NO152109B - Elektirsk isolasjonsmateriale inneholdende polyethylen, alkohol og polypropylen, samt leder eller kabel isolert med dette - Google Patents

Description

Anordning til befestigelse av et tre-emne og fremgangsmåte ved finérskj æring under anvendelse av anordningen.

Ved finérfremstilling skjelner man mellom skrelling og knivskj æring. Ved skrelling roterer emnet, og det avskrelles en hovedsakelig kontinuerlig finérbane, parallell med emnets rotasjonsakse, mens ved knivskj æring finéren avskjæres som ark eller blader ved en relativ translatorisk bevegelse mellom emnet og skjærekniven.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører

knivskj æring og angår en anordning til fastgjørelse av et tre-emne på underlaget i en med trykkmiddelstyrt emnefastspen-ning utstyrt finérmaskin til knivskj æring.

Det er oppfinnelsens formål å mulig-gjøre et øket finérutbytte. Dette oppnås ved en anordning ved finérskj æremaskiner der skjæringen foregår parallelt med et underlag (maskinbordet) i maskinen hvortil det tre-emnet som skal skjæres opp til finér er fastspent ved hjelp av en underlagsplate til hvilken plate tre-emnet igjen er festet, idet det nye og karakteristiske er at det til tre-emnets mot maskinbordet vendende side utelukkende ved liming er festet en underlagsplate av tre eller av et trelignende materiale av en slik tykkelse at maskinens spenneanordninger kan spennes kun på underlagsplatens kantsider, i den hensikt å kunne skjære opp tre-emnet helt til limfugen for full materialutnyttel-se uten beskadigelse av skjærekniven.

Herved unngås de såkalte knivrester,

idet der under oppskj æringen iallfall til sist utelukkende kan spennes på underla-

gets sider, hvorved emnet kan oppskjæres helt ned til limfugen mellom emnet og underlaget, hvilket, som det fremgår nærmere av den følgende beskrivelse, vil kunne gi en forøkelse av utbyttet på 8—10 pst.

Ved en skjæremaskin, ved hvilken em-nefastspenningen skjer ved hjelp av haker under anvendelse av håndbetjente skrue-tvinger, har det til forminskelse av opp-spenningstiden vært foreslått å fastskru et underlag på emnets underside, slik at dette emne fastspennes i maskinen ved hjelp av spennehakene, som dels spenner mot underlagets sider, dels griper over underlaget. Herved tilsiktes det imidlertid ikke noen forøkelse av utbyttet, og en slik for-økelse vil heller ikke kunne oppnås.

Det kunne på forhånd ikke ventes at limingen ville kunne holde til de påvirkninger som oppstår under knivskj æring, hvilket imidlertid overraskende har vist seg å være tilfelle, uten at der stilles andre krav til limet enn at det skal utvelges blant de tilgjengelige handelsvarer som en limtype som har stor fugestyrke, fortrinnsvis lik med eller større enn treets bruddstyrke.

Oppfinnelsen angår også en fremgangsmåte ved finérskj æring under anvendelse av en fastspenningsanordning som den ovenfor nevnte.

Ved fremgangsmåten gås det frem på den måte at tre-emnets underside før påliming av underlaget først utsettes for en overflatetørring, hvoretter limingen foretas under anvendelse av en limtype med en minst i hovedsaken til treets bruddstyrke svarende fugestyrke, hvorhos knivskj æringen gjennomføres til limfugen, idet der i det minste under den siste del av skjæringen utelukkende spennes på underlagets sider.

Ved slik overflatetørring sikres det at limet vil kunne bringes til å binde med tilstrekkelig fugestyrke, uansett om treet måtte ha et forholdsvis stort naturlig eller kunstig frembragt fuktighetsinnhold.

Ved tilretning av tre-emnets underside er det ifølge fremgangsmåten hensiktsmessig å tykkelseshøvle emnet, slik at oversiden blir tilrettet med en passende flate parallell med den tilrettede underside. Herved er det mulig etter emnets oppspenning i maskinen å spare den tid som ellers normalt går med til tilskjæring av oversiden, og under hvilken der utelukkende pro-duseres avfall, inntil snittet er blitt tilstrekkelig stort og rent til at den egentlige finérskj æring kan ta sin begynnelse, hvilket altså også forøker maskinens effekti-vitet.

