NO149916B - Slamrobot - Google Patents

Slamrobot Download PDF

Info

Publication number
NO149916B
NO149916B NO812444A NO812444A NO149916B NO 149916 B NO149916 B NO 149916B NO 812444 A NO812444 A NO 812444A NO 812444 A NO812444 A NO 812444A NO 149916 B NO149916 B NO 149916B
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
strontium
ferrosilicon
iron
grafting
percent
Prior art date
Application number
NO812444A
Other languages
English (en)
Other versions
NO812444L (no
NO149916C (no
Inventor
Tord Svensson
Original Assignee
Tord Svensson
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Tord Svensson filed Critical Tord Svensson
Publication of NO812444L publication Critical patent/NO812444L/no
Publication of NO149916B publication Critical patent/NO149916B/no
Publication of NO149916C publication Critical patent/NO149916C/no

Links

Classifications

    • BPERFORMING OPERATIONS; TRANSPORTING
    • B01PHYSICAL OR CHEMICAL PROCESSES OR APPARATUS IN GENERAL
    • B01DSEPARATION
    • B01D21/00Separation of suspended solid particles from liquids by sedimentation
    • B01D21/24Feed or discharge mechanisms for settling tanks
    • B01D21/245Discharge mechanisms for the sediments
    • BPERFORMING OPERATIONS; TRANSPORTING
    • B01PHYSICAL OR CHEMICAL PROCESSES OR APPARATUS IN GENERAL
    • B01DSEPARATION
    • B01D21/00Separation of suspended solid particles from liquids by sedimentation
    • B01D21/30Control equipment
    • HELECTRICITY
    • H02GENERATION; CONVERSION OR DISTRIBUTION OF ELECTRIC POWER
    • H02KDYNAMO-ELECTRIC MACHINES
    • H02K5/00Casings; Enclosures; Supports
    • H02K5/04Casings or enclosures characterised by the shape, form or construction thereof
    • H02K5/16Means for supporting bearings, e.g. insulating supports or means for fitting bearings in the bearing-shields
    • H02K5/167Means for supporting bearings, e.g. insulating supports or means for fitting bearings in the bearing-shields using sliding-contact or spherical cap bearings

Landscapes

  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Power Engineering (AREA)
  • Cleaning In General (AREA)
  • Manipulator (AREA)
  • Toys (AREA)
  • Vehicle Interior And Exterior Ornaments, Soundproofing, And Insulation (AREA)

