NO149332B - Kopieringsmaskin - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår optisk system for en kopieringsmaskin for projeksjon av dokumenter med forskjellig format på et gitt billedområde til en billedbærer, med innretning for trinnløs endring av avbildningsmålestokken, idet dokument- og billedflaten forblir stasjonær ved opprettholdelse av skarphetsinnstillingen, hvilken anordning innbefatter en slede som bærer en linseenhet samt skinner langs hvilke sleden kan forskyves i en gitt retning.

Det er kjent forskjellige dokumentkopieringsmaskiner som kan minske størrelsen av kopier av dokument som plasseres på dokumentglassplaten. Flere av disse maskiner har imidlertid bestemte forskjellige forminskningsforhold, f.eks. 0,75:1 eller 0,66:1. Noen forsøk ei' gjort på å tilveiebringe doku-mentkopimaskiner som kan kontinuerlig variere forminskningen fra et forhold f.eks. 1:1 til et annet forhold f.eks.

0,647:1- Disse forsøk fremgår av U.S.-patentskrift nr. 2.927.503 og 3.395.6IO som er basert på lynlyseksponering. Et formål med foreliggende oppfinnelse er derfor å tilveiebringe en kontinuerlig variabel lynlyseksponeringsoptikk som fyller et bildeareal som er målbestemt til et bestemt kopierings-papir avhengig av det valgte forstørrelses forhold. Enten enkeltkantreferanse eller hjørnereferanse kan anvendes for an-bringelse av dokumentet som skal kopieres i dokumentplanet.

Et annet formål med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en avsøkende optikk hvor dokumentet hjørnerefe-reres på dokumentplanet. Det skal i den anledning bemerkes at man ved vanlige ikke forminskende kopieringsmaskiner anvender en roterende fotoledende trommel med en avsøkende optikk hvilket er billigere enn et heleksponerende system som nød-vendigvis må anvende en plan avbildningsplate hvilket resulterer i en mekanisk mere komplisert maskin som opptar mere plass enn med en enkel roterende trommel. Videre må det heleksponerende system ha høyere effekt for_sin dokumentbelysning hvilket midlertidig kan blende maskinoperatøren hvis lynlyset når øyet. Til'tross for disse ulemper har flere av de tidligere kjente maskiner når det er tale om forminskningsoptikk valgt hel-eksponeringsprosessen for å utnytte - fordelene med enkelhet av selve prinsippet. F.eks. er en av vanskelighetene med avsøk-ningen som anvendes i en forminskningsmaskin endring av hastigheten av avsøkningsvognene i forhold til overflatehastigheten av den roterende trommel. Slike maskiner er kjent fra U.S.-patentskrift nr. 3-614.222, 3-897-148 og 3-542.467- Disse er imidlertid begrenset til 2,3 og 5 forskjellige forminskningsforhold og dermed bare 2,3 eller 5 hastighetsforhold. U.S.-patentskrift nr. 3-614.222 og 3-897-148 anvender hjørnerefer-anse for dokumentet som skal kopieres, mens U.S.-patentskrift nr. 3-542.467 er basert på enkeltkantreferanse. Et ytterligere formål med oppfinnelsen er derfor å tilveiebringe en drift av avsøkningsvognene som regulerer avsøkningshastigheten på kontinuerlig variabel måte mellom grenseverdier i en anordning hvor dokumentet som skal kopieres har hjørnereferanse.

Foruten endring av avsøkningshastigheten må det ved forminskende anordning sørges for at også avsøkningslengden endres i forhold til lengden av avbildningen som projiseres på det fotoledende materiale. F.eks. ved forholdet 1:1 reproduseres et dokument på 275 mm til en avbildning på 275 mm men ved en forminskelse på 0,647 vil et dokument på 425 mm reproduseres til samme bildeareal på 275 mm. Et ytterligere formål med oppfinnelsen er derfor å regulere avsøkningslengden kontinuerlig variabelt mellom grenseverdier i en anordning hvor dokumenter har hjørnereferanse.

Et vesentlig problem oppstår ved forminsket avsøkning hvor forkanten av dokumentet rettes inn i forhold til forkanten av avbildningsarealet. Av mekaniske grunner og for tidstil-pasning er det ønskelig å rette inn forkanten av kopipapiret til forkanten av avbildningsarealet. Hvis derfor både dokumentet og kopipapiret har målene 212,5 x 275 mm er det nød-vendig å anbringe dokumentets forkant ved forkanten av avbildningsarealet for overføring av hele bildet til kopipapiret. Hvis videre et dokument med lengden 425 mm anbringes på dokumentglassplaten, må denne lengde forminskes til 275mm på avbildningsarealet for overføring til et kopipapirark med målene 212,5 x 275 mm. Hvis ikke overforminskning anvendes, må derfor forkanten av avbildningen av det forminskede dokument også falle sammen med forkanten av avbildningsarealet. Ved en av-søkende anordning endres imidlertid som tidligere nevnt av-søkningshastigheten i forhold til periferihastigheten av avbildningsarealet på den fotoledende trommel ved forskjellige forminskningsforhold. Derfor må avsøkningsvognens startposisjon forskyves i tid eller rom slik at vognen begynner avsøkningen av dokumentet i samme posisjon på den fotoledende overflate uavhengig av avsøkningshastigheten. Enda et formål med oppfinnelsen er derfor å regulere avsøkningens forkant på kontinuerlig måte ved endring av forminskelsesforholdet slik at forkanten av avbildningen alltid faller sammen med avbildningsarealets forkant, hvilket muliggjør opprettholdelse av et re-feransehjørne i bildeplanet og eliminerer nødvendigheten av overforminskning.

Ifølge optisk teori krever et forminskelsesforhold

og også ved avsøknings- og heleksponeringsprinsippet en linse-posisjon nærmere avbildningen enn objektet. Hvis imidlertid en linse flyttes fra en kopieringsposisjon 1:1 til et forminskningsforhold, endres også bildeskarphetsplanet når et konstant objektivplan anvendes. Derfor oppstår det et problem ved kopieringsmaskiner hvor man ønsker å opprettholde både et stasjonært objektplan og et stasjonært avbildningsplan samtidig med opprettholdelse av bildeskarpheten. Dette problem løses ved bestemte forminskningssystemer ved hjelp av en tilleggslinse med en spesiell innstilling for å endre linsens brennvidde eller ved innføring på dens plass en helt ny og forskjellig linse. Det er klart at ingen av disse forslag kan anvendes hvis man ønsker kontinuerlig variabel forminskning. U.S.-patentskrift nr. 3-395.610 løser dette problem ved å føre et speil til midten av det større dokument slik at den samlede optiske lengde dannes fra dokumentet til avbildningen hvoretter linsens posisjon reguleres for oppnåelse av bildeskarpheten. Denne fremgangsmåte resulterer i overforminskning av dokumentet og begrenser derfor området av anvendbare forminskningsforhold. Et spesielt formål med oppfinnelsen er derfor å tilveiebringe

et kontinuerlig variabelt forminskningsforhold med en enkel planparallell linse i forbindelse med stasjonært objektivplan og stasjonært avbildningsplan samtidig som bildeskarpheten opprettholdes uavhengig av forstørrelsesforholdet for å tilveiebringe dokumentavbildning som ikke er overforminsket og 'med avsøkende anordning hvor dokumentet er hjørnereferert og

i et heleksponeringssystem med enten enkeltkantreferanse eller hjørnereferanse.

