NO150023B - Tallerkenknuser - Google Patents

Description

Antenneanordning med en bevegelig anordnet reflektor.

Oppfinnelsen angår en antenneanordning,

særlig for kortbølge-langtrafikk bestående av en stasjonær, vertikalt polarisert stråler og en strålingskoblet reflektor som er anordnet dreibart omkring stråleren.

For svingning av antenners strålingsdia-gram er det kjent å dreie stråleren tillike med den strålingskoblede reflektor. Slike anordninger som særlig er vanlige innen radartek-nikken, gir imidlertid på grunn av den fast-lagte avstand mellem stråler og reflektorvegg, særlig ved utstråling av større bølge-lengder, meget store ytterdimensjoner som i konstruktiv henseende bare kan overkommes med store omkostninger.

Ved roterende radiofyr som sender ut en

kontinuerlig roterende, rettet stråle, er det kjent å arbeide med stasjonære, vertikalt polariserte strålere som er anordnet på en drei-bar ledende plate på hvilken der anbringes reflektorstaver for oppnåelse av en gitt strålingskarakteristikk. Anvendelsen av en roterende jordet grundplate som bæreorgan for reflektorstavene medfører imidlertid likeledes visse vanskeligheter når antenneanordnin-gens ytterdimensjoner på grund av utstråling av større bølelengder skal gå opp i tilsvarende store verdier.

Fra tysk patentskrift nr. 767 532 er der

kjent en retningsantenne hvor strålene er anordnet kjørbart på konsentriske skinner. Strålene ligger i dette tilfelle på en rett linje gjennom skinneanordningens midtpunkt og danner en plan strålerflate. For å oppnå en

tilstrekkelig stabilitet anordnes strålerne på vogner.

Til grund for den foreliggende oppfin-nelse, som gjelder en antenneanordning av den innledningsvis nevnte art, ligger fremfor alt den oppgave såvidt mulig å undgå de vanskeligheter og ulemper som forekommer ved de kjente anordninger, og å gjøre det mulig å svinge strålingsdiagrammet ved bevegelse av reflektoren på en måte som er tilfredsstillende i såvel elektrisk som mekanisk henseende. Ifølge oppfinnelsen blir dette oppnådd ved at der som reflektor er anordnet minst en vinkelformet reflektorvegg som i retning mot stråleren danner en åpningsvinkel mellem 60 og 120° og har ensidig strålingssamling, og som danner en selvstendig, i seg selv stabil bygningsenhet med mekanisk tyngdepunkt i det nedre område, og som ved hjelp av hjul som gir en trepunktlagring, er anordnet kjørbar på en skinne omkring den stasjonære, fortrinsvis som bredtbånds ruseantenne utfor-mede stråler over et fastliggende jordnett.

Da reflektoren er utført som selvstendig bygningsenhet uavhengig av såvel stråleren som jordnettet lar de konstruktive vanskeligheter seg løse på enklere måte selv ved større bølgelengder. Anvendelsen av en vinkelformet reflektor sammen med en tre-punktlagring og et mest mulig dyptliggende mekanisk tyngdepunkt gir en i seg selv stabil anordning, som dessuten har den fordel at det ved en dimen-sjonering av reflektorveggens nedre bærekonstruksjon med hensyn på torsjon og bøyning lar seg gjøre i vidtgående grad å oppnå en tilstrekkelig stabilitet av reflektorveggen selv uten forankring på marken. Takket være den anvendte trepunktlagring foreligger der under mulige senkninger i marken til enhver tid entydige statiske forhold for reflektorveggens bærekonstruksjon. Dette forhold gjør det også mulig rett og slett å bruke et pukklag eller lignende som underlag for skinnen.

Som en særlig enkel og mekanisk stabil utførelsesform kan der benyttes en reflektor sammensatt av to seksjoner som tilsammen danner en V, og som er fast forbundet med hverandre.

For å gjøre det mulig å endre reflektorveggens åpningsvinkel lar det seg i henhold til en videre utvikling-av oppfinnelsen gjøre å dele opp reflektoren og anordne et vertikalt-løpende forbindelsesstykke i form av et hengsel eller ledd. Også ved reflektorvegger sammensatt av flere seksjoner f. eks. polygonalt, kan de enkelte seksjoner forbindes ved hengsler. Istedenfor polygonale reflektorvegger kan der fordelaktig også anordnes kontinuerlig krummede utførelser som likeledes gjør det mulig å få stabile konstruksjoner.

Reflektoren anordnes hensiktsmessig slik i forhold til stråleren at denne faller i symmetrilinjen for den i vinkel forløpende reflektorvegg.

