NO152726B - Fremgangsmaate for fremstilling av et farmasoeytisk preparat omfattende at hjerteglykosid med et polymert belegg - Google Patents

Description

Anordning for sortering av mineralstykker etter deres strålingsrefleksjon eller permeabilitet.

Oppfinnelsen angår et anlegg for sortering av gjenstander i bevegelse etter deres avvikende strålingsrefleksjon eller permeabilitet med en føleranordning, en anordning for sammenligning med en gitt verdi og en under føleranordningen anordnet utkasterinnretning.

Ved de kjente sorteringsanlegg av denne art løper gjenstandene gjennom en sor-teringssone i en rekke, idet de enkeltvis undersøkes med hensyn til bestemte sor-teringstrekk og deretter hver for seg sorteres i samsvar med disse trekk. En ulempe ved disse sorteringsanordninger består i nødvendigheten av å ordne de gjenstander som skal sorteres, i enkelt rekke etter hverandre. En annen ulempe består i at sor-teringskapasiteten for disse kjente sorteringsanordninger er forholdsvis liten.

Det er også kjent å anordne et antall slike sorteringsanordninger parallelt ved

siden av hverandre for å øke sorteringska-pasiteten for et enkelt anlegg, men de to-tale omkostninger hindrer et slikt anlegg.

Den vesentlige avvikelse ved oppfinnel-sens gjenstand sammenlignet med teknik-kens stand består i at i stedet for de enkelte stykker avføles og sorteres et brett partikkelbånd i ett skikt optisk og sorteres etter inndeling i på forhånd bestemte delbredder. Den nye sorteringsanordning mottar og sorterer mineralstykker i en bred bane av en vilkårlig strøm. Dette øker sor-teringsanordningens ytelse betydelig og eli-minerer nødvendigheten av enkeltvis ut-skillelse av stykkene. Således utmerker det nye anlegg for sortering av mineralstykker etter deres avvikende strålingsrefleksjon eller permeabilitet ved hjelp av en føleran-ordning, en anordning for sammenligning med en gitt verdi og en under føleranord-ningen anordnet blåseinnretning seg ved at materialtilførselen er utformet som en bred vibrasjons-mateanordning og den op-tiske føleranordning samt utblåsningsanordningen er utformet i en bredde som svarer til vibrasjons-mateanordningen, idet lysdetektoren har et vidvinkelobjektiv, en blender samt et i en for seg kjent system for avføling av delbredder som svarer til materialestrømmens bredde og hver delbredde har en tilhørende blåsedyse av de blåsedyser som kan betjenes over sammenligningsanordningen for den optimale verdi.

I det følgende beskrives en foretrukket utførelsesform for sortering av stensalt etter dets lysgjennomskinnelighet.

Stensaltleier består vanligvis av et krystallinsk stensalt som er temmelig gjennomskinnelig for synlige og infrarøde stråler, og av forurensninger, såsom gips, som er ugjennomsiktig. Det er ønskelig å fjerne den ugjennomsiktige gips.

På tegningene viser fig. 1 et sideoppriss, delvis i snitt av en utførelsesform av oppfinnelsen, fig. 2 et endeoppriss av anordningen på fig. 1, fig. 3 et sideoppriss, delvis i snitt, av en del av sorteringssonen for en annen utførelsesform av oppfinnelsen, fig. 4 et snitt av en detektor som benyttes i forbindelse med foreliggende opp-finnelse, fig. 5 en avsøkningsskive anvendt i forbindelse med detektoren på fig. 4, fig. 6 et gjennomskåret sideoppriss av en styre-ventil, fig. 7 et forenklet koblingsskjema og fig. 8 en rekke bølgeformer som benyttes ved koblingsskjemaet på fig. 7.

På fig. 1 og 2 er vist side- og endeoppriss av en anordning for sortering av stensalt. Saltstykkene 10 som skal sorteres, befinner seg i en tilførselstrakt 11 som har en bunnåpning 12. Saltstykkene 10 beveges nedover ved hjelp av tyngdekraften gjennom åpningen 12 ned på en vibrasjons-renne 14 som -er festet til fjærer 15. Et forbindelseselement 16 forbinder rennen 14 med en vibrasjonsmotor 17. Fjæren 18 bærer den ende av den vibrerende renne som er forbundet med motoren. Slike vibrerende matningsrenner er kjent av fagfolk. Vi-brasjonen av rennen 14 fordeler saltstykkene over rennens bunn og bevirker sam-tidig at disse beveger seg nedover i form av en strøm. Rennen 14 har sidevegger 20.

