NO149262B - Elektrisk fordelersentral. - Google Patents

Description

Fremgangsmåte ved tørking av usaltet ikke fet fisk.

Denne oppfinnelse vedrører tørking av usaltet ikke fet fisk for fremstilling av et proteininneholdende næringsmiddel.

Det er kjent å tørke fisk for det øyemed å preservere den og det er ønskelig for noen øyemed, f. eks. for å hindre eller minske ødeleggelse før tørkningens full-endelse, at denne skal bli utført så hurtig som mulig, men den minimale tid som kreves for hurtig tørking av nyfanget fisk er begrenset ved at den temperatur ved hvilken tørkingen utføres ikke må være så høy at den forårsaker termisk skade.

Det har vært foreslått å tørke fisk ved

å bringe den i kontakt med opphetet luft hvis temperatur (som hittil har vært be-traktet som den kritiske faktor som bestemmer hvorvidt termisk skade oppstår) tillates å stige under tørkeprosessens forløp.

Det er imidlertid nu funnet at det er

temperaturen av selve fisken (som ikke utelukkende bestemmes av lufttempera-turen) som bestemmer hvorvidt termisk skade oppstår, beskadigelse som oppstår når fiskens temperatur overstiger en gitt verdi, som i det følgende refereres til som den kritiske temperatur. Den kritiske temperatur er en funksjon av fiskens vanninnhold og det er funnet at under de senere tørketrinn er den kritiske temperatur vesentlig større enn omkring 50° C hvortil temperaturen av fisken ville bli hevet iføl-ge tidligere forslag. Foreliggende oppfinnelse muliggjør således en vesentlig reduksjon i tørkeperioden.

Oppfinnelsen tilveiebringer en frem-

gangsmåte ved tørking av usaltet, ikke fet fisk som har et begynnende vanninnhold større enn 350 pst. ved å bringe fisken i kontakt med opphetet luft inntil fiskens vanninnhold er mindre enn 80 pst., karakterisert ved at strømhastigheten av opphetet luft forbi fisken og den relative fuktighet og temperatur av den opphetede luft er således at fiskens temperatur ikke overstiger den kritiske temperatur, og at temperaturen av fisken holdes innen området fra 20° C til 30° C inntil vanninnholdet har falt til under 350 pst., innen området fra 25° C til 55° C mens vanninnholdet er mindre enn 350 pst. men ikke mindre enn 250 pst., innen området fra 30° C til 75° C mens vanninnholdet er mindre enn 250 pst. men ikke mindre enn 160 pst., og innen området fra 45° C til 100° C mens vanninnholdet er mindre enn 160 pst. men ikke mindre enn 80 pst. og innen området fra 65° C til 120°

C mens vanninnholdet i materialet er mindre enn 80 pst. men ikke mindre enn 25 pst.

(alle vanninnhold basert på tørr vekt).

Materialets vanninnhold på tørrvekt-basis er vekten av vann i materialet ut-trykt som en prosentdel av vekten av salt-fri, fettfri bentørt fast legeme.

Det vil forståes at uttrykket «tørking» overalt brukes til å angi reduksjon av materialets vanninnhold til en gitt høyde, som kan, eller ikke kan, være praktisk talt null, og som kan variere for forskj ellige fisk og for forskjellige behov. Det vil også forståes at da den kritiske temperatur er en funksjon av materialets vanninnhold, må ved å sammenligne de perioder som kreves for to forskjellige metoder for tørking av en gitt fisk disse perioder alltid være referert til de samme begynnende og endelige vanninnhold i fisken.

Som foran forklart er det kjent at der eksisterer en kritisk temperatur, som avhenger av fiskens fuktighetsinnhold, over-hvilken tørking av fisken ikke må utføres hvis termisk beskadigelse av proteiner, av, den type som beskrives nedenfor, skal unn-gåes, og det er vel kjent hvorledes slik beskadigelse oppdages. Det er typisk at den termiske beskadigelse bringer proteinet til å bli koagulert,, hvilket resulterer i en for-andring fra et gjennomskinnelig, glassaktig utseende til et ugjennomsiktig utseende. Koagulasjon av proteinet ledsages også av en utsvetting av væske. Den termiske beskadigelse kan også resultere i gelatinering av det forbindende vev som forvandler den seige forbindende vevdel av kjøttet til et gelatinaktig materiale og forårsaker ødeleggelse av kjøttstrukturen som, hvis det dreier seg om fileer av fisk av torskefami-lien, vil gi anledning til et spaltet utseende frembrakt ved adskillelsen av kjøttf lakene. Som et resultat både av koagulering av proteinet og gelatinering av det forbindende vev, blir kjøttet sprøtt etter at det har vært kjølt.