Description

Siliciumholdig podningsmiddel beregnet for bruk ved fremstilling av støpejern.
Foreliggende oppfinnelse angår siliciumholdig podningsmiddel beregnet for bruk ved fremstilling av støpejern, og hen-sikten er å forbedre visse av jernets mekaniske eller fysikalske egenskaper.
Støpejern inneholder generelt, som hovedlegerende element, fra 2—4 pst. karbon. Dette kan være i form av grafitt, når jernet kalles «grått» jern, eller i form av jernkarbid, når jernet kalles «hvitt» jern. Hvis karbonet er tilstede delvis som grafitt og delvis som karbid, kalles jernet marmorert. Grått støpejern er forholdsvis bløtt og kan maskinbearbeides, mens hvitt jern er hårdt og sprødt. Styrken for grått jern kan reguleres ved å forandre mengden eller formen for grafitten. Vanligvis forekommer dette i form av flak, men det er blitt ut-viklet fremgangsmåter hvorved det antar en nodulær eller sferoid form som med-fører de høyeste styrker og forbedret strekkbarhet.
Strukturen og egenskapene for grått støpejern, særlig når grafitten foreligger i nodulær form, kan forbedres ved å anvende den teknikk som er kjent som «podning». Podning kan beskrives som tilsetning til det smeltede metall like før støpningen av en liten mengde av et stoff som kalles «podestoff», og den virkning dette ut-øver er langt større enn hva som ville ventes ut fra forandringen i sammen-setningen som oppstår ved dets oppløsning i jernet.
Podning er et vesentlig trekk ved frem-
stilling av støpejern av høy styrke, særlig slike som har lavt karboninnhold eller inneholder nodulært grafitt. Hvis podningen er utilstrekkelig, vil disse jerntyper inneholde karbider eller «kjølejern» i tynnere seksjoner, og kan da mangle de ønskede mekaniske egenskaper. En av hovedvirkningene ved podning er undertrykkelse av denne tendens til å danne kjølejern, idet graden av undertrykkelse avhenger av podningens aktivitet og den mengde som tilsettes.
Nesten alle de legeringer som anvendes for podning inneholder en stor mengde silicium, idet en unntagelse er grafitt, som med hell kan anvendes for podning av noen flak grafittjern,men ikke for nodulært jern.
Ferrosiliciumlegering som inneholder 75—80 pst. silicium, er sannsynligvis det mest alminnelige anvendte for høysilicium-podestoffer, særlig i nodulær jern, men rent ferrosilicium har meget liten podningsvirkning når det settes til støpejern. Kommersielt ferrosilicium av ovnsfinhet avhenger av dets innhold av små mengder elementer, særlig aluminium og kalsium for å stimulere podningsvirkningen. Podningsvirkningen forbedres mer eller mindre i forhold til aluminium og kalsiuminn-holdet når disse innhold er små, men en-hver økning over disse lave innhold med-fører ikke noen videre nyttig økning i podningsvirkning. Videre er bruken av ferrosilicium som inneholder noen få prosent aluminium en potensiell kilde til nålehull, særlig i nodulære jern.
Tilsetning av et podemiddel raffinerer «kornet» i støpejern, hvilket kjennes av fagmannen på et bruddsoverflateutseende. Undersøkelser som nylig er utført har vist at kornene i støpejern kan avsløres på et polert makro-snitt fra støpningen som et mønster kjent som «eutektisk cellemøns-ter», og det er vel kjent at podningseffek-tens størrelse er beslektet med antall tek-tiske celler som fremkommer på en flateenhet på en slik polert overflate. For nodulære jern representerer antall noduler i en flateenhet for et mikrosnitt den ekvivalente parameter.
Ved fremstilling av nodulære jern forekommer en større tendens til at hvitt jern oppstår i tynne snitt, og podning utføres normalt etter noduleringstilsetningen som en viktig del av prosessen. For dette formål er det nødvendig med meget effektiv podning.
Både' for flak-grafitt-gråjern og for nodulært grafitt jern finnes et stort behov for nye podningsmidler som kan ha en mere potent virkning for en gitt mengde tilsetning enn slike som for tiden er i bruk, eller som et alternativ for tilsetninger som vil ha den samme virkning når det tilsettes i mindre mengder. I de siste år er det blitt vist at nærvær av en liten mengde aluminium og kalsium er ønskelig i podningsmidler som er basert på silicium for å utvikle den fulle podningsvirkning.
Det er nå blitt funnet at tilsetning av opp til 4 pst. strontium til et podningsmiddel basert på silicium i høy grad øker dets virkning når det settes til flakgrafitt grått jern eller til nodulært grafitt jern. Foreliggende oppfinnelse angår et siliciumholdig podningsmiddel, i hvilket restmengdene av tilstedeværende aluminium og kalsium er mindre enn 1,0 pst. og 0,35 pst. resp., beregnet for bruk ved fremstilling av støpejern, er karakterisert ved at podningsmidlet inneholder fra 0,5 til 2,0 pst. strontium.
Med hensyn til det ovenfor angitte, er det funnet at grensen for forsøksfeil i målingen av strontiuminnholdet i podningsmidlet, f.eks. ved en nominell verdi på 0.5 vektpst. er ± 20 pst., og ved et strontiuminnhold på 1,5 vektpst., er grensen for forsøksfeil ± 15 pst.
Det ble utført en serie praktiske for-søk med forskjellige strontiumholdige fer-rosiliciumlegeringer med forskjellige stron-tiumtilsetninger. Legeringer som var tilsatt strontium ble fremstilt i en vakuum-ovn under en argon atmosfære.
