NO152016B - Sentrifugalspinnekopp - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår en sentrifugalspinnekopp omfattende

en hul sylinder med et antall adskilte gjennomganger som er beliggende rundt og strekker seg gjennom dens omkretsvegg fra sylinderens innvendige overflate, samt organer for tilførsel av et fiberdannende materiale i væskeform til sylinderens innven-

dige sylinderflate slik at det fiberdannende materiale strømmer over sylinderflaten før det når gjennomgangene.

Ved sentrifugalspinning mates det fiberdannende materiale

til det indre av et hurtig roterende hjul eller en kopp, som vanligvis roterer om en vertikal akse. Det fiberdannende materiale strømmer, ved hjelp av sentrifugalkraften til koppens innervegg, hvorfra det spinnes som fibre fra utløpene til gjennomganger gjennom koppveggen.

Der det fiberdannende materiale spinnes fra utløpene til gjennomganger som er utformet gjennom koppveggen, er der normalt partier av koppens innervegg mellom innløpene til hosliggende gjennomganger. Der innerveggen har sylindrisk form har en fun-

net at slike partier er uønsket, ettersom de bl.a. tillater et visst opphold av fiberdannende materiale som, avhengig av det fiberdannende materialets natur, kan degradere og/eller bli til-bøyelig til å stivne. En slik opphopning av det fiberdannende materiale er således uønsket da deler av dette periodisk kan etterlate det således formede "dødpunkt" og spinnes gjennom gjennomgangene. Dette kan føre til skudd og/eller fibre med mindreverdige egenskaper. Videre tillater partiene av den sylindriske innervegg ved koppen mellom hosliggende gjennomganger, det fiberdannende materiale å bevege seg videre på koppveggen, hvilket gir opphav til muligheten for spinning fra siden av gjennomgangen istedenfor fra toppen eller bunnen av denne, eller i ekstreme tilfeller, opphoping av det fiberdannende materiale i koppen utenfor gjennomgangene, dvs. på enden av koppen, dersom sistnevnte har en lukket ende. Der enden ikke er lukket, kan slikt fiberdannende materiale som strømmer langs koppens sylindriske innervegg mellom gjennomgangene spinnes fra kanten av koppen, hvilket igjen gir opphav til muligheten for skudd eller fibre av forskjellig karakter i forhold til dem som spinnes gjennom gjennomgangene.

Som eksempler på kjent teknikk på området kan nevnes føl-gende publikasjoner: DE-alm.tilgj.skrift 1 782 339, NO-alm. tilgj.søknad 78.0837, FR-pat.skrift 1 313 566, US-pat.skrift 2 784 451 , NL--alm.tilgj .skrift 66 118 191.

En har funnet at ovennevnte ulemper ved kjent teknikk kan overvinnes ved ikke bare å dele det fiberdannende materiale i adskilte strømmer som f.eks. foreslått i ovennevnte NO-alm. tilgjengelige søknad 78.0837, men ved også å sørge for at alt materialet i hver strøm mates til gjennomgangene hvorfra materialet spinnes.

Ifølge oppfinnelsen oppnås dette ved bruk av en sentrifugalspinnekopp av den innledningsvis angitte art, der innløpene til hosliggende gjennomganger er innbyrdes tilgrensende eller et utspringende element er anordnet ved hvert parti av den sylindriske innvendige overflate mellom hosliggende innløp, idet hvert utspringende element strekker seg innenfor den sylindriske innvendige overflate over en del av høyden av den sylindriske innvendige overflate og har en bredde, ved den sylindriske innvendige overflate, som er lik avstanden mellom dens hosliggende gjennomgang-innløp, hvorved alt det fiberdannende materiale, etter at det har strømmet over i det minste en del av den sylindriske overflate oppdeles i et antall separate strømmer lik antall gjennomganger r> idet hver strøm er tilknyttet en gjennomgang, og organer er anordnet for å lede alt det fiberdannende materiale i hver strøm til utløpet av gjennomgangen tilknyttet denne strøm.

