NO149735B - Analogifremgangsmaate for fremstilling av nye ureidofenoksy-propylaminderivater. - Google Patents

Description

Kjøretøyhjul med en felg og minst én trykkluftløs løpekrans av gummiliknende materiale.

Oppfinnelsen angår et kjøretøyhjul med en felg og minst én trykkluftfri løpe-krans.

Det kjennes allerede kjøretøyhjulrin-ger hvor trykkluftspennkraft like overfor hjulringens indre er erstattet med inn-byggede deler og -materialer av mange slags arter. Hjulringer av denne type har uten unntagelser den ulempe å ha høy vekt og bare forholdsvis små kjørehastigheter, da de på grunn av ekstradelenes1 valke-arbeide, blir for varme. Det er også allerede blitt foreslått å oppnå nedsatte, spesifikke veitrykk hos kjøretøyers hjulringer ved å benytte store opplagerflater, dvs. voluminøse konstruksjoner. Slik hjulringer har ved de vanlige konstruksjoner liten sidestyring, nectopp på grunn av deres lille lufttrykk, som må opprettholdes i dem. Ennvidere er det også allerede blitt benyt-tet kjøretøyhjuiringer som på grunn av sin ytre form, til tross for meget lave lufttrykk, på fast kjørebane utvikler store sidestyringskrefter ved lav rullemotstand, og som på myk kjørebane gir lave spesifikke veitrykk.

Til grunn for oppfinnelsen ligger den

oppgave å skaffe en ny hjulringkonstruk-sjon, som kan kjøre uten indre luftover-trykk og som på myk kjørebane gir meget lave spesifikke veitrykk, mens de på hård kjørebane oppviser like gode løpeegenska-per som de hittil vanlige hjulringer uten ekstrem mykhet og disses ulemper.

Denne oppgave blir i henhold til opp-

finnelsen løst ved at løpekransen som består av en klokkeformiet hjulring har sin ytre fri kantdel avstivet med minst én i materialet innlagt fjærende ring av mekanisk motstandsdyktig materiale, hvilken under belastning kan deformeres fra sirkelrund til en ovallignende form,, hvorhos det forefinnes en betydelig aksial avstand mellom felgens ytre kant og den ytre fri kantdel av løpekransen i forhold til dennes diameter. Ved hjelp av de i løpekransenes ytre, fri kantpartier anordnede fjærende ringer blir kjørebanetrykket overført på heie løpekransens vegg og derved overført til hele omkretsen av felgen, resp. felgene.

I henhold til oppfinnelsen kan kjøre-tøyhjulet ha to symmetrisk anordnede lø-pekranser i form av de nevnte hjulringer som er anordnet på felgen med sine vulstdeler rygg mot rygg.

Kjøretøyhjulet kan også ifølge oppfinnelsen ha en løpekrans i form, av to klokkeformede hjulringer som fra en felles vulst strekker seg radielt og aksialt utover i motsatte aksialretninger.

Ved! en slik utførelse kan det mellom løpekransenes vulster være anordnet en med en felg stivt forbundet radiell flens.

Den fjærende ring kan ifølge oppfinnelsen bestå av en skruef ormet viklet fjær.

En annen hensiktsmessig utførelses-form av et kjøretøy ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at hjulet har to aksialt i avstand fra hverandre anordnede hjulskiver, med hver sin felg således at det på hver felg er montert en løpekrans med vulstene nærmest hverandre, og en ut-førelse av et slikt kjøretøyhjul kan i til-legg være kjennetegnet ved at de to hjur-skiver kan dreies uavhengig av hverandre.

Kjøretøyhjul i henhold til oppfinnelsen behøver intet indre lufttrykk, har ingen varmefremkallende innbygginger, og for-midler, på grunn av sin egenartede utfø-relse, uten stor egen formendring på myk kjørebane særlig små spesifikke trykk sammenlignet med kjente hjul av tilsvar-ende utvendige dimensjoner. Det overfører i myk grunn drivkrefter til jordpartier som er blitt komprimert av hjulet, slik at slike krefter blir større enn hos andre hjul av lignende utvendige dimensjoner. Hvis to løpelegemer er montert på en eneste felg, kjører man to-sporet på jord i hvilken hjulene ikke synker videre ned, hvorved det oppnås sterke sldestyrekrefter ved liten rullemotstand. Det nye hjul har fjærings-egenskaper som svarer til dets anvendelses-gebet. Det er betydelig mere robust enn vanlige hjul like overfor ytre beskadigelser og ødelegges derfor ikke så lett ved vold-somme påvirkninger utenfra, f. eks. ved beskytning. En fordel ved det nye hjul er dessuten den at når det anvendes to løpe-legemer vil selv ved «total ødeleggelse» av en av halvdelene, kjøretøyet fremdeles kunne kjøres videre, samt at montering og utskiftning er enkel å foreta selv i de tilfelle hvor det for spesielle formål må anbringes ekstra løpelegemer. Uansett videre utvikling er hjul i henhold til oppfinnelsen egnet, foruten til bruk på veier og gater, til anvendelse på kjøretøyer av enhver størrelse i all slags lende i land-bruk og skogskjøtsel, i bygningsvesen, i det militære osv.