Oppfinnelsen forklares i det følgende nærmere i forbindelse med tegningen, på hvilken

fig. 1 viser en skjematisk perspektivisk avbildning av et til finérskjæring oppspent emne med en del av maskinen til illustrer-ing av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 en tilsvarende avbildning ved et emne med en innvendig hulhet i stammen, og

fig. 3 en tilsvarende avbildning, visende oppspenning av et emne i en endret utfør-elsesform for en skjæremaskin.

På tegningen er det kun vist de for for-ståelse av oppfinnelsen nødvendige deler av knivskjæremaskinene, idet slike maski-ners konstruksjon og betjeningsmåte er al-mindelig kjent i treindustriene virksom-heter.

Den i fig. 1 viste maskin har et bord 18 som er anbragt i en ikke vist rammekon-struksjon, som ved bordets ene lengdekant har en stiv plate eller skinne 24, på hvis mot bordet 18 vendende side er anbragt en treplate 26. Ved endene av bordet, som f. eks. kan være 4—6 m langt, er der i ram-mekonstruksjonen anbragt faststående glideskinner på hvilke det med 28 betegne-de knivhode styres. En passende drivmeka-nisme, f. eks. med svinghjul og krumtap-per, meddeler knivhodet en frem- og til-bakegående translatorisk bevegelse, som antydet ved pilene A. Knivhodet består av et legeme 30, hvori der justerbart er fastspent en trykkskinne 32, som under den fremadgående bevegelse glir på tre-emnets overside, og en skjærekniv 34, som med sin egg 36 er innstillet i den avstand under trykkskinnen som svarer til den ønskede tykkelse av finéren.

I bordet 18 er der vinkelrett på skin-nen 24 anbragt slisser 20, hvori et antall spenneklør 14 kan beveges. Disse spenne-klør kan dels innstilles loddrett til spen-ning mot tre-emnet i ønsket høyde, dels under kraftpåvirkning bringes i spen-ningsgrep med emnet ved hjelp av under bordet ikke viste trykkmiddelstyrte spenneanordninger, f. eks. hydrauliske sylindre, som kan betjenes fra et til maskinen hør-ende panel. Betjeningen er normalt ved slike maskiner således at spenneklørne kan betjenes en ad gangen. Ved fastspenningen spennes tre-emnet av klørne mot skin-nens 26 dekkplate 24.

Bordet kan videre innstilles i høyden og er innrettet til under skjæringen hver gang skjærekniven føres tilbake å tilspen-nes så meget, at bordet med emnet løftes, svarende til den ønskede finértykkelse, f. eks. 0,6 mm.

I fig. 1 er vist et tre-emne 10 i form av en ved flekking langs det såkalte hjertesnitt frembragte halvdel av en stamme eller kjevle. På emnets underside 12 er der som vist i fig. 1 fastgjort et underlag eller hjelpe-emne 16, der er av en slik tykkelse at maskinens spenneklør, som vist ved den bakerste klo 14 i fig. 1, kan spenne på underlagets sider. Underlaget 16 er av tre eller et trelignende materiale og er utelukkende fastgjort på emnets 10 flate 12 ved liming.

Som det vil forstås, kan man til å begynne med spenne' emnet fast i maskinen med spenneklørne et stykke oppe, f. eks. som vist ved den forreste klo 14 i fig. 1, men etterhånden som emnet oppskjæres flyttes klørne nedad og ved til sist utelukkende å spenne på underlaget 16, oppnås det at emnet kan oppskjæres til finér helt ned til limfugen, hvorved finérutbyttet for-økes, idet-den ellers tiloversblevne knivrest også utnyttes. Denne knivrest er ved feilfri stammer i form av et brett på ca. 1 tom-mes tykkelse, men har, selv om det dreier seg om en edel tresort, bare liten handels-verdi, da treet som regel har slått seg så meget på grunn av den ofte før knivskj æringen nødvendige behandling av treet i varmt vann eller damp, at knivresten kun vil kunne anvendes til mindreverdige formål.

