NO151536B - Innretning med stor stroemningsdynamisk tverrkraft for vindkraftdrift av fartoeyer og andre anvendelser - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår en innretning som er bestemt til å anbringes i et fluidum i bevegelse, f.eks. luften, for med minst mulig energiforbruk å frembringe en meget stor strømningsdynamisk tverrkraft som særlig kan utnyttes til å bevirke fremdrift av et bevegelig objekt, f.eks. en båt, eller til å produsere energi.

På tegningens fig. 1 ses en innretning M, f.eks. et seil, som når det er anbragt i et fluidum som beveger seg med en rela-tiv hastighet \? i forhold til innretningen, gir en kraft ? som kan dekomponeres i i en tverrkraft ? loddrett på hastighetsvektoren \), og en slepekraft S som har samme retning som hastigheten \L Forskyver innretningen M seg i en retning som danner en vinkel

a med hastighetsvektoren ^;blir den underkastet en trekkraft

som svarer til projeksjonen av kraften på denne retning. Man ser således at styrken av trekkraften for en gitt verdi av vinkelen a er større jo større tverrkraften ? er, og at slepekraf-ten S blir minsket når a er mindre enn 90°.

Tverrkraft- og slepekraftvirkning blir i alminnelighet ut-trykt ved dimensjonsløse koeffisienter henholdsvis Cz og Cx som er gitt ved de følgende formler:

hvor p betegner fluidets spesifikke masse og S innretningens tverrareal, dvs. dens areal i projeksjon på et plan som er normalt til fig. 1 og parallelt med fluidets forskyvningsretning.

Ut fra disse uttrykk ser man at trekkraften ? kan uttrykkes ved følgende formel:

T = (Cz sin a - Cx cos a)

Dette uttrykk tilkjennegir klart at trekkraften ved en gitt strømningshastighet av fluidet og en gitt orientering a av trekkraften blir desto større jo større produktet S x Cz er.

Anvender man disse slutninger på tradisjonelle innretninger som gjør det mulig å frembringe en strømningsdynamisk tverrkraft uten tilskudd av energi utenifra, som f.eks. flyvinger, båtseil, vindmøllevinger m.v., hvor koeffisienten Cz praktisk talt alltid er mindre enn 3, vil man se at dannelsen av en betydelig trekk-kraft ? krever flater som er for store og ruvende for å kunne utnyttes i praksis.

På den annen side er det mulig å realisere meget store tverrkrefter P eller tverrkraftkoeffisienter Cz ved å gjøre bruk av en innretning som får tilskudd av ytre energi. Således viser Magnuseffekten at man ved å la en sirkelsylinder dreie seg om sin akse i et strømmende fluidum får tilveiebragt rundt sylinderen en strømningsavbøyning som frembringer en betydelig kraft som er positiv eller negativ, alt etter sylinderens rotasjons-retning. Sirkelsylinderens rotasjon har også til virkning å sinke og minske slipp av fluidumstrømningen rundt sylinderen og den opptredende kjølvannsvirkning.

Men, skjønt utnyttelsen av Magnuseffekten gjør det mulig

å skaffe høye verdier av koeffisientens Cz, innser man uten videre at sylinderens omkretshastighet som fører til et slikt resultat, innebærer betydelige mekaniske komplikasjoner, når man tenker på at sylinderens dimensjoner må være f.eks. 3 m i diameter og 5 m i høyde for å skaffe båtens fremdrift. Disse mekaniske komplikasjoner har særlig sammenheng med de vibrasjoner,

de gyroskopvirkninger m.v. som bevirkes av en slik sylinders rotasjon, som kan komme opp i omdreiningstall på 200 - 400 omdr/min når vindstyrken er høy. Ennvidere vil det ses at det hvis man ved anvendelsen for fremdrift av en båt ønsker å skifte tverrkraftens retning, blir nødvendig å skifte sylinderens rota-sjonsretning, noe som i betraktning av dens treghet betinger en forholdsvis lang forsinkelse.

Den foreliggende oppfinnelse har til oppgave å skaffe en innretning som gjør det mulig å frembringe en meget stor tverrkraft under utnyttelse av et minst mulig ytre energitilskudd, og det uten å oppvise ulempene ved innretningene ifølge eldre tek-nikk, som den roterende sirkelsylinder som utnytter Magnuseffekten. Det sier seg selv at innretningen ifølge oppfinnelsen kan anvendes likeså godt til fremdrift av et hvilket som helst bevegelig objekt som f.eks. et fartøy, som til produksjon av mekanisk energi, som særlig kan omdannes til elektrisk energi med en gene rator, og at den kan utnytte såvel vindenergi som energien av elve- eller havstrømmer.

Med sikte på dette blir der ifølge oppfinnelsen foreslått en innretning som angitt i patentkrav 1. Blant de trekk som er spesifisert der, er de som er angitt i innledningen, tidligere kjent, nærmere bestemt fra britisk patentskrift 222 845, som viser anvendelsen av et hult, særlig sylindrisk legeme til å frembringe en strømningsdynamisk .eller løfte-kraft ved å suge inn luft mot det indre av legemet og over en del av dets overflate og dessuten også omtaler anvendelsen av en slik innretning for fremdrift av et skip. Imidlertid har man ikke kunnet fast-slå at det med en innretning som dessuten oppviser de trekk som er spesifisert i hovedkravets karakteristikk, er mulig i vesentlig grad å øke tverrkraften, og det uten behov for noe energitilskudd av betydning, noe som vil bli belyst nærmere i det følgende. Gjennomsugning av luft, spesielt i en flyvinge, er også kjent fra US-PS 1 913 644, idet en pumpe eller vifte drevet av flypropellen suger luft inn i vingen gjennom åpninger i oversiden av bakpartiet og blåser den ut gjennom en spalte, mens patentskriftet forøvrig ikke gir anvisning på noen av de vesentlige trekk ved c^en foreliggende oppfinnelse. Sluttelig kan nevnes at US-PS 2 713 392 viser anvendelsen av en orienterbar sylinder utrustet med vanger ved endene for fremdrift av et skip. Sylinderen er porøs, og sug eller tilsugning finner sted over hele dens overflate. Løftekraften eller tverrkraften skapes og orienteres ved hjelp av en deflektor, som derfor har en annen funksjon enn den vinge som benyttes ved innretningen ifølge oppfinnelsen. Patentskriftet viser heller ikke noe annet av interesse i den foreliggende forbindelse, og innretningen gir da heller ikke noe tilsvarende resultat, noe som bl.a. fremgår av at prøver utført i vindtunnel har vist at man selv ved tilsugning av en stor mengde luft, dvs. ved å bruke en stor energi-mengde, ikke har oppnådd noen av de resultater man hadde håpet på.

De i hovedkravet angitte vesentlige særtrekk ved oppfinnelsen bidrar til realisering av en vinddrevet fremdrifts-innretning som lett lar seg bringe til utførelse og gjør det mulig med særlig lite energiforbruk å skaffe store dynamiske tverrkrefter.

Disse fordeler skyldes i vesentlig grad den meget tykke utformning av det langstrakte legemets profil. Således tiltar tverrkraftkoeffisienten med sinus til innfallsvinkelen og er avhengig av en koeffisient som varierer i forholdet 1:2 mellom et tynt og et tykt profil.

