NO150729B - Takvunduskonstruksjon - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en takvinduskonstruksjon, omfattende i det minste tre i avstand fra hverandre i vertikalretningen beliggende, lysgjennomslippelige vinduselementer, av hvilke minst to er kuppelformede og anordnet med hovedsakelig samme innbyrdes avstand i kantområdet som i midtområdet, idet det øverste elementet har større ytterdimensjon enn de underliggende eller indre elementer, idet de sistnevnte har samme eller nedad avtagende ytterdimensjon.

Et problem i forbindelse med tidligere kjente takvinduskonstruksjoner er de varmelekkasjer som forekommer ved deres kantområder. I takvinduskonstruksjoner av f.eks. kuppel-typen, minsker avstanden mellom de kuppelformede elementer til nesten null ved kantområdene, hvorved endog varmeisoleringsevnen er praktisk talt ubetydelig ved disse områder. Herved blir verdien av den relativt gode varmeisoleringsevne ved takkuppelens midtparti av sekundær betydning.

Et formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en takvinduskonstruksjon med vesentlig forbedret varmeisoleringsevne, spesielt ved kantområdene. Et formål med oppfinnelsen er også å tilveiebringe en takvinduskonstruksjon som egner seg for både kuppelformede og plane takvinduer. Et annet formål med oppfinnelsen er å forbedre varmeisoleringsevnen uten kostnadskrevende ekstra varmeisoleringstiltak.

Et takvindu med blant annet en slags i retning nedad konvergerende støttedeler og med to innbyrdes forskjellig store vinduselementer som er anordnet på hverandre og understøttet av støttedelene, er tidligere kjent gjennom DE-utlegningsskrift nr.1.260.753. Ifølge fig. 4 i utlegningsskriftet dannes nevnte støttedeler av kantkonstruksjoner ved åpningen for takvinduet. Ifølge utlegningsskriftet er de innenfor hverandre beliggende vinduselementer endog ved kantområdene anordnet på en viss avstand fra hverandre, spesielt for å forhindre oppståelse av kondensvann.

Et ytterligere formål med den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en takvinduskonstruksjon som settes sammen helt og holdent til ferdig stand på produksjonsstedet, hvilket er viktig på grunn av at det vanligvis ikke er mulig å tilveiebringe tilstrekkelig tetthet og renhet på byggeplassen. Det er til og med nesten umulig i praksis å montere sammen et takvindu på byggeplassen på vinterstid.

Et formål med oppfinnelsen er også å tilveiebringe

en takvinduskonstruksjon som hurtig og enkelt kan settes sammen og som endog egner seg for forbedring av gamle takvinduers varmeisoleringsevne.

For oppnåelse av de ovenfor angitte formål og slike som fremgår av det etterfølgende, er oppfinnelsen karakterisert hovedsakelig ved at de indre vinduselementene er beliggende fullstendig innenfor takvindusåpningens innerperiferi og understøttet langs sin periferikant av en i vindusåpningen festet rammekonstruksjon.

Oppfinnelsen skal beskrives i det følgende med hen-visning til noen i figurene i de etterfølgende tegninger viste utførelsesformer. Oppfinnelsen er dog ikke på noen måte nøye begrenset til disse utførelsesformer. Fig. 1 viser et delvis gjennomskåret sideriss av en takvindukonstruksjon ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser en takvindukonstruksjon ifølge oppfinnelsen med en ramme av en av polyuretanskum fremstilt trappetrinnformet list,

fig. 3 viser en takvindukonstruksjon ifølge oppfinnelsen med en av en renneformet metallprofil bestående ramme, idet metallprofilens ene side er trappetrinnformet for å understøtte vinduselementene,

fig. H viser en utførelsesform av oppfinnelsen ved hvilken det til det innerste vinduselement hører en trappe-trinnf ormet ramme som en integrert del,