Knivresten er imidlertid, når den som her beskrevet ifølge oppfinnelsen kan utnyttes til finéroppskjæring, den mest verdifulle del, idet den gir de bredeste finérark, og som regel har årene forløpende så regelmessig at de fine finérark som skjæres av knivresten ved den senere sortering er særlig verdifulle. Det vil herav forstås at muligheten for å utnytte knivresten på den ovenfor beskrevne måte gir en vesentlig forøkelse av utbyttet.

Ved en fremstilling av finér ved knivskj æring på den ovenfor kort beskrevne måte kan der ifølge oppfinnelsen gås frem på følgende måte.

Eksempel 1.

Ved flekking av en stamme eller kjevle av edelt tre fremstilles der to emner, hver med en grunnflate etter hjertesnit-tet.

Det emne hvis behandling beskrives i det følgende, behandles på vanlig kjent måte med damp eller varmt vann, inntil treet etter erfaring har nådd det for knivskj æring mest hensiktsmessige fuktighetsinnhold. Behandlingen kan f. eks. skje ved nedsenkning i passende tid i varmt vann, f. eks. ved 80—90° C.

Etter opptagelse av behandlingsbehol-deren tilrettes hjertesnittflaten, f. eks. på en høvelmaskin.

Hensiktsmessig kan der anvendes tyk-kelseshøvel, slik at også den motstående flate tilrettes som en plan flate parallell med hjertesnittflaten.

Det forutsettes at sideflatene forut for denne tilretting er avbarket og renset for urenheter, f. eks. ved hjelp av håndfresere.

Det således tilrettede emne anbringes med hjertesnittflaten, dvs. den brede side oppad, og denne flate overflatetørres ved bestråling med infrarøde stråler. Behand-lingstiden ,som vil være forskjellig alt etter tresorten, kan lett fastlegges ved forsøk. Overflatetørringen gjennomføres, inntil overflaten er tørr i en dybde av 1 eller 2 mm.

Bunnemnene kan i forveien være pro-dusert i passende antall og er i form av plater, f. eks. kryssfinérplater av en tykkelse på ca. 1 tomme, en lengde som svarer til lengden av de anvendte kjevler og en bredde som i hovedsaken svarer til bredden av det flekkede kjevles hjertesnitt, fortrinnsvis litt bredere.

Ifølge nærværende eksempel anvendes der som lim et kontaktlim av neoprentypen, dvs. et lim som inneholder syntetisk kaut-sjuk i et passende oppløsningsmiddel, eventuelt en blanding av syntetiske og naturlige kautsjuker.

Limet påføres først underlagsemnet, som er koldt. Påføringen, som kan skje ved påsprøytning eller påhelning og avstryk-ning eller på annen hensiktsmessig måte til et passende tynt lag, kan hensiktsmessig foretas på underlagsemnet under overfla-tetørringen av kjevlet, slik at det kolde lim på underlagsemnet kan nå å tørre til en passende konsistens, samtidig med at den deretter på kjevlet påførte limmengde tør-rer, idet tørringen av limet på kjevlets snittflate skjer hurtigere på grunn av den i kjevlet inneholdte varme.

Etter noen minutters forløp etter lim-leverandørens forskrifter i overensstem-melse med det anvendte lim, legges underlagsplaten på kjevlet med limsiden mot dette, og emnene presses sammen, f. eks. i en presse ved et trykk som f. eks. kan være 10—15 kg. pr. cm<2>, men forøvrig vil kunne foreskrives av limleverandøren, som med sitt kjennskap til treliming vil kunne angi det for tresorten og den anvendte limtype optimale trykk, liksom limleveran-døren også vil kunne foreskrive hvor lenge trykket skal opprettholdes, inntil limet har oppnådd den nødvendige fugestyrke, som bør være lik eller litt større enn treets bruddstyrke.

Det således tildannede tre-emne med underlagsplate oppspennes på skjærema-skinens bord på den ovenfor beskrevne måte. Spenneklørne innstilles, f. eks. til å begynne med halvt oppe på kjevlet. Bordet heves, inntil den tilrettede smale overflate hovedsagelig er i høyde med kniven, hvoretter maskinen startes, slik at kniven allerede etter noen få slag kan avskjære et rent finéremne. Skjæringen gjennomføres heretter kontinuerlig til et plan i nærheten av

spenneklørne, hvoretter maskinen stanses,

og spenneklørne flyttes ned, slik at de utelukkende spenner på underlagsemnets si-deflate, hvoretter skjæringen fortsettes,

inntil der fremkommer et finérlag, som helt eller delvis er merket av limfugen.

