NO153381B - Anordning i forbrenningskamre for brenning av fast brennstoff - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning i forfarenningskamre for brenning av fast brennstoff, såsom ved, treflis, pellets, kull og forskjellige avfallsstoffer, ved sirkulasjonsforbrenning, og innbefatter et forbrenningskammer hvor den nedre del er utstyrt med fire staver, en konveksjonsdel, et stavgassutløp og en vifte for eventuell tilførsel av luft eller en luft- og avgassblanding.

For. såvel boligkjeler som store kjeler eller ovner forsøker man å oppnå mest mulig rene avgasser ved så små mengder overskuddsgass som mulig under forbrenningen. Da ekstra renseutstyr er dyrt, bør avgassene fra kjelen videre være så rene at det ikke er nødvendig å benytte noe slikt ekstra utstyr. Det ønskede lette overskudd av luft bevirker en mindre gasstrøm gjennom kjelen, noe som fremmer en reduksjon av trykkfallet i konveksjonsdelen til et minimum. Dette påvirker fordelaktig driftskostnadene og reduserer også kapa-sitetskravene for viften. Med et lite overskudd av luft er det også oppnådd en høyere flammetemperatur, som er fordelaktig med hensyn til overføring av energi i kjelen.

Ved fyringsteknikken som er blitt benyttet inntil nå for fyring med fast brennstoff, er det funnet vanskelig å holde mengden av overskuddsluft lite. Ifølge en nylig pub-lisert svensk undersøkelse er det funnet at overskuddsluft varierte mellom 400 og 500 % for normale fyrings- og belast-ningsbetingelser. Det er åpenbart at i slike tilfeller vil fyringsøkonomien være meget dårlig og at mengden av forurens-ninger i avgassene er stor. Dette er også funnet ved under-søkelsen : Da den høyeste flammetemperatur bør være ca. minst 1000°C i primærflammesonen og hurtig skal avta mot de ytre deler av flammen, vil en meget stor andel av luften bare passere mellom flammen og veggene til forbrenningskammeret uten å ta del i forbrenningen og med det resultat at den i stedet kjøler såvel selvei flammen som forbrenningsgassene.

Det er kjent at forbedret forbrenning ved fyring med brennstoffolje såvel som med fast brennstoff oppnås ved resirkulasjon av en del av de brukte gasser tilbake til pri-mærsonen av flammen. De resirkulerte avgasser kan enten bli blandet med frisk luft utenfor kjelen eller også direkte på innsiden av forbrenningskammeret.

Ved en kraftig reduksjon av overskuddsluft blir muligheten også redusert for dannelsen av oksygenrik svovel og nitrogenforbindelsen, såsom SO^ etc. Det er også indika-sjoner på at overskuddsluft er direkte proporsjonal til de såkalte POM-dannelser, dvs. alle de sannsynligvis kreftfrem-kallende substanser som er innbefattet i betegnelsen "poly-aromatiske hydrokarboner" (POM). Hvis oksygenoverskuddet, dvs. luftoverskuddet, kan reduseres til et absolutt minimum under forbrenningen, vil POM-mengdene således kunne også holdes små.

En forutsetning for redusering av sotdannelsen i avgasser er at den gjennomsnittlige flammetemperatur holdes meget høy, minst 1000°C, og fortrinnsvis høyere'. ' Hvis hele temperaturøkningen skal finne sted i en enkelt sone, må den være hurtig og kreve meget høye temperaturer i brennstoffets gassdånnelsessone, noe som fører til dannelsen'av flyveaske. Dette resulterer i en ødeleggende virkning såvel' med hensyn til den endelige sammensetning av .avgassene som med hensyn til det faktum'at flyveaske er meget korrdsiv på'metaller med alle de problemer dette medfører.

Tre forskjellige trinn kan således skilles i for-brenningsfølgen med hensyn til oppnåelsen av høy effektivitet og en høy renhetsgrad i de utsendte forbrenningsgasser samtidig. I den første av disse faser vil brennstoffet hurtig omdannes til'gass ved en temperatur lavere enn smeltepunktet for asken, dvs'. lavere; enn 1000°C, i den andre vil gassen bli brent så hurtig og effektivt som mulig med lavt overskudd av luft, og den tredje fase vil omfatte brenning av brennstoff-rester "og: forbrennbare gassrester, noe som er særlig hensiktsmessig ved såkalte langflammebrennstoffer.

