NO152140B - Dobbelvevet formingsduk for papirmaskiner - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en formningsduk for papirmaskiner, nærmere bestemt en forbedret duplex-formningsduk be-stående av to lag syntetiske vefttråder vevet med syntetiske varptråder, som angitt i innledningen til krav 1 .

Formningsduker for papirmaskiner bør gi jevn understøt-telse for fiberne i masseblandingen, slik at merking av den dan-nede papirbane som følge av feil i bæreflaten reduseres til et minimum. Dukene må være stabile i dukens plan, fleksible, i det minste i maskinretningen, motstandsdyktige mot strekking og slite-bestandige, samtidig som de har tilstrekkelig dreneringsevne.

I mange år ble formningsdukene vevet av metalltråder,

og mens disse "virer" som de kalles, oppfylte de fleste av de vesentlige krav, hadde de kort brukstid på grunn av metalltrådenes manglende evne feil å motstå bøyningstretthet, slitasje og korrosjon. Videre kunne de vevede virer på grunn av metalltrådenes natur lett skades, og skadede områder var i alminnelighet ikke reparerbare.

I de senere år er formningsvirene blitt vevet av tråder av polymermaterialer, og mens disse stort sett har overvunnet ulem-pene ved metalltråder med hensyn til motstandsdyktighet mot trett-het, slitasje, korrosjon og tilfeldig skade, gikk noen av de mest ønskelige egenskaper hos metalltrådene tapt. Det har f.eks. vist seg vanskeligheter ved plastduker som er vevet på samme måte som metallvirer, dvs. med ca. 50% varpfylling, med hensyn til dimensjonen stabilitet og motstandsdyktighet mot strekking og også med hensyn til drenering og fiberbæring. Skjønt mange forbedringer er blitt gjort hva angår fremstilling av rimelig tilfredsstillen-de syntetiske formningsduker, er der fremdeles noen ønskelige egenskaper hos metallduker som ikke er oppnådd.

Nylig er syntetiske formningsduker blitt vevet med to eller flere lag av sammenvevede vefttråder, og disse har gitt større dimensjonal stabilitet og motstandsdyktighet mot strekking under opprettholdelse av den gode slitefasthet og skademotstands-dyktighet som kjennetegner enkeltlags syntetiske duker. Duplex-duker veves med 100% varpfylling eller mer, og på grunn av ve-vens natur, har det uunngåelig en ujevn overflate som er til-bøyelig til å etterlate karakteristiske og uønskede merker på papirets overflate. Dessuten vil ingen grad av strekking under varmherding fjerne denne uønskede tendens til merking av papir-hanen, men vil i virkeligheten forverre den.

"Varpfylling" defineres som mengden av varp i et gitt rom i forhold til det totale rom som betraktes. Eksempelvis betyr 50% varpfylling at 50% av rommet i veftretningen er opp-tatt av varp. Eksempelvis vil en duk med trådtetthet på 27 (dvs.-2:7 varptråder pr. cm. bredde) med 0,2 mm diameter varptråder, ha en varpfyllingsfaktor på 27 x 0,02 x 100 = 54%. Varpfyllingen kan være over 100% når der er flere varptråder klemt inn i det tilgjengelige rom enn rommet dimensjonelt kan gi plass til i ett enkelt plan. Duker med en nominell varpfylling på ca. 100% vil i alminnnelighet ha en virkelig beregnet varpfylling på fra 90% til 125%. Verdier over 100% oppnåes ved sammentrengning og side-bølgning av varptrådene.

Forsøk har vært gjort på å frembringe i dobbellagsdu-ken en jevn overflate ved sammenvevning av det øvre lag av vefttråder på en slik måte at når spenning påføres under varmherding, vil topplagets vefttråder oppføre seg som dem i en enkeltlagsduk og, på grunn av krusningsforandring, vil en mer plan overflate frembringes. En slik duk er omtalt i US patentskrifter nr. 4 071 050 og 4 041 989.

