NO152105B

NO152105B - Skuddhemmende aluminiumsvindu

Info

Publication number: NO152105B
Application number: NO791363A
Authority: NO
Inventors: Kurt Kreusch
Original assignee: Hartmann & Co W
Priority date: 1978-04-28
Filing date: 1979-04-24
Publication date: 1985-04-22
Also published as: NO152105C; DK155756C; GB2020720B; FR2424405B1; IT1112510B; NL188593C; SE437729B; CH638864A5; NO791363L; GB2020720A; AT374558B; NL7903245A; IT7922214A0; LU81202A1; SE7903571L; ATA305879A; DK155756B; DK174379A; FR2424405A1; NL188593B

Description

Fremgangsmåte for fremstilling av blokk-kopolymere av ethylen

og propylen.

Nærværende oppfinnelse vedrorer blokk-kopolymere av ethylen og propylen, og mere spesielt kopolymere av ethylen og propylen som inneholder flere blokker av kopolymere med varierende

ethyleninnhold, som har en klarhet langt overlegen polypropylen eller blokk-polymere av ethylen og propylen hittil kjent på området.

Blokk-kopolymere av ethylen og propylen som består av alterner-ende segmenter av ethylen- og propylenhomopolymere er blitt beskrevet av Natta et al. i Journal of Polymer Science, 3Li-> 5<*>+2-3, 1959. Slike polymere fremstilles ved forst å polymerisere en monomer, eliminere ureagert monomer, derpå polymerisere den annen monomer, fjerne den annen monomer og gjenta fremgangsmåten. Slike blokkpolymere har antagelig gode bristepunkter og slagstyrke, men svikter med hensyn til strekkslagstyrke i sam-menligning med polypropylen. Belgisk patent nr. 612 526 be-skriver to-segment blokk-polymere, 1 hvilke det forste segment er en homo-polymer av propylen og det annet segment er enten en

homopolymer av ethylen eller en kopolymer av ethylen og propylen. Disse blokk-polymere er overlegne polymerene som er beskrevet av Natta et al. ved at de også er i besiddelse av lave bristepunkter og hby slagstyrke og dessuten har strekkstyrker som nærmer seg dem for polypropylen. Begge disse typer blokk-polymere såvel som polypropylenet som sådant svikter imidlertid med hensyn til klarhet. I tynne filmer som har en tykkelse på ca. 0,025^ mm er ikke denne mangel et problem, da filmer av denne tykkelse for byet anses å være perfekt klare. Filmer og ark av stbrre tykkelse er imidlertid noe tåket, og det er ganske vanskelig å bestemme væskenivået i flasker som er fremstilt fra disse materialer.

Det er et formål med nærværende oppfinnelse å fremskaffe en blokk-kopolymer av ethylen og propylen som har et lavt bristepunkt, hby slagstyrke og strekkstyrke som nærmer seg den for polypropylen, og som dessuten har en langt stbrre klarhet enn noen av de propylenholdige olefinpolymere hittil kjent. Prbven med hensyn.til klarhet er som folger. Polymeren som skal prov-es med hensyn til klarhet stbpes til ark 3,2 mm tykke. Arket anbringes derpå over og i kontakt med en kopi av et U.S. patent som har en typestbrrelse slik som i patenter utferdiget i 1962. Hvis typen som betraktes gjennom arket i det hele tat;t ikke synes slbret gis arket en klaringsgradering på 1. Hvis typen synes å være svakt slbret, men fremdeles kan leses lett er klaringsgraderingen 2. Hvis typen synes å være mere slbret enn den synes når den betraktes gjennom arket med klaringsgraderingen 2,

I

men fremdeles kan leses uten vanskelighet gis arket en grader-ing på 3« Når man bruker et ark av klaringsgradering h er 1 typen svært sloret og vanskelig å lese. Når betraktet gjennom et ark med klaringsgradering 5 er typen meget sloret og kan identifiseres bare med stor vanskelighet. Med et ark med klaringsgradering 6 kan typen i det hele tatt ikke identifiseres.

