NO151873B - Fremgangsmaate og apparat for aa fylle et fyllmateriale i flerkjernede kabler - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for å fylle et fyllmateriale i flerkjernede kabler og er et apparat for utførelse av fyllingen av den art som angitt i ingressen til henholdsvis krav 1 og 3.

Vanligvis blir en fett- eller gelémasse

anvendt for å fylle mellomrommene mellom lederne i en kabel for anvendelse under jorden. Underjordiske kabler er forsynt med vannugjennomtrengelig omhylling for å forhindre enhver inntreng-ning av fuktighet fra jorden. Slike omhyllinger blir imidlertid noen ganger ødelagt eller kuttet ved kontakt med skarpe gjen-stander slik som steiner, og dette medfører at vann kan trenge inn i kabelen. Tilstedeværelsen av vann eller fuktighet i en kabel har en ødeleggende virkning på de elektriske egenskapene til lederne. For å forhindre at denne inntrengningen skal forekomme, blir fett- eller gelémasse anvendt for å fylle mellomrommene mellom lederne,som derved har den effekten at den forhindrer vanninntrengning mellom lederne eller forhindrer bevegelse av vann langs kablenes indre etter at det har nådd lederne.

Når fett- eller gelémasse imidlertid er et seigt og ukomfortabelt materiale ved bruk, har det blitt antydet metoder for å fylle mellomrommene med pulver som et alternativ, idet pulveret også forhindrer og motstår vannbevegelsene langs lederne. Forskjellige metoder for å fylle pulveret har blitt antydet. En av de mest praktiske metodene er å føre kabel-

kjernen med lederne tett sammen gjennom et fluidisert sjikt med pulver. De tett sammenbrakte lederne føres gjennom sjiktet under dens fluidoverflate, og de ørsmå gapene mellom de ytre lederne blir lett fylt med pulver i denne fluidumtilstanden hvorved pulveret passerer inn i kjernen og fyller alle mellomrommene.

Denne prosessen er tilfredsstillende for kjerner under en viss størrelse. For kjerner som har flere enhetskonstruksjoner, dvs. kjerneenheter som hver dannes fra flere sammenvridde ledere med selve enhetene sammenvridd, er imidlertid funnet at det fluidiserte pulveret ikke går tilstrekkelig langt inn i kabelkjernen for å fylle den.

Det ville imidlertid være en enkel sak å

fylle mellomrommene mellom lederne til en enkelt kjerneenhet,

som kan innbefatte opptil 50 par med ledere. Det har derfor blitt foreslått å fylle mellomrommene i flerkjerneenheter, idet en-

hetene passeres gjennom det fluidiserte sjiktet med avstand fra hverandre, slik at mellomrommene mellom lederne til hver enhet blir fylt og så blir de lukket sammen for å danne kjernen mens de er inne i sjiktet.

Pulverfylling av flerkjerneenheter på den ovenfornevnte måten krever anvendelse av en åpningsanordning for å åpne kjernen i separate enheter for å muliggjøre bevegelse av enhetene gjennom sjiktet mens de er fra hverandre. Det er kjent at for å fylle fett i en kabelkjerne er det nød-vendig med et trykkammer med fett, og kjernen blir ført gjennom dette. Inne i kammeret er en kabelkjerneåpningsanordning som roterer og adskiller lederne inntil kjernen for å muliggjøre at fettet passerer mellom dem. En slik anordning for fettfylling er beskrevet i britisk patent nr. 1464747.

Der er imidlertid et problem med å tilveie-bringe en anordning og fremgangsmåte for å adskille kjerneenheter til en kabelkjerne som kan bli anvendt med hell sammen med et fluidisert pulverfyllingssjikt, idet dette ikke blir ødelagt som følge av tilstedeværelsen av pulver.

Dette problemet blir løst ved hjelp av en fremgangsmåte som angitt innledningsvis og hvis karakteristiske trekk fremgår av krav 1.

Ved anvendelse av fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse er det ikke noe trekk på den rotasjons-messige bevegelsen til kjerneenheten når de passerer i avstand fra hverandre gjennom det fluidiserte sjiktet. Den fluidiserte sjiktpulverfylleoperasjonen og tillatelsen av den frie rotasjons-messige bevegelsen til åpningselementet, sikrer fri passasje av kjerneenhetene på denne måten. En slik metode for pulverfylling ville ikke være mulig med anvendelsen av ordinære åpningselementer som har rullelager, og kjerneenhetens be-vegelsesfrihet ville heller ikke være mulig.