Tegningene viser prinsipielle utførel-sesformer av oppfinnelsen. Fig. 1 viser et snitt gjennom et kjøre-tøyhjul med to på én felg sentrerte løpe-kranser. Fig. 2 viser en del av et kjøretøyhjul ifølge fig. 1, hvor løpekransene har en annen utførelsesform. Fig. 3 viser et kjøretøyhjul hvor løpe-kransene dannes av ett eneste stykke. Fig. 4 viser løpesporet av et kjøretøy-hjul i henhold til fig. 1—3 på bløt jord-bunn. Fig. 5a—5c og 6 viser felgleddforbin-delser og -utformninger. Fig. 7 viser en spesiell hjulutformning.

Ved det i fig. 1 viste kjøretøyhjul består løpekransene i det vesentlige av to innbyrdes uavhengige klokkeformede hul-legemer eller skåler 1 (fig. 1, 2). Disse skåler består av i og for seg kjent, egnet, elastisk kunststoff eller av kautsjuk, res-pektive en eller flere kautsjukblandinger, i hvilke det alt etter ventet påkjenning kan være innleiret i forsterkningsinnlegg av bomull, silke, syntetisk materiale som f. eks. nylon, ståltråder eller ståltau, på slik måte som er vanlig f. eks. med luftoppblås-te hjulringer. I hver av skålene 1 er det i disses bunnparti, i området for den i felg-setet anordnede utsparing, anbragt en med forsterkningsinnleggene 5 og/eller mate-rialmassen forbundet vulstkj ernering 2, festet ved vulkanisering og eventuelt også ved mekanisk forankring. I nærheten av sin ytre omkrets har hver skål 1 dessuten i seg innlagrede kjerneringer som utgjøres av i tverrsnitt inndelte, fjærende deler av i og for seg kjent materiale, f. eks. materiale av stål eller stållignende art, eventuelt spiralformig vikliede, fjærende bånd av samme materiale, som i det følgende ganske enkelt kalles metallkj erneringer 3.

Hver enkelt vulstkj erneirirug 2 kan bestå av i tverrsnitt en-delt, egnet materiale med forskjellig tverrsnitt som' ut-gjøres av ståltrådtau som dannes av ståltråder eller også av viklede ståltrådbun-ter, slik som1 det ellers er vanlig i hjulringer for motorkjøretøyer.

Metallkj erneringene 3- består, uansett deres tverrsnittsfasong, f. eks. av massiv eller hul, av ett og samme materiale i hele sitt tverrsnitt. Vulstkj erneringene 2 og metallkj erneringene 3 kan bestå av flere ved siden av og/eller over hverandre an-bragte ringer. En metallkj ernering 3 kan også, som helhet eller i sine avdelinger, være utført av spiralformig viklet, fjærende materiale av ovennevnte art, dog slik at den har de samme bøyningsmotstands-momenter og fiæringsegenskaper som hos en av homogent materiale bestående ring, som har ikke oppdelt tverrsnitt. Vulst- og metallkj erneringene forløper alltid koak-sialt til skaiens resp. kjøretøyhjulets akse.

På ytterflatene av skålene 1 er det hensiktsmessig anbragt profilerte løpe-eller slitebelegg 9, og dette i hele bredden av den ytre mantelflate, eller bare i en del av dennes bredde. Ved skålenes 1 ytre kanter behøver slitebelegget 9 ikke å gå skarpkantet over i skålens 1 endeflate, men kan der være betydelig avrundet, slik som fig. 4 viser ved hjelp av et avtrykk av hjulet i et mykt jordsmon.

