NO312822B1 - Fluid-drivsystem for akselerering og retningsstyring av et fluid - Google Patents

Description

Teknisk område

Foreliggende oppfinnelse angår akselerering og styring av retningen til et fluid under anvendelse av en kontinuerlig dynamisk flate så som en hurtig roterbar sylinder eller et hurtig bevegelig bånd.

Oppfinnelsens bakgrunn

Fly, båter, svevefartøy og andre vehikler drives ved å akselerere et fluid for å skape et reaksjonstrykk. Reaksjonstrykket frembringer en kraft som driver vehiklet i en retning motsatt reaksjonstrykk-retningen. Konvensjonelle fremdriftssystemer omfatter generelt propeller og turbiner.

Propell-fremdriftssystemer brukes i utstrakt grad i forbindelse med fly og båter. Propeller er imidlertid forholdsvis ineffektive fordi en betydelig andel av fluidet er rettet radialt utad bort fra den ønskede retning for reaksjonskraften. Følgelig innebærer bruk av propeller bortkastet energi på fluid som bare marginalt øker skyvekraften. Propeller er også utsatt for kavitasjon ved bruk i vann, hvilket ytterligere minsker deres effektivitet. Et annet problem med propeller, er at de er farlige, idet de fører til alvorlig skade eller til og med døden for personer eller dyr som kommer i berøring med propellene når de roterer. Endelig er propeller eksepsjo-nelt støyende og skaper derved allmen irritasjon rundt flyplasser.

Turbiner brukes i stor grad for fremdrift av fly. Turbiner har imidlertid begrenset anvendelse, ettersom de er dyre og støyende. Turbiner arbeider heller ikke i fluider med høy tetthet, så som vann. I lys av problemene knyttet til propeller og turbiner, er det behov for utvikling av et fremdriftssystem som er effektivt, trygt, stillegående, og i utstrakt grad anvendbart for land-, sjø-, og luftvehikler.

Et alternativt fremdriftssystem er en roterende sylinder. Tidligere oppfinnel-ser med hensyn til hurtigroterende sylindre har i alminnelighet fokusert på bruk av sylindre i en fluidstrøm for å skape oppdrift i henhold til Magnus-effekten. Selv om slike anvendelser av en hurtigroterende sylinder er hensiktsmessig for oppdrift, er de ikke rettet mot bruk av en hurtigroterende sylinder for å skape en skyvekraft i et statisk fluid.

Roterende sylindre er hittil ikke blitt generelt akseptert som et fluid-fremdriftssystem. Når en sylinder roteres i et fluid, vil friksjonen mellom sylinderen og fluidet virke til at en del av fluidet medrives i et sjikt rundt sylinderen. Konvensjonelle fremdriftssystemer som bruker roterende sylindre skaper ikke tilstrekkelig skyvekraft uten å overskride de fysiske dimensjoner for et gitt vehikkel så som vingespenn (fly) eller bredde (båter og biler). Således har det hittil vært upraktisk å anvende roterende sylindre på fly, båter, svevefartøy og andre vehikler i naturlig størrelse.

Et fremdriftssystem som anvender roterende sylindre er vist i US-patent nr. 2,985,406, tilhørende H. W. Bump, som viser to roterende sylindre som virker som oppdrifts- og fremdriftsmidlerfor et fly. Sylindrene er plassert hovedsakelig parallelt med hverandre og roteres mot hverandre, slik at luften strømmer rundt sylindrene og konvergerer bakover langs sylindrene. Luften blir innledningsvis medtruk-ket fra rommet mellom sylindrene og ledet rundt sylindrenes utside. Om det ikke hindres, vil retningen av det akselererte fluid i rommet mellom sylindrene generelt være motsatt den ønskede retning for maksimal skyvekraft. For å rette det akselererte fluid på hensiktsmessig måte, plasserer Bump derfor en deflektor ved sylindrenes bakparti, som skiller den akselererte luft fra sylindrene, og vinkler den 90° for å lede den i ønsket retning.

Roterende sylinder-fremdriftssystemer har mange fordeler sammenlignet med propeller og turbiner. For det første er slike systemer forholdsvis trygge sammenlignet med propeller, fordi de ikke har noen blad og de skaper et sjikt av tyntstrømmende fluid nærmest sylinderen, som generelt hindrer gjenstander fra direkte kontakt med sylindrenes overflate. Roterende sylindre er også eksepsjo-nelt stillegående, og like anvendbare for drift i luft som i vann. Derfor ville det være ønskelig å utvikle et effektivt og fleksibelt fremdriftssystem som benytter hurtigroterende sylindre, eller en annen type for kontinuerlig dynamisk flate, så som et hurtiggående bånd, for å akselerere og rette et statisk fluid.

Sammenfatning av oppfinnelsen

Det oppfinneriske fremdriftssystem ifølge oppfinnelsen er en kontinuerlig dynamisk flate for sirkulering gjennom et fluid fra et medrivingsområde til et reaksjonstrykkområde. Den dynamiske flate akselerer fluidet som grenser til flaten for derved å frembringe et sjikt av akselerert fluid fra medrivingsområdet gjennom reaksjonstrykkområdet. En motor er driftsmessig forbundet med den dynamiske flate for å drive den dynamiske flate. En skilleplate er plassert nærmest den dynamiske flate. Skilleplaten har en fremre kant for fjerning av det akselererte fluidsjikt fra den dynamiske flate, og en hovedsakelig plan reaksjonstrykkflate tilstø-tende den fremre kant for å rette det akselererte fluid i en ønsket retning. Skilleplaten kan plasseres i forhold til den dynamiske flate, slik at den fremre kant er generelt nær inntil den dynamiske flate, og reaksjonstrykkflaten er hovedsakelig tangensial til den dynamiske flate over i det minste et parti av reaksjonstrykkområdet.

Ifølge en annen utføringsform har et fremdriftssystem i samsvar med oppfinnelsen et antall sylindre. Hver sylinder har en ytterflate som kan roteres gjennom fluidet fra et medrivingsområde til et reaksjonstrykkområde for å frembringe et sjikt av akselerert fluid rundt hver ytterflate. Sylindrene er anordnet med innbyrdes avstand for å avgrense en medrivings-konvergeringssone mellom sylindrene, og sylindrene roteres innad mot konvergeringssonen slik at det akselererte fluid fra hver sylinder strømmer gjennom konvergeringssonen i en ønsket reaksjonstrykkretning. En motor er driftsmessig forbundet med sylindrene for drift av sylindrene med stor hastighet. Et antall bevegelige reaksjonstrykk-skilleplater som hver har en fremre kant og en reaksjonstrykkflate, er plassert nærmest sylindrene, slik at hver sylinder har minst en tilsvarende skilleplate plassert i sitt reaksjonstrykkområde. Hver skilleplate kan plasseres i konvergeringssonen og kan beveges i forhold til sin tilhørende sylinder.

