NO148934B - Tallerkenventil med tvungen fluidumkjoeling, saerlig for en forbrenningsmotor - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for å minske den korrosjon som forårsakes i lagertanker etc. av etylendibromid og/eller blyalkylforbindelser eller av hydrokarbonblandinger inneholdende slike bestanddeler.

I petroleumsindustrien fører behandling, lagring og bruk av industrielle væsker som f. eks. bensin, dieseloljer, brenseloljer, blyholdige antibankemidler og etylen-dibromid, eller blandinger av disse væsker, til korrosjon med følgende hurtig inn-vendig forringelse av lagertanker, rørled-ninger, ventiler og lignende. Denne korrosjon bevirker at produktene blir forurenset, at ventiler og dyser tetner til, fat og lagertanker får hull, og andre vanskeligheter.

Hastigheten av korrosjonen øker betraktelig når produktet er mettet med vann og/

eller driftstemperaturen er høy, f. eks. 50—

80°C. Dette problem er blitt viet stor opp-merksomhet og man har forsøkt å forhin-dre korrosjon ved å velge passende kon-struksjonsmaterialer eller ved å tilsette

korrosjonsinhibitorer. For eksempel er det

blitt utført forsøk for å finne midler til å

minske korrosjonshastigheten for etylendibromid på vanlig bløtt stål, som blir meget

brukt ved behandling og lagring av væsker

fra petroleumsindustrien. De eneste tilsats-stoffer som hittil merkbart har vist seg å

minske en slik korrosjon, er 4-metyl-2,6-di-t-butylfenol og proparbylalkohol, som bevirker en minsking på ca. 40 pst.

Det er nå blitt foretatt undersøkelser

for å finne ut om andre stoffer ville være

brukbare. De eksperimentelle fremgangs-måter som er brukt, sammen med resultatene av disse, er satt opp detaljert nedenfor. Særlig er det blitt forsøkt å hindre

korrosjon p. g. a. etylendibromid, som van-ligvis tilsettes bensinen som «feiemiddel» for å fjerne bly som dannes ved spaltingen av blyalkylforbindelsene som var blitt tilsatt for å forbedre oktantallet for bensinen. Ved disse undersøkelser ble det funnet at epiklorhydrin (l-klor-2,3- epoksy-propan) i stor utstrekning hindrer at bløtt stål og mange stållegeringer korroderes av etylendibromid, blyholdige antibankemidler, dieseloljer, brenseloljer og bensin.

Foreliggende oppfinnelse går således ut på en fremgangsmåte for å minske den korrosjon som forårsakes i lagertanker, rørled-ninger, ventiler og lignende av etylendibromid og/eller blyalkyl-forbindelser, henhv. dieseloljer, brenseloljer og bensin som inneholder etylendibromid og/eller blyalkyl-forbindelser og det særegne ved frem-gangsmåten i henhold til oppfinnelsen er at de korroderende materialer tilsettes epiklorhydrin.

Når oppfinnelsen tilpasses etylendibromid, er det å foretrekke en mengde epiklorhydrin fra 0,1 til 0,5 volumprosent av etylendibromidet, selv om større mengder kan tilsettes. Videre kan i-butylacetat og iso-butylacetat tilsettes blandingen av epiklorhydrin og etylen-dibromid for å stabi-lisere den blyalkylforbindelse som etylendibromidet til sist vil bli satt til og derved oppnå en viss toleranse overfor bly.

Før undersøkelsene, som ledet til den erkjennelse som foreliggende oppfinnelse er bygget på, hadde undersøkelser angåen-de korrosjon av etylendibromid på bløtt stål vist at fosfatering av metallet ikke merkbart påvirket korrosjonshastigheten. Heller ikke gjorde det stor forskjell om omdestillert etylendibromid ble brukt, skjønt korrosjonen øket med temperaturen. Forsøkene med etylendibromid, som er be-skrevet nedenfor, ble derfor utført på ufos-fatert stål med varmt etylendibromid fra et normalt produksjonsanlegg. I stedet for omdestillering ble etylendibromid utsatt for kontinuerlig dampinnsprøyting for å hy-drolysere forurensninger. Det ble prøvet så mange stoffer som mulig slik at større be-tydning kan bli tillagt resultatene.

Blant stoffer som ble funnet å øke, eller ikke vesentlig å minske korrosjonen av etylendibromid, var natriumnitrit, natrium - karbonat og blandinger av disse, di-o-tolyl-tiourea, cykloheksylaminpalminat, diok-san, acetylaceton og blandinger av trieta-nolamin og iso-butylacetat.

