NO149918B - Fremgangsmaate og anordning for fremstilling av hylser av termoplastisk, varmekrympbart material - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for fremstilling av hylser av termoplastisk, varmekrympbart material ved vinding av et materialark rundt en formedor og sammenføyning av arkets endepartier.

Oppfinnelsen angår også en anordning for gjennomføring av fremgangsmåten, hvilken anordning omfatter en formedor for vinding av et materialark til hylseform samt organer for sammenføyning av det hylseformede materialarkets endepartier.

Hylser av termoplastisk, varmekrympbart material fremstilles ofte som et mellomtrinn eller halvfabrikat ved fremstilling av embal-lasjebeholdere, drikkebeger, beskyttelseshylstere m.m. Hylsene har oftest sylindrisk eller konisk form, og er innrettet til ved etterfølgende krympning å gis en ønsket, endelig form som er til-passet det endelige anvendelsesområdet.

Ved fremstilling av en emballasjebeholder av f.eks. den type som beskrives i SE-PS 381.442 startes det med et ark av laminert material, omfattende et midtre sjikt av skumplast som på begge sider er omgitt av homogene termoplastsjikt. Laminatet er under fremstillingen behandlet for å oppnå varmekrympnings-egenskaper, dvs. at materialet vil krympe når det oppvarmes over en bestemt

temperaturgrense.

Laminatarket vindes rundt en formedor i form av en roterbar, hovedsakelig sylindrisk dor, slik at arkets to endepartier kommer til å overlappe hverandre noe, hvoretter endepartiene bringes til anlegg mot hverandre og forsegles slik at det dannes en hylse med langsgående overlappsøm. Den ferdige hylsen flyttes deretter til en profilert dorende, der hylsen plasseres slik at den med en del av sin lengde rager utenfor dorenden. En brikke av termoplastisk material, f.eks. samme material som i hylsen, plasseres deretter mot dorens endeflate, hvoretter materialet oppvarmes over sin mykningstemperatur, slik at hylsens frie ende krymper og former seg etter doren. Ved kompletterende oppvarming myknes hylsens frie kantflate slik at den ved etterfølgende sammenpressing varme-forsegles til materialbrikkens kantområde, hvoretter beholder-legemet er ferdig formet.

Når materialarket under det beskrevne fremstillingsforløp skal vindes rundt formedoren føres materialarket frem hovedsakelig tangensielt mot formedoren, hvoretter materialarkets fremre endeparti mekanisk fastholdes mot formedorens mantelflate, og formedoren bringes til å rotere omtrent 360°. Det mekaniske fastholdingsorgan anordnet på formedoren har form av en tynn finger som rager aksialt i forhold til formedoren og kan flyttes mellom to stillinger, nemlig en åpen stilling i avstand fra formedorens mantelflate og en stengt stilling i anlegg mot mantelflaten. Ved fremføringen av et materialark føres den fremre ende av dette inn i mellomrommet mellom fastholdingsfingeren, som befinner seg i åpen stilling, og mantelflaten, hvoretter fingeren flyttes til stengt stilling, slik at materialarkets fremre endeparti fastklemmes. For å muliggjøre den etterfølgende forseglingen av det vindede materialarkets endepartier er det vesentlig at materialarket før fastklemmingen av det fremre endeparti fremføres så langt at fastklemningsfingeren griper en viss lengde inn på materialarket, slik at det foreligger et fritt endeparti som er tilstrekkelig stort til etter vindingen å muliggjøre dannelsen av den langsgående søm. Etter fastklemningen mellom fastklemningsfingeren og mantelflaten rager dette frie endeparti tangensialt ut fra formedorens mantelflate. Når materialarket etter formedorens rotasjon er vindet rundt formedoren hindrer det frie, fremre endeparti av arket at det bakre endeparti kommer til anlegg mot formedorens mantelflate, ettersom det bakre endeparti først treffer og kommer til anlegg mot den fremre kant av arket som befinner seg i avstand fra mantelflaten. Når de to endepartiene etter oppvarming presses sammen for dannelse av den varmeforseglede overlappsøm oppstår på grunn av arkets dårlige anlegg mot mantelflaten et materialoverskudd som medfører at hylsens diameter etter forseglingen øker noe, hvilket er en ulempe ved den fortsatte formningen.