Ytterligere trekk ved fremgangsmåten fremgår av underkravene. I krav 3 er det beskrevet et apparat av den innledningsvis nevnte art for å fylle et fyllmateriale i flerkjernede kabeler, og hvis karakteristiske trekk fremgår av karakteristikken i kravet. Ytterligere trekk ved apparatet fremgår av underkravene.

Oppfinnelsen skal nå beskrives nærmere ved hjelp av tegningene, hvor: Fig. 1 er et skjematisk langsgående tverrsnitt gjennom et fyllesjikt med en åpningsanordning i beholderen,

Fig. 2 er et skjematisk perspektivsnitt av de

to hoveddelene av anordningene, vist ved avstand fra hverandre for tydelighetens skyld,

Fig. 3 er et tverrsnitt langs linjen III-III

på fig. 2 med anordningen som ved anvendelsen,

Fig. 4 er et skjematisk langsgående tverrsnitt gjennom en fyllingsbeholder med åpningsanordning utenfor beholderen, før innføringen av kabelkjernen,

Fig. 5 er et frontsnitt av åpningsanordningen

på fig. 4, som den vil bli sett i retning av pilen A på fig. 4,

Fig. 6 er et tverrsnitt langs linjen VI-VI

på fig. 5 som viser åpningsanordningen i nærmere detaljer,

Fig. 7 er et perspektivsnitt av den indre front til innføringsveggen til beholderen som viser en luftkollektor, Fig. 8 er et tverrsnitt gjennom en alternativ form av kabelåpningsanordningen langs linjen VIII-VIII på fig. 9,

Fig. 9 er et frontsnitt i retning av pilen A

på fig. 8, med visse usynlige detaljer vist med prikkede linjer,

Fig. 10 er et delvis tverrsnitt langs linjen

X-X på fig. 8 som viser konstruksjonen av periferien til det roter-ende elementet.

Som vist på fig. 1 er en fluidisert pulverfyllingsbeholder betegnet med 10 hvor pulveret er i hoveddelen 11 som har et perforert bunnelement 12, en luftboks 13 under elementet 12 med en lufttilførsel ved 14. Hoveddelen er dekket av et lokk 15 og støvuttrekning er anordnet ved 16. Beholderen kan bli tilført pulver enten ved å fjerne lokket eller ved å anordne et innløp. En typisk beholderform er vist i det ovenfornevnte patentet.

En kabelkjerne 17 går gjennom en innløpsåpning

18 og så blir kjernen åpnet ved at kjerneenheten passerer gjennom en åpningsanordning 19. Etter passering gjennom åpningsanordningen lukkes kjerneenheten sammen som vist ved 20 og så ført ut gjennom en utgangsåpning 21. Etter å ha passert gjennom utgangsåpningen kan kjernen bli viklet f.eks. med en tapeomviklingsanordning 22

og tape 23. Åpningsanordningen kan bli båret i beholderen ved hjelp av en bæreplate 24 som strekker seg på tvers av hoveddelen 11.

Åpningsanordningen 19 er vist i nærmere

detalj på fig. 2 og 3. Anordningen omfatter et bæreelement 25 festet til bæreplaten 24 og et åpningselement 26 som ligger på kabelkjernen 17, hvor kjernen åpnes til flere kjerneenheter 27. Bæreelemeiitet 25 er ringformet og har en ringformet passasje 28 dannet av den bakre overflaten. Den bakre overflaten til bæreelementet blir holdt fast mot bæreplaten 22 ved hjelp av skruer ved 29, og trykkluft blir tilført til passasjen 28 over et innløp 30. I frontflaten til bæreelementet 25 er formet flere små åpninger 31 som kommuniserer med passasjen 28. I drift, med åpningselementet 26 liggende på kabelkjernen, holder draget på åpningselementet dette mot bæreelementet 25 og åpningselementet blir også opprettholdt i justert stilling med bæreelementet. Høyttrykksluft mates gjennom åpningen 31 og holder åpningselementet 26 i en kort avstand bort fra bæreelementet og tillater derved praktisk talt friksjonsfri relativ bevegelse. Luften forhindrer også fluidisert pulver fra å trenge inn imellom de to elementene. Hullene 32 er formet gjennom åpningselementet 26 for passasje for kjerneenheter.