De fordeler som oppnås med oppfinnelsen, skyldes også den langstrakte form av profilets påløpsside som gjør det mulig å begrense den sone hvori det blir nødvendig å skaffe betydelig undertrykk, til et meget begrenset parti av profilet, noe som i betraktelig grad minsker energiforbruket, idet det er nødvendig å skaffe undertrykk når fordelingen av hastighetene av grenseskiktet i den utvendige fluidumstrømning blir tilbøyelig til å minke, eller mao. når trykkgradienten blir positiv. Imidlertid iakttar man at den langstrakte form av påløpssiden gjør det mulig å forsinke denne tilstand meget påtagelig, og dermed å begrense den utvendige strømningssone hvor man må gripe inn,■

til forholdsvis små dimensjoner.

Videre gir de anvendte tilsugningsanordninger sammen med legemets tykke profil en kombinasjonsvirkning, idet profilets tykkelse gir et tilstrekkelig stort tilsugningskammer til at trykktapene blir redusert til en lavest mulig verdi, og dermed bidrar til å minske innretningens energiforbruk.

Samtidig gjør fikseringen av det skille mellom utvendige

og innvendige strømninger som bevirkes ved hjelp av en vinge, altså uten energiforbruk, det mulig å unngå dannelsen av . parasittiske virvler med derav følgende minskning av trekk-kraften ved en gitt energi.

Det ses således at de forskjellige særtrekk ved innretningen ifølge oppfinnelsen samvirker for å gi overraskende resultater, noe man kan anskueliggjøre ved å påpeke at det når legemet gir en referanse- eller tverrkraftflate på 150 m 2, er mulig under anvendelse av en tilskuddsmotor på 6,6 kW til å frembringe undertrykket og ved en vindstyrke av 12 m/s (24 knop), å oppnå fremdrift av et fartøy med maksimal hastighet 14 knop i det gunstigste tilfelle at den vinkel båtens forskyvningsretning danner med fluidets strømningsretning, utgjør omtrent 60°. Til sammenligning måtte et seil for å gi samme resultater ha et areal på omtrent 1000 m 2, noe som ville føre til en betydelig økning av båtens utstrekning såvel som av det antall personer eller systemer som ville behøves for manøvreringen.

For å anskueliggjøre den energibesparelse som fås med innretningen ifølge oppfinnelsen, kan det videre påpekes at de nettopp omtalte resultater i tilfellet av innretningen ifølge oppfinnelsen, ved et fartøy utstyrt med konvensjonelle fremdrifts-anordninger ville behøve en motor på omtrent 90 kw. Sluttelig er det klart at anvendelsen av en innretning som forblir praktisk talt ubevegelig i forhold til fartøyet, gjør det mulig å unngå alle de iboende mekaniske problemer ved innretninger med roterende sylinder for utnyttelse av Magnus-effekten.

Ytterligere gunstige trekk ved innretningen ifølge oppfinnelsen er angitt i 'underkravene, og i det følgende vil der bli gjort rede for en del av dem.

Blant annet' består således et foretrukket trekk ved oppfinnelsen i at der er anordnet organer til automatisk å orientere den ved legemets profil definerte symmetriakse i forhold til retningen av det bevegede fluidum.

I praksis dannes det langstrakte påløpsparti av et skall som særlig kan ha tverrsnittform som en halv ellipse, en para-belbue eller lignende. Det betydelige areal av dette skall kan bli generende når forholdene med hensyn til luft- eller vann-strømning er unormale. Således vil det lett innses at den av skallet betingede økning av det fiktive areal av det langstrakte legeme i det bevegede fluidum får til virkning å gjøre innretningen mer sårbar når det bevegede fluidums forskyvnings-hastighet er meget.større enn dets normale hastighet. Dette er særlig tilfellet når innretningen benyttes til fremdrift av et fartøy og der oppstår en storm.

For å unngå at innretningen blir skadet når den befinner seg i et fluidum som strømmer med en hastighet langt over den normale, er det mulig.å utstyre den med minst ett fjernbart parti i området for dens langstrakte påløpsside.

Det vil forstås at dette særtrekk vil gjøre det mulig å øke innretningens holdbarhet under særlig ugunstige drifts-forhold, siden fjernelsen av det langstrakte påløpsparti vil gjøre det mulig på et hvilket som helst tidspunkt å redusere det effektive areal av legemet i det strømmende fluidum.

I samsvar med oppfinnelsen kan der tenkes„forskjellige ut-førelser av det fjernbare parti. Således er det, hvis det langstrakte legeme omfatter et stivt, sylindrisk hylster som bestemmer formen av avløpssiden, mulig å utføre påløpssiden enten med et mykt, oppblåsbart hylster med enkelt eller dobbelt vegg, eller ved hjelp av en bevegelig mantel som kan forskyves radialt i forhold til det sylindriske hylster og er forbundet med dette via myke skott, eller også ved hjelp av en myk snute som er anbragt mellom to bæredeler, f.eks. master eller trosser, som er stort sett parallelle med det sylindriske hylsters akse og gir en slags spaltevirkning, eller ved hjelp av en stiv snute som kan beveges radialt i forhold til hylsteret. Sluttelig kan det langstrakte legeme som helhet være teleskopisk og særlig være utført av flere stive deler eller i det minste delvis av et mykt materiale, slik at dets lengde kan minskes etter ønske.

Anordningene til å frembringe et undertrykk kan, alt etter forholdene, omfatte i kombinasjon eller særskilt organer til å suge inn fluidet mot det indre av legemet og organer til å blåse fluidet stort sett tangentialt til legemet i retningen for den utvendige fluidumstrømning.

Vingene som tjener til å skille de utvendige og de innvendige fluidumstrømninger og er anordnet utspringende i forhold til legemet, kan være rette eller krumme. For å muliggjøre retningsskift av den dynamiske tverrkraft kan vingene enten anordnes dobbelt med den ene innfelt når den annen brukes, og plasseres symmetrisk med hensyn på den av legemet definerte symmetriakse, eller også benyttes i enkeltutførelse og være innrettet til å forskyve seg i forhold til legemet til begge sider fra symmetriaksen.

I henhold til et annet særtrekk ved oppfinnelsen er der fortrinnsvis ved hver ende av legemet anbragt en vange til å begrense ugunstige virkninger av randvirvler.

Ved en særlig økonomisk kombinasjon av disse forskjellige særtrekk blir undertrykkene tilveiebragt ved det langstrakte legemes overflate under anvendelse av sugeorganer som er anbragt i legemets indre, mens skillet mellom utvendige og innvendige fluidumstrømninger fastlegges ved hjelp av vingen som strekker seg stort sett radialt i forhold til det langstrakte

legeme, og der er anordnet vanger ved endene av dette.

Ved en utførelsesform for oppfinnelsen omfatter suge-organene da minst én vifte hvis akse er parallell med det langstrakte legemes lengdeakse, og som er anbragt i det indre av legemet i nærheten av i det minste en ende av dette, for å suge fluidum mot legemets indre over hele avstanden mellom dem og blåse fluidet ut gjennom minst én av vangene. Det vil forstås at denne løsning er særlig velskikket i tilfellet av at det langstrakte legeme er teleskopisk. Imidlertid kan den også benyttes med alle de andre utførelsesvarianter av skallet. Fortrinnsvis skjer blåsningen radialt over en bue av omkretsen av hver av vangene på disses avløpsside. Blåsetverrsnittet er tilstrekkelig stort til så vidt mulig å begrense trykkfallet som øker energiforbruket.

Den foretrukne kombinasjon av trekk som oppfinnelsen gir anvisning på, er spesifisert særskilt i patentkrav 10.

