NO152096B - Fremgangsmaate for fremstilling av xantan ved kontinuerlig dyrking av polysakkaridproduserende bakterier - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for bleking av celluloseholdig materiale i form av defibrerbar flis eller tremasse.

Oppfinnelsen vedrører en fremgangs-

måte for bleking av celluloseholdig mate-

riale i form av defibrerbar flis eller tremasse. Ved hjelp av fremgangsmåten kan det fremstilles cellulosemasser som har en høy begynnelseslyshet og evnen til å kun-

ne blekes til en høyere sluttlyshet.

Cellulosemasser, særlig trefibrer som anvendes ved fremstilling av papir, papp og lignende, blir i alminnelighet bleket eller gjort lysere med ett eller annet av en fler-

het av midler, særlig peroksy-forbindelser såsom hydrogenperoksyd eller natriumper-

oksyd, eller med klorforbindelser såsom hypokloritter. Det er blitt utviklet nyttige fremgangsmåter som anvender midler fra hver av disse klasser og som oppfyller mange av fabrikantenes behov. De store materialvolumer som skal blekes og de strenge krav som stilles av avtakerne, f.

eks. papirfabrikantene, har imidlertid nød-vendiggjort kontinuerlig forskning for å utvikle ytterligere midler for blekning av fibrene.

Et viktig moment har vært ønsket om

å fremskaffe blekemidler som er anven-

delige ved en flerhet av blekeprosesser, f.

eks. for blekning av trefibre som innføres i prosessen i hvilken som helst tilstand fra orientert, dvs. rettlinjet, form som flis el-

ler lignende til masser hvori fibrene er vil-

kårlig sammenbundet eller frigjort.

Et eksempel på et felt som lenge har vært underkastet forskning er sulfittprosessen. Dette er en kjemisk prosess for

fremstilling av masse, ved hvilken flis behandles med vandige oppløsninger inneholdende bisulfittioner og fri S02 for å fremstille cellulosefibre som er egnet for papirfabrikasjon. Masse som er fremstilt ved denne prosessen har en god begynnelseslyshet og kan efter fremstillingen ble-

kes til et høyere lyshetsnivå ved hjelp av de vanlige blekemidler, f. eks. hydrogenperoksyd, hypokloritter og lignende. Sulfittprosessen har imidlertid en alvorlig mangel. Utbyttet av fremstilt masse ved denne prosessen er i alminnelighet lavt,

idet det bare er av størrelsesordenen 40— 50 pst. av utnyttbar masse fra en gitt ved-mengde.

Tallrike varianter av sulfittprosessen

er blitt utviklet for å øke utbyttet av mas-

se. Typiske varianter er de kjemisk-meka-

niske prosesser såsom flis-slipemasse-me-

toden, nøytral-sulfittmetoden og lignende metoder ved hvilke mekanisk defibrering anvendes sammen med den defibrerende virkning av kokevæsken. Disse kjemisk-mekaniske metoder gir vesentlig økede ut-

bytter og omdanner 50—90 pst. av veden til fibre. Masser som er fremstilt ved disse delvis mekaniske og delvis kjemiske meto-

der har imidlertid lavere begynnelseslys-

heter enn masser som er fått ved den kje-

miske sulfittmetoden, og de er vanskelige å bleke til akseptable sluttnivåer selv når sulfittvæsker anvendes ved fremstillingen. Det har derfor vært et ønskemål å fremskaffe en fremgangsmåte og midler

for å øke lysheten av ubleket eller delvis bleket cellulosemasse ved behandlinger som egner seg for bruk på trefibre ved forskjellige massestadier, dvs. ved ethvert stadium fra flis til masse.

De foran nevnte ønskemål oppnåes ved hjelp av foreliggende oppfinnelse som er rettet på en fremgangsmåte for bleking av celluloseholdig materiale i form av defibrerbar flis eller tremasse, og fremgangsmåten er karakterisert ved at materialet impregneres som i og for seg kjent med en vandig oppløsning som inneholder bisulfittioner og har en pH på 2 til 7 så at materialet opptar minst 0,04 pst. bisulfittioner, og derpå påføres det med bisulfittioner impregnerte materiale en oppløsning av alkalimetallborhydrid så massen opptar 0,01 til 0,5 vektprosent, regnet på vekten av fibrene, av alkalimetallborhydridet og man lar reagensene innvirke på materialet inntil lysheten blir økt vesentlig.