Før startoperasjonen blir kabelkjernen delt i det ønskede kjerneantall etter passasje gjennom innløpsåpningen 18. Mens syv kjerner er vist på fig. 2 og 3 , kan et mindre antall forekomme eller et større antall. For store kabelkjerner kan det være anordnet en rekke med 32 hull i åpningselementet. De individu-elle kjerneenhetene blir så ført gjennom hullene 32 og så gjennom senteret til bæreelementet 25 og videre ut gjennom utløpsåpningen 21. Vanligvis er et trekkelement festet til enden av kabelkjernen for å lede den gjennom ethvert påfølgende trinn og videre til spolen. Beholderen blir så lukket deretter blir luft tilført til luftboksen 13 og pulveret fluidisert. Kabelkjernen blir trukket gjennom beholderen og kjernen åpnet for å passere gjennom åpningselementet 26 og så lukket deretter. Pulveret fylles i mellomrommet mellom lederne i hver kjerneenhet før kabelkjernen lukkes sammen igjen. Det er noe vridning i kjerneenheten omkring den langsgående aksen til kjernen og åpningselementet 26 kan rotere ganske enkelt relativt til bæreelementet 25.

Fig. 4 viser skjematisk en alternativ anordning i hvilke åpningsanordningen 19 er montert på utsiden av beholderen

10 ved innløpet til. fyllingsdelen 11. Hvor anvendbart er de samme

henvisningstallene nyttet på fig. 4 og på fig. 5 og 6 for samme gjenstandene som på fig. 1-3. Kabelkjernen blir åpnet i enheter før innføringen i den fluidiserte sylinder og lukket igjen i sylinderen igjen ved 20.

Fig. 5 og 6 viser mer detaljert åpningsanordningen på fig. 4. I dette eksemplet er et bæreelement 40 festet til innløpsendeveggen 41 til hoveddelene 11 til beholderen. Bæreelementet 40 er rørformet og har en kjegleformet bærende over-flate 42 og en ringformet vegg 43 som strekker seg fra den ytre periferien til kjegleoverflaten som former et kammer. En ringformet kanal 44 er dannet i den bakre delen av bæreelementet og trykkluft blir tilført til denne kanal over et innløp 45 som forbinder passasjen 46. Små åpninger 47 strekker seg fra bæreover-overflaten 42 gjennom til kanalen 44.

Plassert inne i bæreelementet 40 er et åpningselement 50. Åpningselementet har en forover kjegleformet over-flate 51 som er motsatt til overflaten 42. Periferien til åpningselementet er også en fritt bevegbar pasning på innsiden av veggen 43. Et ringformet kammer 52 er formet i periferien av åpningselementet og trykkluft blir tilført til dette kammer via et inn-løp 53. Fra kammeret 52 blir luft tilført via boringer 54 med liten diameter til hullene 55 og 55a som strekker seg gjennom åpningselementet og gjennom hvilke kjerneelementet passerer. Trekkene ved luftforsyningsboringene 54 vil bli beskrevet senere.

Den bakre overflaten 56 til åpningselementet 50 er utsparet rundt periferien for å frembringe en bakre lag-ringsoverflate 57 og et bæreelement 58 er plassert i utspringen. Bæreelementet har en radial utstrekkende flens 59 som er tilpasset med en radial utstrekkende flens 60 på bæreelementet 40

og skruer 61 forbinder de to flensene sammen. En pakningsring 62 kan være plassert mellom flensene. Holdeelementer har et

ringformet hulrom 63 lukket av en dekkplate 64 med en pakning 65. Små åpninger 66 forbinder hulrommet 63 med frontflaten 67 til holdeelementet. Trykkluft blir tilført hulrommet 63 via et innløp, ikke vist.

Så snart kabelkjernen har blitt åpnet og kjerneenheten har passert gjennom hullene 55 og 55a gjennom beholderen 10 ut gjennom åpningen 21 og den er begynt å bli ført på spolen,blir luft tilført til luftboksen 13 for å fluidisere pulver

og også til kanalen 44, kammer 52 og hulrommet 63.

Trykkluft tilført til kanalen 44 og hulrommet

63 strømmer gjennom åpningene 4 7 og 66 og former en luftlagring mellom bæreelementet og åpningselementet. Der er således praktisk talt ingen friksjon mellom bæreelementet og åpningselementet.

Luft vil også strømme gjennom den ytre periferien til åpningselementet og den indre flaten til veggen 43.