Det oppnås på denne måte ved et feilfritt kjevle-emne et utbytte på ca. 8—10

pst. utover, hva som gjennomsnittlig kan oppnås ved å etterlate den såkalte knivrest.

Ved den samtidig med tilretningen av bunnflaten foretatte tilretning av den

smale flate med kjevlet og innstilling av det oppspente emne i maskinen, slik at kniven allerede etter noen få slag kan

skjære et feilfritt finérlag, kan det ytter-,

ligere oppnås en forøkelse av skjærema-skinens kapasitet av størrelsesordenen ca.

6 pst.

Eksempel 2.

Fremgangsmåten gjennomføres som i eksempel 1 med den forskjell at overflate-tørringen av kjevlets tilrettede grunnflate foretas ved høyfrekvensoppvarming, slik at overflaten tørres i en dybde av 1—2 mm. Et til slik overflatetørring beregnet høy-frekvensanlegg vil ut fra de stilte fordrin-ger uten videre kunne dimensjoneres av sakkyndige.

Eksempel 3.

Fremgangsmåten gjennomføres som angitt i eksempel 1 med den forskjell at der i stedet for tørring av kjevlets grunnflate ved varmelamper anvendes kjemisk overflatetørring ved hjelp av passende lettfordampelige stoffer.

Fortrinnsvis anvendes der blandinger av flyktige stoffer og stoffer som er bland-bare med vann, såsom passende blandinger av alkoholer og etere.

Der vil f. eks. kunne anvendes en blanding av metylalkohol og aceton i forholdet 1 : 1 eller en blanding av ethylalkohol og aceton i forholdet 1:1.

Det vil også være mulig å anvende blanding av alkoholer alene, alt etter kravene til tørretiden.

Prinsippet i den kjemiske tørring er, at der ved anvendelse av en blanding av alkohol og et lettfordampelig materiale skjer en blanding av overflatevannet med alkoholen, mens acetonen, som ikke er blandbar med vannet, forøker fordamp-ningshastigheten.

Ut fra denne lære vil sakkyndige uten videre være i stand til å angi passende andre flytige stoffer eller blandinger herav til gjennomføring av kunstig overflate-tørring ad kjemisk vei

Eksempel 4.

Fremgangsmåten gjennomføres som beskrevet i eksempel 1 med den forskjell at i stedet for tørring av overflaten ved varmelamper anvendes tørring med en varm luftstrøm.

Kjevlet kan f. eks. føres gjennom en tørresone, i hvilken der gjennom luftdyser føres varm luft med passende høy tempe-ratur, f. eks. 300° C, mot overflaten med stor hastighet.

Eventuelt kan tørringen med varm luftstrøm kombineres med kjemisk over-flatetørring ifølge eksempel II, f. eks. ved at kjemikaliene sprøytes på overflaten før den sone, hvor der er påsprøytet kjemika-lier, når inn i den varme luftsone.

Eksempel 5.

Fremgangsmåten gjennomføres under overflatetørring ifølge et hvilket som helst av eksemplene I—IV.

I stedet for liming med et kontaktlim, som inneholder syntetiske eller naturlige kautsjuker i passende oppløsningsmiddel, anvendes der et kaseinlim, hvis kalkinn-hold er slik avpasset at limet kan herde til oppnåelse av den nødvendige fugestyrke.

Ved anvendelse av et kaseinlim er det nødvendig å la kjevlet med underlaget sit-te i spenn i en passende tid, f. eks. ca. 15 minutter.

Eksempel 6.

Det flekkede kjevle avrettes i det minste på hjertesnittflaten før vann- eller damp-behandlingen og den avrettede flate overflatetørres på en hvilken som helst av de i eksemplene 1—4 angitte måter, hvoretter underlaget pålimes, innen vann- eller dampbehandlingen.