Ved en særlig gunstig utførelsesform går man frem på den måte at treflisen impregneres fortrinnsvis under trykk med en vandig væske som inneholder bisulfittioner og har en pH på 2 til 7 for å påføre flisen minst 0,04 vektprosent, regnet på flis-vekten, av bisulfittioner, den resulterende impregnerte flis mates til en defibreringsanordning sammen med en alkalimetall-borhydridoppløsning i en mengde som er tilstrekkelig til å påføre flisen 0,01 til 0,5 vektprosent av borhydridet, hvorpå treflisen defibreres i en defibreringsanordning ved en temperatur på 60—100°C.

Bisulfittionene anvendes i en mengde på minst omkring fire ganger mengden av borhydrid, eller omkring fem ganger mengden av borhydrid når bisulfittet beregnes som natriumbisulfitt. Å anvende mer enn denne mengde gir ikke ytterligere fordeler ved blekningen skjønt det kan være ønskelig for tremassefremstilingen, og det er følgelig ikke foreskrevet noen maksimal-grense for hvor meget bisulfittioner som kan anvendes.

Det var ingen grunn til å vente at bruken av de små mengder av borhydrid som her er nevnt, ville bevirke den iakt-tatte markerte økning i massens lyshet. Når borhydridet anvendes i de angitte mengder alene, enten i et vedimpregne-ringstrinn eller som tilsetning til en masse, fåes praktisk talt ingen økning i lysheten; dette til tross for det faktum at det typiske borhydridet, natriumborhydrid, er kjent som et blekemiddel, og skyldes rime-ligvis at det ved foreliggende fremgangsmåte anvendes så små mengder av midlet. Videre bevirker ikke de væsker som anvendes i det første trinn av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen tilstrekkelig økning i massens lyshet uten anvendelse av den i neste trinn anvendte perfo-rering av borhydridholdige væsker.

Et ytterligere punkt som er av inte-resse å nevne er at skjønt man teoretisk kan si at natriumborhydrid og bisulfitt vil kunne reagere og danne blekemidlet natriumhydrosulfitt, så er hertil å bemerke at direkte tilsetning av natriumhydrosulfitt som blekemiddel — for å oppnå tilfreds-stillende blekning — vil kreve langt større mengder av dette kjemikaliet enn når man arbeider i overensstemmelse med foreliggende fremgangsmåte.

Blekevæskeneri som anvendes i første trinn av foreliggende fremgangsmåte har en bisulfittionekonsentrasjon fra omkring 0,25 vektprosent til den mengde som maksi-malt kan oppløses i impregneringsvæsken. Det er bare av viktighet at bisulfittionene er oppløst i væsken så at ionene absor-beres tilstrekkelig av fibrene.

Bisulfittionene tilsettes ved fremgangsmåten som alkalimetalljordalkalimetall-eller ammoniumbisulfitter, særlig som natrium-, kalium-, magnesium-, kalsium- og ammoniumbisulfitter eller som svoveldioksyd eller svovelsyrling. Væskene i første trinn inneholder fortrinnsvis vesentlige mengder av et alkalisulfitt eller annet alkalisk materiale sammen med bisulfittionene for å innstille væskens pH på en verdi omkring 5—7, som er den foretrukne pH for bisulfittvæskene ved foreliggende fremgangsmåte. Ved fravær av en alkalitilsetning ligger pH av disse væsker normalt omkring 4,5—5 eller lavere; med alkalitilsetning ligger pH omkring 5—7. Dersom pH av væsken — når væsken anvendes ved begynnelsesbehandlingen — er vesentlig over 7, blir lyshetsgraden av massen ved den annen behandling med borhydrid redusert. Ytterligere ingredienser som er vanlig brukt i sulfittvæske, såsom natriumkarbonat, natriumbikarbonat, natriumhydroksyd, magnesiumhydroksyd og lignende, kan tilsettes sulfittvæsken.