Blokk-kopolymerene etter nærværende oppfinnelse har for storste-delens vedkommende en klarhet på 1, skjont noen, spesielt de med et hoyt ethyleninnhold, kan ha klaringsgraderinger på 2. I mot-i setning har polypropylen en klaringsgradering på 3 og blokk-polymerene som tidligere er kjent har klaringsgraderinger på fra h til 6.

i

I Foreliggende oppfinnelse vedrorer en fremgangsmåte til fremstilling av blokk-kopolymere av ethylen og propylen med lavt bristepunkt, hoy slagstyrke og strekkstyrke og hoy klarhet, og

består i at en forste propylenanriket blanding med et ethylen-innhold på 1,5 til 5 vekts$ i et inert hydrokarbon, mates til en trykkreaktor ved et trykk mellom atmosfæretrykk og 35 kg/cm^

absolutt og en temperatur mellom romtemperatur og 120°C i nærvær av en i og for seg kjent katalysator bestående av titanhalogenider, organiske aluminiumforbindelser og et kompleksdannende middel, at innmatningen avbrytes og at katalysatoren deretter bringes i kontakt med en annen innmatning av ethylen og propyl-

<;> en, mer anriket på ethylen enn den forste innmatning, og at et i det vesentlige krystallinsk kopolymerprodukt utvinnes. Denne fremgangsmåte kan gjentas et antall ganger for å gi en polymer som har et antall segmenter i hvilke de med odde tall betegnede segmenter består av en tilfeldig kopolymer anriket på propylen, og de med like tall nummererte segmenter består av en tilfeldig, kopolymer mere anriket på ethylen enn de med odde tall betegnede segmenter. Den annen innmatning kan inneholde fra 20-100$ ethylen, og resten er propylen, men selv når innmatningen er 100$ ethylen vil de med like tall betegnede segmenter være kopolymere, da reaktoren vil inneholde ikke reagert propylen under de perioder når innmatningen er ethylen. Den totale mengde ethylen som innfores skal være tilstrekkelig til å gi fra

h til 20% ethylen i det totale produkt.

Mange eksempler på slike katalysatorer er gitt på side 350-367 i "Linear and Stereoregular Addition Polymers" av Ga/lord og Mark, Interscience Publishers, 1059? hvis innhold det her hen-vises til. I henhold til oppfinnelsen anvendes katalysatorer som som tredje komponent inneholder en kompleksdannende forbindelse, slik som en ether, et amin, en kvaternær ammoniumfor-bindelse eller et alkoxysilan, i kombinasjon med titantriklorid og et aluminiumalkyldihalogenid eller et aluminiumdialkylmono-halogenid, da disse katalysatorsystemer gir en mindre prosent-andel av biprodukt pentalopplbselig polymer enn de ikke kompleksdannende katalysatorsystemer. Eksempler på slike tre komponent katalysatorsystemer er titan-triklorid, aluminiumdiethylklorid og diethylenglycoldimethylether; titantriklorid, aluminiumethyldiklorid og triethylendiamin; titantriklorid, diethyl-aluminiumklorid og triethylamin; titanklorid, aluminiumethyldiklorid og methyltetrahydrofuran; eller titantriklorid, aluminiumethyldiklorid og ethylorthosilicat. I disse systemer skal atomforholdet aluminium til titan være fra ca. 0,2:1 til 10:1, og hvis 'en ytterligere koordinerende forbindelse anvendes som en katalysatorkomponent skal molforholdet aluminiumforbindelsen til den koordinerende forbindelse være fra ca. 5:h til ca. 6:1, bortsett fra de tilfeller av glycoldiethre i hvilke molforholdet aluminiumforbindelsen til glycoletheren skal være innen området 200:1 til ca. 30:1.

Et foretrukket katalysatorsystem består av aluminiumethyldiklorid, titantriklorid og et alkoxysilan, hvor molforholdet mellom aluminiumethyldiklori-d og titantriklorid er fra 0,2:1 til 10:1, og atomforholdet mellom aluminium og aktivt silanoxygen er fra 5- M til 6:1.