Det beskrevne problem er særlig merkbart når hylsene fremstilles av stivt og tykt material, f.eks. et polystyrenlaminat som omfatter et midtre sjikt av skummet polystyren, hvilket sjikt er forholdsvis tykt og på begge sider omgis av tynne, homogene sjikt.

Tidligere forsøk på å løse problemet har fremfor alt vært konsen-trert om utformningen av fastholdingsfingeren og det området av formedorens mantelflate som samvirker med denne fingeren, i den hensikt å påvirke mekanisk det frie materialendeparti slik at dette mer nøyaktig slutter seg til mantelflatens form. Forsøkene har imidlertid ikke vært særlig vellykket.

Et formål med den foreliggende oppfinnelse er å unngå den nevnte ulempe og å muliggjøre en nøyaktig tilslutning av materialarkets fremre ende mot mantelflaten allerede før vindingen av materialarket rundt formedoren.

Dette formål oppnås i henhold til oppfinnelsen ved en fremgangsmåte for fremstilling av hylser av termoplastisk, varmekrympbart

• material ved vinding av et materialark rundt en formedor og sammen-føyning av arkets endepartier, hvilken fremgangsmåte kjennetegnes ved at materialarket før vindingen rundt formedoren langs hele sin lengde forvarmes på i det minste den side som vender mot formedoren, til en temperatur i nærheten av materialets

mykningstemperatur, og at materialarkets fremre ende på den side

som vender mot doren utsettes for en kompletterende intensiv-oppvarmning til en temperatur som overstiger den temperatur som utløser krympning, slik at den nevnte arkende på grunn av materialets krympeevne gis en mot doren buet form. Ved å komplettere den oppmykende forvarmingen av materialet med en intensiv-oppvarmning av et begrenset flateområde ved arkets fremre endeparti blir det mulig uten mekanisk påvirkning av materialarket å bringe dette endeparti til anlegg mot formedorens mantelflate. En ut-førelsesform av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen kjennetegnes ved at arkets fremre ende ved en hovedsakelig sylindrisk formedor gis en krumning med radius som hovedsakelig stemmer over-, ens med formedorens radius.

En ytterligereutførelsesform av'fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen kjennetegnes ved at ved laminert material bare det eller de materialsjikt som befinner seg nærmest formedoren oppvarmes ved intensiv-oppvarmningen.

Et ytterligere formål med den foreliggende oppfinnelse er å komme frem til en passende anordning for gjennomføring av fremgangsmåten, hvilken anordning på en plassbesparende og energibesparende måte muliggjør gjennomføring av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen.

Et ytterligere formål med den foreliggende oppfinnelse er å komme frem til en anordning der det med et eneste, stasjonært oppvarmningsaggregat fylles det oppvarmningsbehov som foreligger i sam-band med vindingen av arket og formingen av hylsen.

Disse og andre formål er i henhold til oppfinnelsen oppnådd ved

en anordning for gjennomføring av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen, omfattende en formedor for vinding av et materialark til hylseform samt organer for sammenføyning av det hylseformede materialarkets endepartier, hvilken anordning kjennetegnes ved at et oppvarmningsaggregat er anordnet langs en tilførselsbane for materialark, hvilket aggregat har et forvarmningsorgan for oppvarmning av materialarkets hovedsakelige lengde samt et intensiv-oppvarmningsorgan for oppvarmning av den siden av arkets fremre

ende som vender mot formedoren.

En utførelsesform av anordningen i henhold til oppfinnelsen kjennetegnes ved at intensiv-oppvarmningsorganet er slik plassert inntil formedoren at det før vindingen av materialarket rundt formedoren intensiv-oppvarmer den siden av arkets fremre ende som vender mot doren og etter vindingen av arket oppvarmer arkets endepartier for å muliggjøre varmeforsegling av disse.

En ytterligere utførelsesform av anordningen i henhold til oppfinnelsen kjennetegnes ved at oppvarmningsaggregatet er stasjonært.

En ytterligere utførelsesform av anordningen kjennetegnes ved

at såvel forvarmningsorganet som intensiv-oppvarmningsorganet

har en arbeidsbredde som hovedsakelig stemmer overens med eller er noe større enn materialarkets tilsvarende bredde, at forvarmningsorganet og intensiv-oppvarmningsorganet sammen har en arbeidslengde som tilsvarer lengden av materialarket og at intensiv-opp-varmningsorganets arbeidslengde er mindre enn 1/3 av forvarmningsorganets arbeidslengde.

