NO153234B - Anode for et ring-lasergyroskop. - Google Patents

Description

Kontinuerlig fremgangsmåte for alkaliraffine-

ring av glyceridoljer.

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for alka-liraf f inering av glyceridoljer.

Med uttrykket "glyceridoljer" forståes i denne beskrivel-

se fettsyreglycerider som normalt er faste såvel som de som normalt er flytende.

Glyceridoljer fremstillet ved ekstraksjon eller pressing eller andre fremgangsmåter fra vegetabilske eller animalske råstof-

fer inneholder alltid større eller mindre mengder frie fettsyrer.

Før disse oljer kan anvendes i fremstillingen av næringsmidler, må

de frie fettsyrer og andre forurensninger i det alt vesentlige fjernes. Den eldste og mest kjente avsyringsmetode er alkaliraffine-

ring. Denne metode har den fordel at den på samme tid frembringer en rensning av oljene ved absorpsjon i den dannede såpe av et antall

uønskede stoffer som forefinnes i den uraffinerte olje. Denne ren-selseseffekt som oppnåes ved alkaliraffineringen, har stor innfly-telse på de resultater som oppnåes i etterfølgende behandling, slik som bleking, herding og desodorisering. Imidlertid er det ved av-syringsmetoder hvor kaustiksoda anvendes vanskelig å unngå forsåpning av glyceridene. Dessuten vil man alltid finne nøytral olje i såpeoppløsningen. Dette medfører at det vil forekomme nøytral olje i den "sure olje" fremstillet ved at såpen spaltes ved sur hydrolyse, samt tap i utbyttet av raffinert olje. Vanligvis vil den sure olje inneholde 30-40 % eller mer nøytral olje som fremdeles er meget anvendbar. Det er mulig å gjenvinne nøytral olje av bra kvalitet fra såpeoppløsningen, men det er meget dyrt og derfor industrielt lite tilfredsstillende. I litteraturen er det frem-kommet adskillige forslag for nedsettelse av tapet som følger med alkaliraffineringen. Det er således eksempelvis foreslått å anvende fortynnet kaustiksoda ved nøytraliseringen, men dette øker tendensen i såpeoppløsningen til å danne emulsjoner. Videre er det foreslått å anvende svakere alkaliforbindelser slik som soda-aske og ammoniakk og å avsyre ved hjelp av centrifuger under anvendelse av meget kort kontakttid mellom oljen og alkalioppløsnin-gen. Skjønt disse fremgangsmåter gir visse forbedringer, er tapet av nøytral olje fremdeles betraktelig.

Rent generelt kan avsyringen betraktes som en væske-væske-ekstraksjon, men der er visse trekk som gjør denne prosess komplisert. Fettsyrene ekstraheres ikke ved hjelp av et selektivt oppløsningsmiddel, men taes opp i den alkaliske oppløsning under dannelse av såpe. Imidlertid vil det i tillegg til den forønske-de aksjon av alkalioppløsningen oppstå uønskede sidereaksjoner.

En slik uønsket sidereaksjpn er forsåpning av oljen ved hjelp av alkalioppløsningen. Videre påvirkes raffineringsprosessen i høy grad av hva som skjer i berøringsflaten mellom olje og lut.

I henhold til et nylig fremsatt forslag innføres oljedråper av vesentlig samme størrelse uten turbulens i et overskudd av lut. Skjønt de vanlige raffineringstap ved denne fremgangsmåte kan reduseres, medfører den imidlertid forskjellige ulemper.

Det er meget vanskelig å lage dråper av ensartet størrelse. Dette krav er imidlertid meget strengt idet mindre dråper vil bevege seg oppover i luten med mindre hastighet enn store dråper og vil på grunn av deres mindre størrelse avsyres hurtigere. Så snart fettsyren er fjernet, øker forsåpningshastigheten. Dessuten er det meget vanskelig å unngå turbulens helt ut. Disse faktorer re-sulterer i en økning i forsåpningstapet. En nedsettelse av behand-lingsveiens lengde forårsaker en økning av innholdet av frie fettsyrer i nøytraloljen, idet større dråper forsvinner ut av behand-lingsområdet uten å være helt nøytralisert. Turbulens kan forårsake at selv dråper av samme størrelse ikke får den samme oppholds-tid i luten og medfører at noen av dem får en overdreven forsåpning. Dette nedsetter dråpenes størrelse og gjør dem ennu mere følsomme overfor turbulens. Dessuten avtar lutkonsentrasjonen under nøytraliseringen og gjør det nødvendig at dråpene får en lenge-re behandlingsvei for å sikre fullstendig nøytralisasjon mot slutten av prosessen. Noen spesielle oljer kan også øke ulempene på grunn av ufullstendig sammenvoksing av dråpene ved toppen av av-syringskolonnen.

