NO151643B - Kraftmodulenhet med monopolare celler - Google Patents

Description

Fremgangsmåte ved utvinning av sedative og spasmolytisk virksomme estere av Radix valerianae.

Det er kjent å isolere isovaleriansyre-holdige estere av røtter og rotstokkene av Valerianae officinalis. Således beskriver

Stoll og medarbeidere (Heiv. Chim. Act. 46

(1957), 1205) en fremgangsmåte hvorved

de fikk en spasmolytisk virksom ester av isovaleriansyre fra 125 kg baldrianrot med et utbytte på under 0,1 pst. Schultz og Eck-stein (Arzneim.-Forsch. 12 (1962), 12 og 1005) isolerte en ester som ble betegnet som substans F. som efter deres oppgaver for-uten isovaleriansyre dessuten inneholdt

capronsyre, fra Valeriana wallichii med et utbytte på under 0,6 pst. De betjente seg herunder av en komplisert, ikke teknisk anvendbar fordelingsfremgangsmåte.

Det har nu vist seg at man på en teknisk lett gjennomførbar måte kan isolere terapeutisk virksomme estere av røtter og rotstokker av valerianartene med vesentlig høyere utbytte og større renhet ved anvendelse av foreliggende fremgangsmåte ved hvilken man utvinner sedative og spasmolytisk virksomme isovaleriansyreestere fra røtter og rotstokker av isovaleriansyreesterholdige baldrianarter ved ekstraksjon ved hjelp av et lipofilt oppløsningsmiddel, idet de findelte og pulverisert røtter eller rotstokker ekstraheres ved en temperatur under 30°C med et lipofilt oppløsningsmid-del i nærvær av surtvirkende stoffer eller med de surtvirkende stoffer alene, eventuelt sammen med de tilsvarende alkali- eller ammoniumsalter som puffere, i pH-området mellom 3 og 7, fortrinnsvis 5, og at ekstrakten eventuelt befries på vanlig vis for syrer og baser og derefter rystes med alkoholiske oppløsninger av de surtvirkende stoffer, eller med de sistnevnte alene, hvorved esterne opptas i disse og derpå efter tilsetning av vann, ekstraheres med opp-løsningsmidler som ikke er blandbare med vann. Som oppløsningsmiddel kan anvendes f. eks. hydrocarboner, halogenerte hydrocarboner, ethere, estere, ketoner og al-koholer, mens der som surtvirkende stoff fortrinnsvis anvendes carboxylsyrer med 2 til 7 carbonatomer, særlig eddiksyre eller sure derivater av denne, eventuelt sammen med deres alkali- eller ammoniumsalter. En pH-verdi av 3 bør herved ikke under-skrides og en temperatur av 30° C ikke overskrides. De surtvirkende stoffer for-hindrer åpenbart spaltningen av den øm-tålige ester i det svakt sure pH-område, hvorved der kan oppnås utbytter på inntil 2 pst. ved anvendelse av tysk baldrian og utbytter på ca. 3 pst. ved anvendelse av indisk baldrian. Den uvanlige ømfintlighet og lette spaltbarhet av den søkte isovale-rianseyreester på grunn av alkalier og mi-neralsyrer eller ved høyere temperaturer forklarer den kjennsgjerning at de ikke idligere er funnet å være hovedbæreren av baldrianvirkningen selv om drogen har /ært brukt i århundreder.