En ytterligere, foretrukket utførelsesform av anordningen i henhold til oppfinnelsen kjennetegnes ved at intensiv-oppvarmningsorganet er plassert mellom forvarmningsorganet og formedoren.

En ytterligere, foretrukket utførelsesform av anordningen kjennetegnes ved at oppvarmningsaggregatet er av varmluftstype, og omfatter en ventil for styring av varmluften til forvarmningsorganet og/eller intensiv-oppvarmningsorganet.

En ytterligere, foretrukket utførelsesform av anordningen kjennetegnes ved at ventilen har tre arbeidsstillinger, nemlig en første stilling der tilførsel av varmluft til oppvarmningsorganet sperres, en annen stilling der varmluft tilføres begge oppvarmningsorganer samt en tredje stilling der varmluften tilføres intensiv-oppvarmningsorganet .

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere under henvisning til de vedføyde, skjematiske tegninger, som bare viser

de detaljer som er nødvendige for forståelse av oppfinnelsen.

Fig. 1 a-e viser i suksessive trinn formningen av et materialark til hylseform ved hjelp av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen. Fig. 2 viser et snitt gjennom en foretrukket utførelsesform av et oppvarmningsaggregat i henhold til oppfinnelsen. Fig. 1 a-e viser vesentlige maskindetaljer for fremstilling av hylser av termoplastisk, varmekrympbart material. Nærmere bestemt viser hver av figurene en formedor 1 som utgjøres av en hovedsakelig sylindrisk dor. Formedoren 1 er utstyrt med en fastholdings-finger 2, som kan flyttes mellom en stilling i avstand fra formedoren (fig. la, b, c) samt eri stilling i anlegg mot formedoren (fig. Id, e).

Et materialark 3 føres mot rommet mellom formedoren 1 og fastholdingsfingeren 2 langs en bane som ligger tangensialt i forhold til formedoren. Langs denne bane finnes et oppvarmningsaggregat 4, som ved den beskrevne, foretrukne utførelsesform utgjøres av et varm-luftaggregat med et forvarmningsorgan 5 og et intensiv-oppvarmnings-organ 6. Såvel forvarmningsorganet 5 som intensiv-oppvarmningsorganet 6 utgjøres i henhold til den foretrukne utførelsesform av anordningen av varmluftsmunnstykker, som er rettet mot fremførings-banen for materialarkene. Oppvarmningsaggregatet 4 skal i det følgende beskrives nærmere, under særlig henvisning til fig. 2.

Ved fremstilling av en hylse av termoplastisk, varmekrympbart material etter fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen føres et materialark 3 langs den nevnte bane, tangensialt i retning mot formedoren 1. Materialarket 3 har en lengde som er slik avpasset at det etter vindingen rundt formedoren 1 dannes et tilstrekkelig bredt over-lappområde for å muliggjøre forsegling. Fremføringsretningen for materialarket 3 er i fig. 1 vist med en pil. I den viste stilling er formedoren 1 stasjonær, fastholdingsfingeren 2 befinner seg i avstand fra formedorens flate, og begge munnstykkene 5 og 6 til oppvarmingsaggregatet 4 er passive.

Fig. lb viser et stadium under hylseformingen der materialarket 3 momentant har stanset i en stilling rett ut for oppvarmingsaggregatet 4. Formedoren 1 er i ro, og fastholdingsfingeren 2 befinner seg i åpen stilling. Varmluft tilføres oppvarmingsaggregatet 4 og fordeles mellom forvarmingsorganet 5 og intensiv-oppvarmingsorganet 6, slik at materialarket 3 langs hele sin lengde oppvarmes på den siden som vender mot oppvarmningsaggregatet, hvilken side sammen-faller med den side av arket som ved den etterfølgende vinding vender mot doren. Under forutsetning av at materialarket består av den tidligere nevnte materialkombinasjon, dvs. et forholdsvis tykt (omtrent 1 mm), midtre sjikt av skummet polystyren, som på begge sider er omgitt av tynne sjikt (0,1 - 0,2 mm) av homogen polystyren, oppvarmes det inntil det homogenet sjiktet som vender

o

mot oppvarmingsaggregatet har fått en temperatur på 10 0 - 110 C, hvilket er noe under materialets mykningstemperatur.