Et annet foretrukket katalysatorsystem består av aluminiumdi-alkyl-monoklorid, titantriklorid og en glycolether, idet molforholdet mellom aluminiumdialkylmonoklorid og titantriklorid er mellom 0,2:1 til 10:1, og atomforholdet mellom aluminium og glycoletheroxygen er fra 1:0,06 til 1:0,01.

Som aluminiumkomponent ifolge oppfinnelsen kan som halogenid anvendes foruten klorforbindelser de tilsvarende brom- eller jodanaloger. Som silankomponent kan nyttes et alkoxysilan, som har formelen F^F^R-^R^Si hvor R, er et alkoxyradikal og R^, R^ ? R^ er alkoxy eller hydrocarbonradikal, slik som trimethylethoxy-silan, diethyldiethoxysilan, tetramethoxysilan eller trifenyl-ethoxysilan.

Foretrukne inerte opplbsningsmidler for reaksjonen omfatter mettede hydrocarboner slik som hexan, haptan eller octan, skjbnt hoyere kokende mettede hydrocarboner, olefiner bortsett fra av-sluttede olefiner og aromatiske hydrocarboner kan også brukes. Reaksjonsbetingelsene omfatter temperaturer på fra omgivelses-temperaturen til ca. 120°C, fortrinnsvis i nærheten av 71°C, og trykkene fra atmosfærisk til 35 kg/cm 2 absolutt, fortrinnsvis fra ca. k, 2 til 10,5 kg/cm absolutt. Hvis onsket kan en liten mengde hydrogen tilfores til reaktoren for å regulere flytehastigheten. For at fagmannen på området mere klart skal for-stå naturen av oppfinnelsen og den måte den utfores på angis de folgende eksempler.

De fysikalske egenskaper for forbindelsene ifolge oppfinnelsen ble bestemt som folger: flytehastighet etter fremgangsmåten beskrevet ved bestemmelse av smelteindeksen for polyethylen i ASTM D1238-57T, bortsett fra at en temperatur på 230°C brukes; strekkslagstyrke ved ASTM D1822-61T; bristepunkt etter ASTM D7^6-57T; slagseighet etter ASTM D256-56? strekkstyrke, strekkgrense, styrkemodul og ^forlengelse etter ASTM D638-58T, og boyningsmodul etter ASTM D790-59T.

Eksempel 1

Kopolymerisasjonen ble utfort i overensstemmelse med den folgende fremgangsmåte. En trykkreaktor utstyrt med omroringsan-ordninger ble spylt med nitrogen og ble delvis fylt med hexan. Katalysatoren, som besto av aluminiumdiethylklorid, titantriklorid og diethylenglycoldimethylether i et molforhold på 2:1:0,03, ble derpå tilsatt i en mengde slik at hexanet inneholdt 0,035 g titantriklorid pr. 100 cm3 hexan. Innholdet av reaktoren ble derpå bragt til en temperatur på 71°C, hydrogen ble tilsatt i en mengde på 22 deler pr. million etter vekt basert på vekten av hexanet, og en blanding av 3 mol$ ethylen og 97% propylen ble presset inn ved 5525 kg/cm absolutt. Polymerisasjonen startet umiddelbart og ble fortsatt i 12 minutter, mens trykket ble opprettholdt ved tilsetningen av blandingen. Denne innmatning ble derpå avbrutt og en annen innmatning bestående av ethylen alene ble presset inn i reaktoren i 1 minutt, hvoretter strommen av den forste innmatning til reaktoren ble gjenopptatt. Dette ble gjentatt flere ganger og den totale innmatningssyklus er som folger:

Derpå ble reaksjonen stoppet ved tilsetningen av methanol, og en fast krystallinsk polymer ble utvunnet fra.reaksjonsproduktene ved filtrering.

Eksempel 2

Fremgangsmåten i eksempel 1 ble fulgt bortsett fra at polymerisasjonssyklussen var:

Produktene ble opparbeidet som i eksempel 1.

Eksempel 3

Den samme fremgangsmåte ble fulgt i den folgende syklus. 20 deler pr. million hydrogen ble anvendt.