Der skal i så fall som lim anvendes lim av en vann- og kokefast type, som under hensyn til kravene om fugestyrke av en limfagmann vil kunne utvelges blant de til rådighet stående kommersielt tilgjengelige typer.

Som eksempel skal nevnes anvendelse av et neoprenlim ifølge eksempel 1, hvortil der er satt en passende herder, som gjør limet kokefast. Der vil også kunne anvendes et epoxylim med passende herder eller polyesterlim.

Alt etter den anvendte limtypes herd-ningstid kan det være nødvendig å holde kjevlet og bunnplaten sammenspent i et passende tidsrom innen vann- eller damp-behandlingen eller eventuelt å fremskynde limets herdning ved oppvarming, hvor ved høyfrekvensoppvarming vil kunne komme i betraktning.

Det således med bunnplate forsynte emne vann- eller damp-behandles heretter.

Etter uttagelse av emnet av behand-lingsbeholderen tilrettes oversiden, og emnet fastspennes i skjæremaskinen, hvoretter skjæringen gjennomføres, som beskrevet i eksempel 1.

Eksempel 7.

I de foregående eksempler er aer forut-satt knivskj æring av et varmt tre-emne med et forholdsvis stort fuktighetsinnhold.

Visse tresorter, f. eks. ahorn og bøk, kan imidlertid knivskj æres koldt uten for-utgående vann- eller dampbehandling, og i så fall kan der gås frem på følgende måte.

Det kolde emne tilrettes på motstående flater, som beskrevet i eksempel 1, hvoretter den tilrettede bunnflate overflate-tørres på en hvilken som helst av de i eksemplene 1—4 beskrevne måter.

Underlagsplaten pålimes heretter den tilrettede og overflatetørrede grunnflate av kjevlet under anvendelse av et kold-herd-nende lim av en type som også vil kunne utvelges av en limfagmann innenfor de til rådighet stående typer, som er kommersielt tilgjengelige.

Der vil herved kunne anvendes et kontaktlim som i eksempel 1 eller et kaseinlim som i eksempel 5.

Av andre koldherdende limtyper, som vil ha tilstrekkelig stor fugestyrke, skal nevnes lim med tilsetning eller innhold av herder, f. eks. et urea-formaldehyl-lim eller et kunstharpikslim med innhold av phenhol og en herder.

Når limet er tørret eller herdet tilstrekkelig, oppspennes det kolde emne i maskinen og skjæringen foregår på den i eksempel 1 beskrevne måte.

I stedet for anvendelse av kryssfinér som underlag vil det kunne anvendes underlag av et antall bord. Av hensyn til at den siste del av fastspenningen i maskinen skjer på selve underlaget, vil det i så fall være hensiktsmessig at bordene er sam-menlimet med fjær og not.

Det vil også være mulig å anvende andre treaktige underlagsplater.

Ved forberedelse av overgangen fra den vanlige metode, ved hvilken der oppstår knivrester, til fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, vil man i en fabrikk kunne legge knivrester til side og anvende disse som underlag, idet det vil forstås, at da der kun skjæres til limfugen, vil underlagene kunne anvendes flere ganger, eventuelt etter av-høvling av et tynt lag.

Anvendelse av en tykk kryssfinérplate er imidlertid særlig hensiktsmessig, da den er meget motstandsdyktig mot vridning og vil kunne holde kjevlets underlagsflate plan, selv om der under skjæringen i kjevlet skulle oppstå påvirkninger som normalt ville gi anledning til vridning. Slik vridning vil i mange tilfelle kunne bevirke at der i produksjonen oppstår finérblader hvis tykkelse ikke er ens. Også denne risiko forminskes ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, hvorved der ytterligere oppnås en forøkelse av utbyttet.

I mange tilfelle er det innvendig i stammer av edle tresorter store hulrom som revner og sprekker. Disse hulrom kan som regel sees enden av stammen, og flekkingen foretas i så fall på en slik måte at den skjer langs de største sprekker. Man kan imidlertid ikke utenfra se hvordan hulrommene forløper inne i stammen, og man vil ofte kunne komme ut for stammer som etter flekkingen viser seg bare i liten grad å kunne utnyttes til oppskj æring.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen muliggjør i vesentlig grad også unngåelse av spill ved slike stammer som i fagsproget betegnes som stammer med dårlig hjerte.