Fig. lc stemmer overens med fig. lb med unntak av varmluftstil-førselen. Oppvarmingen av hele lengden av materialarket 3 er nå avbrutt, og den totale varmluftsmengden ledes mot materialarket via intensiv-oppvarmningsmunnstykket 6. Når materialarket har stanset i den viste stilling, er intensiv-oppvarmningsmunnstykket rettet mot materialarket en viss avstand innenfor materialarkets fremre ende, og det tilsvarende område oppvarmes nå til en temperatur som overstiger den temperaturen som utløser krympning, dvs. en temperatur på mellom 120 og 130°C. Dette resulterer i at det oppvarmede området av den side av materialet som vender mot munnstykket krymper, slik at materialets fremre ende bøyer seg i retning mot formedoren 1. Når oppvarmningen har pågått så lenge at materialarkets fremre ende har en krumningsradius som hovedsakelig stemmer overens med den sylindriske formedorens radius, avbrytes intensiv-oppvarmingen, og varmluftstilførselen fordeles igjen mellom forvarmningsorganet og intensiv-oppvarmningsorganet 6, på tilsvarende måte som beskrevet i forbindelse med fig. lb. Samtidig fortsetter fremføringen av materialarket 3 slik at dettes fremre, krumme ende flyttes inn mellom formedoren 1 og fastholdingsfingeren 2 og fastklemmes i en slik stilling at en fri ende rager forbi fingeren langs mantelflaten til formedoren 1.

I fig. Id er vist hvordan materialarket 3 under fortsatt tilførsel av varmluft via såvel forvarmningsorganet 5 som intensiv-oppvarmningsorganet 6 begynner å vindes rundt formedoren 1, som nå har begynt å rotere i pilens retning. Når materialarket under vindingen passerer oppvarmningsaggregatet, skjer en ytterligere økning av temperaturen på den siden som vender mot aggregatet, slik at denne når materialets mykningstemperatur, omtrent 110 - 120°C, hvilket letter formningen av materialarket til hylseform og muliggjør vinding i nøyaktig tilslutning til mantelflaten til formedoren 1.

I fig. le er vist hvordan formedoren 1 etter fullført vinding av materialarket 3 befinner seg i ro, hvorved den bakre ende av arket overlapper den fremre ende av arket og befinner seg rett ut for et presseverktøy antydet med strekpunktlinjer. Tilførselen av varmluft til oppvarmningsaggregatet har på nytt blitt forandret, og den totale luftstrøm tilføres nå intensiv-oppvarmningsorganet, hvilket på grunn av sin plassering leder varmluften inn i den dannede lomme mellom den fremre og bakre ende av materialarket. Derved oppvarmes de materialflåtene som vender mot hverandre til

en temperatur som overstiger materialets smeltepunkt, omtrent 150 - 160°C. Når materialet etter en kort tid har nådd denne temperatur, aktiveres presseverktøyet og presser de to endepartier av materialarket sammen slik at det dannes en materialhylse med en indre diameter som stemmer nøye overens med den ytre diameter til formedoren 1. Samtidig starter bevegelsen fremover av det neste materialark 3, og den beskrevne syklus gjentas med en periode på ca. 2 sekunder.

Praktiske forsøk har vist at fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen muliggjør seriefremstilling av hylser med en diameter som praktisk talt ikke varierer. Dette er først og fremst mulig på grunn av den beskrevne innbøyningen av materialarkets fremre ende, ettersom denne innbøyning muliggjør nøyaktig anlegg av materialarket mot doren rundt hele mantelflaten. Anlegget forbedres også av foroppvarmingen av den side av materialarket som vender mot doren til materialets mykningstemperatur. Dersom foroppvarm-

ingen sløyfes eller den side av materialet som vender mot formedoren ikke oppvarmes.i tilstrekkelig høy grad, dvs. til området for materialets mykningstemperatur, vil det sjikt på materialarket som vender mot doren ved vindingen til hylseform brettes etter et stort antall brettelinjer som ligger aksialt i forhold til formedoren, slik at hylsens innside for det første ikke blir sylindrisk og for det annet blir unøyaktig med hensyn til dimensjon.