Skålene 1 blir forsynt med passende midtre utsparinger i sin bunn, sentrert ved at de legges på felgens 7 sete 6 og blir der festet ved hjelp av f. eks. festeskruer 15. Felgen 7 danner her samtidig en hjulskive. Ennvidere er felgen 7 todelt i aksial retning, og en del av felgens sete 6 dannes som regel av den avtagbare felgdel. Hjulskiven blir — som ved alle andre motor-kjøretøyers hjul — festet, f. eks. skrudd fast, til kjøretøyets nav, resp. akselender. I stedet for skåler 1 hvis bunner ligger an mot hverandre, kan den med et passende sete 6 utstyrte felg 7 være festet til bare én skål 1 på samme måte.

Den som eksempel i fig. 1—3 viste ut-førelse av felgen kan naturligvis varieres både hva angår anordning og form av dens deler, valg av materiale og bruk av andre forbindelsesdeler enn skruer. Anordningen av felgdelene og disses forbindelse med hjulskiven er skjematisk vist i fig. 5a—5c.

Den i fig. 5a viste utførelsesform gjør det mulig å montere så vel en av to skåler 1 bestående hjulring som en av bare én enkelt skål 1 bestående, idet det anvendes to eller bare én skulderhornring 13. Denne utførelsesform er å anse som grunnut-førelse.

Anordningen ifølge fig. 5b kan inn-rettes for en hjulring som består av to skåler 1, eller også av bare én skål 1. I det sistnevnte tilfelle blir en skulderhornring 13 (fig. 5b) erstattet med en flathornring 14 som er utstyrt med vinkelavstivning (fig. 5c). Dessuten tjener felgkonstruksjo-nen i fig. 5b til montering av den i fig. 3 viste felgkonstruksjon.

Skulderhornringene 13, som tar opp skålenes 1 vulster, behøver ikke å ligge i et radielt plan, men kan med fordel forløpe konvergerende ut fra hjulaksen, som vist i fig. 6.

I henhold til oppfinnelsen kan det for å lette styringen anordnes to hjulskiver 12 (fig. 7), hver med en i forhold til den annen uavhengig dreibar skål 1. Den ene av disse hjulskiver kan også være lagret ikke dreibar pa sin aksel, slik at den kan overføre drivkrefter. Den annen hjulskive 12 er lagret Idst dreibar på den samme aksel.

Sett i lengdesnitt (fig. 2) kan skålen 1 ha forskjellige former, f. eks. konisk, buet eller på annen måte, eksempelvis buet innover eller utover.

Hvis det i et kjøretøyhjul anvendes to skåler 1, kan disse også bestå av ett eneste stykke 1' (fig. 3) og som et hele være satt på og klemt fast til setet 6 på felgen 7. Vulstkj erneringen 2 kan ved denne utførelsesform også være utformet og anordnet på den i fig. 3 viste måte.

Blir den av skålene 1 bestemte hjulring (fig. 1—3) belastet, forskyver de forholdsvis stive mietallkj erneringer 3 seg ek-sentrisk i forhold til de innspenite vulstkj erneringer 2, hvorved dessuten det plan, i hvilket metallkj erneringene 3 ligger, inn-stiller seg i en vinkel til vulstkj erneringe-nes 2 plan. Denne bevegelse motvirkes av den samlede skåls 1 elastiske tilbakefør-ingskrefter, som blir større med voksende relativbevegelse av metallkjerneringene 3 i forhold til vulstkj erneringene 2. Det er klart at ved passende utformning av skålene 1, hva materialegenskapene angår, kan de hjulbelastningen kompenserende til-bakeføringskrefter i skålene påvirkes på enhver ønsket måte, f. eks. ved en til den ønskede virkning tilpasset elastisitetsmodul hos skålmaterialet, ved tilpassing av kord-vinklene, og/eller ved hensiktsmessig valg av tykkelse, antall og kvalitet av forsterkningsinnleggene.

Fjæringskarakteristikken hos den av en eller to skåler 1 (fig. 1—3) bestående hjulring kan ennvidere tilpasses til de nødvendige, resp. forlangte krav ved det frie valg av diameterforskjellene mellom vulstringene 2 og metallkjerneringene 3 ved den innbyrdes avstand 8 (fig. 1) samt formen av selve skålene 1, som f. eks. kan være utført med forskjellige krumninger (fig. 2). De i fig. 2 med helt opptrukne linjer viste omriss av skålene 1 angir da, sett fra aksen, utad ingen begrensning for skålformen, resp. -krumningen, men disse skålkrumninger kan, spesielt ved liten avstand 8, strekke seg videre utover det som er antydet på figuren.