I sin ytre oppbygning består reflektorveggen fordelaktig av en fotbjelke som har den ønskede i vinkel forløpende eller krumme form, og som selve de reflekterende deler monteres på. Ifølge en foretrukken utførelses-form av oppfinnelsen er der i fotbjelken satt inn et større antall staver som rager fritt ut fra den, så der fremkommer en kamformet struktur. Ved større mekaniske påkjenninger eller ved større ytterdimensjoner kan der for oppbygningen av reflektoren resp. av dens seksjoner fordelaktig anvendes en rammekon-struksjon i hvis indre der er anordnet ledende deler som gir reflektorflaten. Fyllingen av rammen kan på enkel måte skje med staver som er anordnet i det indre av rammen, og som man eventuelt også kan la bidra til mekanisk avstivning av denne. I mange tilfeller kan det være hensiktsmessig å fylle det indre av rammen med, snorer som består av ledende materiale, og som fortrinsvis føres frem og tilbake i paralleltløpende baner og i passende avstand fra verandre. Det indre av rammen kan også kompletteres til en elektrisk ledende flate ved hjelp av et metalltrådgitter eller lignende.

Særlig ved overføring av meget brede fre-kvensbånd kan det være hensiktsmessig for reflektoren å anvende vegger som er krummet eller forløper i vinkel også i vertikalplanet. Dette gjelder særlig i de tilfeller hvor der anvendes strålere som sett langs lengdeaksen oppviser forskjeller i diameter, slik det f. eks. er tilfellet ved antenner som er sammensatt av to kjegler eller utført kølleformet. Med hensyn til sitt ytre forløp blir reflektorveggen i dette tilfelle i det minste i området i nær-heten av innmatningsstedet for stråleren ut-ført på lignende måte som selve stråleren. Ved en stråler som smalner av i området for sitt fotpunkt er også den nedre del av reflektorveggen overensstemmende hermed trukket innover i retning mot stråleren.

Den foreskrevne bane for reflektorens bevegelse rundt stråleren er hensiktsmessig utført sirkelformet, hvorved der — når man ser bort fra ■ en endring i vinkelreflektorens åpningsvinkel — kan oppnås en strålingskarakteristikk som er lik i alle retninger. I dette tilfelle blir stråleren anordnet i midt-punktet for en sirkel som danner reflektorens bane. Skal der sørges for forskjellige utstrå-lingsforhold eller andre driftsfrekvenser i de forskjellige retninger, kan man ta hensyn til disse betingelser ved passende ekscentrisk plasering av stråleren eller ved å la banen av-vike fra sirkelformen. En spesielt mangesidig antenneanordning fremkommer hvis der anordnes flere baner som forløper rundt stråleren. Til dette formål kan der fortrinsvis anordnes konsentrisk plaserte baner som har forskjellige avstander fra stråleren. De enkelte baner kan forsynes med passende omdirigeringsinn-retninger i form av sporviker eller lignende, ved hvis hjelp reflektoren kan skiftes over fra én bane til en annen, noe som lar seg gjøre på grund av de allerede nevnte hengselforbindel-ser mellom seksjoner av reflektorveggen. Overensstemmende med forskjellen i diameter for de enkelte baner blir dermed avstan-dene mellom reflektorveggen og stråleren forskjellige.

For å undgå viker eller særskilte overganger mellem de enkelte baner kan man også la banen for reflektorveggen strekke seg i flere vindinger rundt stråleren i form av en spiral.

Ved vertikalt polariserte strålere anbragt like over marken legges der i marken hensiktsmessig et jordnett som går radialt ut fra stråleren. Mellem dette jordnett i marken og reflektorveggen skal der foreligge en godt ledende forbindelse. Ved anvendelse av metalliske løpeskinner og hjul kan det allerede være tilstrekkelig å forbinde jordnettbåndene ledende med skinnen, som får kontakt med reflektorveggen via hjulene. Skulle denne kontakt ikke være tilstrekkelig, har man ennvidere den mulighet å anbringe en kontaktkrans, noe som spesielt blir nødvendig ved anvendelse av skinner eller hjul av kunststoff. Efter å ha innstillet reflektoren anbringer man hensiktsmessig sperringer på hjulene for å fik-sere stillingen mellem reflektor og stråler. Når reflektorens stilling er fiksert, kan der via skrue- eller klemmekontakter oprettes fa-ste forbindelser til jordnettet.

På reflektorveggen er der hensiktsmessig anbragt en drivanordning til å bevirke for-skyvning til ønsket stilling. Drivanordningen kan forsynes med en styreinnretning for be-tjening fra et sentralt sted, så det også ved ubemannede stasjoner blir mulig å forandre retningen av hovedstrålebundten.

Særlig for bredtbåndsdrift er der som en videre utvikling av oppfinnelsen i forbindelse med en på midten fortykket kølleformet bredt-båndsstråler anordnet flere reflektorvegger som har forskjellige dimensjoner, befinner seg i forskjellige avstander og løper på forskjellige baner. Reflektorsystemets refleksjons-tyngdepunkt bør da ved avtagende bølge-lengde nærme seg strålerens forpunkt. De ytre dimensjoner av reflektorveggene blir i dette øyemed fordelaktig gjort større med tilta-gende avstand fra stråleren, så de høyere reflektorvegger ligger på de ytre og de lavert reflektorvegger på de indre baner. Som følge av valget av reflektorveggenes avstand fra stråleren virker f. eks. ved overføring av lengre bølger den fjernestliggende og derfor også største reflektorvegg som reflektor, mens de mellemliggende, mindre reflektor-strukturer virker i likhet med koblingsstrålere eller lignende. Ved kortere bølgelengder arbei-der de tilsvarende mindre reflektorvegger, som ligger nærmere stråleren, som reflektorer, mens de bakenforliggende store reflektorer i det minste delvis er avskjermet og neppe gjør seg gjeldende. For reflektorveggen kan der spesielt også anvendes en efter strålerens strømbelastning avpasset, særlig logaritmisk-periodisk avtrapning med sikte på å oppnå særlig brede frekvensområder.