For å lette utformingen av et egnet anlegg reguleres, materialets temperatur fordelaktig slik at. hastigheten av overfø-ring av vann tversover grenseflatene mellom materialet, og dets omgivelser praktisk talt er konstant, gjennom praktisk talt hele tørkeperioden.

Når det begynnende vanninnhold i fisken er større enn 350- pst. (basert på tørr vekt). vil det vanligvis finnes; at hastigheten av fiskens va-nntap for den største-del avhenger av den hastighet med hvilken luften kan oppta vann: og på luftens kapasitet til- å holde- på vanndampen, idet temperaturen av selve fisken er av forholdsvis mindre- viktighet. Senere i tørkeproses-sen- blir derimot hastigheten av fiskens vanntap i økende grad avhengig av vannets diffusjonshastighet. gjennom fisken til dennes, overflate, hvilket på sin side avhenger av fiskens temperatur. Når materialet er fisk med et begynnende vanninnhold på praktisk talt 400 pst., er strømhastigheten av luft forbi fisken og den relative fuktighet av mengden av denne- luft slik, og temperaturen, fra begynnelsen, av tørkingen inntil, vanninnholdet, i fisken ikke overstiger 350. pst., er valgt slik innen området fra 20:—30<° C, at- perioden fra begynnelsen av tørkingen inntil vanninnholdet, i fis-

ken når 350 pst. ikke overstiger

hvor iidet. W er vektfraksj onen av fritt vann som ivdi være tilbake i en prøve av fisken hvis 'tørkingen skulle utføres; under betingelsene for konstant relativ fuktighet og med temperaturen av materialet vedlikeholdt helt iigjennom ved en verdi lik verdien ved den nevnte begynnelse av tørkingen, og t er tiden målt fra tørkingens begynnelse. Den nevnte periode som ikke overstiger

kan

være en periode som ikke overstiger 3 timer, og kan i noen. tilfelle være så kort som omkring 15 min. For tilfredstillende pre-servering over lengere perioder må det endelige vanninnhold i fisken ikke overstige

25 pst., men i visse tilfelle kan noen grad

av fermentasjon tenkes ønskelig og et hel-ler høyere endelig vanninnhold kan da være foretrukket.

Tørkingen kan utføres ved å holde fisken stasjonært og, føre- opphetet luft i kontakt med samme. Dette har den fordel at det tillater bruken: av enkel apparaur for fremgangsmåtens utførelse.

I stedet kan tørkingen fordelaktig ut-føres-ved å føre fisken, i- rekke gjennom om-råder hvori- temperaturen av- luften øker fra et område til det neste i- fiskens- be-vegelsesretning. Tørkingen, kan således ut-føres ved å føre fisken gjennom en tunnel gi ennom. hvilken, luft føres», idet luften: opphetes i løpet av dens, passering gjennom tunnelen.

Tørkingen utføres, fortrinsvis ved å føre- fisken, gjennom en- tunnel gjennom, hvilken der føres luft, idet luften opphetes til den. forlangte maksimale temperatur før den føres inn i tunnelen og føres gjennom' tunnelen, i en. retning motsatt den retning hvori fiske- føres, gjennom samme, og den. forlangte, temper aturprofil langs- tunnelens-lengde erholdes, ved å slippe kjøligere' luft inn i tunnelen ved punkter som er adskilt fra. hverandre langs tunnelens, lengde. Inn-føringen av den kjøligere luft,, v tillegg til-å gi den forlangte- temperaturprofilv resulterer i. at hastigheten av s-trømmen- av luft langs- tunnelen- øker henimot den. ende, ved hvilken fisken føres inn i. tunnelen-. Dette er fordelaktig fordi ved begynnelsen av tørkeopera-sjonen, er tørkehas-tighetem begrenset ved luftens, evne til. å oppta og-holde vannet, fra fiskens overflate. Den. økede hastighet av luften- forårsaker at, vannet blir tatt opp. med større,- hastighet og den økede luftmengde tillater at en større mengde vanndamp kan holdes. Det siste punkt er viktig fordi vannmengden som kan absorberes av en gitt luftmengde, avtar når luftens temperatur faller. I noen tilfelle kan det bli funnet at til tross, for innføringen av den kjøligere luft er, ved det tidspunkt luften når det kjøligere ende-parti av tunnelen, dens relative fuktighet; så høy at dens evne til å oppta og beholde vann fra fisken er uforønsket begrenset, og tørkingen utføres da fortrinsvis ved å føre fisken gjennom en tunnel gjennom hvilken der føres luft, idet en del av luften opphetes til en temperatur som ikke overstiger temperaturen som kreves for å opphete fisken til den begynnende kritiske temperatur og føres deretter inn i tunnelen ved eller nær ved den ende ved hvilken fisken føres inn, idet resten av luften opphetes til den nødvendige maksimale temperatur og føres deretter inn i tunnelen ved eller nær ved den ende ved hvilken fisken føres ut, og luften føres ut av tunnelen ved et punkt henimot, men i noen avstand fra, den ende ved hvilken fisken føres inn, og kjøleluft føres inn i tunnelen ved punkter anbrakt med mellomrom i tunnelens lengde mellom den ende ved hvilken fisken føres ut og det punkt ved hvilket luften trekkes ut for å gi den forlangte temperaturprofil" langs tunnelen. Tørkingen av fisken i den kjø-ligere endedel av tunnelen utføres da ved i tunnelen innført frisk luft i stedet for ved luft som allerede har nådd en forholdsvis høy relativ fuktighet som et resultat av dens passering gjennom den del av tunnelen som har høyere temperatur.