De fjærende metallkj erneringer 3 av-gir på sin side den på dem virkende hjul-belastning til hele omkretsen av skålene 1 og lider derunder en som regel fra sirkel-til ovalform foregående deformering, forbundet med en liten avplatting på berør-ingsstedet med jordoverflaten. Disse de-formeringer av metallkjerneringene 3 kan ved passende valg av ringenes materiale og deres ellers i og for seg vilkårlige tverrsnitt bringes til å anta en ønsket størrelse.

Det er klart at hjulringens fjærings-egenskaper er avhengig av den aksiale avstand mellom den del av hjulringstammen som begynner å være fleksibelt på eller i nærheten av befestigelsen på felgen og hjulringens ytre, fri rand, som er forster-ket av fjærringen eller -ringene og hvor stammens bøyelighet og evne til å vri seg er størst.

Denne avstand må være forholdsvis betydelig for at fjærringens eller -ringenes bevegelse skal foregå hovedsakelig i eller nesten i vertikal retning.

Ved belastning endrer fjærringen sin fasong fra sirkelform i ubelastet tilstand til en. oval, der som oftest blir avplattet i

nærheten av veioverflaten, har en ut-videlse ved begge sidepartier, og forandrer

seg minst ved sitt øverste parti. Den stør-ste del av belastnlngsoverf øringen, til fjær-ringene skjer gjennom' stammens to side-deler.

Når det anvendes kjøretøyhjul som er

montert under anvendelse av skåler 1, blir

det unødvendig å føre med komplette

reservehjul i automobilen, idet man bare

behøver å ta med reserveskåler som kan

plaseres inne i hverandre, slik at det derved spares plass. Som det vil fremgå av fig.

1, behøver man. for å ta av og å sette på

en skål 1, ikke engang ta hele hjulet løs

fra kjøretøyet. Skålene 1 kan tas av, resp.

monteres igjen enkeltvis, f. eks. ved å

løsne, resp. skru til igjen festebolter 15

(fig. 1).

Det i alminnelighet utadtil åpne hulrom i hver skål kan være mer eller mindre

fylt med materiale som i og for seg er uten

betydning for hjulringens virkemåte, f. eks.

elastiske skumstoffer som kunstskumstof-fer på basis av polyuretaner eller lignende,

eller de kan være avtettet utadtil (16, fig.

1). Derved kan det bl. a. hindres at smuss

samler seg i vedkommende hulrom.

Claims (7)

1. Kjøretøyhjul med en felg og minst én trykkluftløs løpekrans av gummilig-nende materiale, idet hver løpekrans har

en vulst som fastklemmes mellom i det vesentlige radielt forløpende flenser på felgen, og hver løpekrans strekker seg radielt og aksielt utover fra vulsten, karakterisert ved at løpekransen som består av en klokkef ormet hjulring (1) har sin ytre fri kantdel avstivet med minst én i materialet innlagt fjærende ring (3) av mekanisk motstandsdyktig materiale, hvilken under belastning kan deformeres fra sirkelrund til en ovalligende form, hvorhos det forefinnes en betydelig aksial avstand mellom felgens ytre kant og den ytre fri kantdel av løpekransen i forhold til dennes diameter.

2. Kjøretøyhjul ifølge påstand 1, karakterisert ved at det har to symmetrisk anordnede løpekranser i form av de nevnte hjulringer (1) som er anordnet på felgen (7) med sine vulstdeler rygg mot rygg.

3. Kjøretøyhjul ifølge påstand 1, karakterisert ved at det har en løpe-krans ( <V>) i form av to klokkef ormede hjulringer som, fra en felles vulst strekker seg radielt og aksialt utover i motsatte akslalretnlnger.

4. Kjøretøyhjul ifølge påstand 2, karakterisert ved det mellom løpe-kransenes (1) vulster er anordnet en med en felg (7) stivt forbundet radiell flens (fig. 5a og 6).

5. Kjøretøyhjul ifølge påstand 1, karakterisert ved at hver fjærende ring (3) består av en skrueformet viklet fjær.

6. Kjøretøyhjul ifølge påstand 1, karakterisert ved at hjulet har to aksialt i avstand fra hverandre anordnede hjulskiver (12), med hver sin felg således at det på hver felg er montert en løpe-krans (1) med vulstene nærmest hverandre.

7. Kjøretøyhjul ifølge påstand 6, karakterisert ved at de to hjulskiver (12) kan dreies uavhengig av hverandre.