NO153910B - Direkte agglutineringsproeve for paavisning av antigener i kroppsvaesker. - Google Patents

Direkte agglutineringsproeve for paavisning av antigener i kroppsvaesker. Download PDF

Info

Publication number
NO153910B
NO153910B NO801830A NO801830A NO153910B NO 153910 B NO153910 B NO 153910B NO 801830 A NO801830 A NO 801830A NO 801830 A NO801830 A NO 801830A NO 153910 B NO153910 B NO 153910B
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
serum
agglutination
antiserum
antigens
sensitivity
Prior art date
Application number
NO801830A
Other languages
English (en)
Other versions
NO153910C (no
NO801830L (no
Inventor
George R Siber
Original Assignee
Siber George
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Siber George filed Critical Siber George
Publication of NO801830L publication Critical patent/NO801830L/no
Publication of NO153910B publication Critical patent/NO153910B/no
Publication of NO153910C publication Critical patent/NO153910C/no

Links

Classifications

    • GPHYSICS
    • G01MEASURING; TESTING
    • G01NINVESTIGATING OR ANALYSING MATERIALS BY DETERMINING THEIR CHEMICAL OR PHYSICAL PROPERTIES
    • G01N33/00Investigating or analysing materials by specific methods not covered by groups G01N1/00 - G01N31/00
    • G01N33/48Biological material, e.g. blood, urine; Haemocytometers
    • G01N33/50Chemical analysis of biological material, e.g. blood, urine; Testing involving biospecific ligand binding methods; Immunological testing
    • G01N33/53Immunoassay; Biospecific binding assay; Materials therefor
    • G01N33/569Immunoassay; Biospecific binding assay; Materials therefor for microorganisms, e.g. protozoa, bacteria, viruses
    • G01N33/56983Viruses
    • GPHYSICS
    • G01MEASURING; TESTING
    • G01NINVESTIGATING OR ANALYSING MATERIALS BY DETERMINING THEIR CHEMICAL OR PHYSICAL PROPERTIES
    • G01N33/00Investigating or analysing materials by specific methods not covered by groups G01N1/00 - G01N31/00
    • G01N33/48Biological material, e.g. blood, urine; Haemocytometers
    • G01N33/50Chemical analysis of biological material, e.g. blood, urine; Testing involving biospecific ligand binding methods; Immunological testing
    • G01N33/53Immunoassay; Biospecific binding assay; Materials therefor
    • G01N33/543Immunoassay; Biospecific binding assay; Materials therefor with an insoluble carrier for immobilising immunochemicals
    • G01N33/54313Immunoassay; Biospecific binding assay; Materials therefor with an insoluble carrier for immobilising immunochemicals the carrier being characterised by its particulate form
    • GPHYSICS
    • G01MEASURING; TESTING
    • G01NINVESTIGATING OR ANALYSING MATERIALS BY DETERMINING THEIR CHEMICAL OR PHYSICAL PROPERTIES
    • G01N33/00Investigating or analysing materials by specific methods not covered by groups G01N1/00 - G01N31/00
    • G01N33/48Biological material, e.g. blood, urine; Haemocytometers
    • G01N33/50Chemical analysis of biological material, e.g. blood, urine; Testing involving biospecific ligand binding methods; Immunological testing
    • G01N33/53Immunoassay; Biospecific binding assay; Materials therefor
    • G01N33/543Immunoassay; Biospecific binding assay; Materials therefor with an insoluble carrier for immobilising immunochemicals
    • G01N33/54393Improving reaction conditions or stability, e.g. by coating or irradiation of surface, by reduction of non-specific binding, by promotion of specific binding
    • YGENERAL TAGGING OF NEW TECHNOLOGICAL DEVELOPMENTS; GENERAL TAGGING OF CROSS-SECTIONAL TECHNOLOGIES SPANNING OVER SEVERAL SECTIONS OF THE IPC; TECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER USPC CROSS-REFERENCE ART COLLECTIONS [XRACs] AND DIGESTS
    • Y10TECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER USPC
    • Y10STECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER USPC CROSS-REFERENCE ART COLLECTIONS [XRACs] AND DIGESTS
    • Y10S436/00Chemistry: analytical and immunological testing
    • Y10S436/811Test for named disease, body condition or organ function

Landscapes

  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Immunology (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Urology & Nephrology (AREA)
  • Hematology (AREA)
  • Biomedical Technology (AREA)
  • Molecular Biology (AREA)
  • Analytical Chemistry (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Cell Biology (AREA)
  • Pathology (AREA)
  • Food Science & Technology (AREA)
  • Medicinal Chemistry (AREA)
  • Physics & Mathematics (AREA)
  • Biotechnology (AREA)
  • Biochemistry (AREA)
  • Microbiology (AREA)
  • General Physics & Mathematics (AREA)
  • Virology (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • Tropical Medicine & Parasitology (AREA)
  • Medicines Containing Antibodies Or Antigens For Use As Internal Diagnostic Agents (AREA)
  • Peptides Or Proteins (AREA)
  • Investigating Or Analysing Materials By Optical Means (AREA)
  • Measuring Or Testing Involving Enzymes Or Micro-Organisms (AREA)