Det er fordelaktig om reflektorsystemet utføres slik at der i et frekvensområde på ca. 5:1 fremkommer et i det minste tilnærmelses-vis jevnt retningsdiagram i det magnetiske og fortrinsvis også i det elektriske plan.

Det kan også være hensiktsmessig å anordne to reflektorsystemer som ligger innbyrdes diametralt motsatt med hensyn på stråleren og samler de respektive strålinger fra denne i retning mot stråleren, og hvorav det ene er dimensjonert for å virke som reflektor bare for de kortere driftsbølger og ved disse bølger sammen med stråleren danner et pri-mærstrålersystem for det annet reflektorsystem.

Videre er det fordelaktig om stråleren og/eller reflektorsystemet består av enkelt-ledere, f. eks. har form av et metalltrådnett eller en metalltrådruse eller lignende, og fortrinsvis er utført med overveiende lednings-evne i retningen for de elektriske feltlinjer.

Ved drift i forskjellige frekvensområder må avstanden mellom reflektorveggen og stråleren forandres. Dette kan man oppnå ved å anvende flere skinnebaner som omgir stråleren og er forbundet innbyrdes ved sporviker. Reflektorveggen blir da i topp-punktet forsynt med et svingeledd som tillater overgang fra én skinnebane til en annen og den vinkel-endring dette betinger.

Som følge av forskjellen i diameter mellem de enkelte skinnebaner fremkommer der imidlertid når hjulene er anbragt på et fast sted av reflektorveggen forskjellige åpningsvinkler, noe som influerer både på de elektriske egenskaper, særlig strålingskarakteristik-ken, og på den mekaniske stabilitet. Oppfinnelsen tar nu videre sikte på å løse den oppgave å overvinne disse vanskeligheter og gjøre endringene i åpningsvinkel ved overgang fra én skinnebane til en annen minst mulig. Dette blir ved en antenneanordning med kjørbar reflektor oppnådd ved at det hjul (topp-punktshjul) som er anbragt i topp-punktet for den i vinkel forløpende reflektor, ved anvendelse av to eller flere skinnebaner som omslutter stråleren i forskjellige avstander og er forbundet med hverandre ved viker, ved baneskiftning er ført på en annen bane enn de to hjul (ytterhjul) som er anbragt ved de ytre ender av reflektorveggen. På denne måte blir der til trods for en endring i reflektorens avstand fra stråleren i vidtgående grad undgått en forstyrrende endring i åpningsvinkel, så reflektorveggens elektriske og mekaniske egenskaper forblir nesten konstante, uavhengig av skinnebanenes anordning.

Det er fordelaktig om de to ytterhjul lø-per på én og samme skinnebane og bare topp-punktshjulet blir overført fra én bane til en annen via sporviken. Ved to skinnebaner treffes anordningen slik at alle de tre hjul for reflektorveggen i det ene tilfelle løper på én og samme, fortrinsvis den ytre skinnebane, mens bare topp-punkthjulet ved minskning av reflektorveggens avstand fra stråleren føres over på den annen, fortrinsvis den indre skinnebane.

Anvendes tre skinnebaner rundt stråleren, er det derimot fordelaktig å la de to ytterhjul løpe på den midtre skinnebane i alle driftstilfeller og bare føre topp-punkthjulet skiftevis fra den midtre til henholdsvis den indre og den ytre skinnebane.

Overføringen av topp-punkthjulet fra én bane til en annen krever, dersom ytterhjulene ikke skal delta i baneskiftningen, en anordning til å sondre mellom de enkelte hjul for at den forlangte fordeling skal oppnås. En enkel mulighet for sondring består i at viketungene ved innløp av hjulene fra den spiss-vinklede side av viken blir trykket til side av hjulekransen og dermed ikke bevirker noen retningsendring og heller ikke noen avspo-ring. Derimot bevirker viketungene, som ligger fjærende an mot skinnen, en overføring av hjulet til neste skinnebane når dreieretnin-gen er valgt slik at hjulet løper inn fra den stumpvinklede side av viken. Det blir derved mulig ved dreining av reflektoren i én retning å svinge hovedstrålebundten uten at der inntrer noen endring i reflektorens avstand fra stråleren, noe som svarer til drift med konstant eller lite varierende sendefrekvens.

Det er også mulig å anvende åpne viker som åpnes og lukkes manuelt eller elektro-magnetisk. Til dette formål bringes reflektorveggen først i en stilling hvor topp-punkthjulet står foran innløpet til vikeanordningen. Så blir viketungen lagt mot den respektive skinnebane, topp-punkthjulet bringes ved dreining av reflektorveggen over på neste bane, og sluttelig blir viken igjen åpnet før det etterfølgende ytterhjul inntreffer, så ytterhjulene ikke kan delta i baneskiftningen.