Et vesentlig problem ved en anordning hvor dokumentet hjørnerefereres gjelder forskyvningen av eksponeringsarealets sentrum når dokumenter av forskjellig størrelse skal kopieres på et avbildningsareal av en eneste størrelse og hvor avbild-ningskantene skal bevares. En løsning på dette problem er enkelt ved en anordning med to forminskelsesposisjoner som f.eks. beskrevet i U.S.-patentskrift nr. 3.614.222 hvor linsen ganske enkelt kan flyttes i to dimensjoner langs en lineær bane. Ifølge U.S.-patentskrift nr. 3-897.148 flyttes linsen til tre posisjoner med en bevegelse som riktignok er ulineær, men i dette tilfellet gjelder det å oppnå riktig forstørrelse, bildeskarphet og hjørnereferanse ved bare tre forskjellige posisjoner. Hvis linsebevegelsen skal stoppes i noen annen posisjon, går bildeskarpheten og hjørnereferansen tapt. Ved et avsøkende system med kontinuerlig forminskning slik som ved foreliggende oppfinnelse, må imidlertid linsen forskyves variabelt i en dimensjon som står vinkelrett på den optiske akse (linse med variabel brennvidde) eller etter en kroket bane i to dimensjoner (linse med fast brennvidde) og videre er det ønskelig at linsens optiske akse forskyves parallelt med systemets optiske akse. Ved kontinuerlig forminsknings-endring og heleksponering med enkeltkantreferanse må linsen forflyttes i en retning vinkelrett på den optiske akse og i

to retninger når dokumentet har hjørnereferanse. Hovedformålet med foreliggende oppfinnelse er derfor å tilveiebringe hjelpe-midler for forflytning av linsen på kontinuerlig variabel måte langs en kontinuerlig bane ved opprettholdelse av den riktige orientering av linsens sentrum i forhold til systemets optiske akse for å oppnå en mekanisme som opprettholder dokumentets

hjørnereferanse i både objektplanet og avbildningsplanet uavhengig av forminskelsesforholdet ved en anordning med kontinuerlig variabel forminskelsesforhold.

Oppfinnelsen er kjennetegnet ved at linseenheten innbefatter en i sleden bevegelig vogn som bærer linsen på en slik måte at når sleden beveger seg langs skinnene vil en kamfølger på vognen følge en kamflate hvorved linsen får en ulineær bevegelse i det minste i en retning på tvers av den gitte retningen.

Ved en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen

er systemet kjennetegnet ved at sleden kan drives ved hjelp av en innstillingsmotor over en kurvekam og en kurvefølger-arm.

Ved ennå en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen er systemet kjennetegnet ved at når sleden beveger seg langs skinnene vil en ytterligere kamfølger på vognen følge en ytterligere kamflate hvorved linsen får en tredimensjonal bevegelse på grunn av sledens bevegelse i en første retning samtidig med at vognen beveger seg i en andre og en tredje retning på grunn av begge kamflåtene.

Oppfinnelsen skal nedenfor forklares nærmere under henvisning til tegningene.

Fig. 1 viser et blokkskjema for hovedkomponentene i

en kopieringsmaskin ifølge oppfinnelsen.

Fig. 2a viser skjematisk i perspektiv avbildnings-arrangementet til forklaring av linseposisjonen og avbildningsplanet for to forstørrelses forhold. Fig. 2b viser de orthogonale akser som er beskrevet i forbindelse med fig. 2a.

Fig. 3 viser i perspektiv og delvis i snitt optikken

i en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen.

Fig. 4 viser skjematisk i perspektiv de to avsøknings-vogner og den måte på hvilken de forflyttes. Fig. 5 viser forenklet og i perspektiv avsøknings-opptikkinnstillingsinnretningen sammen med optikkdrivinnretningen. Fig. 5a viser dokumentglassplaten med plasserings-indikatorer. Fig. 6 viser i perspektiv avsøkningsoptikkdrivanord-ningen. Fig. 7 viser i grunnriss en foretrukket utførelses-form av en avsøkningsoptikkdrivanordning. Fig. 8 viser et snitt langs linjen 8-8 på fig. 7. Fig. 9 viser i perspektiv TCL-reguleringsmekanismen for den samlede optiske lengde ved en avsøkende anordning. Fig. 10, 10a og 10b viser mekanismene for for-størrelsesregulering og hjørnereferanseregulering sammen med linsevognen i en avsøkende anordning. Fig. 11 viser skjematisk i perspektiv forkantregu-leringen. Fig. Ila viser et diagram for fremkantreguleringen

for to forstørrelsesforhold.

Fig. 12a viser i likhet med fig. 2a strålegangen i

en heleksponeringsavbildningsanordning.

Fig. 12b viser et diagram fer de orthogonale akser

som er nevnt i beskrivelsen i fig. 12a.

Fig. 13 viser skjematisk et sideriss av en kopieringsmaskin med heleksponeringsoptikk. Fig. lH viser de kontinuerlige regulerbare linse- og - speilmekanismer og innstillingsdrivinnretningen i en hel-eksponeringsanordning. Fig. 15 viser i perspektiv en linsevogn for anvendelse ved kontinuerlig variabel forminskning, enkeltkantreferanse og heleksponering. Fig. 16 viser i perspektiv en linsevogn for anvendelse ved kontinuerlig variabel forminskning, hjørnereferanse og heleksponering.

Kopieringsapparatet på fig. 1 omfatter en hovedmotor 10 som via en utveksling 11 er forbundet med optikkdrivanord-ningen 12, fotolederbæreren 13 som kan være en trommel eller et bånd og andre viktige komponenter 14. Drivanordningen 12 er forbundet med dokumentavsøkeren lb l'or å drive avsøknings-vognene over dokument flaten som skal kopieres. En optikkinn-stillingsinnretning 16 anbringer linsen 17 og innstiller den samlede optiske lengde, anbringer dokumentavsøkeren 15 og' plasserer optikkdrivinnretningen 12 for avsøkningens start og for regulering av de forskjellige parametere for kontinuerlig variabel forminskning. Optikkinnstillingsinnretningen 16 arbeider under styring fra en operatørbetjeningsinnretning 17a.

Ved en typisk elektrofotografisk kopieringsmaskin som anvender enten et vanlig papir eller et belagt papir som kopipapir, anbringes et dokument som skal kopieres og som nor-malt har rektangulær form på en glassplate. Ved flere kjente maskiner blir dokumentet innstillet langs en referansekant mens det ved andre kjente maskiner anbringes i et hjørne av dokumentglassplaten. Hvorledes enn dokumentet anbringes kan en avsøkningsvogn anbringes under dokumentglassplaten og forflyttes over dokumentets flate hvorved dokumentet eksponeres med en løpende lyslinje fra den ene ende av dokumentet til den andre. Denne løpende lyslinje projiseres gjennom et optisk system som omfatter en linse til en fotolederbærer som i maskinen som skal beskrives nærmere nedenfor er en roterende trommel hvis overflate ved kopiering med vanlig papir er belagt med et lysdetekterende materiale som får en elektrisk opp-ladning. Avsøkningshastigheten og trommelhastigheten må ha et visst innbyrdes forhold. Ved et forhold 1:1 er avsøknings-hastigheten og trommelens periferihastighet den samme. Resultatet av avsøkningen er at et elektrofotografisk latent bilde av dokumentet dannes på fotolederen. Dette latente bildet passerer så gjennom en fremkallerstasjon hvor pigmentmaterialet avsettes på det latente bildet som får pigmentet til å klebe på visse områder av fotolederen, men ikke på andre avhengig av hvorledes lyset er overført til trommelen og ladet ut den elektriske ladning på denne. Ved maskiner med vanlig papir passerer det fremkalte bildet deretter gjennom en overførings-stasjon hvor bildet overføres til et kopipapirark. Dette går deretter til en oppvarmingsstasjon hvor det påførte pigment oppvarmes slik at det permanent festes til kopipapirarket. Deretter fortsetter trommelen å rotere gjennom en rengjørings-stasjon hvor pigmentet fjernes fra trommelflaten før neste

kopieringsperiode begynner.

Ved maskiner med belagt papir er basisoperasjonen

den samme med unntagelse av at det fotoledende materiale befinner seg på selve kopipapiret. Derfor må avsøkningshastig-heten og kopipapirets hastighet under bildeoverføringen ha et egnet innbyrdes forhold for den valgte forminskningsgrad. Naturligvis må en positiv avbildning dannes på det belagte papir og et negativt bilde dannes på fotolederen ved kopiering med vanlig papir.