Ulempen ved dukene beskrevet i disse patentskrifter er at som ved de fleste andre kjente dobbeltlagsformede duker, som alle har omtrent 100% varpfylling, er varptrådene vevet slik at hver enkelt kommer opp til den øvre flate for å binde det øvre lag av vefttråder. Nabo-varptråder kommer i kontakt med hverandre der hvor de krysser mellom vefttrådene ved det øvre lag, og dette fører til nedsatt drenering på grunn av en mangel på maske-ånning imot papirmasseblandingen på de steder hvor disse nabo-varotråder krysser hverandre.

Med oppfinnelsen taes det sikte på å eliminere disse ulemper. Dette oppnås ved at det tilveiebringes en formningsduk som er av den i innledningen til krav 1 angitte art, men som er særpreget ved de trekk som er angitt i karakteristikken til krav 1.

Formningsduken ifølge foreliggende oppfinnelse har

en øvre masseblandingsbærende overflate som ligner den hos enkeltlags åpentråd-vevet viret duk. Det vil si at det øvre lag av duplex-duken består av en regulær orden av i avstand fra hverandre liggende maskeåpninger hvor hver åpning omgis av et par av øvre vefttråder og av et par av i avstand fra hverandre liggende varptråder. Avstanden mellom på hverandre følgende maskeåpninger, målt i en rett linje i veftretningen, er aldri større enn tykkelsen av én enkelt mellomliggende varptråd målt i den samme, rette linje. På lignende måte er avstanden mellom på hverandre følgende maskeåpninger, målt i en rett linje i varpretningen, aldri større enn tykkelsen av én enkelt vefttråd målt i den samme rette linje. Etter å være varmfiksert under regulerte spenningsbetingelser vil de øvre løkker av varp- og vefttrådene ligge i det vesentlige i plan med den øvre flate av duken. Anordningen av maskeåpninger, som hver er skilt med ikke mer enn én mellomliggende varp- eller vefttråd, vil tillate praktisk talt uhindret drenering, mens de i samme plan liggende løkker samtidig gir en god understøttelse for fibrene av massen, en kombi-nasjon som ikke kan oppnås med tidligere kjent dobbelvevet formningsduk.

En spesiell egenskap ved duken ifølge oppfinnelsen

er at vefttrådene i det nedre lag er duplisert under høyst annen hver vefttråd i det øvre lag. Der er således et mindre antall vefttråder i det nedre lag, og dette tillater bedre drenering i overensstemmelse med den forbedrede drenering i det øvre lag.

En annen egenskap ved duken ifølge oppfinnelsen er

at noen av varptrådene vever bare med de nedre vefttråder og ikke med noen av de øvre vefttråder. Disse varptråder i under-laget tjener, foruten som et middel til å skape avstand mellom noen av de øvre varptråder, også til å gi god dimensjonsstabili-tet. Da dessuten de nedre vefttråder ligger i større avstand fra hverandre, har varptrådene som vever sammen med dem en lavere krusning og ligger nærmere inn i dukens plan og stabiliserer derfor duken mot strekking i maskinretningen. Den grunne krusning

av disse nedre varptråder gir dessuten øket løkkelengde, hvilket gir bedre slitestyrke.

Den foretrukne utførelsesform av duken ifølge oppfinnelsen vil nå bli beskrevet under henvisning til de vedlagte tegninger, hvor: fig. 1 er et skjematisk riss av en typisk formningsseksjon av en papirmaskin;

fig. 2A er et forstørret sidesnitt av en del av en

7 skaft 8 rapportmønster dobbeltvevet formningsduk ifølge tek-nikkens stand;

fig. 2B er et horisontaltriss av den øvre flate av duken i 2A;

fig. 2C til 2H er tverrsnittsriss langs snittlinjene a-a til f - f på fig. 2A;

fig. 3A er et forstørret sidesnitt av en del av 4 skaft 8 rapportmønster dobbeltvevet duk ifølge oppfinnelsen;