Kort beskrivelse av tegningene

Fig. 1 er et tverrsnitt gjennom en hurtigroterende sylilnder i et fluid-fremdriftssystem i samsvar med oppfinnelsen. Fig. 2A er et annet snitt gjennom en hurtigroterende sylinder i fluid-fremdriftssystemet ifølge fig. 1. Fig. 2B er et annet snitt gjennom en hurtigroterende sylinder i fremdriftssystemet ifølge fig. 1. Fig. 3A er et isometrisk riss av en hurtigroterende sylinder i et fluid-fremdriftssystem i samsvar med oppfinnelsen, med et antall skilleplater.

Fig. 3B er et tverrsnitt gjennom fremdriftssystemet ifølge fig. 3A.

Fig. 4A er en hurtigroterende sylinder i et fluid-fremdriftssystem i samsvar med oppfinnelsen, anvendt i forbindelse med et sjøgående fartøy i foroverstilling.

Fig. 4B er den hurtigroterende sylinder ifølge fig. 4A i fristilling.

Fig. 4C er den hurtigroterende sylinder ifølge fig. 4A i reversstilling.

Fig. 5A er et detaljsnitt gjennom den hurtigroterende sylinder ifølge fig. 4A. Fig. 5B er et detaljsnitt gjennom den hurtigroterende sylinder ifølge fig. 4B.

Fig. 5C er et snitt gjennom den hurtigroterende sylinder ifølge fig. 4C.

Fig. 6A er en skjematisk illustrasjon av en roterende sylinder og lengde-bevegelig skilleplate i et fluid-fremdriftssystem i samsvar med oppfinnelsen. Fig. 6B er en skjematisk illustrasjon av en roterende sylinder og radialt bevegelig skilleplate i et fluid-fremdriftssystem i samsvar med oppfinnelsen. Fig. 6C er en skjematisk illustrasjon av en roterende sylinder og tangensialt bevegelig skilleplate i et fluid-fremdriftssystem i samsvar med oppfinnelsen. Fig. 6D er en skjematisk illustrasjon av en roterende sylinder og en roterbart bevegelig skilleplate i etfluid-fremdriftsstystem i samsvar med oppfinnelsen. Fig. 6E er en skjematisk illustrasjon av en roterende sylinder og en vinkel-bevegelig skilleplate i et fluid-fremdriftssystem i samsvar med oppfinnelsen. Fig. 7 er et snitt gjennom et to-sylindret fluid-fremdriftssystem i samsvar med oppfinnelsen. Fig. 8 er et oppriss av øvre del av et to-sylindret fluid-fremdriftsssystem i samsvar med oppfinnelsen. Fig. 9A er et snitt gjennom et to-sylindret fluid-fremdriftssystem i samsvar med oppfinnelsen, i foroverstilling. Fig. 9b er et snitt gjennom et to-sylindret fluid-fremdriftssystem ifølge oppfinnelsen i revers stilling. Fig. 9C er et snitt gjennom et tosylindret fluid-fremdriftssystem i samsvar med oppfinnelsen, som gir en side-reaksjonskraft. Fig. 9D er et snitt gjennom et to-sylindret fluid-fremdriftssystem i samsvar med oppfinnelsen, som gir en annen side-reaksjonskraft. Fig. 10 er et to-sylindret fluid-fremdriftssystem i samsvar med oppfinnelsen anvendt i forbindelse med fremdrift av et sjøgående fartøy. Fig. 11A er et isometrisk riss av et flersylindret fremdriftssystem i samsvar med oppfinnelsen. Fig. 11B er et isometrisk riss av et annet flersylindret fremdriftssystem i samsvar med oppfinnelsen.

Fig. 12 er et snitt gjennom det flersylindrede fremdriftssystem ifølge

fig. 11 A.

Fig. 13 er et oppriss av en øvre del av et flersylindret fremdriftssystem i samsvar med oppfinnelsen anvendt i forbindelse med et luftfartøy. Fig. 14 er et snitt gjennom et flersylindret fremdriftssystem i samsvar med oppfinnelsen, med bevegelige rotasjonsakser. Fig. 15 er et oppriss av øvre del av et flersylindret fremdriftssystem i samsvar med oppfinnelsen, med finner. Fig. 16 er et snitt gjennom det flersylindrede fremdriftssystem ifølge fig. 15. Fig. 17 er et snitt gjennom et fremdriftssystem i samsvar med oppfinnelsen, der den dynamiske flate er et bevegelig bånd.

Nærmere beskrivelse av oppfinnelsen

Fig. 1-17 viser fluid-fremdriftssystemer i samsvar med oppfinnelsen, for akselerering og retningsstyring av et fluid med sikte på å frembringe et reaksjonstrykk. Definisjonsmessig anvendes uttrykket «reaksjonstrykk» (engelsk: «thrust») generelt for å angi en akselerert fluidstrøm i en gitt retning, og uttrykket «oppdrift» benyttes for å angi et generelt vertikalt rettet reaksjonstrykk. Like henvisningstall benyttes for å angi de samme deler i de forskjellige figurer. Fig. 1 er et snitt gjennom et fluid-fremdriftssystem 10 med en kontinuerlig dynamisk flate som utgjøres av en enkelt, hurtigroterende sylinder 40. Sylinderen har en ytterflate 41 og er montert på en roterbar aksel 42. Når sylinderen 40 roterer, vil ethvert gitt punkt på ytterflaten 41 kontinuerlig rotere gjennom fluidet fra et medrivingsområde 44 til et reaksjonstrykkområde 46. Friksjons-grenseflaten mellom ytterflaten 41 og fluidet F skaper et akselerert fluidsjikt 50 fra et punkt 52 be-~ liggende ved begynnelsen av medrivingsområdet 44 til et reaksjonstrykkbånd 54 beliggende ved enden av reaksjonstrykkområdet 46. Tykkelsen av sjiktet 50 vokser radialt utad fra ytterflaten 41 etterhvert som det beveger seg gjennom medrivings- og reaksjonstrykkområdene 44 og 46. Det oppstår en hastighets-gradient G i sjiktet 50, slik at fluidet nær ytterflaten 41 beveger seg hurtigere enn fluidet langs sjiktets 50 ytterkant ved den samme radiale stilling i forhold til sylinderen 40.