Ved typiske elektrofotografiske kopieringsmaskiner med vanlig papir må kopipapirets forkant bringes til en stilling umiddelbart inntil trommelen ved overføringsstasjonen for å falle sammen med forkanten av avbildningsarealet. Hvis dokumentet skal kopieres i forholdet 1:1 på et papirark med nøyaktig samme størrelse, er det også nødvendig å anbringe forkanten av dokumentet inntil forkanten av avbildningsarealet slik at dokumentets hele innhold kan overføres til kopien. Dette er tilfelle når dokumentet er 21,25 x 27,5 mm og skal kopieres på et papir med samme mål.

Ved avsøkende optisk system som vist på fig. 2a kan dokument av forskjellig størrelse kopieres på kopipapir av uforandret størrelse. Her er vist et første dokument 20 som er anbragt i forhold til to referansekanter som danner et referansehjørne. Likeledes er vist et andre rektangulært dokument 21 som er større enn dokumentet 20 anbragt ved samme referansehjørne. Det fremgår at midtpunktet 22 for dokumentet 20 og midtpunktet 23 for dokumentet 21 er forskutt X og Y på fig. 2b mens midtpunktet 24 for dokumentets 20 eksponeringsareal og midtpunktet 24 for dokumentets 21 eksponeringsareal er forskutt bare X, hvilket beror på det faktum at eksponer-ingsarealet i et avsøkende system avsøkes linjemessig. En linse 9 er anordnet ved 25 mellom dokumentplanet eller objektplanet som er forsynt med dokumentet 20 og et avbildningsplan 26 som er forsynt med det lysmottagelige materiale. Ved an-bringelse av linsen i samsvar med velkjente optiske prinsipper, blir objektets 20 størrelse reprodusert til samme størrelse på bildeplanet 26. Hvis således en lyslinje ved det avsøkende system legges langs referansekanten og dokumentet 20 flyttes som vist ved hjelp av pilen 27, vil en avbildning av dokumentet 20 projiseres på det lysfølsomme materialet 26, mens denne forflyttes i retningen 28 med en hastighet som stemmer overens med dokumentavsøkningshastigheten. En lyslinje langs referansekanten som er projisert gjennom linsen i posisjonen 25 dannes på det lysfølsomme materialet 26 ved 29. Lengden av den dannede linje 29 tilsvarer lengden av dokumentets 20 kant langs referansekanten.

Hvis man ønsker å kopiere det større dokument 21 på

et like stort kopipapir som anvendes for dokumentet 20, er det klart at kanten av dokumentet 21 langs referansekanten må reduseres i det minste til dimensjonen av linjen 29 på avbildningsplanet. Formen for linseforflytningen for å tilveiebringe en reduksjon av bildestørrelsen krever forflytning av linsen nærmere avbildningsplanet langs den optiske akse. Størrelsen av forflytningen for en tynn linse bestemmes av uttrykket:

Alins = f(l-m)

hvor f er linsens brennvidde og m er forminskningsforholdet.

På fig. 2a kan m oppnås ved å dividere linjens 29 lengde med lengden av dokumentets 21 kant langs referansekanten.

Fig. 2a viser forflytningen av linsen fra posisjonen 25 til posisjonen 30. En avsøkning skjer fra kantene av dokumentet 21 gjennom linsen i posisjonen 30 til avbildningsplanet. Det skal bemerkes at avsøkningen skjer gjennom planet for linjen 29 noe nedenfor dette plan hvor linjen 29' dannes med nøyaktig samme størrelse som linjen 29. Det optiske feno-men som her kommer på tale er helt enkelt at bildeskarphetsplanet for det reduserte bilde dannes forbi det originale bildeplan. Det stykke med hvilken den samlede optiske lengde (avstanden mellom objektplanet og avbildningsplanet) endres som vist på fig. 2a med ATCL. Hvis således bildeskarpheten skal bibeholdes, må lysmottageren senkes til et nytt og annet plan for hvert enkelt reduksjonsforhold. Kopieringsmaskiner har vanligvis et stasjonært objektplan og et stasjonært avbildningsplan slik at endringen av TCL må tilveiebringes ved hjelp av andre midler. Blant løsninger på dette problem er l)utbytning av linse med annen brennvidde, 2) innføring av en tilleggslinse som endrer den første linses brennvidde. Begge disse løsninger kan anvendes i et direkte optisk system som f.eks. vist på fig. 2a, men kan ikke anvendes ved et system for kontinuerlig variabe] reduksjon f.eks. slik som ved foreliggende oppfinnelse. Som det skal forklares nærmere nedenfor anvendes ifølge oppfinnelsen speiler for å avbøye den optiske bane på sådan måte at det muliggjøres kontinuerlig regulering av speilene og dermed lengden av TCL etter behov. Por tynne linser gjelder endringen av TCL:

Pig. 2a viser at linsen 9 må flyttes et stykke X

for å bevare hjørnereferansen for dokumentene 20 og 21 i avbildningsplanet. Derfor forflyttes linsen i to retninger i et hjørnereferansesystem langs forstørrelsesaksen M, og langs den loddrette akse X som vist på fig. 2b. Som det skal forklares nærmere nedenfor skjer ifølge oppfinnelsen en sammen-satt kroket bevegelse for å forflytte linsen til en kontinuerlig riktig posisjon langs både M-aksen og X-aksen. Uttrykket for linsens bevegelse i X-retningen er:

hvor X0 er en konstant som bestemmes av systemets parametre. Det skal bemerkes at AL^ ikke er en lineær bevegelse.

Selv om det på fig. 2a er vist et dokumentavsøknings-system med bevegelig dokument er prinsippene de samme for et

linjeavsøkningssystem med bevegelig lyslinje hvor dokumentet

- er stasjonært.

Fig. 3 viser en kopieringsmaskin ifølge en første foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen som generelt vist på fig. 1. Figuren viser den vei som en lysstråle følger fra dokumentglassplaten via det optiske system til fotoledetrom-melen. En sylindrisk lyskilde 40 er delvis omgitt av en reflektor 41 for å samle lysstråler av hvilke to er vist med 42 og 43. Strålen 42 går langs den optiske akse dvs. aksen for det lys som projiseres fra dokumentplanet 50 til avbildningsplanet 45'. Strålen 42 fra lyskilden 41 er rettet mot et

dikroisk speil 44 som skiller det synlige spektrum fra den infrarøde stråling. Fra det dikroiske speil reflekteres det synlige spektrum opp til dokumentglassplaten 50 som en del av en lyslinje 45. Strålen 42 projiseres deretter ned til et speil 46 og videre til andre speil 47 og 48, gjennom linsen 9

til et fjerde speil 49 og gjennom en åpning'51 til den lys-følsomme trommel 13 på hvilken bildelinjen 45' delvis dannes. Strålen 43 følger en lignende vei som strålen 42 og danner også en del av lyslinjen 45' på trommelen.

Det skal bemerkes at åpningen 51 er utformet i en indre vegg 52 som skiller opptikken fra resten av maskinen. I det optiske system finnes dokumentglassplaten 50, dokumentav-søkeren 15 og linsen 17. I en annen del av maskinen befinner seg den lysfølsomme trommel 13 og i enda en del som ikke er vist på fig. 3, befinner drivinnretningen for optikken seg. Optikkinnstillingsinnretningen er dels i forbindelse med optikken, og dels i forbindelse med optikkdrivinnretningen slik som vist på fig. 5 og slik det skal beskrives nærmere nedenfor.

Fig. 4 viser avsøkningsvognene 60 og 61 som beveger seg over dokumentglassplaten 50 for å flytte lyslinjen 45 fra dokumentglassplatens ene ende til den andre. Som det fremgår av fig. 4 transporterer avsøkningsvo-gnen 60 lyskilden og dennes reflektor sammen med det dikroiske speil 44 og det første reflekterende speil 46. Avsøkningsvognen 61 transporterer to speil 47 og 48 som mottar lys fra vognen 60 og av-bøyer dette l80° for å projisere det gjennom linsen 9 slik det tydeligst fremgår av fig. 3- De to avsøkningsvogner er montert for bevegelse langs parallelle skinner 62 og 63 og drives av en todelt drivrem 64,65. Drivremmen 64 er forbundet med en arm 66 på vognen 6l mens remmen 65 er forbundet med vognen 61 til den motsatte ende av armen 66. Naturligvis kan enhver egnet anordning av drivremmene f.eks. en drivrem i et stykke og/eller en drivrem i form av en åpen sløyfe komme til anvendelse. Drivremmene er ført rundt trinser 74a og 74b som er anordnet på drivvognen 74 og er festet til et regulerbart jordpunkt 80 hvis betydning skal forklares nærmere nedenfor.

