NO149510B - Flytende preparat for behandling av toey, samt fremgangsmaate for fremstilling av et slikt preparat - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et flytende preparat som er i stand til å deponere et materiale som gir en effekt som kan oppfattes sensorisk på tøy-overflater. Preparatet kan anvendes i fortynnet form, og eksempler på tøy-overflater er bomull, polyakryl-, polyamid- og polyesterfibre, ull og lin.

Det materiale som oppfattes sensorisk og skal deponeres, vil bli utvalgt for tilveiebringelse av en ønsket effekt på overflaten, og eksempler på dette materiale er fluorescerende midler, hvitemidler, parfyme, pigmenter, farvestoffer, baktericider, tekstilkondisjoneringsmidler, f.eks. myknere, antioksydasjonsmidler og antistatiske midler.

Det flytende preparat for tøybehandling i henhold til oppfinnelsen inneholder således et materiale som kan oppfattes sensorisk valgt blant hvitemidler, pigmenter, farvestoffer, parfyme, tekstilkondisjoneringsmidler, baktericider, antioksydanter og antistatisk virkende midler, og preparatet er karakterisert ved at det minst inneholder:

I) 0,5-50 vekt% av en dispers fase bestående av partikler

som er en blanding av:

a) 25-99 vekt% av ikke-kationisk organisk materiale med en løselighet i vannfasen på ikke mer enn 2 00 ppm ved 25°C; b) 0,5-25 vekt% kationisk materiale med en vannløselighet som ikke er større enn 5 g/l ved 25°C og som er valgt blant kationisk overflateaktive midler og kationiske tøy-mykningsmidler; og c) 0,5-50 vekt% av et materiale som kan oppfattes sensorisk og er valgt blant hvitemidler, pigmenter, farvestoffer,

parfyme, tekstilkondisjoneringsmidler, baktericider,

antioksydanter og antistatisk virkende midler, og

II) eventuelt 0,5-30 vekt% av en annen dispergert fase omfattende et tekstilkondisjoneringsmiddel,

III) 50-99,5 vekt% av en vannfase som de nevnte partikler er dispergert i.

Tekstilkondisjoneringsmaterialet er fortrinnsvis et tøy-mykningsmiddel.

Betegnelsen "materiale som kan oppfattes sensorisk" anvendes for å definere et materiale som, når det er deponert på en tøy-overflate, er direkte eller indirekte påviselig av en mennes-kelig sans. Således er parfyme, et foretrukket materiale for deponering, et duft-preparat som påvises av luktesansen, et tøymykne-materiale oppfattes av den taktile sans (følelsen), og fluorescerende midler oppfattes av synssansen. Materialer som er i stand til å forandre overflaten av tøy slik at lyden for-andres under bevegelse, er også inkludert. Noen materialer som oppfattes sensorisk, virker direkte på en menneske-sans, f.eks. en parfyme, mens noen materialer vil oppfattes indirekte ved sin innvirkning på en annen substans. Et eksempel er et baktericid som kan påvises ved reduksjon i lukten av tøy på grunn av bakterieinnvirkning på mikroorganismer.

Disse mikroorganismer vil samle seg på tøyet under bruk. Et annet materiale som kan oppfattes sensorisk, som tilveiebringer reduksjon av lukt, er et antioksydasjonsmiddel.

En effekt på overflaten vil hos noen preparater bli oppnådd ved deponering av det organiske grunnmassemateriale. Det vil si at den organiske grunnmasse kan gi en ønsket effekt i tillegg til den som oppnås fra det materialet som oppfattes sensorisk.

Ved tekstiler tilveiebringer f.eks. deponering av lang-kjedede fettalkoholer, som er anvendelige som det organiske grunnmassemateriale, en påviselig effekt med hensyn til tekstil-håndtering.

Det er nødvendig å sikre en minste andel av løselig kationisk materiale i ionisk form i den vandige fase, da et slikt fritt kationisk materiale i den flytende fase vi-1 adsorbere preferensielt, eller i det minste adsorbere i konkurranse med partiklene fra den første dispergerte fase. Denne preferanse eller konkurranse kunne føre til en ineffektiv deponering av den dispergerte fase på overflaten.