fig. 3B er et horisontalriss av den øvre flate av duken i 3A;

fig. 3C til 3F er snitt langs snittlinjene a-a til d - d på fig. 3A;

fig. 4A er et forstørret snitt av en del av en 8 skaft 16 rapportmønster dobbeltvevet duk som er en annen utførelses-form av foreliggende oppfinnelse;,

fig. 4B er et riss av den øvre flate av duken i fig. 4A;

fig. 4C til 4H er tverrsnitt langs snittlinjene a-a til f - f på fig. 4A;

fig. 5A er et forstørret vertikalsnitt av en del av en 8 skaft 6 rapportmønster dobbeltvevet duk som er en ytterligere utførelsesform av foreliggende oppfinnelse;

fig. 5B er et riss av den øvre flate av duken i fig. 5A;

fig. 5C til 5F er vertikalsnitt langs snittlinjene a - a til d - d på fig. 5A.

Tegningene, fig. 3-5, viser vevningsmønstrene på en forenklet måte for at de lettere kan anskueliggjøres. I praksis vil det øvre og det nedre lag av veften ligge tettere sammen da varptrådene som vever det ene lag griper inn i de tilstøtende varptråder som vever det annet lag.

I toppflaterissene, fig. 2B, 3B, 4B og 5B er trådløk-kene betegnet ved ovaler for å vise hvor de kan ligge i det vesentlige tangensielt med topplanet av duken, og således illu-strere en litt slitt tilstand for klarhetens skyld. Representative maskeåpninger er indikert ved R, X og Y, som betegner åpninger ekvivalent med henholdsvis én, tre og fem varpdiametre, i veftretningen. S på fig. 3B betegner en uvanlig tvillingåpning som er spesiell for 4 skaft 8 rapportmønstere.

Under henvisning til .fig. 1 som illustrerer en konven-sjonell formningsseksjon av en Fourdrinier-papirmaskin, beveger den øvre del av duken 1 seg i en retning fra brystvalsen 2 til guskvalsen 3 som vist ved pilen 4. Duken passerer fra brystvalsen 2 over et formningsbord 8, over registervalser 9, og derpå over sugekasser 10 før den går rundt guskvalsen 3. Det undre eller returløpet for duken 1 bæres av vireledervalser 5 og går over en regulervalse 6 og en strekkvalse 7. Masseblanding til-føres til den øvre flate av duken 1 ved hjelp av en masseinnløps-kasse 11 gjennom en spalteåpning 12. Etter som papirmassen føres frem sammen med den øvre bane for duken 1, trekkes vann av mellom registervalsene 9 slik at vevet av fibre dannes og ytterligere awanning inntrer ved sugekassene 10 og guskvalsen 3 før vevet (ikke vist) frigjøres fra den øvre flate av duken ved den nedre del av guskvalsen 3 eller like nedenfor.

Duken 1 trekkes av guskvalsen 3 med en hastighet inntil 900 meter pr. minutt og ved strekk som kan over-

stige 14 kg pr. lineær cm av dukbredden. Det er derfor åpenbart at duken 1 må være sterk og fleksibel og allikevel ha god

dimensjonen stabilitet og samtidig gi tilstrekkelig og jevn understøttelse for fibrene i masseblandingen som danner papir-arket. Duken 1 må altså ha god dreneringsevne for å tillate fjernelse av vann fra masseblandingen med høy hastighet.