En endeløs rem 67 er ført rundt trinser 68 og 68a som er montert på armen 66. Vognen 60 er festet til den endeløse rem 67 ved hjelp av en holder 69. Det skal bemerkes at den endeløse rem 67 ved 70 fastholdes i et bevegelig jordpunkt 71. Jordpunktet som er en form for festepunktet skal forklares nærmere nedenfor.

Det skal videre bemerkes at hvis drivremmene 64 og 65 forflytter avsøkningsvognen 61 i retningen A, vil avsøknings-vognen 60 forflyttes med den dobbelte hastighet i forhold til vognen 61 som følge av hastighetsmultiplikasjon hvor remmen 67 fastholdes i jordpunktet 71. D erved tilveiebringes et arrangement ved hvilket vognen som beveger seg langsommere er direkte drevet mens den hurtigere vogn drives via bevegelsesmultiplikasjon fra den drevne langsommere vogn. Hvor viktig det er å forflytte en av avsøkningsvognene med dobbelte hastigheten av den andre skal forklares nærmere nedenfor.

Den måte på hvilken den drevne vogn 61 forflyttes er vist på fig. 4 og skjer ved- hjelp av en drivarm 72 som dreies om en aksel 73- Da drivarmen 72 beveger seg i retning av pilen B, forflyttes drivvognen 74 i retningen B.

Da drivremmene 64 og 65 er forbundet via trinsene 74A og 74B med drivvognens 74 motstående ender, vil drivremmens 72 bevegelse i retningen B bevirke at de to avsøkningsvogner beveger seg i retningen A. Fjæren 75 utøver en forspenningskraft på det hele slik at drivvognen 74 alltid forspennes mot drivarmen 72. Når bevegelse skjer i retningen B, utøver således spennfjæren "] § en kraft som forflytter vognen i retningen A og holder drivvognen 74 mot drivarmen 72. Når den frem- og tilbakegående arm vender tilbake i retningen C, blir fjæren 74 avspent.

Fig. 5 viser en del av drivanordningen og optikkinnstillingsinnretningen. Vognene 60 og 6l er vist sammen med - remmen 64 som er forbundet med armen 66. For enkelthets skyld er drivremmen 65 utelatt. Drivremmen 64 er ført rundt en trinse på drivvognen 74 til et bevegelig jordpunkt 80 (bare trinsen 74B på drivvognen 74 er vist på fig. 5). Den ikke viste rem 65 er også forbundet med drivvognen 74 via trinsen 74a som heller ikke er vist og ført derfra til det regulerbare jordpunkt 80. Drivvognen 74 er montert i et chassis 8l og i den her viste utførelse er det i chassiset 8l anordnet spor av hvilke det ene er vist med 82 og som har til oppgave å understøtte drivvognen 74 og la den bevege seg i retningene B og C under innvirkning av drivarmen 72. Drivarmen 72 er ved hjelp av akselen 73 forbundet med kamfølgeren 83 som følger drivkammen 84. Drivkammen 84 drives av aksen 85 som er koplet via en utveksling med hovedmotoren (vist på fig. 1).

Chassiset 81 innstilles på kontinuerlig variabel måte langs ledeskruen 86 av optikkinnstillingsmotoren 87. Motoren 87 driver også innstillingsremmen 88 som dreier optikkammen

89 og bildeskarphetkammen 90 av hvilke den sistnevnte har til oppgave å regulere den samlede optiske lengde. Herav fremgår således at ved hjelp av remmen 88 knyttes forstørrelses forholdet til den samlede optiske lengde for samtidig regulering. Det skal videre bemerkes at chassiset 81 reguleres samtidig

med linsen og TCL-kammene, slik at posisjonen av drivvognen 74 langs drivarmen 72 endres på tilsvarende måte. Betydningen av endringen av drivvognens posisjon skal forklares nærmere nedenfor.

Fig. 5 og 5a viser systemet for tilbakeføring av informasjon til operatøren slik at denne kan kontrollere at optikkinnstillingsinnretningen er regulert riktig. Dokumentet anbringes på dokumentglassplaten på sådan måte som er vist på fig. 5a nemlig i et referansehjørne. Plasseringsindikatorene 91 og 93 forflyttes samtidig av operatøren slik at de innrammer dokumentets ytterkanter i to retninger. Ved å iaktta indikatorene 91 og 93 i forhold til dokumentet vet operatøren når systemet er regulert slik at hele dokumentet innrammes av indikatorene og derfor blir overført til dokumentavbildnings-arealet når knappen "fremstill kopi" trykkes ned.

Som vist på fig. 5 styres indikatorene 91 og 93 av innstillingsmotoren 87 via remmen 88, trinsen 125 og remmen 94. Hvis trinsen 95 dreies i retningen D, flytter remmen 96 indikatoren 93 i en retning for å ramme inn et større dokument. På samme måte forflyttes indikatoren 91 for innramming av det større dokument i den andre retning. Plasseringsindikatorene 91 og 93 kan bevege seg i et vilkårlig valgt forhold avhengig av normalstørrelsen av det oftest kopierte papir. Hvis f.eks. størrelsen av det vanlige papir som skal kopieres er 21,25 x 27,5 cm og reduksjonsforholdet ved maksimalinnstilling gir kopiering av to dokumenter av denne størrelse, må inn-stillingsindikatoren 93 flyttes fra 27,5cm markering til 42,5cm markering mens indikatoren 91 bare behøver flytte seg fra 21,5cm markering til 27,5cm. Imidlertid må forholdet 21,25:27,5 opprettholdes for kopiering av 21,25 x 27,5-formatet ved forholdet 1:1, slik at indikatoren 91 i virkeligheten må flyttes til 32,75 cm markering i stedet for til. 27,5 cm markeringen når indikatoren 93 befinner seg ved markeringen 42,5 cm. Selv om indikatorene og alle de andre reguleringer i systemet mulig-gjør reduksjon av et dokument på 32,75 cm, er det derfor sann-synlig at et dokument på 27,5 cm er det største format som kreves. Hvis ønskelig kan derfor dokumentglassplaten være mindre enn 37,75 cm selv om indikatorbevegelsen ikke må over-skride denne verdi.

På fig. 6 er vist chassiset 1 montert for vertikal bevegelse langs ledeskruen 86. På chassiset 8l er drivvognen 74 bevegelig og drivremmen 64 er festet til vognen 74 på sådan måte at den løper rundt trinsen 74B på drivvognen og går til det regulerbare jordpunkt 80 på chassiset 81. For enkelthets skyld er drivremmen 65 ikke vist, men bare trinsen 74B på vognen 74.

Under avsøkningen forflyttes drivvognen 74 frem og tilbake i chassiset 8l av drivarmen 72. Drivarmen 72 er svingbar om akselen 73 under innvirkning av drivkammen 84 og kamfølgeren 83. Hver drivkamomdreining på 360° innebærer en forflytning av avsøkningsvognene i en bevegelse frem og tilbake. Formen av kammen 84 er slik at vognene beveger seg med konstant hastighet når de utfører sin avsøkningsbevegelse. Kontinuerlig endring av avsøkningshastigheten tilveiebringes ved forflytning av chassiset 81 opp og ned på ledeskruen 86 hvilket forskyver drivvognen 74 langs drivarmen 72 før avsøk-ning. Hvis vognen 74 er anbragt nær drivarmens 72 øvre del,

vil vognen 74 forflytte seg med større hastighet over en større del av armen 72 enn når vognen 74 befinner seg nær drivarmens nedre del. Således styres hastigheten ved avsøkningen og avsøkningslengden av hastighet og lengden av drivarmens 74 bevegelse som på sin side er resultatet av vognens 74 plassering langs armen 72.