fig. 5 viser en utførelsesform av oppfinnelsen ved hvilken vinduselementene støtter seg med kanten 'på en trappetrinnformet rammekonstruksjon av f.eks. polyuretan,

fig. 6 viser en konstruksjon tilsvarende fig. 5,

i hvilken den trappetrinnformede rammekonstruksjon består av ved siden av hverandre beliggende støtteflater,

fig. 7 viser en vinduskonstruksjon ifølge oppfinnelsen med en ramme bestående av en i retning nedad kontinuerlig, altså ikke trappetrinnformet, konvergerende støttedel mot hvis ytre flate kantdeler av vinduselementene med tilsvarende helling, ligger an,

fig. 8 viser et vertikalsnitt av kantdelene i en takvindukonstruksjon ifølge oppfinnelsen,

fig. 9 og 10 viser to andre utførelsesformer av oppfinnelsen på samme måte som fig. 8,

fig. 11 viser et detalj snitt av en alternativ takvindukonstruksjon ifølge oppfinnelsen,

fig. 12 viser en annen utførelsesform av opp-

finnelsen på samme vis som fig. 11,

fig. 13 viser på samme vis som fig. 11 og 12 en utførelsesform av oppfinnelsen ved hvilken de indre vinduselementer understøttes og atskilles ved hjelp av rammedeler av metallprofiler,

fig. lk viser en utførelsesform av oppfinnelsen med en rammekonstruksjon av f.eks. polyuretanskum støpte profiler,

fig. 15 viser på samme vis som de foregående figurer, en utførelsesform av oppfinnelsen ved hvilken de indre vinduselementer er festet inne i vindusåpningen f.eks. ved hjelp av rammedeler fremstilt av polyuretan, og

fig. 16 viser en utførelsesform av oppfinnelsen ved hvilken polyuretanlisten ifølge fig. 15 er erstattet med en tilsvarende list av en metallprofil.

Takvindukonstruksjonen ifølge fig. 1-7 består av en serie vinduselementer 10a,10b,10c,10d og 11 av forskjellig størrelse. Det øverste vinduselement 10a som har større diameter enn de øvrige elementer, omfatter et kuppelformet midtparti og i samme plan beliggende kantpartier 12, til hvilke ytterligere nedadrettede kanter er tilsluttet. Ifølge fig. 1 er de indre kuppelformede elementer 10b,10c og 10d innbyrdes likt formet på en slik måte at det innerste og underste kuppelformede elements 10d diameter er minst. Vinduselementene 10.er hensiktsmessig rektangelformet. Man kan dog også anvende vinduselementer med form av en sirkel, en oval eller lignende.

Ifølge fig. 1 understøttes vinduselementene som

er fremstilt av et hensiktsmessig lysgjennomslippelig plast-materiale, av en trappetrinnformet konstruksjon som består av støtteribber 16 og 17, på hvilken en renneformet, nedad åpen rammelist 18 er festet. Rammelisten 18 fremviser trappetrinn 18a, l8b, l8c og l8d mot hvilke plane kanter 13 på vinduselementene 10 ligger an, og som ytre side en flens l8e. På denne måte støtter vinduskonstruksjonen seg på stammekonstruksjoner 100 i bygningen. Stammekonstruksjonene er ifølge fig. 1, forsynt med varmeisoleringsmateriale 19.Ifølge fig. 1 er det dessuten i rommet 39 mellom stammekonstruk-sjonen 100 og den renneformede rammelist 18 ved hjelp av i og

for seg kjente metoder, sprøytet inn polyuretanskum for å tilveiebringe god varme- og fuktisolering.