En skilleplate 60 er plassert i reaksjonstrykkområdet 46 for å fjerne det akselererte fluidsjikt 50 fra sylinderen 40 og lede det i en ønsket retning. Skilleplaten 60 har en fremre kant 62 som er anordnet nær inntil sylinderens 40 ytterflate 41 og en reaksjonstrykkflate 64 nær den fremre kant 62. Reaksjonstrykkflaten 64 er fortrinnsvis plan eller hovedsakelig plan, og er plassert slik at den strekker seg hovedsakelig tangensialt på ytterflaten 41. Ved å bruke en plan eller hovedsakelig plan reaksjonstrykkflate 64 plassert tangensialt på ytterflaten 41, blir det akselererte fluid effektivt fjernet fra ytterflaten 41 med minimalt energitap. Den hovedsakelig plane, tangensiale flate 64 minsker energitapet ved fjerning av det akselererte fluid fra grensesjiktet, sammenlignet med skovler som er ujevne eller ikke-tangensiale fordi reaksjonstrykkflaten 64 bare minsker fluidets rotasjonsenergi, mens ujevne eller ikke-tangensiale skovler har en tendens til å minske både fluidets rotasjonsenergi og dets lineære energi. Skilleplaten 60 kan også ha en profilert flate 67 (vist med brutte linjer) utenfor reaksjonstrykkflaten 64.1 en foretrukket utfør-ingsform er en buet innerflate 66 som har en radius som er hovedsakelig den samme som radien til ytterflaten 41, plassert på den andre siden av platen 60 nær den fremre kant.

En medrivingsskovl 81 er anordnet rundt et parti av sylinderen 40, for å le-de mer fluid i berøring med sylinderen, og for å hindre det akselererte fluid fra å vikle seg rundt skilleplaten 60 og strømme tilbake til medrivingsområdet 44.1 en utføringsform er medrivingsskovlen 81 et buet blad 80 som er forbundet med skilleplatens 60 ytre ende og strekker seg rundt et parti av sylinderen 40.1 en annen utføringsform har medrivingsskovlen 81 et antall segmenter innbefattende buebladet 80 og et ytterblad 82 utenfor buebladet 80. Buebladet 80 og ytterbladet 82 overlapper hverandre langs et område 84 som strekker seg generelt parallelt méd" sylinderens 40 rotasjonsakse. Føringer 86 er anordnet på tilstøtende ender av buebladet 80 og ytterbladet 82 for å lede buebladet 80 under ytterbladet 82 når buebladet 80 beveges rundt sylinderen 40 som vist med pilen A.

Medrivingsskovlen 81 bidrar i vesentlig grad å øke virkningen av rotasjonssylinderens 40 reaksjonstrykk. Reaksjonstrykket som skapes av rotasjonssylinderen 40 bevirker til å bevege vehiklet som den er forbundet med, gjennom fluidmediet. Under vehiklets bevegelse skapes en fluidstrøm over sylinderen 40. Føl-gelig vil det over sylinderen 40 skapes en Magnus-effekt, slik at det dannes en lavtrykkssone ved den fremre kant 62 og en høytrykkssone nærmest ytterflaten 41 i medrivingsområdet 44. Medrivingsskovlen 81 inneholder det høye trykk mot sylinderen 40, som bevirker høyere friksjon mellom ytterflaten 41 og fluidet. Det akselererte fluidsjikt 50 vil derfor vokse hurtigere og større enn uten medrivingsskovlen 81.

Under drift vil ytterflaten 41 fortrinnsvis bevege seg med en ekstremt høy

hastighet. Avhengig av sylinderens 40 radius og typen av fluidmedium, vil sylinderen 40 generelt rotere med ca. 500-12.000 r/min i vann eller ca. 18.000-100.000+ i luft. Oppfinnelsens rammer er ikke begrenset til de ovennevnte rotasjonshastigheter og andre rotasjonshastigheter kan benyttes. Ved bruk i f.eks. vann, vil ytterfla-tens 41 hastighet generelt være flere hundre fot pr. sekund (f.eks. 471,24 fot/s for en sylinder med en 6-tomme radius og som beveger seg med 9.000 r/min). Friksjonen mellom fluidmediet og sylindrens 40 ytterflate 41 gjør at sjiktet 50 vokser hurtig i medrivingsområdet 44. Som vist med fluidstrømningspilene F, bedrer medrivingsskovlen 81 veksten av grensesjiktet 50 gjennom hele medrivingsområdet 44, mens ytterligere fluid fremdeles medrives i sjiktet 50 i reaksjonstrykkområdet. Sjiktets 50 hastighet er en funksjon av hastigheten til sylinderens ytterflate 41 og fluidets viskositet. Vehiklet drives frem med ønsket hastighet og i ønsket retning ved å variere sylinderens 40 hastighet og reaksjonstrykkflatens 64 tangensiale posisjon rundt ytterflaten 41.

Fig. 2A og 2B viser retningsstyringen av et akselerert fluid ved anvendelse av en enkelt roterende sylinder 40. Som vist i fig. 2A, dreies skilleplaten 60 radialt om sylinderen 40 for å lede reaksjonstrykket 54 over reaksjonstrykkflaten 64 til høyre side av sylinderen. Fig. 2B viser skilleplaten 60 radialt plassert rundt sylinderen 40, slik at reaksjonstrykket 54 ledes mot venstre side av sylinderen.

Skilleplatens 60 stilling i forhold til sylinderen 40 påvirker også størrelsen og beliggenheten til medrivings- og reaksjonstrykk-områdene 44 og 46. Medrivingsområdet 44 begynner til høyre for sylinderen 40 når et høyrerettet reaksjonstrykk skapes som vist i fig. 2A. Når reaksjonstrykket rettes mot venstre for sylinderen 40 som vist i fig. 2B, begynner medrivingsområdet 44 på venstre side av sylinderen 40.