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører direkte agglutinerings-prøve for påvisning av antigener i kroppsvæsker, som angitt i krav l's ingress.
Påvisning av mikrobielle antigener i kroppsvæsker kan va-
re nyttig for rask diagnose av etøkende antall infeksjoner. Et vesentlig problem er imidlertid at de i øyeblikket tilgjengelige fremgangsmåter ikke er tilstrekkelig følsomme (immuno-diffusjon, CIE) og kan således ikke anvendes for å indikere tilstedeværelse av antigener hos en vesentlig andel infis-erte pasienter eller også er de altfor tidkrevende for rask diagnose (RIA, ELISA). I visse tilfeller dannes antigen/antistoff komplekset langsomt og/eller også er de dannede partiklene altfor små til å kunne iakttaes med sikkerhet. Påviseligheten er blitt forbedret ved anvendelse av agglut-ineringstester som benytter partikler som bærere hvor antigenet eller antistoffmolekylene er absorbert eller bundet på overflaten av disse.
Slike agglutineringsprøver kan utføres ifølge d en itidirekte metoden, hvorved den kliniske prøven blandes med antistoffer ved en spesifisert fortynning og etter en passende inkuber-ingsperiode kan et indikatorsystem bestående av et kompleks av antigenet bundet til en partikkelformig bærer tilsettes blandingen. Om antigenet er tilstede i den kliniske prøven er antistoffet ikke tilgjengelig for reaksjon med komplekset av antigen/bærer og noen agglutinering forekommer ikke og således er mangel på agglutinering en positiv prøve på antigenet. Om antigenet ikke er tilstede i den kliniske prøven reagerer derimot antistoffet med komplekset av antigen og bærer og agglutinering av indikatorprøven oppstår. Den teori som slike agglutineringsprøver bygger på er velkjent innenfor teknikken og belyses nærmere i de amerikanske pat-entskrifter 3.171.783, 3.775.536, 3.873.683, 3.879.262, 4.003.988 og 4.045.384.
Man har lenge hatt den oppfatning at den eneste virkelige meningsfulle diagnostiske metoden med hensyn til infeksjons-sykdommer er tidlig og rask påvisning av antigener som har tilknytning til det infiserende middel, hvormed man får mulighet for umiddelbar effektiv behandling.
Ifølge foreliggende oppfinnelse har man utviklet en ytterst følsom agglutineringstest for påvisning av antigener så som proteiner og polysakkarider fra ulikeartede mikroorganismer så som bakterier, protozoer og sopper i lave konsentrasjoner i kroppsvæsker. En prøve ifølge foreliggende oppfinnelse beskrives nedenfor, hvilken rutinemessig kan anvendes for å påvise så lite som 0,2 nanogram pr. milliliter av de kapsu-lære polysakkarider som er tilknyttet patogene bakterier. Dette innebærer en følsomhet som er 25 - 250 ganger større enn følsomheten for de allment anvendte motstrøms immuno-elektroforesemetodene (CIE) og en følsomhet som minst til-svarer den for radioimmunoanalyse (RIA). Selv om CIE er rask krever denne metoden dessuten trenet laboratorie-personnel og moderne dyre reagenser og apparater og gir en begrenset følsomhet tilsvarende 10 - 50 nanogram pr. milliliter for de fleste bakteriepolysakkarider. Selv om lavere konsentrasjoner av antigen ofte forekommer i kroppsvæsker forekommer ofte falske negative CIE-prøver hos pasienter med kulturdokumenterte bakterielle infeksjoner. RIA er på den annen side 10 - 100 ganger mer følsom enn CIE, men er meget tidkrevende og dyr.
Før foreliggende oppfinnelse var en generell anvendelse av partikkelagglutineringsprøver begrenset selv om de var ytterst enkle og billige på grunn av den lave følsomhetsgraden til disse prøvene ved små konsentrasjoner av antigen og dår-lig spesifisitet som viste seg i form av ikke-spesifikk agglutinering, spesielt med serumsprøver. Ved tillempning av denne metoden ifølge foreliggende oppfinnelse hvilken beskrives nedenfor, oppnåes en følsomhet med størrelsesorden 0,2 ng/ml og frekvens av ikke-spesifikk agglutinering med humansera reduseres til 2 % eller mindre. Videre har nøyak-tig utvalg og tilberedning av antiserum gitt en prøve som utmerker seg ved enhetlig følsomhet, god stabilitet og spesifisitet .
Begrenset følsomhet er det vesentlige problem ved tidligere kjente metoder for mikrobiell antigenpåvisning. Som en følge herav kan bakterielle antigener ikke påvises hos samtlige pasienter med dokumenterte infeksjoner. Prøver har imidlertid vist at 7 - 22 % av pasienter med haemophilus influenzae type b (H.i.b.) meningitis, 38 % med H.i.b. epiglottitis, 20 - 39 % med bakteriell pneumokokkisk lungebetennelse og 50 - 90 % med ikke-bakteriell pneumokokkisk lungebetennelse ikke har påviselig antigen i serum eller cerebrospinalvæske ved prøv-ning med tilgjengelige analysemetoder basert på motstrøms immunoelektroforese eller partikkelagglutinering. En radio-immunoanalysemetode hvormed man kan påvise 0,5 ng/ml eller derunder, muliggjør imidlertid diagnose av samtlige tilfeller av H.i.b. meningitis når de ankommer til legen. Prøve-resultatene viser også at konsentrasjonen av antigen hos 37
% av pasientene var mindre enn 10 ng/ml og således under føl-somhetsgrensen for de fleste tilgjengelige fremgangsmåter basert på motstrømsimmunoelektroforese.
Ifølge foreliggende oppfinnelse er det utviklet en analysemetode som er særpreget ved det som er angitt i kravets ka-rakteriserende del.
a. Sensitivitet
Valg av antiserum påvirker markant analysens følsomhet. Seks antisera fremstilt i tre dyrearter gir partikler med følsom-heter varierende fra 0,2 nanogram til mer enn 1000 nanogram polyribosefosfat (PRP) pr. milliliter. Den funksjonelle kvaliteten til de spesifikke antistoffene samt deres konsentrasjon er av betydning. Det antiserum som gir de mest føl-somme "partikler har ikke den høyeste antistoffkonsentrasjon ved bestemmelse med radioantigenbindende analyse.
Seks antisera mot hel Haemophilus Influenzae type b ble fremstilt i fire kaniner, et esel og en hest ifølge den immu-niseringsplan som beskrives av H.E. Alexander et al i Jour-nal of Immunology 54: 207 - 211, 1946.