Skjønt kjerneenhetene passerer gjennom hullene

55 og 55a med en ganske høy hastighet, d.v.s. over 0,5 m pr. sekund, tenderer pulveret til å unnslippe fra beholderen ut gjennom hullene. Ved å tilføre luft via innløpet 53, kammeret 52 og boringene 54 kan en liten nettostrøm av luft inn i beholderen bli oppnådd og som forhindrer utstrømning av pulver. Luftstrømmen kan bli styrt slik at pulverlekkasjen blir akkurat forhindret. Luft-strømmen fra åpningen 47 mellom kjegleoverflåtene 42 og 51 strøm-mer ut mellom disse overflatene ved monteringsstillingen på endeveggen 41. Denne strømmen kunne forstyrre den fluidiserte be-holder og et samlingssystem kan bli anordnet. Som vist på fig. 6

og 7 er samlerelementet 68 festet til innsiden av veggen 41 hvor den indre periferien til elementet 68 er plassert i en utsparing 69 i den forreste enden til åpningselementet. Den indre delen til elementet 68 har en utsparing på siden som vender mot bæreelementet 40 og åpningselementet 50 og danner en ringformet ledning 70

inn i hvilke luften mellom overflaten 42 og 51 strømmer. Den ringformede ledning 70 forbindes over en passasje 71 til et ut-

løp 72 som munner inn i mellomrommet ovenfor beholderen ved 11. Beholderutstrømningen er litt under atmosfæretrykk. Likeledes

kan luftforsyningen bli anordnet til å tilføre luft til hullene 32 i åpningselementet på fig. 1, 2 og 3.

Åpningselementet 50 ligger således fritt på kabelkjernen og kan rotere fritt inn i bæreelementet når kabelkjernen passerer gjennom beholderen. Hullantallet 55 kan variere avhengig av kjernestørrelsen og antallet med kjerneenheter. Mer enn en rekke med hull 55 kan bli anordnet dersom nødvendig. Det er også mulig å anordne et åpningselement med et større antall hull 55 ved anordninger for å blokkere disse hullene dersom de ikke blir nyttet.

Anordningen vist på fig. 8 er for en stor

kabel hvor anordningen åpner kabelen i 18 enheter. Anordningen

omfatter et åpningselement eller rotor 80 som har 18 aksialfor-løpende hull 81 som strekker seg derigjennom. Rotoren blir båret av et bæreelement eller hus betegnet med 82 og har en sentral del 83 med større diameter enn delene 84 og 85. Huset 82 har en sentral del 86 og endedelene 87 og 88, hvor de indre boringene til delene 86, 87 og 88 er slik at rotoren er i en tett rotasjons-passing.

I den sentrale delen 86 til huset 82 er anordnet flere dyseenheter 89 og flere utløpsåpninger 90. I det spesielle viste eksempel er der fire dyseenheter 89 plassert med 90° avstand rundt den sentrale delen 86 og fire utløpsåpninger 90 også plassert med 90° avstand og som er midt mellom dyseenhetene. Luft blir tilført til dyseenhetene 89 via rør, ikke vist, forbundet med gjengede innløp 91 og utløpsluften blir ført ut gjennom rørene, ikke vist, forbundet med gjengede utløp 99. De fire dyseenhetene 89 og fire utløpså<p>ninger 90 er vist med prikkede linjer på fig. 9.

I hver dyseenhet 89 er plassert et dyseelement 92 vist i tverrsnitt på fig. 10. Periferien til den sentrale delen

83 til rotoren 80 har flere halvsirkulære fordypninger 93 på

linje med dyseelementene 92. En periferifordypning 94 strekker seg på begge sidene av fordypningene 93. Fordypningene 93 former med dyseelementene 92 en luftturbinkonstruksjon. Luft tilført til en dyseenhet 89 blir støtt ut av dyseelementet for å støte på for-dypningen 93 for å frembringe en rotasjonsaktiv kraft på rotoren 80. Dyseenheten 89 er montert i sirkelformede hus 95 sveiset til huset 82. Dyseenhetene kan bli innsatt i husene i en av to ret-ninger enten som vist på fig. 10 eller snudd 180°. Dyseelementene kan således bli innstilt til å utstøte luft i en retning eller en annen 180° forskjøvet og frembringer i begge tilfeller rotasjons- og bremeaktiv kraft som krevd.

