NO148819B - Anordning ved plattform for arbeider paa havbunnen. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en plattform for arbeider på havbunnen og nærmere bestemt en søyle som stikker opp og tjener til forankring og lasting utstyrt med et underlag beregnet på å synke til bunnen på det valgte innførings-sted. En slik søyle, hvis innføringsprinsipp er beskrevet tidligere, er kjennetegnet ved at den er stivt fsstet til underlaget, idet denne konstruksjon særlig er beregnet for havbunnen på midlere dybder i størrelsesordenen 40*60 m.

Tidligere er beskrevet en type søyle som på

en fordelaktig måte er svingbart festet til sitt underlag bestemt for innføring i havbunnen ved utformning av underlaget ved hjelp av bunnen, ved fylling av ballastrom utført i ett stykke med underlagets konstruksjon. Imidlertid er den tidligere beskrevne svingbare søyle bare fordelaktig når den er ført inn på arbeidssteder med forholdsvis betydelig dybde i størrelsesordenen 100 m og mer. En slik svingbar søyle må obligatorisk forsynes med flottører som gjør det mulig for søylen å holde seg hovedsakelig vertikalt i forhold til sitt underlag anbragt på havbunnen. Når dybden er liten er man tvunget til å øke flottørenes dimensjoner for å ha et tilstrekkelig oppretningsmoment for søylen. Imidlertid vil det faktum å øke dimensjonene av flottørene gjøre søylen meget mer følsom for bølger slik at for midlere dybder vil den svingbare søyle tape meget av sin betydning.

Det kjente system som benytter seg av ankerflot-tører forankret til bunnen ved hjelp av kjettinger, lider forøvrig av et antall ulemper, hvorav skal nevnes en hurtig slitasje på kjettingene og de myke ledninger for lasting av oljen. Plattformen for arbeide på havbunnen ifølge foreliggende oppfinnelse er kjennetegnet ved at den ikke nødvendig-gjør ankerkjettinger for sin anbringelse, at oljematnings-ledningene som er forbundet med den, ikke utsettes for noen belastning eller slitasje (de kan være stive) og at den ikke nødvendiggjør opprettingsflottører på samme måte som en svingbar søyle fordi den er stivt festet til sin fot eller underlag. Konstruksjonen av plattformen eller arbeidssøylen beskrevet innenfor rammen av foreliggende oppfinnelse utgjør således den ideelle løsning for de arbeidssteder som befinner seg på middels dybde.

Nærmere bestemt angår oppfinnelsen således en plattform for undersøkelse av havbunnen, av den type som omfatter en søyle stivt montert på midten av et vektunderlag beregnet på anlegg mot havbunnen, forsynt med ballasttanker og innrettet for å kunne flyte og bære søylen når ballasttankene er tomme og oppfinnelsen er kjennetegnet ved at underlaget har form av en ramme med rektangulær form, fortrinnsvis kvadratisk, og hvis sidekanter har en rørformet konstruksjon og er inndelt på tvers i flere seksjoner som avgrenser ballasttanker og at sidekantene i rammen er innbyrdes forbundet ved hjelp av en korsform av rørformede forbindelseselementer, som hvert omfatter et innvendig rom som danner ballasttanker.

De nevnte forbindelseselementer kan også være anordnet i ballastrom (ballastmassen kan være av betong, skrap-jern, granulert bly, bariumoksyd eller et hvilket som helst annet materiale med tilstrekkelig tetthet til å skaffe en sik-ker ubevegelighet av underlaget på havbunnen ved tyngdekraften).

Forøvrig vil det faktum at den nevnte tverrgående dimensjon av rammen skal være større enn dybden av havbunnen, gjøre det mulig å anvende en fremgangsmåte ved nedsenking av underlaget som er særlig nøyaktig og pålitelig. Denne fremgangsmåte består særlig og suksessivt i at man: - bringer den nevnte plattform til å flyte, idet ballastkamrene er hovedsakelig tomme, - sleper den nevnte plattform frem til det valgte

innføringssted ,

- samtidig fyller de beholdere som er dannet i de forbindende seksjoner som forbinder søylen med rammen, helt til hovedsakelig hele underlaget er neddykket nær vannflaten, - bringer rammen til å vippe om en av sine fire kanter som holder seg hovedsakelig ved vannflaten, ved progressivt å fylle noen beholdere på den motsatte sidekant og/eller de andre sidekanter, helt til den nevnte motsatte sidekant kommer til kontakt med og hviler på havbunnen, og - svinger rammen i den andre retning om støtte-linjen på bunnen for den motsatte side ved progressiv fylling av beholderne som først var holdt ved vannflaten og/eller de øvrige sidekanter helt til hele rammen hviler på havbunnen.

Den progressive fylling av ballastrommene i underlaget tillater således en styrt nedføring avdette og nøyaktig anbringelse av underlaget på havbunnen.