Fig. 2 illustrerer oppskj æring av en slik stamme ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Stammen er i fig. 2 vist delvis kniv-skåret, idet den bortskårne del er antydet med prikkede linjer. Stammens «dårlige hjerte» er et hulrom 11 med uregelmessig form. Ved flekkingen av stammen er der i det omfang uregelmessighetene kan sees fra endene av stammen tatt hensyn til uregelmessighetene, slik at de største sprekker i størst mulig utstrekning kommer til å ligge i flekkingsflaten, men det kan som regel ikke unngås at der vinkelrett på un-derstøtningsflaten er en eller flere sprekker, som vist en sprekk 13, vinkelrett på grunnflaten.

Under oppskj æring uten anvendelse av et underlag ifølge oppfinnelsen ville det være nødvendig å stanse knivskj æringen, innen man kom ned til sprekken 13, idet der under denne ikke lengere er noen sam-menhold i emnet, som vil bukke sammen under påvirkning av spennkraften fra klørne 14.

Ved imidlertid å ha limt kjevlet på underlaget 16 i fig. 2 skjer det, etterhånden som knivskj æringen skrider fremad, ikke annet enn at der under den siste del av oppskj æringen ved hvert snitt som antydet frembringes to ark 40 og 42, idet underlaget holder emnet fast på begge sider av det «dårlige hjerte», slik at skjæringen kan gjennomføres på normal måte helt ned til limfugen.

Det vil forstås at der ved slike tre-emner alt etter størrelsen og formen av det indre hulrom kan oppnås en ganske vesentlig forøkelse av utbyttet.

Ved de i fig. 1 og 2 skjematisk illu-strerte maskiner ligger, bortsett fra til-spenningen av emnet, dette stille under skjæringen, mens kniven føres frem og tilbake i vannrett retning.

Ved den i fig. 3 skjematisk viste maskin har denne et loddrett bord 58 som beveges opp og ned i retning av pilen B, parallelt med den loddrett-stående kniv 54, som står stille. Ved maskinen i fig. 3 har bordet slisser 50 og 52, hvori der fra begge sider angriper spenneklør 64, av hvilke kun de øverste sees i fig. 3.

Også i fig. 3 er det vist et flekket kjevle

10 med pålimt underlagsplate 16.

Ved anvendelse av fremgangsmåten

ifølge oppfinnelsen ved denne maskintype,

vil det på grunn av det noe større trekk hvormed limfugen påvirkes i motsetning til ved den vannrette anbringelse av emnet

. ifølge fig. 1 og 2, være hensiktsmessig å

spenne på selve treet, som antydet ved den bakerste av klørne 64 i fig. 3, inntil man er forholdsvis nær ved det, som vanligvis ville bli knivrest, og først deretter spenne på underlagsplaten 16, som vist ved den for-

reste av klørne 64.

Det vil videre ved anvendelse av frem-

gangsmåten ved en maskin ifølge fig. 3

være hensiktsmessig å avpasse limets fuge-

styrke slik at den blir noe over treets bruddstyrke.

Selv om oppfinnelsen i det foregående

er beskrevet inngående og illustrert ved eksempler, vil det forstås at oppfinnelsen ikke er begrenset til de viste og beskrevne eksempler.

Det vil således innenfor oppfinnelsens

ramme være mulig å anvende et underlags-

emne av annet materiale enn tre, f. eks. et passende kunststoff, hvorved dog må tas hensyn til at dettes fysiske egenskaper skal være slike at kniven ikke må kunne be-

skadiges, dersom det siste snitt kommer til å ligge under limfugen.

Det vil også forstås at oppfinnelsen

ikke er begrenset til knivskj æring av edle tresorter, liksom fremgangsmåten vil kunne anvendes til skjæring av en blokk av sammenlimte finérlag, som til fremstil-

ling av kunstigåret finér skjæres parallelt med retningen av årene i blokkens lag.

Det vil også forstås at der foruten de i

eksemplene nevnte måter å overflatetørre emnet på vil kunne anvendes andre måter.