I den følgende beskrivelse beskrives koppen som om dens rotasjonsakse er vertikal og med det fiberdannende materiale strøm-mende ned den innvendige vegg i koppen til gjennomgangene. Det skal imidlertid forstås at koppen også kan arbeide med den andre enden opp slik at materialet strømmer oppover koppens innervegg til gjennomgangene med koppaksen horisontalt eller i en hvilken som helst mellomliggende vinkel.

Gjennomgangene kan være hull som er boret eller skåret

gjennom koppveggen.

Ifølge oppfinnelsen er der anordnet organer for å dele det fiberdannende materiale i flere strømmer, idet alt materialet i hver strøm mates til en gjennomgang og spinnes fra dennes ut-

løp. Disse oppdelingsorganer kan ganske enkelt dannes ved å

sørge for at hosliggende gjennomganger, der de begynner, dvs. ved deres innløp, er innbyrdes tilgrensende, dvs. berører hverandre, slik at fiberdannende materiale som strømmer mot gjennomgangene ledes inn i en eller annen gjennomgang, eller der kan være anordnet atskilte strømdelingsorganer, f.eks. kanaler, som fører til gjennomgangene.

I en foretrukket utføringsform av oppfinnelsen omfatter strømdelingsorganene en rekke utspring på koppens sylindriske innervegg, med spisse eller runde ender som deler det fiberdannende materiale i separate strømmer som mellom hosliggende utspring strømmer til gjennomgangenes innløp. Nevnte utspring strekker seg fortrinnsvis parallelt med koppens rotasjonsakse. Utspringene har fortrinnsvis parallelle sider og har en bredde lik avstanden mellom hosliggende gjennomgangs-innløp, slik at de deler av koppens sylindriske innvendige overflate mellom utspringene har parallelle sider og en bredde lik bredden av gjennomgangenes innløp.

På denne måte vil det fiberdannende materiale som strømmer over koppens innvendige overflate, ved hjelp av strømdelingsorga-nene deles i adskilte strømmer, hver av hvilke strømmer over nevnte parallellsidete partier av koppens sylindriske innervegg før de når gjennomgangene. Derved vil eventuelle uregelmessigheter i tykkelsen av strømmen av fiberdannende materiale, f.eks. som forårsaket av strømdelingen, jevnes ut av sentrifugalkraften som virker på det fiberdannende materiale når dette strømmer over partiet av koppens sylindriske, innvendige overflate.

Selv om gjennomgang-utløpene fortrinnsvis har lik innbyrdes avstand rundt koppens omkrets, kan det i visse tilfeller, særlig når et stort antall gjennomganger anvendes, være nødvendig å av-bryte den regelmessige rekke av gjennomgang-utløp, f.eks. ved å utelate en eller flere gjennomganger for å gi rom for, f.eks. bolthull, som fester kopp-komponentene sammen. I dette tilfel-le foretrekkes at der anvendes innledende strømdelere i samme antall og plassert motsvarende avbrytelsene i rekken av utløp, for å dele det fiberdannende materiale i et antall primærstrøm-mer som deretter deles ytterligere i strømmer som deretter oppdeles i strømmer som mates til hver gjennomgang. Det foretrekkes igjen at slike innledende strømdelere er slik plassert at de tillater det fiberdannende materiale å strømme i parallellsidete strømmer over partier av koppens innervegg mellom nevnte innledende strømdelere før videre-oppdeling, slik at sentrifugalkraften som virker på det fiberdannende materiale ved koppens rotasjon kan jevne ut eventuelle uregelmessigheter i tykkelsen av disse primærstrømmer forårsaket av de innledende strømdelere.

For at det fiberdannende materiale skal spinnes som fibre istedenfor som en film eller strimmel, er det ønskelig at der er anordnet organer for å lede det fiberdannende materiale mot toppen av gjennomgang-utløpet. Disse organer kan ganske enkelt dannes ved å la kanalene danne en vinkel med horisontalretningen med utløpspunktet lavere enn gjennomgangenes innløp slik at fiberdannende materiale som kommer inn i gjennomgangene i avstand fra toppen av disse, på grunn av sentrifugalkraften som virker på det fiberdannende materiale når det spinnes, vil være tilbøyelig til å strømme horisontalt og følgelig mot toppen av gjennomgangene ved deres utløp.