Den sentrale delen 86 til huset på den ene siden av den sentrale delen er dannet av avstandsplasserte element-er 96 for å frembringe et ringformet luftkammer 97. Små boringer 98 strekker seg gjennom de indre elementene 96 og luft plasserer gjennom boringen 98 for å danne en luftlagring mellom periferien til den sentrale delen til rotoren og de indre overflater til de indre elementene 96.

Liknende endeelementer 100 og 101 former ringformede luftkamre 102 og 103 med små boringer 104 som strekker seg gjennom de indre veggene 105 til kamrene 102 og 103. Luft som strømmer gjennom boringene 104 danner luftlagringer mellom endeoverflaten 120 til den sentrale delen 83 til rotoren 80 og endeelementene 100 og 101.

Luft under trykk blir tilført kamrene 102 og 103 via henholdsvis innløpene 107 og 108 og til kamrene 97 via en eller flere innløp 109. Luft som unnviker ved strømmen ned mellom endene til den sentrale del 83 til rotoren og den indre veggen 105 til endeelementene 100, på den venstre siden til fig. 8, kan strømme mellom periferien til den reduserte diameterdelen 84 og endeelementet inn i kammeret 110 og utslippe over utløpet 111.

I avhengighet av størrelsen til kabelen og antall ledd av kabelenheter som den må bli delt i, avviker rotorens hullantall 81. F.eks. kan rotorer med 2 til 12 hull bli anordnet. Vanligvis er dimensjonene til rotoren standard bortsett fra antall ledd og mulige diametre til hullene 81. Rotorene kan bli erstattet ved å fjerne endedelene 88 til huset 82. Rotoren 80 kan bli skjøvet ut og en annen satt i stedet. Endedelen 88 blir lokalisert og holdt på plass ved hjelp av plugger 112 og knastpåvirkede stifter 113.

I eksempelet vist på fig. 8, 9 og 10 beveges kabelen gjennom rotoren i en retning vist med pilen X på fig. 8. Anordningen er montert på endeveggen til innløpsenden til fluidum-beholderhuset, hvor veggen er betegnet med 114 på fig. 8. Fig. 8 er således i motsatt retning i forhold til anordningen vist på fig. 6. Mens vridningen av kabelenheten selv tenderer til å rotere rotoren når kabelen passerer gjennom den fluidiserte be-holder hvorved store kabler av størrelsen til rotoren kan være slik for å frembringe tilstrekkelig rotasjonsdrag. Bruken av "turbin"-effekten til dyseelementene 92 og fordypningene 93 kan bli nyttet for å overkomme dette rotasjonsdraget. Ved noen an-ledninger kan rotoren imidlertid tendere til å rotere hurtigere enn ønskelig på grunn av rotasjonen påført på motoren av kabelen. Ved slike omstendigheter kan ved reversering av innløpselementene som beskrevet ovenfor en bremsekraftpåvirkning bli tilført til rotoren. "Turbin"-effekten kan bli styrt ved å styre luftforsyningen med dyseenhetene 89. Dyseenhetantallet som blir nyttet kan varieres og antallet kan også variere. Endebelastningen påført på rotoren eller åpningselementet 80 ved passasjen av kabelen blir båret av endeelementet 100 som korresponderer med bæreelementet 25 på fig. 2 og 3, og bæreelementet 40 på fig. 6. I eksemplet vist på fig. 8 rager rotoren eller åpningselementet 80 inn i et hull i endeveggen 114. Anordningen på fig. 8,9 og 10 kan imidlertid bli montert på en plate som på sin side blir montert på endeveggen til den fluidiserte beholderen.

Som et typsik eksempel kan beholderen 10 være 1,2 m lang. Kabelkjerneenhetene lukkes sammen ved en lokalisering som kan variere fra ca. 1,5 m til ca. 4,5 m fra innløpsveggen.

Jo større kabelen er jo større blir avstanden fra innløpet til sammenlukningen. Beholderen kan bli fremstilt kortere, men den gitte størrelsen vil være i samsvar med forskjellige kabelstørr-elser. Det blir antatt at lengden av beholderen bak sammenlukningen av kjerneenhetene jevner ut fyllingen, men hoveddelingen av fyllingen foregår ved begynnelsen før kjerneenhetene lukkes sammen.

