på pasientens hånd- eller fotledd, og elektrodeholderen 1 føres ned mot pasientens bryst. Ved behov reguleres innstillingen av skråningen på en eller flere av elektrodene 5 ved å løsne skrueorganet 31, slik at

hver enkelt elektrode 5 og det omsluttete kuleelementet 26b i leddet 9 kan vris i forhold til ytterringen 26a. Deretter låses elektroden i den ønskete stillingen. Når elektrodeholderen 1 deretter anbringes mot brystet, er samtlige elektroder 6 korrekt plassert og holdes an mot brystkassa ve ion vi :! \ing av fjærorganet 17, sem virker mellom elektrodeu» 5 hylse 11 og elektrodestav 12. Fjær-trykket er slik avpasset at pasienten kan puste normalt.

Etter avsluttet måling, føres elektrodeholderen oppover og til siden ved hjelp av den leddete bærearmen 2. Ved hjelp av den foran beskrevne elektrodeanordningen oppnås det således en særlig enkel og rask måleprosess, hvor en alltid får korrekt rekkefølge for elektrodene.

Materialet i de delene, som ikke har noen ledende eller isolerende funksjon er i og for seg ikke kritisk, men av hensyn til vekselstrømsforstyrreiser kan det være hensiktsmessig å utforme eksempelvis det bueformete elementet 4 av plastmateriale.

Istedenfor å smøre på elektrodepasta på kontaktelektrodeflåtene kan det benyttes særlige elektrode-pastalapper, som klebes på før hver måling. Ifølge en annen variant kan elektrodekula 6 i fig. 3 utformes med en kanal eller boring (stiplet inn i fig. 3 ved 35) , som via en slange blir koblet til en sentral beholder med elektrodepasta. En kan da gjennom en eneste manøver trykke ut elektrodepasta til samtlige kontaktelektroder 6.

Oppfinnelsen er selvsagt ikke begrenset til den foran beskrevne utførelsesformen, som er vist på tegningene, idet det kan foretas mange modifikasjoner og variasjoner innenfor ramma for de etterfølgende patent-kravene. Således kan eksempelvis både elektrodenes 5 opp-bygging og lagring eller innfestingen av disse i det bueformete elementet 4 likesom formen på buen varieres be-traktelig.

Claims (6)

1. Elektrokardiografisk anordning for å anbringe kontaktelektroder på forutbestemte steder på en pasients brystkasse, omfattends en elektrodeholder som holder flere elektroder anbragt med mellomrom, k a r a k-t e r i <? e r t ve 3 air elektro-t ^>n. ". er. z er et 1-r.rg-strakt, stort sett bueformet element (4), som med buens krumning i hovedsak nedover er i det minste hev- og senk-bart båret av en bærearm (2), at elektrodene (5) er stavformete og i sin øvre del svingbart festet i det bueformete elementet (4), slik at de kan svinges i det minste i bueplanet og i dettes tverretning, og at hver elektrode (5) er fjærende forskyvbar mot det bueformete elementet (4), slik at en ved å føre elektrodeholderen (1) mot pasientens bryst, og eventuelt individuelt stillings justere en eller flere av elektrodene, kan bringe elektrodene (5) til anlegg mot pasientens hud ved de ønskete kontaktpunktene på pasientens brystkasse, hovedsaklig uaavhengig av formen på brystkassen.

2. , Anordning i samsvar med krav 1, karakterisert ved at elektrodene (5) blir båret av det bueformete elementet (4) via et vridbart ledd (9) av kuleleddtype.

3. Anordning i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at hver elektrode (5) omfatter to teleskopisk anbragte deler (11,12).

4. Anordning i samsvar med krav 3, karakterisert ved at hver elektrode (5) omfatter et hylseparti (11) og en stav (12), som er forskyvbart lagret i hylsepartiet (11) samt fjærforspent i forhold til dette, og at stavens frie endeparti omfatter en kontaktelektrode.

5. Anordning i samsvar med krav 4, karakterisert ved at kontaktelektroden (6) er elektrisk isolert fra staven (12) og forbundet med kontaktorgan (21) i elektrodens hylseparti (11) via en ledning (24), som er anbragt i staven (12).

6. Anordning i samsvar med krav 1-5, karakterisert ved at elektrodenes (5) kontaktender (6) er forsynt med en åpning (35), som er koblet til en beholder for elektrodepasta.