Fiberdannende materiale som kommer inn i gjennomgangene nedover deres sider har således en tendens til å strømme stort sett horisontalt under påvirkning av sentrifugalkraften og ledes føl-gelig mot toppen av gjennomgangen ved dennes utløp. Alternativt og/eller i tillegg kan strømdelingsorganene lede det fiberdannende materiale til toppen av gjennomgangene (som om. ønskelig kan danne en vinkel med horisontalretningen).

For enkelte fiberdannende materialer, som skal beskrives i det følgende, er det ønskelig at en strøm av gass, vanligvis luft, også slynges ut av koppen for å medrive fibrene og føre dem bort fra koppen. I en slik prosess er gjennomgangens stør-relse, gassens strømningshastighet, det fiberdannende materialets matehastighet, og koppens rotasjonshastighet slik anordnet at det fiberdannende materiale ikke fyller gjennomgangen, men strømmer gjennom denne på dennes øvre overflate, idet resten av gjennomgangen er tilgjengelig for gjennomstrømning av den fiber-medrivende gass. Ved gjennomgang-utløpet spinnes det fiberdannende materiale av koppen og medrives i gasstrømmen som strømmer gjennom gjennomgangene. Denne gasstrømmen kan virke til å for-tynne fibrene og/eller bringe dem til å stivne og/eller transpor-tere dem til en samlesone.

I en utføringsform av oppfinnelsen kan gjennomgangene være slik anordnet at gjennomgangenes innløp har større bredde enn bredden av gjennomgangenes utløp.

Gjennomgangene kan således avsmalne i bredde, idet de kon-vergerer fra koppens indre til dens ytre. Denne avsmalning kan være sammenhengende eller der kan være et innledende parti som avtar"i bredde og fører til et parallellsidet parti nærmere gjennomgang-utløpet. Denne avsmalning i gjennomgangenes bredde har den fordel at det muliggjør større innbyrdes avstand mellom gjennomgang-utløpene slik at det blir mindre mulighet for at fibre som spinnes fra hosliggende utløp skal klebe til hverandre

eller innfiltres i hverandre.

Det skal forstås at dersom innløpene til hosliggende gjennomganger er tilgrensende, f.eks. møtes ved en knivegg, så kan

disse knivegger mellom hosliggende gjennomganger virke som strøm-delere. Det er i visse tilfeller mulig å sørge for at hosliggende gjennomganger med konstant bredde er tilgrensende, f.eks. ved å gjøre gjennomgang-utløpene tilstrekkelig store og/eller anvende tilstrekkelig lange gjennomganger. Bruken av lange gjennomganger krever imidlertid en tykk koppvegg som øker koppens masse og føl-gelig dens treghet, slik at kraftbehovet for rotasjon av koppen

økes. Økning i gjennomgang-utløpets bredde er likeledes ufordel-aktig da det kan føre til at fibre som spinnes fra utløpene til hosliggende gjennomganger kleber til hverandre og/eller innfiltres i hverandre, og det kan også øke den nødvendige gass-strøm-ningshastighet for å oppnå tilfredsstillende medrivning av fibrene, samt øke dimensjonen på fibrene på grunn av større bredde på det fiberdannende materiale ved gjennomgang-utløpet fra hvilket fibrene spinnes. Det foretrekkes derfor å anvende separate strømdelingsorganer og/eller gjennomganger som avsmalner i bredde.

Det skal videre forstås at der gjennomgangene er tilgrensende og/eller separate strømdelingsorganer anvendes for å dele strømmen av fiberdannende materiale trenger ikke strømdeleren, f.eks. de tilgrensende innløp til gjennomgangene, å ha en knivegg, men isteden kan denne eggen være avrundt for å danne en konveks overflate for å avdele det fiberdannende materiale til en eller annen av gjennomgangene. Gjennomgangene kan ha hvilket som helst passende tverrsnitt, f.eks. rektangulært, sirku-lært eller V-formet.