Ved foreliggende fremgangsmåte blir den friske eller tørrede droge i godt nerl-malt tilstand ekstrahert med de lipofile oppløsningsmidler som f. eks. er tilsatt 1 til 10 pst. iseddik eller også med eddiksyre alene som fortrinnsvis er tilsatt ammoni-um- eller alkaliacetat, ved temperaturer under 30° C, idet ekstraktet under 30° C i vakuum såvidt mulig befries for ekstrak-sjonsvæskene, residuet tilsettes 1 til 2 ganger sin mengde med vann og ekstraheres tilstrekkelig flere ganger med et oppløs-ningsmiddel som er lite blandbart med vann, som hydrocarboner og/eller halogenerte hydrocarboner eller ethere. De forenede lipoidfaser inneholder efter fjerning av syren med 2 pst.'ig natronlut, vasking med vann, tørring over natriumsulfat og klaring med kull, hovedsakelig isovaleriansyreester som nu ved flere gangers ryst-ning med alkoholiske oppløsninger av de surtvirkende stoffer eller med sistnevnte alene opptas i disse og således skilles fra uspesifiserte oljer og fett. Efter fortynning av de forenede sure faser med vann dan-ner der seg på nytt en lipoidfase som fortrinnsvis inneholder isovaleriansyreester. Disse operasjoner kan gjentas ennu noen ganger og de små mengder gjenværende isovaleriansyreester som fremdeles befin-ner seg i vannfasen, kan utrystes med hydrocarboner, halogenerte hydrocarboner, ethere eller andre oppløsningsmidler som ikke er blandbare med vann. De forenede isovaleriansyreester-holdige faser blir så rystet syrefri med minst mulig alkaliholdig vann, vasket med vann, tørret over natrij-umsulfat og inndampet i vakuum under 30° C. j Den ifølge oppfinnelsen erholdte olje|-aktige esterfraksjon består av en kromato;-grafisk vanskelig adskillbar gruppe av isovaleriansyreestere som varierer i sin kvan-titative sammensetning alt efter drogens opprinnelsessted.

Eksempel 1.

8 kg malt indisk baldriandroge ble overført i deigform med en oppløsning av 15 1 methanol og 0,14 1 iseddik i en perko-lator og fikk stå i 20 timer. Derpå ble perkolasjonen påbegynt og det på en slik måte at der stadig ble tilsatt methanol-iseddik (i forholdet 100 til 1 volumdel) og perkolatet ble kontinuerlig inndampet i en «Klet-ter»-fordamper under 30° C.

Tilsammen ble der anvendt 32,6 1 al-kohol og 0,326 1 iseddik ved perkolasjonen. Ved avslutningen av den således gjennom-førte perkolasjon hadde man fått 4 1 inndampet ekstrakt. Dette ble blandet med 6 1 vann og uttrukket fire ganger, hver gang med 2 1 hexan, vannfasen ble kastet, hexan-fasen avsyret med 2 12 pst.'ig natronlut og vasket alkalifri med 5 pst.'ig koksaltopp-løsning. Den nøytrale hexanfase ble så tilsatt samme volummengde eddiksur methanol hvorved der ikke inntrådte noen faseadskillelse. Først efter tilsetning av 0,3 1 vann dannet der seg en liten overtase som ble kastet da den ikke inneholdt den ester som skulle ekstraheres. Underfasen som hovedsakelig inneholdt isovaleriansyreester, ble tilsatt 10 1 5 pst.'ig koksaltoppløs-ning og utrystet tre ganger, hver gang med 2 1 hexan. De forenede hexanfaser (ca. 15 1) ble klaret med kull, tørret over natriumsulfat og inndampet i vakuum under 30°C. Derved fikk man 0,195 kg lys gulfarvet olje bestående av isovaleriansyreestere.

Den efter hexanutrystningen melkak-tig blakkede, vandige alkoholfase ble så efterekstrahert fem ganger, hver gang med 2 1 methylenklorid, den nu klare, nesten farveløse vannfase ble kastet og methylen-kloridekstraktet ble likeledes klaret med kull og tørret over natriumsulfat. Efter inndampning i vakuum under 30°C fikk man 0,063 kg gulf arvet olje, som likeledes besto av isovaleriansyreestere. Totalutbyt-tet av isovaleriansyreestere var 0,258 kg = 3,23 pst., beregnet på den tørrede droge.

Eksempel 2.