En grunn til ineffektiv deponering er ladningreversjon av den naturlig negativt ladede overflate, noe som kan inntreffe hvis tilstrekkelig positivt ladede ioner adsorberes på overflaten til å være numerisk større enn den iboende negative ladning på overflaten. Denne reversering inntreffer hos syntetiske polymer-overflater, f.eks. tekstiler av polyakryl, polyester og polyamid. Disse er hydrofobe. På disse materialer er de negative ladninger ikke så rikelige som de er på hydrofile materialer, f.eks. bomull. Der hvor de positivt ladede ioner stammer fra kationiske materialer som her er beskrevet, kan alkylkjeden på disse molekyler absorbere på syntetiske polymer overflater og bindes ved hydrofob vekselvirkning. Således er bindingen av disse kationiske materialer ikke bare avhengig av en ladning-vekselvirkning mellom det positive sentrum av det kationiske og et negativt sete på sub-stratet. Denne ladningreverserende effekt ble vist ved måling av zeta-potensialer ved en strømmende potensialteknikk på

akryl- og bomull-tekstilprøver. Disse prøver ble neddyppet i løsninger av natriumklorid (5xl0<->^ molar) ved en pH-verdi på 6. Ved tilsetning av cetyltrimetylammoniumbromid (CTAB) ved en styrke på 10 molar reverserte zeta-potensialet for akrylprøven tydelig mens det samme ikke var tilfelle for bomullsprøven. Partikkelstørrelsen til den første dispergerte fase vil vanlig-vis være i området fra 0,1 til 20 ym, mer vanlig 1,0 til 20 ym.

Det kationiske materiale i den første dispergerte fase er fortrinnsvis til stede i en mengde på fra 2 til 10% av fasen. Den første dispergerte fase kan være til stede i en mengde av opp til ca. 10%. Dette område vil fortrinnsvis bli brukt når grunnmassematerialet også tilveiebringer en effekt som oppfattes sensorisk. Når preparatet inneholder en annen dispergert fase, vil den første dispergerte fase fortrinnsvis være til stede i en mengde av opp til ca. 2%.

Komponentene og parameterne for deponeringspreparatet skal omtales i det følgende.

Organiske grunnmassematerialer

Det er nødvendig at grunnmassematerialet har en løselig-het ved 25°C i den flytende fase på ikke mer enn 200 ppm, fortrinnsvis ikke mer enn 50 ppm. Eksempler på grunnmassematerialer er primære eller sekundære fettalkoholer av formel R.OH, f.eks. stearylalkohol, oleylalkohol, cetylalkohol og talgalkohol, hydrokarboner av formel R.CH,, f.eks. oktadekan, eikosan2, dokosan og tetrakosen, aldehyder og ketoner med formelen R.CO.R , f.eks. metylstearylketon og stearylaldehyd, fettsyrer av formel R.COOH, f.eks. talgfettsyre, kokosnøttfettsyre, oljesyre, stearinsyre

1

og behensyre, samt estere av slike syrer av formel R.CO.OR

eller R.CO.OR o, f.eks. etylpalmitat og stearylstearat. I disse formler er R og R"<*>" mettede eller umettede alkyl- eller alkylaryl-grupper og kan være rettkjedet eller forgrenet. Antall karbonatomer vil være fra 8 til 22, fortrinnsvis 14 til 22.

2

R er hydrogen eller en alkylgruppe med 1-4 karbonatomer.

Andre eksempler på klasser av grunnmassematerialer som 3 4

kan anvendes, er fettsyreamider av formel R.CON.R R hvor R 3 og R 4hver er hydrogen, alkylgrupper med 1-4 karbonatomer,

-CH2CH2OH, -(CH2)3OH eller -CH(CH3)CH2OH, f.eks. talg-dietanol-amid og kokosnøtt-monoetanolamid. Aminer av formel RN.R^R^

13

eller R.R .NR , f.eks. stearyldietanolamin og ditalgmetylamin,

12

etere av formel RO.R eller RO.R , f.eks. stearyletyleter og

epoksyder av formel

f.eks. stearylepoksyd. Alkylenoksyd-adduktene av fettalkoholer, fettsyrer og fettamider er også anvendelige som grunnmassematerialer. Disse addukter har de respektive formler R(CH.R5.CH_0) OH, R(CH.R<5><CHo0) .COOH og R(CH.R<5.>CH„0) .CON.R<3>R<4>.

