NO150586B - Injeksjonsanordning uten naal for flytende medikamenter - Google Patents

Injeksjonsanordning uten naal for flytende medikamenter Download PDF

Info

Publication number
NO150586B
NO150586B NO802880A NO802880A NO150586B NO 150586 B NO150586 B NO 150586B NO 802880 A NO802880 A NO 802880A NO 802880 A NO802880 A NO 802880A NO 150586 B NO150586 B NO 150586B
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
parts
polyether
polyisocyanate
mixture
foam
Prior art date
Application number
NO802880A
Other languages
English (en)
Other versions
NO802880L (no
NO150586C (no
Inventor
Robert Clerc
Original Assignee
Merieux Inst
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Merieux Inst filed Critical Merieux Inst
Publication of NO802880L publication Critical patent/NO802880L/no
Publication of NO150586B publication Critical patent/NO150586B/no
Publication of NO150586C publication Critical patent/NO150586C/no

Links

Classifications

    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61M—DEVICES FOR INTRODUCING MEDIA INTO, OR ONTO, THE BODY; DEVICES FOR TRANSDUCING BODY MEDIA OR FOR TAKING MEDIA FROM THE BODY; DEVICES FOR PRODUCING OR ENDING SLEEP OR STUPOR
    • A61M5/00—Devices for bringing media into the body in a subcutaneous, intra-vascular or intramuscular way; Accessories therefor, e.g. filling or cleaning devices, arm-rests
    • A61M5/178—Syringes
    • A61M5/30—Syringes for injection by jet action, without needle, e.g. for use with replaceable ampoules or carpules
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61M—DEVICES FOR INTRODUCING MEDIA INTO, OR ONTO, THE BODY; DEVICES FOR TRANSDUCING BODY MEDIA OR FOR TAKING MEDIA FROM THE BODY; DEVICES FOR PRODUCING OR ENDING SLEEP OR STUPOR
    • A61M5/00—Devices for bringing media into the body in a subcutaneous, intra-vascular or intramuscular way; Accessories therefor, e.g. filling or cleaning devices, arm-rests
    • A61M5/178—Syringes
    • A61M5/20—Automatic syringes, e.g. with automatically actuated piston rod, with automatic needle injection, filling automatically
    • A61M5/204—Automatic syringes, e.g. with automatically actuated piston rod, with automatic needle injection, filling automatically connected to external reservoirs for multiple refilling