Prøvene ble utført ved å sette rør med forsøksstoffene halvt ned i vann av 50°C om dagen, og ved å la rørene avkjøles til romtemperatur om natten. Dette ble gjort for bedre å etterligne de betingelser som vil opptre i praksis. Prøvene med natriumnitrit viste at korrosjonen ble hindret i ca. 3 uker, men at den etter 8 uker var omtrent den samme som ved etylendibromid uten inhibitor, og at den etter 12 uker var mer alvorlig. Alle forsøkene ble derfor ut-ført over en forholdsvis lang periode av omtrent 14 uker.

Følgende tabell viser data for korro-sjonshindring i væske- og dampfase av etylendibromid ved tilsetning av epiklorhydrin og visse andre stoffer. Bare sikre resultater er tatt med, skjønt andre for-søk som bekrefter disse resultatene også ble utført. Disse har imidlertid utilstrekkelig statistisk nøyaktighet til å kunne bli tatt med.

Prosent effektivitet er beregnet etter formelen:

Det skal gjøres oppmerksom på at der hvor effektiviteten av inhibitoren er nega-tiv, er det merket en økning i korrosjonen.

Ifølge forsøk nr. 5 viste ingen av de prøver som var blitt utsatt for etylendibromid med epiklorhydrin som inhibitor noen tegn til korrosjon; de fleste av blindprøvene var dekket av korrosj onsprodukter. Dette forsøket viser at ECH i seg selv, uten tilsats av butylacetat, har en effektivitet på mer enn 99 pst. som korrosjonsinhibitor.

Forsøk ble også utført for å finne ut om epiklorhydrin med eller uten tilsats av tertiært butylacetat eller isobutylacetat, øket nedbrytningen av blyalkylforbindelsen ved tilsetning til etylendibromid. Det viste seg at disse tilsatsstoffene hadde tendens til å øke nedbrytningen til å begynne med, men at hastigheten etter hvert minsket slik at etter ca. 12 uker var ikke totalmeng-den av uorganisk bly øket merkbart.

Ved behandling av dieseloljer og bensin brukes det i utstrakt grad kullstoffstål og mange stållegeringer. Korrosjonen øker med stigning i svovelinnholdet så vel som ved økning i fuktighet og behandlingstem-peratur. Undersøkelser har vist at tilsetning av epiklorhydrin i området 0,1 til 1,0 volumprosent av væsken nedsetter korrosjonshastigheten betraktelig for stål i disse væskene. Dersom f. eks. prøvebiter av stål blir delvis neddyppet i dieselolje eller fy-ringsolje, viser prøvebitene, etter 4 ukers, påvirkning, sterk overflatekorrosjon når ikke epiklorhydrin er til stede, men ingen vesentlig korrosjon når 0,5 volumprosent epiklorhydrin blir tilsatt oljen.

Tilsetning av epiklorhydrin til bensin har ikke vist seg å resultere i noen ugun-stige virkninger på stabilitet eller uthol-denhetsforsøk for motorer, heller ikke har man merket noen virkning på oktantallet.

På prøver av bløtt stål i dieseloljer har korrosjonen minsket ved forsøk av varig-het på ca. 300 dager ved tilsetning av 0,1— 0,5 volumprosent epiklorhydrin.

Prøver av bløtt stål ble undersøkt etter ca. 300 dagers påvirkning av forskjellige typer bensin med blyantibankeforbindelser. Det viste seg at en tilsetning av 2—5 vekt-deler epiklorhydrin per million til bensin bevirker en vesentlig nedsettelse i mengden av korrosj onsprodukter, særlig i dampfa-sen. Tilsetning av epiklorhydrin har ingen ugunstig virkning på mengden dannet gum eller på dannelsestiden. Resultatet av disse prøvene er satt opp i følgende tabell:

Claims (4)

1. Fremgangsmåte for å minske den korrosjon som forårsakes i lagertanker, rørledninger, ventiler og lignende av etylen-dibromid og/eller blyalkyl-forbindelser henhv. dieseloljer, brenseloljer og bensin som inneholder etylendibromid og/eller blyalkyl-forbindelser, karakterisert ved at de korroderende materialer tilsettes epiklorhydrin.

2. Fremgangsmåte som angitt i på-stand 1, karakterisert ved at det tilsettes opptil 10 volumprosent epiklorhydrin.

3. Fremgangsmåte som angitt i på- stand 1, karakterisert ved at ter tiært butylacetat eller isobutylacetat tilsettes sammen med epiklorhydrin.

4. Fremgangsmåte som angitt i hvil-ken som helst av de foregående påstander, karakterisert ved at epiklorhydrin tilsettes en blanding av etylendibromid og blyalkylforbindelser, f. eks. tetraetylbly, te-trametylbly eller passende blandinger av disse, enten kjemisk reagert i form av blandede alkylforbindelser eller i form av en fysisk blanding av forskjellige alkylforbindelser, og at denne blandingen så tilsettes bensinen.