NO149986B - Haarfarvingsmiddel - Google Patents

Description

Fremgangsmåte ved dreiing av finér eller lignende samt dor for gjennomføring av fremgangsmåten.

Foreliggende oppfinnelse vedrører i

første rekke en fremgangsmåte ved dreiing av finér eller lignende av en kubbe. Oppfinnelsen vedrører også en dor, som er beregnet til å komme til anvendelse ved utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Ved dreiing av en kubbe til finér har

man hittil vanligvis spent opp kubben i en dreibenk mellom to roterbare spisser eller spindler, av hvilke i det minste den ene, men vanligvis begge, er forsynt med med-bringerklør som griper inn i respektive endeflater på kubben. For at det nødvendige vridningsmoment skal kunne overføres til kubben uten at det i denne mellom dennes endeflater skal kunne oppstå for store

skyvkrefter, som kunne medføre at kubben sprekker på et tidlig stadium og at en stor del av denne derfor ikke kan utnyttes, bruker man å drive begge dreiespindlene. Dette kan skje enten gjennom en for begge spindler felles drivmotor, hvorved det er nødvendig med en relativt komplisert mekanisk kraftoverføring mellom spindlene eller, slik som det i den senere tid har vært foreslått, kan man benytte to separate drivmotorer, en for hver spindel, hvilket også er komplisert.

Av de spindler, mellom hvilke kubben

er oppspent i dreibenken, er vanligvis den ene fast og den andre bevegelig i aksial retning. Ved oppspenningen forskyves den aksielt bevegelige spindel mot kubbens ene

endeflate, f. eks. på hydraulisk eller mekanisk måte, slik at denne spindels klør trenger inn i nevnte endeflate, mens hele kubben forskyves aksielt, slik at den andre spindels klør trenger inn i kubbens motsatte endeflate. Hvor langt de forskjellige klørsatser trenger inn i de respektive endeflater beror på hvor myke eller harde de to endeflater er. Er den ene hardere enn den andre, trenger i dette tilfelle klørne mindre dypt inn i denne hårde flate enn i den andre (naturligvis under forutsetning av at de to klosatsene er like). Ettersom man under alle forhold ønsker å sikre en viss, konstant finérbredde, må det tas hensyn til de variasjoner i kubbens aksiale stilling, som klørnes vekslende inntrengningsdybde forårsaker. Dette medfører at kubbens endepartier ikke kan utnyttes, og man får her et vesentlig materialspill.

Ved dreiing av grove kubber blir det ved dreiingen av kubbens ytre del til kubben overførte vridningsmoment stort, og medbringerklørne må da være utført med stor diameter eller radiell utstrekning. Ettersom dreiingen må avsluttes før dreie-stålet når frem til klørne, vil diameteren til den del av dreiekjernen som kan betraktes som avfall bli stor. For at ikke unødig materialspill skal fremkomme på grunn her-av, har man hatt dobbelte klosatser, nem-lig en radielt ytre sats og en radielt indre sats, på den ene dreiespindel, hvorved den ytre klosatsen under dreiningen forskyves fra sin arbeidsstilling aksielt utover, bort fra kubben til en uvirksom stilling, før finérkniven har nådd den avstand fra drei-benkens rotasjonsaksel som motsvarer klo-satsens radielle utstrekning. Når denne ytre klosats trekkes vekk, konsentreres det aksielle trykk på kubben ved dennes ene endeflate bare på én klosats istedenfor å være fordelt på to. Dette tenderer til å medføre ytterligere aksiell forskyvning av kubben, slik at spillet på grunn av mang-lende utnytting av kubbens endepartier øker ytterligere, ettersom marginalen for variasjonene i kubbens aksiale stilling må holdes større.

For at det store vridningsmoment som forlanges, særlig ved dreiing av meget grove kubber, skal kunne overføres til kubben av medbringerklørne, må også de indre medbringerklør ha en betydelig radiell utstrekning, hvilket medfører stort materialspill også ved kubber med god kjerneved, og dessuten må det aksielle trykk, med hvilket klørne trykkes mot kubbens endeflater, være meget stort, av størrelsesorden på flere tusen Kp. Hvis kjerneveden er mindre god, hvilket i dette tilfelle innebærer at den har lav trykkholdfasthet, eller om kubben oppviser sprekker eller av råte eller lignende angrepne partier, knek-kes kubben av det store aksielle trykk før dreiingen må avbrytes for at finérkniven ikke skal komme i kontakt med de faste klør, og dette forhold medfører ytterligere øket materialspill.