Eksempel h

Den samme generelle fremgangsmåte ble fulgt som i de foregående eksempler, bortsett fra at den annen innmatning besto av en blanding av 26% ethylen og 7\% propylen. Hydrogen var tilstede

i mengden 18 deler pr. million. Polymerisasjonssyklussen var som folger:

Eksempel 5

Innmatningene og hydrogennivået var det samme som i eksempel *t, men don folgonde polymerisasjon ble anvendt:

Eksempel ( > •

Den samme generelle fremgangsmåte som i de foregående eksempler ble fulgt bortsett fra at den annen Innmatning var en blanding av ethylen og propylen som inneholdt 5 molprosont ethylen, og hydrogen ble opprinnelig tilsatt i en mengde på 22 deler pr. million. Don fSigende polymerisasjonssyklus ble anvendt:

Eksempel 7

Eksempel 6 ble gjentatt under anvendelse av den folgende polymerisas jonssyklus :

Eksempel 8

Eksempel 6 ble gjentatt bortsett fra at den folgende polymerisas jonssyklus ble anvendt, med 18 deler pr. million hydrogen:

Eksempel 9

Fremgangsmåten i de foregående eksempler ble fulgt bortsett fra at den annen innmatning var en ethylenpropylenblanding som inneholdt 72 mol% ethylen og den folgende polymerisasjonssyklus ble anvendt, med 20 deler pr. million hydrogen:

Eksempel 10

Eksempel 9 ble gjentatt bortsett fra at den folgende polymerisas jonssyklus ble anvendt;

Eksempel 11

Den generelle fremgangsmåte i de foregående eksempler ble fulgt bortsett fra at den annen innmatning var en blanding av ethylen og propylen som inneholdt 79 mol# ethylen. Den folgende polymerisas jonssyklus ble anvendt:

Eksempel 12

I dette forsok var reaksjonsbetingelsene, temperatur 71°C og propylentrykket 5»25 kg/cm absolutt. Katalysatoren var et kompleks av aluminiumethyldiklorid, titantriklorid og ethylorthosilicat i et molforhold på 2:1:0,65. Mengden titantriklorid i hexanopplbsningsmiddelet var 0,07 g pr. 100 cm<J>. Den forste innmatning var 2,5 molprosent ethylen og 97*5 molprosent propylen, den annen innmatning var 71 molprosent ethylen og 29 molprosent propylen. 17 deler pr. million hydrogen ble anvendt. Polymerisasjonssyklussen var som folger:

Egenskapene for alle polymerisasjonsproduktene i eksemplene og andelen av uopploselig kokende pentan er angitt i den folgende tabell. I et annet forsok ble ethylen og propylen alternativt polymerisert til en polymer som har fire blokker hver av ethylen og propylen, og et ethyleninnhold på l<1>+,5$. Reaktoren ble spylt med nitrogen etter at hver monomer var blitt polymerisert for å fjerne ikke reagert monomer og unngå nærværet av en tilfeldig kopolymer i produktet. Produktet hadde et bristepunkt på -6°C og en strekkgrense på 231,3 kg/cm , men hadde en klarhets-gradering på 6.

Eksempel 13

En polymerisasjonskatalysator med vannkappe ble satset med n-hexan, titantriklorid, ethylaluminiumdiklorid og ethylortho- ■ silicat i mengder slik at hexanet inneholdt 0,07 g titantriklorid pr. 100 cm^ og molforholdet ethylaluminiumklorid til titantriklorid til ethylorthosilicat var 2:1:0,65. Reaktorinn-holdet ble bragt opp i 71°C. Hydrogen ble tilfort reaktoren i en mengde på 16,5 deler på. million etter vekt basert på vekten av hexanet. Reaktoren ble derpå bragt under trykk med 5>25 kg/cm absolutt ved innmatning av 3$ ethylen og 97$ propylen. Polymerisasjonen ble utfort i 31 minutter, under opprettholdelse av et trykk på o 5>67 kg/cm 2 absolutt. Den annen innmatning var på 26$ ethylen og 7k% propylen, og trykket 5?67 kg/cm . Annen innmatning var på 18 minutter, denne polymer som var 75$ uopp-løselig i kokende pentan inneholdt 9>1$ ethylen. Den pentanuopploselige del av polymeren hadde en flytehastighet på 2,1, et bristepunkt på -13,8 og en strekkslagstyrke på 66,6. Polypropylen med denne flytehastighet har et bristepunkt på 13°C pg en strekkstyrke på 29.