Nøytralisering kan også utføres ved å bringe oljen i form av et tynt lag i kontakt med luten, men man har støtt på alvorlige vanskeligheter ved planlegging av en tilfredsstillende metode for nøytralisering av oljen på denne måten. Det er således funnet at hvis oljen ved hjelp av en skrånende plate foranlediges å flyte sakte oppover gjennom et stasjonært lag av lut, vil nøutralisa-sjonshastigheten avta progressivt oppover i laget og snart anta verdien null slik at det forønskede lave innholdet av frie fettsyrer i produktet ikke oppnåes. Det er også funnet at om man lar luten flyte enten i medstrøm med oljelaget eller i motstrøm så unngåes ikke ulempene. Lignende resultater er oppnådd hvis man i stedet for en rett, skrånende ledeplate anvender en serie av slike ledeplater arrangert i siksak eller om man anvender spiralformete ledeplater.

Ved utstrakte forsøk som er utført med henblikk på planlegging av en tilfredsstillende metode til nøytralisering av olje i form av et tynt beveget lag, er det funnet at de vanskeligheter som er nevnt ovenfor, har sammenheng med dannelsen langs oljela-gets strømningsvei av et lag av vandig såpeoppløsning som skiller oljelaget fra luten. Det reiste seg da det problem å fjerne såpelaget uten å forårsake overdreven emulgering av oljen i luten, eller av lut i oljen, eller vidtgående forsåpning, eller overdreven bruk av lut eller overdreven kompliserthet i systemet.

Det er nu funnet at tilfredsstillende resultater kan oppnåes hvis oljen kontaktes med en vandig alkalisk oppløsning i et flertall av adskilte trinn i hver av hvilke oljen flyter som et tynt, sammenhengende lag på overflaten av en beveget strøm av vandig alkalisk oppløsning langs et område eller en vei hvori enhver avvikelse fra horisontalen er en oppadrettet liten vinkel, og hvor mellom de etter hverandre følgende trinn hvert lag av vandig såpe-oppløsning som dannes, fjernes fra kontakt med oljelaget, hvoretter oljen føres til neste trinn og den alkaliske oppløsning til et føl-gende eller forangående trinn og en sammenblanding av olje med alkalisk oppløsning eller vandig såpeoppløsning i det vesentlige

helt ut unngåes.

Under fremgangsmåten tvinges oljen og den vandige alkali å følge et kretsløp omfattende en serie av adskilte trinn og på en slik måte at berøringsflaten mellom det vandige lag og oljelaget deles opp ved slutten av hvert trinn i oljestrømmens retning, hvoretter oljen og den alkaliske oppløsning tvinges til å passere i separate sammenhengende strømmer fra ett trinn til det neste.

Fortrinnsvis beveger oljelaget seg i hvert trinn lang-somt oppover i medstrøm eller motstrøm til den alkaliske oppløs-ning som et resultat av sin lavere spesifikke vekt, og med mellomrom tvinges oljen til å endre strømningsretning på en slik måte at den horisontale hastighetskomponent reduseres til null og at den vertikale hastighetskomponent dominerer over en vertikal strek-ning hvor høyden er tilnærmet lik den distanse over hvilken dén horisontale hastighetskomponent dominerte. Retningsforandringen bør utføres på en slik måte for å unngå oppriving av oljestrømmen selv om oljestrømmen gjennom retningsforandringen kan brytes opp i et flertall av separate strømmer som forener seg igjen ved begyn-nelsen av neste trinn. Det gunstigste resultat oppnåes hvis olje-strømmen under retningsforandringen er helt fri for påvirkning av lutoppløsningsstrømmen. Dette kan mest bekvemt gjøres ved mekanisk adskillelse av lutstrømmen fra oljen ved å tvinge en eller begge til å passere gjennom rørledninger eller adskilte avdelinger slik at kontakt mellom dem unngåes.

Dannelse av oljedråper der hvor retningsforandringen skjer, bør unngåes idet dette vil redusere effektiviteten av raffineringsprosessen. Hvis dråper dannes, vil disse ikke alltid vokse sammen igjen under den gjenværende del av prosessen. Det er et viktig trekk ved fremgangsmåten i henholdtil oppfinnelsen at slik turbulens som vil resultere i avbrekk i oljestrømmens kontinuitet, unngåes. Med dette forøyet bør vinkelen til ledeplatene langs hvilke oljen gradvis flyter oppover fortrinnsvis

i

være under 20°, vinkler mindre enn 10° er spesielt foretrukket. Anvendelsen av ledeplater som er anordnet horisontalt, og hvor oljen spres langs underflaten er også en del av oppfinnelsen.

Som antydet ovenfor kan alkalioppløsningen ledes enten

i motstrøm eller medstrøm til oljen. Valg av den mest egnede vei beror på rent praktiske betraktninger. Med henblikk på å oppnå en tilstrekkelig nøytralisering bør oljelaget ha en tykkelse av noen millimeter. Generelt oppnås gode resultater når gjennomstrømnings-kvantumet av olje ligger under 10 liter pr. time pr. cm bredde av oljelaget, et passende kvantum vil være 2 til 5 liter pr. time pr. cm bredde.