Alkalimetallborhydrid er et fast stoff og tilsettes normalt i form av dets vandige oppløsning. Det har tilbøyelighet til å spalte ved en pH under ca. 7 og det er derfor ønskelig, for å oppnå optimal stabilitet, å holde borhydridoppløsningens pH svakt alkalisk før bruken véd å tilsette inerte alkalimaterialer, såsom natriumhydroksyd, natriumkarbonat og lignende. De alkali-metallborhydrider som foretrekkes brukt ved fremgangsmåten er natrium- og kali-umborhy dridene.

Alkalimetallborhydridet anvendes i massen i en mengde på omkring 0,01 til 0,5 vektdeler. Normalt anvendes det ikke mer enn 1 vektdel borhydrid på hver 4 vektdeler bisulfittioner, eller 5 vektdeler bisulfitt beregnet som natriumbisulfitt, tilbakeholdt på flisen. Bisulfittionene er tilstede i veden efter den første behandling i en mengde på minst omkring 0,04 til 2,0 vektprosent som ioner og i en mengde på minst omkring 0,05 til 2,5 vektprosent som, for eksempel, natriumbisulfitt, og ofte anvendes det mer for å understøtte fremstillingen av tremassen. Til tross for at det ofte anvendes mer enn 2,5 pst. natriumbisulfitt, for eksempel i typiske ved- og massebe-handlinger, er det ikke nødvendig å anvende mer enn omkring 0,5 vektprosent borhydrid selv ved slike store bisulfitt-mengder, og det er bortkastet å anvende mer siden utmerkede lyshetsnivåer oppnåes med mengder opptil 0,5 pst. borhydrid. Som nevnt ovenfor er denne mengden på 0,01 til 0,5 pst. borhydrid i fravær av bisulfittioner ineffektiv når det gjelder å bevirke at massen får en brukbar lyshet.

Foreliggende metode for fremstilling av masse er anvendbar på stort sett alle treslag som nyttes til fremstilling av tremasse. Slike treslag er fortrinnsvis myke tresorter såsom furu, gran, hemlockgran og lignende, skjønt hårde tresorter såsom bøk, lønn, eik, bjerk og lignende kan behandles ved foreliggende fremgangsmåte. Denne fremgangsmåte er særlig nyttig når det av økonomiske grunner er å tilbake-holde i massen i det vesentlige all veden inklusive lignin og andre stoffer som fore-finnes i treet; disse ikke-celluloseholdige stoffer gjør — når foreliggende fremgangsmåte ikke anvendes — veden vesentlig mørkere.

Borhydridet kan settes til de bisulfittholdige cellulosefibre enten før eller etter at fibrene er blitt frigjort dvs. overført til tremasse. For eksempel kan bisulfittionene tilsettes mens fibrene er sammenbundet i form av flis, og borhydridet kan hensikts-messig tilsettes enten på defibreringssta-diet eller etter at veden er findelt til fibre. Det er bare nødvendig at det på fibrene som som behandles med borhydridet er bisulfittioner tilstede. Således kan veden impregneres med bisulfittioner i en slipe-maskin og de fremstilte fibre deretter behandles med borhydrid, eller fibrene som fåes ved andre defibreringsprosesser som gir et bisulfittholdig fiberprodukt kan behandles med borhydrid. Alternativt kan fibrene overføres til masse uten bisulfitt og bisulfittionene settes til forhåndslaget masse; borhydridet kan deretter settes til massen som inneholder bisulfittioner.

En ytterligere nyttig anvendelse av fremgangsmåten er etterbehandling av blekede fibre med borhydrid. Etter en hyd-rogenperoksydblekning, for eksempel, dan-nes det ofte et metallbisulfitt in situ på fibrene ved sur gjøring med svovelsyrling som ofte er tilført som svoveldioksyd. Tilsetning av borhydrid etter denne sur gjø-ring virker effektivt til å øke lyshetsgraden av massen.

I den foretrukne utførelsesform av oppfinnelsen overføres veden fortrinnsvis til masse etter at den er kuttet til flis for å lette absorbsjonen av impregneringsvæsken. Flisen impregneres først med kokevæsken, nemlig den bisulfittholdige væske, og avsiles deretter og innføres i en defibreringsanordning såsom en skiveraffinør, en hammermølle eller en rørmølle eller lignende utstyr. Når de innføres i defibre-ringsutstyret er fibrene vilkårlig sammenbundet som en masse.