Ifølge fig. 2 består takvindukonstruksjonens

ramme av en av f.eks. polyuretanskum støpt list 24. Rammen er enten sammensatt av rette stykker som er festet til hverandre i hjørnene, eller fremstilt som en lukket ramme i et eneste formstøpingstrinn. Rammen 24 av polyuretanskum kjennetegnes ved å være en lett konstruksjon på grunn av et celleformet innerparti, men rammen har dog en ugjennom-slippelig, tett ytterflate som dannes ved formstøpingen av rammen 24. Ifølge fig. 1 fremviser rammen 24 et spor 25

ved hjelp av hvilket rammedelen 24 festes tett på bygningens stammekonstruksjoner 100. I fig. 2 er det dessuten skjematisk vist et hengsel 26 for å vise muligheten for at vinduskonstruksjonen i sin helhet kan svinges om et hengsel. Rammens 24 indre flate danner trappetrinn 24a,24b,24c og 24d på hvilke vinduselementenes lOa-11 kanter 12,13 støtter seg på den ovenfor beskrevne måte. Det innerste og således i spennvidde, minste vinduselement 11 er plant og de øvrige vinduselementer er kuppelformede på en slik måte at vinduselementene 10b og 10c seg imellom er vesentlig likedannet og det ytterste vinduselement 10a har bredere kantpartier 12.

På rammedelenes 24 ytre side er det festet en beskyttelsesplate 27 ved hjelp av en spiker 28. På den ovenfor beskrevne måte oppnås en takvindukonstruksjon hvis varmeisoleringsevne generelt og spesielt ved kantområdene er avgjort bedre enn tidligere kjente takvinduskonstruksjoners varmer isoleringsevne.

Ifølge fig. 3 består takvindukonstruksjonens rammedel av en profil 20 av metall, f.eks. aluminium, hvis hulrom er fylt med polyuretanskum 21 eller lignende. Profilen 20 har en vannrett flens 22 med hvilken profilen ligger an mot bygningens stammekonstruksjoner 100. Den vannrette flens 22 går over i en sideflens 23 på en slik måte at profilen 20 i sin helhet har et nedad åpent U-formet tverrsnitt. Ramme-delens indre side danner trappetrinn 20a, 20b,20c og 20d mot hvilke vinduselementenes 10a-10d kanter 12,13 ligger an på den ovenfor beskrevne måte.

Ifølge fig. 4 danner det innerste vinduselement 10d som først legges på plass, samtidig en støtteramme 14

med støttetrinn l4a,l4b og 14c for vinduselmeentene 10a,10b og 10c. Kombinasjonen av det innerste vinduselement 10d og trappetrinnkonstruksjonen 14 støtter seg med en kantflens 14a på bygningens stammekonstruksjon og det rom 34 som frem-kommer under trappetrinnet 14 er fylt ved å sprøyte inn polyuretanskum eller lignende i dette rom, hvoretter rommet er tildekket nedenfra ved hjelp av et kantbord 35. Selv denne konstruksjon fremviser en beskyttelsesplate 27 som er festet ved hjelp av spiker 28 til i dette tilfellet, bygningens stammekonstruksjoner 100.

Ifølge fig. 5 dannes trappetrinnene av en rammedel 30 av f.eks. polyuretanskum. Rammen har understøttelses-trappetrinn 30b,30c og 30d for vinduselementene 10b,10c og 10d og det ytterste vinduselement 10a støtter seg med kant-lfens 12 direkte på stammekonstruksjonene 100.

Ifølge fig. 6 består støttekonstruksjonen av tre ved siden av hverandre anordnede og til hverandre ved hjelp av spiker festede ribber 33,32 og 31 av forskjellig bredde. De kuppelformede vinduselementer 10b og 10c samt det innerste plane vinduselement 11, støtter seg på de trappetrinn som listene danner. Det øverste vinduselement 10a i denne konstruksjon ligger derimot an med sin kantflens 12 direkte mot stammekonstruksjonene 100.