Enda en fordelaktig mulighet når det gjelder betjeningen av sporviken, består i at der på selve topp-punkthjulet anbringes en fortrinsvis fjernbetjent innstillingsanordning for viken, som så i sin tur, efter at topp-punkthjulet er ledet over, f. eks. ved hjelp av en fjær blir ført tilbake til en stilling hvor en baneskiftning av de efterfølgende ytterhjul er undgått.

Ytterligere enkeltheter om oppfinnelsen vil bli belyst nærmere i forbindelse med ut-førelseseksempler under henvisning til teg-ningen hvor der er vist antenneanordninger for kortbølget langtrafikk. Fig. 1 og 2 viser en antenneanordning i henholdsvis grundriss og oppriss. Fig. 3 er et oppriss av en antenneanordning som forløper i vinkel mot strålerens fotpunkt. Fig. 4 og 5 viser en antenne med flere forskjellige reflektorer i henholdsvis grundriss og oppriss. Fig. 6 er et grundriss av en antenneanordning med flere konsentriske baner for reflektoren, innbyrdes forbundet ved sporviker. Fig. 7 er et grundriss av en antenneanordning med tre sirkelformede skinnebaner, og

fig. 8 og 9 viser utformninger av en reflektoranordning egnet for bredtbåndsdrift.

Fig. 1 viser en ruseantenne 4 plasert på symmetrilinjen for en V-formet reflektor 1 sammensatt av to seksjoner 2 og 3. På antennens midtakse ligger samtidig senteret for en sirkelformet skinne 5, som reflektoren 1 kan

rulle på med hjul 6, 7 og 8. På denne måte fremkommer der for den V-formede reflektor 1 en stabil trepunkts-opplagring som ikke stiller særlige krav til beskaffenheten av marken som skinnen 5 er forlagt på. De to seksjoner 2 og 3 av reflektoren 1 er forbundet med hverandre ved et vertikaltløpende hengsel 9 så reflektorens åpningsvinkel kan end-res, som antydet med strekede linjer. Med sikte på dette er hjulene 6 og 8, resp. kjøre-stativene henholdsvis 10 og 11 som de er lagret i, anordnet forskyvbart i forhold til seksjonene henholdsvis 2 og 3. Den mekaniske stabilitet av reflektoren 1 er størst når vinke-len mellom seksjonene 2 og 3 utgjør ca. 90°. Innenfor bestemte grenser, omtrent mellom 60° og 120°, er det imidlertid mulig å forandre denne vinkel til større eller mindre verdier uten at reflektorens statiske egenskaper blir vesentlig dårligere. I marken sorn reflek-toranordningen og stråleren er oppsatt på, legges jordingsbånd som går ut radialt fra stråleren 4, og hvorav bare et fåtall er antydet med strekede linjer og betegnet med

henholdsvis 12, 13 og 14. Den nødvendige mateledning 15 for den fast anordnede stråler 4 er likeledes nedgravet. Jordnettet forbindes med den metalliske skinne 5, så også reflektorveggen 1 får ledende forbindelse med jordnettet. Ved opptredende vindkrefter som virker på reflektorveggen 1, blir den ene av seksjonene påkjent på bøyning og den annen på torsjon hvis vindretningen står loddrett på en av seksjonene 2. og 3. Ellers blir bøyningen og torsjonen fordelt på begge seksjoner. Skjønt seksjonene 2 og 3 f. eks. i frekvens-området 10—20 MHz får lengder over 20 m og

en høyde av mer enn 10 m, kan en stabilere

oppbygning oppnås på konstruktivt enklere måte.

Som vist på fig. 2 er løpeskinnen 5 fast forbundet med underlaget 16, som kan bestå av betong eller pukk, og som også stråleren 4 er fast forankret på via fundamentet 17, 18 og 19. Stråleren 4 er utført som ruseantenne i form av en dobbeltkonus hvis øvre parti er større enn det nedre.