Fig. 2A - 2H viser en tidligere kjent duplex-duk som

ifølge US patent nr. 4 071 050, og som består av to lag av veft-tråder numerert 1 - 14, og gjentatt som 1', 2', 3', 4' etc., med sammenvevede varptråder numerert i rekkefølge fra 20 - 26. Veft-trådene er paret, og ligger i stilling vesentlig én over den annen. Hver varptråd passerer mellom et par av vefttråder, over det neste par, mellom et tredje par, over et fjerde par, mellom et femte par, under et sjette og syvende par og derpå gjentaes rekkefølgen. Eksempelvis passerer på fig. 2A varptråden 20 over vefttrådene 1 og 2, mellom 3 og 4, over 5 og 6, mellom 7 og 8, under 9, 10, 11 og 12, mellom 13 og 14 og derpå gjentaes rekke-følgen, idet den går over 1' og 2' og mellom 3' og 4<1> osv. De etter hverandre følgende varptråder 21-26 følger hver samme vevemønster, men for å bryte opp et uønsket skrått rygglignende mønster på den øvre overflate av tøyet bevirket av en trinnvis fremadskridelse av varp- og øvre veft-løkker, begynner de påføl-gende varptråder ikke sitt vevemønster over påfølgende par av vefttråder. Som det vil sees begynner for eksempel ikke varptråden 21 sitt vevemønster over vefttrådene 3 og 4, men over vefttrådene 7 og 8. Likeledes følger varptrådene 22, 23, 24, 25 og 26 samme vevemønster, men i forskjellige orden. I alle fall gjentaes mønsteret med den 8nde påfølgende varptråd som vil veve på samme måte som den første varptråd 20.

Det er karakteristisk for alle syntetiske dobbelvevede formningsduker at påfølgende varptråder ligger mot hverandre og således bevirker hva som er kjent som en 100 % varpfylningstil-stand. I virkelig praksis kan, på grunn av sammentrengt og lateral bølgning av varptrådene som ytterligere forklart, den virkelige varpfylning variere fra 90 % til 120 %. I de nevnte tidligere kjente tekstiler, vil,fordi hver varptråd stiger til overflaten og her følger en identisk bane, varptrådene krysse hverandre mellom vefttråder i det øvre lag og således danne blok-keringer i det øvre lag av tekstilet. Se for eksempel i snittet d - d på fig. 2F varptrådene 23 og 24. Den representative blokkering er vist ved P på fig. 2B. Denne blokkeringstilstand gjør både drenering og fiberunderstøttelse ved den øvre flate av duken meget ujevn.

Beskrivelse av foretrukken utførelsesform

Fig. 3A - 3F viser et 4 skaft 8 rapportmønster dobbelvevet tekstil ifølge oppfinnelsen. På fig. 3A er et sett av vefttråder 1-8, gjentatt som 1', 2', 3', etc, vist i tverrsnitt og varptråder 30, 31, 32 og 33, gjentatt som 30', 31', 32' og 33', vist som de veves i hvert gjentatte mønster av fire på hverandre følgende varptråder. Vefttrådene 1 og 5 i hvert sett er dublert med vefttråder 2, henholdsvis 6, og der er ingen vefttråder under 3, 4, 7 og 8 i hvert sett. Varptrådene 3 0 og 32 vever både det øvre lags- og det undre lags vefttråder mens varptrådene 31 og 33 vever bare det undre lags vefttråder.

Eksempelvis passerer varptråd 30 over vefttråder 1 og 2, under 3, over 4, under 5 og 6, over 7 og under 8 og gjentar så denne rekkefølge. Den neste varptråd 31 vever bare de undre vefttråder, og passerer mellom vefttrådene 1 og 2, undelr 3,4,5 og 6, 7 og 8 og gjentar så rekkefølgen. Varptråden 32 vever både øvre og nedre vefttråder i samme mønster som varptråd 30, men vever under vefttråder 1 og 2 isteden for 5 og 6. Varptråden 33 vever bare de undre vefttråder på samme måte som varptråd 31, men over og under alternative lavere vefttråder.