Den beskrevne fremgangsmåte er særlig egnet for fremstilling av hylser av laminert material som omfatter et midtre, forholdsvis tykt skumplastsjikt, ettersom slike materialer lett knekkes når de utsettes for bøyepåkjenninger over en viss grense. Ved denne type material er det også meget enkelt å dosere den tilførte varme-mengden slik at ønsket bøyning av materialarkets fremre ende oppnås, ettersom det midtre skumplastsjikt i materialarket virker som et isoleringssjikt og hindrer varmen i å spre seg til materialarkets motsatte yttersjikt. Derved blir det ved intensiv-oppvarmningen enkelt å begrense oppvarmningen til det eller de materialsjikt som ved vindingen kommer til å befinne seg nærmest formedoren, hvilket sikrer en enkelt regulerbar oppvarmning og derved en enkel styring av bøyningen, slik at krumningsradien kan bringes til å stemme overens med formedorens radius.

Som beskrevet, skjer bøyningen av materialarkets fremre ende uten

at materialarket påvirkes mekanisk, hvilket er en stor fordel, ettersom skumplastsjiktet lett deformeres når det utsettes samtidig for oppvarming og mekanisk påvirkning. Utelatelsen av et mekanisk forme-verktøy for dette formål er også rent praktisk en fordel, ettersom et slikt verktøy er ganske plasskrevende og vanskelig å plassere i området rundt den roterbare formedor, hvilket område i praksis også er utstyrt med ytterligere verktøy for styring av materialarket og formning av hylsen, men disse verktøy er ikke vist, ettersom de er velkjente for en fagmann og ikke har betydning for forståelse av den foreliggende oppfinnelse.

For å muliggjøre gjennomføring av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen har det vist seg hensiktsmessig å utforme en sær-

skilt anordning for oppvarmningen av materialarket. En foretrukket utførelsesform av denne anordning skal i det følgende beskrives under henvisning til fig. 2.

Anordningen omfatter som tidligere nevnt et oppvarmningsaggregat

4, som befinner seg inntil formedoren 1 og omfatter de to oppvarmningsorganene 5 og 6. Oppvarmningsorganene utgjøres av varm-luf tsmunnstykker , som befinner seg umiddelbart inntil og er rettet mot den bane som materialarkene føres frem langs til formedoren. Såvel forvarmningsorganet 5 som intensiv-oppvarmningsorganet 6

har en arbeidsbredde som tilsvarer eller er noe større enn materialarkets tilsvarende bredde. Arbeidslengden av forvarmningsorganet 5 er noe mindre enn materialarkets lengde, mens intensiv-oppvarmningsorganet har en vesentlig kortere arbeidslengde, mindre enn 1/3 av lengden til forvarmningsorganet. Til sammen har forvarmningsorganet og intensiv-oppvarmningsorganet imidlertid en arbeidslengde som tilsvarer materialarkets lengde. Med uttrykkene arbeidsbredde og arbeidslengde menes her henholdsvis bredden og lengden av den flate på det stillestående materialarket som effektivt oppvarmes av oppvarmningsorganet, dvs. som oppvarmes til minst den ønskede temperaturen .

Intensiv-oppvarmingsorganets munning har fortrinnsvis form av en spalt hvis lengderetning er parallell med den aksielle senterlinje for formedoren. Intensiv-oppvarmingsorganet er dessuten slik rettet at varmluften kan blåses på skrå fremover mot formedoren. Luft-strømmen frembringes ved hjelp av en ikke vist vifte, og strømmer i retning av pilen 7, gjennom en varmeveksler 8, gjennom et varme-kammer 9 med oppvarmingsorganer i form av elektriske motstands-tråder 10, samt forbi et ventilaggregat 11, som fordeler luften mellom en første kanal 15 som er forbundet med forvarmingsorganet 5, en annen kanal 16 som er forbundet med intensiv-oppvarmingsorganet 6 samt en tredje kanal 17 som via varmeveksleren 8 leder varmluften ut i friluft.