Når prosessen utføres som beskrevet, under hensyntagen til de ovenfor nevnte forholdsregler, er det funnet at under ret-nings forandringene av oljestrømmen brytes kontakten mellom olje-strømmen og det vandige såpelag som er dannet, hvilket må betraktes som en meget viktig faktor for å oppnå det forønskede resultat.

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er anvendbar

på en rekke forskjellige uraffinerte oljer og endog med slike som har et meget høyt innhold av frie fettsyrer, er det oppnådd et raffinert produkt med et innhold av frie fettsyrer på 0,15% og mindre.

Tilstedeværelsen av små mengder såpe i den alkaliske oppløsning er funnet å ville lette nøytraliseringen og med dette for øyet kan den friske lut tilsettes små mengder såpe Tog/eller andre overflateaktive midler. Små mengder natriumklorid eller lignende elektrolytter kan også tilsettes. Det er en fordel å anvende natriumhydroksyd som alkali, men også andre alkalier er anvendbare. Vanligvis brukes en alkalioppløsning av 0,05 til 1,5N, fortrinnsvis innen området 0,1 til 0,8N.

Vanligvis vil en olje, nøytralisert som ovenfor beskrevet, bli utsatt for en ytterligere raffineringsbehandling omfattende tørking, bleking, desodorisering med eller uten et mellomliggen-de herdningstrinn. Det er også en fordel å inkludere mellom nøytra-lisasjonstrinnet og den nevnte viderebehandling, en tilleggsbehandling med lut for å fjerne farve og for ytterligere å redusere innholdet av frie fettsyrer. Denne behandling kan f.eks. med en vege-tabilsk olje omfatte omrøring med en svak lut, eksempelvis 0,2 N vandig etsnatron, etterfulgt av en adskillelse av olje og vandig fase ved sentrifugering eller dekantering. Ved animalsk fett, spesielt mindreverdig animalsk fett som talg, bør det anvendes en lut av høyere konsentrasjon. Denne tilleggsbehandling med vandig alkali i konsentrasjoner varierende fra 0,1 N til så meget som 4 N - 8 N og ennu høyere, utføres under hensyntagen til arten av den olje som skal behandles.

Foreliggende oppfinnelse går i henhold til det foran anførte ut på en kontinuerlig fremgangsmåte for alkaliraffinering av glyceridoljer ved hvilken oljen bringes til å strømme i kontakt med en vandig alkalisk oppløsning hvis normalitet ligger i områder 0,05-1,5 N, idet oljen avvekslende strømmer langs undersiden av ledeplater, med en strømningsretning på ikke mer enn 20° opp fra horisontalplanet og vertikalt opp gjennom alkalioppløsningen, hvorved oljen kommer i kontakt med såpefattigere oppløsning ved fase-grensen, og det karakteristiske ved fremgangsmåten er at oljen bringes til å strømme langs ledeplatens underside som et tynt lag, idet strømningsmengden under den største del av hver ledeplate høyst utgjør 10 liter pr. time pr. cm bredde av oljelaget,

og at oljen under sin vertikale strømning fra den ene ledeplate til den neste danner en eller flere kontinuerlige strømmer, hvorved tendensen til emulsjonsdannelse reduseres.

Særlig fordelaktig arbeider man på den måte at berørings-flaten mellom oljelaget og den vandige fase forminskes ved innsnevring av bredden av oljelaget under den siste del av hver ledeplate-passasje.

Normaliteten av den alkaliske oppløsning bør være innenfor området 0,05 til 1,5 N, under hele fremgangsmåten, og området 0,1 til 0,8 er særlig å foretrekke.

Oppfinnelsen skal klargjøres ved de følgende eksempler

og på de hosføyede tegninger er vist skjematiske utførelsesformer av apparaturer som er særlig foretrukne apparater for utførelse av fremgangsmåten.

Tegningen, fig. 1, viser i oppriss ledeanordninger for

å lede oljelaget oppover langs en trinnvis distanse eller vei. Under henvisning til figuren angir 1 en lang rektangulær ledeplate med sidekanter 2 hengende ned fra undersiden 3 av ledeflaten i bruk. (Denne flate vil nedenfor for enkelthets skyld benevnes som undersiden). Fra undersiden stikker det frem nedover med mellomrom rektangulære skjermer 4 i en vinkel av 2-10° med undersiden. Disse skjermer er forsynt med nedadhengende sidekanter 5.

Under drift er ledeplaten 1 anordnet med en avvikelse

fra horisontalen på 2-10° i en ledning eller kanal fortrinnsvis med

likesidet rektangulært tverrsnitt, hvis lokk ligger an mot platen 1, hvis bunn er parallell med lokket i en avstand tilstrekkelig til å tillate den forønskede strøm av alkalioppløsning og olje å passere gjennom kanalen og hvis sidevegger ligger an mot sidekantene 2. Fig. 1 viser lokket 6 og bunnen 7 i en slik kanal.