^ 2 n 2 n =v 2 n

R er hydrogen eller en metylgruppe og n er valgt slik at de løselighetsgrenser som er angitt ovenfor, ikke skal overskrides, f.eks. talgalkohol kondensert med et gjennomsnitt på 3 mol etylenoksyd, talgamid kondensert med et gjennomsnitt på 5 mol etylenoksyd og oljesyre kondensert med et gjennomsnitt på 3 mol etylenoksyd. Dibasiske karboksylsyrer er også eksempler på anvendelige grunnmassematerialer.

Det skal bemerkes at ovenstående liste av eksempler inkluderer karboksylsyrer. Disse materialer har lav løselighet i væske-fasen og har videre en lav dissosiasjonskonstant. I den dispergerte fase i preparatet er de i stand til å tjene som grunnmassemateriale.

Det organiske grunnmassemateriale vil være ikke-kationisk og vil fortrinnsvis være ikke-ionisk. Betegnelsen ikke-ionisk definerer et materiale som ikke produserer ionegrupper i kontakt med vann-fasen, eller som produserer slike grupper bare i neglisjerbar utstrekning.

Kationiske materialer

Egnede materialer finnes både i de løselige og uløselige klasser av kationiske materialer. Ethvert kationisk materiale som anvendes, må ikke ha en løselighet i vann som er større enn 5 g pr. liter ved 25°C. Derfor kan både kationiske overflateaktive midler og'kationiske materialer som er nyttige som tøy-mykningsmidler, anvendes. Sistnevnte foretrekkes. Klassen av amfotere forbindelser hvis ioniske grupper er avhengige av pH-verdien i væskefasen,Nkan også anvendes for tilveiebringelse av det kationiske materiale med utvelgelse av systemets pH-verdi. For amfotere forbindelser blir gruppene, etterhvert som pH-verdien beveger seg mot det sure område, ved en spesifikk pH-verdi kationisk og vil bli effektive i preparatet i henhold til oppfinnelsen.

Det skal forstås at grensene mellom løselige og uløse-lige materialer ikke kan trekkes klart opp, og derfor kan en klasse av materialer som generelt ansees som løselig, betraktes som uløselig når lengden av alkylkjeden eller -kjedene er over . en spesifikk grense. De mindre løselige kationiske materialer foretrekkes, da de ikke vil bli utlutet så lett fra de dispergerte partikler under lagring. Disse materialer vil fortrinnsvis ha en løselighet som ikke er større enn ca. 50 ppm.

Generiske eksempler på løselige kationiske materialer er anført nedenunder: + 12 3 Alkyl-kvaternært-ammoniumsalter: R.N(R R R ).X , f.eks. cetyltrimetylammoniumbromid og talg-trimetylammoniumbromid.

Alkylpyridiniumsalter:

f.eks. laurylpyridinium-

klorid og cetylpyridiniumklorid.

+ 12 Alkylaryl-kvaternært-ammoniumsalter: R.N(R R )2CgH^X , f.eks. stearyldimetylbenzylammoniumklorid.

Aminsalter: R - N.rVh X~, f.eks. C12H25.<N>(CH3)2H.CH3CO~, hvor R er en alkylkjede med 8-22 karbonatomer, fortrinnsvis 12-18 karbonatomer,

12 3 4

R ,R ,R ,R er metyl-, etyl- eller propylradikaler,

X er et anion for eksempel halogen (f.eks. klorid eller

bromid), sulfat, acetat, metosulfat og etosulfat.