Saltstykkene 10 beveger seg over vibrasjonsrennen 14 i en bred, vilkårlig strøm. Matningshastigheten ned på rennen er slik innstilt at strømmen ikke er tykkere enn et materialskikt.

En jevnt fordelt strøm oppnås fortrinnsvis ved at rennen 14 har en svak bøyning som strekker seg på tvers av rennen. Bøyningen er antydet ved 21, men er ikke påkrevet for en tilfredsstillende virkemåte av vibrasjonsrennen 14. Strømmen av saltstykker 10 kan inneholde meget fine partikler. Disse fine partikler kan lett på-virke sorteringsfremgangsmåtens funksjon på en uheldig måte og det er derfor ønskelig å fjerne eller vesentlig redusere mengden av disse fine partikler henholdsvis stø-vet før sorteringen. For å oppnå dette på en tilfredsstillende måte er der i bunnen av rennen anordnet en fin tverrgående sliss 22. Slissen 22 er smal og hindrer ikke strømmen av stykkene 10 innenfor salt-strømmen. Et egnet sted for denne sliss 22 er bygningen av rennen 14.

Saltstykkene 10 kommer fra vibrasjonsrennen 14 inn i sorteringssonen 23. Da hvert legeme akselereres i forhold til det etterfølgende legeme, tiltar mellom-rommet mellom dem. På denne måte trer stykkene i form av en bred bane av en vilkårlig strøm inn i sorteringssonen og hvert legeme bibeholder hovedsakelig sin avstand fra kanten, mens det faller gjennom sorteringssonen, idet imidlertid av-standen mellom de på hverandre følgende stykker stadig økes i strømmens retning. Denne økede avstand muliggjør en bedre utsortering av de uønskede stykker.

Når stykkene forlater rennens ende og ved begynnelsen av det frie fall viser styk-I kene lett en tendens til å utbre seg vifte-formet. Ved den viste utførelsesform er

der for i legemenes vei innenfor sonen 23

koblet inn en gjennomskinnelig plate 24.

Stykkene 10 glir over denne plate nedover, idet de passerer sorteringsdetektoren.

På den ene side av sorteringssonen bak platen 24 er der anordnet en lyskilde 25, f.eks. et fluoreserende lys. Lyset er fortrinnsvis indirekte eller diffust, slik dette f.eks. oppnås ved anbringelsen av en overflate av isglass på platen 24.

Når det i denne beskrivelse refereres til lys, skal dette uttrykk ikke bare om-fatte synlige lysstråler, men også stråler innenfor de infrarøde og ultrafiolette om-råder.

På den side av sorteringssonen som ligger overfor lyskilden 25, er der anordnet en detektor 26 som består av en fotometrisk lysmåler og en kontrollinnretning. Målingen av lyset foregår såvidt mulig kvantitativt.

Detektoren 26 er slik rettet mot lyskilden 25, at lyset fra lyskilden 25 oppfattes i form av en lysflekk. Detektoren frembringer et signal som er avhengig av lysgjennomskinneligheten for hvert salt-stykke. Signalet tilsvarer således stykkets stilling i sideretning innenfor strømmen. Det signal som svarer til en lysstråle, kan deles opp i et passende antall deler, hvor-ved materialstrømmen deles opp i et antall imaginære delbredder. Ved den viste ut-førelsesform er lysstrålen delt i ti deler. Et enkelt stykke vil følgelig bevirke et signal i den del av strømmen, innenfor hvilken stykket beveger seg gjennom sorteringssonen.

Ved den videre strømning gjennom sorteringssonen etter overvåkingsinnretningen eller detektoren 26 passerer strøm-men 10 ved siden av hverandre luftblåse-dyser 27 som danner deler av utkasteranordningen. Fra en lufttilførsel 28 mates ti reguleringsventiler 30 som på sin side betjener tilsvarende dyser.

Det fra detektoren 26 utsendte signal sammenlignes med en referansestørrelse. Anordningen kan være slik innrettet at den betjener den tilsvarende utkaster når sammenligningssignalet enten er sterkere eller svakere enn referansestørrelsen. Ved den viste utførelsesform betjener anordningen reguleringsventilen for den del av strømmen hvori det angjeldende stykke beveger seg, når stykket er tilstrekkelig ugjennomsiktig til at lyset reduseres med en bestemt verdi. De utkastede stykker av-bøyes ved hjelp av en luftstrøm til en av-fallsbeholder 31, mens de verdifulle stykker faller ned i samlebeholderen 32.

Luftstrømmens varighet er slik be-grenset, at den begynner i det øyeblikk hvor den nederste del av stykket trer inn i den virksomme blåsesone foran dysen 27, idet luftstrømmen opphører i det øyeblikk hvor stykket forlater denne sone. Den vertikale dimensjon av dysens 27 åpning holdes liten for å lede luftstrømmen mot det fallende gods med liten vertikal avvikelse.