På den ene side ble spesielt ferrosilicium fremstilt fra Armco-jern og 99 pst. ren siliciummetall, enten i små omkrystalliserte digler oppvarmet ved hjelp av en grafitt-induktor eller direkte i digel med sur foring anordnet i vakuumovnen. Vakuum-kammeret var alltid grundig evakuert under den forholdsvis langsomme oppvarm-ning, og deretter fylt med argon til et trykk på en atmosfære nettopp før smelt-ning. De små element-tilsetningene ble foretatt til det flytende bad mens dette ble holdt under argon ved en temperatur som ligger nettopp over smeltepunktet, og legeringene ble deretter tillatt å størkne i den atmosfære.
På den annen side ble strontinum også satt til kommersielle legeringer ved å smelte legeringene som beskrevet ovenfor, og deretter sattes strontiummetall til den flytende legering.
Til slutt ble en strontiumsiliciumlege-ring fremstilt fra en utgangsblanding på 60 pst. Sr og 40 pst. Si. Detaljer for pod-ningslegeringene er gitt i det følgende.
I alle tabeller er prosent podningsmid-deltilsetninger angitt som utgangsverdier før det er funnet noen reaksjon. Endelige analyser av den dannete legering eller blanding kan ha vist noen forskjell, men slike analyser ble ikke utført, da de er vanskelige å gjennomføre og ville normalt ikke bli utført under smelteverksbetin-gelser.
Kontrollpodemiddelet var en normal støperigrad 75 pst.-ig ferrosilicium med følgende analyse: 75 pst. silicium, 1,2 pst. aluminium, 0,8 pst. kalsium.
Støpejernsmeltene, hvortil podemid-lene ble tilsatt, ble fremstilt i høyfrekvens-ovner med sur foring fra råjern-charge eller oppkullet stålskrap. Støpningene ble alltid utført i former av rå sand, beregnet på naturlig rød sand, 6 pst. kullstøv og 5 pst. vann, hvis intet annet er angitt.
Følgende eksempler illustrerer forbedringen ved podningsvirkningen, hvilket kan oppnås ved bruk av strontiumtilsetn-inger til ferrosilicium. Forbedringer på en størrelsesorden av 10 pst. betraktes som betydelig.
Smelte nr. 1 ble tilberedt og bestod av
flak grafittjern inneholdende 3 pst. karbon, 1,6 pst. silicium, 0,5 pst. mangan, 0,1 pst. svovel og mindre enn 0,1 pst. fosfor. Det ble tatt fire tapninger og podet ved 1380°C. Det ble helt et par prøvestengermed en diameter på 30 mm, og et kj ølej ern-prøve-støp ble helt fra hver tapning 30 sek. etter behandlingen. Kjølejern-prøvestøpet ga tre små plater på en tykkelse av 1,6, 3,2 og 4,8 mm. Disse ble brukket langs sin bredde og mengde chili ved den ytre kant ble målt. Det ble utført strekkprøver på 30 mm's stenger og det ble talt eutektiske celler på prøver skåret av tverrsnittet på de brudte prøvestenger. Det ble utført Brinell-hård-hetmålinger på strekkstengene.
Behandlingene av tapningene, de kjemiske analyser og prøveresultatene for smeiten nr. 1 er angitt i tabell 1.
Fjernelse av kjølejern og tallet på eutektiske celler var bedre i tapning 1/2, podet med legering nr. 1 med 3 pst. strontium, enn med normal ferrosilicium. Nærvær av 1 pst. kalsium sammen med strontium hadde en uheldig virkning.
Smelte nr. 2 var et nodulært jern inne-' holdende 3,7 pst. karbon, 2,1 pst. silicium, 0,5 pst. mangan, 0,6 pst. nikkel og 0,06 pst. magnesium. Det ble tatt tre tapninger. Detaljene ved tapningen er vist på tabell 2.
Korte stenger med en diameter på 15 mm, 22 mm og 30 mm ble helt fra hver tapning og deres mikrostrukturer ble un-dersøkt. Det be ikke funnet noe karbid i 15 mm stangen og i tapning 2/1 podet med legering nr. 1 inneholdende strontium som eneste tilsetning, ble det funnet en betydelig mengde karbid i tapning 2/2 podet med normalt ferrosilicium, og tapning 2/3 podet med legering nr. 2 inneholdende strontium og kalsium var nesten hvitt. En lignende variasjon oppsto for stengene med større diametre med unntagelse av at mengden marmorert jern ble mindre ettersom diameteren øket. Som i flak-grafittjern hadde legering nr. 1, som inneholdt bare strontium, en podevirkning som var sterkere en det normale ferrosilicium, mens legering nr. 2, som inneholdt strontium og kalsium, hadde en svakere virkning.
Virkning av strontium oppløst i ferrosilicium
( I) Flak- grafittjern:
Smelte nr. 3 var lik smelte nr. 1, og det ble tatt seks tapninger, og hver av disse ble tilsatt 0,25 pst. ferrosilicium (se tabell 3), idet ferrosiliciumet inneholdt 75 pst. silicium og omfattende normalt støp-erigrad ferrosilicium (tapning 1 og 6), som kontroller eller legering nr. 3 til 6 ovenfor.
Det ble støpt kjølejern-prøver og 30 mm's stenger fra hver tapning og prøvet som tidligere. Resultatet er angitt i tabell 3.
Brinell-hårdhet (HB 10/3000) ble målt i hvert tilfelle og ble funnet å være lavest
(196) for tapning 3/3 og høyest (204) for tapning 3/6. Tapning 3/4 viste en verdi på 198, tapningene 3/1 og 3/2 viste 199, og tapning 3/5 viste 200.