Uttrykket "partikulær" i foreliggende sammenheng vedrører partikler som er inerte og nøytrale overfor de andre komponen-ter og som kan absorbere antisera på en irreversibel måte. Slike partikler kan være perler av glass, polybutadien, poly-styren, polybutadien-styren etc. med en midlere partikkel-størrelse fra 0,15 til 0,9 jum. Fortrinnsvis sensitiviseres polystyrenlatex partikler med en enhetlig diameter på ca. 0,81^um i form av en suspensjon inneholdende 10 % vekt/volum destillert vann med ovennevnte antisera på følgende måte: De hele antisera som oppnås fra esel og kanin fortynnes hver 1/500 og helt hesteantiserum 1/200 i standardisert glycin-bufret saltløsning (0,1 M glycin, 0,9 % natriumklorid, pH 8,2). Antistoffer absorberes på latexpartikler ved tilsetning av en del 10-prosentig late.x suspensjon på 80.deler fortynnet antiserum og inkuberes ved romtemperatur i en time. Fritt antiserum dekanteres etter sentrifugering i 10 minutter ved 12.000 g. Late x pellets suspenderes i glycin-bufret saltløsning med en liten mengde protein, nemlig 0,1 % hu-mant serumalbumin eller 0,1 % serum fra esel, kanin eller hest ved forskjellige tilfeller for å gi en 0,125-prosentig late x suspensjon hvilken på nytt sentrifugeres og suspenderes i glycinbufret saltløsning. Fetalt kalveserium, som ifølge radioimmunoanalyse viste seg ikke å ha noen anti-PRP-antistoffer, anvendes som fortynningsmiddel for stan-dardiserte løsninger av PRP-antigen.
Agglutinering utføres ved tilsetning av 0,05 deler væske inneholdende'antigen til 0,01 ml sensitivisert latexløsning på en serologisk plate med keramiske ringer. Platen roteres (180 omdreininger pr. minutt) i et fuktighetskammer ved romtemperatur og undersøkes med hensyn til agglutinering etter 45 minutter. Agglutineringen graderes 4<+>når aggluti- neringsblandingen klarner og grovklumper av latexpartikler iakttas, 3 når blandingen forblir uklar, men grove klumper iakttas, 2<+>når blandingen forblir uklar, men granularitet lett iakttas og 1<+>når blandingen forblir uklar, men bare minimal granularitet iakttas. Agglutinering som er lik med 2 eller større anses positiv. De sammenlignende sensitivi-tetene angis nedenfor i tabell 1.
Tabell 1 viser klart at kvaliteten av det antiserum som anvendes for å sensibilisere latexpartiklene er kritisk for sensitiviteten til latexpartikkelagglutineringsprøven for påvisning av PRP-antigen. Av resultatene i tabell 1 fremgår klart at sensitiviteten ikke bare kan forutsies på basis av konsentrasjonen til PRP i antiserum bestemt ifølge radioantigenbindende analyse. Et eselantiserum som bare inne holdt 12 % mer antistoff enn i forhold til innholdet i det beste kaninantiserum, ga en 5 ganger mer sensitiv latexpar-tikkelblanding. Denne forskjell med hensyn på sensibilitet kunne ikke forklares ved mer effektiv belegning av latexpartiklene med eselantistoffer, mens latexpartikler belagt med kaninantiserum hadde 2,3 ganger mer absorbentantistoff. Ag-glutineringsaktiviteten for esel, og kaninantiserum for røde blodceller belagt med PRP fra får var lik tross den meget høye konsentrasjon av PRP-bindende aktivitet i kaninantiserum.
Bestemmelse av assosiasjonshastigheter viser at eselantistoffer kombineres meget raskere med PRP-antigen enn antistoffer fra kanin. Assosieringshalvtiden er 20 minutter for eselantistoffer og mer enn 60 minutter for kaninantistoffer. Grunnen til denne forskjell med hensyn til assos-ieringshastighet er ikke kjent.
Dissosiasjonshastigheten for komplekser av antigen/antistoff i nærvær av overskudd av antigen er et mål for bindingstett-heten eller affiniteten for antistoffet. Kaninantistoff dissosierer langsommere fra polyribosefosfat enn eselantistoffer og har derfor en større affinitet til antigenet. Dette resultatet støtter hypotesen at kombinasjonshastig-heten for antigen og antistoff er mer signifikant ved agg-lutineringsfremgangsmåter enn styrken til reaksjonen mellom antigen og antistoff.
b. Anvendelse av makroglobulinfraksjon for å belegge LP Molekylsiktkromatografi av forskjellige animalske antisera til bakterielle polysakkarider har vist at majoriteten av antipolysakkaridantistoffene hos hestedyr (esel, hest) gjenfinnes i makroglobulinklassen som elueres i void volumet fra denne kolonnen. I motsetning dertil gjenfinnes majoriteten av kaninantistoffer i klassenIgG som elueres senere. Som det fremgår av tabell 2 kan anvendelse av makroglobulinfraksjonen fra esel- eller hesteantiserum ved en konsentrasjon på 50 ug protein/ml for sensibilisering av latexpar-
tiklene markant forbedre sensitiviteten til relativt svake antisera fra hestedyr. Sensitiviteten til de beste antisera forbedres ikke ytterligere ved denne modifikasjon selv om agglutineringsreaksjonens klarhet generelt er bedre med void volumfraksjonen. Anvendelse av fraksjonen igG i kanin-sera gir ikke sammenlignbare forbedringer med hensyn til sensitivitet eller agglutineringens klarhet.
c. Vasking av belagt LP
For å bevirke ytterligere forbedring av sensitiviteten til eselantisera sammenlignes de antistoffbelagte latexpartikl ene belagt med forskjellige fortynninger av eselantiserum 1 glycinpuffret saltløsning, i uvasket tilstand og etter 1,
2 og 3 vask med glycinbuffret saltløsning inneholdende 1/1000 deler fetalt kalveserum og resultatene angis i tabell 3.
Som det fremgår av de i tabell 3 angitte resultater er lave fortynninger av antiserum insensitive. Med fortynninger på 1/500 og derover oppnås maksimal sensitivitet forutsatt at latexpartiklene er vasket. Uvaskete latexpartikler oppnår maksimal sensitivitet med bare et snevert intervall av fortynninger. To vask ga maksimal sensitivitet, mens tre vask kan resultere i redusert sensitivitet.
Sensitiviserte latexpartikler fra vaskeforsøket lagres ved 4°C og prøves på nytt etter 12 og 2 4 måneder. Latexpartikler sensitivisert med eselantiserum med fortynningene 1/500 og 1/1000 og vasket to ganger bibeholdt sine opprinnelige sensitiviteter mens ikke-vaskete latexpartikler var 2-4 ganger mindre sensitive etter 24 måneder.
d. Inkubasjonsperiodens lengde