Et typisk luftforsyningstrykk er omkring 5,6 kg/cm 2, skjønt dette kan variere og lavere trykk har blitt nyttet. Luftstrømmen er svært liten. Størrelsen av hullene 32 og 55 vil avhenge av størrelsen på kabelkjerneenhetene som går gjennom disse. Som et eksempel for anordningen som vist på fig. 5 og 6 vil den følgende tabellen gi typiske dimensjoner for en telekommunikasjonskabel i hvilken kabelkjernene er blitt delt opp slik at kjerneenhetene til alternativt 12 og 13 par passerer gjennom hullene 55 og 25

pr enheter passerer gjennom hullene 55a. Andre antall par pr. enhet kan bli anordnet med tilsvarende justeringer av hulldiameteren.

Claims (21)

1. Fremgangsmåte for å fylle et fyllmateriale i flerkjernede kabler, hvor hver kjerneenhet innbefatter flere ledere, og hvor kabelkjernen (17) åpnes til flere kjerneenheter (27) ved å føre kjerneenhetene divergerende mot og gjennom flere seg aksialt strekkende og med avstand anbrakte hull (32,55,55a,

81) definert i et kjerneåpningselement (19,50,80), minimali-sering av rotasjonstrekket på kjerneenhetene når de passerer gjennom hullene, tilførsel av de med avstand anbrakte kjerneenheter, med hver leder lukket sammen, gjennom et fyllekammer for å fylle mellomrommene mellom lederne til hver enhet og sammenlukking av kjerneenhetene i fyllekammeret etter passasjen gjennom hullet for således å lukke kabelkjernen på nytt, vridning av kjerneenhetene i kjernen som bevirker at åpningselementet dreies med hovedsakelig ingen friksjonsmessig motstand mot rotasjonen, karakterisert ved at mellomrommene fylles med pulver i et fluidisert sjikt (11), idet pulveret i det fluidiserte sjiktet går inn mellom lederne til hver enhet og trykkluft tilføres mellom åpningselementet og et bæreelement (25,40,82) for å danne et luftlager derimellom slik at fri rotasjon av åpningselementet tillates.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at trykkluften tilføres hullene (55,55a) i åpningselementet (40) for å forhindre utstrømning av pulver fra beholderen gjennom hullene.

3. Apparat for fylling av et fyllmateriale i flerkjernede kabler ifølge krav 1, med en innretning for å åpne kabelen i flere kjerneenheter og omfattende et bæreelement (25,40,82), et roterbart åpningselement (19,50,80) anbrakt mot bæreelementet (25,40,82), og som har flere hull (32,55,55a,81) som strekker seg i en aksial retning gjennom åpningselementet, hvor hvert hull er tilpasset for passasje av en kjerneenhet, karakterisert ved en pulverfyllingsbeholder (10) for fluidisert pulver (11) tilpasset for passasje av en kabelkjerne gjennom det fluidiserte pulveret, og en anordning (28,30,31,44,47,102,103,104) for tilførsel av trykkluft mellom åpningselementet og bæreelementet for å danne minst en luftopplagring derimellom.

4. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at åpningselementet (19,50,80) er plassert nær-liggende til den ene endeoverflaten på bæreelementet.

5. Apparat ifølge krav 3 eller 4, karakterisert ved anordninger (52,54) for å tilføre trykkluft til hullene (55,55a) strekker seg gjennom åpningselementet i en posisjon som ligger mellom endene til hullene.

6. Apparat ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at åpningselementet (19,50) innbefatter et sentralt hull (32,55a) på sentralaksen til åpningselementet, og i det minste en sirkel med hull (32,55) rundt det sentrale hullet.

7. Apparat ifølge krav 6, karakterisert ved at hvert av hullene som danner en sirkel med hull er skrå innover mot sentralaksen fra en innløpsoverflate til en utløpsoverflate på åpningselementet.

8. Apparat ifølge krav 6, karakterisert ved det sentrale hull er større enn nullene som danner en sirkel med hull.

9. Apparat ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at bæreelementet (40,82) har en ringformet vegg (43,86) og at åpningselementet (50,80) er anbrakt i den ringformede veggen og at flere hull er anbrakt radialt i bæreelementet.

10. Apparat ifølge krav 9, karakterisert ved at bæreelementet har en endevegg som definerer en kjegleformet bæreflate (42) ved en aksial ende av den ringformede veggen (43), og at åpningselementet (50) omfatter en fremre kjegleformet flate (51) som ligger mot komplementær tii den kjegleformede bæreflaten (42).