Description

Fremgangsmåte for fremstilling av stive cellulære polyurethanMandinger med god ildsikkerhet.
Nærværende oppfinnelse vedrører fremstillingen av polyurethaner med god ildsikkerhet.
Stive cellulære polyurethanprodukter
er blitt fremstilt ved å omsette organiske polyisocyanater og aktive hydrogenholdige materialer i nærvær av blåsemidler. De hydrogenholdige materialer er vanligvis polyestere eller polyethere. Polyestere er ikke bare relativt dyre men også i seg selv hydrolyserbare og mangler følgelig tilstrek-
kelig vannmotstandsevne. Polyurethanprodukter avledet fra polyethere flammer ganske lett opp og forsøk på å fjerne denne mangel ved tilsetning av kjente ildsikrende materialer som med hensyn til ildsikkerhet er tilfredsstillende, har ugunstig påvirket en eller flere av andre ønskelige fysikalske egenskaper hos det resulterende produkt,
f. eks. dimensjonsstabilitet, kompresjons-styrke, bøyningsstyrke, termisk lednings-
evne og skumstruktur, d.v.s. størrelse og antall av lukkede celler. For eks. er ild-
sikre polyurethanskum blitt fremstilt ved tilsetning av halogen og/eller fosforholdige forbindelser, slik som tri (klorethyl)fosfat, klorerte bifenyler og halogenerte hydro-carboner. Disse materialer som er ikke reaksjonsdyktige, deltar ikke i polymerisasjonsreaksjonen, og de resulterende produkter som vanskelig flammer opp, har dårlig dimensjonsstabilitet og andre fysikalske egenskaper. Det har også vært fore-
slått at polyhydroxyforbindelser som inneholder halogen og/eller fosfor skal anven-
des for å fremstille ildsikre polyurethanskum. Imidlertid medfører den relativt lave molekylvekt og høye andel av reaksjonsdyktige grupper i slike polyhydroxyforbindelser prosessvanskeligheter, inklusive hur-
tig reaksjon og høy eksotermitet, hvilket på sin side fører til et produkt av dårlig kvalitet.
Valget av polyethere som er egnet for fremstillingen av aktive polyurethanskum omfatter en rekke vurderinger, av hvilke de følgende er de mest betydningsfulle: 1. Stive polyurethanskum med tilfredsstillende fysikalske egenskaper fremstilles vanligvis fra polyethere som har en mid-lere molekylvekt innen området ca. 500— 1000. Polyethere med lavere molekylvekt har tendens til å gi produkter som er for sprø og som ikke har de ønskede fysikalske egenskaper, f. eks. styrke og motstand mot sjokk og slitasje. Polyethere med høyere molekylvekt har tendens til å resultere i mykere og mere fleksible polyurethanprodukter som ikke er i besiddelse av den ønskede stivhetsgrad. 2. Polyethere som anvendes ved fremstillingen av stive polyurethanskum skal ha en funksjonalitet større enn to. Jo større funksjonaliteten er, dess mindre lineær er den resulterende polymer og graden av kryssbinding større. Dioler som har en funksjonalitet på to fører til lineære polymerer som er meget fleksible, mens polyoler som har en funksjonalitet større enn to vil føre til mere stive skum. Stivhetsgraden avhenger først og fremst av fullendelsen av hydroxylgruppenes reaksjon og på full-stendigheten av kryssbindingsreaksjonen. Kryssbindingsreaksjonen kan understøttes av «herdnings»behandlinger velkjent på området. 3. Reaksjonshastigheten for polyisocyanatet og polyetheren avhenger delvis av polyetherens natur. Ved fremstillingen av cellulære polymerer ved hvilken celledan-nelsen foregår samtidig med polymerisasjonen er det nødvendig å samordne en rekke prosessbetingelser. Således skal fremstillingen av det ønskede blåsemiddel, f. eks. ved reaksjon av vann og polyisocyanat eller ved fordampning av en inert lavt-kokende væske ved varmetilførsel fra den eksotermiske polymerisasjonsreaksjon. inntreffe med en slik hastighet at polymerisa-sjonsmassen er i stand til å motstå tryk-ket som utvikles av blåsemidlet. Skulle polymerisasjonen inntreffe for hurtig og således gå over til gel før skummet har nådd sin maksimumshøyde eller motsatt skulle polymerisasjonen foregå for langsomt og polymeren ikke være i besiddelse av til-strekkelig styrke til å inneholde blåsemidlet, er et skum av dårlig kvalitet resultatet. Skjønt både stor og lav reaksjonsdyktighet kan, i noen grad, overvinnes ved egnet valg og anvendelse av katalysatorer eller akseleratorer, er en rekke andre faktorer, av hvilke mange ikke kan forutsies, inkludert i bestemmelsen av den generelle anvendelig-het av en spesiell polyether og også i opp-treden av polyetheren i en spesiell sammensetning.
Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er der fremskaffet en fremgangsmåte for fremstilling av stive cellulære polyurethanblandinger med god ildsikkerhet ved omsetning av et organisk polyisocyanat med en polyether i nærvær av et blåsemiddel, og fremgangsmåten karakteriseres ved at polyisocyanatet omsettes med en polyether som er avledet fra en epihalogenhydrin, særlig epiklorhydrin og en polyolkomponent som består av minst en polyol med formelen HO.CH?(CHOH)„.CH2OH, hvor n er et helt tall fra 1 til 4, eventuelt i nærvær av ortofosforsyre.
De cellulære blandinger etter nærværende oppfinnelse som kan fremstilles ved fremgangsmåten beskrevet foran omfatter et polyurethan som består av periodisk til-bakevendende strukturenheter avledet fra et organisk polyisocyanat og en polyether, og polyetheren er avledet fra et epihalogenhydrin og en polyolkomponent som består av minst en polyol som har formelen HOCH2-(CHOH)n-CH2OH, hvor n er en indeks fra 1—4.
At cellulære polyurethanblandinger med slike fremragende egenskaper kunne oppnås fra polyethere avledet fra epihalogenhydriner var i virkeligheten uventet. Det er vel kjent at nabohalogenhydriner er usedvanlig følsomme overfor alkalireagen-ser og lett dehydrohalogeneres av disse til oxyranforbindelser i overensstemmelse med ligningen
Det var derfor å vente at polyethere avledet fra epihalogenhydriner, når de blandes med alkalikatalysatorer som vanligvis anvendes ved fremstillingen av cellulære polyurethaner, ville dehydrohalogeneres med ledsagende tap i ildsikkerhet. I virkeligheten inntrer dette ikke.
En rekke forskjellige polyisocyanater kan anvendes ved fremstillingen av de cellulære polyurethaner etter nærværende oppfinnelse. Flytende organiske polyisocyanater og spesielt flytende aromatiske diisocyanater er foretrukket. Blant eksempler på egnede polyisocyanater finnes m-fenylen diisocyanat, 2,4-tolylen diisocyanat, 2,6-tolylen diisocyanat, nafthalen-1,5-diisocyanat, methylen-bis (4-cyclohexyliso-cyanat), methylen-bis(4-fenylisocyanat), 1,6-hexamethylen diisocyanat, 4,4',4"-tri-fenylmethan triisocyanat, og 1,3,5-benzen triisocyanat.
Blandinger av forannevnte polyisocyanater og ekvivalente forbindelser eller blandinger kan også brukes ved nærværende oppfinnelse. Dessuten, kvasiprepoly-merer og fortrinnsvis flytende prepolymerer basert på polyisocyanatene kan brukes. Det er kjent å fremstille reaksjonsdyktige prepolymerer av et polyisocyanat og et aktivt hydrogenholdig materiale slik som polyol, og nevnte prepolymer som inneholder en eller annen aktiv komponent i overskudd og som har evnen til ytterligere reaksjon med et materiale som har reaksjonsdyktige grupper av den type som inneholdes i den anvendte komponent i mindre ekvivalent mengde. Hvis en prepolymer anvendes, er en foretrukket som inneholder et overskudd av reaksjonsdyktige isocyanatgrup-per. Således ved en foretrukket utførelses-form omsettes polyisocyanatet og en del av polyetheren sammen i et første trinn, og prepolymeren fremstilt på denne måte omsettes derpå med resten av polyetheren i et annet trinn.
Polyethrene som anvendes ved fremstillingen av polyurethanene etter nærværende oppfinnelse er reaksjonsproduktene av et epihalogenhydrin, f. eks. epiklorhydrin, som er foretrukket, epifluorhydrin eller epibromhydrin, med en polyolkomponent som består av minst en polyol med formelen
hvor n er en indeks fra 1—4. Polyetheren har vanligvis et hydroxylantall på minst ca. 100, f. eks. fra 350 til 600 og fortrinnsvis mellom 400 og 550, har en funksjonalitet større enn to og er karakterisetr ved at den inneholder gruppen
hvor X er fluor, klor eller brom. Polyetheren inneholder vanligvis forannevnte gruppe i et forhold på ca. 0,5 til 6, fortrinnsvis ca. 0,7 til 1,5, ganger antallet hydroxylgrupper i polyolen som anvendes for å fremstille polyetheren. Polyethrene kan fremstilles ved å omsette sammen epihalo-genhydrinet og polyolkomponenten i nærvær av som katalysator en sur fluorholdig forbindelse, f. eks. fluoborsyre, i overensstemmelse med fremgangsmåten beskrevet i U.S. patent nr. 2 260 753.
De foretrukne polyethere er de som fremstilles ved å omsette et epihalogenhydrin med en blanding av to polyoler i hvilken en av polyolene er en 5 eller 6 carbon-atoms sukkeralkohol, f. eks. sorbitol eller mannitol, og den andre er en triol, f. eks. glycerin, trimethylolpropan eller hexan-triol. Triolen kan erstattes med en diol-eller triolhalvdel slik som radikalet avledet fra ethylenglycol, diethylenglycol og halogenerte derivater av disse slik som glyce-rinklorhydrin (1,2-dihydroxy-3-klorpro-pan).
Særlig fremragende stive cellulære polyurethaner fremstilles ved anvendelse av polyethere som oppnås ved å omsette et epihalogenhydrin med en blanding som består av ca. 80 til 30 ekvivalentprosent av en sukkeralkohol med 5 eller 6 carbonatomer og ca. 20 til 70 ekvivalentprosent av triolen.