Det bemerkelsesverdige trekk ved resultatene var den betydelige effektivitet for legeringene nr. 3 og 6 (tapningene 3/2 og 3/5) hvorav begge hadde opptatt 2 pst. tilsetning av strontium. Antall eutektiske celler var høyere og kjølejern-fjernelses-virkningen langt større enn for ekvivalente tilsetninger av normal ferrosilicium. De legeringer hvortil det sattes 1 pst. og 4 pst. strontium (tapninger 3/3 og 3/4) var ikke så effektive som slike som hadde 2 pst. tilsetninger, hvilket antydet at det finnes et optimum strontiuminnhold som vil gi maksi-mum podningsvirkning. Tilsetning til legeringen av 1 pst. aluminium med 2 pst. strontium hadde ikke noen uheldig innvirkning (se tapning 3/5).
Strekkstyrkeegenskapene for tapning 3/1 og 3/6 podet med normal ferrosilicium, var litt høyere enn for den som var podet med spesielle legeringer. Dette kommer av økning i styrke som vanligvis oppstår fra tilsetning av en liten mengde aluminium som inneholdes i kommersiell tørre silicium.
Smelte nr. 4 ble fremstilt fra en charge i likhet med smelte nr. 3. Det ble tatt fem tapninger og tilsetninger av legeringer nr. 3, 7, 8, 9, og en med normal ferrosilicium ble utført, men siliciumtilsetningen var høyere enn i smelte nr. 3, hvilket fremmer et høyere celletall (andre betingelser var de samme) og følgelig høyere strekkstyrke. Den samme type prøvestøpninger ble ut-ført og undersøkt som tidligere.
Disse resultater illustrerer igjen for-delene som oppstår ved bruken av legerin-. ger hvortil det er tilsatt 2 pst. strontium (se tapninger 4/1 og 4/2). Tilsetning av 2 pst. aluminium med 2 pst. strontium hadde liten videre virkning på eutektisk celletall eller kjølejern- fjernelse, men den ga den ventede forbedring i strekk-styrke (se tapning 4/2). Nærvær av kalsium i legeringen sammen med strontium var en avgjort ulempe (tapning 4/3), og dette er sannsynligvis grunnen til mangel på forbedring som oppsto når strontium ble tilsatt normal ferrosilicium som inneholdt 0,8 pst. kalsium (tapning 4/5).
(77; Nodulært grafitt jern:
Det ble utført to forsøk, idet det ble
anvendt spesielle legeringer nr. 1 og 2 for å pode nodulært jern. Nikkelmagnesium-legeringen ble satt til hver tapning ved 1400°C og podningene ble tilsatt så snart magnesiumoppflamningen var avtatt.
Smelte nr. 5 (lik smelte nr. 2) ble oppdelt i seks tapninger og legeringene nr. 3—6 ble sammenlignet med tilsetninger av normal ferrosilicium. Fra hver tapning ble det dannet blokker 37 mm i kvadrat og korte stenger på 15 mm, 22 mm og 30 mm's diameter. Mekaniske egenskaper ble be-stemt fra stenger skåret fra blokkene og de forskjellige stenger ble undersøkt som før. Antall noduler pr. cm<2> ble talt på prøver skåret fra strekkstengene og fra stenger med diameter på 15 mm. Resultatene er vist på tabell 5.
Mikroundersøkelsen av stengene viste spor av marmorering i 15 mm's stengene fra tapningene 5/1 og 5/6, podet med normal ferrosilicium, men ikke i noen av de andre stenger. Nodulinnholdet i de små stenger viste at alle tapninger behandlet med de spesielle legeringer inneholdende strontium (tapninger 5/2—5/5) var sterkere podet enn slike som var behandlet med normal ferrosilicium (tapninger 5/1 og 5/6). Dette understøttes av resultatene fra mikro-undersøkelsen.
I de større kjølblokkene hadde de spesielle legeringer ingen betydelig innvirkning på nodultallet og de innvirker derfor ikke på de mekaniske egenskaper.
Smelte nr. 6 ble fremstilt på lignende måte som smelte nr. 5 med unntagelse av at det bare ble tatt fem tapninger. Tilsetninger av legeringer nr. 3, 7, 8 og 9 ble sammenlignet med en tilsetning av normal ferrosilicium. Det ble utført lignende prøvestøpninger, og en ekstra støpning som gir små plater på 50 x 37 mm med tykkelser i området fra 1,6 og opp til 19 mm ble helt
fra hver tapning. Dette ble gjort for å
kunne undersøke kjølejerndannelses-ten-densen for tapningene i seksjoner som er
tynnere enn 15 mm's stengene.
De kjemiske aualyser og de mekaniske prøveresultater er vist på tabell 6 sammen med nodultallene for 15 mm's stengene,
hvorav alle var fri for marmorering. I denne smelte var siliciuminnholdet for
ovnsmetallet høyere enn i smelte nr. 5,
hvilket skulle gjøre at støpningene er fri
for marmorereing og nodultallet skulle være høyere.
Undersøkelsen av de små plater ble utført ved å bryte disse tvers over midten, idet det gås ut fra de tynneste plater. Når en plate viste en avgjort bøy før brudd, ble det skåret snitt fra alle plater med denne tykkelse for mikroundersøkelse. Dette viste seg å være tilfelle med 4,8 mm tykk plate fra tapningen 6/1 podet med legering nr. 3, tilsatt 2 pst. strontium. Det viste seg spor av marmorering ved kanten på 4,8 mm's platen fra tapning 6/1, men den var fullstendig fri for marmorering i alle de andre 4,8 mm's plater, og det var særlig alvorlig i tapning 6/3 podet med legering nr. 8 inneholdende strontium og kalsium, og i plate 6/4 podet med normal ferrosilicium. Den kraftige podningsvirkning for legering nr. 3, ble be-kreftet igjen ved nodultall på 15 mm's stengene. Tapning 6/1 behandlet med dette podningsmiddel hadde langt høyere nodultall enn noen annen tapning. Legering nr. 7 hvortil det var satt 2 pst. strontium og 2 pst. aluminium, var det neste mest kraftige podningsmiddel, skjønt denne var betydelig svakere enn legering nr. 3 uten aluminium (tapning 6/2). 1 pst. kalsiumtil-setning med 2 pst. strontium tilsatt til legering nr. 8, reduserte dennes podnings kraft til et nivå svakt under virkningen av normal ferrosilicum (sammenlign tapning 6/3 med 6/4). Tilsetning av strontium til normal ferrosilicium (legering nr. 9) hadde en svak forbedrende virkning på podningskraften, men resultatene var ikke så gode som fra legeringene i nr. 3 eller 7. Dette skriver seg sannsynligvis fra nærvær av kalsium i kommersielt ferrosilicium.