Med et slikt arrangement kan alkalioppløsningen innføres

i kanalen enten i den ene eller annen ende ettersom den skal strøm-me i motstrøm eller medstrøm til oljestrømmen gjennom kanalen. Oljen strømmer inn i kanalens laveste ende i nærheten av undersiden 3 og flyter oppover som et lag i kontakt med undersiden inntil den blir avledet av den første av skjermene.4 hvoretter den flyter langs undersiden av skjermen til enden herav. Derpå beveger den seg prak-tisk talt vertikalt oppover gjennom alkalioppløsningen, så i kontakt med undersiden 3 inntil den på ny blir avledet av neste skjerm.

Oljen fortsetter på denne måte gjennom kanalen i en oppadrettet trinnvis strøm hvor lange, svakt oppadskrånende trinn skifter med relativt korte i det vesentlige vertikale steg.

Under oljens strømning gjennom kanalen hindrer sidekantene 2 oljelaget fra å spre seg inn i ethvert mellomrom mellom sidekantene og sideveggene i kanalen og sidekantene 5 tjener en lignende hensikt. Ved slutten av oljens strømning gjennom kanalen skilles den fra alkalioppløsningen og fra den vandige såpeoppløsning som er dannet under nøytraliseringen av de frie fettsyrer. Denne adskillelse kan når olje og lut flyter i medstrøm, foretas ved å tvinge oljen til å passere over en demning og inn i et samlekar fra hvilket den strømmer bort igjen mens alkalioppløsningen og såpe-oppløsningen tvinges til å passere under samlekaret til et separat utløp. Fig. 2 viser et passende arrangement for utførelse av adskillelsen.

I fig. 2 er i et hus 8 inn i hvilket alkalioppløsningen med det ovenpåflytende oljelag strømmer gjennom innløpet 9, anordnet et samlekar 10 for olje i hvilket oljen strømmer over en demning 11 og derfra gjennom utløpet 12 mens alkalioppløsningen strøm-mer gjennom passasjen 13 under samlekaret for olje og derpå over en annen demning 14 og inn i et rom 15 utstyrt med et utløp 16.

Ovenfor er nevnt at skjermene 4 er rektangulære, men det er en fordel at skjermene smalner av svakt mot skjermens frie ende slik at oljelaget snøres sammen i bredden. Alternativt kan skjermene for dette formål være forsynt med innsnevringer. Et arrangement av spalter og forhindringer kan også anordnes nær enden av skjermene for å bryte opp oljelaget i et antall strømmer oppover gjennom alkalioppløsningen. Detaljer av forskjellige utførelser av skjermene er vist i fig. 3-6. Fig. 3 viser en fremover avsmalnende skjerm 4a hvis av-skrånede bakdel 17 er festet til undersiden av ledeplaten 1 hvis sidekanter ikke er vist. Åpningen 18 (mellom skjermen og dens sidekanter 5) gjennom hvilken oljelaget drømmer, er fri for forhindringer. Fig. 4 viser en fremover avsmalnende skjerm 4b som er forsynt med forhindringer i form av tenner 19 som bryter opp oljelaget i adskilte strømmer.

Fig. 5 viser en skjerm 4c som er innsnevret ved 20 og

som i tillegg til åpningen 18, delvis forsynt med forhindrende tenner 19, også er forsynt med sideåpninger 21, delvis forsynt med forhindrende tenner 22.

Fig. 6 viser en skjerm 4d som er innsnevret ved 20 og

i hvilken In i forkant anordnet sidekant 23 tjener til fullstendig å stenge av for oljestrømmen. De gjennomgående huller 24 vil imidlertid slippe oljestrømmen igjennom i et antall oppoverrettede adskilte strømmer.

I stedet for som i fig. 6 bare å anordne gjennomhulling for oljens passasje i adskilte strømmer gjennom alkalioppløsningen så kan det for dette formål anordnes rørledninger slik at oljestrøm-men ikke påvirkes av forstyrrende inngrep. Alternativt eller i tillegg kan det anordnes rørledninger gjennom skjermen for passasje av alkalioppløsningen uten påvirkning av oljestrømmen. Hvis strømmen av alkalioppløsningen er motsatt rettet oljestrømmen gjennom et anlegg forsynt med ledeanordninger av den art som ovenfor nevnt, så er det for å hindre påvirkning av oljens vertikale opp-stigning fra skjermene, meget ønskelig at skjermene er utstyrt med anordninger som eksempelvis er beskrevet ovenfor for å bryte opp oljelaget i et antall sammenhengende strømmer.

Istedenfor en ledeplate forsynt med skjermer kan anvendes et antall enkle ledeplater i serie, hver plate anordnet i en separat oppoverskrånende ledning og utstyrt med anordninger for mating av oljelaget som kommer frem under platen i toppen av en ledning, til et område under platen ved bunnen av den påfølgende ledning, sammen med anordninger for mating av alkalioppløsningen inn under oljelaget ved bunnen av en ledning, ut ved toppen av ledningen og så til bunnen av en forutgående ledning slik at strømmen gjennom hver ledning er medstrøms, mens strømmen fra en ledning til den annen er motstrøms. Fig. 7 viser et arrangement av denne art.

