NO153474B - Apparat for telefonisk overvaaking av akustiske klikkelyder fra en hjerteventilprotese. - Google Patents

Description

Lukke for beholder av en bøyelig-elastisk plast.

Denne oppfinnelse angår et lukke for•en beholder av en boyelig-elastisk plast, bestående av et likeledes av plast bestående lokk, hvor beholderens hals har en utvendig ringvulst, under hvilken der ved påsatt lokk griper en ringformet ribbe som befinner seg på innersiden av et ytre skjort som griper over beholderens åpning,

idet et annet, indre skjbrt griper inn i nevnte åpning.

Det er blitt vanlig å pakke visse stoffer i finkornet form

i kasserbare utleveringsbeholdere som er tildannet av en boyelig-

elastisk plast. 1 alminnelighet stbpes disse plastbeholdere i form av en flaske med en åpen ende, hvoretter innholdet innfores og et stopt lukkeorgan av plast festes over åpningen. Beholddre med elas-

tiske vegger har i praksis vist seg overlegne i forhold til behold-

ere med stive vegger, fordi disse siste har en tendens til å sprekke og gå i stykker.

Det har alltid vært ansett for nodvendig å tildanne de satmnenlåsende deler av både beholderen og lokket meget noyaktig og å holde alle dimensjoner innenfor trange toleranser. Dette krever at både beholderen og lokket tildannes ved sprbytestbprting, hvilket krever en relativt kostbar apparatur.

Formålet med oppfinnelsen er å skaffe en beholder av den innledningsvis angitte art, ved hvilken lokket er meget vanskeligere å fjerne enn ved de kjente beholdere av denne art, og i forbindelse med hvilken det ikke er nbdvendig å sprSyte^stope beholderen, idet den ifolge oppfinnelsen skal kunne tildannes ved den langt billigere blåsestopning.

Det særegne ved beholderen ifolge oppfinnelsen er angitt i hovedpåstandens karakteristikk. Da beholderen på kjent vis ikke har noe utragende skjbrt, idet beholderlegemet og beholderlokket i det vesentlige ligger i flukt med hinannen, kan beholderlokket ikke danne noe angrepspunkt for krefter som skiller lokket fra beholderlegemet. Da beholderens lokk ved trykknappvirkningen er fast for-. bundet med beholderlegemet, er det langt vanskeligere å fjerne lokket fra beholderen ifolge oppfinnelsen enn ved de kjente beholdere. Det har ennvidere vist seg at toleransene i forbindelse med beholder-konstruksjonen ifolge oppfinnelsen ikke er så kritiske som ved de kjente beholdere, og det kan derfor la seg gjore å tildanne beholderen ifolge oppfinnelsen ved blåsestopning.

Beholderen ifolge oppfinnelsen har dessuten i forhold til de kjente beholdere av denne art den fordel at den som folge av at det ytre skjbrt ikke rager vesentlig ut over beholderlegemets ytre plan, har et mer estetisk utseende; ennvidere bevirker denne kon-struksjon at smuss og lignende fremmedlegemer ikke så lett kan sam-le seg ved det ytre skjbrt. Ved påsetningen av beholderlokket har dette som folge av de to skjbrt en utmerket styring.

De i underkravene angitte tekniske midler understbtter på særlig fordelaktig måte oppfinnelsens formål eller de fordeler som beholderen ifolge oppfinnelsen medfbrer, hvilket vil fremgå av den fblgende detaljerte beskrivelse under henvisning til tegningen, hvis fig. 1 viser et sideriss, delvis i snitt etter linjen 1 - 1 på fig. 2, av en beholder med et lokk ifblge en foretrukket utfbrelse av oppfinnelsen, fig. 2 viser et fragmentarisk planriss sett oven-fra av den på fig. 1 viste beholder, og fig. 3, 4 og 5 viser for-st orr ed e, fragmentariske snitt, hovedsakelig langs linjen 3 - 3 på fig. 2 som illustrerer de sammenlåsende deler av lokket og beholderen i tre på hinannen fblgende trinn av befestigeLsesprosessen mellom lokket og beholderens hoveddel; fig. 6 og 7 viser forstør-rede fragmentariske snitt av lignende art og angir de sammenlåsede deler av et lokk og beholderen i på hinannen fblgende monterings-trinn ved en ytterligere utfbrelse av oppfinnelsen

Oppfinnelsen skal beskrives ved en foretrukket utfbrelse vist på fig. 1-5, idet der på det flaskelignende beholderlegeme 11 er festet et lokk 12.