En særlig foretrukket gruppe av polyethere som er nye forbindelser og således danner endel av nærværende oppfinnelse, er de som er avledet fra reaksjonen av et epihalogenhydrin med en polyolkomponent som består av en sukkeralkohol med 5 eller 6 carbonatomer, og en triol og ortofosforsyre. I slike polyethere er polyolkom-
ponenten fortrinnsvis en blanding av 80 til 30 ekvivalentprosent av sukkeralkoholen
og 20 til 70 ekvivalentprosent av triolen og ortofosforsyre tatt sammen, og mengden av fosforsyre er fortrinnsvis slik at polyetheren inneholder 0,3 til 2,5 vektprosent bundet fosfor.
Egnede blåsemidler er velkjent på området. Det er foretrukket å anvende et lavt-kokende fluorert alifatisk mettet hydro-carbon. Eksempler på slike blåsemidler in-kluderer triklormonofluormethan, diklor-difluormethan, monoklortrifluormethan, diklortetrafluorethan, tetraklordifluor-ethan, 1,1-difluorethan og 1,1,1-monoklor-difluorethan. Blandinger av disse forbindelser og ekvivalente forbindelser kan også brukes. Blåsemidlene er karakterisert ved å være væsker eller gasser ved normale temperaturer og trykk, som har dårlig oppløs-ningsevne for den organiske polymer og • koker ved eller under temperaturer som utvikles ved polymerisasjonsreaksjonen, som vanligvis ikke er over ca. 175°C. Blåsemidlene har fortrinnsvis stor oppløselighet i polyisocyanatkomponenten og, når de er i gassformet tilstand, har de en molekyl-størrelse slik at de ikke lett diffunderer inn gjennom mellomrommene i polymermole-kylene ved omgivelsens temperatur. Mengden blåsemiddel varierer hensiktsmessig fra ca. 2 opp til 40 vektprosent av polyetheren. Under egnede omstendigheter kan blåsemidlet utvikles internt, slik som i til-fellet med carbondioxyd utviklet under reaksjonen av epihalogenhydrinreaksjons-produktet med polyisocyanat i nærvær av vann.
Polymerisasjonsblandingene kan og inneholde vanligvis komponenter forskjel-lig fra foran angitte polyisocyanater, polyethere og blåsemidler. Således kan hjelpemidler slik som emulgeringsmidler, poly-merisasjonskatalysatorer, akseleratorer eller aktivatorer, pigmenter, fyllstoffer, strekkmidler og hjelpende ildsikrende midler være til stede.
Katalysatoren, akseleratoren eller akti-vatoren anvendes for å fremme eller på annen måte regulere reaksjonen mellom polyisocyanatet og polyetheren. Tertiære aminer slik som triethylamin, dimethylethanolamin, pyridin, kinolin og N-alkylmorfo-liner anvendes vanligvis. Tinnsalter slik som dibutyltinndilaurat, tributyltinnocta-noat, bis-(2-ethylhexyl)tinnoxyd, dibutyl-tinndiklorid, tinnhexanoat og stanno-octoat kan brukes alene eller i forbindelse med foran beskrevne tertiære aminer. Mengden katalysator kan være fra ca. 2 til 12 vektprosent eller mere av polyetheren. Katalysatoren kan innføres på ethvert ønsket tidspunkt, men den tilsettes vanligvis til polyetherkomponenten før reaksjon med denne polyisocyanatkomponenten.
Emulgeringsmidler kan, hvis ønsket, brukes for å forbedre sammenblandingen av polyetheren og polyisocyanatkomponen-tene, som vanligvis er ikke blandbare. Polymerisasjonsreaksjonen kan understøttes av kraftig omrøring og også ved bruk av disse emulgerende midler. Enhver av et stort antall kjente emulgeringsmidler kan brukes. Det er imidlertid foretrukket å gjøre bruk av siloxan-oxyalkylenblokkopolymerer som har den generelle formel
i hvilken R, R' og R" er alkylradikaler med 1—8 carbonatomer, p, q og r er tall fra 2— 15 og Z er en polyoxyalkylenblokk som fortrinnsvis er en polyoxyethylen-polyoxypropylenblokk som inneholder fra 10—15 av hver oxyalkylenenhet. Disse siloxan-oxy-alkylenblokkpolymerer er tilgjengelige i handelen, og én markedføres under vare-merket «Silicone L-520» i hvilken, med henvisning til formelen foran, R = CH3, R' = C2H3, R" = <C4H>9, p, q og r = 7 og Z er en polyoxyethylen-polyoxypropylenblokk som inneholder 50 enheter av hver oxyalky-lenhalvdel. Andre emulgerende midler som er egnet for anvendelse ved oppfinnelsen omfatter polyethylenfenolether, oljeopp-løselige sulfonater og blandinger av poly-alkohol carboxylsyreestere.
Hvis ønsket kan ildsikkerheten for de cellulære polyurethanprodukter etter oppfinnelsen ytterligere økes ved tilsetning av kjente ildsikrende midler. Slike ildsikrende midler kan inneholde eller behøver ikke inneholde grupper som reagerer med polyisocyanater. I det første tilfelle skal mengden polyisocyanat som brukes justeres for å akkomodere den reaksjonsdyktige gruppen. Eksempler på ikke reaksjonsdyktige ildsikrende midler er antimontrioxyd, tri-(klorethyl) fosfat, tri (2,3-diklorpropyl) fos-fat, tri(2,3-dibrompropyl)fosfat og bis-|3-klorethylvinylfosfat. Eksempler på reaksjonsdyktige ildsikrende midler er klorert difenol og 2-hydroxyethylfosfit.