Eksempler på de uløselige kationiske materialer som er anvendelige som tøy-myknere er: 12+ 3 4 Dialkyl-kvaternært-ammoniumsalter: R R N R R .X , f.eks. distearyldimetylammoniumklorid, dikokos-dimetylammoniumklorid og di (2-stearoyloksyetyl) dimetylammoniumklorid.-Aminsalt-derivater: R<1>R<2>N R<3.>H.X~, f.eks. C17H35CONHCH2-NH(CH3)(C17<H>35)CH3COO<_> og (C17H35CONHCH2CH2)2NH2HCOO~.

Forbindelser med en lang alkylkjede: R N R R R .X , f.eks.

+ - 12 <C>17H35COOCH2CH2NH(CH3)2CH3COO , hvor R , R er alkylkjeder med 12-25 karbonatomer som eventuelt inneholder amid- eller 3 4 5 esterbindinger, R , R er metyl", etyl eller propyl, R- er H, metyl, etyl eller propyl, X er et anion, for eksempel Cl~, Br", I~, CH3S<0>4-, <C>2H5SO~, CJ^COCT, S0~.

Eksempler på dé amfotære forbindelser som er anvendelige, er gitt nedenunder: <+> 1 2

Alkylsulfobetainer: I) R - N (R )'2R S03, f. eks. heksadecyl-dimetylammoniopropansulfonat.

+ 12-

II) R - CH(NRj)-R SO,

Aminoksyder: RN * 0, f.eks. herdet talg-dimetylaminoksyd: 1 2 <+ >Karboksybetainer: R - N(R )2R C00 , f.eks. C18H37<N>(CH3)2CH2~ CH<2>COO~.

Hydroksamsyrebetainer, R N (R1)2CH2CONHOHCl , f.eks. C18H37N(CH3)2 CH2CONHOHCl"

hvor R er en alkylkjede med 8-22, fortrinnsvis 12-18 karbonatomer,

R"*" er metyl eller etyl,

R 2 er en kort alkylkjede med 1-4 karbonatomer.

En annen klasse av kationiske tøymykningsmidler som er anvendelige i den første dispergerte fase, er basert på imidazolin og har den generelle formel:

hvor R og R hver er i alt vesentlig lineære alifatiske hydro-karbongrupper med 15-24 karbonatomer, R oer en alkylgruppe med 1-4 karbonatomer, R 3 er en toverdig alkylengruppe med 1-4 karbonatomer, og X er et anion og n et helt tall lik ladningen på X.

Væske- fase

Væske-fasen vil være vandig, men vil normalt inneholde andre materialer, f.eks. kortkjedede alkoholer, pufringsmidler for tilveiebringelse av den nødvendige pH-verdi, f.eks. for å sikre at et eventuelt amfotært overflateaktivt middel eller kondisjoneringsmiddel er i den kationiske form, og elektrolytter kan også være til stede. Emulgeringsmidler, farvematerialer, parfyme, baktericider og'overflateaktive midler er også eventuelle komponenter i den vandige væske-fase.

En eventuell komponent i væske-fasen er et dispergert tekstilkondisjoneringsmiddel i en mengde av fra 0,5 til 30%. Dette kan fortrinnsvis være til stede i en mengde av fra 2 til 15%. Dette middel kan være et tøymykningsmiddel. Eksempler på disse materialer er gitt ovenfor, i det avsnitt som beskriver de kationiske materialer som er til stede i den første dispergerte fase.

Fremstillingsmetoder

Selv om det har vist seg at flere metoder for fremstilling gir de ønskede deponerings-egenskaper, foretrekkes visse av disse metoder, ved den foretrukne metode smeltes samtidig det organiske grunnmassemateriale, kationisk materiale og materiale som oppfattes sensorisk, som et første trinn.

Smeiten kan så bli dispergert i varmt vann med påfølgende avkjøling, eller smeiten kan bringes til å stivne og dispergeres i kaldt vann. Eventuelle ytterligere komponenter i vann-fasén, og i den annen dispergerte fase, kan så tilsettes.