Virkning av tilsetning av strontiummetall alene.
En charge av flak-grafittjern hvori siliciuminnholdet var blitt hevet for å kompensere for fravær av løse tilsetninger av silicium, ble anvendt for smelte nr. 7. Denne ble oppdelt til fem tapninger og det ble gjort tilsetninger av strontiummetall fra 0,01 pst. til 0,25 pst. Det ble støpt kjølejern-prøveplater og 30 mm's stenger og prøvet som tidligere med unntagelse av at det bare ble utført eutektiske celletel-linger for 15 mm's stengene. Av resultatene i tabell 7, er det klart at det oppsto bare meget svak podning endog med de største tilsetninger av strontium.
Virkning av strontiummetall tilsatt med ferrosilicium.
Tilsetning av kalsium og aluminium sammen med ferrosilicium er kjent for å øke podningskraften for ferrosilicium i flak-grafittjern i en grad som er lik det som oppstår fra oppløsning av de samme mengder av disse elementer i ferrosilicium.
Muligheten foråt strontiummetall skulle ha samme virkning ble prøvet i smelte nr. 8, som var flak-grafittjernsmelte oppdelt i fem tapninger. En tilsetning av en ferrosilicium med lavt aluminiuminnhold og kalsiuminnhold ble gjort til hver tapning og det ble blandet økende tilsetninger av strontiummetall med ferrosiliciumet.Kjøle-jern-prøvestøpninger og 15 mm's stenger ble støpt og prøvet som tidligere, med unntagelse av at bare eutektiske celle-tellinger bare ble utført på prøver fra 15 mm's stenger. Tapningsdetaljene er angitt i tabell 8.
Tilsetningen av den riktige mengde strontiummetall med det lave aluminium-og kalsium ferrosilicium kan gi meget kraftig podningsvirkning. I det beste tilfelle var mengde av strontium ekvivalent med 10 pst. ferrosilisiumtilsetning (tapning 8/4). Dette er langt høyere enn de beste resultater fra tidligere prøver når strontium var oppløst i ferrosilicium. Imidlertid er strontiummetall et meget flyktig og brennbart stoff ved flytende jerntempe-raturer og det må oppstå meget betydelige tap når det settes direkte til støpejern.
Smelte nr. 9 var lik smelte nr. 8, med unntagelse av at normal støperi ferrosilicium ble anvendt istedenfor den grad som hadde lavt aluminium og kalsiuminnhold.
Tappedetaljene og resultatene angitt i tabell 9 viser at det ikke oppstår noen forbedring fra tilsetning av strontiummetall med denne grad ferrosilicium.
Et par forsøk lik de tidligere to ble utført hvor strontiummetall ble tilsatt med begge grader ferrosilicium når det ble anvendt for å pode nodulær grafitt] ern. En liten forbedring i podekraft for lav aluminium og kalsium ferrosilicium oppsto ettersom strontiumtilsetningen øket, men ikke på noe tidspunkt kunne den sammen-lignes med det som oppnås med normal støperigrad ferrosilicium. Det oppsto ingen videre forbedring i podningskraft når strontiummetall ble satt til med normal ferrosilicium.
Virkningen av varierende tilsetninger av ferrosilicium inneholdende strontium.
Det mest slående og sannsynligvis mest verdifulle av de foregående resultater, er forbedringen i podning av nodulært jern som resulterer for bruk av spesielle ferro-siliciumlegeringer hvortil det er satt 2 pst. strontium. Følgende to smelter ble sam-mensatt for å gi en sammenligning mellom normal ferrosilicium og legering nr. 3
(tilsatt 2 pst. Sr) ved tre nivåer siliciumtilsetning.
Smelte nr. 10 var typisk nodulærjern-sammensetning med unntagelse av at siliciuminnholdet var lavere enn normalt. Det ble tatt tre tapninger, og det ble satt nikkelmagnesiumlegering til hver tapning. Disse ble deretter podet med 1 pst., 0,5 pst. og 0,25 pst. silicium respektive, tilsatt som legering nr. 3 (2 pst. Sr tilsatt). Egnede tilsetninger av siliciummetall ble gjort til ovnen før det ble tatt tapninger 2 og 3, således at det endelige siliciuminnhold i hver tapning var lik etter podning. Det ble støpt blokker, stenger med forskjellige tverrsnitt og små plater av forskjellige tykkelser fra hver tapning og prøvet som beskrevet tidligere. Nodultall ble utført på prøver skåret fra 15 mm's stenger hvor alle var fri for marmoreringer.
Detaljene og resultatene er angitt i tabell 10. Det skal bemerkes at nodultallet er nesten direkte proporsjonal med siliciumtilsetningen.
Brudd av de små plater viste at platen fra tapning 10/1 podet med 1 pst. silicium som legering nr. 3, var meget svakt strekkbar, men de andre 3,2 mm's plater var sprø og helt hvite. 3,8 mm's platen fra tapning 10/1 var meget strekkbar og den fra tapning 10/2 temmelig strekkbar. Den ekvivalente plate fra tapning 10/3 var sprø. 4,8 mm's platen fra tapning med 1 pst. siliciumtilsetning var fri for marmorering, men platene behandlet med 0,5 pst. silicium og 0,25 pst. silicium, inneholdt økende mengder marmorering. 6,4 mm's platene fra tapningene 10/1 og 10/2 viste betydelig bøyning før den første sprekk kom til syne, mens platen tapning 10/3 var fullstendig sprø.