Foreliggende oppfinnelse har til hensikt å tilveiebringe en ny og forbedret anordning utgående fra en anordning i forbrenningskamre av den type som er angitt i inn-ledningen, hvilken anordning unngår de nevnte ulemper med kjent teknikk og tillater forbrenning av faste brennstoffer ved hjelp av resirkulerte avgasser i en såkalt "blå flamme". Anordningen vil også kunne tilpasses til forskjellige typer fast brennstoff med forskjellig energiinnhold og varierende forbrenningsegenskaper. Ytre og/eller indre resirkulasjon vil være anvendbart ved denne anordning. Videre vil den naturlige trekk i skorstenen som er forbundet med herden også kunne anvendes for transport av frisk luft og/eller blanding av frisk luft og restgasser som kreves for forbrenningen i anordningen.

Prøver som er gjennomført med forskjellige utførelser av apparatet fremstilt i samsvar med oppfinnelsen har vist at denne hensikt er blitt oppnådd primært som et resultat av en anordning ifølge oppfinnelsen som er kjennetegnet ved at den også innbefatter en tilførselsledning for luft- eller avgassblanding fra viftens trykkside som munner i et under ildstedstavene beliggende trykkammer, hvilket er åpen mot forbrenningskammeret gjennom ildstedstavene, ovenfor hvilke det er anordnet to oventil åpne vegger som omslutter ildstedet, av hvilke den ene er beliggende i hovedsak ovenfor dg i det minste delvis og-så utenfor den andre med en helt eller delvis omkring ildstedet åpen oppad rettet spalt mellom seg og utsiden av den undre veggen, hvilken danner skillevegg for den gjennom ildstedet kommende luft- eller avgassblanding til ildstedets bunnparti respektive gjennom ildstedstavene og spalten kommende luftavgassblanding til ildstedet innenfor spalten og ovenfor dets bunnparti beliggende omkretspartier, samt at en til viftens sugeside tilsluttet returledning eventuelt finnes for resirkulering av avgasser fra avgassutløpet til forbrenningskammeret.

Ved de prøver som ble gjennomført med anordningen

i samsvar med oppfinnelsen er det også funnet mulig ved hjelp av ytre resirkulert gass å oppnå praktisk talt sotfrie gasser for alle faste brennstoffer som ble utprøvet innenfor en meget stor belastningsramme og med praktisk talt støkiometriske verdier for overskudd av luft. I stedet for luftoverskudd på ca. 300 - 400 %, slik som i de tidligere kjente apparater,

ble det oppnådd luftoverskudd på ca. 5 - 10 % med den nye og forbedrede anordning. Ved heving av flammetemperaturen ble den katalytiske virkning av restproduktene i avgassene på for-brenningshastigheten øket betydelig og resulterte i at krakk-ing, dvs. dannelsen av karbonflak av fritt karbon (sot) ikke hadde tid til å opptre i samme utstrekning som ved de tidligere kjente apparater. En blå flamme ble oppnådd ved forbrenning, noe som er karakteristisk for gassforbrenning, dvs.

den type forbrenning som er ønsket og som gir de ønskede fordeler. Egenskapene for blå flammer er funnet å variere innenfor temmelig vide grenser, nemlig mellom 25 og 100 %, uten at renheten for avgassene blir vesentlig forandret. Heller ikke ble de små luftoverskuddsverdier forandret i vesentlig utstrekning, og i noen tilfeller ble en intens konsentrert blå flamme med. form av en smal stående søyle oppnådd under for-søkene .

Ved fyring med kull eller- annet energirikt fast brennstoff kan en del av friskluften eller friskluftavgassblandingen til forbrenningskammeret hensiktsmessig bli benyttet for effektiv kjøling av ildstedsstavene innenfra, da den ytre-kjøling av dem noen ganger vil være utilstrekkelig. Ildstedsstavene bør derfor' utformes hule, slik at friksluft eller luftavgassblanding, eller i hvert fall en del av denne, kan tas fra viften gjennom ildstedsstavene for deretter å.strømme ut gjennom brennstofflaget i forbrenningskammeret.