Eksempler på apparatur som er anvendelig for å bevirke dispergering av det organiske grunnmassemateriale i væske-fasen er høyhastighets rørere, ultrasoniske dispergatorer, vibrerende rørblad og kontinuerlige miksere. Disse innretninger gir forskjellige partikkelstørrelser som vil være til spesifikk nytte for forskjellige preparater.

Eksempler på preparater i henhold til oppfinnelsen skal gis i det følgende.

Eksempel - 1

98 g talgalkohol etoksylert med et gjennomsnitt på 3 mol etylenoksyd (TA3E0) som det organiske grunnmassemateriale og 2 g Sudan Black B (Solvent Black 3 - Colour Index 26150) ble smeltet sammen. Cetyltrimetylammoniumbromid (CTAB) ble smeltet inn i denne blanding på følgende nivåer: 0, 0,5, 1,0, 2,0, 5,0 og 10,0 g for hver 100 g av blanding av talgalkohol 3E0 og Sudan Black B.

Disse blandinger ble emulgert med vann ved 80°C mens de fremdeles var i smeltet tilstand, under anvendelse av en Minisonic 4 homogenisator for dannelse av 1% konsentrasjoner.

Tøystykker av bomullsfrotté-håndklestoff og av voluminøst, strikket akrylstoff, ble skyllet i fortynninger av disse emulsjoner (30 g emulsjon pr. liter vann) ved et væske/tøy-forhold på 75:1, 25°C, i et Terg-O-Tometer (US Testing co. Inc.) i 5 minutter ved 50 cykler pr. minutts agitering. Tøyet ble fjernet, og overskudd av væske ble fjernet ved hjelp av en sentrifuge før stykkene ble tørket fullstendig i et oppvarmet tørkeskap.

Refleksjonsevner til tøyet ble målt spektrofotometrisk før og etter behandlingen. Refleksjonsevnen ble målt med et Zeiss Elrepho Reflectance Spectrophotometer ved en bølgelengde for lyset på 620 nm og omregnet til g- -verdier (K = absorptivi-tetskoeffisient, og S = spredningskoeffisient) ved hjelp av det aktuelle Kubelka-Munk-forhold. — -mengden er proporsjonal

med vekten av f arvemateriale som er til stede. A—K, differansen mellom — K for det farvede tøy og det opprinnelige tøy ble kjørt i computer og representerer mengden av farvestoff som hadde slått seg ned på tøyet under skyllingen.

Resultatene var som følger:

I dette system er den optimale mengde av CTAB for bomullstøyet over 1%, og for akryltøyet er den mellom 0,5 og 2 vekt% av det ikke-ioniske materiale. Disse optimale områder overlapper hverandre mellom 1% og 2% CTAB, hvor forsterket deponering oppnås på begge stoffer.

Eksempel II

Talgalkohol 3E0 og Sudan Black B ble smeltet sammen i de samme mengder som angitt i eksempel I og ble emulgert i vann på den måte som der er beskrevet, uten CTAB. CTAB-løsninger ble fremstilt og tilsatt separat til dispersjonen ved slike nivåer at forholdene mellom CTAB og talgalkoholen 3E0/Sudan Black B-blandingen var de samme som i eksempel I.

Blandingene ble anvendt for behandling av tøy som angitt i eksempel I, med følgende resultater:

Det optimale nivå av CTAB for bomull var ca. 1%, og for akryl-tøy var det mellom 0,5 og 2 vekt% av grunnmassematerialet.

Eksempel III

Blandingene fra eksempel I ble fremstilt, men de fikk avkjøle seg og stivne før dispergering i koldt vann. De andre eksperimentelle parametere var de fra eksempel I.

Resultatene var:

Den optimale mengde av CTAB i dette tilfelle, for bomull, var mellom 0,5 og 5%, og for akryltøy var den også mellom 0,5 og 5 vekt% av grunnmassematerialet. Det vil sees at disse resultater er bedre enn dem som er angitt i eksempel I hvor den dispergerte fase ble dispergert mens den var smeltet.

Den effekt som oppnås i eksemplene I, II og III vil sees å avta i rekkefølgen III, I og II. Denne reduksjon følger av mengden av fritt kationisk materiale i den flytende fase. Fremgangsmåten for fremstilling, slik den er anvendt i eksempel III, gir den minste mengde kationisk materiale i den flytende fase.