1 kg friskt høstede frankiske baldrian-røtter tørret i tørreskap med tvungen luft-sirkulasjon ved 35°C, ble malt fine og blandet til en deig med 2 1 methanol-iseddik i volumforhold 100:1 og efter 4 timer perkolert i en perkulator. Deretter ble det efterperkolert nok 3 ganger, hver gang med 1 1 methanol-iseddik, idet innvirk-ningstiden utgjorde henholdsvis 18, 24 og 6 timer. 3,5 1 totalt perkolat ble inndampet

til en tredj edel av utgangsvolumet i en «Kletter»-fordamper under 30°C, filtrert, det klare filtrat ble tilsatt 2 1 5 pst.'ig kok-saltoppløsning og ekstrahert 5 ganger, hver gang med 0,5 1 bensin. De forenede bensinfaser ble avsyret med 2 pst.'ig natronlut, vasket med vann, tørret over natriumsulfat og inndampet. Vann-alkohol-eddiksyrefasen ble efterekstrahert nok 2 ganger, hver gang med 0,5 1 methylenklorid og likeledes vasket fri for syre, tørret og inndampet.

Utbytte:

10,3 g av den gulfarvede esterolje ble oppløst i 0,2 1 90 pst.'ig eddiksyre, den klare oppløsning ble ekstrahert 3 ganger, hver gang med 0,05 1 bensin og de forenede bensinfaser ble rystet 3 ganger med 0,05 1 95 pst.lg eddiksyre. Bensinfasene inneholdt efter vanlig opparbeidelse hovedsakelig hydrocarboner, fett og etheriske oljer, mens den søkte isovaleriansyreester befant seg i eddiksyrefasen. Denne ble efter tilsetning av 0,740 1 isvann ekstrahert 6 ganger, hver gang med 0,40 1 bensin, de forenede bensinfaser ble vasket syrefrie, tørret over natriumsulfat og inndampet i vakkum ved 20°C. Utbyttet av rent produkt var 3,4 g = 0,34 pst. lysegul farvet olje, som bare besto av de sedativt og spasmolytisk virksomme isovaleriansyreestere.

Eksempel 3.

10 volumdeler iseddik ble tilsatt 100 volumdeler vann og oppløsningen innstilt med ammoniakk på pH 4,5. Like volum eddikester og ammoniumacetatpufferopp-løsning ble mettet med hverandre. 250 g finmalte indiske baldrianrøtter ble laget til en deig med 400 ml av den således innstilte eddiksyreester og fikk stå i 5 timer ved 22°C. Derpå ble perkoleringen påbegynt idet all væske var gjennom-perkolert i løpet av 3,5 timer.

Derpå ble der igjen perkolert med 200 ml eddiksyreester i 18 timer og eftervasket med 100 ml eddiksyreester.

Totalmengde av det annet perkolat 240 ml pH 4

Et tredje perkolat inneholdt praktisk talt ingen ester og ble derfor kastet.

Totalekstrakt 700 ml Forbrukt oppløsningsmiddelmengde 1100 ml

Ekstraktet ble oppfyllt med eddiksyreester til 1250 ml og så utrystet 3 ganger, hver gang med 650 ml 5 pst.'ig koksaltopp-løsning som var mettet med butanol. Den tredje utrystning hadde fremdeles pH lik 3, den ble derpå tilsatt 1 pst.'ig natrium-bicarbonatoppløsning og ekstraktet med denne oppløsning ble igjen tilbakeutrystet. Vannfasen hadde nu en pH på 5. Eddik-syreesterfasen ble tørret over magnesiumsulfat, filtrert og inndampet i vakuum i en rotasj onsfordamper ved en temperatur på det utvendige bad på 30 til 35°C. Utbyttet var 27,289 g = 10,9 pst. råekstrakt.

Råekstraktet ble opptatt med 270 ml 90 pst.'ig eddiksyre og først rystet 2 ganger med 75 ml bensin og derpå nok 2 ganger med 50 ml bensin. Disse bensinfaser ble kastet. Den eddiksure fase ble tilsatt 540 ml isvann og ekstrahert 4 ganger, hver gang med 200 ml bensin. Den esterholdige bensinfase ble syret med 200 ml 5 pst.'ig koksaltoppløsning mettet med butanol, som dessuten inneholdt 1 pst. natriumbicarbonat. En inntredende emulsjon kunne opp-heves ved tilsetning av noe koksalt.

Hver av esterfasene ble eftervasket

med 200 ml vann. pH av vaskevannet var 6.