I en særlig fordelaktig utførelse av en anordning i samsvar med oppfinnelsen innbefatter forbrenningskammeret en oppover åpen første avskjermingsvegg som omgir ildstedet og er plassert over ildstedsstavene, og at det er anordnet en andre avskjermingsvegg.;over den første, idet den øvre omkrets av den nedre vegg er mindre enn den nedre omkrets til den øvre vegg for dannelsen av spalten rundt .ildstedet i forbrenningskammeret. En del av friskluften og/eller luftavgassblandingen fra viften passerer gjennom denne spalt mellom de to avskjermingsvegger., Avskjermingsveggene kan ha forskjellig utseende og kan enten være runde eller med hjørner, med en form primært tilpasset til brennstoffet. Den øvre av-sk jermingsvegg er med fordel nedentil forbundet med en horisontal vegg i forbrenningskammeret, hvilken vegg tvinger all gass (luft eller luftavgassblanding) som ikke passerer på innsiden av den nedre avskjermingsvegg til å passere gjennom spalten og inn i den tredje og siste forbrenningssone. Da tverrsnittsflaten for spalten kan gjøres liten, vil strøm-ningshastigheten gjennom spalten være høy og ha til resultat at det statiske trykk i åpningen er lavt, og den statiske trykkforskjell som oppnås danner en resirkulasjonssone inne i den øvre av de to avskjermingsvegger og umiddelbart over spalten. Som et resultat av dette vil den friske luft og/eller luftavgassblandingen som strømmer inn gjennom spalten bli blandet med de forbrennbare restgasser som opptrer under forbrenningen i sonene 2 og 3, hvorved betingelsene for blå eller ren gassforbrenning oppnås også med andre brennstoffer enn gass og olje.

Ved forsøkene med apparatet ifølge oppfinnelsen er det også funnet ideelt at bare den forbrenning som kreves for å tilveiebringe den mengde av energi og temperatur som er nødvendig for gassdannelse av brennstoff finner sted i for-brenningssonen direkte over ildstedsstavene.

Som et resultat av tilveiebringelsen av betingelsene for god forbrenning vil friskluft og/eller luftavgassblanding som strømmer gjennom spalten også ha til oppgave å tilveiebringe en såkalt "filmkjøling" på innsiden av den øvre avskjermingsvegg for å holde dens temperatur ved et nivå som er egnet for veggmaterialet, f. eks. ved ca. 700°C ved bruk av et vanlig karbonstål for veggen.

Hvis en egnet blanding av friskluft og avgasser tilføres gjennom ildstedsstavene til det indre av den nedre avskjermingsvegg og til spalten mellom de to avskjermingsvegger som er anordnet over hverandre, blir det oppnådd en kombinasjon av en ytre og en indre resirkulasjon. På den annen side, hvis bare friskluft tilføres, vil bare den sistnevnte form av resirkulasjon opptre. Forskjellene i målte renheter for utgående avgasser eller for CC^-innholdet er blitt funnet å være små i disse tilfeller, men med noe bedre verdier.i det første tilfelle, noe som også kunne ventes. Sistnevnte alternativ er imidlertid betydelig enklere i sin konstruksjon, og særlig egnet hvis elektrisiteten ikke er tilgjengelig for vifte og den naturlige trekk fra skorstenen er den eneste innretning for å tilveiebringe den nødvendige lufttilførsel til brennstoffkammeret. Brennstoff kan enten tilføres for hånd gjennom en påfyllingsluke eller tilføres ved hjelp av en skrue, et stempel eller lignende. Matehas-tigheten kan så hensiktsmessig styres av et relé, f. eks. et som avføler vanntemperaturen i konveksjonsdelen av kjelen.

Ventiler og/eller andre reguleringsinnretninger bør være anordnet i friskluftinntaket til viften, i avgass-ledningen og i den sekundære lufttilførselsledning, hvis en slik benyttes. Ved hjelp av disse ventiler, som kan være enkle dreiespjeld, kan brennstoffkammeranordningen i samsvar med oppfinnelsen enkelt reguleres for optimal forbrenning med en blå flamme for alle tenkbare faste brennstoffer.

Over ildstedsstavene er det hensiktsmessig anordnet et finmasket gitter av ekspandert metall eller lignende for å forhindre brennstoff med mindre klumpstørrelse i å falle gjennom ildstedsstavene. Samtidig er det oppnådd en mer jevn fordeling av luft og/eller luftavgassblanding som strømmer derigjennom.

Ytterligere fordeler og kjennetegnende trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av den følgende detaljerte beskriv-else, som er oppstilt i samsvar med tegningene, på hvilke: fig. 1 illustrerer en første utførelse av en for-brenningskammeranordning i samsvar med oppfinnelsen med til-førsel av en blanding av luft og avgasser, og

fig. 2 illustrerer en andre slik utførelse med bare frisklufttilførsel.

