NO152312B - Varmekjele - Google Patents

Abstract

En varmekjele som omfatter en vannbeholder. (3), er oppdelt i to avdelinger (11, 12) som røk-gassrør (7) strekker seg gjennom. For forbedring av kjelens virkningsgrad blir den forbrenningsluft som stranmer til brenneren (5), forvarmet i en varmeveksler (20) som ligger i den avdeling (12). som ligger lengst borte fra brenneren.

Description

Oralt administrerbart galdekonsentrasjonsmiddel for diagnostisk bruk ved røntgenundersøkelser av galdeblærens funksjon og tømningsforhold.

Ved røntgenundersøkelse av galdeblæren har det hittil ikke vært vanlig samtidig

å tilveiebringe kontraksjon av galdeblæren

for også å synliggjøre galdegangene da det

ikke har forekommet tilstrekkelig effektive

midler for tilveiebringelse av en hurtig gal-detømming. I steden for har man for å sik-re seg at ingen stener ligger tilbake i galdegangene etterat galdeblæren er fjernet

vært henvist til andre undersøkelsesaiter-nativer. Således kan man utføre palpering

av galdeutførselsgangene for å kjenne etter om hoen stener ligger igjen i disse. Denne metode har imidlertid den ulempe at

tykke galdeledervegger kan hindre eventuelle stener i å bli oppdaget eller at de blant

galdegangen i sin helhet ikke er tilgjengelig. Et annet alternativ er under operasjo-nens gang å frigjøre galdegangen, samt via

et kateter å innføre en oppløsning av et

røntgenkontrastmiddel i denne, samt rønt-genfotografere galdelederen. Denne metode

forlenger operasjonstiden betraktelig og

innebærer øket risiko for pasienten. En

normal galdestensoperasjon varer mellom

25 og 45 minutter, mens en slik ekstra rønt-genundersøkelse av utførselsgangene krever ca. 30 minutter. Ved at narkosen i hen-hold til denne metode må gjøres betraktelig lengere og dessuten kraftigere mot slut-ten av operasjonen blir narkosemidlets

giftvirkning større enn nødvendig med et-terfølgende kraftigere ettervirkninger og

større risiko for pasienten. Hadde det der-imot vært mulig preoperativt en kort tid

etter den første røntgenfotografering av galden å tilveiebringe en galdetømming, ville følgende fordeler oppnås: 1. Behovet for en ekstra undersøkelse av galdeutførselsgangen under operasjonen elimineres, da røntgenkontrastmidlet ved galdeblærens kontrasjon overføres til galde-utførselsgangene som herved synliggjøres, hvorved eventuelle stener i disse blir synlige på en røntgenplate. Er galleutførselsgang-ene helt tilstoppet strømmer en del av rønt-genkontrastmidlet ved galdeblærens tøm-ning i steden tilbake til tilførselslederen hvilket også kan observeres på platen. 2. Eventuelle infeksjoner i galdeblærens vegger uten forbindelse med konkrement oppdages umiddelbart da i dette tilfelle galdeblærens kontraksjon svekkes eller ute-blir samtidig som noen stener ikke kan iakttas på røntgenplaten.

For tiden må ca. 15 pst. av galdestensopererte pasienter tilbake-føres til sykehus for fornyet operasjon på grunn av at stener i galdeutførsels-gangene ikke er oppdaget i forbindelse med operasjonen. De herav foranledigede alvor-lige gulsott tilfelle som krever umiddelbart operasjon kan i forveien elimineres hvis der foretas en effektiv galdeuttømningsunder-søkelse.

På grunn av de således angitte fordeler med galdekontraksjonsundersøkelser har man anvendt seg av eggmåltider for å frembringe galdekontraksjon. Tiden mellom et eggmåltid og fullstendig tømning av galden er imidlertid så lang som 2,5—3 timer, hvorfor man i praksis må avstå fra denne mulighet. På grunn av den høye belastningsgrad ved de fleste I røntgenav-!-delinger kan man nemlig av rasjonelle synspunkter bare tillate et tidsrom på ca. 20 minutter mellom preparatets inntagning og fullstendig galdeblærekontraksjon.

Oppfinnelsen vedrører et oralt administrerbart galdekontraksjonsmiddel for diagnostisk bruk ved røntgenundersøkelser av galdeblærens funksjon og tømningsfor-hold og som muliggjør preoperativ røntgen-, fotografering av galdeutførselsgangene og den kontraherte galdeblæren meget kort tid etter at det første bilde er tatt, hvorved ovennevnte fordeler med en hurtig galde-uttømning oppnås.

Det oralt administrerbare galdeblære-, kontraherende middels virksomme bestanddeler tilveiebringer tydelig merkbar<1 >galdeblærekontraksjon allerede |5 minutter i etter blandingens tilførsel og j fullstendig i galdeblærekontraksjon på ca. 15 minutter., (Se Nordisk Medicin 73 (1965) ',Nr. 8, side 177—179).