Den esterholdige bensinfase ble derpå tilsatt magnesiumsulfat og kull og filtrert efter noen henstand. Filtratet var farve-løst. Det ble inndampet i vakuum ved 30°C inntil konstant vekt. Esterutbyttet utgjorde 7,085 g = 2,235 pst., regnet på den tørrede droge.

Eksempel 4.

250 g malt indisk droge ble perkolert i porsjoner på 500 ml av n-heptan som inneholdt 1 pst. propionsyre, ved 22°C på samme måte som beskrevet i de foregående eksempler.

Perkolatet ble vasket 2 ganger med 600 ml butanolmettet vann som inneholdt 5 pst. koksalt. Ved anvendelse av butanolmettet koksaltoppløsning ble en emulsj ons-dannelse forhindret og man fikk en klar faseadskillelse. Det således vaskede totalperkolat ble tørret over magnesiumsulfat og efter filtrering inndampet i vakuum ved en badtemperatur på 30 °C til konstant vekt. Råutbyttet var 11,03 g = 4,41 pst.

1 kg av den rå esterolje ble oppløst i 110 ml 90 pst.'ig eddiksyre og utrystet 4 ganger, hver gang med 30 ml bensin som på forhånd var mettet med 90 pst.'ig eddiksyre. Bensinfasene ble kastet. Eddiksyre-oppløsningen (135 ml) ble tilsatt 270 ml isvann og utrystet 4 ganger hver gang med 100 ml bensin. Arbeidstemperaturen var 10° C. De forenede esterholdige bensinfaser ble først vasket 2 ganger med 200 ml vann og ble derpå vasket syrefritt med 200 ml butanolmettet vann som også inneholdt 80 g koksalt og 4 g natriumbicarbonat. Den således rensede, syrefrie bensinfase ble tør-ret over magnesiumsulfat og avfarvet ved tilsetning av 3 g kull. Efter filtrering ble filtratet inndampet ved 30°C badtemperatur i vakuum inntil konstant vekt. Utbyttet var 7,521 g farveløs esterblanding, tilsvarende 3 pst., beregnet på den tørrede droge.

Eksempel 5.

250 g malt indisk baldriandroge ble

perkolert med en blanding av aceton-kali-umhydrogenfosfat (efter Sørensen)-ortho-fosforsyre (85 pst.'ig) i forholdet 475:25: 0,2 ml. pH-verdien av væsken var 4,55, temperaturen 22°C. Varigheten av perkoleringen var 66,5 timer.

Derpå ble der efter ytterligere i time eftervasket med 500 ml av ovennevnte

oppløsningsmiddelblanding, og så perkolert ytterligere 2 ganger, hver gang med 250 ml av ovennevnte oppløsningsmiddelblan-ding. De forenede perkolater og vaskeopp-løsninger utgjorde 1030 ml. Disse 1030 ml ble inndampet til 80 ml i vakuum ved 35°C badtemperatur, derpå tilsatt den ca. tre-doble mengde vann og utrystet med eddiksyreester. Anvendte eddiksyreestermeng-der: 3 x 200 ml og 3 x 100 ml.

De forenede eddikesteruttrekk (910

ml) ble så utrystet 3 ganger med 500 ml 5 pst.'ig butanolmettet vandig koksaltopp-løsning. Det tredje vaskevann hadde pH 5.

Det således forrensede eddiksyreester-ekstrakt ble tørret over magnesiumsulfat ved en værelsestemperatur på 22—24 °C og efter filtrering inndampet til konstant vekt i vakuum ved en utvendig badtemperatur på 30°C. Råutbyttet utgjorde 28,0 g = 11,2 pst.

Råproduktet ble opptatt med den ti-dobbelte mengde (280 ml) 90 pst.'ig eddiksyre ved en temperatur under 10°C og utrystet i skilletrakt 2 ganger med 90 ml bensin p.a. og derpå 2 ganger med. 60 ml bensin p.a. De samlede bensinfaser som ikke inneholdt noe virksomt ester, ble kastet.