Polymerisasjonskomponentene og til-setningene kan blandes på forskjellige må-ter avhengig av hvilke produkter som øns-kes. Vanligvis forblandes polyetheren sammen med katalysatoren, emulgeringsmid-let og andre tilsetningsmidler og tilsettes derpå sammen med en oppløsning av polyisocyanat og blåsemiddel til et blandeappa-rat. Mengden av polyether og polyisocyanat som brukes kan variere innen vide grenser. Fortrinnsvis omsettes polyetheren med en mengde i overskudd av en ekvimolar mengde av polyisocyanatet. Hvis ønsket kan blåsemidlet innføres i «premixen» snarere enn polyisocyanatet. Dessuten, polyisocyanatet kan forreageres med en del av polyetheren for å danne en kvasiprepolymer. Sistnevnte tilsettes til en premix som består av resten av polyetheren og de øvrige hjelpemidler. Blandingen omrøres omhyggelig, fortrinnsvis ved romtemperatur, for å sikre blanding av reaksjonskomponentene og helles eller innføres på annen måte i en egnet form og tillates å skumme fritt i denne. Skummet får deretter herde ved omgivelsestempe-' råtur eller «herdes» ved å anbringe skummet i en oppvarmet kappe over en forut-bestemt tid avhengig av kravene til det spe-sielle system som brukes.
Oppfinnelsen illustreres av de følgende eksempler, i hvilke deler og prosenter er ved vekt, og temperaturer er angitt i °C. Oppflamningstallene som er angitt er målt i overensstemmelse med forskriftene i ASTM-D57T.
Eksempel 1.
A. Fremstilling av - polyether avledet fra epiklorhydrin.
En blanding av 584,85 deler glycerin og 622,99 deler sorbitol røres om og oppvarmes til 80—90°, hvoretter 4,96 deler fluorborsyre ble tilsatt. Deretter ble tilsatt 3785,96 deler epiklorhydrin med slik hastighet at temperaturen for reaksjonsmassen ble holdt ved 86—89°. Når tilsetningen var fullendt fikk massen avkjøle seg til ca. 25° i løpet av 20 timer. Massen ble derpå oppvarmet til 40—60° og delvis nøytralisert ved tilsetning av 3,5 deler triethanolamin. Produktet som ble oppnådd med et utbytte på 4998 deler, hadde et hydroxyltall på 450 og en viskositet på 60,800 eps ved 24,5°. Polyetheren hadde den følgende sammensetning:
Polyetheren hadde en gjennomsnittlig
funksjonalitet på ca. 4,5 og forholdet av antall grupper -CH2-(CH2Cl)-CH2-0 til antallet av hydroxylgrupper i glycerinet og sorbitolen var ca. 1,1:1.
B. Fremstilling av polyether som inneholder fosfor avledet fra epiklorhydrin.
En blanding av 517,5 deler glycerin,
551,4 deler sorbitol og 189,6 deler 100 pst.'s fosforsyre ble oppvarmet til 85°, og 5 deler av 50 pst.'s fluorborsyre ble tilsatt. Reak-sjonsblandingen ble holdt mellom 86 og 92° mens 3858,4 deler epiklorhydrin ble tilsatt. Denne tilsetningen krevet 2y2 time, og blandingen fikk deretter henstå i 2 timer. Reaksjonsmassen ble nøytralisert ved tilsetning av triethanolamin. Den resulterende polyether hadde et hydroxyltall på 450, et syretall på 2,9 og en viskositet ved 25° på 31.000 eps. Forholdet antall grupper -CH2-(CH2Cl)-CH2-0 til antallet hydroxylgrupper i glycerinet og sorbitolen var ca. 1,2.
Eksempel 2.
En rekke cellulære polyurethanskum som bare skiller seg i innholdet av antimontrioxyd ble fremstilt under anvendelse - av følgende sammensetning: 160 deler av en kvasi-prepolymer som har en aminekvivalent på 147 og en viskositet på 4620 eps ved 25°, som var blitt fremstilt ved å varme opp til ca. 80° i ca. 3 timer, 1910 deler av en polyether fremstilt som beskreyet i eksempel IA, og 6080 deler av en 80-20 blanding av 2,4 og 2,6-tolylen diisocyanater. 133 deler av en polyether fremstilt som beskrevet i eksempel IA 1 del siloxan-oxyalkylenblokk-kopolymer
1 del dibutyltinndilaurat
65 deler triklormonofluormethan
Fire skum ble fremstilt som inneholder
0, 1, 2 og 4 deler antimontrioxyd. Hver masse ble omrørt kraftig i flere sekunder, helt i et egnet form og fikk skumme fritt. Skummet fikk henstå ved omgivelsens temperatur i ca. 16 timer. Egenskapene for de resulterende skum er angitt i tabell I nedenfor:
Eksempel 3.
En rekke skum ble fremstilt ved bruk av følgende formel:
Premix
100 deler fremstilles som beskrevet i eksempel IA
8,3 deler pentakis(hydroxypropyl)-diethylentriamin
1 del siloxan-oxyalkylenblokk-kopolymer
0,4 deler dibutyltinndilaurat 0,4 deler dimethylethanolamin antimontrioxyd (mengde som angitt nedenfor i tabell 2)
Isocyanater
81,7 deler av en 80-20 blanding av 2,4- og 2,6-tolylen diisocyanater 35 deler triklormonofluormethan.