En generell hensikt med oppfinnelsen er å fjerne de ovenfor beskrevne ulemper ved finérdreiing og å muliggjøre en bedre utnyttelse av kubben.

En spesiell hensikt med oppfinnelsen er å muliggjøre dreiing av finér uten at kubben behøver belastes med noe betydelig aksielt trykk under dreieoperasjonen.

En annen hensikt med oppfinnelsen er å minske diameteren hos den dreiekjerne eller sentrumplugg som står igjen etter dreiingen, dvs. å tilveiebringe en forbedret utnyttelse av kubben med hensyn til dens radielle dimensjon.

Ennu en anenn hensikt med oppfinnelsen er å forenkle roteringen av en kubbe ved å forbedre overføringen av store vrid-ningsmomenter til den samme uten anvendelse av dobbeltsidig driving.

Oppfinnelsen har også til hensikt å frembringe en fremgangsmåte ved finérdreiing, som muliggjør en mekanisk enk-lere konstruksjon og som letter hel- eller halvautomatisering av finérdreieoperasjo-nen.

Ved sentrering av kubben har man hittil vanligvis gått ut fra kubbens omskrev-ne sirkel, eller rettere sagt den sirkulærsylindriske mantelflate, som utenfra tan-gerer kubbens mantelflate, ettersom ma-nuell eller halvautomatisk sentrering ut-føres ved hjelp av anordninger som av-føler kubbens mantelflate utenfra. Denne fremgangsmåte er imidlertid mindre hensiktsmessig, ettersom et radielt utskytende parti hos kubben medfører at den om-skrevne sirkels midtpunkt forskyves i retning mot utspringet. Når en slik sentrering av kubben anvendes og kubben er urund, må en forholdsvis stor del av kubben av-dreies før det oppnås sammenhengende finér ved dreiingen.

En annen spesiell hensikt med oppfinnelsen er derfor å lette sentreringen av kubben med hensyn til den sirkel, som kan innskrives i kubbens ene endeflate, hvilket også medfører bedre utnyttelse av kubben med hensyn til dens radielle dimensjon.

En nær beslektet hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en fremgangsmåte, ved hvilken finere finér enn splintfinér, f. eks. eskefinér og annen kontinuerlig finér, kan dreies av en så stor del av kubben som mulig.

Ennu en annen hensikt med oppfinnelsen er forenkle oppspenningen av en kubbe i en dreibenk, dvs. å nedbringe den tid og det arbeide som en slik oppspenning krever til et minimum.

Ytterligere en hensikt er å lette hen-synet til av råte eller lignende skadede eller sprekker oppvisende partier av kubben ved oppspenning av denne i en finérdrei-benk.

Disse nevnte og andre hensikter med oppfinnelsen oppnås hovedsakelig ved at kubben forsynes med et gjennomgående hull, som strekker seg i kubbens lengderetning og at en dor som er forsynt med medbringere som bringes i inngrep med veggen i hullet innføres i kubbens hull, hvilken dor i begge ender har tapper hvorpå doren med kubben lagres i en skrelleanordning hvor doren med kubben roteres med kubbens omkretsflate i inngrep med en kniv for gjennomføringen av finérdreiingen, idet dorens ene eller begge tapper er forsynt med koblingsorgan for tilkobling til en drivanordning.

En dor som er beregnet spesielt for rotering av en kubbe ved utførelsen av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen og som har et i det vesentlige sirkulærsylindrisk legeme med hovedsakelig samme lengde som kubben og med lagertapper i begge ender samt i det minste én koblingsanordning, ved hjelp av hvilken doren kan kobles til en drivmotor, idet det sirkulærsylindriske legeme er forsynt med anordninger for å ta med seg kubben når legemet roteres, er kjennetegnet ved at det sirkulærsylindriske legeme har et antall for inntrenging i kubbehullets sidevegg beregnede, faste medbringere.

Det gjennomgående hull i kubben kan som i og for seg kjent med fordel bores ved hjelp av et rørbor med langs dens fremre omkrets anordnede skjær.