Temperaturen som anvendes i defibreringsanordningen er omkring 60—90°C. Det er hverken nødvendig eller ønskelig å heve denne temperatur vesentlig over 99°C, mens den tid operasjonen krever øker når det arbeides under ca. 60 °C. Flisen mates fortrinnsvis til defibreringsanordningen med den vanlige raffinasjonstetthet på ca. 4—20 pst. faststoffer. Etter at den er fjer-net fra defibreringsanordningen kan den behandles for å fjerne vann eller den kan bearbeides videre ved den konsentrasjon den erholdes.

Temperaturen ved hvilken foreliggende fremgangsmåte utføres kan varieres in-nen vide grenser, som det vil fremgå av de påfølgende eksempler. Som ovenfor nevnt vil temperaturen normalt være ca. 60— 99°C når borhydridet tilsettes på defibre-ringsstadiet ved en prosess som arbeider med flis. Imidlertid er det mulig og endog ønskelig ved forskjellige utførelsesformer å utføre fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen ved temperaturer som strek-ker seg fra 15 til 116°C.

Eksempel 1.

Foretrukket utførelses- or vi for oppfinnelsen — omfatter et sammenligning sf or søk med hydrosulfitt.

Flis av Pinus Sylvestris (Northern pine) ble impregnert med en vandig opp-løsning som inneholdt 5 pst. natriumbisulfitt og 10 pst. natriumsulfitt på basis av ovnstørr ved og med en pH på 7, med et forhold mellom væske og ved på 5,2:1. Impregneringen ble utført ved et overtrykk på 14 kg/cm2 i 15 minutter ved romtemperatur, og pH av restvæsken etter impregneringen var 6,7. Treflisen tilbakeholdt natriumbisulfitt og natriumsulfitt i mengder tilsvarende henholdsvis 2,6 pst. og 5,2 pst. av treflisens vekt.

Denne flis ble matet samtidig med vandige oppløsninger som vist i den på-følgende tabell til en skiveraffinør ved en tetthet av massen på 5,0 pst. Temperaturen i skiveraffinøren var 71—99°C og den fremstilte masse ble holdt ved en temperatur på 60°C i 1 time, hvoretter de lyshetsver-dier som er oppgitt i tabell 1 ble bestemt.

Eksempel 2.

Fremgangsmåte i eksempel 1 uten bisulfitt.

Fremgangsmåte i eksempel 1 ble gjen-

tatt med unntagelse av at den impregne-ringsvæske som ble benyttet i den første behandling av flisen var vann hvis begynnelses- og slutt-pH (etter impregneringen) var 6,7.

Eksempel 3.

Fremgangsmåte i henhold til oppfinnelsen.

Flis av Pinus Sylvestris (Northern pine) ble impregnert med en vandig opp-løsning som inneholdt 9,5 pst. natriumbisulfitt og 19 pst. natriumsulfitt (på basis av ovnstørr ved) ved et forhold mellom væske og ved på 9,1:1. pH av denne impreg-neringsoppløsningen var før impregneringen 7,0 og etter impregneringen 6,6. Impregneringen ble utført ved et overtrykk på 10,5 kg/cm2 i 20 minutter ved romtemperatur. Flisen absorberte natriumbisulfitt og natriumsulfitt i mengder tilsvarende henholdsvis 5,0 pst. og 6,5 pst. av flisens vekt.

Raffineringen ble utført i en skive-raffinør med massen ved en tetthet på 5,0 pst. på ovnstørr basis, og ved en temperatur på 71—93°C ved tilsetning av de opp-løsninger som er angitt i tabell 3.

Eksempel 4.

Fremgangsmåte i henhold til oppfinnelsen

— påfulgt av en etteroleking.