Fig. 7 og 8 viser en foretrukket ut føreises form av optikkdrivinnretningen. Vognen 74 med trinsene 74A og 74B

ved motsatte ender blir ved hjelp av en følger 143 i kontakt med drivarmen 72 ved hjelp av hjul 153 forskjøvet på parallelle skinner 141 og 142 i chassiset 8l som kan forflyttes i vertikal retning ved hjelp av ledeskruer 86A og 86B. En kappe 140 om-slutter chassiset 81 og avstøtter det hele.

Drivremmen 65 er ført om trinsen 144 som er montert

i den stasjonære kappe 144 og videre over trinser 145 og 146 som er montert i chassiset 81. Remmen 64 er ført over trinsen 74a på drivvognen 74 og trinsen 147 på chassiset 81 til det regulerbare jordpunkt 80. Remmen 64 er ført om trinser 148 og 149 som er montert på den stasjonære kappe 144 og over trinsen 150 som er festet på chassiset 8l. Remmen 64 er videre ført rundt trinsen 74B på drivvognen 74 og trinsen 151 på chassiset 8l til det regulerbare jordpunkt 80.

Det skal bemerkes at drivremmen 64 festes av holderen 152 til trinsen 151 og dermed til chassiset 8l. Trinsen 152 er stivt forbundet med kamfølgeren 154 som hviler på inn-stillingskammen 130. Når chassiset 8l føres nedover fra den stilling som er vist på fig. 7, dreies holderen 152 mot ur-viseren. Denne dreining endrer stillingen av jordpunktet 80 og mater ut remmen 65 og trekker inn remmen 64. Betydningen av dette skal forklares nærmere nedenfor.

Fig. 9 viser TCL-kammen 90 som stiller inn det bevegelige jordpunkt 71 for å tilveiebringe en regulering av den samlede optiske lengde. Kammen 90 drives fra optikkinnstil-lingsremmen 88 som er ført rundt en drivtrinse 100. Kam-følgeren 101 er festet til TCL-chassiset 102 som forflyttes frem og tilbake i retningene D og E under innvirkning av kammen 90. Det skal bemerkes at chassiset 102 er anbragt nær inner-veggen 52 slik det fremgår av fig. 3- Ved forflytning av chassiset 102 endres stillingen av jordpunktet 71 for remmen 67 i retningene D og E. Som det fremgår av fig. 4 er remmen 67 endeløs og montert på armen 66 på vognen 61. På den ende-løse rem 67 er festet den andre avsøkningsvogn 60. Ved forflytning av jordpunktet 71, utføres en regulering av avstanden mellom vognene 60 og 61 før avsøkningens begynnelse.

På denne måte reguleres avstanden mellom speil som er montert på vognene 60 og 61 slik at den samlede optiske lengde reguleres for de forskjellige forstørrelsesforhold.

Fig. 10 viser linsen 9 som er montert i en linsevogn 138 som på sin side er bevegelig anordnet i en andre linsevogn 110. Vognen 110 hviler på skinner 111 og 112 for å føre linsen 9 langs forstørrelsesaksen M. Vognen 110 forflyttes under innvirkning fra forstørrelseskammen 89 som innstilles av optikkinnstillingsremraen 88 som er festet til drivtrinsen 114. Kamfølgeren 115 er montert på en dreibar arm 116 som forflytter linsevognen 110. En fjær 200 er festet til vognen 110 og forspenner denne mot armen 116. Når optikkinnstillingsmotoren 87 som vist på fig. 5 arbeider, bringes linsen 9 på ulineær måte langs forstørrelsesaksen M via optikkinnstillingsinnretningen som omfatter drivremmen 88, kammen 89 og armen 116.

Videre viser fig. 10 at skinnene 111 og 112 danner en vinkel i X-retningen i forhold til aksen M slik at når vognen 110 forflyttes langs M-aksen, vil også linsen 9 beveges i X-retningen. En ikke vist kamfølger som er direkte forbundet med vognen 138 hviler mot kammen 131 slik at når vognen 110 beveger seg langs skinnene 111 og 112, vil vognen 138 forskyve seg langs X-aksen i forhold til vognen 110 på ulineær måte. Når optikkinnstillingsinnretningen regulerer forstørrelsesfor-holdet, forflytter den således også linsen i en annen retning på ulineær måte for å opprettholde hjørnereferansen. Det skal også bemerkes at dette system holder linseholderens midtlinje parallelt med systemets optiske akse.

Den andre linsevognen 138 er forskyvbart forbundet med vognen 110 via en triangelmontasje 132,133 og 13^. Med henvisning til fig. 10a og 10b har hver av disse monterings-punkter motstående, V-formede utsparinger 136 og 137 i vogn-overflaten i hvilke en stålkule 135 er anordnet. Når vognen 110 beveger seg, kan således vognen 138 forskyves i X-retningen i forhold til vognen 110 under innvirkning av kammen 131-Ovenfor er mekanismene for regulering av den samlede optiske lengde TCL beskrevet til en viss grad for avsøkning når det gjelder et bestemt reduksjonsforhold som er valgt. Det er klart at denne innstilling må holdes konstant under hele av-søkningen av dokumentet og den optiske lengdes to komponenter nemlig avstanden fra dokumentglassplaten til linsen og fra linsen til avbildningsplanet må således holdes konstante. Det skal bemerkes at når vognen 60 som transporterer lyskilden og det første reflekterende speil 46, over dokumentglassplaten minsker avstanden fra speilet 46 til linsen 9 (se fig. 3)- Hvis ikke vognen 61 som bærer speilene 47 og 48 forflyttes bort fra linsen 9. Fig. 3 viser at når speilet 46 beveger seg mot maskinens bakre del, vil også speilene 47 og 48 forflyttes mot den bakre del og bevegelsen må ha halve bevegelseshastig-heten av speilet 46 for at avstanden fra speilet 46 til linsen 49 skal forbli konstant. Grunnen hertil er åpenbar fordi det er to speiler 47 og 48 på vognen 61 som beveger seg bort fra linsen 9 slik at den totale veilengde som er resultatet av disse speilers bevegelse er to ganger forflytningen av speilet 46. For å opprettholde den samlede optiske lengde når avsøkningsvognene beveger seg over dokumentglassplaten, må det følgelig sørges for at forflytningen av vognen 61 skjer med den halve hastighet av vognen 60.

Av fig. 4 fremgår at den ovenfor beskrevne bevegelse oppnås ved at den langsommere vogn 61 drives via drivremmene 64 og 65. Den hurtigere vogn 60 ér koplet langs den ene side av en endeløs rem 67 mellom trinser som er montert på vognen 6l. Den andre side av den endeløse rem 67 er jordet ved 71 slik at bevegelsesmultiplikasjon oppnås og vognen 60 beveger seg dobbelt så fort som vognen 6l.

Når innstillingsmotoren 87 på fig. 5 startes, forflyttes plasseringsindikatorene 91 og 93 for å ramme inn det dokument som er anbragt på dokumentglassplaten. For å flytte disse indikatorer, betjener operatøren ganske enkelt en ikke vist omkoplingsinnretning som starter motoren 87 og får denne til å arbeide inntil operatøren stopper den. Når indikatorene forflyttes for å innramme dokumentet, tilveiebringer også drivremmen 88 forflytning av forstørrelseskammen 89 for å forflytte linsen 9 i en stilling for kopiering av et areal på dokumentglassplaten som innrammes av indikatorene. Således forflyttes linsen 9 alltid synkront med disse indikatorer. Resultatet er at det areal som innrammes av indikatorene regulerer forstørrelsen av det innrammede areal avbildes på foto-ledertrommelen i et format f.eks. 21,25 x 27,5 cm. Som tidligere nevnt er mekanismen for forflytning av linsen vist på fig. 10.