Dette reduserer muligheten for at et verdifullt stykke som passerer foran det forkastede stykke eller følger etter samme, skal transporteres ved utkanten av gass-strømmen og ned i avfallsbeholderen. F.eks. kan slissen være ca. 1 mm høy. Høyden kan imidlertid variere.

Det kan også anvendes et mekanisk utkastersystem ved sorteringsanordningen ifølge oppfinnelsen, når innretningen arbeider hurtig nok til å gjennomføre en enkeltvis adskillelse av de på hverandre følg-ende stykker i hver gitt del av strømmen. Mekaniske innretninger hvor plater eller lignende beveges for omstyring av de forkastede stykker, arbeider imidlertid vanligvis langsomt.

For å redusere mengden av støv og andre uønskede lettere partikler i sorteringssonen, kan man også anordne en suge-ventilator 33 i husets 34 vegg som omgir sorteringssonen 23.

Ifølge en forandret utførelsesform på fig. 1 og 2 er bare anordnet en enkelt luftblåsedyse som strekker seg over hele bredden av strømmen. Hvert stykke som passerer overvåkingsinnretningen eller detektoren 2G og har de påkrevede egenskaper, betjener på denne måte en enkelt reguleringsventil og setter igang luftstrømmen. Denne modifikasjon øker selvfølgelig muligheten for at luftstrømmen fører stykker over i beholderen 31 som egentlig skulle vært i beholderen 32. Utkasteren er i dette tilfelle meget enklere og anordningen kan være anvendelig i slike tilfelle hvor der foreligger et betydelig mellomrom mellom de ved siden av hverandre liggende stykker innenfor strømmen eller hvor den pro-sentvise andel av stykker innenfor strøm-men som er istand til å betjene utkasteren, er liten.

En annen modifikasjon av utførelses-formen på fig. 1 og 2 anvender ingen bilde-avsøkning. Denne utførelsesform anvender en lysdetektor for hver luftblåsedyse. Godsstrømmen blir i dette tilfelle delt opp i enkelte deler med i hvert tilfelle en detektor som frembringer signalet for de foran denne forbifallende stykker og dette signal sammenlignes med en referansestørrel-se. Når der foreligger et bestemt forhold

mellom signalet og referansestørrelsen, betjenes den tilsvarende reguleringsventil som retter en luftstrøm mot stykket som har forårsaket signalet og på denne måte blir avbøyet. Denne modifiserte utførelses-form krever ingen avsøkningsinnretning, men nødvendiggjør et flertall detektorer og tilhørende strømkretser.

På fig. 3 er vist en del av en sorterings-sone i en annen utførelsesform av oppfinnelsen. Denne form bygger sine sorterings-avgjørelser på ref leks jonsevnen hos de stykker som skal sorteres, istedet for på deres gjennomskinnelighet. En lyskilde 35 fyller sorteringssonen med lys som reflekteres av de forskjellige stykker 10 som faller nedover gjennom sorteringssonen, i samsvar med refleksjonsegenskapene for disse stykkers overflater. Detektoren 26 av-søker sorteringssonen som beskrevet oven-for, og frembringer et signal som svarer til refleksjonen fra hvert stykke i den del av strømmen, hvori stykket beveger seg. Det lys som skal reflekteres, skal i dette tilfelle ikke gi noen speilende refleksjon. Styrken av det speilende lys som reflekteres fra en flate av bestemt størrelse, er flere ganger

større enn det diffuse lys som reflekteres

fra en flate med samme størrelse. Når overflaten av et materialstykke reflekterer både speilende og diffust lys, er det derfor meget vel mulig at mengden av det speilende

reflekterte lys er tilstrekkelig stort til å oppsluke enhver antydning av mengden av diffust reflektert lys. Det diffuse lys gir en mer nøyaktig anvisning av refleksjonsevnen som her er av interesse, som f.eks. for-andringene av refleksjonsevnen på grunn av forskjellig overflatefarge.

Ved utførelsesformen på fig. 3 kan der for å redusere mengden av speilende reflektert lys som oppfattes av lysdetektoren i overvåkingsanordningen 26, i første rekke være anordnet et polariseringsfilter 36 foran lyskilden 35 for å polarisere det lys som ledes inn i sorteringssonen. Et annet polariseringsfilter, som er polarisert i en retning loddrett på den første retning, kan være koblet inn i banen for det reflekterte lys som stråler mot lysdetektoren. En egnet stilling for et slikt annet polariseringsfilter beskrives i forbindelse med fig. 4. Kombi-nasjonen av de to filtere reduserer virk-ningen av speilende reflektert lys til en helt forsvinnende verdi.

