NO150974B - Flytende veiforbindelse - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en flytende veiforbindelse slik det fremgår av ingressen av etterfølgende patentkrav 1.

Det er fra tidligere kjent flytende veiforbindelser i

form av pontongbroer, hvilke oftest er å anse som høyst midlertidige løsninger hvor eksempelvis en vanlig bro-forbindelse har brutt sammen. For å krysse store strekninger kan det ofte være tale om å anvende som veiforbindelse en hengebro, en tunnelløsning i form av en tunnel som anbringes på havbunnen og forankres der, eller en løsning hvorved tunnel sprenges ut i grunnfjellet. De to sistnevnte løsninger er kostbare å realisere og til dels vanskelige å utføre i praksis, især i tilfeller hvor det er tale om lange strekninger. Et vesentlig problem er blant annet hensynet til tilfredsstillende ventilasjon samt rømningsveier. På steder hvor grunnforholdene er vanskelige, slik som i -norske farvann, er de to sistnevnte løsninger ofte lite realiserbare.

Den foreliggende oppfinnelse tar derfor sikte på å løse

de eksisterende problemer på en enkel måte, slik det fremgår av de etterfølgende patentkrav.

Ved den foreliggende oppfinnelse muliggjøres bygging av

en flytende veiforbindelse over f.eks. brede fjorder og mellom øyer som har avstand f.eks. over 500 meter. Således vil oppfinnelsen kunne være egnet for veiforbindelse over strekninger av 10 til 15 kilometer eller mer.

Oppfinnelsen skal nå nærmere beskrives i tilknytning til

den vedlagte tegning som i eksempels form viser en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen.

Fig. 2 viser snittet II-II i fig. 1.

Fig. 3 illustrerer sammenføyningsmåten for veggene mellom to seksjoner av veiforbindelsen.

I fig. 1 er den flytende veiforbindelsen vist som eksem-pel oppdelt i seksjoner A, B, C, D og E. Slik fig. 1 viser har hver seksjon en stort sett horisontal rørformet del som er helt eller delvis nedsenket i vann. I den ene eller begge ender av den rørformede delen er anbragt vertikalt delte, sammenføybare tårnhalvdeler 2, 3.

De flytende seksjoner av betong vil kunne produseres på steder som har lett tilgang til støpegrus, et egnet utgravbart landområde nær sjøen som kan settes under vann samt tilgjengelig arbeidskraft. Således vil oppfinnelsen være godt egnet for områder med sysselsettingsproblemer.

Selve den flytende seksjon består av et langt horisontalt rør 1 som i den ene eller begge ender er avsluttet i en tårnhalvdel 2 respektive 3 (se seksjon B i fig. 1) .

Røret kan avstenges ved hjelp av vanntette porter 18, 19. Slik det fremgår av fig. 2 kan røret 1 være oppdelt i fire langsgående hulrom 4, 5, 6, 7, hvorav to 4, 5

danner kjørebaner og to 6, 7 danner kammere for vann-ballast. De enkelte hulrommene adskilles av henholdsvis en horisontal 8 og en vertikal 9 skillevegg.

De ved seksjonenes sammenføyning dannede tårn bestående av tårnhalvdeler 2, 3 tjener til å gi veiforbindelsen den nødvendige stabilitet og oppdrift under trafikk-belastning. De nevnte portene 18, 19 vil gjøre det mulig å fløte hver seksjon eller fartøy separat og sammenføye seksjonene deretter. Portene tjener også som nødporter som kan lukkes automatisk dersom en katastrofe f.eks. alvorlig lekkasje, skulle inntreffe. Man vil da kunne rømme gjennom tårnene som vil rage f.eks. 10 meter over vannflaten. Flere seksjoner vil således kunne fløtes ut og tilkobles hverandre for å danne en sammenhengende rekke av seksjoner.

Som det vil fremgå av fig. 3 kan ifølge en foretrukket utførelsesform hver seksjons vegg ha et endeparti 10 som er stort sett U-formet i snitt hvorfra det rager ut bøyler 11 av armeringsjern. Armeringsjernbøylene som rager ut fra motstående seksjons endeparti sammenføyes med førstnevnte-bøyler ved hjelp av en koblingsstav eller lignende 12.