Beholderlegemet 11 er i ett stykke og fortrinnsvis tildannet ved blåseforming av en passende seig, elastisk plast som er ugjennomtrengelig og indifferent overfor innholdet. Legemet 11 kan også tildannes ved andre formemetoder, som f.eks. vakuum-, trykk-eller sprbytestbpning, men blåseforming er å foretrekke som den billigste metode som er fullstendig tilstrekkelig. Legemet 11 er hensiktsmessig fremstilt av polyethylen, polypropylen, polyvinyl-klorid eller andre materialer med ekvivalente egenskaper.

Metoder for blåseforming av polyethylen er kjent og ut-viklet i hby grad, og beholderveggene har alle i det vesentlige samme tykkelse, skjbnt de er litt tykkere der hvor hoveddelens diameter er mindre; en elastisk ringformet beholdervegg 13 stiger opp fra bunnen 14 og avsluttes i en halskonstruksjon 15 som omgir en ovre åpning 16.

Denne halskonstruksjon er vist tydeligere på fig. 3-5, hvorav det fremgår at den oventil avsmalnende sideveggs 13 ovre endeparti 17 heller innad med en vinkel på 10 til 40°, fortrinnsvis ca. 20° som vist, mot beholderens akse, således at der på dette partis ytre flate 18 er konisk og konvergerer inn mot beholderens åpne topp.

Ved endepartiets 17 ovre ende skråner den dermed sammen-hengende hals skarpt i motsatt retning, dvs. utad med en vinkel pa 20 - 40°, fortrinnsvis ca. 30°, som vist, i forhold til et plan

vinkelrett på beholderens akse for å danne en forholdsvis kort, ringformet utvidelse 19 som begrenser en utadskrånende skulder, hvoretter den igjen skifter retning for å danne en innadskrånende, i lengderetningen forlbpende kant ovre beholderende 21 som i hoved-saken er parallell med det ovre endeparti 17. Beholderenden 21, og særlig dennes ytre flate 22, skråner i forhold til vertikalen 10° til 40°, fortrinnsvis 30°, som vist, og skjærer oventil en plan, ringformet, ovre flate 23 som fortrinnsvis ligger i et plan vinkel-

rett på beholderens akse. Utvidelsens 19 ringformede, ytre overflate 24 forloper i den ovenfor beskrevne vinkel mellom de koniske flater 18 og 22 og foyer seg glatt til disse ved omvendt avrundede kanter 25 henholdsvis 26, således at der ikke oppstår noen skarpe hjorner.

Endepartiets 17 indre, i det vesentlige koniske overflate 27 foyer seg til utvidelsens 19 indre overflate i et glatt, avrundet kantparti 29 som kommer tilsyne innenfor det sted, hvor behol-derendens i det vesentlige koniske indre overflate 30 skjærer den plane flate 23 i en skarp kant 31 som begrenser beholderens åpning.

Som det fremgår av fig. 3 og 5, tangerer den skarpe kant 31 og det avspente beholderlegemes avrundede kantparti 29 i det vesentlige en sylinder med sentrum i beholderens akse for og etter at lokket 12 er blitt skjbvet på plass på beholderlegemet.

Lokket 12 er utfort i ett stykke av en elastisk plast som også kan være polyethylen eller lignende i likhet med hoveddelen 11, men det har en så meget stotre veggtykkelse at det blir forholdsvis stivt. Det omfatter et plant, sentralt parti 32 og to tett ved hinannen og ved ytterkanten liggende, kontinuerlige skjbrt 33 og 34, av hvilke det forste er det lengste og består av en sylindrisk ring som står loddrett på lokket; det, har en glatt, sylindrisk ytterflate 35 som skjærer det indre av lokket i et skarpt hjbrne ved 36 og avsluttes nedad i en innad avrundet skråflate 37.