En lignende serie prøver av smelte nr. 10 ble utført på nøyaktig samme måte med unntagelse av at det ble anvendt normal ferrosilicium istedetfor legering nr. 3. Prøveresultatene viste at denne gang ga en økning i siliciumtilsetning fra 0,5 pst. til 1 pst. bare ca. 6 pst. økning i nodultall. Alle de tynne plater opptil 6,4 mm's tykkelse hadde sprø brudd av hvitt jern med unntagelse av 6,4 mm's platen behandlet med 1 pst. silicium som viste meget svak strekkbarhet. Resultatene fra disse to serier prøver viste igjen de overlegne podeegenskaper for den spesielle strontiumholdige ferrosiliciumlegering nr. 3, når den ble anvendt for å pode nodulært jern. Særlig ga en økning i tilsetning av det normale ferrosilicium over 0,5 pst. silicium bare en liten økning i podning målt ved hjelp av nodultallet, mens en nesten lineær økning oppsto ved økende tilsetninger av legering nr. 3 inneholdende strontium. De to serier prø-ver er vist grafisk på tegningen, hvor kurve A viser seriene hvor det ble anvendt legering nr. 3, og kurve B seriene hvor det ble anvendt normalt ferrosilicium.
Virkning av strontiumsilicid tilsatt
med ferrosilicium.
Legeringspodningsmiddel nr. 12 ble fremstilt ved å fremstille en liten digel-smelte av rent silicium og tilsetning av 60 pst. strontiummetall til smeiten. Reaksjo-nen ved strontiumtilsetningen var meget voldsom, men det erholdtes en strontium-rik siliciumlegering som inneholdt omtrent 65 pst. strontium og dens effektivitet som middel for tilsetning av strontium med ferrosilicium ble undersøkt.
Det ble tatt fire tapninger fra smelte nr. 11, hvilke var av flakgrafittjern, og tilsetninger av legering nr. 12 ble utført både alene og i forbindelse med ferrosilicium med lavt aluminium- og kalsiuminnhold Kjølejern-prøvestøpninger og 30 mm's stenger ble støpt og prøvet som tidligere og resultatene er vist i tabell 11. I denne tabell var mengden av legering nr. 12 tilsatt til tapning nr. 11/2 likevekten av FeSi podningsmiddel satt til tapning 11/1. Podningsmiddelet i tapning 11/4 var den samme som i tapning 11/3 med tilsetning av en mengde SrSi lik i vekt med to tredjedeler av vekten av FeSi.
Strontiumsilicid alene (tapning 11/2)
hadde meget liten podningsvirkning, men når den ble tilsatt sammen med ferrosilicium med lavt aluminium og kalsiuminnhold (tapning 11/4) fremkom en meget kraftig podningsvirkning.
Smelte nr. 12 hadde lavere siliciuminnhold for å vanskeliggjøre fullstendig fjernelse av kjølejern. Tilsetninger av ferrosilicium med lavt aluminium- og kalsiuminnhold ble gjort for hver tapning sammen med økende mengder strontiumsilicid (legering nr. 12).
Det ble utført de samme prøver som tidligere på lignende støpninger, og resultatene er angitt i tabell 12.
Det oppsto en progressiv økning i podningsvirkning fra økende tilsetning av strontiumsilicid gjort med ferrosilicium med lavt aluminium og kalsiuminnhold.
Smelte nr. 13 var identisk med smelte nr. 12, med unntagelse av at den normale grad av ferrosilicium ble anvendt istedetfor lav aluminium og kalsiumgrad. De samme prøver ble utført og resultatene angitt i tabell 13. Igjen oppsto det en betydelig økning i podningsvirkningen ettersom tilsetningen av strontiumsilicid øket. Dette er overraskende i betraktning av mangel på
forbedring når strontium blir oppløst i normalt ferrosilicium (se tabell 4, tapning
.4/5).
Tilsetninger av strontiumsilicid alene og sammen med begge grader ferrosilicium ble anvendt for å pode nodulært grafittjern. Det oppsto ingen podning fra tilset-nin av strontiumsilicid alene og ingen forbedring fremkom når det ble tilsatt med hver type ferrosilicium. På lignende måte ble barium og andre silicider prøvet på samme måte som strontiumsilicid og de ble funnet å ikke ha forbedret podningsvirkningen.
Resultatene fra alle foregående prø-ver viser at det er mulig å anvende en
siliciumholdig podningsmiddel med både flak og nodulært grafittstøpejern som i nærvær av strontium har en betydelig kraftigere podningsvirkning enn normal podningsgrad ferrosilicium. Videre kan dette podningsmiddel være fritt for aluminium slik at det potensielle hasardiøse tilfelle som oppstår fra små tilsetninger av dette element som automatisk gjøres med Podningsmiddelet kan fremstilles ved normalt ferrosilicium unngås.
å oppløse en liten mengde strontiummetall i rent ferrosilicium eller i noen tilfelle bare
ved å sette strontiummetall eller strontium-rik siliciumlegering sammen med ferrosilicium.
I denne henseende er effekten av strontium analog med, men sterkere enn den velkjente virkning av aluminium med ferrosilicium. Strontium adskiller seg imidlertid fra aluminium ved at den samtidig nærvær av kalsium med strontium setter dets virkning lik null, mens kalsium øker effekten av aluminium. Aluminiuminnhold opptil ca. 1 pst. synes ikke å påvirke virkningen av strontiumtilsetning men over 1 pst. aluminium kan det oppstå en del reduk-sjon i virkningen av strontiumet.