Der vil nå som ikke-begrensende eksempler bli beskrevet forskjellige utførelsesvarianter av oppfinnelsen under henvisning til tegningen.

Den allerede omtalte fig. 1 viser skjematisk trekkraften som virker på en innretning som er anbragt i punktet M og forskyver seg i en retning et, og som frembringer en dynamisk tverrkraft P og en slepekraft R når den befinner seg i en fluidumstrømning med hastighet V. Fig. 2 viser et skjematisk tverrsnitt for en utførelses-variant av innretningen ifølge oppfinnelsen hvor det langstrakte legemes profil er vist sirkelrundt for å forenkle redegjørelsen. Fig. 3a til 3d anskueliggjør skjematisk fire mulige ut-førelsesformer for de tilsugningsorganer som benyttes i de forskjellige utførelsesvarianter for oppfinnelsen. Fig. 4a til 4c anskueliggjør skjematisk tre mulige ut-førelsesformer for vingene som benyttes i utførelsen ifølge fig.2.

Fig. 5 anskueliggjør ved et skjematisk tverrsnitt det

trekk ved oppfinnelsen at legemets profil er forlenget mot på-løpssiden samtidig som profilets symmetriakse skråner under en innfallsvinkel .i i forhold til hastighetsvektoren V av fluidets strømning.

Fig. 6a til 6e anskueliggjør likeledes i skjematisk tverrsnitt forskjellige utførelsesvarianter av skallet hos innretningen på fig. 5 i utførelser hvor skallet kan felles inn når vinden eller den strøm innretningen er anbragt i, kommer opp i en for høy styrke. Fig. 7 anskueliggjør skjematisk en utførelsesvariant av vangene, som fortrinnsvis er anbragt i endene av hovedkroppen hos innretningen ifølge oppfinnelsen, hvis profil er vist sirkelrundt for å forenkle forklaringen. Fig. 8 viser vertikalsnitt av en utførelsesform for innretningen ifølge oppfinnelsen hvor der ved hver ende av det langstrakte legeme er anbragt en vifte til å bevirke inn-

sugning av fluidet i legemet.

Fig. 9 viser tverrsnitt etter linjen IX-IX på fig. 8.

Fig. 10 anskueliggjør skjematisk to innretninger i henhold til oppfinnelsen montert på et fartøy.

Som allerede påpekt innbefatter oppfinnelsen at der i en fluidumstrøm med hastighet v" anbringes et legeme som i strøm-ningens retning har avrundet, meget tykt og symmetrisk profil med forlenget påløpsside. Allikevel har man i den utførelses-variant som er vist på fig. 2, for å forenkle forklaringen vist legemet 10 med sirkelrundt profil, samtidig som det er .vist utformet med en anordning 12 til å frembringe et undertrykk ved overflaten av legemet 10 på avløpssiden av sirkelprofilet, og sideforskutt til den side 10a mot hvilken man ønsker å skaffe en dynamisk tverrkraft P, dvs. oppover i skjemaet på fig. 1, samt en vinge 14 som tjener til å adskille de henholdsvis innadvendte og utadvendte fluidumstrømninger 11 og 13 som fremkommer på utsiden av legemet 10 pga anordningen 12, og likeledes er anbragt på avløpssiden, men forskutt til den side 10d av legemet som vender mot tverrkraften ?, altså nedover på fig. 1. Med andre ord, hvis man antar at fluidets hastighetsvektor V bestemmer en første horisontal akse i retning XX<1>forløpende fra venstre mot høyre på fig. 2, og at den dynamiske tverrkraft ? man ønsker å frembringe, bestemmer en annen akse YY' som er loddrett på den første og rettet nedenfra og oppover i skjemaet på fig. 1, kan man i sirkelprofilet av legemet på fig. 2 be-stemme en første kvadrant 10a hvor der forekommer et undertrykk tilveiebragt med anordningene 12, en annen kvadrant 10b, en tredje kvadrant 10c som sammen méd kvadranten 10b danner sirkelprofilets påløpsside, og en fjerde kvadrant 10d hvor man har plassert anordningen 14 til å adskille de henholdsvis utadvendte og innadvendte fluidumstrømmer 11 og 13, og som sammen med første kvadrant 10a danner sirkelprofilets avløpsside.

I samsvar med oppfinnelsen har man iakttatt at en slik innretning gjør det mulig med meget lite energiforbruk å skaffe koeffisienter Cz med verdier mellom 5 og 8.

I den mest økonomiske utførelsesvariant, som er vist på fig. 2, ser man at anordningen 12 til å skape et undertrykk i første kvadrant 10a setter seg sammen av organer 12a til å suge fluidet ina i det indre av legemet 10 over en tilsugningssone 54 som strekker seg over en vinkel 6, mens anordningene til å adskille de utvendige og innvendige fluidumstrømmer henholdsvis 11 og 13 utgjøres av en stiv, plan vinge 14a som strekker seg stort sett radialt i forhold til legemet 10 på dettes utside. Fortrinnsvis er lengden av vingen 14a mellom R og R/2, hvor R er radien av den halvsirkelformede avløpsside av legemet 10.

Denne løsning, som gjør det mulig å oppnå en optimal energivirkningsgrad, er særlig gunstig når tilsugningssonen 54 utgjør mellom 65 og 150° i forhold til aksen OX (hvor O betegner sentrum av det sirkelformede tverrsnitt av skallet 50 og vinklene er målt i retning med urviseren). I praksis blir tilsugningssonen imidlertid redusert, og det ganske betraktelig som vist på fig. 2, idet denne sone som tidligere nevnt er bestemt ved nødvendigheten av å tilsuge i det parti hvor der kan inntre slipp av strømlinjene, altså i prinsippet ved begyn-nelsen av avløpssiden på siden for den utvendige strømning. Gjennomtrengeligheten av sonen 54 behøver ikke å være den samme overalt og kan eventuelt til og med være innstillbar. Den varierer fortrinnsvis,mellom 20 og 50%. Ennvidere kan sonen 54 sette seg sammen av to eller flere adskilte soner beliggende mellom de nettopp nevnte vinkler. Denne situasjon er særlig gunstig når de tilsugede strømmer er svake. Under dette syns-punkt bør det også nevnes at det undertrykk som skal skaffes i det indre av legemet 10, bør være minst lik det utvendige undertrykk med tillegg av trykkfallene gjennom den gjennom trengelige'sone 54. Imidlertid blir tilsugningseffekten av innlysende energiøkonomiske grunner begrenset til den effekt

som skal til for å tilsuge grenseskiktet.

På den annen side skråner vingen 14a fortrinnsvis i forhold til aksen OX' på motsatt side av aksen XX' i forhold til sugésonen 54. Den vinkel den således danner med aksen OX', er da mellom 35 og 45° når man ønsker å oppnå er; høy koeffisient Cz, og mellom 15 og 25° når man ønsker å bedre den maksimale verdi av forholdet mellom koeffisientene Cz og Cx. Vingen 56

er fortrinnsvis anordnet enkelt og kan føres over fra den ene til den annen side av aksen XX', alt etter den retning man ønsker å gi den dynamiske tverrkraft.

På fig. 3a til 3d er eksempelvis vist fire utførelsesformer for sugeanordninger som kan benyttes i samsvar med oppfinnelsen. Det minnes om at dissé sugeanordninger skal ha til virkning å

skape et undertrykk i første kvadrant 10a eller i fjerde kvadrant 10d, alt etter hvilken retning man ønsker å gi den strømningsdynamiske tverrkraft P. De gjør det mulig å for-hindre slipp av de utvendige strømlinjer og begrenser kjøl-vann sdannelsen.