Der gjennomgangene avsmalner i bredde er der en tendens til at en øket mengde av det fiberdannende materiale blir spunnet fra områdene nær gjennomgang-utløpets omkretsmessige avgrensinger sammenlignet med det som spinnes fra overflaten av gjennomgang-utløpet mellom dets omkretsmessige avgrensninger. Dette er tilbøyelig til å gi opphav til ujevne fibre og/eller skudd. Dette skyldes at fiberdannende materiale som kommer inn i gjennomgangen, bringes til å strømme radielt utad på grunn av sentrifugalkraften, slik at mens noe fiberdannende materiale kan strømme radielt direkte fra innløpet til utløpet av gjennomgangen, vil fiberdannende materiale som kommer inn i innløpet nærmere innløpets omkretsmessige avgrensinger, idet det strøm-mer radielt utover, på grunn av de avsmalnende gjennomgangveg-ger avbøyes fra den radiale strømningsretning og vil således strømme langs veggene til utløpets omkretsmessige avgrensinger.

Det foretrekkes derfor at der hvor avsmalnende gjennomganger benyttes, uansett hvor vidt de er kontinuerlig avsmalnende eller har et innledende avsmalnende parti fulgt av et parallellsidet parti nærmere utløpet, er hver gjennomgang skråstilt slik at dens utløp er omkretsmessig forskjøvet fra dens innløp i en slik grad at radien fra koppens akse til gjennomgangens omkretsmessige avgrensinger ikkke passerer mellom gjennomganginnløpets omkretsmessige avgrensinger. På denne måte vil alt det fiberdannende materiale som kommer inn i gjennomgangen, idet det strømmer radielt utad, avbøyes fra den radiale strømningsretning av en av gjennomgangveggene og vil således strømme langs denne veggen og spinnes fra en av gjennomgangutløpenes omkretsmessige avgrensinger. Der gjennomgangene har konstant bredde, dvs. parallellsidet, kan de også være avskrådd for å sikre at spinning finner sted fra en omkretsmessig avgrensing av gjennomgangutløpet.

Oppfinnelsen er særlig anvendbar ved dannelse av fibre fra oppløsninger av plastmaterialer, særlig herdeharpikser. Ved en

slik oppløsning-spinneprosess spinnes harpiksen,oppløst i et passende løsningsmiddel, fra den roterende kopp. Fiberen stabiliseres ved fordampning av løsningsmidlet, og der det benyttes herde-harpiks, stabiliseres fiberen ytterligere ved herding av harpiksen. For å muliggjøre den ønskede fortynning av fibrene som spinnes fra utløpene er det ofte ønskelig ved slike løsningsmid-del-spinnesystemer å forsinke fordampningen av løsningsmidlet og/ eller herdingen av harpiksen. Dette kan oppnås ved å blåse en gass, f.eks. luft, ut gjennom utløpene med fibrene, idet gassen er i en slik tilstand at fordampning av oppløsningen og/eller herdingen forsinkes. Der løsningsmidlet er vann og harpiksen herder under påvirkning av varme, kan f.eks. kald fuktig luft benyttes for å muliggjøre ønsket grad av fortynning av fibrene.

Så snart fibrene er fortynnet i ønsket grad, kan de bringes

i kontakt med en oppvarmet gasstrøm for fordampning av løsnings-midlet og/eller herding av fibrene.

Der det fiberdannende materiale spinnes som en smelte, f.eks. ved dannelse av glassfibere, kan likeledes en oppvarmet gasstrøm blåses ut av utløpene for å holde fibrene i smeltet tilstand mens fortynningen pågår.