Reflektorveggen 1 har nedentil en rørfor-met fotbjelke 20 hvori der er innsatt vertikale staver 21 som forløper innbyrdes parallelt og står loddrett på marken 16. Ved å bevege reflektorveggen langs den bane som er gitt ved skinnen 5, er det mulig å dreie hovedstrå-lingsretningen, som omtrent følger halverings-linjen for den vinkel som dannes av den V-formede reflektor 1, til vilkårlige retninger. Takket være muligheten for å variere åpnings-vinkelen blir det også i en viss utstrekning mulig å forandre skarpheten av antennens bundting i horisontal retning. Ved å anvende bredtbåndsstrålere som dem der dannes av kølleformede ruseantenner, særlig i kortbølge-området, kan man med en slik anordning peile inn mot et stort antall av andre stasjoner. På stavene 21 er der anbragt en ledende tverrfor-bindelse 22. For oppbygningen av reflektoren kan der også anvendes enkelte vertikale støt-ter med ledende nett eller lignende utspent i mellemrummene. Fig. 3 viser snitt langs halveringsplanet for en V-formet reflektorvegg 30. For enkel-hets skyld viser figuren bare en del av stavene i reflektorveggen 30 samt dennes omrisslinjer. I den nedre del, altså i området for fotpunktet av vertikalstråleren 31 er reflektoren trukket innover, noe som f. eks. kan oppnås med skrått påsatte staver 32. Den bredere basis for reflektorveggen 30 som dette betinger, kan ved hjelp av egnede tverrforbindelser 33 til fotbjelken 34 tas til hjelp til avstivning av hele anordningen. Istedenfor reflektorvegger med innoverbrukket forløp kan der også anvendes kontinuerlig krummede flater. Ved at reflektoren nærmer seg stråleren 31 i området for fotpunktet, forholder hele anordningen, altså stråler med reflektor seg omtrent på lignende måte som en hornstråler. Fig. 4 viser i grundriss en antenneanordning som på fig. 5 er vist i sideriss. Stråleren 40 som er plasert i sentrum for tre sirkelbaner 41, 42 og 43 samvirker med tre reflektorvegger 44, 45 og 46 av forskjellige dimensjoner. Den reflektorvegg 44 som er nærmest stråleren 40, er lavere enn de utenforliggende reflektorvegger 45 og 46, hvor høyden tiltar i en bestemt grad. Ved utstråling av særlig korte bølger hvor hovedsakelig bare den nedre del av stråleren 40 er elektrisk virksom, gjør praktisk talt bare reflektorveggen 44 seg gjeldende, mens veggene 45 og 46 i vidtgående grad blir avskjermet av den. Ved økende driftsbølgelengde kommer veggene 45 og 46 til virkning som reflektorer efter tur, fordi strømfordelingen ved ruseantennen 40 når høyere opp, mens de foranliggende kortere reflektorvegger på grund av sine mindre dimensjoner og sin mindre avstand fra stråleren bare vil arbeide som koblede elementer eller som direktorer. Ved avtagende bølgelengde nærmer refleksjonstyngdepunktet seg strålerfotpunktet. Endringen i avstand fra en sirkelbane til en annen såvel som avtrapningen av de enkelte reflektorvegger i høyden blir foretatt slik at der med bare én antenne kan oppnås en mest mulig utpreget bredtbåndkarakter av anordningen som helhet. Der kan også anvendes en logaritmisk-periodisk avtrapning av reflektorveggen. Fig. 6 viser i grundriss en antenneanordning med en sentral stråler 50 og tre konsentriske sirkelbaner 51, 52 og 53, mens reflektorveggen 54 bare er antydet streket. Mellem sir-

kelbanene 51 og 52 såvel som mellem sirkel-banene 52 og 53 er der anordnet sporvikelig-nende overganger 55 og 56 ved hvis hjelp den V-formede reflektorvegg, som er leddet ved 57, kan dirigeres over fra én bane til en annen. Derved blir det mulig med én eneste reflektorvegg å realisere forskjellige avstander og tillike forskjellige åpningsvinkler, idet reflektorveggen er anordnet forskyvbart i forhold til de ytterstliggende hjul 58 og 59. Istedenfor å følge konsentriske sirkler kan kontinuerlige overganger også oppnås ved anvendelse av baner som forløper spiralformig omkring stråleren.

På reflektorene kan der også anbringes ekstra ledestrålersystemer, f. eks. som direktorer i strålingsretningen, og disse kan da være utført for å kjøres omkring stråleren sammen med reflektorveggen.

For å hindre hjulene i å gli av fra skinnene kan der treffes egnede forholdsregler i forbindelse med skinnene og/eller hjulene, f. eks. anbringes sporkranser eller lignende.

For å oppnå en særlig god bredtbåndkarakter er det spesielt fordelaktig i forbindelse med en kjørbar reflektor i henhold til oppfinnelsen å anvende en kølleformet bredt-båndsstråler. På fig. 7 er stråleren 61, som f. eks. består av en ruseantenneanordning med særlig utpreget bredtbåndskarakter, vist om-gitt av tre skinnebaner 62, 63 og 64 som føl-ger konsentriske sirkler. Den i vinkel for-løpende reflektorvegg består av to seksjoner 65 og 66 innbyrdes leddforbundet ved et hengsel 67. Reflektorveggen er innrettet til å hvile på skinnene med hjul 68, 69 og 70 som med sine nav er lagret i rammeformede boggier henholdsvis 71, 72 og 73, mens der for befestigelsen av de rammeformede boggier på reflektorveggen er anordnet lagre f. eks. i form av hengsler eller lignende, som kan dreie seg som en vertikal akse, men ikke kan vippe. Reflektorveggen danner i seg selv en stiv bygningsenhet som uavhengig av grundforholdene hviler støtt på marken takket være trepunkt-opplagringen ved hjulene 68, 69 og 70. Ved dreining av reflektorveggen langs en av sir-kelbanene kan man endre antenneanordnin-gens hovedstrålingsretning, som omtrent for-løper i retningen for halveringsplanet for reflektorveggens åpningsvinkel. For forskjellige frekvensområder med innbyrdes sterkt avvikende bølgelengder er det ønskelig å forandre reflektorveggens avstand fra stråleren 61. For å gjøre dette er det mulig å over-føre reflektorveggen f. eks. fra sirkelbane 63 til sirkelbane 62 eller 64, idet der er anordnet overganger 74 og 75 som slutter seg til de respektive sirkelbaner ved pensetunger 76—79.