Den i fig. 7 viste utførelsesform av oppfinnelsen avviker fra de ovenfor beskrevne utførelsesformer ved at støtteflaten på rammekonstruksjonen ikke er trappetrinnformet, men er kontinuerlig konvergerende i retning nedad.. Ifølge fig. 7 er dette oppnådd ved en renneformet profil 40 med en flens 40a som danner den kontinuerlige understøttelsesdel for vinduselmeentene 10b' og 10c'. Profilens 4 0. kant har en flens 40b som gir støtte til det plane vinduselement 11. Profilens 40 øvre side 40c ligger an mot stammekonstruksjonene 100, og profilen er festet på plass ved hjelp av ribbe 36. Ytter-siden av profilen 40 er forsynt med en kantflens 40d som tilsvarer den ovenfor beskrevne plate 27. Vinduselementene 10b' og 10c' fremviser oppad rettede kantpartier 15 hvis helling tilsvarer profilflensens 40a helling, hvorved det oppnås en tilforlatelig støtte.

Ettersom ifølge fig. 1-7 det som vinduselementer anvendes en serie forskjellig store vinduselementer som er anordnet ovenpå hverandre på nedad konvergerende støtte-deler på rammedeler på et slikt vis at det minste vinduselement i serien er plassert underst, oppnås en takvindukonstruksjon som lett kan monteres fra hverandre og monteres sammen. Dessuten blir de kuppelformede vinduselementers innbyrdes avstand selv ved kantområdene, vesentlig like stort som ved vinduskonstruksjonens øvrige partier. Herved blir endog kantområdenes varmeisoleringsevne god. Varmeisolerings-r evnen blir ennå bedre ved anvendelse av spesielle konstruk-sjoner som forklares ytterligere lengre frem i beskrivelsen. Spesielt når renneformede rammeprofiler anvendes,kan tak-vindukonstruks j onen ifølge oppfinnelsen sammenmonteres ferdig i fabrikken og deretter festes på plass som en enhet på bygningens stammekonstruksjoner. Herved utføres den ende-lige varme- og fuktisolering hensiktsmessig ved at det på i"

og for seg kjent vis anvendes plastskum som sprøytes inn i rommet mellom vinduskonstruksjonen og bygningens stamme-konstruks joner. Vinduselementet er hensiktsmessig gjennom-skinnelig, men i visse tilfeller kan endog matte vinduselementer anvendes.

Ifølge fig. 8 og 10 er det øverste kuppelformede element 10a så stort at dets kantpartier 12 strekker seg utenfor kantkonstruksjonene 100 ved vindusåpningen. Ifølge fig. 9 er i motsetning til fig. 8 og 10, en støttelist 48 festet ved den indre kant av vindusåpningens kantkonstruksjoner 100 og ved denne utførelsesform strekker det ytterste kuppelformede elements 10a kant seg utenfor listens 48 ytre kant.

En plate 43 er festet til den ytre kant av støttelisten 48.

Ifølge fig. 8,9 og 10 fremviser i det minste det innerste element 10d",10d"' et trappetrinnformet kantparti på en slik måte at elementenes 10 innbyrdes avstand blir hovedsakelig like stor ved kantområdene som ved midtpartiene. Ifølge fig. 10 fremviser kun det innerste vinduselement 10d"' nevnte trappetrinnkonstruksjon som dannes av en til det kuppelformede partis kant med passende avrunding tilsluttet og i ett plan liggende flensdel 44d, som går over i en i elementets normale stilling oppadrettet flensdel 45d og denne går igjen over i en kantflens 4ld som ligger an mot vindusåpningens kantkonstruksjoner 100. Ifølge fig. 10 har de mellomste elementer 10b"' og 10c"' kun kantflenser 4lb og 4lc. Det ytterste element har en kantflens 4la som går over i nevnte kantdel 12. Nevnte kantflenser 4la,4lb,l4c og 4ld plasseres tett ovenpå hverandre og blir understøttet av takvinduskonstruksjonens kantkonstruksjoner 100, til hvilke de festes f.eks. ved hjelp av i og for seg kjente fjærskruer.