Det ytre skjbrt 34 har på innersiden en omkringlbpende innadrettet, avrundet vulst 38 som begrenses av en nedad- og utad-hellende konisk flate 39 som strekker seg fra vulsten 38 til den nedre plane ende 41 av skjortet 34. Vulstens 38 diameter er mindre enn diameteren av hoveddelens skulder ved 26.

Lokkets 12 veggtykkelse ved 32 og skjortene 33 og 34 er betydelig stbrre enn beholderlegemets 11 veggtykkelse, således at hverken skjbrtet 33 eller 34 skal bli forvridd i noen stbrre ut-strekning når lokket trykkes på beholderen.

Som det tydelig fremgår av fig. 3-5 har beholderveggen ved endepartiets 17 nedre avsnitt et ringformet, plant, vannrett forlbpende overgangsparti 42 som ligger under lukkeskjortets 34 endekant 41; dimensjonene er således avpasset at beholderveggens og skjbrtets 34 ytre overflate sammen danner en glatt, i det vesentlige kontinuerlig ytre overflatekontur, se fig. 5.

I lokkets midtparti 32 er der anordnet fire hull 43 som normalt er lukket med en lapp av et lett avtagbart, trykkfblsomt klebebånd 44.

Lokket 12 smekkes lett fast til en i det vesentlige ikke avtagbar stilling på beholderen 11, se rekkefblgen angitt i fig. 3 - 5.

Av fig. 3 fremgår det at det lengre, indre skjbrt 33 virker som et lede- eller fbreskjbrt for sentrering av lokket under dettes anbringelse på beholderlegemet; denne funksjon understbttes ytterligere ved den ringformede munn som er begrenset av de i motsatt retning rettede skjbrtoverflater 37 og 39. Dette er især nyttig i forbindelse med automatiske fylleapparater, ved hvilke hastigheten av monteringen er vesentlig for effektiv operasjon.

isår lokket 12 trykkes ned på beholderen vil kanten 31 og kantpartiet 29 få glidende inngrep med og bevege seg langs det indre skjbrts 33 ytre overflate 35, inntil de koniske flater 22 og 39, som har i det vesentlige samme helning, stbter mot hinannen. Det fremgår at den vannrette kantflates 23 ytre diameter fortrinnsvis er noe mindre enn vulstens 38 ytre diameter, således at der ikke oppstår noen kontakt som vil motsette seg lokkets anbringelse.

Når lokket 12 beveges ned mot beholderen, utover det relativt stive, ytre skjbrts 34 flate 39 i den på fig. 4 viste mellom-stilling et trykk mot overflaten 22, hvilket resulterer i at skulderen 19 på hoveddelen vil svinge litt i urviserens retning omkring det punkt, hvor kanten 29 har lagt seg an mot det indre skjbrts overflate 35, mens samtidig beholderenden 21 svinger litt mot urviserens retning omkring sitt sammenfbyningspunkt med skulderen 19, hvorved enden 21 og skulderen 19 midlertidig deformeres, som vist på fig. 4, inntil flaten 22 passerer vulsten 38.

Under denne operasjon vil det indre skjbrt 33 ikke bbyes eller på annen måte deformeres i vesentlig grad, mens det ytre skjbrt 34 vil vri seg litt utad om sitt sammenfbyningssted med selve lokket 32, som overdrevet vist på fig. 4. Begge skjbrt 33

og 34 er imidlertid så stive og beholderhalsstrukturen så forholdsvis ettergivende at der faktisk ikke finner sted noen bbyning av skjortene omkring deres sammenfbyningssteder med selve lokket 32.