Til formålet kan legemet som vist på fig. 3a og 3b være forsynt med en kappe 10<1>'' som er gjennomtrengelig for fluidet, og en ugjennomtrengelig mantel 10'''b hvorav den sistnevnte på en del av sin omkrets har en spalte 16 hvis bredde bestemmer til-sugningsvinkelen 8 (fig. 2a). I utførelsen på fig. 3a er den gjennomtrengelige kappe 10'''a anbragt ved utsiden av den ugjennomtrengelige mantel 10'''b, mens situasjonen er den omvendte i utf ørelsesf ormen på fig. 3b. Den g jennomtrengelige kappe 10"'a utgjøres av en porøs eller perforert vegg eller av et maske-system, et gitter, spalter m.v. Sugésonen ligger fortrinnsvis i første kvadrant, men kan i tillegg strekke seg inn i tredje kvadrant (maksimalt 25°). Selvsagt kan situasjonen ombyttes når man ønsker å skifte retningen av den dynamiske tverrkraft. Til formålet kan man gjøre den fluidum-ugjennomtrengelige sylinder 10'''b orienterbar så spalten 16 kan flyttes fra første kvadrant og inn i tredje kvadrant.

Utførelsesvarianten på fig. 3c utgjør en forbedring av

dem på fig. 3a og 3b ved å muliggjøre en regulering av vinkelen

under drift. Til formålet utgjøres den fluidum-ugjennomtrengelige mantel 10b i virkeligheten av to mantler 10'b og 10''b, hvorav i det minste den ene er dreibar. Er mantelen 10'b symmetrisk om aksen XX', gjør en enkel forskyvning av mantelen 10''b det mulig på en gang å endre bredden av spalten 16 og å flytte spalten over fra første kvadrant til fjerde kvadrant og omvendt.

Som det vil fremgå senere, gjør utførelsesvarianten på fig. 3d det mulig å endre orienteringen av sugésonen og vingen samtidig og i en eneste operasjon, når man ønsker å endre tverr-kraf tens retning. Legemet 10 har en fast, innvendig kappe 10'''b som er ugjennomtrengelig unntagen i sugesonene 54 og 54', og en orientertar, utvendig mantel 10'''a, som er ugjennomtrengelig, og som gjør det mulig ved å forskyves å tildekke den ene eller den annen av sugesonene.

I en ikke vist, ytterligere variant vil sugésonen kunne tilsvare en port som er tildannet i mantlene hos legemet 10 og åpner seg innover fra denne.

på fig. 4 er der vist tre utførelsesvarianter av plane eller krumme vinger som kan benyttes i utførelsesformen på

fig. 2. Det minnes om at vingen anbringes i fjerde kvadrant 10d for å adskille de utvendige og innvendige fluidumstrømmer henholdsvis 11 og 13, og i første kvadrant 10a når tverrkraft-retningen skiftes.

På fig. 4a ses det at innretningen ifølge oppfinnelsen kan omfatte to plane, radialtstilte vinger 14a som er plassert innbyrdes symmetrisk om aksen XX', som er definert ved fluidets strømningshastighet V. Som det fremgår av figuren, kan vingene 14a trekkes inn gjennom radiale spor 18 utformet i legemet 10 for å felles inn fullstendig i forhold til dettes profil. Nærmere bestemt blir den ene vinge 14a skjøvet ut når den annen trekkes inn, og omvendt.

Fig. 4b viser en annen utførelsesvariant av vingene 14a, hvor to vinger 14a som vist er plassert innbyrdes symmetrisk med hensyn på aksen XX', er svingbart lagret på legemet 10 langs hver sin generatrise 20 for dette, slik at de kan felles inn mot legemet 10. Deres form kan være plan eller krum for nøye å slutte seg til profilet av legemet 10 og dermed ikke influere på fluidumstrømningen. Likedan som i varianten på fig. 4a blir den ene av vingene 14a felt inn mot legemet 10

når den annen anbringes i aktiv stilling, og omvendt, alt etter den retning man ønsker å gi den dynamiske tverrkraft P.

Fig. 4c viser enda en utførelsesvariant av en plan, radial vinge 14a, hvor bare en enkelt vinge er anbragt på legemet 10. Vingen 14a er i stand til å forskyves om aksen for legemet 10, slik at den kan vinkelinnstilles og kan forskyves mellom fjerde kvadrant og første kvadrant alt etter den ønskede retning av den dynamiske tverrkraft.

Sammenholder man utførelsesvarianten på fig. 4c med den på fig. 3d, kan det fastslås at det er mulig å kombinere dem for å realisere i ett stykke et sirkelbueformet, utvendig mantel-parti 10'''a og vingen 14a, idet denne da plasseres midt på den bue som dannes av- mantelpartiet 10'''a. Det vil innes at det dermed blir mulig å skifte retningen av den dynamiske tverrkraft ved å forskyve det således fremkommende system 10" 'a, 14a fra fjerde kvadrant til første kvadrant eller omvendt.

Vingene 14a kan selvsagt utføres annerledes. Spesielt kan to oppblåsbare vinger anbringes innbyrdes symmetrisk om aksen XX' og blåses opp alternativt, alt etter ønsket retning av den frembragte dynamiske tverrkraft.

Fig. 5 anskueliggjør et vesentlig særtrekk ved oppfinnelsen hvoretter legemet 10 i motsetning til hva som er vist på fig. 2 til 4, har et tverrsnitt med meget tykt, avrundet profil som er symmetrisk med hensyn på en akse XX'. Nærmere bestemt ser man på fig. 5 at legemets profil har en forlenget påløpsside hvis tykkelse tiltar forfra og bakover, og en av-løspside hvis tykkelse minker forfra og bakover, og som fortrinnsvis er halvsirkelformet. Betegner man maksimal tykkelse med e og lengden av profilet med 1, vil det bemerkes at forholdet e/l fortrinnsvis ligger mellom 50 og 100%. Det ses at det ved bruk av et slikt profil er mulig å øke den strømnings-dynamiske tverrkraft P ved å legge profilets symmetriaske XX' på skrå under en innfallsvinkel _i i den retning man ønsker å gi denne tverrkraft i forhold til fluidets hastighetsvektor V. Videre sinker den forlengede form av påløpssiden løsningen av fluidumstrengene, noe som gjør det mulig å minske arealet av

sugésonen og dermed effektforbruket ved sugingen.

Fig. 5 viser den utformning som er mest økonomisk når det gjelder energiforbruk, idet den både har tilsugningsanordninger 12a og en stiv, radial vinge 14a, slik det er tilfellet på

fig. 2.

I praksis - og som anskueliggjort på fig. 6a til 6e - kan profilet på fig. 5 oppnås med et legeme 10 som har en stiv, sylindrisk mantel 50 som danner en stort sett halvsirkelformet avløpsside, og et skall 52 som danner pålcpssiden av profilet av legemet 10. Skallet 52 kan f.eks. ha halvelliptisk form.