Fig. 8 og 9 viser utførelsesformer av oppfinnelsen ved hvilke varmeisoleringsevnen ved vinduskonstruksjonens kantpartier er en tanke bedre enn ved den i fig. 10 viste utførelsesform, hvilken kommer på tale nærmest der man ikke stiller de aller strengeste krav til vinduskonstruksjonens varmeisoleringsevne. Ifølge fig. 8 fremviser både det innerste element 10 d" og det følgende element 10c" en trappetrinnkonstruksjon som dannes av til de kuppelformede partier tilsluttede plane flensdeler 44d- resp.44c, av oppad-rettede deler 45b resp. 45c og av ovnnevnte kantflenser 4ld resp. 4lc. Ifølge fig. 8 og 9 er det mellom det innerste vinduselements 10d" flensdel 45d med vertikal utstrekning og vindusåpningens indre kant, anordnet varmeisoleringsmateriale 46 som f.eks. utgjøres av i nevnte kileformede rom innsprøytet plastskum.

I fig. 10 er det inntegnet en list 47 i forbindelse med det innerste vinduselementets 10d"' trappetrinnflens 44d. Denne list er ikke uunnværlig, og er nærmest en pyntelist

og ikke en egentlig støttedel, ettersom de kuppelformede elementer 10 ifølge oppfinnelsen støtter seg mot den øvre flate av vindusåpningens kantkonstruksjoner eller mot nevnte på øvre flate festede støttelist 48, hvorfor det ikke kreves noen andre, f.eks. nedad trappeformede konvergerende støtte-konstruksjoner. I de elementer som fremviser nevnte fordel-aktige trappetrinn, er den kuppelformede dels og de nevnte trappetrinns felles diameter vesentlig like stor som dia-meteren til den kuppelformede del på det element som plasseres på nevnte med trappetrinn forsynte element.

Tidligere kjente og ålment anvendte kuppelformede takvinduskonstruksjoner består av to kuppelformede vinduselementer med plane kantpartier som ligger an mot kantkonstruksjoner ved vindusåpningen. Disse kjente kuppelele-menter tilsvarer stort sett de kuppelformede elementer -10a og 10b" i fig. 8 og 9> dog med den forskjell at de tidligere kjente kuppelformede elementers innbyrdes avstand ved kantområdene har vært en tanke mindre enn ved deres midtpartier.

Ifølge fig. 14 består vinduskonstruksjonens rammedel av profiler 61 av f.eks. polyuretanskum. Profilene er plassert på den øvre flate av vindusåpningens kantkonstruksjoner 100 med et spor-utspring-arrangemerit 64-101. Rammedelen er satt sammen av rette profillengder 61 som er festet til hverandre i hjørnene, og ved sammensetningen er vinduselementenes 10b,10c og 10d kantpartier 53 festet i spor 63a, 63b og 63c i profilenes 61 indre flate. På denne måte oppnås en enhetlig takvindukonstruksjon som kan monteres på plass som en helhet på takvinduåpningen. Det øverste vinduselement 10a som er større enn de øvrige vinduselementer, festes enten i samme sammenheng eller etterpå på plass på profilrammens 6l øvre side. I fig. 14 vises skjematisk et hengsel 62 mellom profilen 61 og stammekonstruksjonene 100, omkring hvilket hele vinduskonstruksjon kan svinges.

Ifølge fig. 15 og 16 er lister 65 og 67 i ett stykke festet på den indre siden av vindusåpningen for å danne en rammekonstruk:sjon. Vinduselementenes 10b, 10c og 51 kanter 53 festes i spor i listene før nevnte lister festes på plass. Ifølge fig. 15 består rammedelen av fire profildeler 65 av f.eks. polyuretanskum. Profildelene er festet til hverandre i hjørnene i forbindelse med fastmonteringen av vinduselementene 10b,10c og 51. Ifølge fig. 16 består den tilsvarende konstruksjon av metallprofiler 67 som på den indre side fremviser spor for vinduselementenes 10b,10c og 51 kanter 53 og som er fylt med polyuretanskum 68 eller tilsvarende.