En flisblanding av alminnelig gran (spruce fir) og hemlockgran ble impregnert med en vandig oppløsning som inneholdt 9,2 pst. natriumbisulfitt og hadde en pH på 4,5, ved et forhold mellom impregne-ringsvæske og ved på 8:1 og ved et overtrykk på 13,4 kg/cm-' i 15 minutter ved romtemperatur. Restvæsken som ble fjer-net fra impregneringsapparatet hadde en pH på 4,9. Flisen absorberte natriumbisulfitt i en mengde tilsvarende 2,8 pst. av flisens vekt. Flisen ble deretter raffinert ved en tetthet av massen på 5,5 pst. ved en temperatur på 71—93°C i en skiveraffinør med samtidig tilsetning av de ingredienser som er oppgitt i tabell 4.

Prøvene i dette eksempel ble underkastet en sluttbleking med hydrogenperoksyd, idet det ble anvendt en standard vandig hydrogenperoksydoppløsning inneholdende 1,0 pst. H20„ (100 pst.) 5,0 pst. natriumsilikat 41° Be og 1,0 pst. natrium-

hydroksyd (på basis av ovnstørr masse). Blekingen ble utført ved å impregnere den raffinerte masse ved en tetthet av massen på 12 pst. og holde massen ved 60°C i 3 timer. Resultatene av denne bleking er vist i tabell 5.

Eksempel 5.

Fremgangsmåte i eksempel 4 uten bisulfitt.

Treflis av lignende art som den som ble behandlet i eksempel 4 ble impregnert med vann med en pH på 6,8 med et forhold mellom væske og ved på 8:1. Impregneringen ble utført ved et overtrykk på 13,4

kg/cm2 i 15 minutter ved romtemperatur,

og etter impregneringen hadde restvannet en pH på 6,3.

Den impregnerte flis ble deretter raffinert i en skiveraffinør ved en tetthet på

5,5 pst. og en temperatur på 71—93°C. De ingredienser som er anført i den påfølgende tabell 6 ble tilsatt i de angitte mengder.

Eksempel 6.

Fremgangsmåte i henhold til oppfinnelsen — alminnelig gran og hemlockgran — om-fattende et sammenligningsforsøk med hydrosulfitt.

En flisblanding av alminnelig gran (spruce fir) og hemlockgran ble impregnert med en vandig oppløsning som inneholdt 9,3 pst. natriumbisulfitt og 18,6 pst. natriumsulfitt, ved et forhold mellom væske og ved på 8,2:1. Impregneringsvæsken hadde en begynnelses-pH på 7,0 og etter impregneringen hadde restvæsken en pH på 6,8. Impregneringen ble utført ved et overtrykk på 13,4 kg/cm2 i 15 minutter ved romtemperatur og flisen absorberte natriumbisulfitt og natriumsulfitt i mengder tilsvarende henholdsvis 2,25 pst. og 6,5 pst. av flisens vekt.

Den impregnerte flis ble deretter behandlet i en skriveraffinør ved en tetthet av massen på 5,0 pst. og en temperatur på 71—93 °C med samtidig tilsetning av de midler som er angitt i tabell 7.

Eksempel 7.

Fremgangsmåte i eksempel 6 modifisert ved å tilsette oisulfittet og borhydridet sammen under impregneringen.

Fremgangsmåte i det foregående eksempel ble modifisert ved å tilsette natri-

umborhydridet under impregneringen av treflisen med natriumbisulfitt — natriumsulfitt — impregneringsvæsken i stedet for under raffineringstrinnet. Impregneringen og raffineringen forøvrig ble utført på samme måte som beskrevet i foregående eksempel.

Eksempel 8.

Fremgangsmåte i henhold til oppfinnelsen

— Western pine.

Flis av Western pine ble impregnert med en vandig oppløsning som inneholdt 7 pst. natriumbisulfitt og 14 pst. natriumsulfitt, ved et forhold mellom væske og ved på 7,6:1 og ved et overtrykk på 13,4 kg/cm2 i 15 minutter ved romtemperatur. Væskens pH før og etter impregneringen var 6,8. Flisen absorberte 1,53 pst. natriumbisulfitt og 2,8 pst. natriumsulfitt.

Flisen ble deretter raffinert med samtidig tilsetning av de ingredienser som er angitt i tabell 9 ved en tetthet av massen på 5,5 pst. og en temperatur på 71—93°C.

Eksempel 9.