Andre kjennetegn på og fordeler med fremgangsmåten og verktøyet ifølge oppfinnelsen vil fremgå av etterfølgende de-talj beskrivelse i forbindelse med tegnin-gen, som skjematisk og som ikke begrensende eksempel viser en dor og et rørbor ifølge oppfinnelsen. Fig. 1 viser et lengdesnitt gjennom et ifølge oppfinnelsen utført rørbor og viser også en i boret anordnet skruespiral eller transportskrue samt et for bæring av kubben beregnet bord. Fig. 2 viser, delvis i snitt, det ene endeparti av en dor, som kommer til anvendelse ved gjennomførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Fig. 3 viser, delvis i snitt, det motsatte endeparti av doren ifølge fig. 2. Fig. 4 viser et snitt etter linjen IV—IV i fig. 2. Fig. 5 er et til fig. 3 svarende enderiss sett fra høyre.

Ved gjennomføring av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen bores det først et gjennomgående hull gjennom kubben, fortrinnsvis i dennes lengderetning. Når det gjelder plaseringen av hullet, streber man etter å muliggjøre dreiing av så meget finér, helst sammenhengende finér, som mulig av den ikke bortborede del av kubben. Dette innebærer normalt at man borer hull gjennom kubbens kjerneved, som ikke egner seg for finérdreiing, i hvert fall ikke for dreiing av sammenhengende finér, og som dessuten ofte er mer eller mindre råtten. Når kubben er i det minste omtrent rotasjonssymmetrisk, bør borehullet derfor vanligvis sentreres med hensyn til kubbens ene endeflates innskrevne sirkel. For å lette en slik sentrering kan man på det bord som bærer kubben under boreoperasjonen ha en serie konsentriske sirkler, hvilkes midtpunkt ligger på borets rotasjonsaksel. Kubben innpasses da visuelt i forhold til disse sirkler, hvorved man ser bort fra lokalt utstikkende partier på kubben.

Når på den andre siden sprekker og/ eller av råte angrepne partier finnes på siden av kjernen, medfører dette at hullet bør bores eksentrisk i forhold til kjernen for at dreiingen skal kunne fullføres så langt som mulig uten at kubben sprekker og for at man skal få ut størst mulig mengde helst sammenhengende finér av kubben.

Ved boreoperasjonen, som fortrinnsvis gjennomføres med et bor ifølge fig. 1, pla-seres kubben på et bord 1, som har et hull 2 som er koaksialt med borets rotasjonsaksel og har større diameter enn det stør-ste forekommende bor, samt fortrinnsvis også stift 3, hvilken letter kubbens fast-holdning. Ved boringen anvendes først et bor med relativt liten diameter. Strekker ikke dette bor til for fjerning av råtten eller av annen årsak myk (kjerne-)ved, bores det allerede borede hull ytterligere opp ved hjelp av en eller flere bor med større diameter helt til treet som omgir hullet er tilstrekkelig hardt for å kunne motstå det ved finérdreiingen fremkomne vridningsmoment.

Det i fig. 1 viste rørbor omfatter et rør 4, i hvis ene ende en med skjær eller ten-ner 5 forsynt borkrone, som i sin helhet betegnes med 6, er innskrudd eller fastgjort på annen måte, f. eks. ved hjelp av sveising. Rørets 4 motsatte ende er beregnet til f. eks. ved hjelp av en spennhylse å kobles til en ikke vist, for driving beregnet, fortrinnsvis rørformet spindel i en bore-maskin.

Slik det fremgår av fig. 1 er borkronen 6 forsynt med to sponbrytende kniver 7,

som hver strekker seg stort sett fra skru-ens rotasjonsaksel til periferien. Knivene 7 strekker seg fortrinnsvis i hovedsaken radielt og er fastgjort til borkronens 6 rør-vegg ved hjelp av skruer 8 og/eller sveising. Knivenes 7 egg befinner seg på et ak-sialt nivå, som ligger mellom tennenes 5 høyeste partier og de laveste partier på de mellom skjærene 5 anordnede tannluker. Knivene 7, som i den viste utførelse er to i antall og strekker seg langs en diameter hos borkronen 6, skyter ut fra en ved de to sammenhengende knivene fastgjort sentral tapp 9, hvis øvre del utgjøres av en hylse 10.