Vinduskonstruksjonen ifølge fig. 11-16 kan settes sammen og monteres på plass på flere forskjellige måter. Konstruksjonen ifølge fig. 14 settes f.eks. sammen til ferdig stand og plasseres deretter på takvindusåpningens kantkonstruksjoner 100. Herved kan det øverste vinduselement 10a plasseres på plass enten i forbindelse med fastmonteringen av vindus-konstruks jonen eller før denne. Vinduskonstruksjonen ifølge fig. 11,12 og 13 settes hensiktsmessig sammen ved først å

feste den underste rammedel 57c,58c og 59c på plass. Deretter plasseres enten et plant vinduselement 51 eller et kuppelformet vinduselement 10d på denne. Deretter plasseres følgende rammedel 57b,58b og 59b på kanten av det allerede på plass liggende vinduselement, og på dette vis fortsettes monteringen. Til sist legges det øverste vinduselementet 10a på plass.

Ved innfestingen av vinduselementene kan man anvende dobbelt-sidig limbånd, lim eller lignende som også kan virke som tet-ning. I visse tilfeller kan de nettopp beskrevne vinduselementer også monteres på plass nedenfra, f.eks. ved først å feste det øverste vinduselement 10a på plass ovenfra og deretter i tur og orden de følgende vinduselementer.

Takvindukonstruksjonen ifølge fig. 8,9 og 10

frembyr en enkel måte å forbedre de ovennevnte, tidligere kjente takvindukonstruksjoners varmeisoleringsevne. Dette oppnås ved at de allerede anskaffede kuppelformede elementer som tilsvarer de ovenfor beskrevne og i figurene viste elementer 10a,10b" og 10b'", ikke kasseres, men deres isoleringsevne forbedres f.eks. ved hjelp av to tilleggselementer som plasseres under de tidligere elementer. Disse tilleggselementer er formet i likhet med de i fig. 8 og 9 viste kuppelformede elementer 10c" og 10d" og er altså forsynt med trappeformede kantpartier. Fastmonteringen av slike tilleggselementer går relativt hurtig og den krever ikke noen vesentlige endringer av vindusåpningens kantkonstruksjoner. Til tross for dette blir takvinduskonstruksjonens varmeisoleringsevne vesentlig bedre.

Ifølge fig. 11,12 og 13 er det øverste vinduselement 10a festet på plass ved hjelp av en på kantkonstruksjonene anordnet ribbe 54. En beskyttelsesplate 55 er ved hjelp av spiker 56 festet til ribbens ytre kant.

Ifølge fig. 11,12,15 og 16 er de indre vindusele^ menter 10b og 10c innbyrdes like store og likeformede og er festet på plass på en slik måte at deres innbyrdes avstand overalt er like stor. Ifølge fig. 13 og 14 har takvindukonstruksjonen 3 innbyrdes like store og likeformede indre vinduselementer 10b, loe og lod. De indre, kuppelformede vinduselementer har kanter 53 i et plan og vinduselementene 10b,10c og 10d understøttes av disse i den ferdige vindus-konstruks jonen .

Ifølge oppfinnelsen understøttes de indre vinduselementer 10b, 10c, 10d og 51 av rammedeler på en slik måte at vinduselementenes innbyrdes avstand er slik at varmeisoleringsevnen ved vindukonstruksjonens kantområde blir hovedsakelig like god som ved vinduskonstruksjonens midtparti. Ifølge fig. 11 består rammekonstruksjonene av på vindusåpningens indre side festede ribber 57a,57b og 57c idet vinduselementets 10b kant 53 ligger an mot den øverste ribbes 57a øvre kant,og vinduselementene 10c og 51 er festet mellom ribgene. Ifølge fig. 12 består tilsvarende rammekonstruk-sjoner av lister 58a,58b og 58c som er støpt av polyuretanskum. Listenes indre parti er celleformet, men deres ytter-sjikt er blitt tett i forbindelse med formstøpingen. Ifølge fig. 13 består tilsvarende rammekonstruksjon av metallprofiler 59a,59b og 59c, hvilke er av f.eks. aluminium og hvis hulrom 60 er fylt med polyuretanskum eller lignende.