Når delene inntar den på fig. 5 viste stilling, hvilket svarer til den endelige sammenfbyning, er skulderens indre kant 25 og beholderenden 21 fort effektivt forbi vulsten 38, og sbker som folge av sin elastisitet å gjenvinne den på fig. 3 viste avspente tilstand, men begrenset av skjortene. De motsatte avrundede skulder-endeområder 26 og 29 har friksjonsinngrep med lukkeskjortene over det nivå som svarer til vulsten 38, og som det fremgår av fig. 5, vil en oppadrettet bevegelse av lokket 12 i forhold til hoveddelen 11 resultere.i at lokkets vulst 38 påvirker skulderens 19 underside på en sådan måte at den svinges i urviserens retning mens denne på-virkning, vil motvirkes og hindres av inngrepet mellom kanten 31 og det indre skjbrt 33.

Da det ytre skjbrts endeflate 41 vil ligge i det vesentlige an mot hoveddelens kant 42, idet skjbrtet og hoveddelen på dette sted har samme form og diameter, vil der ikke være noe frem-spring som kan bevirke at skjbrtet 34 ved et uhell eller med for-sett kan beveges bort fra hoveddelens vegg og oppheve vulstens 38 inngrep med skulderen 19.

Når beholderens elastiske vegg 13 deformeres, som når brukeren klemmer den, vil der utoves forskjellige krefter på forskjellige områder rundt på halskonstruksjonen. Disse krefter kan i alminnelighet innordnes i to grupper.

Den ene som virker i klemmeretningen, har vanligvis en tendens til å forskyve halskonstruksjonen innad, tilhbyre på fig. 5. Dette bevirker bare at skulderen 19 beveger seg litt mot urviserens retning om sitt sammenstbtpunkt mot det indre skjbrt 33, således at den legger seg ennå fastere an mot vulsten 38.

Den annen som virker vinkelrett på klemmeretningen, har vanligvis en tendens til å forskyve halskonstruksjonen i utadgående retning, til venstre på fig. 5, hvilket også bringer skulderen 19

og vulsten 38 i fastere inngrep med hinannen.

Lokket 12 er således på effektiv måte i inngrep med beholderlegemet 11 på en sådan måte at delene ikke kan fjernes fra hinannen. Ved anvendelse trekkes båndet 44 av for at beholderens innhold skal kunne avgis gjennom hullene 43.

Fig. 6 og 7 viser en annen utfbrelse av oppfinnelsen,

hvor den elastiske plastbeholder 51 rundt sin åpne, ovre ende har en innad skrånende vegg 52 som er omgitt av en avsats 53. Ved sin bvre ende er beholderen tildannet med i motsatte retninger, nemlig utad og innad skrånende partier som begrenser en skulder 54 og et parti 55 av lignende art som skulderen 19 og enden 21 ved den fbr-ste utfbrelse.

Lokket 56 er ved denne utfbrelse utformet i ett med et tett inntil hinannen liggende skjbrtpar 57 og 58 som ved de nedre ender er tildannet med ringformede, utad henholdsvis innad skrånende flater 59 og 61. Det ytre skjbrt er det lengste og overflaten 59 ligger under overflaten 61 sett i aksial retning. Ved overflatens 59 ovre ende er skjbrtet 57 tildannet med en vulst 62 som rager inn i rommet mellom de to skjbrt.

Endepartiets 55 ytre overflate skråner på lignende måte som overflaten 59, hvorav folger at hoveddelens skulder 54, når flatene 59 og 63 stbter til hinannen under den aksiale påskyvning av lokket på beholderlegemet, svinges litt i urviserens retning, og da kantens 55 indre diameter er mindre enn overflatens 61 ytre diameter, vil den indre flate 63 gli langs den skrånende overflate, således at endepartiet 55 får en tendens til å svinge med urvis-eren. Ved denne utfbrelse oppstår således den samme motsatte, lille bevegelse av skulderen og kanten under montasjen som folge av det glidende inngrep med lokkets to skjbrt; hoveddelens halskonstruksjon vil sbke å avspenne seg og anta sin opprinnelige tilstand når endepartiet 55 passerer vulsten 62 til den på fig. 7 viste stilling. Den ytre avrundede kant 60 har under sammenføy-ningen mellom skulderen og kanten friksjonsinngrep med det ytre skjbrt i umiddelbar nærhet av vulsten 62.