Det vil fremgå av fig. 3B at varptrådene 30 og 32, hvis løkker fremtrer på den øvre flate, vil holdes adskilt av varptråd 31, og likeledes vil varptråder 32 og 30', hvis løkker også opptrer på den øvre overflate, holdes adskilt av varptråd 33. Veft-trådene danner løkker på den øvre flate hvor de krysser over varptråder som ligger inne i selve tøyet. Det øvre lag av tøyet inne-holder således regelmessig beliggende maskeåpninger omgitt av i avstand fra hverandre liggende veftløkker og i avstand fra hverandre liggende varpløkker. Hver av disse åpninger er omgitt av et par av øvre vefttråder og et par av i avstand fra hverandre liggende varptråder og det vil sees at alle inntil hverandre liggende maskeåpninger i det øvre lag er skilt i veftretningen av en enkelt varptråd og i varpretningen av en enkelt vefttråd. Noen av maskeåpningene, som vist ved R, er i det vesentlige rektangu-lære av form og er enkeltrådåpninger, mens andre, som vist ved S, er tvillingåpninger med en enkelt tråd imellom seg.

Kombinasjonen av det mindre antall vefttråder i det undre lag og det forhold at det undre lags varptråder 31 og 33 er holdt adskilt av varptråder 30 og 32 som vever både det øvre og det nedre lag av veft, forbedrer åpenbart dreneringen av det undre lag. Den lange helning av løkkene av varptråder 31 og 33 ved

den undre flate av tøyet gir dessuten rikelig sliteflate, mens den grunne krusning av de undre varptråder gir forbedret dimensjonal stabilitet i maskinretningen.

Etter å være varmefiksert under kontrollerte spenningsbetingelser, vil de øvre løkker av varp- og vefttrådene ligge i det vesentlige i samme plan som den øvre flate av tekstilet. Dette er ikke vist på tegningene, som tidligere forklart, hvorved stillingen av alle tråder fremgår klarere.

Det vil sees i tverrsnittstegningene, fig. 3C - 3F, at nabo-varptråder alltid krysser hverandre under det øvre lag av vefttråder og således forhindrer blokkering av det øvre lag av tekstilet og derved bevarer den regelmessige anordning av maskeåpninger .

Fig. 4A - 4H viser et 8 skaft 16 rapportmønster dobbelvevet tekstil, som er en annen utførelsesform av foreliggende oppfinnelse. Et sett vefttråder 1-16, gjentatt som 1', 2' .... etc, er vist på fig. 4A i snitt og varptrådene 40, 41, 42, 43, 44, 45, 46 og 47 som gjentaes ved 40' etc, er vist etter som de veves etter hverandre i hvert gjentatte mønster på 8. Vefttråder 1, 5, 9 og 13 i hvert sett er duplisert av 2, 6, 10, hhv. 14, og der er ingen vefttråder beliggende under de øvre vefttråder 3, 4, 7, 8, 12, 12, 15 og 16. Varptråder 40, 42, 44 og 46 vever alle både det øvre og det nedre lags vefttråder på samme måte. Det vil si, som vist i tilfelle av varptråd 40, over vefttråder 1 og 2, under vefttråder 3 og 4, mellom vefttråder 5 og 6, over 7, under 8, 9, 10 og 11, over 12, derpå mellom 13 og 14, og under 15 og 16 før rekkefølgen gjentaes. Varptråder 41, 43, 45 og 47 vever bare over og under det undre lags vefttråder 2, 6, 10 og 14 som vist. Som i tilfelle av 4 skaft 8 rapportmønstere på fig. 3A - 3F, blir varptrådene 40, 42, 44 og 46 hvis løkker opptrer på den øvre flate, som vist i fig. 4B, holdt adskilt av varptråder 41, 43, 45, hhv. 47. Det øvre lag av duken har således regulært i avstand fra hverandre liggende åpninger som er adskilt i veftretningen av en enkelt varptråd og i varpretningen av en enkelt vefttråd.

Igjen vil det færre antall av vefttråder i det undre lag av 8 skaft 16 rappDrtmønster-tekstiler, såvel som den lange skråning av den undre løkke, gi fordelene ved bedre drenering, bedre slitebestandighet og bedre dimensjonalstabilitet i maskinretningen.

Etter å være varmefiksert under kontrollerte spenningsbetingelser vil de øvre løkker av varp- og veft-trådene ligge i det vesentlige i samme plan som den øvre flate av tekstilet. Dette er ikke vist på tegningene, som tidligere forklart, hvorved stillingen av alle tråder fremgår klarere.