Fig. 4 er et lengdesnitt av en detektor 26 som kan benyttes ved hver av de oven-for beskrevne utførelsesformer. Overvåk-ningsanordningen eller detektoren 26 har et rørformet hus 40 med en forreste lukkedel 41 og en bakre lukkedel 42. Tetningsringer 43 og 44 tjener til å gjøre det indre av overvåkningsinnretningens hus støvtett. Den forreste plate 41 har en åpning 47 og et spalterør 48 som stikker frem utover for å lede lys fra sorteringssonen inn i detektor-husets indre.

Åpningen 47 kan være lukket med et gjennomsiktig materiale for å hindre inn-trengen av støv. Alt etter støvets konsen-trasjon kan som et alternativ benyttes et vannslør eller luftslør tvers over åpningen. Dessuten kan der i huset 40 være anordnet en åpning, gjennom hvilken trykkluft føres inn for å gi et lite overtrykk innenfor husets forreste parti og for å opprette en utover rettet luftstrøm.

Skillevegger 45 og 46 danner feste-anordninger for den fotometriske lysdetektor og for avsøkningsanordningen. Delene 45 og 46 kan f.eks. holdes på plass ved hjelp av avstandsstaver 50 og 51. Delen 45 bærer en kombinasjon av et filter og en linse som tilsammen utgjør et fargefilter 52, videre et polaroidf ilter 53, en hjelpelinse 54 og en projeksjonslinse 55. Filteret 52 anvendes likeledes til å svekke lys av en bestemt farge. Således kan f.eks. de stykker som skal sorteres, ha to gjennomskinnelige partier med forskjellig farge og i forskjellig grad. For å kunne sortere disse stykker men hensyn til farge i de gjennomskinnelige partier, kan det være påkrevet å an-vende et passende fargefilter 52 for å dempe en av disse farger. De stykker som skal sorteres kan også ha to overflatefarger i forskjellig grad. Her kan det likeledes være påkrevet å dempe en av fargene.

Polaroidfilteret 53 kan anvendes når sorteringen foregår ved hjelp av refleksjon for å redusere en speilref leks jon og hjelpe-linsen kan anvendes til å bevirke justering av fokuseringen. Ved sortering av salt er disse innretninger ikke påkrevet.

Projeksjonslinsen 55 er en vidvinkel-linse som gjør det mulig at hele bredden av den strøm av stykker som skal separe-res, kan fokuseres på en horisontal sliss 56 i blenderen 57. Et hvilket som helst linsesystem som er istand til å rette lys fra sorteringssonen over hele strømmens bredde inn på slissen 56, kan anvendes. Linsen 55 er for enkelhets skyld fremstilt som en enhet, men kan allikevel bestå av flere enkeltlinser eller deler som er satt sammen.

En avsøkningsskive 60 er festet på en aksel 61 som på sin side bæres dreibart i lågere 62. Avsøkningsskiven er bedre vist på fig. 5. Den har et antall radiale åpninger 63 fordelt på omkretsen. Til hver sliss hører en rekke på ti periferiske gitterlig-nende anslag 70 samt et tilbakeførings-anslag 71. Anslagene 70 og 71 kan bestå av magnetisk materiale, såsom jern eller lignende, fortrinnsvis av ALNUCO.

Som det fremgår av fig. 4 er avsøk-ningsskiven 60 slik lagret at dens åpninger 63 befinner seg nøyaktig bak slissen 56 i blenderen 57. En hurtigløpende motor 64, som f.eks. kan bestå av en elektromotor eller en luftturbin, driver akselen 61 og avsøkningsskiven 60.

Delen 46 bærer et annet linsesystem som består av linsene 65 og 66, en fotometrisk detektor 67 og en magnetisk opptaksinnretning 68. Denne innretning er på sin side sammensatt av et med en blender forsynt opptakshode 72, et tilbakeførings-opptakshode 73 og en innstillbar holder 74 for magnethodet. Linsesystemet tjener til å projisere lys fra åpninger 63 inn på den katodiske overflate av et fotoforsterkerrør 75 som utgjør den fotometriske detektor. I likhet med tidligere kan et hvilket som helst egnet linsesystem anvendes.

Den innstillbare holder 74 er svingbart festet til skilleveggen 46 ved hjelp av skrue-element 76 og holdes fast i den ønskede stilling ved hjelp av en klemskrue 77. Holde-ren 74 er slik utformet at den kan holde det med en blender forsynte opptakshode 72 og tilbakeførings-opptakshodet 73 i de på fig. 5 med strektrukne linjer viste stil-linger. En svingning av holderens 74 stilling forandrer avsøkningens tid, innenfor hvilken et enkelt anslag føres forbi opptakshodet.