Figuren viser sammenhengen mellom analysesensitivitet og inkubasjonsperiode. Store konsentrasjoner av antigen agglutinerte latexpartiklene i løpet av 5 minutter. Sensitiviteten økte raskt under de første 45 - 60 minutter og deretter langsomt og nådde et maksimum på 0,05 nanogram/ml ved de mest sensitive preparatene ved 10 timer. Hestedyrserumet var mer sensitivt enn kaninserum ved samtlige inkubasjonsperioder. Ved utførelsen av de sammenlignende forsøk ble 50 mikroliter prøveløsning og 10 mikroliter belagte latexpartikler som beskrevet nedenfor blandet på en serologisk skive og rotert ved 180 omdreininger pr. minutt ved romtemperatur. Skivene ble belagt og fuktigheten opprettholdt med svamper mettet med varmt vann. Skivene ble deretter iakttatt ved angitte tidspunkter.
Forlengelse av inkubasjonsperioden fra 5 minutter til 45 minutter eller derover fører til en 10 - 20 gangers sensi-tivitetsøkning. For praktiske kliniske formål valgtes en inkubasjonsperiode på 15 minutter som normalt ble avlest ved intervaller på 5 - 15 minutter ved anvendelse av latexpartikler belagt med et hestedyrs antiserum. Slike latexpartikler hadde en sensitivitet på 0,2 nanogram antigen pr. milliliter væske. Det kunne ventes at økning av sensitiviteten for partikkelagglutineringsanalysen også skulle øke tilstedeværelsen av ikke—spesifikk agglutinering og når det gjelder serumprøver agglutinerte disse latexpartiklene 69 % av sera fra sykehusbehandlede barn. Denne vesentlige ulem-pen har tidligere begrenset en utstrakt anvendelse av denne analysemetoden. Faktorer som påvirket agglutineringen av latexpartiklene belagt med gammaglobuliner er varmelabile serumkomponenter (formodentlig komplement) og varmestabile antiglobuliner, hvorav lave innhold vesentlig gjenfinnes i humansera, særlig fra pasienter med kroniske betennelses-sykdommer.
Ikke-spesifikk agglutinering konstatertes ved agglutineringen av kontrollatexpartikler som sensitivisertes med helt ikke-immunt animalsk serum. Når latexpartikler belagt med makroglobulin anvendes, er kontrollatexpartiklene belagt med makroglobulinfraksjonen fra ikke-immunserum.
Ved å benytte foreliggende oppfinnelse reduseres frekvensen av ikke-spesifikk agglutinering med humansera til 2 % eller lavere ved (i) tilsetning av ikke-immunt animalskt serum til sensitiviserte latexpartikler; (ii) ved tilsetning av en serum-buffer inneholdende et polyanion og/eller et reduserende middel direkte til inkubasjonsblandingen og/eller (iii) ved varmeinaktivering av sera.
Forekomst av ikke-spesifikk agglutinering ble bestemt med sera fra barn og voksne som var pasienter på sykehus og ikke hadde H.i.b.-sykdom. Samtlige sera ble prøvet med latexpartikler sensitivisert med eselantiserum (anti-PRP LP) og med latexpartikler sensitivisert med ikke-immunt eselserum (kontroll-LP).
Ved innledende forsøk prøvdes sera inneholdende varmestabile agglutiner ved tilsetning av 10 mikroliter av et reduksjonsmiddel så som 1,4-ditiotreitol (DTT) eller 2-merkaptoetanol (ME) til inkubasjonsblandingen på inkubasjonens begynnelse. Optimale konsentrasjoner var 0,018 M for DTT og 0,35 M for ME (sluttkonsentrasjonene i inkubasjonsblandingen var 0,0026 M for DTT og 0,05 M for ME).
Tabell 4 nedenfor sammenfatter de resultater som ble oppnådd med 104 pediatriske sera som ble lagret i minst 24 timer ved 4°C før prøving.
TABELL 4
Forekomst av ikke-spesif ikk agglutinering i lagrede sera"<*>-fra sykehusbehandlede barn uten Haemophilus influenzae type b. 69 % av disse sera ga ikke-spesifikk agglutinering med anti-PRP og alle foruten 4 % ble identifisert ved kontroll-LP.
Varmeinaktivering (6 0°C i 15 minutter) reduserte bare i liten grad ikke-spesifikk agglutinering til 53 % og tilsetning av ikke-immunt eselserum til både anti-PRP og kontroll-LP reduserte ikke—spesifikk agglutinering til 31 %; tilsetning av 10 mikroliter av et reduksjonsmiddel, d.v.s. ditiotreitol, reduserte forekomsten av ikke-spesifikke reduksjoner til 2 %. Resultat erholdt med 52 lagrede sera fra voksne personer var lignende. Bare et serum som ga ikke-spesifikk agglutinering (positiv med anti-PRP-LP og kontroll-LP) ved tilsetning av 2,5 % normalt eselserum sattes til latexpartiklene og DTT sattes til inkubasjonsblandingen.
For å bestemme hvorvidt ferske sera ga en større forekomst av ikke-spesifikk agglutinering ble 100 sera tatt frem fra voksne og plasert umiddelbart på is og analysert samme dag. Hvert serum ble prøvet med og uten reduksjonsmiddel (ME) og med og uten varmeinaktivering (60°C i 5 minutter). Agglutineringen ble prøvet med anti-PRP-LP og kontroll-LP som hver inneholdt 2,5 % normalt eselserum og korresponderte i samtlige tilfeller. Agglutineringsmønsteret er sammenfattet i tabell 5.
sjonsmiddel (ME) ble tilsatt, ble 28 av disse sera negative (mønster 2) som viser tilstedeværelse av antiglobuliner. 14 sera som i begynnelsen var negative ble positive (mønster 4) hvilket viser at et varmestabilt agglutinin ble reaktivert av merkaptoetanol. Nettoeffekten av ME var bare å redusere ikke-spesifikk agglutinering til 38 %. En lignende forekomst av ikke—spesifikk agglutinering oppnås ved varmeinaktivering alene. Kombinasjon av varmeinaktivering av disse sera og tilsetning av et reduksjonsmiddel til inkuberings-blandingen reduserte imidlertid forekomsten av ikke-spesifikk agglutinering til størrelsesorden 2 % eller lavere. Mens varmeinaktivering er tidkrevende, er det utviklet en alternativ metode for å eliminere ikke-spesifikk agglutinering ved innvirkning av varmelabile serumfaktorer. Ulike artede polyanioner omfattende natriumpolyetanolsulfonat (SPS) dextransulfat, karragenin og heparin forhindrer den ikke spesifikke agglutineringen av globulinbelagte latexpartikler ved innvirkning av varmelabile serumfaktorer. 10 0 ferske sera fra voksne personer ble prøvet med en serumbuffer inneholdene både ME (som ovenfor) og SPS ved en konsentrasjon ved 0,05 %. Bare et av de 100 sera ga ikke—spe-sifikk agglutinering med anti-PRP og kontroll-LP. Ikke-spesifikk agglutinering med dette serum ble eliminert ved oppvarming. - Som ønskelig tilsattes en serumbuffer inneholdende både reduksjonsmiddel og et polyanion til inkuberings-blandingen av en stabilisert sensitivisert latexpartikkel og en serumprøve.