Midlet ifølge oppfinnelsen [ er karakterisert ved at det enten består a<y> en vanndispersjon med en partikkelstørrelse mindre enn 0,lu og som inneholder 10—70 fortrinnsvis 40—50 vefctsdeler av en heksitol, 2—15, fortrinnsvis 6—10 vektsdeler av en ugiftig polyoksy-alkylenester eller -eter, eller polyoksyetylenaddukt som f. eks. polyoksyetylensorbitanmonooleat eller polyoksyetylenstearat, og 0,1—1,5, fortrinnsvis 0,2—0,7 vektsdeler av et fast eller flytende animalsk eller vegetabilsk spiseli'g fettstoff pr. 100 vektsdeler vann, eller at eiet er fast og inneholder 25—70 pst., fortrinnsvis 35—60 pst. heksitol, 25—70 pst., (fortrinnsvis 35—60 pst. av en ugiftig polyoksyalkylenester eller -eter eller polyoksyetylenaddukt som f. eks. polyoksyetylensorbitan-monoleat eller polyoksyetylenstearat og 1—7 pst., fortrinnsvis 2—6 pst. fett, beregnet på grunnlag av midlets vekt.

Egnede heksitoler, som kan inngå som aktiv bestanddel i den galleblærekontraherende blanding er sorbitol, mannitol, dul-citol og iditol. Av disse er sorbitol og mannitol lettest tilgjengelig på markede^. Spesielt hensiktsmessig er sorbitol på grunn av dets oppløselighetsforhold.

Egnede polyoksyalkylenderiyater er blant esterene f. eks. polyoksyetylenstearat, blant esterene f. eks. polyoksyetylensor-bitanestere, som monooleat, mohostearat, monopalmitat, trioleat herav. Spesielt fore-trukket blant polyoksyalkylenproduktene er i

i

polyoksyalkylensorbitanmonooleat og polyoksyetylenstearat.

Som esempel på hensiktsmessig fett, som kan inngå som aktiv bestanddel i den galleblærekontraherende blanding kan nevnes jordnøttolje, soyabønnolje, bomulls-frøolje, ricinolje, linolje, rapsefrøolje, oli-venolje, solsikkeolje, kokosnøttolje, palm-olje, anisolje, fiskeolje, kakaofett og kokos-fett m. fl. Av disse er jordnøttolje funnet spesielt hensiktsmessig.

Blandingen ifølge oppfinnelsen admin-streres fortrinnsvis i flytende form med de aktive komponenter oppløst eller dispergert i vann sammen med smaksmiddel, konser-veringsmiddel, stabilisatorer og lignende, men det er også mulig å administrere den i fast form, dvs. uten vann, enskjønt kon-traksjonstiden da forlenges noe på grunn av den tid som kreves for at den faste blanding skal spaltes og de faste bestanddeler dispergeres eller oppløses. Denne ulempe kan minskes ved tilsetning av sprengmiddel, f. eks. natriumbikarbonat i kombinasjon med vinsyre, kalsiumsitrat etc.

I de tilfelle blandingen har flytende form bør de aktive bestanddeler foreligge i meget finfordelt form, fortrinnsvis i kol-loidal oppløsning, dvs. med en partikkel-størrelse mindre enn 0,1 |x da blandinger med grovere partikkelstørrelser resorberes altfor langsomt.

Eksempel på hensiktsmessig konser-veringsmiddel beregnet til å hindre mikro-organismers vekst er propyl-p-oksybenzo-syre (Nipasol), salicylsyre og sorbinsyre.

Eksempel på hensiktsmessige stabiliser-ingsmidler er kompleksdannere eller stabilisator av typen askorbinsyre (anti-oksydant), citronsyre, etylendiaminotetra-'eddiksyre, citrakonsyre (kompleksdanner). ! Hensiktsmessige smaksstoffer er søt-iningsmidler som sackarin-natrium, na-jtriumcyklarnat, natriumglutamat ogsmaks-^ssenser som eksempelvis appelsinessens 'etc.

I Den flytende blandings pH bør av kon-serverings- og smakssynspunkt være 2—5. i Mengden av de i den galleblærekontraherende blanding inngående aktive komponenter kan varieres innen vide grenser og avhenger f. eks. med hensyn til heksitolen av dennes oppløselighetsegenskaper. Av effektivitets- og smakshensyn bør imidlertid den flytende blandings innhold av heksitol være 10—70 vektsdeler, mengden polyoksyalkenester, -eter eller polyoksyetylenaddukt være 2—15 vektsdeler og fett-mengden være 0,1—1,5 vektsdeler pr. 100

vektsdeler vann. Spesielt hensiktsmessig er flytende blandinger som inneholder 25—35

vektsdeler heksitol, 6—10 vektsdeler polyoksyalkylenester, -eter eller polyoksyetylenaddukt samt 0,2—0,7 vektsdeler fett pr. 100 vektsdeler vann.