Når innstillingsmotoren på fig. 5 fortløpende forflytter indikatorene 91 og 93 for å innramme et areal som skal kopieres, flyttes linsen 9 kontinuerlig av motoren 87 synkront med indikatorene for å tilveiebringe riktig reduksjon og opprettholdelse av hjørnereferansen i avbildningsplanet samtidig som linseholderens midtlinje holdes parallelt med maskinens optiske akse. Når indikatorene flyttes for innramming av dokumentet, flytter drivremmen 88 forstørrelseskammen 89 som bringer linsevognen 110 i to retninger nemlig i forstørrelses-aksen og en retning vinkelrett på denne. Når vognen 110 beveger seg, flyttes videre en andre linsevogn 138 samtidig under innvirkning av hjørnekammen 138 slik at hjørnereferansen i avbildningsplanet opprettholdes.

Når operatøren holder motoren 87 i gang, driver drivremmen 88 TCL-kammen 90 som regulerer jordpunktet for den endeløse rem 67 for endring av den samlede optiske- lengde mellom dokumentglassplaten og avbildningsplanet. Detaljer ved TCL-kammen er vist på fig. 9, men funksjonen kan lettest forklares under henvisning til fig. 4.

TCL-kammen regulerer stillingen av jordpunktet 71. Det antas at reguleringen av jordpunktet utføres i retningen

M. Når dette hender, forblir vognen 61 stasjonær, mens

vognen 60 som er stivt forbundet med den endeløse rem 67 ved hjelp av holderen 69, flyttes mot vognen 61. På denne måte gjøres den samlede optiske lengde kortere før avsøkningen begynner. Hvis jordpunktet 71 flyttes av TCL-kammen i retningen G, vil på samme måte vognen 60 forflyttes lengre bort fra vognen 6l slik at den samlede optiske lengde øker. På denne måte reguleres den samlede optiske lengde for hvert reduksjonsforhold på kontinuerlig måte slik at bildeskarpheten i avbildningsplanet opprettholdes uavhengig av det reduksjonsforhold som velges.

Av fig. 5 fremgår videre at TCL-kammens dreining be-virkes av motoren 87, slik at TCL reguleres- synkront med for-størrelsesreguleringen. Uansett hvilket dokumentareal som innrammes av indikatorene 91,92 og 93 oppnås tilsvarende regulering av forstørrelsen og bildeskarpheten.

Som tidligere nevnt må avsøkningen av et stort dokument som skal reduseres for projeksjon på et forholdsvis lite avbildningsareal, bevege seg med større hastighet over en større lengde for at avsøkningen skal fullføres på' riktig tid. Av fig. 5 fremgår at når optikkinnstillingsmotoren 87 startes, beveger chassiset 8l seg langs ledeskruen 86. Drivvognen 74 flyttes sammen med chassiset 8l og forspennes mot drivarmen 72 av strekkfjæren 75. Når således drivvognen 74

trykkes mot drivarmen 72 og armen deretter beveger seg i retningen B i samsvar med kammen 84, flyttes drivvognen 74 med forholdsvis stor hastighet en forholdsvis stor strekning. Hvis imidlertid drivvognen 74 anbringes nær drivarmens 72 nedre del, resulterer samme bevegelse av drivarmen 72 en langsommere forflytning av drivvognen 74 i retningen B og forflytningen skjer et meget kortere stykke. Da drivremmen 64 er ført rundt trinsen 74B på drivvognen 74, flyttes den med en hastighet og et stykke som er direkte proporsjonalt med hastigheten av den strekning som drivvognen 74 tilbakelegger. Da remmen 64 er direkte forbundet med avsøkningsvognen 61, forflyttes denne med en hastighet og en lengde som er proporsjonal med drivvognens 74 bevegelse. Da også vognen 60 er forbundet via den endeløse rem 67 med den drevne vogn 61, vil også avsøknings-vognen 60 forskyves med hensyn til lengde og bevegelseshastig-het som ved drivvognen 74.

Det skal bemerkes at når drivvognen 74 beveger seg nedover på armen 72, mates drivremmen 64 ut slik at start-punktet for avsøknings vognene 60 og 61 reguleres. Dette skal beskrives nærmere nedenfor.

Videre skal bemerkes at reguleringen av drivvognens

74 stilling beror på optikkinnstillingsmotorens.67 arbeide og utføres synkront med reguleringen av forstørrelsen og den samlede optiske lengde.

Som allerede nevnt er det nødvendig å ; regulere

visse deler av optikken for å sikre at dokumentets forkant alltid projiseres på avbildningsarealets forkant uavhengig av det valgte forstørrelses forhold. Dette problem forstås lettest under henvisning til fig. 11 hvor dokumentglassplaten 50 er forsynt med et dokument 20 og et større dokument 21. Vognen 60 som transporterer lyskilden er vist i en avstand A fra forkanten av dokumentet 20 idet det antas at vognens 60 bevegelsesretning er i retning av pilen H.

På fig. Ila er vist en kurve 120 for den strekning som tilbakelegges av vognen 60 som funksjon av tiden som går med for å tilbakelegge strekningen. Vognen 60 beveger seg en strekning A på tiden t^ og den beveger seg da med konstant hastighet slik det fremgår av kurven 120 over dokumentet 20 med riktig konstant hastighet. Når det gjelder kurven 121 for vognen 6l forflyttes denne strekningen A på tiden t^ s men hastigheten er større enn for kurven 120 fordi dokumentet 21 avsøkes på samme tid som dokumentet 20 og derfor må strekningen A tilbakelegges på kortere tid. Hvis det antas at avsøkningen av begge kurvene 120 og 121 starter på samme punkt i trommelperioden, blir resultatet at avsøkningens startpunkt, dvs. der lyslinjen først begynner å avsøke dokumentet, opptrer tidligere i trommelperioden for det større dokument enn for det mindre. Følgelig projiseres forkanten av bildet av dokumentet 21 tidligere på trommelen enn det som er tilfelle ved avsøkning av dokumentet 20. Som tidligere nevnt, vil dette føre til at forkanten av det største dokument 21 faller utenfor bilde-arealet og en viss del av dokumentet blir derfor ikke kopiert på kopipapiret.

Den særegne løsning på dette problem som skjer ved den foretrukne utførelsesform av kopieringsmaskinen innebærer regulering av startstillingen for avsøkningsvognen 60 slik at denne tilbakelegger en strekning B før den når dokumentets 21 forkant. På denne måte er tidspunktet t-^ for påbegynnelsen av dokumentavsøkningen den samme uavhengig av størrelsen av dokumentet som skal kopieres. Andre løsninger av dette problem kan være regulering av det tidspunkt ved hvilket avsøknings-vognene startes eller tilveiebringelse av en avsøkningsvogn med så liten treghet at strekningen A og B begge kan reduseres til ca. 0. En mulig løsning for visse utførelser kunne innebære forskyvning av bildet ved endring av linsens stilling.

En spesiell mekanisme for regulering av startpunktene for avsøkningsvognen i den foretrukne utførelsesform ifølge oppfinnelsen fremgår best av fig. 6 og 7- Som nevnt ovenfor blir drivremmen 64 trukket inn og matet ut når drivvognen 74 beveger seg langs armen 72. På denne måte endres startstillingen for avsøkningsvognene 60 og 6l med det valgte fcrstørrelses-forhold. For finregulering av disse startpunkter er drivremmen 64 forbundet med et regulerbart jordpunkt 80 som er bevegelig i forhold til kamflaten 130 når chassiset 8l forflyttes langs ledeskruen 86. Når jordpunktet 80 forflyttes, påvirkes derfor drivremmen 64 for enten inntrekning eller utmatning et lite stykke hvilket resulterer i regulering av vognenes 60

og 61 startpunkt. Følgelig er det oppnådd en regulering av av-søknings vognenes startpunkt på kontinuerlig måte ved hjelp av optikkinnstillingsmotorens 87 funksjon.