En slik serumbuffer ble fremstilt på følgende måte;
Fortynn 14 molar 2-merkaptoetanol (standardisert fullstyrke-løsning) 1/4 0 i glycinbuffret saltløsning (GBS) (0,1 M glycin, 0,9 % natriumklorid, pH 8,2). Spe ut 5 % vannløs-ning av polyetanolsulfonat 1/100 i samme GBS.
Serumbufferen kan inneholde andre reduksjonsmidler så som ditiotreitol glutation, cystein og lignende istedet for 2-merkaptoetanol. Dessuten kan andre polyanioner anvendes så som dextransulfat, heparin, karragenin og lignende såvidt
de ikke forstyrrer antigen-antistoffreaksjonen.
Tabell 6 nedenfor viser den optimale konsentrasjonen av reagenser i serumbuffere. Høye konsentrasjoner av reduksjonsmiddel eller polyanioner reduserte analysens følsomhet og lavere konsentrasjoner kunne ikke eliminere ikke-spesifikk agglutinering i samtlige sera.
Den effektive konsentrasjonen av ikke-immunt animalsk serum
i latexsuspensjonen ble undersøkt på nytt i forsøkssystemet med anvendelse av den ovenfor beskrevne serumbuffer.
Konsentrasjoner av ikke-immunt animalsk serum mindre enn 0,25 % i partikkelsuspensjonen (mindre enn 0,035 % i den endelige analyseblandingen) resulterte i eventuell ikke-spesif ikk agglutinering tross anvendelsen av serumbuf fer.
Konsentrasjoner av ikke-immunt animalsk serum opp til ca.
25 % i latexsuspensjonen (3,5 % av den endelige analyseblandingen) er effektive med hensyn til reduksjon av forekomst av ikke-spesifikk agglutinering, men den høyeste konsentrasjonen, d.v.s. 25 %, reduserte imidlertid analysens
sensitivitet for polyribofosfat to ganger.
Ikke- spesifikk agglutinering i andre kroppsvæsker
De fleste urinprøver gir ikke-spesifikk agglutinering med anti-PRP og kontroll-LP. Dette kan elimineres enten ved oppvarming (100°C i 5 minutter) eller ved å filtrere urinen. Ved den foretrukne utførelsesform anvendes et filter med porestørrelse 0,4 5 yum.
Prøve av cerebrospinalvæske gir meget sjelden ikke-spesifikk agglutinering, hvilket elimineres ved oppvarming (100°C i 5 minutter). PRP-antigenet er stabilt ved den ovenfor nevnte oppvarming og filtrering.
Følgende spesifikke eksempler belyser oppfinnelsen i dens foretrukne utførelsesform.
EKSEMPEL I
a. Belegg av latexpartikler
For fremstilling av anti-PRP-latexpartikler fortynnes helt eselantiserum til K.influenzae type b i forholdet med 1/5CO glycinbuffret saltløsning (GBS) og oppvarmes til 56°C i 30 minutter. En del latexsuspensjon (en 10-prosentig suspensjon med partik-keldiameter 0,81^æi i destilert vann) ble satt til 80 deler fortynnet antiserum til en endelig latexpartikkelkonsentra-sjon på 0,125 %. Blandingen ble inkubert en time ved romtemperatur, sentrifugert ved 12.000g i 10 minutter og super-nantanten ble kastet."Pellet"-en ble gjenoppslemmet i et lite volum GBS inneholdende 0,1 % ikke-immunt eselserum gjensentrifugert som ovenfor og suspendert der-
etter igjen i et likt volum GBS inneholdende 2,5 % ikke-immunt eselserum. Kontrollatexpartikler fremstilt som ovenfor nevnt bortsett fra at ikke-immunt eselserum fortynnet til 1/500 i GBS ble anvendt for initiell dekking av latexpartiklene. Det ikke-immune eselserum som ble anvendt herunder skal være serum som taes før immunisering fra samme dyr som immuniserer.
Når makroglobulinfraksjonen skal anvendes, kromatograferes det hele jJdce-irrir.une og immune eselserumet på en gelfiltrer- ingskolonne inneholdende "Sephacryl G-200" og fraksjonene som elueres i kolonnens voidvolum sammenslås. De sammen-slåtte volumfraksjonene fortynnes til en proteinkonsen-trasjon på 50 ug protein pr. milliliter i GBS og anvendes siden i stedet for fortynnet helt antiserum i den ovenfor beskrevne metoden.
b. Fremstilling av serumbuffer
Fortynn 14 molar 2-merkaptoetanol (standardisert fullstyrke-løsning) 1/40 i GBS. Tilsett natriumpolyetanolsulfonat til en sluttkonsentrasjon av 0,05.
c. Analysemetode
Analysemetoden ifølge oppfinnelsen utføres på følgende måte: 50 mikroliter positivt kontrollserum, negativt kontrollserum og hvert serum, cerebrospinalvæske og urinprøve som skal undersøkes settes til hver og en av to kilder i en ren tørr serologisk skive ifølge det følgende diagram. Det positive kontrollserumet inneholder 2 ng PRP antigen/ml. Det negative kontrollserumet inneholder antiglobuliner som agglutinerer både anti-PRP-LP og kontroll-LP om ikke SB tilsettes og gir således en kontroll av aktiviteten av SB. Urinprøve forfiltreres med et 0,45 pxa filter.
Tilsett 10 mikroliter serumbuffer til hver kilde inneholdende positivt kontrollserum, negativt kontrollserum eller en serumprøve.
Latexsuspensjonene blandes forsiktig uten skumming og 10 mikroliter anti-PRP-latexpartikler settes til en kilde i
hvert par (rad A) og reagensene blandes nøyaktig.
10 mikroliter kontrollatexpartikler settes til den andre kilden i hvert par og reagensene blandes nøyaktig.
Skiven plasseres på et serologisk risteapparat og rote-,
res i 4 5 minutter. Kamrene skal fuktes med svamper dyppet i varmt vann slik at kondensasjonen blir synlig under for-søket. Skivene tas ut fra kamrene, tørkes fri for konden-sat og agglutineringen studeres ved at skivene bøyes frem og tilbake i skrått innfallende lys over sort bakgrunn og i følge følgende skala:
Bedømmelsene 3+ og 4+ skal være lette å skille fra kontrol-lene ved betraktning av skiven på en armlengdes aystand. Reaksjoner 2+ krever nøyaktige studium.
Positiv agglutinering ifølge bedømmelsen 2+ skal angis som å være "svakt positiv".
De i foreliggende sammenheng angitte tidsrommene og temp-eraturene for varmebehandling og inkubering er optimale, hvorved det imidlertid skal forstås at samme resultat kan er-holdes ved høyere temperaturer og under kortere tidsrom. eller omvendt ved lavere temperaturer under lengre tidsrom. Beskrivelsen ovenfor angir videre reagenser, media og fremgangsmåter som anvendes for å konstatere funksjonen til foreliggende oppfinnelse.