Den eddiksyre undre fase ble tilsatt

den dobbelte mengde (840 ml) vann under 10°C og ekstrahert 4 ganger, hver gang med 200 ml bensin p.a. De forenede bensinfaser ble vasket analogt med de foregående eksempler, tørret over magnesiumsulfat og filtrert efter tilsetning av 3 g kull. Filtratet ble inndampet til konstant vekt i vakuum under 30°C. Utbyttet var 7,905 g (farveløs, oljeformig esterblanding) = 3,16 pst.

Eksempel 6.

250 g malt indisk droge ble blandet godt med 50 ml av en 5 pst.'ig vandig glycolopp-løsning og 150 ml methanol og i en perkol-

erbeholder tilsatt 500 ml tetrahydrofuran og hensatt i 70 timer ved 22°C. Derpå ble den samlede væske tappet av og drogen efterspylt med 300 ml tetrahydrofuran. Spylevæsken og perkolatet ble forenet (580 ml). Derpå ble der igjen perkolert med 500 ml tetrahydrofuran i 22 timer og så eftervasket med 200 ml tetrahydrofuran. Per-kolatene og vaskevæskene ble forenet. 1500 ml totalperkolat ble inndampet til 200 ml i vakuum ved 30°C badtemperatur. Den inndampede oppløsning ble tilsatt 400 ml vann og ekstrahert 6 ganger med 100 ml bensin. Emulsjonsdannelse ble unngått ved tilsetning av 40 g koksalt og noe butanol. De vaskede ekstrakter ble tørret over magnesiumsulfat, filtrert klare og inndampet til konstant vekt i vakuum ved en utvendig temperatur på 30°C. Råutbyttet var 13,7 g = 5,48 pst.

Fra 13,7 g råolje ble de uønskede led-sagerstoffer fraskilt ved behandling som i de foregående eksempler med 137 ml 95 pst.'ig eddiksyre og 4 ganger 38 ml bensin. For ekstraksjon av esteren ble der tilsatt 354 ml isvann og så ekstrahert 4 ganger med 100 ml bensin. Esterutbyttet var 6,865

g = 2,74 pst.

Eksempel 7.

250 g malt indisk droge ble laget til en deig med 200 ml methylenklorid som var tilsatt 2,5 ml iseddik, og i et perkoleringskar overhelt med ytterligere 150 ml methylenklorid som også inneholdt 1 pst. iseddik,

og hensatt i 68,5 timer ved 21°C. Derpå ble perkoleringen påbegynt og fortsatt i 70 timer. Perkoleringsvæsken (methylenklor-

id og 1 pst. iseddik) ble stadig efterfyllt efter like lange tider i porsjoner på 150 ml. Totalperkolat: 800 ml.

Dette perkolat ble inndampet i vakuum ved en badtemperatur på 300 °C til en seigt-flytende, mørkebrunt farvet ekstrakt. Derpå ble den opptatt i 500 ml eddiksyreester, filtrert og først vasket 2 ganger, hver gang med 250 ml 5 pst.'ig methanolmettet kok-saltoppløsning og derpå vasket syrefri med 250 ml 5 pst.'ig butanolmettet koksaltopp-løsning som også inneholdt 1 pst. natriumbicarbonat, pH av den siste vaskeoppløs-ning var 7.

Det ble så eftervasket nok 2 ganger, hver gang med 250 ml 5 pst.'ig koksalt-oppløsning. Så ble eddiksyreesterekstraktet tørret over magnesiumsulfat og inndampet Utbytte: 18,1 g = 7,25 pst.

Dette råekstrakt ble opptatt i 180 ml

90 pst.'ig eddiksyre avkjølt til 10°C, og derpå ekstrahert 2 ganger, hver gang med 60 ml bensin og derpå nok 2 ganger, hver gang med 36 ml bensin. De forenede bensinfaser ble rystet med 45 ml 90 pst.'ig eddiksyre. De eddiksure faser ble forenet (250 ml) tilsatt den dobbelte mengde isvann og derpå ekstrahert 4 ganger, hver gang med 200 ml bensin. De forenede bensin-ekstrakter ble vasket syrefri 2 ganger med 200 ml av en 20 pst.'ig koksaltoppløsning som inneholdt 1 pst. natriumbicarbonat. Derpå ble der tørret over magnesiumsulfat under tilsetning av kull og inndampet til konstant vekt. Utbytte: 6,84 g = 2,73 pst.