Oppfinnelsen er spesielt anvendbar ved dannelse av fibere fra vandige oppløsninger av herdeharpikser såsom urea, melamin og/eller fenolformaldehyd-harpikser. For å bevirke herding av harpiksene tilsettes en katalysatoroppløsning, f.eks. en syre såsom svovel- eller fosforsyre og et ammoniumsalt, såsom ammo-niumsulfat eller diammoniumhydrogenfosfat til harpiksen forut for spinningen. Ofte tilsettes et spinne-hjelpemiddel, såsom et vannoppløselig polymermateriale, f.eks. poly(vinylalkohol) eller poly(etylenoksyd) sammen med katalysatoroppløsningen.

Koppens rotasjonshastighet vil vanligvis være større enn 1000 r/min, typisk 3000-15 000 r/min.

Forskjellige utføringsformer av oppfinnelsen skal nå beskrives i sammenheng med tegningen, hvor: Fig. 1 er et tverrsnitt av en spinnekopp ifølge en første

utføringsform,

fig. 2 er et snitt langs linjen II-II på fig. 1,

fig. 3 er et tverrsnitt lik fig. 1 som viser en kopp

ifølge en annen utføringsform,

fig. 4 er et grunnriss av ringelementet 15 i utførings-formen på fig. 3. Linjen III-III i fig. 4 svarer til snittlinjen på fig. 3,

fig. 5 er et isometrisk riss av ringelementet vist i

grunnrisset i fig. 4,

fig. 6 er et grunnriss lik fig. 4 av en ringenhet 26

av en kopp ifølge en tredje utføringsform,

fig. 7 viser i større målestokk en del av det ytre ringelementet 27 på fig. 6,

fig. 8 er et tverrsnitt av en kopp ifølge den tredje ut-føringsform. Snittet svarer til linjen VIII-VIII på fig. 6,

fig. 9 er et oppriss av en spinnekopp ifølge en fjerde ut-føringsform,

fig. 10 er et grunnriss av koppen vist i fig. 9 med en del

av det øvre element avskåret,

fig. 11 er et snitt langs linjen XI-XI på fig. 10,

fig. 12 er et oppriss av en del av den indre overflate av koppen sett i retning av pilene XII-XII vist i fig. 10,

fig. 13 er et riss lik en del av fig. 10 og viser en

modifikasjon av den fjerde utføringsform, og

fig. 14 er et snitt langs linjen XIV-XIV på fig. 13.

Ved utføringsformen vist i fig. 1 omfatter spinnekopp-enheten en kopp 1 av stort sett hul sylindrisk form med en lukket nedre ende. Innvendig i koppen og utformet i et med denne er et element 2 forsynt med et antall hull 3. Der er typisk 24 hull 3 anordnet med samme innbyrdes avstand rundt elementet 2. Elementet 2 deler koppen i øvre og nedre områder. Konsentrisk med elementet 2 er der forbundet en vertikal drivaksel 4 ved hjelp av hvilken koppen kan roteres. Et tilførselsrør 5 for fiberdannende materiale er anordnet mellom drivakselen 4 og inner-kanten 6 av koppens øvre område. I den nedre del 7 av koppveggen er der utformet et antall gjennomganger 8 med lik innbyrdes avstand rundt koppveggens omkrets i form av hull med konstant sir-kulært tverrsnitt boret gjennom koppveggen. Antall gjennomganger vil avhenge av en rekke faktorer, innbefattende bl.a. deres størrelse og koppens diameter. Det foretrekkes at der er minst seks gjennomganger og spesielt at der er minst tolv gjennomganger. Typisk kan en kopp med diameter ca. 12 cm ha 24 gjennomganger med 3 mm diameter.

I denne utføringsform er koppens innervegg 7 innsnevret i området ved gjennomgangene 8, og i denne innsnevring er der ut-skåret et antall, like antallet gjennomganger 8, vertikale spor 9 som danner strømdelingskanaler som er slik beliggende og har en slik størrelse at deres bunner 10 kommuniserer med gjennomgangene 8 mens deres indre avgrensinger 11 er innbyrdes tilgrensende, dvs. møtes i en knivegg ved et punkt over toppen 12 av gjennomgangenes 8 indre ende.