Således vil der ved tre som kan tåle det,

eller tre som ønskes farvet kunne anvendes påsprøyting av flytende ammoniakk, hvor-

ved bemerkes at der i så fall må anvendes et utsugningsanlegg til fjernelse av damp-

ene.

Oppfinnelsen er heller ikke begrenset

til de i eksemplene angitte sammensetnin-

ger av de forskjellige lim, som med den for-håndenværende limteknikk vil kunne vari-

eres innenfor vide grenser.

Det vil alt etter de anvendte tresorter

og disses fiberstruktur være nødvendig å

foreta slike avpasninger av innholdet av de enkelte bestanddeler i de til formålet ut-

valgte limtyper, som den med treliming for-

trolige fagmann uten videre vil kunne angi eller finne frem til ved enkle eksperimen-

ter, liksom det av økonomiske grunner vil være hensiktsmessig å anvende forskjellige limtyper alt etter de anvendte tresorter,

idet f. eks. visse tresorter vil kunne vise seg å kreve et visst innhold av en limkompo-

nent, som er forholdsvis dyr, og som ved andre tresorter enten slett ikke er nødven-

dig for å gi den nødvendige fugestyrke eller bare er nødvendig i mindre mengde.

Claims (11)

1. Anordning ved finérskj æremaskiner der skjæringen foregår parallelt med et un-

derlag (maskinbordet) i maskinen hvortil det tre-emne som skal skjæres opp til finér er fastspent ved hjelp av en underlagsplate, til hvilken plate tre-emnet igjen er festet,karakterisert ved at det til tre-emnets (10) mot maskinbordet (18) vendende side utelukkende ved liming er festet en underlagsplate (16) av tre eller av et trelignende materiale av en slik tykkelse at maskinens spenneanordninger kan spenne kun på underlagsplatens kantsider, i den hensikt å kunne skjære opp tre-emnet helt til limfugen (12) for full material - utnyttelse uten beskadigelse av skjærekniven.

2. Anordning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at underlaget består av en treplate av forholdsvis tørt tre eller kryssfinér og at underlagsplatens underside stort sett er parallell med limflaten resp. emnets underside.

3. Fremgangsmåte til finérfremstilling ved knivskj æring under anvendelse av en anordning som angitt i påstand 1 og 2, karakterisert ved at underlaget fastlimes ved anvendelse av en limtype med en minst i hovedsaken til treets styrke mot avskjæring i finérretningen svarende fugestyrke.

4. Fremgangsmåte til finérfremstilling ved knivskj æring under anvendelse av en anordning som angitt i påstand 1 og 2, karakterisert ved at tre-emnets underside før påliming av underlagsplaten først utsettes for en overflatetørring ved oppvarmning, hvorefter underlaget pålimes.

5. Fremgangsmåte som angitt i påstand 4, karakterisert ved at det samme underlag anvendes omigjen ved påliming på flere til oppskj æring efter hverandre følgende tre-emner.

6. Fremgangsmåte som angitt i påstand 4—5, ved hvilket underlaget pålimes efter damp- eller vannbehandling av emnet, karakterisert ved at der som lim anvendes kontaktlim.

7. Fremgangsmåte som angitt i påstand 6, karakterisert ved at der anvendes et lim som består av eller inneholder blandinger av naturlige og/eller syntetiske kautsjuker i et oppløsningsmiddel.

8. Fremgangsmåte som angitt i påstand 6 eller 7, karakterisert ved at limet først påføres underlaget og deretter det overflatetørrede emne.

9. Fremgangsmåte som angitt i påstand 4—5, karakterisert ved at det som lim anvendes et kaseinlim.

10. Fremgangsmåte som angitt i påstand 4—5, karakterisert ved at underlaget pålimes emnet før vann- eller dampbehandlingen under anvendelse av et vann- og kokefast lim, som inneholder en herder, f. eks. et neoprenlim med herder eller et epoxylim eller en polyester.

11. Fremgangsmåte som angitt i påstand 4—5, ved hvilket emnet er av en tresort som skjæres kold, karakterisert ved at det anvendes et koldherdende lim, f. eks. et kontaktlim av neoprentypen, et kaseinlim, et urea-formaldehyd-lim eller et hunstharpiks-phenollim som påføres efter overflatetørringen av emnet.