Når avsøkningsskiven 60 roterer, beveges skivens slisser 63 forbi slissen 56 bak denne og frembringer på denne måte en liten lysåpning i horisontal retning på tvers av slissen 56. En lysdetektor som er anordnet bak åpningen, avsøker således en foran denne på den annen side av åpningen anordnet gjenstand. Et slikt mekanisk avsøk-nihgssystem er kjent på tele vis jonsområdet, faksimileområdet og innenfor lignende om-råder av teknikken. Hver gang et anslag 70 føres forbi opptakshodet 72 frembringes et kort strømstøt. Som det vil fremgå frembringes altså ti strømstøt eller pulser ved en avsøkning og disse strømstøt eller pulser benyttes til å dele inn den fotometriske de-tektors 67 utgangseffekt og derved strøm-men av de stykker som skal avsøkes, i ti deler. De pulser som frembringes når hvert anslag 71 passerer opptakshodet 73, er til-bakeføringspulser som tjener til å bringe anordningen tilbake til utgangsstillingen ved slutten av en avsøkning.

Ved sortering av salt arbeider anordningen tilfredsstillende hvis skiven roterer med en hastighet på 12 000 til 15 000 o/min. Ved 12 000 o/min og seks avsøkningsslisser i skiven gir dette

pr. sekund. Hurtigere avsøkning oppnås både ved å øke omdreiningshastigheten og antallet slisser for avsøkningsskiven. Det kan også anvendes en elektronisk avsøk-ning på samme måte som benyttet i televi-sjonskameraer. Avsøkningsinnretninger og en fotometrisk detektor kan også være anordnet på hver side av strømmen. Avsøk-ningsinnretningene på hver side skal være synkronisert med hverandre for på denne måte å avsøke den samme del av strømmen, slik at der bare kreves en utkasteranord-ning.

En for den nye anordning egnet, hur-tigvirkende reguleringsventil 30 er vist på fig. 6. Denne ventil er istand til å gjennom-føre en blåseperiode på ca. 10 millisekunder.

Ventilen 30 har et øvre og et nedre hus 80 og 81 som er lufttett forbundet med hverandre ved hjelp av skruer 82 og tetning 83. Det nedre hus 81 har et kammer 84 som inneholder et innlegg 85 som kan være av messing eller «Teflon» eller et lignende plastmateriale. Innlegget 85 tetter kamme-rets 84 vegg, og endestykkene 86 og 87 luk-ker den øvre og den nedre ende av kammeret 84. En lufttilførsel 88 strekker seg ut av huset 81 rettvinklet i forhold til kam-merets 84 akse, og denne lufttilførsel trer inn i kammeret 84 mellom innlegget 85 og det nedre endestykke 87. Luftavløpsåpnin-gen 90 fra kammeret 84 er aksialt anordnet og strekker seg gjennom endestykket 87. Inne i kammeret 84 er et bevegelig ven-tllelement 91 anordnet for frem- og tilbakegående bevegelse og glir på innlegget 85. I et innsnitt i kanten av ventilelemen-tet 91 kan være anordnet en tetningsring 92 for å frembringe en tetning mellom elementet 91 og innlegget 85. Når ventilele-mentet 91 befinner seg i sin nedre stilling, stenger det luftavløpningen 90. Når det imidlertid befinner seg i sin øvre stilling, er der skaffet fri luftgjennomgang fra inn-taksåpningen 88 til avløpsåpningen 90.

For å oppnå hurtig åpning og lukking av avløpsåpningen 90 fremstilles ventilele-mentet av et lett materiale, f.eks. av nylon eller et annet egnet plastmateriale. Dessuten holdes ventilelementets 91 vei liten.

Det øvre hus har en solenoidvikling som holder kammeret 93 lukket ved hjelp av et deksel 94. I kammeret 93 er en solenoidvikling 95 og et solenoidstempel 96. Sentralt i endene av stemplet 96 er anordnet et øvre og et nedre ventilsete henholdsvis 97 og 98. Stemplet 96 har en kort frem-og tilbakegående bevegelse. I dets øvre stilling ligger ventilsetet an mot en ubevegelig innsatt del 100 og stenger derved en styre-lufttllførsel 103 som går gjennom innsatsdelen 100. I den nedre stilling griper ventilsetet 98 som vist, inn i en ubevegelig innsatsdel 101 og stenger derved en styre-luftavløpsledning 104. Mellom huset 80, vik-lingen 95 og innsatsdelen 100 befinner seg tetningsringer for å hindre at styreluften kan unnslippe.