De ovenfor beskrevne mekanismene muliggjør regulering av avsøkningsvognenes startpunkt synkront med forstørrelses-reguleringen, reguleringen av den samlede optiske lengde og reguleringen av avsøkningshastigheten og dens lengde, regulering av linsen i en andre retning for hjørnereferanse av dokumentet samt tilhørende forflytning av plasseringsindikatorene 91 og 93. På denne måte utføres alle reguleringer som må fore-tas før avsøkningen ved start av en innstillingsmotor og samt-lige reguleringer er knyttet sammen for å tilveiebringe riktig innstilling av alle variable før avsøkningen. Videre er alle disse reguleringer organisert for å virke kontinuerlig slik at et kontinuerlig varierbart reduksjonsapparat tilveiebringes for regulering mellom de grenser som muliggjøres av de enkelte mekanismer som er valgt i en foretrukket maskinutførelsesform.

En annen utførelsesform av foreliggende oppfinnelse oppnås ved at linsen 9 med fast brennvidde byttes ut med en linse med regulerbar brennvidde (zoom). Ved et slikt system opprettholdes figurene i forbindelse med den første foretrukne utførelsesform uforandret med unntagelse av at TCL-kammen, forstørrelseskammen og tilhørende reguleringsmekanismer enten elimineres eller endres samtidig som en mekanisme for regulering av elementene i linsen med variabel brennvidde anordnes.

Når det gjelder reguleringen av den samlede optiske lengde, driver trinsen 100 trinsen 125 for forflytning av re-duks j onsindikatorene mens det bevegelige jordpunkt 71 er endret til et stasjonært punkt ved stiv forbindelse til veggen 52. Kammen 90, kamfølgeren 101 og det lineært bevegelge chassis

102 er eliminert. Likeledes er kammen 90 eliminert, men resten av systemet ifølge fig. 5 er uforandret.

Når det gjelder forstørrelsen kan linsesystemet med regulerbar brennvidde være utført på to måter. Dels kan an-ordningen være uforandret med unntagelse av formen av for-størrelseskammen som må endres for å bringe linsen 9 langs skinnene 111 og 112 på basis av det som kreves av den spesi-elle linse med variabel brennvidde. Dette betyr at for et bestemt reduksjonsforhold må linseelementenes indre forflytning ved hjelp av linseholderen medføre størstedelen av den nød-vendige endring av forstørrelsen. Imidlertid kan en viss forflytning langs den optiske akse M også være nødvendig for å oppnå den nødvendige endring av forstørrelsesforholdet. Følge-lig anvendes en på annen måte utformet kam 89 som er til-passet linsen 9 med variabel brennvidde. Videre kan formen av kammen 131 og vinkelstillingen av skinnene 111 og 112 i retningen X endres for å opprettholde hjørnereferansen. Bort-sett fra disse formendringer forblir fig. 10 som vist.

I en andre utførelsesform av linsesystemet med variabel brennvidde oppnås hele den nødvendige endring av reduksjonsforholdet ved innvendig forflytning av linseelementene. I dette tilfelle er linsen 9 festet til en enkelt vogn som» forflyttes bare i retningen X, hvilket eliminerer forstørrelseskammen 89, vognen 138 og alle de tilhørende reguleringsmekanismer. Imidlertid må en kam som f.eks. kammen 89 som drives av drivremmen 88 erstatte kammen 131 for å flytte vognen 110 langs skinnene 111 og 112 som nå er orientert parallelt med X-aksen. Linsen må naturligvis også videre være orientert langs den optiske akse.

En mekanisme for regulering av de indre linseelementer i den hensikt å endre forstørrelsesforholdet er nødvendig for begge utførelser med linse med variabel brennvidde. Da standard-linse med variabel brennvidde reguleres ved en enkelt dreining av linseholderen, kan en slik mekanisme anordnes på fig. 10

ved en sliss i f.eks. vognen 110 og ved at en arm som strekker seg gjennom slissen og er stivt forbundet med linseholderen forflyttes fra en variabel brennviddekam som drives av drivremmen 88.

Fig. 12a viser i likhet med fig. 2a det optiske prinsipp i tilfelle av dokumenter av forskjellig størrelse som skal kopieres på et kopipapir av en og samme størrelse. Fig. 12a viser dette prinsipp for et heleksponeringssystem i mot-setning til det avsøkende system som er vist på fig. 2a. På fig. 12a er et første dokument; 320 med et midtpunkt 322 anbragt på dokumentglassplaten med en kant langs en referansekant. En avsøkning er antydet for halve dokumentet 320 for å illustrere det tilsvarende halvbildet 320' på avbildningsplanet 326 hvor lysmottageren er anordnet. Avbildningen dannes av lysstråler som passerer linsen 309 som befinner seg i en posisjon 325-Når et større dokument 321 anbringes på dokumentglassplaten og sentreres langs referansekanten, må linsen 309 flyttes til en annen posisjon 330 for at det større dokument skal kunne kopieres på et og samme bildeareal 320' til hvilket det mindre dokument ble kopiert. Linse forflytningen bestemmes av linseformelen. For at avbildningens kanter skal holdes på plass for de forskjellige dokumentstørrelser, må også linsen forflyttes i en annen retning i dette tilfellet Y-retningen et stykke som er betegnet ALy. Denne bevegelse er nødvendig for å holde kantene av den reduserte avbildning av dokumentet 121 innenfor samme avbildningsareal som for avbildningen av dokumentet 320. Det er klart at dokumentets 320 sentrum 322 ikke motsvarer senteret 323 for dokumentet 321. Som resultat herav forskyves eksponeringsarealets sentrum i retningen Y. Av den grunn må også linsen forflyttes i Y-retningen i et heleksponeringssystem for å opprettholde bildekantforholdet.

Som tidligere nevnt under henvisning til fig. 2a faller bildet av det reduserte dokument på et fokuseringsplan som er noe lavere enn lysmottagerens 326 plan. Dette er representert ved ATCL. For å bringe avbildningen av det større dokument i fokus i avbildningsplanet 326 har en løsning som er utnyttet i de beskrevne ut førelsesformer vært å anvende et avbøyet optisk system hvor lysstrålene avbøyes for å tilveiebringe den nødvendige optiske lengde for at bildet skal bli skarpt til tross for reduksjonen. En lignende løsning kan også utnyttes for et heleksponeringssystem.

Fig. 13 viser et heleksponeringssystem som anvender prinsippet ifølge oppfinnelsen for å tilveiebringe en kontinuerlig variabel reduksjon. Et dokument anbringes på dokumentglassplaten 405 som belyses av lynlyslamper 406 og 407 og det belyste dokument projiseres av et stasjonært speil 410 og en linse 412 på et bevegelig speil 411 og derfra til lysmottageren 402 i form av et kontinuerlig bånd. Lysmottageren 402 er montert på to roterende tromler 427 og 428 og beveger seg i retningen 425. En annen komponent i systemet er fremkallings-enheten 420 som fremkaller det latente elektrostatiske bilde som dannes på lysmottageren ved lynlyseksponeringen. Kopipapiret fra magasinet 430 passerer en transportør 431 til overføringsstasjonen 422 hvor det fremkalte elektrostatiske bildet overføres til kopipapiret. Kopipapiret fortsetter gjennom oppvarmingsenheten 4 33 til en utgangsbeholder 4 35. Rengjøringsinnretninger 423 og 415 fjerner det elektrostatiske bildet og fremkallingsmaterialet fra lysmottageren 402 før denne passerer under oppladnings stasjonen 415- Alle disse komponenter arbeider i likhet med velkjente elektrofotografiske prinsipper. Fig. 14 viser linsens 412 bevegelse langs en skrå bane 440 til posisjonen 412'. Linsen flyttes under innvirkning av forstørrelseskammen 442, kamfølgeren 443 og armen 444 som svinger om et punkt 445. Armen 444 angriper en stift 446 som er festet på linsevognen for å forflytte linsen, slik det fremgår av fig. 15 og 16. Kammen 442 drives av en rem 447 som på sin side drives av en rem 448 av motoren 449. Speilet 411 forflyttes av remmer 450 og 448 av motoren 449- Remmen 451 som også drives av motoren 449 driver forminskelsesindikatorene (ikke vist) for å informere operatøren når indikatorene har innrammet det ønskede dokumentareal på dokumentglassplaten, hvilket svarer til den anordning som er vist på fig. 5- Speilet 411 er montert på en speilvogn 452 som løper langs skinner 453 og 454. Linsen 412 er montert i vogner som løper langs skinner 455 og 456. Fig. 15 som tilsvarer fig. 10 viser at linsen 412 er montert i linsevognen 46i som på sin side er anordnet i linsevognen 460 på sådan måte som tidligere beskrevet under henvisning til fig. 10. Vognen 460 beveger seg langs skinner 455 og 456 under innvirkning av forstørrelseskammen 442, kamfølgeren 443 og armen 444 som svinger om punktet 445. Armen 444 hviler mot stiften 446 som på sin side er festet på vognen 460.