I hylsen 10 er den til en tapp 12 utfor-mede, nedre ende av en skruespiral, som i sin helhet betegnes med 13, roterbart lag-ret. Skruespiralen 13 passerer gjennom he-le rørboret og skyter opp ovenfor rørets 4 øvre kant, slik som det er vist skjematisk i fig. 1. Boremaskinen, i hvilken boret er beregnet til å innspennes, er derfor forsynt

med en med boret koaksial, gjennomgåen-

de kanal, til hvilken en for bortføring av spon tjenende renne er ansluttet. Skrue-

spiralen 13 er ovenfor rørveggen 4 forsynt med en eller flere stifter 14, som griper inn i spor eller lignende i boremaskinen og hin-

drer skruespiralen 13 fra å rotere i forhold til boremaskinens faste deler. Under boreoperasjonen vil derfor skruespiralen 13 ro-

tere i forhold til boret med dennes oimdrei-

ingstall, hvorved de av skjærene 5 og kniv-

ene 7 frembragte skruespon mates opp av den som transportskrue tjenende spiral 13

gjennom borrøret 4 og kanalen i borema-

skinen til bortførelsesrennen. De kan der-

etter oppsamles samt anvendes som bren-

sel, dersom det ønskes.

Etter at hullet gjennom kubben er bo-

ret innføres som en forberedelse til dreieoperasjonen en dor, som er vist i fig. 2—5,

i hullet. Doren ifølge fig. 2—5 oppviser et vesentlig sirkulærsylindrisk midtparti, som i den viste utførelsesform er hult og består av en mantel 16 og til denne fasfasveisede eller på annen måte festede gavler 17a, 17b samt et antall radielt utskytende, i aksial-

plan beliggende skinner 18, hvilke tjener som medbringere for kubben og likeledes er stivt forbundet med mantelen og som er avfasede ved sin ene ende for at doren let-

tere skal kunne innføres i kubben, som bringes til å delta i dorens rotasjon ved hjelp av skinnene 18.

Doren er ved sin ene ende forsynt med

en med det sylindriske midtparti koaksial tapp 19 (fig. 3 og 5), som er stivt innfestet i gavlen 17a og hvis ende oppviser en for samvirkning med en hensiktsmessig roter-

bar dreiespindel eller -spiss beregnet, ves-

entlig konisk uttagning 20. Videre har do-

ren ved sin motsatte ende en med tappen 19 koaksial tapp (se fig. 2 og 4), som i sin helhet betegnes med 22 og som er stivt innfestet i gavlen 17b. Tappen 22 oppviser nærmest gavlen 17b et reguleringa- eller kodeparti 23, som er anordnet til i sam-

virke med en mikrobryter å avbryte dreieoperasjonen når kubben er neddreiet til en forutbestemt diameter, for at dreiekniven ikke skal komme i kontakt med flensene 18. Ved den eller de minste dorene er kode-

partiet 23 forsynt med et utdreiet spor 24

med mindre diameter for at mikrobryteren skal forbli upåvirket og dreieoperasjonen således skal kunne fullføres til en mot do-

rens radielle utstrekning (inkl. flensene 18) svarende utstrekning. Tappen 22 opp-

viser videre en lagerflate 25 som svarer mot tappen 19 og som hensiktsmessig har samme diameter som denne. På lagerflate-

ne 19, 25 hviler kubben ved sin transport til og/eller fra finérdreibenken. Utenfor lagerflaten 25 er tappens 22 ende utformet til en koblingshalvdel med radielt utskyt-

ende, i aksial retning forløpende ribber 26

som adskilles av luker 27 (fig. 4), og hvis ytre ender er avrundede og avfasede. Den-

ne koblingshalvdel er beregnet til å sam-

virke med en (ikke vist) drivende koblingshalvdel som er koaksial med den med uttagningen 20 samvirkende dreiespindel og som omfatter en tannring eller tann-

hylse med innvendige, mot lukene 27 svar-

ende ribber og innvendig, mot ribbene 26

svarende spor.