Fig. 3A og 3B viser en roterende sylinder 40 hvor skilleplaten er delt i en første seksjon 60a med en fremre kant 62a og en andre seksjon 60b med en fremre kant 62b. Den første og andre seksjon 60a og 60b er delt langs en grense som er hovedsakelig vinkelrett på ytterflaten 41. Den første og andre seksjon 60a 60b kan også plasseres uavhengig rundt ytterflaten 41. Den første seksjon 60a skiller det akselererte fluid i et sjikt 50a fra sylinderen 40 og leder det over sin reaksjonstrykkflate 64a, mens den andre seksjon 60b splitter det akselererte fluid i et andre sjikt 50b og leder det over sin reaksjonsflate 64b. I en foretrukket utfør-ingsform har den første seksjon 60a et første buet blad 80a festet til enden av sin reaksjonstrykkflate 64a, og den andre seksjon 60b har et andre buet blad 80b festet til enden av sin reaksjonstrykkflate 64b. Som med den første og andre seksjon 60a og 60b, er de buede blad 80a og 80b uavhengig anbringbare rundt sylinderen 40. Et enkelt ytterblad 82 er plassert utenfor de buede blad 80a og 80b. Ytterbladet 82 strekker seg fortrinnsvis i hele lengden av sylinderen 40. Ved å anordne uavhengig plasserbar seksjon 60a og 60b, kan det akselererte fluid splittes slik at reaksjonstrykket 54a rettes mot venstre i forhold til sylinderen 40 mens reaksjonstrykket 54b rettes mot høyre i forhold til sylinderen 40 som vist i fig. 3A. Omvendt kan de første og andre seksjoner 60a og 60b dreies rundt sylinderen 40 slik at reaksjonstrykket 54a rettes mot høyre i forhold til sylinderen mens reaksjonstrykket 54b rettes mot venstre, som vist i fig. 3B. Skilleplater med flere seksjoner rundt en enkelt, roterende sylinder gir øket retningskontroll for et vehikkel.

Fig. 4A-4C viser en anvendelse av en enkelt, hurtigroterende sylinder 40 på et fartøy 90 med en bunn 92 som strekker seg mellom en bau 94 og en hekk 96.1 en utføringsform er den hurtigroterende sylinder 40 montert horisontalt over bå-tens 90 bredde, og medrivingsskovlen 81 er formet inn i bunnen 92. Den roterende sylinder 40 er fortrinnsvis plassert slik at dens nederste flate er hovedsakelig i flukt med planet som defineres av bunnen 92 ved hekken 96. Skilleplaten 60 er delvis anbrakt i en lomme 97 i bunnen 92 ved hekken 96. Skilleplaten 60 kan beveges frem og tilbake mellom en inngrep- eller fjernstilling hvor dens fremre kant 62 ligger nær inntil sylinderen 40, og en tilbaketrukket stilling hvor den er opptatt i lommen 97.1 en foretrukket utføringsform beveges skilleplaten 60 hovedsakelig parallelt med bunnen 92 og tangensialt til den roterende sylinderens 40 bunn. En bakkeplate 70 er plassert på rotasjonssylinderens 40 forside og skråstilt oppad mot fartøyets hekkbjelke. Bakkeplaten 70 er forbundet med en frem-og-tilbake-bevegelig stang 71 som er plassert gjennom en åpning 98 for frem-og-tilbake-bevegelse mellom en inngrepsstilling og en tilbaketrukket stilling.

Fig. 4A og 5A viser enkeltsylinder-fremdriftssystemet i foroverstilling. For å skape et reaksjonsuttrykk som virker til å drive båten forover, er skilleplaten 60 plassert i sin inngrepsstilling, og bakkeplaten 70 er plassert i sin inntrukne stilling i anlegg mot det fremre parti av medrivingsskovlen 81. Når sylinderen 40 roterer, akselereres fluidet i medrivingsområdet og ledes bakover mot skilleplaten som ovenfor omtalt i forbindelse med fig. 1. Når det akselererte fluid 50 nærmer seg rotasjonsylinderens 40 nederste parti, vil den fremre kant 62 skille reaksjonstrykket 54 fra sylinderen 40 og reaksjonstrykkflaten 64 vil lede reaksjonstrykket 54 i en retning som er hovedsakelig parallell med bunnen 92. Fig. 4B og 5B viser enkeltsylinder-fremdriftssystemet i fristilling. Skilleplaten 60 og bakkeplaten 70 er begge plassert i sine inntrukne stillinger. Skilleplaten 60 kan enten være delvis tilbaketrukket som vist i fig. 4B eller helt tilbaketrukket som vist i fig. 5B. Det skapes intet reaksjonstrykk når begge flater er i sine tilbaketrukne stillinger, ettersom intet av det akselererte fluid skilles fra sylinderen 40. Følgelig vil kreftene fra det akselererte fluid rundt sylinderen 40 utligne hverandre, hvilket effektivt innebærer en fristilling. Fig. 4C og 5C viser enkeltsylinder-fremdriftssystemet i bakoverstilling. Skilleplaten 60 er tilbaketrukket i lommen 97, og bakkeplaten 70 er i inngrepsstilling slik at dens fremre kant 72 er plassert nær rotasjonsylinderens 40 fremre side. Når sylinderen 40 roterer, medrives fluidet inn i medrivingsskovlen på aktersiden av sylinderen 40 og ledes av reaksjonstrykkflaten 74 skrått nedover mot bauen 94.

Ifølge en annen utføringsform (ikke vist) har den horisontale rotasjonssylin-der 40 vist i fig. 4A-4C og 5A-5C en flerseksjon-skilleplate og en flerseksjon-bakkeplate. Kombinasjonen av flerseksjon-skille- og bakkeplater splitter fluid-strømmen rundt sylinderen for derved å imitere konvensjonelle dobbeltskrue-fremdriftssystemer. F.eks. kan en venstresving utføres ved å plassere de venstre skille- og bakkeplater i bakoverstilling og de høyre skille- og bakkeplater i foroverstilling. Omvendt kan en høyresving utføres ved å plassere de venstre skille- og bakkeplater i foroverstilling og de høyre skillestrek- og bakkeplater i bakoverstilling. Fig. 6A-6E viser skjematisk hvorledes skilleplaten 60 kan posisjoneres rundt sylinderen 40.1 fig. 6A kan skilleplaten 60 plasseres langs lengden av sylinderen 40, hovedsakelig parallelt med akselen 42. Ved å justere skilleplatens 60 posisjon i lengderetningen i forhold til sylinderen 40, kan det akselererte fluid selektivt skilles fra rotasjonssylinderen 40 for å skape en momentkraft Mi (skilleplaten 60 plassert til venstre for sentrum) eller M2 (skilleplaten 60 plassert til høyre for sentrum). I fig. 6B kan skilleplaten 60 posisjoneres radialt utenfor og hovedsakelig vinkelrett på ytterflaten 41. Radial posisjonering av skilleplaten 60 regulerer mengden av akselerert fluid som skilles fra sylinderen 40. Skilleplaten 60 kan være posisjonert tilstrekkelig radialt utad fra sylinderen 40, slik at den fraskiller det akselererte fluidsjikt for derved å hindre at det dannes noe reaksjonstrykk. Som ved den radiale posisjon vist i fig. 6B, vil tangensial posisjonering av skilleplaten redusere mengden av akselerert fluid som skilles fra sylinderen 40. Fig. 6D viser rotasjons-posisjonering av skilleplaten 60 om sylinderen 40 som omtalt i forbindelse med fig. 2A og 2B. I fig. 6E er skilleplatens 60 fremre kant 62 vinkel-justerbar i forhold til sylinderen 40. En første ende 61 av den fremre kant 62 er anbrakt i avstand fra ytterflaten 41, mens en andre ende 63 av den fremre kant 62 er nær inntil ytterflaten 41. Ved vinkeljustering av den fremre kant 62 i forhold til sylinderen 40, kan små variasjoner i masse-treghet og reaksjonstrykkretning oppnås for å trimme fartøyets bevegelse eller justere dets hastighet. Fig. 7-14 viser en annen utføringsform av oppfinnelsen, der et fremdriftssystem ifølge oppfinnelsen omfatter et antall roterende sylindre for å frembringe enten en øket reaksjonstrykkvektor eller et antall reaksjonstrykkvektorer. I fig. 7 omfatter fremdriftssystemet 100 en første roterende sylinder 40 og en andre roterende sylinder 140. En skilleplate 60 og et buet blad 80 er operativt anordnet rundt den første sylinder 40 som ovenfor omtalt i forbindelse med fig. 1-6. En skilleplate 160 og buet blad 180 er likeledes plassert rundt den andre roterende sylinder 140. I en foretrukket utføringsform, har den andre skilleplate 160 en fremre kant 162