Den mengde strontium som kreves for å oppløses i ferrosilicium er ganske liten. Tilsetninger på mellom 1 pst. og 4 pst. er blitt funnet å være effektiv med en mak-simum podningsvirkning med en 2 pst. tilsetning når det tilsettes under de betingelser som er beskrevet i det foregående. Strontium er imidlertid meget flyktig og reaktiv når det settes til flytende ferrosilicium, og den beste mengde som skal tilsettes vil da variere noe med til-setningsomstendigheten. Med den leger-ingsprosess som er beskrevet tidligere, holdes omtrent 50 pst. av strontiumet som er tilsatt tilbake i legeringen.
I flakgrafittjern kan effekten av strontium oppnås ved å gjøre tilsetningen av strontiummetall eller strontiumsilicid samtidig med ferrosiliciumtilsetningen. I disse tilfeller er den mengde strontium som kreves for å gi den beste virkning langt større enn når det er oppløst i podningsmiddelet. Dette er utvilsomt på grunn av strontiumets flyktighet. Når strontium tilsettes med podningsmiddelet på denne måte, oppstår den undertrykkende virkning av kalsiumet igjen, men selv da ble det iaktatt en avgjort forbedring når de større tilsetninger av strontiumsilicid ble gjort med normalt ferrosilicium som inneholdt en liten mengde kalsium.
For nodulært grafittjern hadde strontium eller strontiumsilicid tilsatt med hver av ferrosiliciumtypene ingen forbedrende virkning. Dette er ikke overraskende da det allerede er kjent at tilsetninger av aluminium eller kalsium blandet med ferrosilicium ikke har noen virkning på podningen av nodulært jern, men at de har en betydelig forbedrende virkning i flakgrafittjern.
Den podningskraft som finnes i ferrosilicium inneholdende strontium illustreres best ved dets bruk i nodulært grafittjern. Målet ved fremstilling av nodulært jern, er å fremstille støpninger som er fri for marmorering i støpt tilstand og som derfor ikke krever utgløding. Når tynne støpesnitt fremstilles ved hjelp av vanlig teknikk, kreves en meget høy grad podning for å oppnå dette, og endog da må mange støp-ninger på 12,5 cm snitt eller mindre ut-glødes. Det gjøres vanligvis forsøk på å forbedre podningen ved tilsetning av meget store mengder ferrosilicium, men fordelen som oppnås er liten. Dette demonstreres ved prøvene for smelte nr. 10, hvor økning av tilsetningen av normalt ferrosilicium over 0,5 pst. hadde en liten virkning på nodultallet og fjernelse av marmorering. Videre øker store tilsetninger av normalt ferrosilicium med høy grad mulighetene for nålehull som oppstår på grunn av tilsetning av aluminium i ferrosiliciumet.
Strontiumholdige ferrosiliciumtilsetnin-ger av 0,5 pst. silicium ga høyere grad podning av nodulært grafittjern enn med normalt ferrosilicium, og videre økning av tilsetningen opptil minst 1 pst. ga en direkte proposjonal økning i podningsvirkning. I praksis betyr dette at det skulle være mulig å fremstille langt tynnere nodulært jern-'støpninger som er fri for marmoreringer ved å anvende tilsetninger av denne type.
På lignende måte skulle det i flak-grafittjern være mulig å fremstille meget tynne støpninger med mindre risiko for chillkanter ved å anvende strontiumholdig podningsmiddel og således medvirke til å tilfredsstille det stadig økende behov for tynnere og lettere støpninger.
De konklusjoner som kan trekkes for resultatene fra prøvene som er beskrevet i det foregående, kan oppsummeres som følger: Podningskraften for en del podningsmidler med høyt strontiuminnhold kan økes ved tilsetning av strontium. Således har en kommersiell 75 pst. silicium ferrosilicium en forbedret podningsvirkning når den er tilsatt mellom 1 og 4 pst. strontium. Forbedringen er størst med en 2 pst. tilsetning.
Ferrosilicium hvortil det er satt strontium, må ha et minimumsinnhold av kalsium og må ha mindre enn 1 pst. aluminium hvis man skal oppnå den beste virkning av strontiumet.
For flakgrafittjern kan den stimu-lerende virkning av strontium oppnås ved å sette strontiummetall eller strontiumsilicid med det podende ferrosilicium. Den mengde strontium som kreves er imidlertid langt større i dette tilfelle og det kan oppstå en innvirkning fra kalsium i ferrosilicium.
For nodulært grafittjern på den annen side, gir tilsetninger av strontiummetall eller strontiumsilicid sammen med det podende ferrosilicium ingen forbedringer like overfor bare ferrosilicium.
Strontiummetall eller strontiumsilicid tilsatt alene har ingen podende virkning hverken i flak eller nodulært grafittjern, mens en økning av tilsetningen av normalt ferrosilicium til nodulært jern fra 0,5 pst. til 1 pst. bare gi en svak økning i podevirkning, gir en økning i tilsetning av strontiumholdig ferrosilicium og opptil minst 1 pst. en direkte proposjonal økning i podevirkning.
I flakgrafittjern gir bruken av strontiumholdig ferrosilicium høyere eutektisk celletall og mindre chilltendens enn lignende tilsetninger av normalt ferrosilicium.
I lignende prøver med dem som er angitt ovenfor (tabellene 11—13), kunne tilsetninger av silicider av wolfram, cerium, titan, zirkon, molybden eller barium enten alene eller i forbindelse med ferrosilicium ikke sees å ha noen betydelig podningsvirkning i flakgrafittjern.