11. Apparat ifølge krav 10, karakterisert ved en ringformet kanal (44) formet i den bakre flaten til det rørformede elementet (40), anordning (46) for å tilføre trykkluft til den ringformede kanal, og åpninger (47) som strekker seg fra den ringformede kanal til den kjegleformede bæreflaten for å tilføre trykkluft mellom bæreelmentet (40) og åpningselementet (50).

12. Apparat ifølge krav 9, karakterisert ved at åpningselmentet (50) omfatter en sylindrisk del som er fritt roterbar inne i den ringformede vegg, et ring formet kammer (52) dannet i den ytre periferien til den sylin-driske del, anordning (53) for å tilføre trykkluft gjennom den ringformede vegg til det ringformede kammer (52) og boringer (54) som strekker seg fra det ringformede kammer (52) til hullene (55,55a) som strekker seg gjennom åpningselementet (50) for å tilføre trykkluft til hullene (55,55a).

13. Apparat ifølge krav 9, karakterisert ved et ringformet holdeelement (58) er festet til en ytre ende av den ringformede vegg (43) og strekker seg radialt innover, en frontflate på holdeelementet, en bakre lagringsflate på åpningselementet (50) motsatt til frontflaten på holdeelementet, et ringformet hulrom (63) i holdeelementet, anordning for å tilføre trykkluft til det ringformede hulrommet og åpningene (66) som strekker seg fra hulrommet til frontflaten til holdeelementet for å tilføre trykkluft mellom frontflaten og den bakre lagringsflaten for dannelse av en luftlagring derimellom.

14. Apparat ifølge krav 3, karakterisert ved at bæreelementet (82) omfatter et rørformet hus som har en sylindrisk sentraldel (86) og en sylindrisk endedel (87,88) på hver side av sentraldelen, hvor endedelene har en indre diameter mindre enn den ytre diameter til sentraldelen, hvor den ene endedelen former en endeflate, hvor åpningselementet (80) omfatter en rotor som er dreibart montert i huset og som hai' en senterdel (83) og endedeler (84,85) på hver side av senterdelen, hvor diameteren til endedelen og senterdelen til rotoren er i en lukkerotasjonspassing på endedelen og sentraldelen henholdsvis til huset, aksialt forløpende fordypninger (93) i den perifere sentraldelen til rotoren og ved minst et dyseelement (92) i sentraldelen til huset og luftforsyningsanordning (91) til dyseelementet, hvorved trykkluft utstøtt fra dyseelementet virker på fordypningene for å frembringe en rotasjonskraft på rotoren, at endedelene til huset omfatter flater i motsetning til endeveggene på sentraldelen til rotoren og anordning (102,103,104) for å tilføre trykkluft mellom endeveggene og flatene, og anordninger (97,98) for å tilføre trykkluft mellom periferien til sentraldelen til rotoren og den indre flaten til sentraldelen til huset for å forme minst en luftopplagring derimellom.

15. Apparat ifølge krav 14, karakterisert ved at de aksialt forløpende fordypninger (93) er av et halvkuleformet tverrsnitt hvor dyseelementet har et utløp som heller relativt til aksen til fordypningene.

16. Apparat ifølge kravene 14 eller 15, karakterisert ved at hvert dyseelement (92) er montert i en dyseenhet (89) og omfatter anordninger for å feste dyseenheten til huset for å tillate festing av dyseenheten i to forskjellige stillinger 180° rotasjonsforskjøvet.

17. Apparat ifølge krav 6, karakterisert ved at åpningselementet (80) omfatter flere sirkler med hull (81) rundt sentralhullet hvor aksen til alle hullene er parallelle til hverandre.

18. Apparat ifølge krav 3, karakterisert ved at bæreelementet (25,40) og åpningselementet (19,50,80) er montert på en innløpsende (41) til beholderen (10) og et hull strekker seg gjennom beholderen på linje med åpningselementet .

19. Apparat ifølge krav 3, karakterisert ved at bæreelementet (25) og åpningselementet (19) er montert i beholderen for neddykning i sjiktet.

20. Apparat ifølge krav 18, karakterisert ved et luftsamleelement (68) montert på innsiden av innløpsenden (41) for samling av luft som strømmer mellom bæreelementet (40) og åpningselementet (50) og et utløp (72) forbundet med samleelementet.

21. Apparat ifølge krav 20,karakterisert ved at utløpet (72) er forbundet med et luftrom over det fluidiserte sjiktet ved et trykk lett over atmosfærisk trykk.