plassert nær inntil den andre rullens 140 ytterflate 141 og en hovedsakelig plan

reaksjonstrykkflate 164 nær den fremre kant 162. Reaksjonstrykkflaten 164 strekker seg fortrinnsvis hovedsakelig tangensialt til ytterflaten 141, og kan roteres om ytterflaten 141 slik at den forbli i et hovedsakelig tangensialt forhold med ytterflaten 141 gjennom hele sitt bevegelsesområde. Den første og andre sylinder 40 og

140 er anordnet med innbyrdes avstand slik at skilleplatene 60 og 160 står rett overfor hverandre på hver side av en medrivings-konvergeringssone 148. I en foretrukket utføringsform er sylindrene 40 og 140 anordnet parvis motstående, idet drivakslene 42 og 142 er hovedsakelig parallelle med hverandre. Skilleplatene 60 og 160 er derfor anordnet motsatt og hovedsakelig parallelle med hverandre på hver side av konvergeringssonen 148.

Under drift vil den første sylinder 40 medrive fluid fra et punkt 52 inn i et sjikt av akselerert fluid 50 som strømmer over reaksjonstrykkflaten 64 i en ønsket retning som reaksjonstrykk 54. Den andre sylinder 141 vil likeledes medrive fluid fra et punkt 152 inn i et sjikt av akselerert fluid 150 som strømmer over reaksjonstrykkflaten 164 i en ønsket retning som reaksjonstrykk 154. Når de akselererte fluidsjikt 50 og 150 konvergerer i konvergeringssonen 148, vil de ha en tendens til å medrive mer fluid inn i reaksjonstrykket enn sammenlignet med roterende en-keltsylindre, hvilket gir et øket reaksjonstrykk 158. Det økede reaksjonstrykk 158 har en vestentlig større massetreghet enn summen av enkelt-reaksjonstrykkene 54 og 154 uten forøking. Massetregheten til det forøkede reaksjonstrykk 158 på-virkes av størrelsen av konvergeringssonen 148 og drivakslenes 42 og 142 relati-ve posisjon. Det skal bemerkes at økningen av enkelt-reaksjonstrykkene 54 og 154 reduseres dersom konvergeringssonen enten er for stor eller for liten, eller dersom akslene 42 og 142 er plassert i forskjellige horisontalplan. Ved anvendelser som krever maksimal reaksjonstrykkøking, er det derfor ønskelig å optimere størrelsen av konvergeringssonen 148 i forhold til rotasjonssylindrenes 40 radius og anbringe rotasjonsakslene 42 og 142 i et felles plan.

Sylindrenes rotasjonsretning er en viktig side ved flersylinder-utførings-formene av oppfinnelsen. For å skape maksimalt reaksjonstrykk for drift av et ve-~ hikkel i retningen V, roterer den første sylinder 40 i retning med urviseren og den andre sylinderen 140 roterer i retning mot urviseren mot konvergeringssonen 148. De akselererte fluidsjikt 50 og 150 strømmer således fra sylindrenes utside, gjennom konvergeringssonen 148 mellom sylindrene, og over reaksjonstrykk-skilleplatene 60 og 160. Ved å rotere sylindrene 40 og 140 slik at de akselererte fluidsjikt 50 og 150 strømmer gjennom konvergeringssonen 148 mellom sylindrene, blir strømmen forsterket som ovenfor omtalt og ingen energi går tapt på avbøy-ningsplater som leder strømmen mer tangensielt fra sylindrene.

Fig. 8 viser tilkoplingen av en drivmotor 20 og en dreiestang 181 til et fremdriftssystem 100 med to roterende sylindre 40 og 140. Drivsystemet omfatter en første remskive 21, en andre remskive 23, og en tredje remskive 26. Den første remskiven 21 er festet til motorens 20 drivaksel, og den andre og tredje remskive 23 og 26 er montert på separate rotasjonsaksler. En andre remskive 23 har et tannhjul 24 som står i inngrep med et tannhjul 25 som er festet på den tredje remskive 26. Tannhjulet 24 står i inngrep med tannhjulet 25, slik at rotasjon av den andre remskive 23 i en retning virker til å rotere den tredje remskive 26 i motsatt retning. En fjerde remskive 29 er festet til den første sylinders 40 aksel 42, og en femte remskive 30 er festet til den andre sylinders 140 aksel 142. En første drivrem 22 er anordnet mellom en første remskive 21 og den andre remskive 23, en andre drivrem 27 er anordnet mellom den tredje remskive 26 og den fjerde remskive 29, og en tredje drivrem 28 er anordnet mellom den andre remskive 23 og den femte remskive 30. Ved drift roterer motoren 20 den første remskive 21 for drift av den første rem 22 og den andre remskive 23. Den andre remskive 23 driver både den tredje rem 28 og den tredje remskive 26. Den andre rem 27 og tredje rem 28 driver rullene henholdsvis 40 og 140.