Den åpne stilling av pensetungene er inn-tegnet prikket. Hvis man ville ordne overgan-gen fra skinnebane 63 til skinnebane 64 på den måte at alle tre hjul 68, 69 og 70 skiftet over til den ytre bane 64, ville der fremkomme en sterk økning i reflektorveggens åpningsvinkel og dermed en endring av både de elektriske egenskaper (strålingskarakteristikk) og den mekaniske stabilitet, som når sin optimale verdi ved en åpningsvinkel på ca. 90°. I stedet er endringen i reflektorveggens avstand fra stråleren 61 på fig. 7 foretatt slik at bare topp-punkthjulet 69 som antydet ved de prikket inntegnede utførelseseksempler blir overført til den indre eller den ytre bane 62 resp. 64 mens ytterhjulene 68 og 70 i alle tilfeller forblir på den midtre bane 63. Det viser seg at der derved til tross for endringen i dia-meteren av de forskjellige skinnebaner neppe inntrer noen endring i reflektorveggens åpningsvinkel. Hvis pensetungene 76—79 ligger fjærende an mot skinnebanene 62, 63 og 64, fremkommer der ved dreieretning mot urviseren ingen overgang fra skinnebane 63 til skinnebane 64 eller 62. Derimot vil det respektive hjul bli ledet over fra skinnebanen 63 til bane 62 eller 64 når dreiningen skjer med urviseren. Innstillingen blir hensiktsmessig foretatt slik at topp-punkthjulet 69 først ved dreining av reflektorveggen mot urviseren blir bragt i passende stilling og derpå ved dreining med urviseren ledes over til sirkelbane 62 resp. 64 over sporviken.

Til å vise stillingen av reflektorveggen anvendes hensiktsmessig sendersynkroer hvis vinkelområder for tilpasning til de foreliggende driftsbetingelser deles opp i avsnitt på 360°/n, hvor n er antallet av sirkelbaner. Dermed lar det seg gjøre å oppnå en entydig til-ordning av reflektorveggens stilling også for fjernvisning. For det foreliggende utførelses-eksempel svarer f. eks. vinkelområdet fra 0— 120° til en stilling av topp-punkthjulet på sirkelbane 62, vinkelområdet fra 120 til 240° til en stilling på sirkelbane 63 og vinkelområdet fra 240 til 360° til en stilling på sirkelbane 64.

Med den reflektoranordning som er vist på fig. 7, er det mulig for et vilkårlig antall av sirkelbaner eller andre banekurver som gir meget forskjellige avstander mellom stråler og reflektor, å realisere en åpningsvinkel som stort sett holder seg konstant, bare med små variasjoner. Dermed har man også mulighet for å overføre et stort driftsfrekvensområde med en slik anordning. Imidlertid er det i disse tilfeller mulig at den prinsipielt foreliggende bredtbåndskarakter av anordningen blir minsket av reflektoren, som representerer en til en viss grad avstemt svingningsanordning. For den mekaniske oppbygning av reflektorens seksjoner 65 og 66 egner seg særlig stabile fotbjelker med kamformig oppragende, vertikale staver. Fig. 8 er et sideriss av en slik seksjon, hvor der på fotbjelken 81 er anbragt dels staver 82 av større lengde og dels mellemliggende kortere staver 83. Lengden av stavene 82 er tilmålt slik at de blir virksomme ved den største bølgelengde, og ved denne gjør de relativt korte staver 83 seg neppe gjeldende. Ved drift med kortere bølgelengder er avstanden mellem stavene 82 for stor, og reflektoren gir ikke lenger noen tilstrekkelig skjerming for de elektromagnetiske bølger som går ut fra stråleren 61. Her bevirker de kortere staver 83 en oppfylling av mellemrummene, og disse stavers lengde er tilmålt for en driftsfrekvens som gir kortere bølge-lengder.

Forholdet mellem stavlengdene er gitt ved forholdet mellem frekvensene ved bånd-grensene. Ved en overføring av f. eks. 4—20 MHz, svarende til et frekvensforhold 1:5, bør lengden av stavene henholdsvis 83 og 82 for-holde seg som kvadratroten av frekvensfor-holdet, altså i det foreliggende eksempel som kvadratroten av 5. Lengden av stavene 83 som 2,2:1. Det er mulig å føre oppdelingen av stavene i forskjellige lengder videre, som anskue-liggjort på fig. 9. Her forekommer tre stavgrupper 84, 85 og 86, og forholdet mellem stavlengdene er kubikkroten av frekvensfor-holdet. For verdien 5:1 får man omtrent 1,7, så lengden av stavene 84 i forhold til lengden av stavene 85 såvel som lengden av stavene 85 i forhold til lengden av stavene 86 skulle være 1,7:1. Generelt gjelder at lengden av de enkelte staver ved n forskjellige stavgrupper bør stå i et forhold til hverandre lik n-te rot av kvotienten mellem øvre og nedre grense-frekvens.

For å unngå skarpe resonans-spisser er det hensiktsmessig å forbinde stavene ledende innbyrdes ved hjelp av ekstra tverrforbindelser, (i likhet med fotbjelken).