Ved fornyelse av gamle takvinduskonstruksjoner

kan det øverste vinduselement 10a ifølge fig. 11-16 bestå av et gammelt vinduselement. Dette gamle element får stå på

sin plass og takvinduskonstruksjonen forsynes nedenfra med et ønsket antall ekstra vinduselementer 10b,10c,10d eller 51. Ved fornyelse av gamle takvinduskonstruksjoner kan man også

gå frem på en slik måte at det gamle takvinduselement som tilsvarer takvinduselementet 10a, løsgjøres, hvoretter de ekstra vinduselementer plasseres på plass ovenfra på ovenfor beskreven måte, og til sist plasseres et nytt element 10a eller det gamle takvinduelement 10a på plass.

De i fig. 15 og 16 viste takvinduskonstruksjoner monteres sammen på en slik måte at takvinduselementene 10b,

10c og 51 festes i sporene i profilene 65 og 67, hvoretter den på denne måte tilveiebragte hele konstruksjon plasseres enten ovenfra eller underfra i takvindusåpningen. Deretter festes profilene på plass i takvindusåpningen på en eller annen hensiktsmessig måte. Først eller sist festes det øverste takvinduselement 10a.

Claims (1)

1. Takvinduskonstruksjon omfattende i det minste tre i avstand fra hverandre i vertikalretningen beliggende, lysgjennomslippelige vinduselementer (10a,10b,10c,10d,11), av hvilke minst to er kuppelformede (10a,10b,10c,10d), og anordnet med hovedsakelig samme innbyrdes avstand i kantområdet som i midtområdet, og hvor det øverste element (10a) har større ytter-dimens jon enn de underliggende eller indre elementer (10b,10c, - 10d,ll), mens de sistnevnte har samme eller nedad avtagende ytterdimensjon, karakterisert ved at nevnte indre takvinduselementer (10b,10c,10d,ll) er beliggende fullstendig innenfor takvindusåpningens innerperiferi og understøttet langs sin periferikant av en i vindusåpningen festet rammekonstruksjon (14,18,20,24,30,40).

2. Takvinduskonstruksjon ifølge krav 1, karakterisert ved at rammekonstruksjonen (14,18,20,24,

30) har et trappetrinnformet bæreparti for vinduselementene (fig. 1-5).

3. Takvinduskonstruksjon ifølge krav 2, karakterisert ved at i det minste en del av vinduselementet (10) har en til bæreflens ombøyd periferikant (13) som ligger an mot rammekonstruksjonens trappetrinn (fig. 1-5).

4. Takvinduskonstruksjon ifølge krav 1, karakterisert ved at rammekonstruksjonen (40) avgrenser en nedad konvergerende åpning og at i det minste en del av vinduselementene (10b',10c') har en periferikant (15) som er ombøyd med en til åpningskantens helling svarende vinkel (fig.

7) .

5. Takvinduskonstruksjon ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at rammekonstruksjonen (18,40) består av en i bruksstilling nedad åpen, renneformet rammeprofil som med sin innside understøtter vinduselementene (10,11) og som på sin utside har en kantflens (18e;40d) (fig. 1 og 7).

6. Takvinduskonstruksjon ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at rammekonstruksjonen (14) danner en sammenhengende konstruksjon med det innerste takvinduselement (10d) (fig. 4).

7. Takvinduskonstruksjon ifølge hvilket som helst av kravene 1-4, karakterisert ved at rammekon-struks jonen (20) består av en metallprofil hvis hulrom (21) er fylt med polyuretanskum eller lignende.

8. Takvinduskonstruksjon ifølge krav 1, karakterisert ved at de indre takvinduselementers (10b, 10c,51) kanter (53) er bøyd og festet i spor i rammekonstruksjonens innside (fig. 11-16).