Den av skallet 52 dannede forlengede påløpsside gjør det mulig å minske det energiforbruk som skal til for å skaffe en strømningsdynamisk tverrkraft. Hvis vinkelen i^mellom bevegel-sesretningen av fluidet, f.eks. luft, som strømmer med hastighet<v>", og symmetriaksen. XX' for profilet av legemet 10 har en verdi av omtrent 30 eller 35°, kan således den energi som for-brukes ved sugning gjennom sonen 54 av det stive,sylindriske skall 50, minskes nesten med halvparten i forhold til et legeme som har fullstendig sirkelrundt tverrsnitt, for å gi samme tverrkraft ved samme projiserte areal.

Imidlertid blir ^tilstedeværelsen av skallet 52 generende når fluidets strømningshastighet v" øker langt over den vanlige. En slik situasjon kan særlig inntreffe når innretningen ifølge oppfinnelsen er montert som fremdriftsmiddel på en båt. For når der oppstår en storm, kan det fastslås at den økning i det effektive tverrsnitt av legemet 10 som skyldes tilstedeværelsen av skallet 52, fører til øket fare for skade på innretningen eller til skibbrudd.

For å avhjelpe denne mangel kan man enten ta hensyn til disse eksepsjonelle forhold ved konstruksjonen av innretningen og båten (fast skall og øket mekanisk fasthet) eller som vist på fig. 6a til 6e, å sørge for en mulighet for ved behov å fjerne skallet.

Således er skallet 52 som danner påløpssiden av profilet i utførelsesvarianten på fig. 6a, dannet av en myk eller halvstiv enkeltvegget kappe 52a, f.eks. av seilduk, som kan blåses opp eller tømmes etter ønske ved at der i volumet mellom kappen 52a og den sylindriske mantel 50 innføres en gass, f.eks. luft, under trykk ved hjelp av passende pumpeanordninger.

I utførelsesvarianten på fig. 6b er forlengelsesskallet 52 utført som myk, dobbeltvegget kappe 52b. Denne variant skiller seg fra den foregående vesentlig ved det forhold at

den myke kappe 52b er forhåndsformet, og at oppblåsningen av den skjer ved at en gass, f.eks. luft, under trykk innføres direkte mellom kappens to vegger ved hjelp av passende pumpeanordninger.

Utførelsesvarianten på fig. 6c skiller seg fra de to foregående ved det forhold at den ikke nødvendigvis krever noen oppblåsning av den struktur som danner skallet 52. Isteden er skallet utført med en skinne 52c som i tverrsnitt har form av en sirkelbue med praktisk talt samme radius som den sylindriske mantel 50. Den stive skinne 52c er plassert symmetrisk med hensyn på symmetriaksen XX' for profilet av legemet 10 og er i stand til å forskyve seg i retningen for aksen XX', f.eks. under virkningen .av ikke viste jekker, mellom en arbeidsstilling (vist med fullt opptrukken linje på fig. 6c) hvor den står fjernt fra den sylindriske mantel 50, og en tilbake-trukken stilling (vist strekpunktert) hvor den står like ved mantelen 50. Resten av skallet 52 utgjøres-av to myke vegger 52'c, f.eks. av seilduk, som strekker seg stort sett tangentialt til den sylindriske mantel 50 for å forbinde denne med en ende av det sirkelbueformede tverrsnitt av skinnen 52c.

For å bedre den aerodynamiske virkningsgrad av varianten på fig. 6c kan det være gunstig å sløyfe de hjørnepunkter som fremkommer mellom den sylindriske mantel 50, de myke vegger 52'c og den stive skinne 52c.. Til dette formål kan man sørge for en oppblåsning av de myke vegger 52'c på samme måte som i varian-tene på figurene 6a og 6b. Denne oppblåsning kan man gjennom-føre enten ved å benytte myke enkeltveggede veggpartier 52'c og ved hjelp av passende pumpeanordninger å presse inn en gass under trykk i rommet mellom mantelen 50, veggen 52'c og skjeden 52c, eller ved å benytte myke, dobbeltveggede veggpartier 52'c og blåse inn en gass under trykk mellom deres respektive to vegger.

Utførelsesvarianten på fig. 6d skiller seg fra de foregående ved det forhold at påløpssiden av profilet av legemet 10 er flyttet bort fra den faste sylinder 50, samt det forhold at formen av skallet er forskjellig alt etter hvilken retning man ønsker å gi den dynamiske tverrkraft. Således utgjøres skallet 52 av en snute 52d av myk eller halvstiv duk, utspent mellom to baereorganer 52'd og 52''d. Disse bæreorganer kan særlig utgjøres av master, trosser eller valser. Mastene 52'd og 52<*>'d er parallelle med hverandre og med aksen for den sylindriske mantel 50 eller skråner litt i forhold til denne akse, dvs. de er stort sett vertikale i tilfellet av at innretningen ifølge oppfinnelsen benyttes som fremdriftsmiddel for et fartøy. Nærmere bestemt blir masten 52'd plassert på aksen XX' for profilet av legemet 10, mens masten 52''d er forskutt i forhold til aksen XX' mot den side som tverrkraften ønskes å virke imot. Ennvidere står masten 52''d i avstand fra den sylindriske mantel 50, men meget nærmere denne enn masten 52'd, så der fremkommer en spaltevirkning mellom snuten og mantelen.

For å muliggjøre retningsskift av den strømningsdynamiske tverrkraft som frembringes med innretningen på fig. 6d, som skift av kurs når innretningen tjener til fremdrift av en båt, er det nødvendig å kunne benytte en myk snute som er symmetrisk med hensyn på aksen XX' i forhold til den som er vist med fullt opptrukken linje på figuren. Til dette formål kan masten 52''d anbringes i et på symmetriaksen XX' loddrett plan som stort sett tangerer den sylindriske mantel 50. Med en slik anordning vil det ses at man vil kunne skifte retningen av tverrkraften ved å endre orienteringen av legemet 10 for å gi en innfallsvinkel jL like stor som og motsatt til den i de øvrige utførel-sesvarianter og flytte masten 52''d til en symmetrisk stilling med hensyn på aksen XX', slik at den myke snute 52d da vil innta en stilling som vist strekpunktert på fig. 6d.

I en ikke vist, ytterligere variant kan man fra først av ha to myke symmetrisk plasserte snuter som er festet til masten 52'd og til hver sin av to master 52''d symmetrisk plassert i forhold til aksen XX'. Den av de myke snuter 52d som til en-hver tid ikke benyttes, blir da foldet sammen, mens den annen er utspent.

I begge tilfeller kan snuten 52d, resp. begge snutene samtidig, foldes sammen når hastigheten av fluidet blir for stor, f.eks. ved at man firer dem langs mastene når disse er vertikale, eller ved oppvikling på valsen 52'd. Som vist stiplet på fig. 6d kan mastene 52'd og 52''d festes eller bæres ved begge ender med vanger 36 som sitter ved endene av legemet 10 .som det vil bli omtalt senere.

Utførelsesvarianten på fig. 6e er avledet fra begge vari-antene på fig. 6c og 6d. Således omfatter skallet 52 på fig.6e to stive snuter 52e som i sin helhet er anbragt på hver sin side av aksen XX'. Hver av snutene 52e har sirkelbueformet tverrsnitt, bg endene av dem kan særlig ved hjelp av ikke viste jekker forskyves parallelt med aksen XX<*>, men til forskjellig avstand, mellom en tilbaketrukket stilling nær overflaten av den sylindriske mantel 50 og en arbeidsstilling i avstand fra denne flate, slik at der mellom snuten og mantelen fås en spaltevirkning. Som i tilfellet av fig. 6d befinner den stive snute 52e som sitter på den side av aksen XX' som tverrkraften ønskes å virke imot, seg normalt i arbeidsstilling, mens den annen stive snute 52e er trukket tilbake. Når orienteringen av legemet 10 endres for å skifte retningen av tverrkraften, blir stillingene av de to snuter 52e i forhold til mantelen byttet om. Det sier seg selv at de to snuter 52e begge blir ført til innfelt stilling når det bevegede fluidums hastighet blir for stor.