Enhver ikke felt fiskeart (dvs. fisk som har mindre fettinnhold enn 0,1 pst. som kan tørkes ved konvensjonelle metoder, f. eks. torsk (Gadus callarias), Brosme (Bros-mius brosme), sei (Gadus virens), lysing (Merluccius vulgaris), kolje (Gadus aegle-finus), lyr (Gadus pollachius), hvitting (Gadus merlangus), og andre typer av ikke fet fisk (ofte referert til som hvit fisk) kan tørkes med godt resultat ved metoden iføl-ge oppfinnelsen. Fisken kan før tørking kløves eller oppdeles i skiver.

A oppdele fisken i skiver før den tørkes har den fordel at ved å sikre at alle skiver av fisk av en gitt type har samme tykkelse, kan tørketiden holdes praktisk talt konstant. Når det videre ønskes å tørke fisk av et antall forskjellige arter samtidig, kan tørketiden for de forskjellige arter gjøres lik ved passende valg av tykkelse av skivene av de forskjellige arter. Alternativt kan fisken tørkes som rundfisk.

Det er vanligvis tilrådelig, spesielt når det dreier seg om kløvet fisk, å sikre at fisken har begynt dødsstivheten og fortrinsvis kommer ut av denne før tørkingen begynner.

Som et eksempel på tørketidene som kan nåes ved bruken av fremgangsmåten

ifølge oppfinnelsen og tørking ved praktisk talt konstant hastighet, kan kløvet torsk 37 cm lang tørkes fra et begynnende vanninnhold på 400 pst. til et endelig vanninnhold på 25 pst. i 14 timer. Dette er bare ca. 1/2 eller 1/3 av den tid som ville være nødvendig hvis fisken skulle vært holdt hele tiden ved den begynnende kritiske temperatur. Videre er tiden bare 1/20 eller

1/30 av den tid som ville være nødvendig

hvis fisken skulle ha vært tørket under naturlige forhold som vanligvis gjøres f. eks. i Norge. Hvis fisken holdes hele tiden ved den kritiske temperatur, kan tørketi-den reduseres ennu mere, inntil f. eks. 8 til 12 timer.

Fem utførelsesformer for apparatur egnet til å tørke fisk i overensstemmelse med oppfinnelsen, skal nu beskrives som eksempel under henvisning til tegningen, hvor fig. 1 viser et skjematisk, vertikalt lengdesnitt gj ennom en form for apparatet, fig. 2 et snitt etter linjen A—A i fig. 1, fig. 3 en grafisk fremstilling som viser va-riasjonen av kritisk temperatur med vanninnhold, fig. 4 et riss svarende til fig. 1 av en annen form av apparatet, fig. 5 et snitt etter linjen B—B i fig. 4, fig. 6 et snitt etter linjen C—C i fig. 4, fig. 7 et diagram som viser en typisk variasjon av temperatur med tørketid i den annen form av apparatet, fig. 8 et skjematisk sideriss av en tredje utførelsesform av apparatet, fig. 9 et planriss av apparatet i fig. 8, fig. 10 et skjematisk sideriss av en fjerde utførelses-form av apparatet, fig. 11 et planriss av apparatet i fig. 10 og fig. 12 et skjematisk planriss av en femte form av apparatet.