Ved bruk mates det fiberdannende materiale fra tilførsels-røret 5 inn i koppens øvre område hvorfra det strømmer gjennom perforeringer 3 inn i koppens nedre område. Ved hjelp av en ik-ke vist innretning tilføres en gasstrøm til koppens øvre område gjennom rommet mellom drivakselen 4 og den indre kant 6 av koppens øvre område. Denne gasstrøm passerer gjennom perforeringer 3 i element 2 inn i koppens nedre område. Sentrifugalkraften som oppstår ved rotasjon av koppen tvinger det fiberdannende materiale til koppens innervegg 7 hvor det strømmer nedover som en film. Denne filmen oppdeles av de innadragende utspring som dannes av partiene av den innvendige koppvegg mellom spo-rene 9, i atskilte strømmer hver av hvilke mates til innløpet av en gjennomgang 8. På grunn av disse utsprings innadragende utforming vil det fiberdannende materiale søke mot sporenes 9 bunner 10 og følgelig til gjennomgangenes 9 topp-partier 12. Følgelig vil spinningen av det fiberdannende materiale vesent-lig finne sted fra toppen av gjennomgangenes 8 utløp. Gassen som mates til koppens nedre område, slynges også ut av koppen gjennom gangene 8.

I en annen utføringsform av oppfinnelsen vist i fig. 3-5 er koppen ifølge fig. 1 og 2 modifisert ved at koppens innervegg 7 ikke er innadragende, men dens nedre ende 13 er avskrådd. Mellom enden av koppens vegg 7 og et element 14 som danner bunnen av koppen, er der anordnet et tiara-liknende ringelement 15 som er vist atskilte fra resten av koppen av fig. 4 og 5. Det tiara-liknende element har en øvre overflate 16 som er avskrådd motsvarende koppveggens avskrådde ende 13. Radialtløpende slisser 17 med parallelle sider er utformet i den avskrådde overflate 16 for å danne gjennomgangene 18 fra koppens innside til dens utside. For en kopp med diameter 12 cm kan slissene 17 typisk ha en bredde på 1-2 mm. Mellom hver sliss 17 ved ringens innside er anordnet et oppadragende utspring 19 med parallelle sider 20 og en spiss topp 21. Avstanden mellom hvert utspring 19 er lik bredden av slissene 17. Diameteren til sylinderen som beskrives av utspringenes ytre overflate er lik diameteren til koppens sylindriske innervegg 7, slik at utspringenes 19 utven-dige overflater passer tett inn mot koppens innervegg 7.

Tiara-ringen 15 holdes på plass på koppen ved hjelp av bolter (ikke vist) som er ført gjennom hull 22 som er utformet med 60° innbyrdes avstand rundt ringen og strekker seg gjennom skråflaten 16. For å gi plass for disse bolthull 22 er rekken av slisser 17 rundt ringen avbrutt ved å sløyfe en sliss ved hvert boltsted. Hvis der er 6 jevnt fordelte bolthull 22, vil således et typisk arrangement anvende totalt 30 slisser som er for-delt med en innbyrdes avstand på 10° mellom hvert bolthull 22. Utspringet 23 mellom slissene 17 på hver side av et bolthull 22 er lenger enn de andre utspring 19 slik at fiberdannende materiale som strømmer nedover koppens innervegg 7 først møter de spisse ender 24 på de langstrakte utspring 23 og derved oppdeles i primærstrømmer som fortsetter å strømme nedover koppveggen 7 mellom hosliggende langstrakte utspring 23. Disse primærstrøm-mer videredeles så av de spisse ender 21 på de øvrige utspring 19 og de strømmer som derved dannes, strømmer så nedover koppveggen 7 mellom hosliggende utspring 19. Idet strømmene strøm-mer nedover koppveggen 7 mellom de parallelle sider av de hosliggende utspring, kan uregelmessigheter i tykkelsen til filmen av fiberdannende materiale jevnes ut. Det fiberdannende materiale strømmer så over den avskrådde ende 13 av koppen langs hver sliss 17, og spinnes fra dennes ytterkant 25.