Ved enda en utførelsesvariant som ikke er vist, blir skallet som danner påløpssiden, og det halvsirkelformede parti som danner avløpssiden av legemet 10, utført teleskopiske, slik at deres lengde kan minskes når der inntrer en for sterk økning av fluidets strømningshastighet. Således vil legemet 10 kunne utføres enten av flere stive, teleskopiske seksjoner eller i det minste i sitt midtparti, med en myk mantel hvis lengde kan endres etter ønske. Styringen av lengdevariasjonen kan fore-tas ved hvilke som helst ønskede midler, særlig med vinsjer.

Likedan som fig. 5, viser figurene 6a til 6d en løsning

i samsvar med fig. 2, hvor undertrykket skaffes ved bruk av en tilsugningssone 54 i overflaten av legemet 10, samtidig som adskillelsen av de utvendige og innvendige fluidumstrømmer skjer med en vinge 14a som kan være plan eller ha hvilket som helst annet profil.

De legemer som benyttes i henhold til oppfinnelsen, har nødvendigvis en begrenset lengde eller spennvidde som er av størrelsesorden 6 ganger diameteren i tilfellet av sirkelrundt tverrsnitt. Denne lengdebegrensning har den dobbelte virkning å minske koeffisienten Cz og dermed tverrkraften, og å forår-sake en tilleggsmotstand som kan betegnes som sprednings-motstand, og som er direkte proporsjonal med kvadratet av denne koeffisient.

For å minske disse virkninger, som i tilfellet av den foreliggende oppfinnelse er desto mer ugunstige jo større de oppnådde koeffisienter Cz er (mer enn 3), blir det foreslått ved endene av legemet 10 å anordne sirkelrunde skjermer eller vanger 36 som har større diameter enn legemet, som vist på

fig. 7. Disse vanger 36 har til virkning å øke den effektive forlengelse og dermed å minske spredningsmotstanden samtidig som det forhindres at fordelingen av den strømningsdynamiske tverrkraft forsvinner ved endene av legemet 10.

Imidlertid blir effektiviteten av disse vanger redusert ved det forhold at fluidet som strømmer rundt legemet 10 på den utadvendte side, blir bremset ved friksjon mot vangene. For i høyde med endene av legemet 10 å skaffe en strømning i likhet med den i legemets midtre deler blir der foreslått en ut-førelse som anskueliggjort på fig. 7. Her er legemet 10 igjen vist med sirkelrundt tverrsnittsprofil for å forenkle forklaringen .

Det er her vist at en bedring av fluidumstrømningen langs vangene 36 kan fås ved tilsugning av det fluidum som sirkulerer rundt legemet 10, gjennom åpninger 48 eller vil-kårlige andre egnede gjennomtrengelige systemer utformet i vangen 36. Fortrinnsvis plasseres disse åpnigner 48 på linje med sugésonen B (fig. 2) i legemet 10.

Som allerede nevnt er det, skjønt legemet 10 på fig. 7 er vist å ha sirkelrundt tverrsnitt, klart at den samme løsning i virkeligheten skal gjelde et profil av den type som er vist på fig. 5 og 6a til 6e.

Dette innebærer at vangenes form blir slik tilpasset formen av profilet at vangen rager et gitt stykke utenfor profilet hele veien rundt.

De tidligere beskrevne suge- og blåseanordninger såvel ved legemet 10 som ved vangene 36, blir naturligvis fordelaktig utført slik at innsuget og utblåst mengde pr. tidsenhet er den samme, så det blir mulig å benytte et felles suge- og blåse-aggregat for innretningen som helhet.

I denne sammenheng har man iakttatt at den energi som avgis under utblåsning av fluidum til utsiden og nødvendigvis knytter seg til en innsugning av fluidet til legemets indre, er ugunstig for innretningens energivirkningsgrad, selv om blåsningen skjer under gunstige aerodynamiske betingelser. I så måte kan det påpekes at den forholdsvis store tykkelse av profilet av legemet 10 gjør det mulig i det indre av legemet å tilveiebringe et stort undertrykkskammer og dermed bidra til å minske trykkfallet og følgelig også energiforbruket. Ennvidere har man studert forskjellige utformninger som gjør det mulig i størst mulig grad å minske det trykkfall som inntrer under blåsningen.

Således er der på fig. 8 og 9 vist en første utførelses-form for innretningen ifølge oppfinnelsen. For å forenkle forklaringen har man på disse figurer ikke vist de skall som ble beskrevet under henvisning til fig. 6a til 6e, men det vil lett forstås at alle varianter som ble beskrevet under henvisning til disse figurer, kan få anvendelse ved utførelsen ifølge fig. 8 og 9.

Som disse figurer viser, omfatter den sylindriske mantel 50 hos hullegemet 10 i nærheten av hver ende en vifte 58 som suger inn ytre fluidum, f.eks. luft, gjennom en sugesone 54 i likhet med dem som er anskueliggjort skjematisk ved hull på

fig. 3, for å drive den ut i vangene 36, som til dette formål har dobbeltvegget utførelse. Som særlig vist på fig. 9 blir det fluidum som innføres i hver av vangene 36 av viftene 58, sendt ut igjen gjennom en sirkelbueformet munning 59 ved omkretsen av hver vange, fortrinnsvis på avløpssiden. I en ikke vist variant vil vangene kunne lagres dreibart for å gjøre det mulig å endre blåsesonens orientering. For mest mulig å minske trykkfallet ved utblåsningen av fluidet ved omkretsen av vangene blir strømningstverrsnittet i disse selvsagt gjort forholdsvis betydelig, samtidig som der ved overgangen mellom legemet 10 og vangene 16 blir anordnet avbøyningsskovler 60.

Ved en ikke vist utførelsesvariant kan man anbringe en vifte ved bare den ene ende av mantelen 50. Videre kan hver vifte erstattes med en gruppe av vifter.

For å ta hensyn til det varierende forløp av sugekraften over lengden av legemet 10 som skyldes plasseringen av vifter 58 ved endene av dette, er det som vil innses, mulig å la gjennomtrengeligheten av sonen 54 variere, eller man kan anbringe et system av avbøyningsskovler eller et vilkårlig tilsvarende system i det indre av legemet 10. Dermed kan gjennomtrengeligheten av sonen 54 gjøres større i de deler som er lengst borte fra viftene 58, altså i midten av legemet 10,

enn i partiene nærmest viftene, altså nær endene av legemet 10.

Skjønt utførelsen ifølge fig. 8 og 9 kan benyttes sammen med alle de former for skall som er beskrevet tidligere, vil det forstås at den er særlig egnet i forbindelse med den ikke viste variant hvor legemet 10 er teleskopisk, siden plasseringen av viftene ved endene av legemet 10 gjør det mulig å minske lengden av legemet i hele sonen mellom viftene.

Som allerede antydet vil innretningen ifølge oppfinnelsen kunne anvendes likesåvel til å drive et bevegelig objekt, f.eks. et fartøy, som til å frembringe særlig elektrisk energi ved å anordnes for å drive en generator.