Den i fig. 1 og 2 viste første form av apparatet omfatter en tunnel 1 som strekker seg horisontalt og som har en fyllings-avdeling 2 ved innløpsenden og en utløps-avdeling 3 ved utløpsenden. Et antall en-deløse transportører 4 strekker seg horisontalt i tunnelens 1 lengde og er anordnet den ene over den annen med passende mellomrom. Under drift, som beskrives nedenfor, anbringes fisk (eller stykker av fisk) 5 på transportørene 4 og føres derved gjennom tunnelen 1.

Grupper av ribberør 6 strekker seg gjennom tunnelen 1 med mellomrum i dens lengderetning, idet hvert rør er anordnet til å passere horisontalt og på tvers under og over hver av transportørene 4. Som det kan sees i fig. 1, er gruppen eller gruppene av rør 6 henimot tunnelens 1 utløpsende hver bygget opp av tre rør, mens de øv-rige rørgrupper 6 hver er bygget opp av fire rør.

En luftutløpsåpning i tunnelens tak ved utløpsenden fører til en ledning 7 hvori er plasert en varmeutveksler (ikke vist), som fører til et luftutløpsrør 8, hvori er anbragt en vifte (ikke vist), og deretter til atmosfæren. En luftinnløpsåpning (ikke vist) er anordnet ved tunnelens innløps-ende.

Under drift bringer viften i utløpsrøret 8 luft til å strømme gjennom tunnelen fra innløpsenden til utløpsenden, og et hetefluidum, f. eks. varmt vann eller damp, føres gjennom ribber ørene 6, idet en del av hetefluidets varmeinnhold avledes fra varmeutveksleren som er plasert i ledningen 7. Hensiktsmessig er de forskjellige grupper av rør 6 forbundet i serie, og heteflui-'det føres gjennom rørene ved enden med den høyeste temperatur og deretter suk-sessivt gjennom tilgrensende grupper og økningen i antallet av rør ved lavtempera-turenden tjener til å påhjelpe den ønskede varmeoverføring. Når luften strømmer langs tunnelen 1, stiger dens temperatur som et resultat av dens passering av rek-kefølgen av rørgrupper 6.

Fisken 5 som skal tørkes, og som kan være rundfisk (dvs. hel og ubehandlet) halvt eller helt behandlet, f. eks. befridd for hode, sløyet, kløvet, oppstykket eller filletert, og enten våt, delvis våt eller frosset, anbringes (enten for hånd eller ved en automatisk mekanisme) på trans-portørene 4 fra fyllingsavdelingen 2. Tran-sportørene 4 drives alle ved f. eks. en elektrisk motor (ikke vist) med konstant hastighet (som kan være lik eller forskjellig for forskjellige transportører) og derved føres fisken 5 gjennom tunnelen med konstant hastighet eller hastigheter og den re-sulterende tørkede fisk fjernes fra tran-sportørene 4 (enten for hånd eller automatisk) til utløpsavdelingen 3.

Som foran forklart, må gjennom hele tørkeoperasjonen temperaturen av fisken ikke overstige den kritiske temperatur. Må-ten hvorpå den kritiske temperatur (Tc) varierer med. vanninnholdet i fisken (ut-trykt som en prosentdel av det begynnende vanninnhold) er vist meget tilnærmet i fig. 3. Ennskjønt den nøyaktige form av kurven varierer fra en fiskeart til en annen (og derfor må bestemmes ved ekspe-rimenter), passer den generelle form av kurven til et meget bredt område av fiske-arter. Temperaturen av fluidet som strøm-mer i rørene 6; hastigheten av luftstrøm-men gjennom tunnelen og hastigheten ved hvilken fisken 5 transporteres gjennom tunnelen 1, må være valgt slik at den kritiske temperatur ikke overskrides. På den annen side må den begynnende kritiske temperatur være overskredet når tørkin-gen skrider frem hvis tørketiden skal inn-kortes ved sammenligning med den kjente fremgangsmåte med å holde temperaturen lik den begynnende kritiske temperatur gjennom hele tørkeoperasjonen.