I fig. 7 angir tallene 25 og 26 to skrånende ledninger

med rektangulært tverrsnitt i hver av hvilke er anordnet aksialt ledeplaten 27, hver ledning kommuniserer ved sin øvre ende med anordninger henholdsvis 28 og 29 utformet som vist i fig. 2, for å skille olje fra alkalioppløsning. Olje fra en lagertank 30, ut-

styrt med oppvarmingsanordning 31, pumpes gjennom rørledningen 32

til den nedre ende av ledningen 25 i nærheten av undersiden av ledeplaten 27 ved hjelp av en pumpe 33, og passerer på sin vei gjen-

nom en varmeveksler 34 og en strømningsmåler 35. Etter å ha pas-

sert langs undersiden av ledeplaten 27 skilles oljen fra alkaliopp-løsningen ved hjelp av separatoren 28 og passerer så gjennom rør-ledningen 36 ned til den nedre ende av ledningen 26 hvor den samme prosess som i ledning 25 gjentas. Etter at oljen er skilt fra al-kalioppløsningen ved hjelp av separatoren 29, føres den ved hjelp av rørledningen 36a til et samlekar 37, utstyrt med oppvarmnings-anordning 38. Alkalioppløsningen fra en lagringstank 39, utstyrt med oppvarmingsanordning 40, pumpes gjennom rørledningen 41 til den nedre ende av ledningen 26 (flyter således i samme retning som oljen) ved hjelp av pumpen 42, etter å ha passert varmeveksleren 34 og strømningsmåleren 43. Etter å ha passert gjennom ledningen

26 og blitt skilt fra oljen i separatoren 29, strømmer alkaliopp-løsningen gjennom rørledningen 44 til et bufferkar 45 fra hvilket den pumpes gjennom rørledningen 46 til den nedre ende av ledningen 25 ved hjelp av pumpen 47 og passerer på sin vei gjennom varmeveksleren 34 og strømningsmåleren 48. Etter å ha passert gjennom ledningen 25 og blitt skilt fra oljen i separatoren 28, strømmer al-kalioppløsningen gjennom rørledningen 49 til et samlekar 52, utstyrt med oppvarmingsanordning 53. Skjønt strømmen av olje og al-kalioppløsning er medstrøms i hver av ledningene 25 og 26, så er hovedstrømningen motstrøma idet oljen først passerer gjennom led-

ningen 25 og så gjennom ledningen 26 mens alkalioppløsningen passe-

rer gjennom de nevnte ledninger i motsatt rekkefølge.

Et mer kompakt arrangement i hvilket platene er anordnet

i siksak er vist i fig. 8 som i snitt viser to slike plater. I

huset 54 med rektangulært tverrsnitt er montert ledeplater 55 og 56. Ved den øvre ende av hver av ledeplatene sørger nedadrettede sidekanter 57 og 58 for 4 stenge helt for den fremadskridende olje-strøm og nær den øvre ende av ledeplatene sørger gjennomgående

huller 59 og 60 for å bryte opp oljefilmen i et antall adskilte oppoverrettede strømmer. Mellom sidekantene 57 og 58 og veggen i huset er anordnet åpninger 61 og 62 for å tillate alkalioppløsningen å passere uten å forstyrre oljestrømmen.

Istedenfor bare å anordne huller (som vist i fig. 8) for oljestrømmens passasje gjennom alkalioppløsningen i form av separate strømmer, kan det anordnes rørledninger for dette formål slik at oljestrømmene blir fri for forstyrrende påvirkning.

Et annet alternativ er.vist i fig. 9. Her er igjen et antall ledeplater anordnet i siksak montert i et hus 63 med rektangulært tverrsnitt, to slike ledeplater 64 og 65 er vist. Rør 66 og 67 er anordnet nedoverrettet gjennom ledeplatene 64 og 65 under den nedre grenseflate for oljelaget for å tillate passering av alkalioppløsningen adskilt fra oljen. Dette tillater oljestrøm-men å bevege seg oppover som et lag istedenfor i adskilte strømmer gjennom åpningene 68 og 69 mellom husets vegg og sidekantene 70 og 71 ved den øvre ende av ledeplatene 64 og 65. Nevnte sidekanter er

anordnet for å hindre enhver forstyrrelse av oljelaget ved suget fra alkalioppløsningen som passerer gjennom rørene 66 og 67. Dette arrangement er funnet å være særdeles effektivt.

Det totale antall ledeplater i anordningene som vist i fig. 8 og 9, vil avhenge av oljetypen som skal behandles, og meng-den av forønskede frie fettsyrer i den raffinerte oljen og naturligvis også av dimensjonene på de anvendte plater.