Eksempel IV

98 g talgalkohol 3 EO og 2 g Sudan Black B ble smeltet sammen med 0, 0,5, 1,0, 2,0, 5,0, 10,0 g av distearyldimetylammoniumklorid. Dispersjoner ble fremstilt ved anvendelse av fremgangsmåten fra eksempel I.

Resultatene var:

Den optimale mengde av kationisk materiale for bomull er over 2%, og for akryl er den mellom 0,5 og 5 vekt% av det ikke-ioniske materiale. Det beste nivå for begge tøyer er mellom 2 og 5% kationisk.

Eksempel V

Eksempel I ble gjentatt under anvendelse av dodecyl-trimetylammoniumbromid (DTAB) istedenfor CTAB. Resultatene var som følger:

Den optimale mengde av kationisk materiale for bomull var over 2%, og for akryl mellom 0,5 og 10%. Forhøyet deponering ble oppnådd på begge stoffer mellom 2 og 10% kationisk, i vekt av det ikke-ioniske materiale.

Eksempel VI

9 g talgalkohol 3E0 og 1 g ditert.-butylhydroksytoluen (antioksydasjonsmiddel) ble smeltet sammen med 2 g distearyldimetylammoniumklorid, blandet grundig og fikk stivne. Det voksaktige, faste stoff ble laget til en pasta og deretter krem, ved at en økende mengde av vann ble malt i en morter med pistill..

Kremen ble tilslutt dispergert i vann til et totalt volum av 500 ml, ved røring i 1 minutt med en høyhastighetsrører, for dannelse av produkt A. Kontrollprodukt B ble fremstilt ved opp-løsning av 4 g av antioksydasjonsmidlet i 10 ml aceton og opp-fylling til 2 liter med vann.

To naturlig tilsmussede putevar ble vasket i 5 minutter ved 40°C i en vaskemaskin av padleåre-typen. Et uparfymert, men ellers konvensjonelt, vaskemiddelprodukt ble anvendt i 0,2%, Etter skylling ble putevarene kuttet opp halveis, og én halvdel av hvert ble skyllet ytterligere (5 minutter ved 20°C) i 2 liter vann som inneholdt 10 ml av ovennevnte dispersjon. De andre halvparter ble behandlet lignende med produkt B.

Halvpartene av putevar ble så sammenlignet med hensyn på lukt av et panel av 20 dommere, og det ble ikke funnet noen signifikante forskjeller. Etter lagring i 1 uke i separate be-holdere ble imidlertid den halvpart som var behandlet med produkt A, foretrukket fremfor1 kontrollhalvparten i 35 av 40 sammen-ligninger. Dette resultat viser at det antioksydasjonsmiddel som er deponert i et preparat i henhold til oppfinnelsen, er jevnere deponert over tøyet enn antioksydasjonsmidlet i produkt B og derfor undertrykker dårlig lukt mer effektivt.

Eksempel VII

Emulsjoner C og D ble fremstilt av talgalkohol 3E0 (TA3E0), en parfymeblanding, distearyldimetylammoniumklorid (DDAC) i vann til følgende sammensetninger:

Fremgangsmåten for fremstilling var å blande TA3E0, parfyme og DDAC ved at de ble smeltet sammen, hvoretter blandingen fikk stivne, hvoretter koldt vann gradvis ble inn-blandet slik at man fikk en grov dispersjon. Denne ble så behandlet ultrasonisk for dannelse av en glatt emulsjon.

Harpiks-ferdigbehandlede polyester/bomullstøy ble skyllet i fortynninger av disse emulsjoner i en vaskemaskin med padleåre-^virkning (Hotpoint Supermatic) under anvendelse av et forhold på 17 liter væske til 700 g tøy og ved tilsetning av 10 ml av én av emulsjonene. Tøyet ble agitert i væsken ved romtemperatur i

15 minutter, fjernet og tørket.