Claims (1)

  1. Direkte agglutineringsprøve for påvisning av antigener i kroppsvæsker, hvor man kombinerer en prøve av en kroppsvæske, som eventuelt kan være varmebehandlet, bestående av serum eller plasma med et flytende reagens som agglutineres ved kontakt med væsker som inneholder antigener, hvilket reagens omfatter en bærer belagt med animalsk antiserum mot nevnte antigener oppslemmet i et passende fysiologisk buffersystem og ikke-immunt animalsk serum fra samme dyreart som dannet antiserumet, hvilket antiserum er hestedyrsantiserum, spesielt makroglobulinfraksjonen derav,karakterisert vedat det benyt-tes et buffersystem inneholdende et polyanion som kan redusere virkningen til varmelabile bestanddeler i prøven, og et reduksjonsmiddel som kan redusere antiglobulinantistof-fene i prøven, og inkubering utføres over et tidsrom på 45 minutter eller lengere, og deretter bestemmes visuelt agglutineringsgraden, hvorunder polyanionene velges blandt natriumpolyetanolsulfonat, dekstransulfonat, karragenin og heparin, og hvorunder reduksjonsmiddelet velges blandt 2-merkaptoetanol, ditiotreitol, glutation og cystein.
NO801830A 1979-06-19 1980-06-18 Direkte agglutineringsproeve for paavisning av antigener i kroppsvaesker. NO153910C (no)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US06/050,269 US4310508A (en) 1979-06-19 1979-06-19 Diagnostic test and reagent therefor