Fremgangsmåte i henhold til oppfinnelsen

— hårdved.

En blanding av flis av bøk, bjerk, lønn og eik (hårdved) ble impregnert med en vandig oppløsning som inneholdt 6,5 pst. natriumbisulfitt og 13 pst. natriumsulfitt (på basis av ovnstørr ved) ved et forhold mellom væske og ved på 7:1 og ved et overtrykk på 10,5 kg/cm2 i 15 minutter ved romtemperatur. pH av impregneringsvæsken var 7 før impregneringen og pH av restvæsken etter impregneringen var 6,8. Flisen absorberte 1,57 pst. natriumbisulfitt og 2,7 pst. natriumsulfitt.

Flisen som var impregnert på denne måte ble raffinert under tilsetning av ingredienser angitt i tabell 10 ved en tetthet av massen på 5,5 pst. og en temperatur på 71—93°C.

Eksempel 10.

Fremgangsmåte i henhold til oppfinnelsen

— bleking av slipemasse.

200 gram av en slipemasseblanding av alminnelig gran (spruce fir) og hemlockgran med en begynnelseslyshet på 59,8 ble oppslemmet i en vandig oppløsning av natriumbisulfitt så at det ble dannet en mas-seoppslemming med en konsistens på 6 pst. masse og 2 pst. natriumbisulfitt på basis

av ovnstørr masse. Oppslemmingens pH var 6,3 og massen som resulterte av bisul-fittilsetningen hadde en lyshet på 60,6 pst.

50 grams prøver av denne masse ble behandlet ved tilsetning av kjemikaliene som er oppgitt i tabell 11 i de mengder som der er angitt, og fortynnet til en 3 pst.'s ovnstørr massekonsistens. Disse prøver ble deretter holdt i 1 time ved 60°C. Lysheten av den resulterende masse er vist i tabell 11.

Eksempel 11.

Fremgangsmåte i henhold til oppfinnelsen — svoveldioksydbehandling av peroksyd-bleket masse påfulgt av borhydrid.

400 gram av en slipemasseblanding av alminnelig gran (spruce fir) og hemlockgran fra samme kilde som den som ble behandlet i eksempel 10 ble bleket med et hydrogenperoksydblekemiddel i en vandig oppslemming som hadde en 12 pst.'s ovns-,

tørr massekonsistens. Blekemidlet besto av 2 pst. 50 pst.-ig hydrogenperoksyd, 5 pst.

natriumsilikat (41° Bé) og 1 pst. natriumhydroksyd. Massen ble behandlet med disse kjemikalier i 3 timer ved 49°C. Begynnelses-pH av oppslemmingen var 10,2 og dens slutt-pH var 8,3—9. Massen ble deretter behandlet med svoveldioksyd så at pH ble 5,5. Lysheten av den således behandlede masse var 71,4 pst.

Dette produkt ble oppdelt i 8 prøver, hver inneholdende 50 gram masse. Prøvene

1 til 4 i den påfølgende tabell 12 ble utført ved å tilberede 3 pst.'s vandige oppslem-minger, på basis av ovnstørr masse,, av masse som inneholder de kjemikalier som er oppført i tabellen og holde oppslemmingen ved romtemperatur (18°C) i 1 time. Prøvene 5 til 8 ble utført på samme måte

med unntagelse av at den temperatur massen ble holdt ved i 1 time var 60°C. Natriumhydrosulfitt- og natriumborhydrid-tilsetningene ble tilsatt på samme vis som angitt i fotnotene til tabell 11 ovenfor. Lyshetene av de resulterende masse-prø-ver er vist i tabell 12.

Eksempel 12.