Linsevognen 46l beveger seg i forhold til vognen 460

i retninger K og L. Når vognen 460 forflyttes langs for-størrelsesaksen M, flyttes linsevognen 46l i retningen K under innvirkning av kammen 441 og kamfølgeren 462. Denne bevegelse tilveiebringer en skrå bane 440 på fig. 14 og tilsvarer be-

vegelsen ALy på fig. 12a. Vognen 461 er fjærforspent (ikke vist) i retningen K for at følgeren 462 skal holdes mot kammen 441. Skinnene 455 og 456 er parallelle med en optiske akse .

Fig. 16 er identisk med fig. 15 med den unntagelse

at vognen 461 beveger seg i to retninger i forhold til vognen 460, og dette innebærer at når vognen 460 beveger seg i retning M,beveger vognen 461 seg i retningen K likesom før, men også i retningen Q under innvirkningen av kamflaten 463- Således bibringes linsen 412 en tredimensjonal bevegelse som er nødvendig når dokumentet skal ha hjørnereferanse på dokumentplanet og bildekantene skal bibeholdes på avbildningsplanet. Dette beror på at eksponeringsarealets midtpunkt forflyttes

i to retninger nemlig X og Y som på fig. 2a. Det skal bemerkes at i avsøkningssystemet på fig. 2a flyttes linjeekspo-neringsarealets sentrum bare i retningen X mens på fig. 12a er dokumentet midtkantreferert og heleksponeringsarealets sentrum forflyttes bare i retningen Y.

I drift plasseres dokumentet på dokumentglassplaten 405 og operatøren trykker på en ikke vist innkoplingsknapp for at indikatorene ifølge fig. 5 skal omramme arealet på dokumentglassplaten som er nødvendig for kopiering av dokumentet. Disse indikatorer flyttes av motoren 449 og tilhørende driv-transportmekanismer. Samtidig med indikatorenes forflytning endrer også motoren 449 kontinuerlig linsens 412 stilling ved hjelp av forstørrelseskammen 442. Ytterligere kontinuerlige bevegelser i retningen LK og PQ ifølge fig. 15 og 16 utføres ved hjelp av kammene 441 og 463 som beskrevet ovenfor. Disse kontinuerlige bevegelser bibeholder avbildningens kanter uavhengig av det valgte forstørrelsesforhold.

Starten av motoren 449 forflytter også speilet 411 kontinuerlig dreibart for å tilveiebringe den nødvendige endring av den samlede optiske lengde for å oppnå skarp avbildning på lysmottageren uavhengig av det valgte forstørrelsesforhold.

Det skal bemerkes at foreliggende oppfinnelses prinsipper kan anvendes på andre systemer som f.eks. bestemte av-søkende ut førelsesformer som beskrevet ovenfor med et stasjonært objektplan og et stasjonært bildeplan og regulering av den optiske lengde ved anvendelse av speil som avbøyer den optiske akse eller ved anvendelse av en linse med regulerbar brennvidde. Det er imidlertid mulig å anvende oppfinnelsen i en maskin der f.eks. objektplanet forflyttes for regulering av den samlede optiske lengde. For å oppnå kontinuerlig variering kan en slik bevegelse med fordel skje ved hjelp av en kam eller fra en ledeskrue med varierende stigning.

De to beskrevne avsøkende utførelsesformer utnytter også et avsøkende speilarrangement for å forflytte en lyslinje over det stasjonære dokument. Det er imidlertid vel kjent innenfor teknikken på området med bevegelig dokument-plate som beveges forbi en stasjonær lyslinje slik som beskrevet under henvisning til fig. 2a. Prinsippene for foreliggende oppfinnelse kan anvendes på et lignende system ved at drivremmer forbindes med en dokumentvogn og speilet 46 gjøres stasjonært. Alle andre komponenter i systemet kan opprettholdes med unntagelse av reguleringen av den samlede optiske lengde som kan utføres med bevegelige speil 47 og 48 og en TCL-kam. Også denne endring kan elimineres ved å anvende en linse med variabel brennvidde som beskrevet ovenfor.

En annen kjent variant innenfor teknikken som kan anvendes ved foreliggende oppfinnelse er å anvende en avsøkende linse i stedet for de avsøkende speil. I dette tilfellet er vanligvis dokumentet stasjonært og en lyslinje føres over dokumentet. Speilene 46,47 og 48 elimineres slik at lyset rettes på linsen 9 som beveger seg med lyslinjen. Linjen 9

kan ha fast brennvidde eller regulerbar brennvidde. Et slikt arrangement kan imidlertid kreve en temmelig inngående om-arbeidelse av de her viste utførelsesformer.

Med henvisning til utførelsesformen med heleksponering ifølge oppfinnelsen kan en linse med regulerbar brennvidde anvendes i stedet for de beskrevne forflytninger av en linse med bare en brennvidde. Hvis fullstendig forstørrelsesregulering skal bygges inn i linsen med variabel brennvidde, kan for-størrelseskammen 442 elimineres. Linsen kan imidlertid kreve kontinuerlig forflytning i retningen LK ved enkeltkantreferanse eller i retningene LK og PQ ved hjørnereferanse for å opprettholde avbildningskantforholdene. For dette formål kan skinnene 455 og 456 orienteres i L-retningen og kammen 441 skal erstatte kammen 442 drevet av motoren 449 for forflytning av linsen langs skinnene. Linsen må naturligvis fortsatt være oritentert langs den optiske akse. Hvis det kreves bevegelse i PQ-retningen, kan identiske kammer anordnes langs begge skinner for å tilveiebringe denne bevegelse fordi linsen forflyttes langs skinnene.

Claims (3)

1. Optisk system for en kopieringsmaskin for projeksjon av dokumenter med forskjellig format på et gitt billedområde til en billedbærer, med en innretning for trinnløs endring av avbildningsmålestokken, idet dokument- og billedflaten forblir stasjonær ved opprettholdelse av skarphetsinnstillingen, hvilken anordning innbefatter en slede (110,460) som bærer en linseenhet (9,138,461) samt skinner '(111,112) langs hvilke sleden kan forskyves i en gitt retning, karakterisert ved at linseenheten innbefatter en i sleden

(110) bevegelig vogn (138,461) som bærer linsen (9,412) på en slik måte at når sleden beveger seg langs skinnene (111, 112,455,456) vil en kamfølger (462) på vognen (138,461) følge en kamflate (131,441), hvorved linsen (9,412) får en ulineær bevegelse i det minste i en retning på tvers av den gitte retningen.

2. System ifølge krav 1, karakterisert ved at sleden (110,460) kan drives ved hjelp av en innstillingsmotor (87) over en kurvekam (89,442) og en kurve-følgerarm (116,444).

3. System ifølge krav 1, karakterisert ved at når sleden beveger seg langs skinnene (455,466) vil en ytterligere kamfølger på vognen (46l, fig. 16) følge en ytterligere kamflate (463), hvorved linsen (412) får en tredimensjonal bevegelse på grunn av sledens bevegelse i en første retning (M) samtidig med at vognen beveger seg i en andre (K) og en tredje (Q) retning på grunn av begge kamfla-tene (441,463).