Ventilaggregatet 11 omfatter en ventilspindel 12 som via åpninger

i skillevegger mellom de forskjellige luftkanalene rager gjennom samtlige luftkanaler i følgende rekkefølge (ovenfra og ned i fig. 2): utløpskanalen 17, tilførselskanalen, utløpskanalen 16 og ut-løpskanalen 15. Ventilspindelen 12, som kan forskyves aksialt mellom tre stillinger, bærer en tallerkenventil 13 som er fast forbundet med spindelen 12 samt en i forhold til spindelen aksialt forskyvbar ventiltallerken 14, med en bevegelse i forhold til spindelen som begrenses i en retning (nedover i fig. 2) av et stoppe-organ 18 på spindelen 12. Ventiltallerknene 13, 14 er innrettet til å samvirke med ventilseter 19 - 21, som danner de tidligere nevnte åpninger i veggene mellom de forskjellige luftkanalene. Ventilsetet 19 befinner seg mellom tilførselskanalen og den tredje utløpskanalen 17, og er innrettet til å samvirke med den i forhold til spindelen aksialt forskyvbare ventiltallerken 14, mens ventilsetene 20 og 21 befinner seg mellom tilførselskanalen og den annen utløpskanal 16, henholdsvis mellom den annen utløpskanal 16 og den første utløpskanal 15, og er innrettet til å samvirke med ventiltallerkenen 13 som er fast montert på spindelen.

Ventilaggregatet har tre arbeidsstillinger, nemlig en første stilling der tilførsel av varmluft til oppvarmingsorganene er sperret, en annen stilling der varmluft tilføres begge oppvarmningsorganer samt en tredje stilling der varmluften tilføres intensiv-oppvarmningsorganet. I den første stilling befinner ventilspindelen 12 seg i den øverste endestilling, hvorved den faste ventiltallerken 13 ligger mot ventilsetet 20 og hindrer tilførsel av varmluft til oppvarmningsorganene. Ventiltallerkenen 14 er av stoppeorganet på ventilspindelen løftet til en øvre, åpen stilling, og varmluften kan fritt strømme ut gjennom den tredje utløpskanalen 17, via varmeveksleren 8 og ut i luften. De beskrevne stillinger til ventilene er vist med strekpunktlinjer. Ventilaggregatet 11 har den første stilling ved fremføringen av material, dvs. den stilling som tilsvarer fig. la.

I den annen stilling av ventilaggregatet 11 befinner ventilspindelen 12 seg i en mellomstilling og muliggjør strømning av varmluft til

såvel intensiv-oppvarmingsorganet som forvarmingsorganet. I

denne stilling er ventilspindelen senket, slik at ventiltallerkenen 13 befinner seg midt i mellom de to ventilsetene 20 og 21, mens ventiltallerkenen 14 ligger mot ventilsetet 19 og hindrer varmluften i å strømme ut gjennom den tredje utløpskanalen 17. I

denne stilling er ventiltallerknene vist med heltrukne linjer, og det fremgår av tegningen at ventiltallerkenen 13 hverken har anlegg mot ventilsetet 20 eller ventilsetet 21, hvorved luftstrømmen fra innløpskanalen kan passere til såvel forvarmingsorganet 5 som intensiv-oppvarmningsorganet 6. Denne stilling inntar ventilaggregatet under oppvarmningen av det stillestående materialarket (fig. lb) samt under vindingen (fig. Id).

I ventilaggregatets tredje arbeidsstilling tilføres den totale varmluftsstrømmen til intensiv-oppvarmingsorganet 6. I denne stilling befinner ventilspindelen seg i en undre endestilling, hvorved den faste ventiltallerken 13 er ført til anlegg mot ventilsetet 21, hvilket er vist med stiplede linjer i fig. 2. Den bevegelige ventiltallerken 14 blir stående i anlegg mot ventilsetet 19, på grunn av at den forskyves relativt til ventilspindelen 12. På grunn av at ventiltallerkenen 13 har anlegg mot ventilsetet 21 hindres varmluft-strømmen til forvarmningsorganet 5, og den totale varmluftstrømmen strømmer istedet fra innløpskanalen, forbi ventilsetet 20 og via den annen utløpskanal 16 til intensiv-oppvarmingsorganet 6. Denne arbeidsstilling inntar ventilen til dels ved intensiv-oppvarmingen av arkets fremre ende (fig. lc), og dels ved intensiv-oppvarmingen av de to overlappende arkendene (fig. le).