I den tredje utføringsform som er en modifikasjon av den annen utføringsform og er vist i fig. 6-8, utgjøres det tiara-formede ringelement 26 av to komponenter nemlig en ring 27 med en avskrådd overflate 28 som motsvarer koppens avskrådde ende 13, samt en ring 29 som bærer utspringet 19. I denne utføringsform er slissene 17 utformet i ringen 27 og har avtagende bredde idet de avsmalner fra ringens 27 innside til dens utside. Slissene 17 er også skjevstilt slik at deres utløp 30 er omkretsmessig for-skjøvet fra deres innløp 31. Graden av skråstilling er slik at radiene OA, OB (se fig. 7) fra koppaksen 0 gjennom de omkretsmessige avgrensinger 32,33 til slissenden 30 ikke passerer mellom de omkretsmessige avgrensinger 34,35 til slissinnløpet 31.

I denne utføringsformen strømmer det fiberdannende materiale som kommer inn i slissen 17, radielt utad inntil det av sliss-veggen 36 avbøyes fra den radielle strømningsretning. Det fiberdannende materiale spinnes deretter fra avgrensingen 3 3 av utløpet 30 som er omkretsmessig nærmest innløpsavgrensningene.

I denne utføringsform er som vist slissrekken utavbrutt

slik at der ikke er behov for de langstrakte utspring 2 3 som anvendes i den annen utføringsform. Komponentene er sammenføyet ved hjelp av bolter gjennom hull 37 mellom hosliggende slisser 17.

I den fjerde utføringsform av oppfinnelsen vist i fig. 9-12 anvendes et omvendt system hvor koppen er slik anordnet at det fiberdannende materiale strømmer oppover istedenfor nedover koppens innervegg.

I denne utføringsform omfatter koppen et hult sylindrisk

kar 38 til hvilket er festet et lokk 39 ved hjelp av ikke viste midler. Koppen kan roteres om sin vertikalakse ved hjelp av en hul drivaksel 40 som er festet til og strekker seg gjennom lokket 39. Denne hule drivaksel 40 virker også som et

tilførselsrør for en gasstrøm og et tilførselsrør 41 for fiberdannende materiale er montert koaksialt i drivakselen 40.

Et antall gjennomganger 42 er utformet gjennom koppveggen. Antallet gjennomganger vil bl.a. avhenge av deres størrelse og koppens diameter. Også her foretrekkes at der er minst 6, og særlig minst 12, gjennomganger. I denne utføringsform er gjennomgangene avsmalnende slik at selv om gjennomgangenes tverrsnitt kan være sirkulære eller elliptiske, er de av fremstillingshensyn fortrinnsvis polygonale, særlig triangulære eller rektangulære.

I det viste arrangement er de rektangulære. Ekesempelvis kan en kopp med diameter ca. 12 cm ha 24 gjennomganger med utløpsdimen-sjoner 3 mm bredde og 5 mm høyde.

Gangene 42 gjennom koppveggen avsmalner i bredde slik at deres innløp har større bredde enn deres utløp. Avsmalningsgra-den er slik at ved koppens innervegg 7 grenser hosliggende gjennomganger til hverandre, dvs. de møtes i en knivegg 43.

Som vist i fig. 11 og 12, er gjennomgangenes 42 nedre overflate 44 avskrånet oppover slik at bunnen av gjennomgangens ut-løp er over bunnen av gjennomganginnløpet. Denne skråflate 44 samvirker med gasstrømmen gjennom gangen 42 til å jevne ut eventuelle uregelmessigheter i den fiberdannende materialfilm som strømmer oppover koppens innervegg 7 og over flaten 4 4 og dess-uten, ettersom eventuelt materiale som strømmer inn i gjennomgangene 4 2 langs deres sidevegger, vil søke å strømme horisontalt på grunn av sentrifugalkraften, er denne strøm av fiberdannende materiale konsentrert på skråflaten 44 ved gjennomgang-utløpet.

Det skal forstås at gjennomgangenes 42 topp-parti utgjøres av lokkets 39 underside.