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO801830L NO801830L (no) 1980-12-22
NO153910B true NO153910B (no) 1986-03-03
NO153910C NO153910C (no) 1986-06-11

Family

ID=21964303

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO801830A NO153910C (no) 1979-06-19 1980-06-18 Direkte agglutineringsproeve for paavisning av antigener i kroppsvaesker.

Country Status (16)

Country Link
US (1) US4310508A (no)
JP (1) JPS5631648A (no)
AU (1) AU538062B2 (no)
BE (1) BE883905A (no)
CA (1) CA1138331A (no)
CH (1) CH646524A5 (no)
DE (1) DE3022681A1 (no)
DK (1) DK166234C (no)
FI (1) FI68468C (no)
FR (1) FR2459480B1 (no)
GB (1) GB2052059B (no)
IT (1) IT1129088B (no)
NL (1) NL191323C (no)
NO (1) NO153910C (no)
SE (1) SE448577B (no)
ZA (1) ZA803473B (no)

Families Citing this family (14)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
DE3206729A1 (de) * 1982-02-25 1983-09-01 Behringwerke Ag, 3550 Marburg Immunologisches agglutinationsverfahren
US4403042A (en) * 1982-08-19 1983-09-06 Miles Laboratories, Inc. Detection of cell membrane antigens and corresponding antibodies
JPS5992353A (ja) * 1982-11-19 1984-05-28 Shinotesuto Kenkyusho:Kk 不溶性担体粒子を用いる凝集反応測定方法
JPS60256057A (ja) * 1984-06-01 1985-12-17 Dai Ichi Pure Chem Co Ltd 免疫学的測定法
JPS63106561A (ja) * 1986-05-31 1988-05-11 Toshiba Corp 免疫分析試薬
DE3715333A1 (de) * 1987-05-08 1988-11-24 Behringwerke Ag Verfahren zur quantitativen bestimmung von serumproteinen in koerperfluessigkeiten und mittel zur durchfuehrung des verfahrens
US4921809A (en) * 1987-09-29 1990-05-01 Findley Adhesives, Inc. Polymer coated solid matrices and use in immunoassays
DE68907996T2 (de) * 1988-05-11 1994-01-05 Abbott Lab Verfahren zur Erhöhung der Spezifizität in kompetitiven Immuntests.
JPH0354466A (ja) * 1989-07-21 1991-03-08 Sekisui Chem Co Ltd 免疫学的測定試薬及び測定方法
JPH0354465A (ja) * 1989-07-21 1991-03-08 Sekisui Chem Co Ltd 免疫学的測定用希釈液
US5817525A (en) * 1995-05-19 1998-10-06 Chiron Diagnostics Corporation Stable protein solutions for diagnostics and method of making and using the same
US6927071B2 (en) * 2001-12-07 2005-08-09 Beckman Coulter, Inc. Method for reducing non-specific aggregation of latex microparticles in the presence of serum or plasma
US20060190188A1 (en) * 2005-01-25 2006-08-24 Nauta Jozef J Methods and systems for determining lot consistency
CA2552596A1 (en) * 2005-08-09 2007-02-09 Solvay Pharmaceuticals B.V. Methods and systems for determining mid-value titers