Eksempel lh .

Ved å anvende fremgangsmåten etter eksempel 13 bortsett fra at den annen innmatning var 51$ ethylen og ^9$ propylen. Polymerisas jonstidene for hver innmatning ble justert til å gi en polymer 7h% uopploselig i kokende pentan og som inneholdt 5? 7% ethylen. Flytehastigheten for den pentanuopploselige del av polymeren var 2,95 bristepunktet -9,0°C og strekkslagstyrken var 68,9.

Eksempel 15

Dataene for dette eksempel ble tatt fra et pilot plant forsok. Opplosningsmiddelet som er hexan inneholdt 0,21 g TiCl^ pr. liter, og molforholdet Al Et Cl til TiCl, til ethylsilicat var 2:1:0,65. Propylen ble forst polymerisert ved 7 kg/cm 2absolutt over en tidsperiode på 3 timer og 8 minutter, i nærvær av 30 deler pr. million etter vekt basert på vekten av hexanet, hvoretter trykket ble redusert til 6,86 kg/cm absolutt og et total på 13)62 kg polymeriseres således og trykket ble derpå hevet til 7 kg/cm 2 absolutt ved innforing av ethylen, og polymerisasjonen ble fortsatt i ytterligere 1 time og 10 minutter, mens trykket ble holdt ved 7 kg/cm 2 absolutt ved innforingen av ethylen. Det pentanuopploselige produkt som utvinnes fra reaksjonen hadde en flytehastighet på 5?0, et bristepunkt på- -<l>f,5°C og en strekkslagstyrke på ^8,5. Polypropylen med denne flytehastighet har et bristepunkt på 23°C og en strekkslagstyrke på 16.

Eksempel 16

En polymerisasjon ble utfort i overensstemmelse med fremgangsmåten i eksempel 1. I dette tilfelle var den forste innmatning 3% ethylen og 97$ propylen, og polymerisasjonen ble utfort i lk minutter med denne forste innmatning. Etter denne tid ble innforingen av den propylen-anrikede innmatning avbrutt, og' reaktoren ble satt under trykk med ethylen, og polymerisasjonen ble fortsatt i 3 minutter. Deretter ble den forste blanding igjen presset inn i reaktoren i l*f minutter, fulgt av ethylen i 3 minutter, fulgt av blandingen i 17 minutter, fulgt av ethylen i 3 minutter, fulgt av blandingen i 26 minutter, fulgt av ethylen i 7 minutter, fulgt av blandingen i 26 minutter, fulgt av ethylen i 8 minutter, fulgt av blandingen i 16 minutter, hvoretter reaksjonen ble avbrutt ved tilsetningen av methanol. Det faste reaksjDnsprodukt hadde en flytehastighet på 3)3» et bristepunkt på -2°C og en strekkslagstyrke på <*>+6.

Eksempel 17

Polymerisasjonen ble utfort i overensstemmelse med den folgende fremgangsmåte. En trykkreaktor utstyrt med midler for omrbring ble spylt med nitrogen og ble delvis fylt med hexan. Katalysatoren som besto av aluminiumdiethylklorid, titantriklorid og diethylenglycoldimethylether i et molforhold på 2:1:0,03 ble derpå tilsatt i en mengde slik at hexanet inneholdt 0,035 g titantriklorid pr. 100 cm^. Innholdet i reaktoren ble deretter bragt til en temperatur på 72°C, hydrogen ble tilsatt i en mengde på 16 deler pr. million etter vekt basert på vekten av hexanet.