Istedenfor ledeplater som vist pa tegningene kan anvendes spiralformete eller delvis konisk formete ledeplater.

Når det anvendes et flertall ledeplater, så er disse vanligvis identiske, men en rekke av ulike plater kan også være effektive. Således kan det hvis en olje med høyt innhold av frie fettsyrer skal raffineres (5% eller mer) , være fordelaktig f.ieks.

å anvende en kombinasjon av en lang skrå ledeplate i første trinn og et apparat som vist i fig. 8 og 9 som følgende trinn.

Følgende eksempler belyser oppfinnelsen:

Eksempel 1

Det anvendte apparat var som vist i fig. 7. Hver ledeplate hadde en lengde på 3,5 m og en bredde på 10 cm og-de nedoverrettede sidekanter var 1 cm dype.

To serier forsøk ble utført, ett med ledningene (og deres ledeplater) i en vinkel på 7° med horisontalen og ett med

10° vinkel.

Oljen som ble behandlet, var en kokosolje med 3,9% frie fettsyrer.

Alkalioppløsningen var en 0,4N vandig oppløsning av natriumhydroksyd. Temperaturen i anlegget ble holdt på 90°C.

Resultatene fremgår av tabell 1. I tabellen er innmatin-gen av olje og lut uttrykt i liter pr. cm bredde av ledeplaten pr. time. Prosenten av frie fettsyrer (f.f.s.) og såpe er basert på vekten av den oppnådde raffinerte olje.

Eksempel 2

Fremgangsmåten ble utført som i eksempel 1 med unntagel-se av at en stor del av luten som strømmet ut fra den øvre lad-ning, ble resirkulert etter tilsetning av en liten mengde frisk lut. Dette ble utført ved å øke strømmen av alkalioppløsning til åtte ganger verdien i eksempel 1 under kontinuerlig tilførsel til den sirkulerende lut en mengde frisk lut svarende til en syvende-del av volumet av den sirkulerende lut. Den friske lut ble til-ført apparatet på innløpssiden og en tilsvarende mengde brukt lut ble fjernet fra utløpssiden.

Resultatene fremgår av tabell 2 hvor kolonne 2 viser innmating av frisk lut.

Eksempel 3

Det anvendte apparat var som vist i fig. 1 med unnta-gelse av at skjermene 4 var utført som vist i fig. 5. Ledeplaten var 4 cm bred og 180 cm lang og dens helling mot horisontalen var 7°, skjermene (33 i antall) var horisontale og ledeplaten var montert i et glassrør med diameter 5 cm. Oljen og luten strømmet gjennom røret i samme retning med en hastighet av henholdsvis 2 og 1,2 liter pr. cm pr. time og oljestrømmen hadde en oppoverrettet vei på 1,5 cm ved passering fra den ene skjerm til den neste.

Den behandlede olje var en kokosolje med opprinnelig innhold av frie fettsyrer på 3, 8%. Alkalioppløsningen var 0,4N natriumhydroksyd. F.f.a. i den raffinerte olje var 0,2 - 0, 3%.

Eksempel 4

Den raffinerte olje fra eksempel 3 ble underkastet en ytterligere raffinering i likhet med den angitte i eksempel 3 og denne behandling reduserte f.f.s. til ca. 0,07%.

I eksempel 3 og 4 kan de anvendte skjermer erstattes med de som er vist i fig. 4 og 6. Med enkle skjermer som vist i fig. 3 var reduksjonen i f.f.s. mindre og det var en større tendens til emulgering hvilket resulterte i større tap av olje.

Effektiviteten i disse eksempler kunne tydeligvis økes ved å erstatte det sirkulære rør med en kanal av rektangulært tverrsnitt i hvilket ledeplaten kunne anordnes tett opp til lokket på kanalen.

Eksempel 5

Raffineringen ble utført i et tårn utstyrt med ledeplater i siksak-arrangement som beskrevet i forbindelse med fig. 9. Tårnet var utstyrt med 50 plater med en lengde på 17 cm og bredde på 5 cm, hver plate hadde et hull, 0,8 cm i diameter, nær den øv-re ende, hvert hull forsynt med et kort rør for å lede alkaliopp-løsningen nedover gjennom oljelaget til platen under. De oppoverrettede kanter 70 og 71 ved enden av hver plate var 0,4 cm høye.

Oljen som ble behandlet, var kokosolje med f.f.s. 4,4%.

Alkalioppløsningen var 0,4 N natriumhydroksyd. Oljen ble matet inn i tårnet umiddelbart under den nederste plate med en hastighet på 15 liter pr. time og strømmet oppover ledet av undersiden av hver plate i tur og ved enden av hver plate strømmet den oppover gjennom en åpning (68 eller 69) til den neste plate.

I

Alkalioppløsningen ble matet inn i rommet over den øvers-

te plate med en hastighet på 15 liter pr. time og strømmet nedover i kontakt med oversiden av hver plate i tur passerende fra en pla-

te til den neste under gjennom rørene 66 eller 67.