Også for forholdene mellem diametrene av banene som omgir stråleren, er det mulig for bredtbåndsdrift å stille opp lignende rela-sjoner som ved avpasningen av reflektorstavene. Banediametrene bør likeledes være avpasset slik i forhold til hverandre at forholdet mellem dem ved n baner svarer til n-te rot av kvotienten mellem høyeste og laveste frekvens. Dog kan dimensjoneringsregelen, særlig ved meget store frekvensforhold, modifiseres der-hen at én av banene benyttes for forskjellige frekvenser, altså flere ganger. F. eks. ved bare to baner ligger reflektoren først på den laveste frekvens med alle sine hjul på ytterbanen og har altså maksimal avstand fra stråleren. I det midtre frekvensområde blir topp-punkthjulet ført over på indre bane og reflek-toravstanden dermed minsket. Ved høyere f re-kvensområder kan reflektoren igjen føres tilbake på ytterbanen fordi der da eventuelt på ytterbanen kan oppnås et passende multiplum av den laveste mulige reflektoravstand. I så-fall blir imidlertid ikke diameterforholdet mellem banene (ved to baner) å utlede av kvadratroten av forholdet mellem høyeste og laveste driftsfrekvens, men av forholdet mellem den laveste og en midlere frekvens for hvilken innerbanen gir den optimale reflektoravstand. For et samlet bånd på 4—20 MHz svarende til et frekvensforhold av 1:5 ville den indre bane f. eks. bli dimensjonert for ca. 9 MHz, og som grundlag for forholdet mellem de to baners diametre ville man få et frekvensområde av 9:4, svarende til et diameterforhold av ca. 1:1,5.

Claims (1)

1. Antenneanordning, særlig for kort-bølge-langtrafikk, bestående av en stasjonær, vertikalt polarisert stråler og en strålingskoblet reflektor som er anordnet dreibart omkring stråleren, karakterisert ved at der som reflektor er anordnet minst en reflektorvegg som forløper i vinkel med åpning mot stråleren, og som har en åpningsvinkel mellem ca. 60° og 120° og gir ensidig strålingssamling, og som danner en selvstendig, i seg selv stabil bygningsenhet med mekanisk tyngdepunkt beliggende i det nedre område, og som ved hjelp av hjul som gir en trepunktlagring, er anordnet kjørbart på en skinne rundt den stasjonære, fortrinsvis som bredtbåndsrusean-tenne utførte stråler over et fastliggende jordnett. Antenneanordning som angitt i på-stand 1, karakterisert ved at stråleren er anordnet på symmetrilinjen for den i vinkel forløpende kjørbare reflektorvegg.

3. Antenneanordning som angitt i på-stand 1 eller 2, karakterisert ved at den kjørbare reflektorveggs åpningsvinkel er variabel.

4. Antenneanordning som angitt i på-stand 3, karakterisert ved at den kjørbare reflektorvegg er oppdelt og forsynt med hengsler som muliggjør en dreining om en vertikal akse.

5. Antenneanordning som angitt i en av de foregående påstander, karakterisert ved at ett av hjulene er anordnet i toppunk-tet for den kjørbare vinkelformede reflektorvegg og de to andre i området for de ytre ender.

6. Antenneanordning som angitt i på-stand 5, karakterisert ved at de hjul som ligger i området for de ytre ender, er anordnet forskyvbare og fikserbare i forhold til den kjørbare reflektorvegg.

7. Antenneanordning som angitt i en av de foregående påstander, karakterisert ved at den kjørbare reflektorvegg består av en mekanisk stabil fotbjelke, særlig i rørform, på hvilken de ledende deler som danner den egentlige reflektor, er montert.

8. Antenneanordning som angitt i på-stand 7, karakterisert ved at der i fotbjelken er innført staver som rager fritt ut fra den og danner en kamformet struktur.

9. Antenneanordning som angitt i en av påstandene 1—7, karakterisert ved at den kjørbare reflektorvegg er oppbygget av ledende deler i form av staver, snorer eller nett, anordnet innenfor en lukket ramme.

10. Antenneanordning som angitt i en av de foregående påstander, karakterisert ved at den kjørbare reflektorvegg ved anvendelse av en på midten fortykket køllefor-met stråler, i sin nedre del er trukket innover i retning mot strålerfotpunktet.

11. Antenneanordning som angitt i en av de foregående påstander, karakterisert v e d at der ved anvendelse av en bredtbånds-stråler, særlig en kølleformet bredtbåndsstrå-ler, er tilordnet denne et kjørbart reflektorsystem, som er utformet slik at dets reflek-sjonstyngdepunkt ved avtagende bølgelengde nærmer seg strålerfotpunktet.

12. Antenneanordning som angitt i på-stand 11, karakterisert ved at det kjørbare reflektorsystem er utformet slik at der i et frekvensområde av ca. 5:1 fremkommer et nesten jevnt retningsdiagram i det magnetiske og fortrinsvis også i det elektriske plan.

13. Antenneanordning som angitt i på-stand 11 eller 12, karakterisert ved at det kjørbare reflektorsystem består av flere enkeltreflektorvegger som er avtrappet i radial retning ut fra strålerfotpunktet, og hvis virksomme høyde tiltar med radien.