En hensiktsmessig fremgangsmåte er å arrangere at hastigheten av vanntapet fra fisken blir praktisk talt konstant gjennom praktisk talt hele tørkeperioden (dvs. hele tørkeperioden unntatt den begynnende periode når hastigheten av vanntapet fra fiskens overflate i stedet for ved diffusjonshastigheten av vann gjennom fisken til dens overflate). For å oppnå dette, må følgende forhold mellom temperatur og tid opprettes:

hvor T er den absolutte temperatur av fisken ved tiden t

T0 er den absolutte temperatur av fisken ved

t = 0,

R er gasskonstanten,

E er den aktiverende energi for diffusjon,

er en tidskonstant hvis verdi avhenger av fisketypen, på dimensjo-nene av fisken og på verdien av T0,

t er tiden målt fra tørkingens begynnelse.

Den totale tørketid t, er da gitt ved:

hvor W, er fraksjonen av fritt vann

som er tilbake ved tiden t,.

Verdien av tidskonstanten x0 for en spesiell prøve av fisken som skal tørkes ved en bestemt absolutt temperatur, kan bestemmes på følgende måte. Prøven veies og tørkes ved konstant temperatur TH og under forhold av konstant relativ fuktighet (normalt i om området 10 pst. til 30 pst.), dens vekt bestemmes med mellomrom under tørkeperioden for å gi W som en funksjon av t, hvor W er vekten av fraksjonen av fritt vann som er tilbake ved tiden t.

Der fåes nu til en første tilnærming:

og, hvis log W tegnes opp mot t, vil der I fåes en rett linje hvis gradient er

Dette gir xH for vedkommende prøve ved en temperatur på T„.

For å bestemme E for materialet hvor-av prøven er sammensatt, gjentas eksperi-mentet med andre prøver ved forskjellige absolutte temperaturer T for å gi den til-svarende tidskonstant t. Forholdet mellom x og vannets diffusjonskoeffisient D i materialet ved den temperatur er

hvor c er en lengde som avhenger av prø-vens dimensjoner og kan kalles den effektive halvtykkelse av prøven fordi den er halvdelen av distansen mellom sidene av en skive av materialet som strekker seg ubegrenset i to dimensjoner og har paral-lelle sider, idet tykkelsen av skiven er slik at den vil tørkes med samme hastighet som den opprinnelige prøve ville hvis den ble utsatt for de samme forhold. For en prøve som har rektangulære sider kan verdien av c beregnes av de målte dimensjoner. Hvis det dreier seg om skiver av kjøtt, danner skinnet en slik effektiv hind-ring for diffusjon av vann, at bare en meget liten feil oppstår ved å anta at den effektive halvtykkelse av kjøttskiven er lik den halve tykkelse av skiven. D kan således beregnes fra verdien av x.

Nu avhenger D av temperaturen på følgende måte:

hvor D„ er en konstant og, når log D tegnes opp mot fåes en rett linje hvis skråning er

Dette muliggjør at E

kan bestemmes.

På grunn av det ovenfor nevnte forhold mellom x, D og c er en bestemmelse av x ved en valgt temperatur og effektiv halvtykkelse tilstrekkelig til å bestemme de riktige verdier av x for andre temperaturer og tykkelser.

På grunn av at luften strømmer gjennom tunnelen 1 i samme retning som fisken 5 transporteres gjennom den, er det mulig å arrangere at det praktisk talt ikke er noen risiko for at luften blir mettet under dens passering gjennom tunnelen 1. Generelt er den omgivende luft som slip-pes inn i tunnelen ved innløpsenden forholdsvis tørr og økningen i vanninnhold når luften passerer langs tunnelen oppveies delvis ved økningen i luftens temperatur, hvilken øker luftens kapasitet til å oppta vanndamp.

I den første apparatform kan de ende-løse transportører 4 omfatte endeløse remmer eller belter av den åpne masketype, som kan være belagt med en egnet plast eller være fremstilt av rustfritt stål uten belegg, hvilke remmer eller belter tilveiebringer horisontale overflater hvorpå fisken 5 anbringes. De endeløse transportører 4 kan i stedet omfatte endeløse kjeder hvorfra kroker eller rammer henger ned og hvorpå fisken er spiddet, eller ende-løse kjeder anordnet til å drive trau eller traller som med mellomrom er forbundet med kjedene.

Den første apparatform kan endres ved å erstatte gruppene av ribberør 6 med en passende elektrisk heteanordning plasert inne i tunnelen 1, idet varmeutveksleren i ledningen 7 enten utelates eller brukes til å skaffe varme for et annet øyemed.

Den annen apparatform er for å brukes som en satstørker i stedet for en kontinuerlig tørker.