Produktet hadde et f.f.s.-innhold på 0,08-0,14%, såpeinnhold på 0,01% og raffineringsfaktoren var 1,2.

Eksempel 6

Prosessen ble utført som i eksempel 5, men under anvendelse av 0,2N natriumhydroksyd. F.f.s. i produktet var 0,14-0,17%, såpe 0,1% og raffinerings faktor 1,12.

Eksempel 7

Prosessen ble utffct som i eksempel 5, men under anvendel-

se av 0,8 N natriumhydroksyd. F.f.s. i produktet var 0,09-0,13%,

såpe 0,01% og raffineringsfaktor 1,19.

Eksempel 8

Prosessen ble utført som i eksempel 5, men under anvendelse av 0,2 N natriumhydroksyd. F.f.s. i produktet var 0,18%

og såpe mindre enn 0,01%.

Produktet ble samlet i et kar til hvilket ble matet inn kontinuerlig en alkalioppløsning av 0,2 N natriumhydroksyd med en hastighet av 4 liter pr. time. Karet var forsynt med en enkelt-bladet omrøringsanordning som roterte med 100 rpm.

Blandingen av olje og lut ble sentrifugert i en skål-sentrifuge som roterte med ca. 30 000 rpm. Sentrifugehuset var oppvarmet til ca. 90°C. Diameteren på separeringssylinderen i sentrifugen var 40 mm. F.f.s. i den således behandlede olje var 0,01%. Raffineringsfaktoren andro til 1,14.

Eksempel 9

Raffineringen ble utført i et tårn utstyrt med ledepla-

ter i siksak som beskrevet i forbindelse med fig. 9. Tårnet var utstyrt med 40 plater hver 17 cm lange og 10 cm brede, forsynt med to hull hver 0,9 cm i diameter nær platenes øvre ende og i hvert hull et kort rør for å lede luten nedover gjennom oljelaget til den neste plate under. Platenes hellingsvinkel var 5°. De oppoverrettede sidekanter 70 og 71 ved enden av hver plate var 0,6 cm høye og endte 0,17 cm under den overliggende plate. Den behandle-

de olje var mindreverdig talg med forskjellig innhold av f.f.s.

Oljen ble behandlet både i medstrøm og motstrøm til luten under anvendelse av forskjellige alkalikonsentrasjoner og hastigheter. Resultatet fremgår av tabell 3.

Eksempel 10

Mindreverdig talg ble underkastet raffinering i et anlegg bestående av to enheter i serie.

Den første var en ledning (kanal) med rektangulært tverrsnitt, bredde 10 cm og lengde 200 cm, utstyrt med en enkel rektangulær ledeplate forsynt med sidekanter og anordnet parallelt med kanalens akse kloss oppunder lokket. Hellingsvinkelen var 10 med horisontalen.

Den annen var et tårn som beskrevet i eksempel- 9. Oljen strømmet først oppover gjennom anlegget og så, etter å ha strømmet over en demning, pumpet inn i tårnet. I tårnet strømmet frisk alkali enten i medstrøm eller i motstrøm til oljen. Resultatet fremgår av tabell 4.

Eksempel 11

Prosessen ble utført som i eksempel 9 med mindreverdig talg hvis innhold av frie fettsyrer var 5,02 %. Produktet hadde

f.f.s. på 0,40 % og såpeinnhold på 0,01 %.

Produktet ble samlet i et kar med omrøringsanordning og ble tilsatt en konsentrert alkalioppløsning på 4 N. Etter 3 mi-nutters omrøring ble tilsatt varmt vann i en slik mengde at den teoretiske konsentrasjon av luten andro til 0,2 N. Blandingen ble oppvarmet og holdt ved 90°C og etter 10 minuttars blanding ble såpen dekantert.

Innholdet av frie fettsyrer i produktet var 0,02%.

Oppfinnelsen er blitt beskrevet med spesiell henvisning til raffinering av kokosolje. på den samme måte kan imidlertid en rekke andre glyceridoljer raffineres som f.eks. palmeolje, pal-mekjerneolje, jordnøttolje, bomullsfrøolje, soyabønneolje, raps-olje, solsikkeolje og tistelolje, samt animalske og marine oljer som smult, talg, hvalolje og fiskeoljer både herdede og ikke herdede. Raffineringen må naturligvis utføres ved en temperatur ved hvilken oljen er tilstrekkelig flytende til å kunne strømme lett gjennom apparaturen. Temperaturer på 70 eller 80 til over 90°C

er vanligvis fordelaktige og spesielt gode resultater er blitt oppnådd endog ved høyere temperaturer som 95-100°C.