Som det vil sees fra tverrsnittsrissene fig. 4C - 4H, vil nabo-varptråder alltid krysse hverandre under det øvre lags vefttråder og derved opprettholde den regelmessige anordning av maskeåpninger i det øvre lag av tekstilet.

På grunn av den spesielle rekkefølge i hvilken varptrådene opptrer i vevemønsteret, opptrer et oppbrutt mønster på den øvre flate. Det samme mønster av varptråder kunne selvsagt veves i rekkefølge uten den oppbrutte mønstervirkning om ønskes. De tre størrelser av maskeåpninger på den øvre flate, betegnet med R, X og Y, som dette vevemønster gir, er også åpenbar.

Fig. 5A - 5F viser et 8 skaft 6 rapportmønster dobbelvevet tekstil som er nok en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse. Et sett vefttråder 1-6, som fortsetter ved 1' til 6' og igjen som 1", 2" etc. er vist i fig. 5A i snitt. Varptrådene 50 til 57 er vist som de veves i hvert gjentatte mønster av åtte på hverandre følgende varptråder. Vefttrådene 2 og 5 er duplisert med vefttrådene 3 og 6 og der er ingen vefttråder under vefttrådene 1 og 4 i hvert sett. Varptråden 50 vever bare topp-laget av vefttråder idet den passerer over 1, mellom 2 og 3, under 4, mellom 5 og 6, og over 1' for å gjenta rekkefølgen. Varptråden 51 vever bare de lavere vefttråder, idet den passerér undervefttrådene 1, 2, 3 og 4, mellom 5 og 6, derpå under 1', 2', 3', etc. for å gjenta rekkefølgen. Varptråd 52 vever både øyre og undre vefttråder idet den passerer under 1, over 2 og 3, under 4, under 5 og 6, og under 1' for å gjenta rekkefølgen. Varptråden 53 vever bare de undre vefttråder alternativt med varptråd 51. Varptråd 54 vever bare de øvre vefttråder idet den følger mønsteret for varptråd 50, men begynner over vefttråd 4. Varptråd 55 er neste i rekkefølge og vever bare de undre veft-tråder på samme måte som varptråd 51. Varptråd 56 vever både øvre og undre vefttråder i samme mønster som varptråd 52, men passerer først over vefttrådene 5 og 6. Varptråd 57 vever bare de undre vefttråder på samme måte som varptråd 53. Det vil sees i fig. 5B at varptrådene hvis løkker opptrer på den øvre flate

av tekstilet, holdes skilt i veftretningen av de skiftende varptråder som vever bare de undre vefttråder og således frembringer en anordning av regulært i avstand fra hverandre liggende maskeåpninger i det øvre lag av tekstilet som vist ved R og Y. Åpnin-gene, som i de andre utførelsesformer av oppfinnelsen, er skilt i veftretningen av en enkelt varptråd. Igjen er fordelen av det færre antall vefttråder i det undre lag åpenbar.

Etter varmefiksering under kontrollerte strekkbetin-gelser vil de øvre løkker av varp- og vefttrådene ligge i det vesentlige i det samme plan som den øvre flate av tekstilet. Dette er ikke vist på tegningene, som tidligere forklart, hvorved stillingen av alle tråder fremgår klarere.

Som i de tidligere beskrevne vevemønstre ifølge oppfinnelsen vil det sees i snittene, fig. 5C - 5F, at nabo-varptråder alltid krysser hverandre under det øvre lag av vefttråder og derved bevarer den regulære orden av meshåpninger ved den øv-re flate av tekstilet.

Mønstrene i fig. 5A - 5F kan modifiseres ved at trådene 50 og 54 er vekselvis vevende øvre vefttråder på samme måte som alminnelig vev isteden for over en øvre vefttråd og under de neste tre øvre vefttråder som vist. Denne modifikasjon ville gi et tettere nøkkelmønster på den øvre flate uten å skade dreneringen.