Anordningens konstruksjon med stasjonære oppvarmingsorganer som varmluften fordeles mellom etter et bestemt mønster sikrer en på-litelig virkemåte og muliggjør omstilling av varmluften under de forskjellige, hver for seg meget korte arbeidstrinn som er beskrevet. Den raske omstilling av varmluftens gjennomstrømningsvei lettes også av ventilarrangementet, hvilket enkelt og hurtig kan omstilles mellom de forskjellige, nøyaktige arbeidsstillinger.

Anordningen i henhold til oppfinnelsen er beskrevet med et oppvarmningsaggregat av varmlufttypen, hvilket har vist seg å være den optimale løsningen ved fremstilling av hylser av laminert material som omfatter sjikt av skumplast. Dette hindrer imidlertid ikke at oppvarmingsaggregatet ved arbeid med et annet arkmate-rial kan konstrueres med et annet arbeidsmedium, f.eks. kan i visse tilfeller et oppvarmingsaggregat med infrarød stråling være hensiktsmessig.

Avhengig av hvorvidt det laminerte material er symmetrisk eller ikke, om det inneholder sjikt av forskjellige plasttyper eller avhengig av andre faktorer kan det også være hensiktsmessig å forvarme hele arket, dvs. forvarme arkets begge sider, hvilket ved anordningen i henhold til oppfinnelsen enkelt kan utføres ved at en del av den luften som styres til forvarmningsorganet ledes omkring materialarket slik at den virker også på den motsatte side.

Claims (9)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av hylser av termoplastisk, varmekrympbart material ved vinding av et materialark rundt en formedor og sammenføyning av arkets endepartier, karakterisert ved at materialarket før vindingen rundt formedoren langs hele sin lengde forvarmes på i det minste den side som vender mot formedoren, til en temperatur i nærheten av materialets mykningstemperatur, og at materialarkets fremre ende på den side som vender mot doren utsettes for en kompletterende intensiv-oppvarming til en temperatur som overstiger den temperaturen som utløser krympning, slik at den fremre arkende på grunn av materialets krympeevne gis en krumning i retning mot doren.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at arkets fremre ende ved en hovedsakelig sylindrisk formedor gis en krumning med en radius som hovedsakelig er lik formedorens radius.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at ved laminert material bare det eller de materialsjikt som befinner seg nærmest formedoren opp varmes ved intensiv-oppvarmningen.

4. Anordning for gjennomføring av fremgangsmåten som angitt i krav 1-3, omfattende en formedor (1) for vinding av et materialark (3) til hylseform samt organer for sammenføyning av det hylseformede materialarkets endepartier, karakterisert ved at et oppvarmningsaggregat (4) er anordnet langs en tilførselsbane for materialark (3), hvilket aggregat (4) har et forvarmningsorgan (5) for oppvarmning av hovedsakelig hele lengden av materialarket, samt intensiv-oppvarmnings-organ (6) for oppvarmning av den siden av arkets fremre ende som vender mot formedoren (1).

5. Anordning som angitt i krav 4, karakterisert ved at intensiv-oppvarmingsorganet (6) er slik plassert inntil formedoren (1) at det før vindingen av materialarket (3) rundt formedoren (1) intensiv-oppvarmer den siden av den fremre ende av arket (3) som vender mot doren, og etter vindingen av arket oppvarmer arkets endepartier for å muliggjøre varmeforsegling av disse.

6. Anordning som angitt i krav 4 eller 5, karakterisert ved at oppvarmningsaggregatet (4) er stasjonært.

7. Anordning som angitt i krav 4-6, karakterisert ved at såvel forvarmningsorganet (5) som intensiv-oppvarmingsorganet (6) har en arbeidsbredde som hovedsakelig stemmer overens med eller er noe større enn materialarkets tilsvarende bredde, at forvarmningsorganet (5) og intensiv-oppvarmningsorganet (6) tilsammen har en arbeidslengde som tilsvarer materialarkets lengde, samt at intensivorganets arbeidslengde er mindre enn 1/3 av forvarmningsorganets arbeidslengde.

8. Anordning som angitt i krav 4-7, karakterisert ved at intensiv-oppvarmingsorganet (6) er plassert mellom forvarmningsorganet (5) og formedoren (1).

9. Anordning som angitt i krav 4-8, karakterisert ved at oppvarmningsaggregat (4) er av varmlufttypen og omfatter en ventil (11) for styring av varmluften til forvarmingsorganet (5) og/eller intensiv-oppvarmingsorganet (6).