Dreiemekanismen omfatter en brakett 85 som er dreibart forbundet med akselen 42 og fast forbundet med det buede blad 80 ved motsatte punkter 87 og 89. En brakett 185 er likeledes festet til akselen 142 og fast festet til det buede bladet 180 ved punkter 187 og 189. En stang 181 der dreibart festet til brakette-nes 85 og 185 ender ved hjelp av pinner henholdsvis 83 og 183. Ved drift vil aksialbevegelse av stangen 181 bringe brakettene 85 og 185 til å dreie om akslene 42 og 142. Når brakettene 85 og 185 dreier om sine respektive aksler, vil skilleplatene 60 og 160 samt de buede blad 80 og 180 dreie om sylindrene 40 og 140 for lede reaksjonstrykket i ønsket retning.

Fig. 9A-9D viser en annen utføringsform av oppfinnelsen, der de to roterende sylindre 40 og 140 har uavhengig styrte skilleplater og medrivingsskovler.

I fig. 9A er skilleplatene 60 og 160 plassert i konvergeringssonen 148 som omtalt i forbindelse med fig. 7, for å skape maksimalt reaksjonstrykk i en foroverretning.

Fig. 9B viser skilleplatene 60 og 160 plassert på motsatte sider av sylindrene 40 og 140 utenfor konvergeringssonen 148 for å skape separate reaksjonstrykk 54 og 154 i en bakover-retning. De bakover-virkende reaksjontrykk 54 og 154 er ikke forsterket som vist i fig. 9A, ettersom reaksjonstrykkene ikke er kombinert i konvergeringssonen 148 for å øke medrivingen av statisk fluid inn i akselererte fluidsjikt. Fig. 9C viser skilleplatene 60 og 160 plassert om sine respektive sylindre for å skape et side-reaksjonstrykk i en retning, og fig. 9D viser skilleplatene 60 og 160 plassert for å skape et side-reaksjonstrykk i den motsatte retning. Fig. 10 er et sideriss som viser en anvendelse av to dobbeltsylinder-fremdriftssystemer 100 montert på bunnen 192 av en slepebåt 190. Fremdriftssyste-mene er montert i slepebåten slik at deres rotasjonsakser strekker seg vertikalt nedad fra bunnen 192. For å skape maksimalt forover-reaksjonstrykk, er sylindrenes skilleplater anbrakt som vist i fig. 9A, for å drive slepebåten forover med maksimal kraft. Fig. 11A viser et fluid-fremdriftssystem 200 som har fire sylindere 40, 140, 240 og 340. Sylindrene er anbrakt ende mot ende og hovedsakelig vinkelrett på sine tilstøtende sylindre for å danne en konvergeringssone 248 med rektangulær form. Som med dobbeltsylinder-fremdriftssystemet 100, er sylindrenes rotasjonsretning et vesentlig trekk ved oppfinnelsen. For å oppnå maksimal forøkning av fluidstrømmen, roterer sylindrene innover mot konvergeringssonen 248 slik at det akselererte fluid strømmer gjennom konvergeringssonen 248 mellom sylindrene, og deretter ut av konvergeringssonen i en ønsket retning for maksimalt reaksjonstrykk.

Hver sylinder har minst en tilhørende skilleplate plassert i sitt reaksjonstrykkområde. I en utføringsform har sylinderen 40 to skilleplater 60, sylinderen 140 har to skilleplater 160, sylinderen 240 har skilleplater 260, og sylinderen 340 har skilleplater 360. Hver skilleplate kan anbringes i forhold til sin tilhørende sylinder, slik at de enkelte reaksjonstrykkvektorer 54, 154, 254 og 354 kan skilles fra sine tilhørende sylindre og rettes nedad og utad fra konvergeringssonen 248. De utad-rettede reaksjonstrykk 54, 154, 254 og 354 sprer det totale reaksjonstrykk over et stort område, hvilket gir bedre styring for landingsmanøvre og minsker konsentra-sjonen av nedsveipet. I fig. 11B er reaksjonstrykkvektorene 54,154, 254 og 354 rettet innad, for derved å fokusere reaksjonstrykkene for økning av fluidvolumet som medrives inn i de akselererte fluidsjikt. Under drift kan flersylinder-konfigura-sjon vist i fig. 11 anvendes til oppdrift og fremdrift av et vehikkel så som et fly eller et svevefartøy.

Fig. 12 viser et tverrsnitt gjennom det fire-sylindrede fremdriftssystem 200. For å skape maksimal oppdrift er reaksjonstrykkflatene 60, 160, 260 og 360 posisjonert for å rette reaksjonstrykkene 54,154, 254 og 354 vertikalt nedad og tangensialt til rullenes innerflater i konvergeringssonen 248. For å skape side-reaksjonstrykk kombinert med vertikalt reaksjonstrykk, er en eller flere av skilleplatene dreid om sine respektive sylindre for sideveis innretting av reaksjonstrykkene i en passende vinkel for å oppnå det ønskede side-reaksjonstrykk.

Fremdriftssystemet 200 skaper både oppdrift og side-reaksjonstrykk ved

å kombinere tre eller flere roterende sylindre i et arrangement der minst to av sylindrene er plassert generelt rett overfor hverandre. Ved å anvende tre eller flere sylindre, kan minst to av sylindrene ha til oppgave å skape oppdrifts-reaksjonstrykk mens minst en av sylindrene kan skape side-reaksjonstrykk. I en utfø-ringsform er sylindrene anordnet parvis motstående, slik at sylindrene i hvert par er hovedsakelig parallelle med hverandre. Antallet og arrangementet av sylindre i en slik utføringsform kan innbefatte, men er ikke begrenset til, fire sylindre i et rek-tangulært arrangement, seks sylindre i et heksagonalt arrangement, eller åtte sylindre i et oktagonalt arrangement. Ifølge en annen utføringsform kan fremdriftssystemet 200 omfatte tre sylindre i U-formet eller trekant-formet arrangement, fem sylindre i et pentagonalt arrangement, eller hvilket som helst antall sylindre tilsvarende arrangert.

En gyroskopisk effekt og roll-karakteristika kan meddeles et vehikkel ved enkeltvis å variere sylindrenes 40, 140, 240 og 340 hastighet. En venstresving med en roll til venstre kan utføres ved å redusere sylinderens 40 hastighet og/eller øke sylinderens 240 hastighet. Omvendt kan en høyresving med en roll til høyre utføres ved å øke sylinderens 40 hastighet og/eller redusere sylindrens 240 has-" tighet.