Den annen form av apparatet, som er vist i fig. 4, 5 og 6, omfatter et hus eller skap, betegnet generelt 9, som er fremstilt av stål eller annet egnet materiale og var-meisolert for å minske varmetap. Skapet 9 har en heteseksjon 10, gjennom hvilken der passerer et antall ribberør 11, og en tørkeseksjon 12 hvis ene ende er åpen mot heteseksjonen 10. Dører 13 i siden av skapet 9 gir adgang til tørkeseksj onen 12 og, når de er lukket, stenger de lufttett. Horisontale trau 14 montert på en med hjul utstyrt tralle 15 tilveiebringer understøt-telser for fisken som skal tørkes.

Luftinntak 16 er anordnet i hetesek-sjonens endevegg og en luftutløpsledning 17 fører fra den ende av tørkeseksjonen 12 som ligger lengst fra heteseksjonen 10, til et utløpsrør 18. En varmeutveksler (ikke vist) er anordnet i ledningen og en vifte (ikke vist) er anordnet i utløpsrøret 18.

Under drift suges luft gjennom skapet 9 ved hjelp av viften og tømmes deretter ut i atmosfæren, og et egnet hetefluidum, f. eks. damp eller varmt vann, føres gjennom ribberørene 11, idet en del av fluidets varméinnhold avledes fra varmeutveksleren.

Fisken som skal tørkes anbringes på trauene 14, dørene 13 åpnes, trallen 15 kjø-res inn i tørkeseksjonen 12 og dørene 13 stenges.

Varmetilførselen til ribberørene 11 reguleres, fortrinnsvis ved hjelp av en automatisk, tidsinnstilt regulering, for å gi den ønskede økende temperatur gjennom hele tørkeperioden. Hvis så ønskes, kan forholdet temperatur-tid velges til å gi en praktisk talt konstant hastighet for vanntap som foran beskrevet i forbindelse med den første apparatform.

Et forhold temperatur-tid av denne type er vist grafisk i fig. 7.

I den annen apparatform kan ribberørene 11 og varmeutvéksleren erstattes med passende elektriske heteanordninger, idet varmeutvéksleren enten utelates eller brukes til å skaffe varme for et annet øyemed. Trauene 14 kan også være utstyrt med kroker eller rekker hvorpå fisken spiddes i stedet for å ligge på trauene. Der kan være anordnet flere enn en tralle 15.

I både den første og annen apparatform er varmeutvéksleren valgfri. Også den åpne luftsirkulasjonssyklus kan erstattes med et lukket syklussystem med egnet an-ordning for tørking av luften og for inn-føring av friskluft når nødvendig.

Den tredje apparatform, fig. 8 og 9, til bruk for en kontinuerlig prosess, omfatter en tunnel 19 som er utstyrt med en inn-løpsavdeling 20 ved en ende og en utløps-avdeling 21 ved den annen ende. Trau (ikke vist) tjener til å bære fisken som skal tørkes. Trauene kan bæres på ende-løse baner montert på tunnelens 19 sider, eller de kan være innbyrdes forbundet for å danne et tog og egnede drivanordninger kan være anordnet ved tunnelens 19 inn-løpsende, som angitt ved 22, eller ved ut-løpsenden, som angitt ved 23, for å skyve eller trekke trauene gjennom tunnelen 19.

Et lufttilførselsrør 24 fører til en ledning 25 som inneholder en heter (ikke vist), og deretter til en luftinnløpsåpning som er formet i taket av tunnelen ved dens utløpsende. Heteren kan være en elektrisk heter eller ett eller flere rør gjennom hvilke et egnet hetefluidum kan føres. En luftutløpsåpning er formet i taket av tunnelen 19 ved dens innløpsende og fører til et luftutløpsrør 26 hvori er anbragt en vifte 27.

Regulerbare ventilasjonsåpninger 28 er anordnet i tunnelens 19 sidevegger og med

mellomrom i tunnelens lengde for å til-late inngang av den omgivende luft til det indre av tunnelen. Innstilling av åpnin-gene 28 kan utføres manuelt eller ved au-tomatiske anordninger som reagerer for temperaturen inne i tunnelen 19 ved punkter langs dennes lengde.

Under drift suges luft, som er blitt opphetet til den krevde maksimale temperatur av heteren, gjennom tunnelen 19 av viften 27 og trauene som bærer fisken som skal tørkes, bringes til å bevege seg gjennom tunnelen 19 med en konstant hastighet i en retning motsatt strømmen av opphetet luft. Den ønskede temperatur-gradient langs tunnellens lengde opprettes ved passende innstilling av ventilasjonsåpningene 28.