Begge figurer er skjematiske vertikale snitt gjennom den respektive anordning.

Ved den første utførelse av anordningen ifølge foreliggende oppfinnelse, som er vist på fig. 1, er det i den nedre del av en kjel anordnet et forbrenningskammer 1, utstyrt med fire staver 5 og også med vegger 2, 3 og en bunn 4, fortrinnsvis av ildfast materiale. Dette forbrenningskammer kan enten være vannkjølt eller utstyrt med tykke isolasjonsvegger, slik at varmetapene vil være små. Vannkjøling kan også være mulig kombinert med tykke isolasjonsvegger. Slike vegger i seg selv er imidlertid foretrukket, da kolde flater kan ha ødeleggende virkning på forbrenningen generelt og spesielt på såkalt "blå forbrenning" med resirkulasjon. Ildstedsstavene 5 kan eventuelt være dekket av et nett 5a av finmasket ekspandert metall eller lignende, for å muliggjøre forbrenning av partikkelformet brennstoff med mindre partik-kelstørrelse.

Over ildstedsstavene 5 er det en fylleåpning 6 i veggen 2 og en luke 7 for lukking av denne åpning. Brennstoff tilf ørsel kan hensiktsmessig foretas over en "gravity feed stoker" som innbefatter en brennstoffbeholder 8, et mate-rør 9 eller lignende og et matestempel 10 eller lignende drevet av en motor 11. Denne motor er hensiktsmessig styrt av et relé i samsvar med vanntemperaturen i kjelens konveksjonsdel. Ved fyring med en tilførselsanordning av denne type kan brennstoffkammervolumet holdes relativt lite.

I den øvre del av kjelen og således over forbrenningskammeret 1 er det en konveksjonsseksjon 12 for gjennvinn-ing av energi i avgassene, og øverst er det et avgassutløp 13 for bortføring av avgassene.

Utløpet er hensiktsmessig utstyrt med en rense- og inspeksjonstildekning 14.

Friskluft oppnås ved hjelp av en vifte 15, som trekker luft gjennom en innløpsledning 17 og blåser luft gjennom en tilførselsledning 18 inne i forbrenningskammeret 1. Mer spesielt åpner tilførselsledningen 18 ut under ildstedsstavene 5 i et fordelingsrom 19 som samtidig virker som askekammer. En returledning 21 for en del av avgassene er anordnet mellom sugesiden til viften 15 og en avgassledning 20 som er forbundet med avgassutløpet 13. En ventil 22 er montert i denne returledning for regulering av avgasstrømmen til viften. Ved hjelp av denne ventil 22 og ventilen 16 i innløpsledningen 17 for frisk luft kan en blanding av frisk luft og avgass med ønsket sammensetning bli tilført til forbrenningskammeret 1 ved hjelp av viften 15. Det skal forstås av det foranstående at blandingen av frisk luft og resirkulerte avgasser passerer gjennom tilførselsledningen 18 og inn i fordelingsrommet 19, fortsetter derfra opp gjennom ildstedsstavene 5. Etter å ha passert sistnevnte vil hoveddelen av denne gassbianding strømme opp gjennom brennstofflaget 28, som ligger på ildstedsstavene, hvilket lag er plassert i samsvar med oppfinnelsen, på innsiden av den nedre del av en første ringformet avskjermsingsvegg 25, fortrinnsvis med form av en krummet flate med kjeglestumpform med sin minste diameter rettet nedover. En viss reduksjon vil således opptre samtidig som brennstoffet omdannes til gass ved en temperatur mindre enn 1000°C, hvorpå den forbrennbare gassblanding som således er dannet forbrennes på innsiden av rommet 23, som avgrenses av den første ringformede avskjermingsvegg 25 som inneholder brennstofflaget 28, og en andre ringformet avskjermingsvegg 24, som er montert over den første i samsvar med oppfinnelsen, hvilken andre vegg 24 også fortrinnsvis har form av en krummet flate med kjeglestumpform, og med sin basis vendt nedover mot den oppovervendte basis til den første avskjermingsvegg 25. Da basisdiameteren for den første av-sk jermingsvegg 25 er mindre enn den for den andre 25, som er plassert derover, og begge avskjermingsvegger er konsentriske, er det i samsvar med oppfinnelsen dannet en ringformet spalt 24 mellom disse mot hverandre liggende ender. Gjennom denne spalt passerer samtidig den gjenblivende del av blandingen av frisk luft og resirkulerte avgasser som kommer fra til-førselsledningen 18 og via fordelingsrommet 19 og ildstedsstavene 5 inn i forbrenningsrommet 23 på innsiden av begge ringformede avskjermingsvegger 24, 25 etter først å ha passert langs utsiden av den nedre 25. I samsvar med oppfinnelsen tillates ingen annen strømningsmulighet for denne gassbland-ingsdel, da en horisontal avstengt mellomvegg 26 er anordnet mellom bunnkanten av den øvre ringvegg 24 og de omgivende forbrenningskammervegger 2, 3, slik at bare ringspalten 27 mellom disse avskjermingsvegger er åpen for den del av gassblandingen som kommer fra fordelingsrommet 19 og ikke passerer gjennom brennstof f laget 28. I forbrenningsrommet 23 vil den del av luftavgassblandingen som kommer gjennom spalten 27 mellom de to avskjermingsvegger 24, 25 bli blandet med den forbrennbare gassblanding som stiger opp i den nedre ringformede avskjermingsvegg 25, og blandingen finner sted i den endelige forbrenningssone i herden, som begynner i midten av forbrenningsrommet 23 og i hvert fall i det vesentlige ender i den øvre del av den øvre ringformede avskjermingsvegg 25.