Fremdriftssystemet 200 kan også gi en unntaks-oppdriftsgrad i et forholdsvis lite område, og sylindrene kan lett opplagres i et vehikkel. Fig. 13 viser fremdriftssystemet 200 i et svevefartøy eller fly 290. I motsetning til roterende vinger laget av lange, utliggeraktig monterte sylindere, anvender sylindrene i fremdriftssystemet 200 et antall korterer sylindre som kan monteres ved begge ender. Ved å bruke et antall kortere sylindre, kan fremdriftssystemet 200 ha samme totale lengde av sylindre i et meget mindre fysisk rom. Dessuten trenger ikke sylindrene i fremdriftssystemet 200 dyre og kompliserte opplagringskonstruksjoner slik som ved utliggerruller. Fig. 14 viser en annen utføringsform av et flersylinder-fremdriftssystem 300 hvor sylindrenes rotasjonsakser kan forflyttes for å danne et fremdriftssystem for å oppnå øket side-reaksjonstrykk og sidehastighet. Den første sylinder 40 kan være hevet slik at dens rotasjonsakse 42 befinner seg over sin normale posisjon (vist med brutte linjer). Likeledes kan den tredje sylinder 240 være slik plassert at dens rotasjonsakse 242 er lavere enn dens normale posisjon (vist med brutte linjer). Ved å flytte rotasjonsaksene, kan reaksjonstrykkene 54 og 254 rette sideveis uten å forstyrre medrivingen av fluidet for sylindrene 140 og 340. Fig. 15 viser en annen utføringsform av et flersylinder-fremdriftssystem 200 med et antall skiveformede finner 68 festet til sylinderens 40 ytterflate. Likeledes er finner 168, 268, 368 festet til sylindrenes henholdsvis 140, 240 og 340 ytterflater. Finnene er plassert vinkelrett på sylindrenes ytterflater og parallelt med den akselererte fluidstrømmen. Finnene øker det flate område som friksjonsmessig kommer i berøring med fluidet, for derved å medrive mer fluid idet akselerete fluidsjikt og øke fluidhastigheten i slike sjikt. Som best vist i fig. 15 har skilleplaten 60 et antall fingre 65 anbrakt i rommet mellom hver av finnene 68. Skilleplatenes fingre skiller det akselererte fluid fra både sylindrenes ytterflate og finnenes overflate, og leder det langs skilleplatenes reaksjonstrykkflater som ovenfor omtalt.

Oppfinnelsen innbefatter bruk av enhver type kontinuerlig dynamisk flate og er ikke begrenset til roterende sylindre. Fig. 17 viser en annen type kontinuerlig dynamisk flate, som er et bånd 40' strukket rundt minst to ruller. Båndet drives med hurtig lineær hastighet ved hjelp av minst en av rullene, slik at en del av båndet sirkulerer gjennom fluidet. En skilleplate 60 er anbrakt ved en av rullene der" det akselererte fluid skal skilles fra båndet. Skilleplaten 60 kan være plassert hovedsakelig tangensialt på håndflaten for å lede reaksjonstrykket 54 i lengderetningen bort fra båndet, eller den kan være plassert i vinkel (vist med brutt linje) for å lede reaksjonstrykket til siden for båndet. Typen av kontinuerlig dynamisk flate ( f. eks. eh roterende sylinder eller et hurtiggående bånd) vil generelt ikke innvirke på de her viste prinsipper og utføringsformer. Oppfinnelsen skal således ikke be-grenses til roterende sylindre.

Foreliggende oppfinnelse innebærer forskjellige fordeler i forhold til konvensjonelle fremdriftssystemer basert på dynamisk flate. Ved å skille det akselererte fluid fra den dynamiske flate langs en vektor som er tangensial med flaten, vil for det første bare rotasjonsenergien til det akselererte fluid gå tapt til skilleplatene. Ved å anvende en hovedsakelig plan reaksjonstrykkflate nær den fremre kant vil dessuten oppfinnelsen ytterligere minimere energitap som ellers ville opptre når det akselererte fluid skilles fra den dynamiske flate. For det andre er sylindrene, når det anvendes to eller flere roterende sylindre, plassert slik at de danner en konvergeringssone som forøker reaksjonstrykket i en ønsket retning ved å rotere sylindrene innad mot konvergeringssonen, slik at reaksjonstrykket vil strømme uhindret mellom sylindrene i den ønskede reaksjonstrykkretning. For det tredje anvender oppfinnelsen tre eller fire roterende sylindre for å skape oppdrifts- og fremdrifts-reaksjonstrykk.

Det vil også være klart at selv om spesielle utføringsformer av oppfinnelsen her er beskrevet i illustrasjonsmessig øyemed, kan forskjellige modifikasjoner utfø-res uten å avvike fra tanken bak og rammen om oppfinnelsen.

Claims (25)

1. Fluid-fremdriftssystem for akselerering og retningsstyring av et fluid, omfattende : en kontinuerlig dynamisk flate (41) eksempelvis en roterbar sylinder for sirkulering gjennom fluidet fra et medrivingsområde (44) der fluid innføres til den dynamiske flate og fluidet nærmest flaten akselereres for derved å frembringe et sjikt av akselerert fluid (50) gjennom et reaksjonstrykkområde (46) der det akselererte fluid strømmer ut fra den dynamiske flate; en motor som er driftsmessig forbundet med den dynamiske flate for drift av den dynamiske flate; karakterisert ved at fluid-fremdriftssystemet ytterligere omfatter en bevegelig skilleplate som har en fremre kant for fjerning av det akselererte fluid i sjiktet fra den dynamiske flate og har en hovedsakelig plan reaksjonstrykkflate nær den fremre kant for å lede det akselererte fluid i en ønsket retning for derved å skape en reaksjonstrykkstrøm, idet skilleplaten er bevegelig i forhold til den dynamiske flate slik at den fremre kant generelt befinner seg nær inntil den dynamiske flate og reaksjonstrykkflaten er generelt hovedsakelig tangensial til den dynamiske flate langs en første tangent til den dynamiske flate i en første posisjon og langs en andre tangent til den dynamiske flate i en andre posisjon, idet den første og andre posisjon leder reaksjonstrykkstrømmen langs henholdsvis første og andre vektorer.

2. Fremdriftssystem ifølge krav 1, karakterisert ved at det omfatter et bevegelig bånd (40') som er spent rundt to ruller (62), hvilket bånd (40') drives av minst en av rullene og hvor minst en del av håndflaten danner den kontinuerlige dynamiske flate.

3. Fremdriftssystem ifølge krav 1, som ytterligere omfatter en medrivingsskov-le (8) plassert ved medrivingsområdet (44) for å lede ytterligere fluid til sylinderen (41).