Eksempel 8.

100 g malt indisk droge ble laget til en deig i et perkoleringskar med 200 ml propionsyre (pH = 5 mot pH-papir) og latt stå i 70 timer. Derpå ble perkolatet tappet av og drogen igjen tilsatt 150 ml propionsyre Operasjonen ble gjentatt nok 4 ganger. Totalperkolat: 520 ml. Dette ble blandet med 520 ml bensin (kokepunkt 60—80°C), hensatt i 2 timer ved 22°C, hvorved der avsatte seg et brunt bunnfall. Det ble dekantert og den klare bensin-propionsyreoppløsning ble tilsatt den dobbelte mengde isvann og ekstrahert med bensin. Den propionsure undre fase ble tilsatt ytterligere 2 ganger 500 ml isvann og likeledes ekstrahert 2 ganger med 200 ml bensin. De forenede bensinfaser ble som i de foregående eksempler vasket syrefri og inndampet i vakuum. Utbytte: 3,723 g = 3,7 pst.

Opparbeidelsen til den rene esterblanding skjedde likeledes som i de foregående eksempler. Utbytte av rent materiale: 1,89 pst. av en nesten farveløs oljeaktig esterblanding.

Eksempel 9.

250 g malte indiske rotstokker ble laget til en deig med 400 ml iseddik og perkolert med porsjoner på 200 ml iseddik ved 22°C. Perkolasjonstiden var 48 timer ved et totalperkolat på 900 ml. Totalperkolatet ble blandet med 100 ml isvann og utrystet 3 ganger med 150 ml bensin som på forhånd var mettet med 90 pst.lg eddiksyre. Bensinfasene ble kastet. Eddiksyreoppløsningen (1000 ml) ble tilsatt 2000 ml isvann og ut-

rystet 4 ganger med 800 ml bensin. De forenede esterholdige bensinfaser ble derpå forvasket 2 ganger med 800 ml vann og derpå vasket syrefrie med 800 ml butanolmettet vann som også inneholdt 320 g koksalt og 16 g natriumbicarbonat. Den således rensede syrefrie bensinfase ble tør-ret over magnesiumsulfat og avfarvet ved tilsetning av 5 g kull. Efter filtrering ble filtratet inndampet til konstant vekt ved 30°C badtemperatur i vakuum.

Utbyttet utgjorde 6,84 g esterblanding = 2,736 pst., beregnet på den tørrede droge. Den videre opparbeidelse til ren esterblanding skjedde på analogt vis over iseddik-bensin, som i de foregående eksempler. Utbyttet av rent stoff: 2,46 pst. av en nesten farveløs oljeaktig esterblanding som kry-stalliserte efter noen dagers henstand i kj øleskap.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte ved utvinning av sedative og spasmolytisk virksomme isovaleriansyreestere fra røtter og rotstokker av isovaleriansyreesterholdige baldrianarter ved ekstraksjon ved hjelp av et lipofilt oppløsningsmiddel, karakterisert ved at de findelte eller pulveriserte røt-ter eller rotstokker ekstraheres ved en temperatur under 30°C med et lipofilt opp-løsningsmiddel i nærvær av surtvirkende stoffer eller med de surtvirkende stoffer alene, eventuelt sammen med de tilsvarende alkali- eller ammoniumsalter som puffere, i pH-området mellom 3 og 7, fortrinnsvis 5, og at ekstrakten eventuelt befries på vanlig vis for syrer og baser og derefter rystes med alkoholiske oppløsnin-ger av de surtvirkende stoffer, eller med de sistnevnte alene, hvorved estrene opptas i disse og derpå efter tilsetning av vann ekstraheres med oppløsningsmidler som ikke er blandbare med vann.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at der som surtvirkende stoffer anvendes carboxylsyrer med 2—7 carbonatomer.