Når den del av blandingen av frisk luft og resirkulerte avgasser som kommer gjennom ringspalten 27 utsettes for en sterk reduksjon i flate, vil dens strømningshastighet bli høy, noe som også på annen måte delvis skyldes temperaturøkningen i gassmassen. Hastighetsøkningen bevirker at det statiske trykk reduseres i tilsvarende grad, hvorved en gass-strøm, som antydet med pilene 2 9 i den øvre del av de to ringformede avskjermingsvegger, dannes for å gi den tidligere nevnte effekt. De til slutt forbrente gasser stiger på grunn av trekken i skorstenen og etterlater den større del av deres varmeenergi i konveksjonsdelen 12 og passerer til slutt ut gjennom avgassutløpet til skorstenen.

I den utførelse som er beskrevet her er forbrenningsrommet for anordningen ifølge oppfinnelsen blitt beskrevet innbefattende to ringformede avskjermingsvegger med form av krummede flater utformet som to kjeglestumper med forskjellige basisdiametre, hvilke krummede flater er anordnet med deres basisflater mot hverandre. Denne utførelse er nem- . lig særlig fordelaktig. Det skal imidlertid forstås at begge avskjermingsvegger også kan ha form av de hellende flater på to tilsvarende anordnede avkortede pyramider. De kan også

ha sylindrisk eller polygon form hvorved den øvre naturligvis må være gitt et større tverrsnitt enn den nedre for at det skal dannes en spalt mellom dem.

Ved forsøk med den anordning ifølge oppfinnelsen som er illustrert på fig. 1 og beskrevet ovenfor, var forbrenningskammeret forsynt med treflis og små stykker av avfall. Etter at forbrenningen var startet ble CC^-innhold og sotfaktor målt for forskjellige forhold av blanding av frisk luft og resirkulerte avgasser. Sotfaktoren ble gradert i henhold til en nummerskala mellom 0 og 9, idet tallet 0 an-tyder at ikke eller praktisk talt ingen sot var funnet i avgassene. CC>2-innholdet utgjorde et direkte mål av overskudds-luf t, som teoretisk er ca. 20 % for brennstoff i form av tremateriale.

Med spjeldet 22 lukket i returledningen 21 for resirkulering av avgasser, ble det målt innhold på ca. 10 % og sotfaktorer på ca. 4.. Bare ubetydelige blå flammer kunne bli observert i flammen (som et resultat av lokal resirkulasjon). Etter at spjeldet 22 var blitt åpnet minst 15° og den ytre resirkulasjon av avgasser hadde kommet igang, ble høyere CC^-innhold målt, selv om sotfaktoren var rundt 0

hele tiden. Andelen av blå flammer fortsatte å være rundt ca. 50 %, samtidig som en mindre flammehøyde kunne iakttas i sammenligning med flammehøyden for det tidligere tilfelle hvor ingen avgasser ble resirkulert. De blå flammer var særlig intensive umiddelbart rundt spalten 27 og av og til over brennstofflaget 28 i tillegg.

Tilsvarende forsøk ble deretter gjennomført med pellets, treflis og torv som brennstoff, hvorved de samme gode resultater ble oppnådd.