Komponentene for premixen ble omhyggelig blandet og til premixen ble tilsatt en oppløsning av isocyanatene og blåsemidlet. Massen ble kraftig rørt om i ca. 15 sekunder, helt i en egnet form og fikk skumme fritt. Skummet fikk henstå ved omgivelsestemperatur i ca. 16 timer. Egenskapene for de resulterende skum er gitt i tabell 2 nedenfor:
Eksempel 4.
Skummene fremstilt i eksempel 2 og 3 ble sammenlignet med en lignende serie polyurethanskum som er fremstilt etter metoden beskrevet i eksempel 3 bortsett fra at polyetheren var erstattet med 100 deler av et kondensasjonsprodukt av propy-lenoxyd med glycerin som har et hydroxyltall på 380. På grunn av den lavere funksjonalitet for denne polyether, d.v.s. 3, ble mengden av diisocyanater tilsvarende redu-sert fra 81,7 deler til 70,3 deler.
Egenskapene for disse serier av skum er gjengitt i tabell 3 nedenfor:
Det er klart fra foranstående resultater at polyurethanskum avledet fra polyethrene etter nærværende oppfinnelse når antent brenner med langsommere hastighet enn dem som er fremstilt fra konven-sjonelle polyethere. Selv tilsetningen av et kjent ildsikrende middel, d.v.s. antimontrioxyd, svikter i å redusere oppflamnin-gen av de sistnevnte skum, mens skummene etter nærværende oppfinnelse på overraskende måte kan gjøres selvslukkende.
Eksempel 5.
En serie skum ble fremstilt under anvendelse av følgende formel:
Premix
100 deler av polyetheren fremstilt som i eksempel IA
0,42 deler dimethylethanolamin 0,42 deler dibutyltinndilaurat 8,3 deler pentakis(hydroxypropyl)-diethylentriamin 1 del siloxan-oxyalkylenblokk-kopolymer
2 deler antimontrioxyd
35 deler triklormonofluormethan Komponentene for premixen ble kraftig rørt om for å få en homogen blanding til hvilken 110,7 deler av en blanding av rått 2,6- og 2,4-tolylen diisocyanater som har en aminekvivalent på 106,4 ble tilsatt. Den resulterende masse ble kraftig rørt om i 30 sekunder og fikk derpå nå fullstendig høyde og henstå i 16 timer.
Det resulterende skum hadde en fin ensartet cellestruktur, en tetthet på 0,036 g/cm3 og en kompressjonsstyrke ved 10 pst. avbøyning på 2,5 kg/cm<2>. Dimensjonsstabi-litetsprøvene ga de følgende resultater: 24 timer ved 70° Ingen forandring 24 timer ved 110° 3 pst. ekspansjon
3 dager ved 38° og 90-100 pst.
relativ fuktighet Ingen forandring
24 timer ved 70° og 90-100 pst.
relativ fuktighet 8 pst. ekspansjon Eksempel 6.
Et polyurethanskum ble fremstilt under anvendelse av følgende formel: Premix
100 deler epiklorhydrin-sorbitol-glycerin polyether som har en viskositet på 60.000 eps ved 25,5° og et hydroxyltall på 450, fremstilt som beskrevet i eksempel IA 0,40 deler dimethylethanolamin 0,60 deler stanno-octoat 0,2 deler antioxydasjonsmiddel
8,4 deler pentakis(hydroxypropyl)-diethylentriamin
2 deler antimontrioxyd
1 del siloxan-oxyalkylenblokk-kopolymer
Komponentene i «premixen» ble grun-dig blandet og derpå blandet med en opp-løsning av 40 deler triklormonofluormethan og 106 deler av en blanding av rått 2,6- og 2,4-tolylen diisocyanater som har en aminekvivalent på 106,4. Blandingen ble rørt om i ca. 20 sekunder, helt i en egnet form og fikk skumme fritt til full høyde. Produktet ble satt til side i ca. 16 timer.
Det resulterende skumprodukt hadde en fin ensartet cellestruktur, en tetthet på 0,030 g/cm» og en kompressjonsstyrke ved 10 pst. avbøyning på 2,2 kg/cm2. De føl-gende resultater ble oppnådd når produktet ble underkastet dimensjonsstabilitets-prøver:
24 timer ved 70° 1—2 pst. reduksjon 24 timer ved 110° 3—4 pst. reduksjon 24 timer ved -^-30° Ingen forandring
3 dager ved 38° og 90-100 pst.
relativ fuktighet 0,5 pst. ekspansjon
24 timer ved 70° og 90-100 pst.
relativ fuktighet 8 pst. ekspansjon
Skumproduktet hadde en bøynings-styrke på 2 kg/cm2 og inneholdt 98 pst. lukkede celler. Den termiske ledningsevnefaktor var til å begynne med 0,244 k. cal/ time/m2/°C/cm. Etter aldring av skumproduktet i 7 dager ved 63°, hadde produktet en termisk ledningsevnefaktor på 0,259 k. cal/time/m2/°C/cm. Skummet var selvslukkende.
Eksempel 7.
Et skum ble fremstilt under anvendelse av følgende formel:
Premix
100 deler av en epiklorhydrin-sorbitol-glycerin polyether som har et hydroxyltall på 400 og en viskositet på 59.500 eps ved 24,5°, fremstilles som beskrevet i eksempel IA
0,45 deler dimethylethanolamin 0,45 deler dibutyltinndilaurat 8,33 deler pentakis(hydroxypropyl)-diethylentriamin 1 del siloxan-oxyalkylenblokk-kopolymer
2 deler antimontrioxyd
37 deler triklormonofluormethan Denne «premix» ble blandet omhyggelig og den ble tilsatt 104 deler av en blanding av rått 2,6- og 2,4-tolylen diisocyana-I ter som har en aminekvivalent på 106,4.