Claims (1)

  1. Siliciumholdig podningsmiddel, i hvilket restmengdene av tilstedeværende aluminium og kalsium er mindre enn 1,0 pst. og 0,35 pst. resp., beregnet for, bruk ved fremstilling av støpejern, karakterisert ved at podningsmidlet inneholder fra 0,5 til 2,0 vektprosent strontium.
NO812444A 1979-11-20 1981-07-16 Slamrobot NO149916C (no)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
SE7909592A SE427327B (sv) 1979-11-20 1979-11-20 Slamrobot

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO812444L NO812444L (no) 1981-07-16
NO149916B true NO149916B (no) 1984-04-09
NO149916C NO149916C (no) 1984-07-18

Family

ID=20339356

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO812444A NO149916C (no) 1979-11-20 1981-07-16 Slamrobot

Country Status (8)

Country Link
US (1) US4381237A (no)
EP (1) EP0040203B1 (no)
DE (1) DE3062460D1 (no)
DK (1) DK152014C (no)
FI (1) FI68976C (no)
NO (1) NO149916C (no)
SE (1) SE427327B (no)
WO (1) WO1981001372A1 (no)

Families Citing this family (4)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
SE459742B (sv) * 1985-01-31 1989-07-31 Industrikonstruktioner Ab Saett foer reglering av slamkoncentrationen hos slam, som uppsuges medelst aatminstone en inom en vattensamling roerlig, foersta sugenhet efter en uppgjord plan foer slammets omhaendertagande, vilket kraever ett foerutbestaemt minsta vatteninnehaall
US5534141A (en) * 1994-12-09 1996-07-09 The Lemna Corporation Wastewater treatment system with in-pond clarifier
GB2332030B (en) * 1997-12-05 2002-10-02 Peter Ignatius Swan Telescopic hose and related desludge drive systems
CN110694312B (zh) * 2019-09-27 2021-08-27 合肥思筹科技有限公司 水下行走式污水处理沉降池刮泥机

Family Cites Families (11)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
SE92843C1 (no) *
NL16124C (no) * 1923-02-15
US2988762A (en) * 1960-02-08 1961-06-20 Hugh H Babcock Self-steering submarine suction cleaner
FI43416B (no) * 1964-07-23 1970-11-30 Stenberg Flyght Ab
US3416176A (en) * 1967-08-09 1968-12-17 Richards Of Rockford Inc Unit for removing solids from tanks, reservoirs and the like
US3545618A (en) * 1969-02-24 1970-12-08 Koppers Co Inc Apparatus to reclaim coke breeze from a quenching station sump
US3796658A (en) * 1971-11-26 1974-03-12 Bauer Eng Inc Sludge reclamation system and method
SU667507A1 (ru) * 1976-04-13 1979-06-15 Всесоюзное научно-производственное объединение целлюлозно-бумажной промышленности Установка дл удалени осадка из осадочных бассейнов
FR2352640A1 (fr) * 1976-05-24 1977-12-23 Bretagne Atel Chantiers Telemanipulateur a faible encombrement
SE401099B (sv) * 1976-11-18 1978-04-24 Eie Maskin Ab N A Slamsugareaggregat for sedimenteringsbassenger
EP0000877B1 (de) * 1977-08-31 1983-05-18 Grisebach, Hans-Theodor Manipulator zum Positionieren von Werkstücken oder anderen Lasten

Also Published As

Publication number Publication date
EP0040203B1 (en) 1983-03-23
NO812444L (no) 1981-07-16
US4381237A (en) 1983-04-26
FI68976C (fi) 1985-12-10
SE427327B (sv) 1983-03-28
WO1981001372A1 (en) 1981-05-28
FI812113L (fi) 1981-07-06
FI68976B (fi) 1985-08-30
DK152014C (da) 1988-07-11
DK309981A (da) 1981-07-13
SE7909592L (sv) 1981-05-21
DE3062460D1 (en) 1983-04-28
NO149916C (no) 1984-07-18
EP0040203A1 (en) 1981-11-25
DK152014B (da) 1988-01-25

Similar Documents

Publication Publication Date Title
US4749549A (en) Gray cast iron inoculant
JP6869261B2 (ja) ねずみ鋳鉄接種剤
CN110484811A (zh) 一种超净稀土钢及夹杂物改性控制方法
CN108103392A (zh) 一种高强度球墨铸铁生产方法
US3527597A (en) Carbide suppressing silicon base inoculant for cast iron containing metallic strontium and method of using same
NO144746B (no) Fremgangsmaate ved fremstilling av stoepejern og legering for utfoerelse av fremgangsmaaten
TW200827456A (en) Improved method of producing ductile iron
AU721510B2 (en) Composition for inoculating low sulphur grey iron
CN105970084B (zh) 一种耐张线夹及其制备方法
NO127979B (no)
NO149916B (no) Slamrobot
US2690392A (en) Process for producing improved cast iron
JPS59140318A (ja) 高強度フェライト地ダクタイル鋳鉄部品とその製造方法
CN104651721B (zh) 斗齿用合金钢及斗齿的制备方法
Darmawan et al. Effect of magnesium on the strength, stiffness and toughness of nodular cast iron
CN112981262A (zh) 一种含Mn高硼耐磨合金及其制备方法
CN103031488A (zh) 一种热轧钢制造方法及热轧钢
US2555014A (en) Composition for addition to cast iron or steel
CN110551937B (zh) 一种船用低速柴油机用大缸径气缸套铸造方法
RU2765474C1 (ru) Способ получения износостойких высокопрочных отливок из чугуна
Boutorabi et al. Ductile aluminium cast irons
RU2315815C1 (ru) Способ получения чугуна с вермикулярным графитом
US2086098A (en) Method of making cast iron
Seidu et al. CHILLING TENDENCY OF IRON POWDER TREATED GREY CAST IRON
CN117107157A (zh) 耐磨铸件材料及其制备方法