Hvis den galdeblærekontraherende blanding administreres i fast form, bør heksitolmengden utgjøre 25—70 pst., mengden polyoksyalkylenester, -eter eller polyoksyetylenaddukt utgjøre 25—70 pst., samt mengden fett utgjøre 1—7 pst. av blandingens vekt. Spesielt hensiktsmessig er faste blandinger inneholdende 35—60 vektspst. heksitol, 35—60 vektsprosent polyoksyalkylenester, -eter eller polyoksyetylenaddukt samt 2—6 vektsprosent fett.

Oppfinnelsen skal belyses i det følgende ved hjelp av utførélseseksempler. De i det følgende angitte tall er vektsdeler, hvis det ikke angitt noe annet.

Eksempel 1.

Polyoksyetylensorbitanmonooleat ble oppvarmet til 50° C, hvoretter jordnøttolje og de ikke vannoppløselige smaksstoffer ble tilsatt under fortsatt omrøring ved 50° C. Den dannede oppløsning fikk avkjøle til 30° C, da en vannoppløsning inneholdende de vannoppløselige smaksstoffer og 1/10 av sorbitolmengden ble innrørt. Når en klar oppløsning er dannet, ble det tilsatt den resterende mengde sorbitol under omrøring ved en temperatur på 20—30° C, hvoretter den dannede oppløsning ble fortynnet til et volum på 100 ml og pH justert til 4,5.

Eksempel 2.

På samme måte som i eksempel 1 ble det tilberedt en oppløsning av følgende bestanddeler:

Eksempel 3.

Sammensetning:

Polyoksyetylenstearatet smeltes ved 40—50° C. I smeiten ble det oppløst jord-nøttoljen og smaks- og f arvestoff ene, hvoretter sorbitolen ble innblandet og den dannede blanding ble støpt til kaker.

Eksempel 4.

På samme måte som i eksempel 3 ble det tilberedt faste kaker med følgende sammensetning:

Den flytende blanding ble administrert hensiktsmessig i en slik mengde at størst mulig del av tarmslimhinnen ble dekket med galdetømningsmidlet. Tilstrekkelig effekt fåes allerede ved dosis på ca. 50 ml oppløsning, mens det i visse tilfelle kan være fordelaktig med en dobbeltdose, hvilket uten vanskeligheter kan svelges av pasienten.

Den galdeblærekontraherende blanding har en så lav toksisitet at den ikke kan bestemmes. Forsøk utført på mus viser en peroral LD 50 større enn 50 g/kg mus.

Ved sammenlignende forsøk på samme person med blandinger inneholdende bare en eller to av de aktive ingredienser har det ikke kunnet fåes akseptable tømningstider (tømningstider større enn 50 minutter), hvorfor det her dreier seg om en synergistisk kombinasjonseffekt, som foreligger bare når de tre komponenter samtidig er til stede i hensiktsmessige forhold.

Midlet ifølge oppfinnelsen er bare et hjelpemiddel for anvendelse ved galde-blærerøntgenoskopi, dvs. et diagnostikum og ikke et legemiddel, da det hverken har noen helbredende virkning eller kontrol-lerer galdeblærens funksjon, da det bare tilveiebringer en kontraksjon av galdeblæren hvorved det oppnåes en tilfredsstillende konsentrasjon av røntgenkontrastmidlet i galdegangene.

Claims (1)

1. Oralt administrerbart galdekontraksjonsmiddel for diagnostisk bruk ved rønt-genundersøkelser av galdeblærens funksjon og tømningsforhold etter tilførsel av vanlig middel til synliggjøring av galdeblæren, karakterisert ved at det enten består av en vanndispersjon med en partikkelstørrelse mindre enn ojl ^ og som inneholder 10—70 fortrinnsvis 40—50 vektsdeler av en heksitol, 2—15, fortrinnsvis 6—10 vektsdeler av en ugiftig polyoksyalkylenester eller -eter eller polyetylenaddukt som f .eks. polyoksyetylensorbitahmonooleat eller polyoksyetylenstearat, og ojl—1,5, fortrinnsvis 0,2—0,7 vektsdeler av ét fast eller flytende animalsk eller vegetabilsk spiselig fettstoff pr. 100 vektsdeler vann.jeller at det er fast og inneholder 25—70 pst. fortrinnsvis 35—60 pst. heksitol, 25—70 pst., fortrinnsvis 35—60 pst. av en ugiftig polyoksy-alkylenester eller -eter eller polyoksyetylenaddukt som f. eks. polyoksyetylensorbitanmonooleat eller polyoksyetylenstearat og 1—7 pst., fortrinnsvis 2—6 pst. fett, beregnet på grunnlag av midlets vekt.