Som oppsummering kan sies at alle vevemønstre ifølge foreliggende oppfinnelse har det kjennetegn at vefttrådene av det undre lag er duplisert under høyst annen hver vefttråd av det øvre lag.

Det vil innses at det kommer innen rammen av oppfinnelsen at de undre vefttråder kan ha en diameter forskjellig fra den for de øvre vefttråder. Videre kan de undre vefttråder være av forskjellig syntetisk materiale enn de øvre vefttråder og både de øvre og undre vefttråder kan være av forskjellig materiale fra materialet i varpen.

Det er også innenfor rammen av oppfinnelsen.å anvende varp- og/eller veft-tråder som har et tverrsnitt som ikke er sirkulært. I slike tilfelle i definisjonen av foreliggende oppfinnelse hvor det henvises til tråddiametre med hensyn til avstand, vil dette forståes å bety horisontalt projisert dimensjon.

Konfigurasjonen av den øvre flate av tekstilet ifølge oppfinnelsen kan være to skaftsbinding, 3 skaft twill, 4 skaft twill, 4 skaft satinvev eller en hvilken som helst annen kjent konfigurasjon.

Claims (3)

1 . Formningsduk for papirmaskiner, med et øvre og et nedre lag av syntetiske vef ttråder (øvre vef ttråder 1 ,3,4,5,7,8; 1,3,4, 5,7,8,9,11,12,13,15,16; 1,2,4,5; nedre vefttråder 2,6;2,-6,10,14;3, 6) sammenvevet med syntetiske varptråder (30-33; 40-47; 50-57), slik at det er dannet et regelmessig gjentatt mønster med omtrent 100% varpfylling, hvor dukens øvre overflate har et antall knoker dannet av de sammenvevede veft- og varptråder, hvilke knoker i det vesentlige tangerer det dukplan som papiret skal formes på, og hvor det øvre lag av duken har en jevn fordeling av maskeåpninger (R,S; R,X,Y; R,Y) som er skilt fra hverandre i veftretningen i en avstand som ikke er større enn tykkelsen av én enkelt mellomliggende varptråd (30,32; 40,42,44,46; 50, 52,54,56), og i varpretningen i en avstand som ikke er større enn tykkelsen av én enkelt mellomliggende vefttråd (1,3,4,5,7, 8; 1,3,4,5,7,8,9,11,12,13,15,16; 1,2,4,5), og hvor maskeåpningene (R,S; R,X,Y; R,Y) er gitt ved avstanden mellom nærmestliggende øvre vefttråder (R=7,8, S=4,5; R=8,9, X=4,5, Y=5,7; R=2',4', Y=l',2') og avstanden mellom varptråder (R=32,30', S=30,30'; R=44,46, X=42,46, Y=42,40'; R=52,54, Y=52,50') som holdes skilt fra hverandre i duken med minst én mellomliggende varptråd (R=33; S=31,33; R=45, X=43,45, Y=43,45,47; R=53, Y=53,55,57),

karakterisert ved at nevnte minst ene mellomliggende varptråd (R=33; S=31,33; R=45, X=43,45, Y=43,45,47; R=53, Y=53,55,57) er sammenvevet kun med vefttrådene (2,6; 2,6,10,14; 3,6) i det nedre lag og i hele sin lengde strekker seg under det øvre lags vefttråder (1,3,4,5,7,8; 1,3,4,5,7,8, 9,11,12,13,15,16; 1,2,4,5).

2. Formningsduk ifølge krav 1, karakterisert ved at vefttrådene (2,6; 2,6,10, 14; 3,6) i det nedre lag av duken er duplisert under høyst hver annen vefttråd. (1,5; 1,5,9,13; 2,5) i det øvre lag.

3. Formningsduk ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at enkelte av de øvrige varptråder (50,54) er sammenvevet kun med vefttråder (1,2,4,5) i det øvre lag.