Den fjerde apparatform, som er vist i fig. 10 og 11, er lik den tredje form unntatt at luftutløpsrøret 26 er erstattet med et annet luftinnløpsrør 26a, og under siden eller bunnen av tunnelen er formet med en luftutløpsåpning plasert henimot, men adskilt fra, den ende av tunnelen ved hvilken fisken føres inn. Utløpsåpningen fører til et luftutløpsrør 29 som inneholder en vifte 27a og en heter 30 er anordnet i det annet luftinnløpsrør 26a. Heteren 30 kan enten være en elektrisk heter eller ett eller flere rør gjennom hvilke et varmt flu-idum kan føres.

Under drift trekkes luft gjennom inn-løpsrøret 24 og opphetes til den temperatur som svarer til den krevde maksimale tør-ketemperatur for fisken, og videre luft suges inn gjennom det annet innløpsrør 26a og opphetes til en temperatur som ikke overstiger den temperatur som kreves for å opphete materialet til den begynnende (kritiske temperatur. Luften forlater tunnelen 19 gjennom utløpsrøret 29, idet den nødvendige strøm av luft frembringes av viften 27. Som i den tredje apparatform kan trauene bringes til å bevege seg gjennom tunnelen 19 med konstant hastighet og i en retning motsatt strømretningen for den opphetede luft gjennom tunnelen fra innløpsrøret 24. Den forlangte temperatur-gradient langs tunnelens lengde erholdes ved passende innstilling av ventilasjonsåpningene 28.

Sammenlignet med den tredje form av apparatet har den fjerde den fordel at luften som strømmer gjennom den del av jtunnelen 19 som ligger ved den ende hvor I fisken føres inn, ikke allerede har passert gjennom resten av tunnelen og er derfor tørrere.

Den femte apparatform, vist i fig. 12, er hovedsakelig lik den tredje form, men det åpne strømkretsarrangement innbe-fatter en varmepumpe. Et luftutløpsrør 31 fører således fra en. utløpsåpning i tunnelen 19, ved den ende ved hvilken fisken føres inn, til en varmepumpe. Et rør 31a som fører fra utløpsrøret 31, gjør det mulig at luft kan. trekkes ut, av systemet for. å kompensere den luft som føres, inn gjennom ventilasjonsåpningene 28. Hvis så ønskes,, kan en varmeutveksler anordnes for å gjøre det mulig at varme kan gjenvinnes fra den. således uttrukne luft. Utløpet fra varmepumpen er forbundet med et luft-innløpsrør 32 som fører til en innløpsåp-ning i tunnelen 19 ved den. ende ved hvilken den tørkede fisk føres ut.

Varmepumpen er av kjent form og omfatter en kompressor 33, en ekspan-sjonsventil 34, en. fordamperenhet 35 og en kondensatorenhet. 36. Varmepumpen tjener både til tørking av luften og til å opphete den til den nødvendige temperatur. Vanndampen i luften kondenseres og den latente hete ved kondensasjonen gjenvinnes. Bruken av en varmepumpe har den fordel at den har et mindre kraftforbruk enn en alminnelig heteanordhing. Bruken av et lukket strømkretsarrangement har også den fordel at fuktigheten i den opphetede luft som tilføres tunnelen 19, er praktisk talt uavhengig, av fuktigheten av den omgivende luft.

Som foran beskrevet, kan den første og annen apparatform endres for å gi en lukket strømkrets for lufttilførsel og, når dette er gjort, kan en varmepumpe brukes både til å tørke luften og til å heve den til den nødvendige temperatur. Lignende be-traktninger passer også på den fjerde apparatform.

Hvis så ønskes, kan trauene som er brukt til å bære fisken i den tredje, fjerde og femte form av apparatet, erstattes av endeløse transportører av den type som er beskrevet i forbindelse med den første apparatform, men det beskrevne arrange-ment har den fordel at det. indre av tunnelen 19 er mindre blokkert og derfor let-tere å rengjøre, spesielt når anordningen for luftens opphetning også er anbragt utenfor tunnelen 19.

Ennskjønt hver av de fem apparatfor-mer som her er beskrevet under henvisning til. tegningene, først og fremst er bestemt for tørking av fisk,, kan de også brukes for tørking, av kjøtt.

Det følgende eksempel, illustrerer oppfinnelsen :

Eksempel.