14. Antenneanordning som angitt i på-stand 1 eller 2, karakterisert ved at der er anordnet to kjørbare reflektorsystemer som ligger diametralt i forhold til hverandre med hensyn til stråleren og samler de respektive strålinger fra denne i retning mot stråleren, og at ett av reflektorsystemene er effek-tivt dimensjonert som reflektor bare for de kortere driftsbølger og ved disse bølger sammen med stråleren danner et primærstråle-system for det annet reflektorsystem.

15. Antenneanordning som angitt i en av de foregående påstander, karakterisert ved at der som føring for den kjørbare reflektorvegg er anordnet en sirkelskinnebane i hvis sentrum stråleren befinner seg.

16. Antenneanordning som angitt i på-stand 15, karakterisert ved flere innbyrdes konsentriske sirkelskinnebaner med forskjellig diameter.

17. Antenneanordning som angitt i på-stand 16, karakterisert ved at de enkelte sirkelskinnebaner er forbundet med hverandre ved bindeledd i form av sporviker.

18. Antenneanordning som angitt i en av påstandene 1—14, karakterisert ved en spiralformig i flere vindinger rundt stråleren forløpende skinnebane for den kjørbare reflektorvegg.

19. Antenneanordning som angitt i på-stand 11, karakterisert ved at der på den kjørbare reflektorvegg er anbragt en drivanordning innrettet til å betjenes fra en stasjon ved fjernstyring.

20. Antenneanordning som angitt i en av de foregående påstander, karakterisert ved at den kjørbare reflektorvegg er sammensatt av flere polygonalt forløpende seksjoner eller er kontinuerlig krummet.

21. Antenneanordning som angitt i en av de foregående påstander, karakterisert v e d et ledestrålersystem, f. eks. i form av en direktor, som er anordnet kjørbart sammen med reflektorveggen.

22. Antenneanordning som angitt i en av de foregående påstander, karakterisert v e d at det hjul (topp-punkthjul) som er plasert i topp-punktet av den i vinkel forløpende reflektorvegg, ved anvendelse av to eller flere skinnebaner som omslutter stråleren i forskjellige avstander og er forbundet innbyrdes over sporviker, efter en baneskiftning er ført på en annen bane enn de hjul (ytterhjul) som er plasert ved de ytre ender av reflektorveggen.

23. Antenneanordning som angitt i på-stand 22, karakterisert ved at ytterhjulene for alle driftstilfeller er ført på samme bane og bare topp-punkthjulet gjennom-fører en baneskiftning.

24. Antenneanordning som angitt i på-stand 22 eller 23, karakterisert ved at ytterhjulene, i tilfellet av to baner som omslutter stråleren, stadig er ført på en av banene, fortrinsvis den ytre, og topp-punkthjulet skifter fra den indre til den ytre bane eller omvendt.

25. Antenneanordning som angitt i på-stand 22 eller 23, karakterisert ved at ytterhjulene i tilfellet av tre baner som omslutter stråleren, forblir på den ytre bane og topp-punkthjulet skifter fra den ytre til den midtre og den indre bane.

26. Antenneanordning som angitt i en av påstandene 22—25, karakterisert ved at der for overføringen fra én bane til en annen er anordnet innstillbare sporviker utført med tunger som ligger fjærende an mot skinnene, og at en baneskiftning bare inntrer ved en bestemt dreieretning, mens den respektive bane ikke forlates ved den motsatte dreieretning.

27. Antenneanordning som angitt i en av påstandene 22—26, karakterisert ved at der på topp-punkthjulet er anordnet en inn-stillingsinnretning for viken.

28. Antenneanordning som angitt i en av påstandene 22—27, karakterisert ved at der til å vise stillingen av reflektoren er anordnet en synkro hvor der er foretatt en oppdeling av vinkelområdet på 360° i sektorer som dekker 360°/n, hvor n er antallet av skinnebaner som omslutter stråleren.

29. Antenneanordning som angitt i en av de foregående påstander, karakterisert ved at reflektorveggen består av staver av forskjellig lengde, anbragt kamformig oppragende på en fotbjelke.

30. Antenneanordning som angitt i på-stand 29, karakterisert ved at lengre og kortere staver følger periodisk på hverandre og de lengre staver er dimensjonert for de lengre bølgelengder og de kortere staver for de kortere bølgelengder.

31. Antenneanordning som angitt i en av de foregående påstander, karakterisert v e d at lengden av stavene ved n grupper av staver med forskjellig lengde forholder seg til hverandre omtrent som n-te rot av kvotienten mellem høyeste og laveste driftsfrekvens.

33. Antenneanordning som angitt i på-stand 29, 30, eller 32, karakterisert ved at de enkelte staver er ledende forbundet innbyrdes ved tverrforbindelser.

34. Antenneanordning som angitt i en av de foregående påstander, karakterisert v e d at banediameteren i tilfellet av n skinnebaner som omgir stråleren, står i et forhold til hverandre omtrent lik n-te rot av kvotienten mellem høyeste og laveste driftsfrekvens.