Ved den andre utførelse av anordningen ifølge oppfinnelsen, som illustrert på fig. 2, er det ingen ytre resir-kulas jonsledning (returledning) 21 med tilhørende ventiler 16, 22 og innløpsledning 17, som vist i den første utførelse på fig. 1. I stedet blir friskluft trukket inn gjennom sugesiden av viften 15 og tvinges ut gjennom tilførselsledningen

18. Den samme følge som beskrevet i forbindelse med utførel-sen på fig. 1, gjentas for friskluftavgassblandingen, men med den forskjell at all blanding av resirkulerende restgasser og friskluft nå finner sted helt i forbrenningsrommet 23 og langs spalten 27, som bare slipper gjennom friskluft. Forbrenningen over brennstofflaget 28 har således ingen primær hjelp

fra varmeenergien til restgassene og den katalytiske virkning derav, idet denne hjelp først opptrer i de ytre forbrennings-soner, som i en liten grad påvirker sammensetningen og renheten for flammegassene etter forbrenningen.

Viften 15 kan til og med utelates hvis dens effekt kan erstattes av skorstenstrekk, dvs. hvis undertrykket som tilveiebringes av skorstenen er tilstrekkelig til å trekke inn mengder av friskluft som er nødvendig for forbrenningen. Forbrenningen finner så sted på den beskrevne måte, men med redusert effekt.

Oppfinnelsen er ikke begrenset til de utførelser som er beskrevet her og vist på tegningen, men kan -modifise-res på mange -måter innenfor kravenes ramme.

Claims (7)

1. Anordning i forbrenningskammeret for brenning a<y> faste brennstoffer, såsom fyringsved, treflis, pellets, kull og forskjellig avfall, med resirkulasjon av forbrenningsgasser, og innbefattende et forbrenningskammer (1) med ildstedsstaver (5) anordnet i den nedre del, en konveksjonsdel (12), et av-gassutløp (13) og en vifte (15) for tilførsel av luft eller alternativt en luftavgassblanding, karakterisert ved at tilførselsledningen for luft- eller avgassblandingen fra viftens (15) trykkside munner i et under ildstedstavene (5) beliggende trykkammer (19), hvilket er åpentmot forbrenningskammeret (1) gjennom ildstedstavene (5), ovenfor hvilke er anordnet to oventil åpne vegger (24,25) som omslutter ildstedet, av hvilke den ene vegg (24) er beliggende i hovedsak ovenfor og i det minste delvis også utenfor den andre (25) med en helt eller delvis omkring ildstedet åpen oppad rettet spalt (27) mellom seg (24) og utsiden av den undre veggen (25), hvilken danner skillevegg for den gjennom ildstedstavene (5) kommende luft- eller avgassblanding til ildstedets bunnparti respektive gjennom ildstedstavene (5) og spalten (27) kommende luftavgassblanding til ildstedets innenfor spalten og ovenfor dets bunnparti beliggende omkretspartier, samt at en til viftens (15) sugeside tilsluttet returledning (21) eventuelt finnes for resirkulering av røkgasser fra avgassutløpet (13) til forbrenningskammeret (1).

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert v e d at forbrenningskammeret (1) har en mellomvegg (26) som adskiller det i vertikalretning og som er anordnet mellom den nedre kant av den andre avskjermingsvegg (24) og det omgivende forbrenningskammers vegger (2,3).

3. Anordning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at de to vegger (24,25) er ringformet og har form av siderettede flater på to kjeglestumper med deres basiskanter liggende innbyrdes mot hverandre.

4. Anordning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at de to vegger er ringformet og har form av siderettede flater på to sylindre med deres basiskanter innbyrdes mot hverandre.

5. Anordning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at de to vegger har form av sideflater på to avkortede pyramider med deres basiskanter innbyrdes mot hverandre.

6. Anordning ifølge ett eller flere av de foranstående krav, karakterisert ved at et askekammer under ildstedsstavene (5) i forbrenningskammeret (1) danner et trykk- eller fordelingskammer (19) for friskluft eller luftavgassblanding som tilføres via viften (15).

7. Anordning ifølge ett eller flere av de foranstående krav, karakterisert ved at reguleringsven-tiler (16, 22) er anordnet i friskluftinntaket (17) til viften (15) og i returledningen (21) for avgasser for å regulere strømmen og sammensetningen av gassblandingen som tilføres til forbrenningskammeret (1).