Fremgangsmåte i henhold til oppfinnelsen

— kold oppbløtningsbleking av slipemassen. i Tremassepapp som etter hvert inneholdt 25 g masse, på basis av ovnstørr masse, ble tildannet i en Buchner-trakt med 25 cm's diameter. Massen var fra samme kilde som den i eksemplene 10 og 11 anvendte slipemasse av alminnelig gran og hemlockgran, og hadde en lyshet på 59,8 før behandlingen. Tilsetningene som det refereres til i den påfølgende tabell 13A ble påført ved sprøyting fra vandige oppløsninger, og oppløsningene var de som det refereres til i fotnoten til tabell 11. Når både natriumbisulfitt og natriumborhydrid ble påført flakene, ble bisulfitten sprøytet på først og deretter borhydridet. Etter at bleke-midlene var påført flakene, ble flakene revet opp og lagret ved 18°C i tette beholdere. Konsistensen av disse masser var 25 pst. regnet på ovnstørr basis. Lyshets-bestemmelser ble utført på den lagrede behandlede masse over en periode på 11 dager; resultatene er vist i tabell 13B.

Eksempel 13.

Fremgangsmåte i henhold til oppfinnelsen — kold oppbløtningsbleking av halvbleket sulfittmasse.

Fremgangsmåten i eksempel 12 ble fulgt med unntagelse av at massen som ble behandlet var en halvbleket mykveds sulfittmasse av Pinus Sylvestris som var bleket før den ble mottatt. Blekemetoden som var anvendt ved blekingen var en ty-pisk en-trinns hypoklorittbehandling. Lysheten av denne massen var før den påføl-gende behandling 80,7 pst. Tilsetnings-midlene ble tilsatt fra oppløsninger av den art som er angitt i fotnoten til tabell 11 ovenfor.

De resulterende masser ble revet opp som beskrevet i eksempel 12 og holdt i luk-kede beholdere ved romtemperatur, i dette tilfelle i 7 dager.

Eksempel 14.

Fremgangsmåte i henhold til oppfinnelsen

— tørknings- oppbløtnings- blekninger av cellulosemasser. Fremgangsmåte i eksempel 12 ble fulgt for tilberedning av masseark (pulp pads) fra en halvbleket mykvedsmasse av Pinus Sylvestris fremstilt på samme vis som massen i eksempel 13 så at det erholdtes en GE-lyshet på 80,7 pst. I dette tilfelle ble massearkene tilveiebragt med en masse-tetthet på 35—40 pst. regnet på ovnstørr basis. Etter at kjemikaliene var påført arkene ble disse opphengt i en ovn, i dette tilfelle ved 110°C, og holdt ved denne temperatur omtrent i 30 minutter. Denne behandling tørket arkene til en konsistens på 75—90 pst. Lyshets- og pH-bestemmel-ser ble utført på massen umiddelbart etter denne såkalte tørknings-oppbløtnings-bleking, og massen ble hensatt ved romtemperatur i 7 dager. Lyshetsmålinger ble utført under denne 7-dagers periode. Kjemikalier ble tilsatt som beskrevet i fotnotene til tabell 11 ovenfor.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte for bleking av celluloseholdig materiale i form av defibrerbar flis eller tremasse, bestående i at materialet impregneres som i og for seg kjent med en vandig oppløsning som inneholder bisulfittioner og har en pH på 2 til 7 så at materialet opptar minst 0,04 pst. bisulfittioner, og derpå påføres det med bisulfittioner impregnerte materiale en oppløs-ning av alkalimetallborhydrid så massen opptar 0,01 til 0,5 vektprosent, regnet på vekten av fibrene, av alkalimetallborhydrid og man lar reagensene innvirke på materialet inntil lysheten blir økt vesentlig.

2. Fremgangsmåte for fremstilling av tremasse med høy lyshet i henhold til på-stand l.vedhvilken treflis impregneres fortrinnsvis under trykk med en vandig væske som inneholder bisulfittioner og har en pH på 2 til 7 for å påføre flisen minst 0,04 vektprosent, regnet på flisvek-ten, av bisulfittioner, den resulterende impregnerte flis mates til en defibreringsanordning sammen med en alkalimetall-borhydridoppløsning i en mengde som er tilstrekkelig til å påføre flisen 0,01 til 0,5 vektprosent av borhydridet, hvorpå treflisen defibreres i en defibreringsanordning ved en temperatur på 60—100°C.

3. Fremgangsmåte i henhold til på-stand 1 eller 2, vedhvilken den vandige bisulfittionholdige oppløsning inneholder natriumbisulfitt og natriumsulfitt, med en pH av 5 til 7 og at alkalimetallborhydridet som anvendes, er natriumborhydrid.