Den forste innmatning var en blanding av 3$ ethylen og 97$ propylen, og hydrogen var tilstede i en mengde på 20 deler pr. million. Det forste propylenpartialtrykk var 5?25 kg/cm o absolutt. Det totale trykk var 5)8 kg/cm 2 absolutt. Polymerisasjonen av denne innmatningsblanding ble fortsatt i 20 minutter, fulgt av ren ethylen i 8 minutter, fulgt av den forste blanding i 27 minutter, fulgt av ethylen i 15 minutter, fulgt av blandingen i K5 minutter, fulgt av ethylen i 19 minutter, fulgt av blandingen i 56 minutter. Reaksjonen ble derpå stoppet og polymeren ble utvunnet. Den hadde et ethyleninnhold på 11,5$) og den pentan-uopplbselige andel, som var 70$ av den totale polymer, hadde en flytehastighet på 1,8, et bristepunkt på -9°C og en strekkslagstyrke på hy. Polypropylen med denne flytehastighet har et

bristepunkt på 10 C og en strekkslagstyrke på 33'

Eksempel 18

Fremgangsmåten ifblge eksempel 17 ble fulgt, bortsett fra at polymerisasjonskretsen var forste blanding i 1^- minutter, ethy-lentilsetning i 3 minutter, fulgt av forste blanding i 17 minutter, ethylen i 3 minutter, forste blanding 26 minutter, så ethylen 7 minutter, forste blanding i 26 minutter, så ethylen 8 minutter, forste blanding 16 minutter, for å gi et produkt som inneholdt 9,1$ ethylen. Flytehastigheten for den pentan-uopplbselige andel av polymeren var 3)3) bristepunktet -2 C og en strekkslagstyrke på <*>+6. Polypropylen med denne flytehastighet har normalt et bristepunkt på l8°C og en strekkslagstyrke på 22. Filmer fremstilt fra polymeren ifolge dette eksempel hadde en meget storre klarhet enn polypropylenfilmer.

Eksempel 19

Katalysatorsystemet i sistnevnte eksempel ble anvendt. Reak-sjonstemperaturen var 73°C og trykket var 5,67 kg/cm<2> absolutt. Den forste innmatning var 3$ ethylen og 97$ propylen og den annen innmatning 26$ ethylen og 7^$ propylen. Polymerisasjonstidene var for forste innmatning 16 minutter og for annen innmatning det samme. Denne fremgangsmåte ble gjentatt 3 ganger idet polymerisasjonstidene for forste tilsetning var 16 minutter, for annen 19 minutter, så henholdsvis lh og 28 minutter, dernest i 3dje trinn 11 minutter og 30 minutter for de respekt-ive tilsetninger. Det polymeriserte produkt inneholdt en beregnet mengde '+5,1$ ethylen og den pentanuopploselige andel hadde en flytehastighet på 1,5) et bristepunkt på -5°C, en strekkslagstyrke på 67,<*>+ og en strekkstyrke på 29^ kg/cm .

Eksempel 20

Eksempel 19 ble gjentatt bortsett fra at polymerisasjonskretsen var forste innmatning 12 minutter, annen innmatning 5 minutter, forste tilsetning 3 minutter, annen tilsetning 3 minutter,

forste tilsetning 5 minutter, annen tilsetning 2 minutter, forste tilsetning 6 minutter, annen tilsetning h minutter, derpå en forste tilsetning på 3 minutter. Produktet inneholdt en beregn-,et 3,1$ ethylen, og den pentanuopploselige andel hadde en flytehastighet på 7, h, et bristepunkt på -10°C, en strekkslagstyrke på 32,3 og en strekkstyrke på 316 kg/cm'". Polypropylen med denne flytehastighet har et bristepunkt på 25°C og en strekkslagstyrke på 15.