Til illustrasjon viser fig. 10 en båt 70 utstyrt med to innretninger 72 som er utført i samsvar med oppfinnelsen. På fig. 10 utgjøres disse innretninger av sylindere som har ver-tikal akse og danner legemet 10, og som har en vange 36 ved hver ende. Det sier seg selv at hver sylinder i samsvar med oppfinnelsen blir utført med et forlengdende skall på vindens påløpsside, men dette skall er utelatt på figuren for å forenkle forklaringen. Det vil også bemerkes at innretningene 72 fortrinnsvis er anbragt på en plattform 74 som bærer systemer svarende til dem som er vist på fig. 7, til forbindelse med de nedre vanger 36. Ennvidere tillater plattformene 74 innretningene 72 å dra fordel av en speilvirkning som praktisk talt fordobler den geometriske forlengelse av legemet 10, noe som gjør det mulig å minske motstanden tilsvarende.

Det sier seg selv at det ved en slik anvendelse likedan som ved de fleste andre er gunstig å gjøre bruk av apparatur til å detektere retningen av vind eller hvilket som helst annet fluidum hvis bevegelse man vil utnytte, og la disse*detek-sjonsorganer på i og for seg kjent måte via servoapparatur tjene til å stille symmetriaksen XX' for legemet 10 i fluidets bevegelsesretning eller under en gitt innfallsvinkel i^i forhold til strømningsretningen, særlig ved en avansert utformning av profilet, f.eks. som anskueliggjort på fig. 5.

For å belyse anvendelsen av innretningene ifølge oppfinnelsen til energiproduksjon kan det f.eks. nevnes at det

er mulig å anbringe flere innretninger av den beskrevne type enten vertikalt eller horisontalt etter hverandre i et område med vind, slik at de danner en sluttet krets langs hvilken innretningene beveger seg under vindens virkning for å drive en generator og frembringe elektrisk strøm. Det er likeledes mulig å utnytte innretningen til å danne den eneste rotor hos en tobladet vindmotor med horisontal akse. Den rotasjon som innretningen utfører om denne akse i likhet med et vindhjul,

og som skyldes utviklingen av en strømningsdynamisk tverrkraft i retning svarende til denne rotasjon, kan også utnyttes til å drive en generator direkte. I så fall inntrer bladrotorens rotasjon automatisk takket være vingens skråstilling, og luften blir suget inn i det indre under virkningen av sentrifugal-'kraften og drevet ut igjen gjennom dens periferiske ender. I betraktning av størrelsen av den strømningsdynamiske tverrkraft som frembringes av en slik innretning, vil det lett ses at denne vindmotor med et eneste aktivt element gjør det mulig å oppnå en virkning som kan samnenlignes med den hos en konvensjonell vindmotor med mange blader. Ut fra den samme tankegang er det sluttelig også mulig å benytte innretningen ifølge oppfinnelsen til å erstatte konvensjonelle blader eller skovler ved propeller eller roterende maskiner av meget forskjellige typer.

Blant mulige varianter av de utførelseseksempler som har vært beskrevet eksempelvis, kan spesielt nevnes at profilet av legemet 10 kan variere over dets lengde. Likeledes kan plasseringen av de forskjellige systemer som danner anordninger til innsugning og til .utblåsning, og av vingene kan være forskjellig og regulerbar over lengdeutstrekningen av legemet 10. Til dette formål kan man særlig dele opp dette legeme i flere seksjoner som kan orienteres uavhengig av hverandre. Likeledes kan vingene utføres med et mykt materiale som kan inn-

ta forskjellige stillinger over den aksiale lengde av legemet 10.

Claims (30)

1. Innretning bestemt til å anbringes i et fluidum som beveger seg i en første retning (\/) , for å gi en strømnings-dynamisk tverrkraft (P) i en annen retning, som går på tvers av den første, omfattende

et langstrakt legeme (10) som i tverrsnitt i den første retning har et avrundet profil som er symmetrisk med hensyn på en akse (XX'), og anordninger (12a) til å suge inn fluidet i legemet (10) i et sugeområde (54) beliggende på en første side (10a, 10b) av profilet, på hvilken tverrkraften kan frembringes, i det minste ved profilets avløpskant (10a, 10d),karakterisert vedat profilets symmetriakse.(XX') sammen med den første retning (V) bestemmer en innfallsvinkel (i) i den annen retning, at profilet danner et avrundet og langstrakt forparti (52) hvis tykkelse tiltar fra forenden og bakover, og et avrundet bakparti hvis tykkelse avtar forfra og bakover, at maksimal tykkelse (e) av profilet utgjør mellom 50 og 100% av dets lengde (1) i den ved symmetriaksen bestemte retning, og at innretningen også omfatter minst en vinge (14a) som rager ut i forhold til legemet og befinner seg ved profilets avløpskant (10a, 10d) på en annen side (10c, 10d) av profilet motsatt nevnte første side.

2. Innretning som angitt i krav 1,karakterisert vedat den omfatter anordninger til å orientere den av legemets profil bestemte symmetriakse (XX') i en gitt innfallsvinkel (i) i forhold til den første retning (V).

3. Innretning som angitt i krav 1,karakterisert vedat profilets avløpsside (10a, 10d) har halvsirkelform.

4. Innretning som angitt i krav 1,karakterisert vedat legemet har minst ett innfellbart parti (52a-52e) i sin langstrakte påløpsside.

5. Innretning som angitt i krav 4,.karakterisert vedat legemet omfatter minst én stiv, sylindrisk mantel (50) som danner avløpssiden, og et innfellbart skall (52) som danner påløpssiden.

6. Innretning som angitt i krav 5,karakterisert vedat skallet omfatter en oppblåsbar mantel (52a, 52b) anordnet utenfor den sylindriske mantel (50).

7. Innretning som angitt i krav 6,karakterisert vedat mantelen omfatter en enkelt fleksibel vegg (52a) og anordninger for å innføre en gass under trykk i et volum inngrenset mellom veggen og den sylindriske mantel (50).

8. Innretning som angitt i krav 6,karakterisert vedat mantelen omfatter en dobbelt fleksibel og forhåndsformet vegg (52b), og ved anordninger til å innføre en gass under trykk i et volum inngrenset i dobbeltveggen.

9. Innretning som angitt i krav 5,karakterisert vedat skallet omfatter en stiv skinne (52c) som har sirkelbueformet tverrsnitt og er anordnet symmetrisk med hensyn på symmetriaksen (XX<*>) på utsiden av den sylindriske mantel (50), og to skillevegger (52'c) som forbinder den stive skinne med den sylindriske mantel, samt ved anordninger til å forskyve den stive skinne i symmetriaksens retning mellom en arbeidsstilling hvor skinnen er fjernet-fra den sylindriske mantel, og en innfelt stilling hvor skinnen er like ved den sylindriske mantel.

10. Innretning som angitt i krav 9,karakterisert vedat skilleveggene (52'c) er enkeltvegget, og ved anordninger til å innføre en gass under trykk i rommet mellom den sylindriske mantel (50), den stive skinne (52c) og den fleksible vegg (52'c).

11. Innretning som angitt i krav 9,karakterisert vedat skilleveggene omfatter en fleksibel og forhåndsformet dobbeltvegg, og ved anordninger til å innføre en gass under trykk i et volum i dobbeltveggen.