Et panel bestående av 20 dommere ble bedt om å lukte på tøyet, og alle kunne påvise forskjellen i parfymenivå mellom tøy som var behandlet med de to emulsjoner. De som var behandlet med D, var sterkere enn dem som var behandlet med C. Dette kunne forventes fra forskjellen i parfyme-innhold i de to emulsjoner. Begge behandlede stoffer var meget sterkere parfymert enn ett som var blitt skyllet i en suspensjon av parfymen alene ved samme totale konsentrasjon med hensyn til parfyme som fra emulsjon D.

Eksempel VIII

Det ble fremstilt en dispersjon, ved en fremgangsmåte som er beskrevet i eksempel VII, omfattende 6 g stearylstearat, 4 g av en parfymeblanding, 1 g distearyldimetylammoniumklorid og 100 g vann. 25 ml av denne dispersjon ble så tilsatt til 475 ml av en 4,5% dispersjon av distearyldimetylammoniumklorid i vann.

Til en ytterligere prøve av den 4,5%-ige dispersjon ble samme parfymeblanding tilsatt alene, til et nivå av 0,2%. Disse to dispersjoner ble så anvendt for endelig skyllebehandling av vaskeladninger.

Balanserte vaskeladninger som inneholdt bomullsfrottéhåndklær ble vasket i en vaskemaskin av trommeltype av merket AEG Lavamat Regina med et uparfymert vaskemiddel på 60°C-vaske-programmet. Hver ladning ble i slutt-skyllingen behandlet med én av de ovennevnte to dispersjoner. Etter at fire ladninger var behandlet med hver dispersjon, ble håndklærne vurdert av et ekspert-panel med hensyn på mykhet. Det ble ikke funnet noen signifikante forskjeller mellom de to dispersjoner. Imidlertid var panelet enige om at de håndklær som var behandlet med dispers jonen som inneholdt bæreren, var meget sterkere parfymert enn dem som var behandlet med den dispersjonen som inneholdt parfymeblandingen alene.

Eksempel IX

Det ble fremstilt en dispersjon ved den fremgangsmåte som er beskrevet i eksempel VII, omfattende 5 g N,N-ditalg-etanolamin, 0,5 g distearyldimetylammoniumklorid optisk hvite-middel, 0,05 g 1-p-karboksymetylfenyl-3-p-klorfenyl-A 2-pyrazolin og 100 ml vann.

En fortynning av denne dispersjon inneholdende 50 ml i

45 liter ble anvendt for skylling av 3 kg ikke-fluorescerende bomullsfrottéhåndklær i 10 minutter ved romtemperatur. En lignende ladning av håndklær ble skyllet i en løsning som inneholdt 50 ml av en 0,5% dispersjon av distearyldimetylammoniumklorid. Forsøk på å oppnå en 5% dispersjon av N,N-ditalg-etanolamin som en ytterligere kontroll, var ikke vellykket.

Dette preparat er en utførelsesform hvor det organiske grunnmassemateriale gir en ønskelig fordel, dvs. tøymykning.

Det fluorescerende middel er nylon-substantivt, men er blitt gjort bomulls-substantivt ved anvendelse av oppfinnelsen.

Eksempel X

16 stykker av bomulls frotté-håndklestoff (20 cm x 20 cm) ble vasket sammen ved 60°C i 15 minutter i 3 liter av en 0,4% løsning av et konvensjonelt tøyvaskemiddel. Stykkene ble skyllet to ganger i koldt vann og oppdelt i fire sett å fire stykker for tredje skylling. Settene å fire stykker ble så skyllet i 5 minutter i 800 ml koldt vann som inneholdt:

A - intet - dette var kontrollsettet.

B - 2 ml av en dispersjon, fremstilt som angitt i eksempel VII,

omfattende 5% paraffinvoks og 0,05% distearyldimetylammoniumklorid.

C - 2 ml av en 0,05% dispersjon av distearyldimetylammoniumklorid. D - 10 ml av en 1% dispersjon av paraffinvoks i vann (en 5%- dispersjon var ikke tilstrekkelig stabil til å kunne anvendes).