Family Cites Families (9)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
GB1078939A (en) * 1964-08-12 1967-08-09 Pfizer & Co C Diagnostic reagent
US3600494A (en) * 1967-11-06 1971-08-17 Fujizokiseiyaku Kk Serological test for syphilis
US3873683A (en) * 1968-12-10 1975-03-25 Princeton Lab Inc Pregnancy test composition and method
GB1340180A (en) * 1969-12-18 1973-12-12 Kowa Co Process for the preparation of diagnostic agents for primary hepatoma
GB1362776A (en) * 1970-07-17 1974-08-07 Wellcome Found Immunological reagent
US3992517A (en) * 1975-02-19 1976-11-16 Pfizer Inc. Detection of hepatitis B surface antigen by latex agglutination
DE2546166A1 (de) * 1975-10-15 1977-04-28 Behringwerke Ag Gegerbte thrombozyten
GB2005275B (en) * 1977-09-19 1982-03-10 Hoffmann La Roche Immunological reagent
JPS5552945U (no) * 1978-10-05 1980-04-09

Also Published As

Publication number Publication date
AU5940280A (en) 1981-01-08
FI68468C (fi) 1985-09-10
DK166234B (da) 1993-03-22
GB2052059A (en) 1981-01-21
DK166234C (da) 1993-08-16
AU538062B2 (en) 1984-07-26
NL191323B (nl) 1994-12-16
NO153910C (no) 1986-06-11
SE8004542L (sv) 1980-12-20
FI68468B (fi) 1985-05-31
DE3022681A1 (de) 1981-01-22
BE883905A (fr) 1980-12-19
IT8067909A0 (it) 1980-06-11
DK258080A (da) 1980-12-20
FR2459480B1 (fr) 1985-01-11
DE3022681C2 (no) 1992-07-30
ZA803473B (en) 1981-09-30
GB2052059B (en) 1983-11-30
JPH0256633B2 (no) 1990-11-30
NL191323C (nl) 1995-05-16
SE448577B (sv) 1987-03-02
NL8003542A (nl) 1980-12-23
CH646524A5 (fr) 1984-11-30
JPS5631648A (en) 1981-03-31
US4310508A (en) 1982-01-12
FR2459480A1 (fr) 1981-01-09
CA1138331A (en) 1982-12-28
IT1129088B (it) 1986-06-04
NO801830L (no) 1980-12-22
FI801870A (fi) 1980-12-20

Similar Documents

Publication Publication Date Title
Liebhaber Measurement of rubella antibody by hemagglutination inhibition: II. Characteristics of an improved HAI test employing a new method for the removal of non-immunoglobulin HA inhibitors from serum
US4680274A (en) Particles for inhibiting non-specific immunoreaction
US4332783A (en) Process for immunologic determination tests
US4294817A (en) Method of fluoro immunoassay
NO153910B (no) Direkte agglutineringsproeve for paavisning av antigener i kroppsvaesker.
US4130634A (en) Method for detecting and quantifying antigens
US4711841A (en) Method for determining one or more antigens in a sample
JPS6367864B2 (no)
US4210622A (en) Kit for assay of immune complexes
US4141965A (en) Assay of immune complexes
CA1215923A (en) Reagent for determination of blood coagulation factor xiii
US4399229A (en) Rapid radioimmunoassay product and method of making and using same
US4288426A (en) Serological test for syphilis
Wu et al. Highly sensitive method for the assay of plasminogen
Hoffman [45] Enzyme-linked immunosorbent assays (ELISA) for immunoglobulin E and blocking antibodies
US5843794A (en) Technique for the prevention of false positive reactions in immunological testing due to C1 and C1q components of the complement and method for screening for rheumatic factor
US4617260A (en) RIA assay for HBcAg
Hinchliffe et al. Detection of complement fixation by enzyme linked immunosorbant assay (COMPELISA).
Schalla et al. Evaluation of a C-reactive protein latex agglutination detection test with sera from patients with sexually transmitted diseases
JP3032891B2 (ja) 遊離ヘモグロビン測定用試薬キット及びそれを用いる遊離ヘモグロビンの測定法
EP0106122A2 (en) Method for measuring IgG in a neonatal foal or calf and in colostrum
JPH0456258B2 (no)
Akman et al. The development and validation of a competitive, microtiter plate enzymeimmunoassay for human albumin in urine
Wheeler et al. Routine and rapid enzyme linked immunosorbent assays for circulating anti-glomerular basement membrane antibodies.
Hdier-Madsen et al. A Danish inter-laboratory study of IgM rheumatoid factor (RF) determined by enzyme-linked immunosorbent assay (ELISA)