En luftkanal 105 strekker seg gjennom solenoidstemplet 96 fra den ene ende til den annen. Når stemplet 96 befinner seg i nederste stilling, kommuniserer kanalen 105 med styreluftinntaket 103 og et luft-kammer 106 inne i huset 80. I kammeret 106 munner en annen luftledning 107 som går gjennom huset 80 og endestykket 86 og munner ut i kammeret 84 over ventil-elementet 91. Smale slisser 108 som strekker seg tvers over overflaten av ventilele-mentet, frembringer en større overflate som ligger åpen ved enden av elementet 91 når dette befinner seg i øverste stilling.

Ved den praktiske anvendelse er luft-tilførselen 88 f.eks. forbundet med en trykkluftledning som antydet ved 28 på fig.

1 og 2. Også styreluftledningen 103 kan

eventuelt stå i forbindelse med ledningen

28 på fig. 1 og 2. Hovedluftledningen og

styreluftledningen kan være den samme og følgelig ha det samme trykk, f.eks. et i størrelsesordenen 5,6 ato. Under disse forhold arbeider reguleringsventilen tilfredsstillende. En bedre virkemåte oppnås når styreluftledningen har et noe høyere trykk enn hovedledningen, f.eks. i størrelsesorde-nen 6,3 ato. Luftavløpslednlngen forbindes med et påkrevet avløp, såsom en av luft-stråledysene 27 på fig. 1 og 2.

Når solenoidspolen 95 er strømløs, går styreluftstrømmen i ventilen 30 gjennom ledningen 103 og strømmer videre gjennom ledningen 105, luftkammeret 106 og ledningen 107, idet den trykker ned ventilele-mentet 91. Som det fremgår, virker her en motsatt rettet kraft oppover som skriver seg fra den gjennom ledningen 88 inn-strømmende luft. På grunn av de forskjellige flater, på hvilke de motsatte trykk blir virksomme, er den nedover rettede kraft større og holder elementet 91 i dettes nedre, dvs. lukkestilling.

Når solenoidspolen 95 får strøm, beveges stemplet 96 oppover og stenger styre-luftinntakskanalen 103 og åpner kammeret 106 mot atmosfæren gjennom avløps-ledningen 104. Trykket på ventilelementets 91 overside, som søker å trykke dette nedover, elimineres. Det lette ventilelement 91 beveges hurtig til sin øverste stilling, idet luften fra hovedinntaksledningen 88 søker å strømme under elementet 91.

Det kan også anvendes ventiler av andre konstruksjoner.

I det følgende beskrives koblingen iføl-ge oppfinnelsen. Fig. 7 viser et forenklet blokkskjema av koblingsanlegget, slik dette anvendes ved utførelsesformene ifølge fig. 1 og 2. Fig. 8 viser bølgeformer som opptrer i den på fig. 7 viste kobling.

På fig. 7 er sorteringssonen 23 ifølge fig. 1 og 2 angitt med strektrukne linjer. Saltstykkene 10 løper mellom en lyskilde 110 som omfatter lampen 25 på fig. 1, og en fotometrisk lysdetektor 67 ifølge fig. 4. Avsøkningsinnretningen 111 består av kom-binasjonen av en blender 57 og en avsøk-ningsskive 60 ifølge fig. 5 sammen med drivmotoren 64 og de magnetiske opptaks-hoder 68 ifølge fig. 4. Utgangspulsen fra den magnetiske opptaksinnretning setter seg sammen av avsøkningspulsen fra av-søknings-opptakshodet 72 og tilbakefør-ingspulsen fra tilbakeførings-opptakshodet 73 (sammenlign fig. 4). Avsøknings- og til-bakeføringspulsene som på fig. 8 er angitt som Wl og W2, bevirkes ved hjelp av anslagene som passerer de respektive opp-takshoder. Dette gir ti avsøkningspulser og en tilbakeføringspuls. Disse avsøknings- og tilbakeføringspulser går ut ved 112 og 114 og forsterkes i forsterkerne 115 og 116, for-mes deretter kvadratisk i de kvadratiske likerettere 117 og 118 og sendes inn i et røranlegg som omfatter fire binære trinn og er vist ved blokken 120. Dette er en kjent røranordning, hvori fire mutivibra-torer er seriekoblet. I dette anlegg kobler den første multivibrator for hver påtrykket utløseimpuls. Den annen multivibrator ut-løses ved hjelp av pulsene i den første og kobler ved den annen, fjerde, sjette og åttende opprinnelige utløserimpuls. Den tredje multivibrator utløses ved hjelp av pulsene fra den annen multivibrator, slik at den kobler ved den åttende puls. Ved strømkretsen for denne utførelsesform ut-løser de ti portpulser for bølgeformen Wl etter deres forsterkning og etter at de er rektangulært formet, de fire binære trinn i form av ti forskjellige ledningstilstander. Deretter fører den påtrykte tilbakeførings-puls de fire trinn tilbake til deres utgangs-tilstand. Utgangseffekten fra de fire binære trinn 120 påtrykkes de ti porttrinn 121, slik at hvert av disse porttrinn utløses etter hverandre. Den på fig. 8 ved W3 viste linje viser en bølgeform som tilsvarer det annet porttrinn. Denne port åpnes følgelig ved den annen puls. Den rektangulære bøl-gedel 122 som strekker i positiv retning oppover, tilsvarer den tid, innenfor hvilken porten er åpen. Ti slike porter er åpne til forskjellige tider under de portåpnende ut-løserpulser.