Oppfinnelsen er illustrert med apparatur egnet for utfø-relsen av den. Slik apparatur kan omfatte anordninger for å tvinge en strøm av alkalioppløsning til å bevege seg langs en forutbe-stemt vei i hvilken avvikelser fra horisontalen er små, innløp for alkalioppløsningen ved den ene ende av veien og utløp ved den annen ende, innløp for innføring av olje over nivået til alkaliopp-løsningen ved en ende av den nevnte vei som ikke ligger høyere enn den annen ende, og ledeanordninger for å lede oljelaget i rek-kefølge langs hver av en serie av veier i hvilke enhver avvikelse fra horisontalen er oppoverrettet i en liten vinkel med denne, og hvor de nevnte ledeanordninger således utformet og anordnet at mellom på hverandre følgende veier i den nevnte serie blir kontakten mellom olje og et hvilket som helst lag av dannet såpe brutt uten vesentlig sammenblanding av oljen med alkalioppløsningen eller så-peoppløsningen.

Rent generelt omfatter apparaturen et system av ledninger for føring av olje og vandig alkali, et innløp for vandig alkali ved en ende av det nevnte system og et utløp derfor ved den annen ende, et oljeinnløp ved en ende av systemet og utløp derfor ved den annen ende, innenfor systemet et flertall av ledeanordninger. som hver har en ledeflate over og strekkende seg langs ett av en serie av adskilte trinn som danner deler av en rekkefølge av veier for olje og vandig alkali som hver strømmer fra sine respektive innløp til sine respektive utløp, hvor oljen langs de fleste av veiene strømmer på overflaten av de vandige lag, hvor enhver avvikelse i nevnte trinn fra horisontalen er rettet oppover i olje-strømmens retning med en vinkel som ikke overskrider ca. 10° og hvor det er innrettet anordninger mellom den fremste ende i nevnte retning i hvert trinn og den bakre ende i det neste trinn for å bryte berøringsflatene mellom det vandige lag og oljelaget og tvinge olje og alkalioppløsning å passere i adskilte sammenhengende strøm-mer fra ett trinn og til det neste.

Som nevnt foran under henvisning til tegningene ^omfatter

et egnet arrangement en hellende ledning i hvilken er anordnet en ledeplate for oljelaget og som er utstyrt med skjermer arrangert for å danne de adskilte trinn i serien av trinn som ovenfor nevnt, hvilke skjermer er forsynt med huller eller rør nær enden eller tenner ved enden som tjener til å bryte oljelaget og alkalioppløs-ningen i adskilte strømmer, hvor oljen strømmer steilt oppover fra ett trinn til det neste i form av sammenhengende strømmer slik at en vesentlig sammenblanding med alkalioppløsning eller såpeoppløs-ning unngåes.

Eller som antydet under henvisning til fig. 7, et flertall av adskilte hellende ledninger hver forsynt med ledeplate hvor oljelaget ved toppen av en ledning blir skilt fra alkaliopp-løsningen og såpelaget og ført ved hjelp av en særskilt rørledning til bunnen av den neste ledning.

Eller som beskrevet under henvining til fig. 8 og 9,

et siksak-arrangement av plater utstyrt med en i det vesentlige vertikalt anordnet åpning mellom toppen av en og nederkant av den neste plate, hvor egnede anordninger er innrettet for å frembrin-

ge den forønskede adskillelse av olje og vandige medier uten nev-neverdig sammenblanding. Eksempelvis kan slike anordninger som vist i fig. 8, omfatte huller (eller rør) nær den øvre ende av platene for å lede oljen i vertikale, adskilte strømmer strømmen-

de gjennom det vandige medium uten sammenblanding og en åpning mellom den nedoverrettede endekant ved den øvre ende av hver plate tilpasset strømmen av vandig medium. Alternativt som vist i fig.

9, kan det anordnes rør for å bryte alkalioppløsningen opp i strøm-mer som passeres gjennom oljelaget uten kontakt med dette mens oljelaget strømmer vertikalt oppover gjennom en åpning mellom de

j

oppoverrettede endekanter ved den øvre ende av platen og huset og derved foranlediger kontakt med den neste plate.

Claims (2)

1. Kontinuerlig fremgangsmåte for alkaliraffinering av glyceridoljer ved hvilken oljen bringes til å strømme i kontakt med en vandig alkalisk oppløsning hvis normalitet ligger i områder 0,05-1,5 N, idet oljen avvekslende strømmer langs undersiden av ledeplater, med en strømningsretning på ikke mer enn 20° opp fra horisontalplanet og vertikalt opp gjennom alkalioppløsningen, hvorved oljen kommer i kontakt med såpefattigere oppløsning ved fase-grensen, karakterisert ved at oljen bringes til å strømme langs ledeplatens underside som et tynt lag, idet strøm-ningsmengden under den største del av hver ledeplate høyst utgjør 10 liter pr. time pr. cm bredde av oljelaget, og at oljen under sin vertikale strømning fra den ene ledeplate til den neste danner en eller flere kontinuerlige strømmer, hvorved tendensen til emulsjonsdannelse reduseres.

2. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert ved at berøringsflaten mellom oljelaget og den vandige fase forminskes ved innsnevring av bredden av oljelaget under den siste del av hver ledeplate-passasje.