Eksempel 21

Eksempel 19 ble gjentatt bortsett fra at hydrogennivået var 18 deler pr. million og polymerisasjonskretsen var forste innmatning 31 minutter, annen innmatning 18 minutter, forste tilsetning 5 minutter, annen tilsetning 13 minutter, forste tilsetning 3 minutter, annen tilsetning 13 minutter, forste tilsetning 6 minutter, annen tilsetning 23 minutter, derpå forste tilsetning 1 minutt. Produktet inneholdt en beregnet 9, 1% ethylen, og den pentanuopploselige andel hadde en flytehastighet på 2,1, et bristepunkt på -13,8°C, en strekkslagstyrke på 66,6 og en strekkstyrke på 287 kg/cm<2>.

Eksempel 22

Eksempel 19 ble gjentatt bortsett fra at den annen innmatning besto av 70$ ethylen og 2, 0% propylen. Polymerisas jonskretsen var for forste innmatning 8 minutter, annen innmatning 6 minutter, for forste tilsetning 7 minutter, annen tilsetning 10 minutter, så for forste tilsetning 10 minutter, annen tilsetning 7 minutter, dernest for forste tilsetning 9 minutter og armen tilsetning 7 minutter, derpå fulgte en innmatning på h minutter. Produktet inneholdt en beregnet 16,5$ ethylen, og den pentanuopploselige polymer hadde en flytehastighet på 2,1, et bristepunkt på -15°C og en strekkslagstyrke på 72,3'

Eksempel 23

Eksempel 19 ble gjentatt bortsett fra at den annen innmatning var 51$ ethylen og !+9$ propylen. Polymerisasjonskretsen var for forste innmatning 7 minutter, og annen innmatning h minutter, for forste tilsetning h minutter, annen tilsetning 3 minutter, så for forste tilsetning 9 minutter og annen tilsetning 3 minutter, derpå for forste tilsetning 8 minutter, annen tilsetning h minutter, derpå fulgte en forste tilsetning på h minutter. Produktet hadde et beregnet ethylen-innhold på 5/7$, og den pentanuopploselige polymer en flytehastighet på 2,9, et bristepunkt på -9°C og en strekkslagstyrke på 68,9-

Claims

1. Fremgangsmåte for fremstilling av blokk-kopolymere av ethylen og propylen med lavt bristepunkt, hoy slagstyrke og strekkstyrke og av hoy klarhet, karakterisert ved at en forste propylenanriket blanding med et ethylen-innhold på 1,5 til 5 vekts$ i et inert hydrocarbon mates til en trykkreaktor ved et trykk mellom atmosfæretrykk og 35 kg/cm pabsolutt og en temperatur mellom romtemperatur og 120°C i nærvær av en i og for seg kjent'katalysator bestående av titanhalogenider, organiske aluminiumforbindelser og et kompleksdannende middel, at innmatningen avbrytes og at katalysatoren deretter bringes i kontakt med en annen innmatning av ethylen og propylen, mer an riket på ethylen enn den forste innmatning, og at et i det vesentlige krystallinsk kopolymerprodukt utvinnes.

2. Fremgangsmåte etter krav 1, karakterisert ved at katalysatorsystemet består av aluminiumethyldiklorid:, titantriklorid og et alkoxysilan, idet molforholdet mellom aluminiumethyldiklorid og titantriklorid er fra 0,2:1 til 10:1, og atomforholdet mellom aluminium og aktivt silanoxygen er fra 5:h til 6:1.

3' Fremgangsmåte etter krav 1, karakterisert ved at katalysatorsystemet består av aluminiumdialkylmonoklorid, titantriklorid og en glycolether, idet molforholdet mellom aluminiumdialkylmonoklorid og titantriklorid er mellom j 0,2:1 til 10:1, og atomforholdet mellom aluminium og glycoletheir-oxygen er fra 1:0,06 til 1:0,01. •+.

Fremgangsmåte etter krav 1-3»karakterisert ved at den forste og den annen innmatning alterneres mer enh en gang for å fremstille et produkt som har mer enn to blokker av kopolymere. i

5. Fremgangsmåte etter krav <*>f, karakterisert ved at den siste innmatning er den samme som den forste innmatning.

6. Fremgangsmåte etter krav 1-3?karakterisert ved at det anvendes slike monomermengder at ethylen-innholdet i den totale polymer er fra h til 20 vekts$.