En porsjon skiver 1,5 cm tykke som tilsammen veiet 52,75 kg skåret av nord-sjøtorsk som hadde vært iset i 10 dager etter å være fanget, ble tørket ved hjelp av et apparat av porsjonstypen, spesielt som vist i fig. 4. Torskens begynnende fug-tighetsinnhold var 400 pst., regnet på basis av tørr vekt,, og materialets temperatur-tid periode ble valgt til å oppnå en praktisk talt konstant hastighet av vanntap. Temperaturen ble øket trinnvis med halvtimers mellomrom fra en begynnende materialtemperatur på 30 °C til en endelig materialtemperatur på 115,6°C.

Tidskonstanten fra et tidligere tørke-eksperiment med konstant temperatur, ut-ført ved 30°C, ble kjent til å være 12,7 t, og den beregnede tørketid^ for denne verdi av tidskonstanten ble gitt ved

En del av den samlede porsjon som til en begynnelse veide 2,310 g, ble arran-gert slik at den lett kunne fjernes fra tørkemengden, og denne kontrollprøve ble trukket ut ved regelmessige mellomrom fra tørkemengden og veiet for å gi en lø-pende angivelse av vekttapet under denne prøve.

Hovedresultatene fra denne prøve er satt opp i tabellform nedenfor:

Tid fra tørk- Vekt av Vanninn- Material-ingens be- kontroll- hold % tempera-gynnelse i t prøve i g (tørr basis) tur °C

Ved analysering av disse resultater ble

det funnet at tørkekurven, i overensstemmelse med teori, etter vanninnholdet var

blitt redusert til mindre enn 250 pst. og

ble en rett linje og at denne linjes opp-fangelse på aksen for vanninnhold ved

3200

null tid ble pst., atter som forutsatt

ved teori, og at det endelige fuktighetsinnhold på 25 pst. på basis av tørr vekt ble

nådd i løpet av 11,5 t. Der ble således opp-nådd en tilfredsstillende overensstemmelse

mellom teori og prøveresultatene.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte ved tørking av usaltet, ikke fet fisk som har et begynnende

vanninnhold større enn 350 pst., ved å bringe fisken i kontakt med opphetet luft inntil fiskens vanninnhold er mindre enn 80 pst., karakterisert ved at strøm-hastigheten av opphetet luft forbi fisken og den relative fuktighet og temperatur av den opphetede luft er således at fiskens temperatur ikke overstiger den kritiske temperatur, idet temperaturen av fisken holdes innen området fra 20° C til 30° C inntil vanninnholdet har falt til under 350 pst., innen området fra 25° C til 55° C mens vanninnholdet er mindre enn 350 pst. men ikke mindre enn 250 pst.,innen området fra 30°C til 75°C mens vanninnholdet er mindre enn 250 pst. men ikke mindre enn 160 pst., og innen området fra 45°C til 100°C mens vanninnholdet er mindre enn 160 pst. men ikke mindre enn 80 pst. og innen området fra 65°C til 120°C mens vanninnholdet i materialet er mindre enn 80 pst. men ikke mindre enn 25 pst. (alle vanninnhold basert på tørr vekt).

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at materialets temperatur reguleres således at hastigheten av overføring av vann tversover grenseoverflatene mellom materialet og dets omgivelser blir praktisk talt konstant gjennom praktisk talt hele tørkeperioden.

3. Fremgangsmåte ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at fiskens begynnende vanninnhold er praktisk talt 400 pst., og luftens strømningshastig-het forbi fisken, og den relative fuktighet og temperatur av luften, er således at fiskens temperatur fra begynnelsen av tør-kingen inntil fiskens vanninnhold ikke overskrider 350 pst. (basert på tørr vekt) er valgt således innenfor området fra 20° C til 30°C at perioden fra tørkingens begynnelse inntil vanninnholdet i fisken når 350 pst., (basert på tørr vekt) ikke over- W er vektfraksjonen av fritt vann som vil være tilbake i en prøve av fisken hvis tørkingen skulle utføres under forholdene av konstant relativ fuktighet og med temperaturen vedlikeholdt helt ut ved en verdi lik verdien ved den nevnte begynnelse av tørkingen), og t er tiden målt fra tørkin-gens begynnelse.

4. Fremgangsmåte ifølge påstand 3, karakterisert ved at temperaturen av fisken fra begynnelsen av tørkingen inntil vanninnholdet i fisken ikke overstiger 350 pst. er valgt således inneri området fra 20°C til 30°C at perioden fra tørkingens begynnelse til vanninnholdet i fisken når 350°C ikke overstiger 3 timer (alle vanninnhold er basert på en tørr vekt).