4. Fremdriftssystem ifølge krav 3, hvor medrivingsskovlene (81) omfatter et buet blad (80) som er festet til skilleplaten (60) og strekker seg rundt et parti av sylinderen (40) fra skilleplaten (60) mot medrivingsområdet (44).

5. Fremdriftssystem ifølge krav 3, hvor medrivingsskovlen (81) er dreibar om sylinderen (40).

6. Fremdriftssystem ifølge krav 3, hvor medrivingsskovlen (81) ytterligere omfatter et antall segmenter som innbefatter et buet blad (80) og et ytre blad (82) plassert utenfor det buede blad (80).

7. Fremdriftssystem ifølge krav 6, hvor det buede blad (80) og ytterbladet (82) overlapper hverandre langs et område som strekker seg hovedsakelig parallelt med sylinderens (41) rotasjonsakse.

8. Fremdriftssystem ifølge krav 6, hvor bladene (80, 82) omfatter et antall seksjoner som er skilt fra hverandre langs en grense som er hovedsakelig vinkelrett på sylinderens rotasjonsakse.

9. Fremdriftssystem ifølge krav 1, som videre omfatter minst en finne (68, 168, 268, 368) som er festet til den dynamiske flate og anbrakt vinkelrett på den dynamiske flate og parallelt med den akselererte fluidstrøm.

10. Fremdriftssystem ifølge krav 1, hvor skilleplaten (60) er justerbar mellom en fjernestilling hvor den fremre kant (62) befinner seg nær inntil den dynamiske flate (91) og en frakoplet stilling hvor den fremre kant (61) er tilbaketrukket fra den dynamiske flate hovedsakelig utenfor det akselererte fluidsjikt.

11. Fremdriftssystem ifølge krav 10, hvor den fremre kant (62) har en første ende og en andre ende og er vinkel-regulerbar med hensyn til den dynamiske flate, slik at en av endene er nær inntil den dynamiske flate i fjernestillingen og den andre ende er i det minste delvis inntrukket fra flaten.

12. Fremdriftssystem ifølge krav 1, hvor skilleplaten (60) omfatter et antall seksjoner (60a, 60b) som hver har en fremre kant (62a, 62b) og en reaksjonstrykkflate, hvilke seksjoner (60a, 60b) er enkeltvis posisjonerbare i forhold til den dynamiske flate for å lede det akselererte fluid i flere retninger.

13. Fremdriftssystem ifølge krav 12, hvor hver fremre kant (62a, 62b) er regulerbar mellom en fjernestilling hvor den fremre kant (60a, 60b) er nær inntil deri dynamiske flate (41) og en tilbaketrukket stilling hvor den fremre kant er tilbaketrukket fra den dynamiske flate hovedsakelig utenfor det akselererte fluidsjikt.

14. Fremdriftssystem ifølge krav 12, hvor hver fremre kant (62a, 62b) har en første ende og en andre ende og er vinkel-regulerbar i forhold til den dynamiske flate, slik at en av deres ender er nær inntil den dynamiske flate i fjernestillingen og deres andre ende er i det minste delvis tilbaketrukket fra flaten.

15. Fremdriftssystem ifølge krav 1, som videre omfatter en reversstrømnings-skilleplate (70) som er anordnet i medrivingsområdet (44) bevegelig mellom en inngrepsstilling og en tilbaketrukket stilling, og som fjerner det akselererte fluid fra den dynamiske flate og retter det i en reversretning i inngrepsstillingen og frigjør det akselererte fluid i den tilbaketrukne stilling.

16. Fremdriftssystem ifølge krav 1, som videre omfatter et antall sylindre (41, 141, 241, 341) som hver har minst en tilhørende skilleplate (60, 160, 260, 360) anbrakt i dens reaksjonstrykkområde, hvilke sylindre er anordnet i avstand fra hverandre slik at hver skilleplate er sammenstilt med en annen skilleplate.

17. Fremdriftssystem ifølge krav 16, hvor sylindrene er anordnet parvis motstående for å danne en medrivings-konvergeringssone (148, 248) mellom sylindrene, idet hver sylinder er plassert hovedsakelig parallelt med sin motstående sylinder, og hvor hver skilleplate er posisjonert i konvergeringssonen motstått minst en annen skilleplate.

18. Fremdriftssystem ifølge krav 16, hvor hver skilleplate kan posisjoneres rundt sin tilhørende sylinder.

19. Fremdriftssystem ifølge krav 16, hvor hver skilleplate har et antall seksjoner som hver kan posisjoneres rundt sin tilhørende sylinder.

20. Fremdriftssystem ifølge krav 1, hvor den dynamiske flates hastighet er variabel.

21. Fluid-fremdriftssystem for akselerering og retningsstyring av et fluid, omfattende: et antall sylindre (40, 140) som hver har en ytterflate (41,141) som kan roteres gjennom fluidet fra et medrivingsområde (44, 144) hvor fluid innføres til ytterflaten og fluidet nær inntil ytterflaten deretter akselereres for å frembringe et sjikt av akselerert fluid (50, 150) gjennom et reaksjonstrykkområde hvor fluidet strømmer ut fra ytterflaten, hvilke sylindre er anordnet i avstand fra hverandre for å danne en medrivings-konvergeringssone (148) mellom sylindrene og sylindrene er roterbare innad mot konvergeringssonen slik at det akselererte fluid fra hver sylinder strømmer gjennom konvergeringssonen mellom sylindrene i en ønsket reaksjonstrykkretning; en motor (20) som er driftsmessig forbundet med sylindrene for rotering av sylindrene; og et antall reaksjonstrykk-skilleplater (60, 160) som hver har en fremre kant (62, 162) og en reaksjonstrykkflate (64, 164), hvor hver sylinder har minst en tilhø-rende skilleplate plassert i sitt reaksjonstrykkområde og hver skilleplate kan plasseres i konvergeringssonen og er bevegelig i forhold til sin tilhørende sylinder.

22. Fluid-fremdriftssystem ifølge krav 21, hvor sylindrene omfatter to sylindre plassert hovedsakelig parallelt med hverandre.

23. Fluid-fremdriftssystem ifølge krav 22, som videre omfatter en medrivings-skovle (81,181) som er forbundet med hver sylinder, idet hver medrivingskovle er anbrakt generelt rett overfor medrivings-konvergeringssonen.

24. Fluid-fremdriftssystem ifølge krav 21, hvor sylindrene omfatter minst tre sylindre.

25. Fluid-fremdriftssystem ifølge krav 21, hvor hver sylinders hastighet er variabel og styrbar uavhengig av de andre sylindre.