For gjennomføring av finérdreieope-

rasjonen innføres doren med påsatt kub-

be mellom et par armer, av hvilke den bæ-

res. Den ene arm er forsynt med en kon-

isk, aksielt forskyvbar spiss eller spindel,

som trenger inn i den koniske forsenkning 20 i tappen 19 samt forskyver doren med

påsittende kubbe aksielt (til venstre ifølge fig. 2—3), slik at den drevne koblings-

halvdel 26, 27 kommer i inngrep med den drivende halvdel, som er anordnet i den andre armen. Armene fremmater siden den roterende kubbe mot en finérkniv ved hjelp av hvilken kubben dreies til finér.

Den ovenfor beskrevne og på tegnin-

gene viste utførelsesform må betraktes ba-

re som et ikke begrensende eksempel, som i detaljer kan modifiseres på flere måter innenfor rammen av patentpåstandene.

Selv om f. eks. dreieoperasjonen ovenfor er

forutsatt å skje i et tempo i bare en drei-

benk, utføres den i praksis fortrinnsvis i et flertall tempo i forskjellige dreibenker.

I den første dreibenken rendreies kubben,

slik at den blir sirkulærsylindrisk. Denne således dreiede finér utgjøres fortrinnsvis av splintfinér som er forholdsvis tykk. Et-

ter denne dreieoperasjon overføres den rendreiede kubben hvilende (rullende) på lagerflatene 19, 25 til en eller flere andre dreibenker, i hvilke f. eks. tynnere finér til ytteresker eller inneresker dreies samt til slutt til en dreibenk hvor den utnytt-

bare del av kjerneveden dreies til splint-

finér.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte ved dreiing av fi-

nérark eller baner eller lignende ved av-skrelling av et omdreiningssjikt på en kubbe, karakterisert ved at kubben forsynes med et gjennomgående hull, som strekker seg i kubbens lengderetning og at en dor som er forsynt med medbringere som bringes i inngrep med veggen i hullet innføres <*> kubbens hull, hvilken dor i begge ender har tapper hvorpå doren med kubben lagres i en skrelleanordning hvor doren med kubben roteres med kubbens omkretsflate i inngrep med en kniv for gjennomføringen av finérdreiingen, idet dorens ene eller begge tapper er forsynt med koblingsorgan for tilkobling til en drivanordning.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at hullet bores gjennom kubbens kjerne.

3. Fremgangsmåte ifølge påstand 2, karakterisert ved at borehullet sentreres i forhold til en i kubbens ene endeflate innskreven sirkel.

4. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at borehullet bores gjennom et mindreverdig, f. eks. sprukket eller av råte angrepet parti av kubben.

5. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at finérdreiingen påbegynnes i én dreibenk, og at den bare delvis dreiede kubbe, inkl. deri inn-ført dor, siden overføres til en annen dreibenk hvor finérdreiingen fortsettes.

6. Fremgangsmåte ifølge påstand 5, karakterisert ved at finér, fortrinnsvis forskjellig tykk finér, dreies av samme kubbe i tre eller flere separate dreibenker, i hvilke kubben roteres med anvendelse av en og samme dor.

7. Dor betegnet for rotering av en kub be ved utførelsen av fremgangsmåten iføl- ge påstand 1, hvilken dor har et i det vesentlige sirkulærsylidindrisk legeme med hovedsakelig samme lengde som kubben og med lagertapper i begge ender samt i det minste én koblingsanordning, ved hjelp av hvilken doren kan kobles til en drivmotor, idet det sirkulærsylindriske legeme er forsynt med anordninger for å ta med seg kubben når legemet roteres, karakterisert ved at det sirkulærsylindriske legeme (16) har et antall for inntrenging i kubbehullets sidevegg, beregnede, faste medbringere (18).

8. Dor ifølge påstand 7, karakterisert ved at medbringerne utgjøres av smale, langstrakte skinner, som skyter ut fra det sirkulærsylindriske legemes mantelflate og strekker seg i det vesentlige pa-rallelt med legemets lengdeakse.

9. Dor ifølge påstand 8, karakterisert ved at skinnenes radielle høyde avtar i retning mot det sirkulærsylindriske legemes ene endeflate.

10. Dor ifølge påstand 7, karakterisert ved at dorens ene akseltapp har et kodeparti, som er anordnet til å samvirke med en for avbryting av dreieoperasjonen beregnet strømbryter, og hvis diameter står i et forutbestemt forhold til diameteren til dorens sirkulærsylindriske legeme.