Den resulterende masse ble kraftig rørt om i 30 sekunder, helt i en egnet form og fikk skumme inntil full høyde.
Etter henstand i 24 timer ved omgivelsestemperatur, hadde skummet følgende egenskaper:
Eksempel 8.
På en måte lik den som er beskrevet i eksempel 7 ble et stivt cellulært polyurethanskum fremstilt under anvendelse av følgende formel:
Premix
100 deler av en epiklorhydrin-sorbitol-glycerin polyether som har et hydroxyltall på 450 og en viskositet på 39.000 eps ved 24,5°, fremstilt som beskrevet i eksempel IA
1 del siloxan-oxyalkylenblokk-kopolymer
0,45 deler dimethylethanolamin 0,45 deler dibutyltinndilaurat 7,9 deler pentakis(hydroxypropyl)-diethylentriamin 45 deler triklormonofluormethan 105,8 deler av en blanding av rått 2,6-og 2,4-tolylen diisocyanater som har en aminekvivalent på 106,4.
Det resulterende skumprodukt hadde en ensartet fin cellestruktur, en kompressjonsstyrke ved 10 pst. avbøyning på 1,89 kg/cm2, en tetthet på 0,30 g/cc og var selvslukkende.
Eksempel 9.
Et cellulært polyurethanskum ble fremstilt på samme måte som angitt i eksempel 7 under anvendelse av følgende formel: 120 deler av en polyether avledet fra epiklorhydrin-sorbitol-glycerin og fosforsyre som har et hydroxyltall på 450, og fremstilt som beskrevet i eksempel IB
1,2 deler siloxan-oxyalkylenblokk-kopolymer
0,5 deler dimethylethanolamin 0,5 deler dibutyltinndilaurat
10 deler pentakis(hydroxypropyl)di-ethylentriamin
36,5 deler triklormonofluormethan 111 deler av en blanding av rått 2,6-og 2,4-tolylen diisocyanater som har en aminekvivalent på 105,3.
Det resulterende skumprodukt hadde en tetthet på 0,034 g/cc og en kompressjonsstyrke ved 10 pst. avbøyning på 2,4 kg/cma, og var selvslukkende.
Eksempel 10.
Et cellulært polyurethanskumprodukt ble fremstilt på samme måte som beskrevet i eksempel 7 under anvendelse av følgende formel: 120 deler av en polyether avledet fra epiklorhydrin-sorbitol-glycerin og fosforsyre som har et hydroxyltall på 500, fremstilt som beskrevet i eksempel IB
1,2 deler siloxan-oxyalkylenblokk-kopolymer
0,5 deler dimethylethanolamin 0,5 deler dibutyltinndilaurat
10 deler pentakis(hydroxypropyl)-diethylentriamin
39,1 deler triklormonofluormethan 128,8 deler av en blanding av rått 2,6-og 2,4-tolylen diisocyanater som har en aminekvivalent på 105,3.
Det resulterende skumprodukt hadde en tetthet på 0,035 g/cc og en kompressjonsstyrke ved strekkgrense på 2,35 kg/ cm2, og var selvslukkende.
Eksempel 11.
Et cellulært polyurethanskum ble fremstilt på samme måte som beskrevet i eksempel 7 under anvendelse av følgende formel: 100 deler polyether fremstilt som beskrevet i eksempel IA
1 del siloxan-oxyalkylenblokk-kopolymer
0,4 deler dimethylethanolamin 0,4 deler dibutyltinndilaurat 8,33 deler pentakis(hydroxypropyl)-diethylentriamin
36,5 deler triklormonofluormethan 123 deler rått methylen-bis (4-fenyl isocyanat) som har en aminekvivalent på 131,4.
Det resulterende skumprodukt hadde en tetthet på 0,030. g/cc og en kompressjonsstyrke ved strekkgrensen på 1,8 kg/ cm2, og var selvslukkende.
De stive polyurethanskum etter nærværende oppfinnelse er vel egnet for isola-sjonsformål, f. eks. ved taklegging, rørleg-ging og for anvendelse i kjøleteknikken.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av
stive cellulære polyurethanblandinger med god ildsikkerhet ved omsetning av et organisk polyisocyanat med en polyether i nærvær av en katalysator og et blåsemiddel, karakterisert ved at polyisocyanatet omsettes med en polyether som er avledet fra en epihalogenhydrin, særlig epiklorhydrin og en polyolkomponent som består av minst en polyol med formelen HO.CH2(CHOH)n.CH2OH, hvor n er et helt tall fra 1 til 4, eventuelt i nærvær av orto- fosforsyre.
2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at polyisocyanat omsettes med en polyether som er avledet fra en blanding av epihalogenhydrin og en polyolkomponent som består av 80 til 30 ekvivalentprosent av en sukkeralkohol med 5 eller 6 karbonatomer, for eksempel sorbitol, 20 til 70 ekvivalentprosent av en triol, for eksempel glycerin, og eventuelt ortofosforsyre, fortrinnsvis i en mengde til-strekkelig til å gi 0,3 til 2,5 vektprosent av bundet fosfor i polyetheren, i hvilken blanding forholdet mellom antall mol epihalogenhydrin og antall hydroksylgrupper i polyolkomponenten er fra 0,5 til 6, særlig 0,7 til 1,5.
NO802880A 1979-01-30 1980-09-29 Injeksjonsanordning uten naal for flytende medikamenter NO150586C (no)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
FR7902295A FR2447724A1 (fr) 1979-01-30 1979-01-30 Dispositif d'injection, notamment pour substances medicamenteuses