Ved denne utfbrelse foreligger det ytterligere trekk at , det indre skjbrt 58 omkring sitt sammenfbyningssted med lokket er tildannet med en omkringlbpende rille 64 som vender mot det ytre skjbrt; under sammenskyvningen vil partiets 55 indre, ovre kant smekke inn i denne rille. Ethvert forsbk på aksial adskillelse av lokket 56 fra beholderlegemet 51 vil motvirkes av inngrepet mellom skulderen 54 og vulsten 62 og inngrepet mellom den ovre ende av partiet 55 og rillen 64. En eventuell sammenklemming av beholderlegemet vil bare resultere i at der frembringes krefter som soker å tvinge skulderen 54 og/eller partiet 55 i ennå fastere inngrep med lokkets skjbrt.

De ovenfor beskrevne og på fig. 1-7 viste konstruksjo-ner kan også anvendes for beholderens bunn. De åpninger gjennom hvilke innholdet avgis, kan ved begge utfbrelser være tilstede dc oventil eller nedentil.

Claims (7)

1. Lukke for beholder av en bbyelig-ela6tisk plast, bestående av et likeledes av plast bestående lokk, hvor beholderens hals har en utvendig ringvulst, under hvilken der ved påsatt lokk griper en ringformet ribbe som befinner seg på innersiden av et ytre skjbrt som griper over beholderens åpning, idet et annet, indre skjbrt griper inn i nevnte åpning, karakterisert ved at lokket (32, 56) består av et stivt, dvs. mindre bbyelig materiale enn beholderen (13, 57), at beholderens vulst er dannet av en trinnvis utvidelse (19, 24, 54) eller diameterforbkelse av beholderhalsen (15), hvilken utvidelse i vertikalsnitt har form av en strukket S, hvilken hals over hele sin lengde har jevn veggtykkelse i det vesentlige tilsvarende beholderveggens tykkelse, og at den ringformede spalte mellom lokkets to skjbrt (33, 34) på sitt trangeste sted er smalere enn den udeformerte ringvulst.

2. Lukke i henhold til krav 1, karakterisert ved at beholderhalsen (15) innsnevrer seg kjegleformet i retning mot beholderåpningen (31) inntil diameteren av ringspalten mellom skjortene (33, 34; 57., 58).

3. Lukke i henhold tiL krav 2, karakterisert ved at de sider av skjortene (33, 34; 57, 58) på lokket (12, 56) som vender mot hinannen, har nedad divergerende skråflater (37, 39;

59, 61) som ved anbringelsen av lokket på beholderen samvirker med enden (22, 23, 31 i 55, 63) av beholderens åpning for å tjene som forings- og sentreringsflater.

4. Lukke i henhold til krav 3, karakterisert ved at ringvulsten (19, 24) på beholderhalsen (15) har avrundede kanter (25, 29) som samvirker med ringvulsten (38) og det ytre skjorts (34) fbringsflate (39) samt med det indre skjbrt (33).

5. Lukke i henhold til krav 3, karakterisert ved at den indre skjbrtkant (58) nær sin ansats på lokket (56) har en omkringlbpende not (64) som opptar beholderåpningens indre kant (63).

6. Lukke i henhold til et av de foregående krav, karakterisert ved at ringskulderen (19, 24; 54) sammen med planet loddrett på beholderens akse danner en vinkel på 20 - 40° (fortrinnsvis 30°) og at den i kjegleform avtagende ovre beholderende (21; 55) som omgir beholderens åpning (31), danner en vinkel på 10 - 40° (hensiktsmessig 30°) med beholderaksen.

7. Lukke i henhold til krav 4 eller 6, karakterisert ved at det indre skjbrt (33) har en stbrre aksial lengde enn det ytre skjbrt (34) og at dets skrå fbringsflate (37) ligger i det vesentlige nedenfor det plan i hvilket den nedre kant (41) av det ytre skjbrt (34) befinner seg.