I det hulrommet som dannes mellom endepartiene av seksjons-veggene ifylles en egnet støpemasse 13, f.eks. betong. Der-med oppnår man en monolittisk-elastisk konstruksjon.

Den flytende veiforbindelsen har sin ende 14 forbundet

med land 17 via et frittspennende broelement eller en rampe 15, f.eks. 20 meter.

De kjøretøyer 20, 21 som passerer gjennom kjøretunellene

4, 5, vil virke som stempler og presse den eksosblandede luften ut gjennom tårnene. Derved kan unngås et kostbart ventilasjonsanlegg. Tårnene vil også kunne slippe inn dagslys. Som antydet i fig. 1 kan tårnene og eventuelt toppen av tunellene f.eks. benyttes som restaurant 16, marina, fyrtårn eller lignende. Ved at seksjonene sammen-kobles i tårnene, vil hele rekken av seksjoner bli stiv og virke som en tilnærmet fast enhet gjennom hele rekken av seksjoner A, B, C, D, E. Ved at vesentlige deler av den flytende veiforbindelsen er nedsenket under vannflaten, vil storm, strøm og ispåkjenninger bli minimale. Konstruksjonen kan eventuelt forankres til havbunnen 22 ved hjelp av ankere (ikke vist). På steder hvor ytre forhold slik som vind og strøm er av betydning, kan konstruksjonen legges i en kurve opp mot de mest fremherskende påkjenninger. Konstruksjonen kan eventuelt stabiliseres ytterligere ved hjelp av ankere. Ved å regulere vannballasten i kammerene 6, 7 kan veiforbindelsens dybde under vannflaten tilpasses skipstrafikken og gjøres helt uavhengig av bunnforholdene. Feste av veiforbindelsen til land skjer ved hjelp av de nevnte ramper 15, hvilke på land kan være forankret til landkar av betong.

Den foreliggende oppfinnelse medfører en vesentlig rime-ligere løsning enn tidligere benyttede brokonstruksjoner som har store spenn eller tunellkonstruksjoner som strekker seg over vesentlig distanse, samtidig som den foreliggende flytende veiforbindelsen kan forflyttes til andre områder etter eventuell endt bruk. Ettersom konstruksjonen er fremstilt hovedsakelig av armert betong, er alle råmateri-aler lett tilgjengelige og høyteknologisk kunnskap trengs kun i mindre grad enn for andre tilsvarende konstruksjoner. Konstruksjonen er praktisk talt vedlikeholdsfri, og sne-og isfri om vinteren. Dette sikrer en god veiforbindelse selv under skiftende klimatiske forhold. Ved at den foreliggende oppfinnelse lett kan tilpasses eksisterende vei-nett uten de mange hensyn som er knyttet til f.eks. en hengebrokonstruksjon, byr løsningen på vesentlige miljø-messige og økonomiske fordeler.

Claims (2)

1. Flytende veiforbindelse, fortrinnsvis av betong, om-fattende minst to langstrakte, rørformede seksjoner som inneholder adskilte hulrom for anbringelse av veibaner og ballast, hvilke seksjoner er helt eller delvis nedsenket i vann og tett sammenføyet ende mot ende, minst ett tårn som rager oppad fra veiforbindelsen til et nivå over vannflaten, og kjøreramper som er anordnet ved hver ende av veiforbindelsen i tilknytning til landfast sted, karakterisert ved at et tårn (2, 3) er dannet ved hvert sted hvor enden av en veiforbindelsesseksjon er sammenføyet med enden av neste veiforbindelsesseksjon, idet hvert tårn består av to vertikaldelte, sammenføybare tårnhalvdeler (2, 3) og idet hver tårnhalvdel er utført i ett stykke med en res-pektiv veiforbindelsesseksjon.

2. Flytende veiforbindelse som angitt i krav 1, hvor det ved hver ende av en veiforbindelsesseksjon, som skal sammen-føyes med en ende av en annen veiforbindelsesseksjon, er anordnet en vanntett port (18, 19) som tillukker seksjonens hulrom, karakterisert ved at porten også tillukker det åpne vertikalsnitt av tårnhalvdelen.