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO802880L NO802880L (no) 1980-09-29
NO150586B true NO150586B (no) 1984-08-06
NO150586C NO150586C (no) 1984-11-14

Family

ID=9221345

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO802880A NO150586C (no) 1979-01-30 1980-09-29 Injeksjonsanordning uten naal for flytende medikamenter

Country Status (17)

Country Link
AR (1) AR218193A1 (no)
BE (1) BE881407A (no)
BR (1) BR8006250A (no)
DE (1) DE3030671T1 (no)
DK (1) DK411580A (no)
FR (1) FR2447724A1 (no)
GB (1) GB2057890B (no)
IL (1) IL59255A (no)
IN (1) IN153760B (no)
IT (1) IT1130919B (no)
KE (1) KE3406A (no)
NL (1) NL178058C (no)
NO (1) NO150586C (no)
OA (1) OA06449A (no)
SE (2) SE436324B (no)
SU (1) SU1135426A3 (no)
WO (1) WO1980001539A1 (no)

Families Citing this family (1)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
FR2474319B1 (fr) * 1980-01-29 1985-10-18 Merieux Inst Dispositif d'injection sans aiguille de substances medicamenteuses liquides

Family Cites Families (5)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US3057349A (en) * 1959-12-14 1962-10-09 Ismach Aaron Multi-dose jet injection device
FR1518915A (fr) * 1967-02-15 1968-03-29 Injecteur direct sans aiguille pour l'administration de solution médicamenteuse
US3521633A (en) * 1967-11-13 1970-07-28 Scherer Corp R P Brake device for hypodermic jet injector
US3518990A (en) * 1968-05-02 1970-07-07 Oscar H Banker Gun type inoculator
FR2340713A1 (fr) * 1976-02-13 1977-09-09 Merieux Inst Injecteur de liquides a pression

Also Published As

Publication number Publication date
FR2447724A1 (fr) 1980-08-29
OA06449A (fr) 1981-07-31
BE881407A (fr) 1980-05-16
NL8020017A (nl) 1980-11-28
DK411580A (da) 1980-09-29
IN153760B (no) 1984-08-18
IT8019572A0 (it) 1980-01-30
DE3030671T1 (de) 1981-03-26
IT1130919B (it) 1986-06-18
IL59255A0 (en) 1980-05-30
GB2057890A (en) 1981-04-08
DE3030671C2 (no) 1988-03-03
KE3406A (en) 1984-06-08
NO802880L (no) 1980-09-29
SE436324B (sv) 1984-12-03
NO150586C (no) 1984-11-14
NL178058C (nl) 1986-01-16
SE8006796L (sv) 1980-09-29
FR2447724B1 (no) 1982-08-13
BR8006250A (pt) 1980-12-30
IL59255A (en) 1983-11-30
GB2057890B (en) 1983-04-20
WO1980001539A1 (fr) 1980-08-07
SU1135426A3 (ru) 1985-01-15
AR218193A1 (es) 1980-05-15
NL178058B (nl) 1985-08-16

Similar Documents

Publication Publication Date Title
US3516950A (en) Foamed polymers
US20020086913A1 (en) Process for making rigid polyurethane foams having high adhesion
JP7427590B2 (ja) 硬質発泡体
EP0374932B1 (en) Rigid foams prepared from treated toluene diisocyanate residue
US3448046A (en) Polyol containing chlorine as a flameretarding agent
US3369014A (en) Polyethers co-initiated by sucrose and sorbitol and urethane resins therefrom
US4066579A (en) Flame- and smoke-resistant flexible polyurethane foam and a method for producing said foam
US3322698A (en) Cellular urethanes
EP0095530B1 (en) Polyurethane and urethane-modified isocyanurate foams and a method for their preparation
WO2002053615A1 (en) Rigid urethane-modified polyisocyanurate foams and processes for their preparation
US3726816A (en) Catalyst system for use in water-blown flexible polyetherurethane foams and foams made therefrom
US3442986A (en) Mono haloalkyl bis-hydroxy oxyalkylene phosphates
NO150586B (no) Injeksjonsanordning uten naal for flytende medikamenter
US5208270A (en) Catalyst systems useful for forming isocyanurate, amide and/or oxazolidinone groups and a method for their use
US3907722A (en) Flame retardant polyurethanes containing chemically combined 3,4-dibromocyclohexane diols
US3256215A (en) Polyurethane foam cross-linked with a diphenyl ether polyol and process for making same
US3437591A (en) Liquid polyether polyol composition and preparation
EP0063930A1 (en) Polyurethane foam
GB2313128A (en) Stain resistant polyurethanes
US3206416A (en) Polyurethane foams prepared from halogenated castor oil
EP0702051A1 (en) Polyurethanes having improved physical properties
WO2022188050A1 (en) Polyurethane foam composition and use of same for potting products
KR20170029458A (ko) 경질 폴리우레탄 폼 및 이의 제조방법
US3458457A (en) Phosphorus-containing flame retardant polyurethanes
JP3176050B2 (ja) 硬質ポリウレタンフォームの製造方法