12. Innretning som angitt i krav 5,karakterisert vedat skallet omfatter minst en myk snute (52d) som er anbragt utenfor den sylindriske mantel (50) mellom en første bæredel (52'd) som strekker seg hovedsakelig parallelt med deri sylindriske mantels akse og skjærer symmetriaksen (XX'), og en annen bæredel (52"d) som strekker seg hovedsakelig parallelt med den første bæredel og er anbragt på den nevnte første side av<p>rofilet i en gitt avstand fra den sylindriske mantel, slik at det fleksible snuteformede fremspring danner forparten av legemets profil og gir en spaltevirkning sammen med den sylindriske mantel (50).

13. Innretning som angitt i krav 12,karakterisert vedat den annen bæredel (52"d) er bevegelig fra den ene side av profilet til den annen i forhold til den nevnte symmetriakse (XX'), alt etter hvilken side tverrkraften skal frembringes på.

14. Innretning som angitt i krav 12,karakterisert vedanordninger til å forskyve det fleksible snuteformede fremspring (52d) i forhold til minst én av bære-delene for å endre fremspringets overflate.

15. Innretning som angitt i krav 12,karakterisert vedat skallet omfatter to fleksible snuteformede fremspring (52d) anordnet symmetrisk om symmetriaksen mellom den første bæredel (52'd) og to andre bæredeler (52'd) plassert symmetrisk om symmetriaksen.

16. Innretning som angitt i krav 14,karakterisert vedat skallet omfatter minst to stive snuteformede fremspring (52e) som har sirkelbueformet tverrsnitt cg er anordnet på hver sin side av profilet i forhold til symmetriaksen (XX<1>) utenfor den stive sylindriske mantel (50), og ved anordninger til alternativt å forskyve hvert av de nevnte snuteformede fremspring i retning parallelt med symmetriaksen mellom en arbeidsstilling hvor fremspringet er fjernet fra der. sylindriske mantel, og en innfelt stilling hvor fremspringet er like ved den sylindriske mantel, og at denne anordning er innrettet til å virke slik at den bringer det stive snuteformede fremspring på den første side av profilet i arbeidsstilling og bringer det annet snuteformede fremspring i innfelt stilling.

17. Innretning som angitt i krav 1,karakterisert vedat legemet omfatter minst to koaksiale hylstre (10'"a, 10''*b, 10'b, 10"b), hvorav i det minste det ene (10'b, 10"b, 10'''b) er ugjennomtrengelig for fluidet, orienterbart og i tverrsnitt har minst én sliss (16) som danner sugésonen, mens et annet (10,,!a) av hylstrene er gjennomtrengelig for fluidet.

18. Innretning som angitt i krav 17,karakterisert vedat legemet omfatter to hylstre (10'b, 10"b) som er ugjennomtrengelige for fluidet og orienterbare uavhengig av hverandre slik at de gjør det mulig å regulere bredden av slissen (16).

19. Innretning som angitt i krav 17, karakterir sert ved at legemet omfatter et ugjennomtrengelig hylster (10'''b) som inngrenser to gjennomtrengelige sugeområder som er symmetriske med hensyn på profilets akse, samt et orienterbart, sirkelbueformet, ugjennomtrengelig hylster (10'''a) som tildekker det ene eller annet av suge-områdene.

20. Innretning som angitt i krav 1,karakterisert vedat legemet omfatter minst ett ugjennomtrengelig hylster forsynt med porter som åpner seg innover for å danne sugeområder.

21. Innretning som angitt i krav 1,karakterisert vedat den omfatter to stive vinger (14a) som er slik bevegelige i forhold til legemet at de kan innta en uvirksom stilling hvor de ikke endrer legemets profil, og at de to vinger er anbragt symmetrisk om profilets symmetriakse (XX') på en slik måte at den ene er i uvirksom stilling når den annen rager ut i forhold til legemet, og omvendt, alt etter hvilken side av profilet tverrkraften skal frembringes på.

22. Innretning som angitt i krav 21,karakterisert vedat vingene (14a) er hovedsakelig plane og anbragt radialt i forhold til legemet, og at de kan felles inn ved å gli translatorisk inn i spalter (18) utformet i legemet.

23. Innretning som angitt i krav 1,karakterisert vedat det omfatter to oppblåsbare vinger som er plassert symmetrisk om profilets symmetriakse på en slik måte at den ene av vingene tømmes mens den annen blåses opp, og omvendt, alt etiker hvilken side av profilet tverrkraften skal frembringes på.

24. Innretning som angitt i krav 1,karakterisert vedat den omfatter en enkelt, hovedsakelig plan, stiv vinge (14a) som er anbragt radialt i forhold til legemet og er bevegelig i forhold til dette fra den ene side av profilet til den annen i forhold til profilets symmetriakse på profilets avløpsside, alt etter hvilken side av profilet tverrkraften skal frembringes på.

25. Innretning som angitt i krav 21,karakterisert vedat.vingene (14a) svinges ned mot legemet slik at de følger dettes profil.

26. Innretning som angitt i krav 1,karakterisert veden vange (36) innpasset på hver ende av legemet.

27. Innretning som angitt i krav 26,karakterisert vedat hver av vangene (36) er utført i ett med legemet og på den side som er nærmest legemet, omfatter anordninger (48) til å suge fluidum inn i legemet i et areal beliggende på den nevnte første side av profilet, i det minste på dettes avløpsside.

28. Innretning som angitt i krav 26,karakterisert vedat minst én vifte (58) hvis akse er parallell med legemets lengderetning, er anbragt i det indre av legemet i nærheten av i det minste én av dets ender for å suge fluidet mot legemets indre gjennom sugeområdet og blåse fluidet mot utsiden gjennom minst en av endevangene (36).

29. Innretning som angitt i krav 28,karakterisert vedat viften (58) blåser fluidet til minst én sirkelbueformet åpning (53) utformet på omkretsen av den tilsvarende vange (36).

30. Innretning bestemt til å anbringes i et fluidum som beveger seg i en første retning (V) for å gi en strømnings-dynamisk tverrkraft (?) i en annen retning, som går på tvers av den første, omfattende et langstrakt legeme (10) som i den første retning har avrundet og symmetrisk profil med hensyn på en symmetriakse (XX'), og en anordning (12a) til å suge fluidet inn i legemet gjennom et gjennomtrengelig sugeområde (54) beliggende i det minste på bakparten av profilet, karakterisert ved at profilets symmetriakse sammen med den første retning bestemmer en innfallsvinkel (i) for den annen retning, at profilet danner et avrundet bakparti (52) hvis tykkelse avtar forfra og bakover, at profilets maksimale tykkelse (e) utgjør mellom 50 og 100% av dets lengde (1) i den retning som er bestemt ved dets symmetriakse, at det langstrakte legeme omfatter et ugjennomtrengelig hylster (10'''b) som har to gjennomtrengelige sugeområder (54, 54') som er symmetriske med hensyn på symmetriaksen (XX'), og et sirkelbueformet ugjennomtrengelig hylster (10'''a) som er orienterbart for å kunne tildekke et av de nevnte sugeområder beliggende på en side av profilet motsatt den hvor tverrkraft skal frembringes, at innretningen ennvidere omfatter en hovedsakelig plan, stiv vinge (14a) som rager ut radialt i forhold til legemet, og som bæres av det nevnte orienterbare ugjennomtrengelige hylster (10'''a) for å danne et sammenføyet system med dette, og at vingen befinner seg ved profilets bakparti på den nevnte side av profilet motsatt den hvor tverrkraften skal frembringes, hvorved tverrkraftens retning kan skiftes ved forskyvning av det nevnte system fra en side av profilet til den annen.