I den modifikasjon som er vist i fig. 13 og 14 er møteste-det 4 3 mellom hosliggende gjennomganger 42 beliggende utenfor innerveggen 7. Dette medfører at filmen av fiberdannende materiale smøres ut av gasstrømmen før den av gjennomgangen 42 deles i adskilte strømmer. I denne modifisering er møtestedet 43 mellom hosliggende gjennomganger 42 avrundet istedenfor å danne en knivegg.

Innrykking av møtestedet mellom hosliggende gjennomganger utenfor koppens sammenhengende innervegg 7, som vist i fig. 13 og 14, letter også fremstillingen der det er behov for et avrundet møtested mellom hosliggende gjennomganger 42 i motsetning

til en knivegg.

Det skal forstås at de avsmalnende gjennomganger 42 kan være skråstilt som i den ovenfor beskrevne tredje utførings-form.

Claims (7)

1. Sentrifugalspinnekopp omfattende en hul sylinder med et antall adskilte gjennomganger som er beliggende rundt og strekker seg gjennom dens omkretsvegg fra sylinderens innvendige overflate, samt organer for tilførsel av et fiberdannende materiale i væskeform til sylinderens innvendige sylinderflate slik at det fiberdannende materiale strømmer over sylinderflaten før det når gjennomgangene, karakterisert ved at (a) innløpene til hosliggende gjennomganger (42) er innbyrdes tilgrensende eller (b) et utspringende element (9, 19) er anordnet ved hvert parti av den sylindriske innvendige overflate (7) mellom hosliggende innløp, idet hvert utspringende element (9, 19) strekker seg innenfor den sylindriske innvendige overflate (7) over en del av høyden av den sylindriske innvendige overflate (7) og har en bredde, ved den sylindriske innvendige overflate (7), som er lik avstanden mellom dens hosliggende gj ennomgang-innløp, hvorved alt det fiberdannende materiale, etter at det har strøm-met over i det minste en del av den sylindriske overflate (7) oppdeles i et antall separate strømmer lik antall gjennomganger (8, 18, 42), idet hver,strøm er tilknyttet en gjennomgang, og organer (10, 12, 13, 44) er anordnet for å lede alt det fiberdannende materiale i hver strøm til utløpet av gjennomgangen tilknyttet denne strøm.

2. Sentrifugalspinnekopp ifølge krav 1, karakterisert ved at utspringene (19) er slik anordnet at de deler av den innvendige sylinderflate (7) som ligger mellom tilstø-tende utspring (19) har parallelle sider og en bredde lik avstanden mellom hosliggende gjennomgangsutløp.

3. Sentrifugalspinnekopp ifølge et av kravene 1 eller 2, karakterisert ved at innledende strømdelingsorga-ner (23) er anordnet for å dele det fiberdannende materiale i et antall strømmer som strømmer over en del av koppens innvendige sylindriske overflate (7) før ytterligere oppdeling av nevnte strømmer ledet til gjennomgangsutløpene.

4. Sentrifugalspinnekopp ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at den innbefatter strømlede-organer (13, 44) for å lede det fiberdannende materiale mot den del av gjennomgangsutløpet som er nærmest, i koppens aksialretning, den innvendige overflate (7) av koppen til hvilken det fiberdannende materiale tilføres.

5. Sentrifugalspinnekopp ifølge krav 4, karakterisert ved at hver gjennomgang er skråttløpende slik at gjennomgangens innløp er nærmere, i koppens aksialretning, koppens innvendige overflate, til hvilken det fiberdannende materiale tilføres, enn gjennomgangens utløp.

6. Sentrifugalspinnekopp ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at gjennomgangsinnløpene er bredere enn deres utløp.

7. Sentrifugalspinnekopp ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at hver gjennomgang (18) er skjevstilt slik at dens utløp (30) er forskjøvet omkretsmessig i forhold til dens innløp (31) i en slik grad at radien (OA, OB) fra koppens akse (0) til gjennomgangsutløpets omkretsmessige avgrensinger (33, 32) ikke passerer mellom gjennomgangsinnløpets (31) omkretsmessige avgrensinger (35, 34).