Dessuten anvendes en utløserpuls fra de binære trinn 120 til å utløse to enkelte multivibratorer 133 og 138.

Videosignalet eller utgangssignalet fra lysdetektoren 67 forsterkes i en likestrøms-forsterker 123 og påtrykkes en amplitude-diskriminator 124. Amplitudeutgangen fra den fotometriske lysdetektor 67 kan ha form av en bølge som er vist som bølgefor-men W5 på fig. 8. Dette kan være tilfelle når et enkelt ugjennomsiktig saltkrystall opptrer i avsøker-lysstrålen. Pulsen 125 som tilsvarer saltkrystallet befinner seg i det viste tilfelle i annen del av saltstrømmen. Amplltudediskriminatoren 124 er innstilt på et nivå 126 som vist ved W5 på fig. 8, slik at pulser under dette nivå ikke forår-saker noen utgang, mens pulser som over-skrider dette nivå, frembringer en puls 127 som over en katodeforsterker 128 ledes til de ti porttrinn 121. Når en puls fra katode-forsterkeren 128 påtrykkes de ti porttrinn, ledes den gjennom en av portene som i dette øyeblikk er åpen, i foreliggende tilfelle altså den annen port, til det annet trinn i anlegget 130, som tjener til for-lengelse av de ti pulser. Hvert trinn i dette anlegg 130 som tjener til forlenglse av de ti pulser, hører til et tilsvarende trinn i anlegget 131 som tjener til regulering av de ti utganger og hver gang er forbundet med en av de ti luftblåseinnretninger 132. Puls-forlengelsesanordningen 130 tjener til å forlenge en påtrykt puls, slik at det tilsvarende reguleringstrinn kobler inn en blåsestrøm i den tilsvarende dyse i løpet av et tidsrom som i det vesentlige varer så lenge som et bestemt uønsket krystall-stykke befinner seg foran luftblåsedysen 27 (se fig. 1).

En utløserpuls fra de fire binære trinn 120 anvendes til å utløse to enkelte multivibratorer som i det følgende skal beteg-nes som SSM. En av disse SSM 133 virker på porttrinnet 134 for å tillate funksjonen av amplltudediskriminatoren 124 bare i den tid sorteringssonen avsøkes. Det vil si at amplltudediskriminatoren 124 åpnes mens avsøkningen foregår over bredden av strømmen av stykker som går gjennom sorteringssonen. Bølgeformen W4 på fig. 8 an-gir lengden av den tid ampritudediskrimi-natoren 124 er åpen. Dette hindrer et ut-gangssignal fra diskriminatoren 124 som følge av en svekning av lyset mottatt av detektoren 67, mens avsøkningen passerer enden av lyskilden 110. Når en slik utgang forekommer, vil den tilsynelatende ikke bevirke at utkasteranordningen trer i funksjon, fordi ingen av portene blant de ti porttrinn 121 er åpen, sålenge der ikke foregår noen avsøkning. Amplitudediskri-minatorporten hindrer imidlertid en slik utgang og sikrer at der ikke foregår noen uønsket påvirkning av utkasterinnretnin-gen.

Likestrømforsterkere har en tendens til drift. Derfor er det påkrevet med en viss stabilisering. Likeledes skal ly svar ias joner i sorteringssonen kompenseres. To styresy-stemer stabiliserer utgangseffekten fra forsterkeren 123. Det første av disse systemer benytter en automatisk forsterknings-styrekrets. eller et såkalt AGC-krets 135. Denne AGC 135 som mottar et forsterket signal fra forsterkeren 136, kan bestå av en likestrøm-nivåstyring og en toppverdide-tektor. Avvikelser fra en referanseverdi som er gitt ved hjelp av likestrøm-nivå-styringen, oppfattes og benyttes til for-andring av utgangsspenningen for mateledningen for lysdetektoren 67. Hvis det to-tale lysnivå i sorteringssonen øker, vil spen-ningen i mateledningen bli redusert for å senke forsterkningen i detektoren. Dette stabiliserer forsterkerens 123 utgang forså-vidt det dreier seg om dens forsterknings-faktor. Videre skal nullnivået eller grunn-linjen ikke variere. Dette besørges av en null-styring 137 som sikrer at utgangseffekten for forsterkeren 123 er null når der ikke er noen signaltilstand, dvs. når lyset hindres i å tre inn i lysdetektoren 67.