Etter tørking ble tøystykkene rearrangert i sett å fire tøyprøver hvor et sett omfattet ett tøy fra hver av behandlingene. Disse sett ble så vurdert med hensyn på mykhet av et panel bestående av 5 erfarne dommere. Formen av vurdering var å rangere tøyprøvene i hvert sett med 1 poeng til det mykeste tøy og 4 poeng til det hårdeste. Derfor, hvis én behandling samtidig ga det mykeste tøy i hvert sett, ville den totale karakter for den behandling være 20. Likeledes, hvis én behandling samtidig ga det hårdeste tøy, ville dets totale karakter være 80.

De aktuelle karakterer for de ovennevnte behandlinger var: A 68

B 26

C 55

D 51

Således var kontroll-skyllingen A ikke signifikant for-skjellig fra behandlingene C og D. Behandling B ga et signifikant mykere tøysett. Dette resultat ble funnet fordi det ikke var nok mykner alene til å lage en signifikant forskjell, men mykneren og paraffinvoksen ga en signifikant forskjell når de ble deponert sammen.

Claims (11)

1. Flytende preparat for tøybehahdling, med et materiale som kan oppfattes sensorisk valgt blant hvitemidler, pigmenter, farvestoffer, parfyme, tekstilkondisjoneringsmidler, baktericider, antioksydanter og antistatisk virkende midler, karakterisert ved at det flytende preparat inneholder minst: I) 0,5-50 vekt% av en dispers fase bestående av partikler som er en blanding av: a) 25-99 vekt% av ikke-kationisk organisk materiale med en løselighet i vannfasen på ikke mer enn 200 ppm ved 25°C; b) 0,5-25 vekt% kationisk materiale med en vannløselighet som ikke er større enn 5 g/l ved 25°C og som er valgt blant kationisk overflateaktive midler og kationiske tøymyknings-midler; og c) 0,5-50 vekt% av et materiale som kan oppfattes sensorisk og er valgt blant hvitemidler, pigmenter, farvestoffer, parfyme, tekstilkondisjoneringsmidler, baktericider, antioksydanter og antistatisk virkende midler, og II) eventuelt 0,5-30 vekt% av en annen dispergert fase omfattende et tekstilkondisjoneringsmiddel, III) 50-99,5 vekt% av en vannfase som de nevnte partikler er dispergert i.

2. Preparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at tekstilkondisjoneringsmidlet utgjøres av et tøy-mykningsmiddel.

3. Preparat som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at det kationiske materiale i den første disperse fase inngår i en mengde av 2-10 vekt%, regnet på fasen.

4. Preparat som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at den første disperse fase inngår i en mengde av opptil 10 vekt%, fortrinnsvis opptil 2 vekt%, regnet på preparatet.

5. Preparat som angitt i hvilket som helst av kravene 2 til 4, karakterisert ved at tekstilkondisjoneringsmidlet inngår i en mengde av 2-15 vekt%, regnet på fasen.

6. Preparat som angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 5, karakterisert ved at det ikke-kationiske organiske materiale er et ikke-ionisk materiale.

7. Preparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at det ikke-kationiske organiske materiale har en løse-lighet i vannfasen på høyst 50 ppm.

8. Preparat som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at det kationiske materiale i den første disperse fase har en løselighet i vann som ikke overstiger 5 g/l ved 25°C.

9. Preparat som angitt i hvilket som helst av de foregående • krav, karakterisert ved at det kationiske materiale i den første disperse fase er et tøymykningsmiddel.

10. Preparat som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at det ikke-kationiske organiske materiale utgjøres av alifatiske alkoholer inneholdende 8-22 karbonatomer, alifatiske alkoholer som er etoksylert med opp til ca. 5 mol etylenoksyd, samt estere med formel RCOOR<1> hvorved R og R^" hver er alkyl- eller alkenylgrupper inneholdende 8-22 karbonatomer.

11. Fremgangsmåte for fremstilling av et preparat som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at komponentene i den første dispergerte fase smeltes sammen og deretter dispergeres i den vandige fase eller en komponent derav mens de er i smeltet tilstand, eller etter at de har fått stivne.