Kretsen for nullstyringen mottar et portsignal fra SSM 138 som er utløst fra de binære trinn 120, og porttrinnet 140. Port-spenningen fra trinnet 140, som på fig. 8 er vist ved bølgeformen W7, åpner koblingskretsen 141 som har en langt utløpende karakteristikk, i det øyeblikk hvor ingen avsøkning foregår, som vist ved hjelp av den positive puls 142. Koblingskretsen 141 mottar et signal fra forsterkeren 123 og ni-vået for dette signal i løpet av den fri-gitte signalløse tid for avsøkningen anvendes til å innstille en forspenning som over ledningen 143 påtrykkes likestrømforster-keren 123. Denne forspenning holder den signalløse del av signalet på et nullnivå.

Claims (8)

1. Anordning for optisk sortering av mineralstykker etter deres avvikende lys-ref leks jon og gjennomskinnelighet med en optisk føleranordning, en anordning for sammenligning med en gitt verdi og en under føleranordningen anordnet blåseinnretning, karakterisert ved at mate-rialtilførselen er utformet som en bred vibrasjons-mateanordning (14) og den op-tiske føleranordning (25, 26 henholdsvis 35, 36) samt utblåsningsanordningen (27) er utformet i en bredde som svarer til vibrasjons-mateanordningen, idet lysdetektoren (26) har et vidvinkelobjektiv (55), en blender (57) samt et i og for seg kjent system (60—73) for avføling av delbredder som svarer til materialstrømmens bredde og hver delbredde har en tilhørende blåsedyse av de blåsedyser som betjenes over sammenligningsanordningen for den optimale verdi.

2. Anordning ifølge påstand 1, karakterisert ved at blåsedysene (27) er anordnet tett ved siden av hverandre slik at det er sikret en luftstrøm som strekker seg over hele materialstrømmens bredde.

3. Anordning ifølge påstand 1, karakterisert ved at den anordning (60—74, 71—74) som avføler lysspalten (56) og deler inn denne i imaginære delbredder, har en med høyt turtall drevet skive (60) som oppviser flere radiale slisser (63) som beveges på tvers av den i blenderen (57) anordnede lysspalte (56) og tilsammen danner en lysgjennomgangsåp-ning som alt etter skivens (60) dreieret-ning vandrer fra den ene til den annen side av blenderspalten (56), hvilken lys-gjennomgangsåpnlng fører til en fotometrisk anvisningsanordning (67, 75), og at der til hver radial sliss (63) hører et til antallet delbredder svarende antall magnetiske anslag (70) på skivens (60) omkrets, hvilke beveger seg forbi et opptakshode (72) og at det dessuten til hver radial sliss (63) hører et magnetisk anslag (71) med et tilbake-føringshode (73).

4. Anordning ifølge påstand 2 eller 3, karakterisert ved at lyskilden (35) og sammenligningsanordningen (65—67, 75) er anordnet på den ene side av mate-rialstrømmen og at sammenligningsanordningen oppfanger det av materialstykkene reflekterte lys.

5. Anordning ifølge påstand 4, karakterisert ved at lyskilden (35) har et første polarisasjonsfilter (36) som pola-riserer det mot materialstrømmen rettede lys i en første retning, og at der foran vid-vinkelobjektivet (55) er anordnet et annet polarisasjonsfilter (53).

6. Anordning ifølge påstand 4 eller 5, karakterisert ved at der foran vid-vinkelobjektivet er anordnet et fargefilter.

7. Anordning ifølge en av påstandene 2—6, karakterisert ved at avbøy-ningsanordningene (27) består av i og for seg kjente solenoidbetjente stråledyser.

8. Anordning Ifølge en av påstandene 2—7, karakterisert ved at mat-ningsanordningen er en i og for seg kjent vibrasjons-matningsanordning (14) som heller nedover mot separeringssonen (23) og at matningsanordningens øvre del har svakere helning enn dens nedre del og at der på forbindelsesstedet mellom de to deler er anordnet en tverrgående sliss (22) for utsikting av uønsket støv.