Oppfinnelsen vil bedre forstås samtidig som ytter-ligere formål, detaljer og fordeler ved denne vil fremgå klar-ere av den etterfølgende beskrivelse av en arbeidsplattform som danner en oppstigende søyle for forankring og lasting i samsvar med oppfinnelsens grunntanke og gitt som et rent eksempel, under henvisning til tegningene, hvor fig. 1 er et oppriss av en oppstikkende søyle til forankring og lasting i samsvar med oppfinnelsen vist g jennomskåret etter linjen I-r I

på fig. 2,' fig. 2 er et planriss i mindre målestokk av underlaget i snitt etter linjen 11 — 11 på fig. 1, fig. 3 er et snitt etter linjen 111 — 111 på fig. 1 vist i større målestokk og fig. 4-10 såvel som fig. 5a, 6a, 8a og 9a er skjematiske riss av den samme søyle og dennes underlag og viser en fore-trukket fremgangsmåte for dens innføring på det valgte arbeids-sted.

Med særlig henvisning til fig. 1 - 3 er det på tegningene vist en plattform 11 for arbeide på havbunnen og som i dette spesielle tilfelle danner en søyle til forankring og lasting av olje, stivt festet til et underlag 13 som er bestemt for støpning på havbunnen. Det øvre parti av søylen 12 er utstyrt med et svingbart fortøyningssystem 14

(f.eks. som beskrevet i norsk patentans. 74 4654 eller

763540) og kan være utstyrt med et øvre dekk såsom 15 for landing av helikoptere og mer generelt med ethvert utstyr nødvendig for funksjonen, motor, pumper osv. Ifølge en viktig egenskap ved oppfinnelsen består underlaget hovedsakelig av en ramme 16 som i det beskrevne eksempel er kvadratisk, forsynt med ballastbeholdere og søylen 2 er montert i senter av dette kvadrat, vinkelrett på sitt midtre plan og forbundet med rammen ved hjelp av forbindelseselementer 17 som strekker seg hovedsakelig på tvers av søylens 12 lengdeakse. Disse forbindelseselementer 17 er på sin side forsynt med ballastbeholdere. Det er dessuten viktig å bemerke at lengden av en side av den kvadratiske ramme 16 (eller minst en tverrgående dimensjon av denne ramme hvis den har en annen form) er større enn dybden til havbunnen på det valgte innføringssted. Dette spesielle trekk ved oppfinnelsen som skyldes fremgangsmåten ved senking av plattformen som skal beskrives i det etterfølg-ende, gir en nøyaktig og pålitelig anbringelse av underlaget på det valgte innføringssted. Den nevnte tverrgående dimensjon skal fortrinnsvis være minst 40 - E>0% større enn den nevnte dybde til havbunnen og utgjør særlig den langsgående dimensjon av underlaget i det spesielle tilfelle hvor dette er tilnærmet rektangulært.

I det beskrevne eksempel danner forbindelseselementene 17 et armkors, hvis grener er anbragt ifølge rammens 16 halveringslinjer. Imidlertid kan armkorsets grener også være anbragt langs diagonalene. Hvert forbindelseselement 17 har en rørformet konstruksjon med rektangulært tverrsnitt (fig. 3) som avgrenser et ballastrom R , R^, R^> som kan inneholde en ballast av betong 17a f.eks. På den annen side har hver side A, B, C, eller D av rammen 16 også en rørformet konstruksjon (med sirkulært tverrsnitt i det gitte eksempel) og er delt inn ved tverrgående skillevegger eller skott (veg-gen 20) i flere seksjoner som avgrenser de ovennevnte ballastrom. Ifølge den på fig. 1 og 2 viste utførelsesmåte har man således anordnet tre rom for hver sidekant. Siden A er dannet av rommene RA^, RA^, RA^, siden B er dannet av rommene RB^, RB2 og RB^, siden C av rommene RC^, RC^ og HC^ og siden D av rommene RD^, RD£ og

Underlaget 13 er likeledes forsynt med stabiliser-ingsrom '22 som danner flottører og er forbundet med rammen 16. Disse beholdere vil f.eks. være i et antall av fire og anbragt kvadratisk, som dette kan sees av fig. 2 hvor beholderne 2 er vist med brutte linjer slik at hver beholder eller hvert rom er montert på midten av en av rammens 16 sider. For-øvrig er sidene A, B, C og D av rammen 16 utstyrt i lengde-retningen med forsterkningsprofiler 25 som stikker frem under rammen for å kunne rage nedover i havbunnen i det øyeblikk underlaget senkes ned og således øker stabiliteten. Likeledes omfatter forbindelseselementene 17 også langsgående avstiv-ningselementer såsom 26. Endelig skal bemerkes at flater 27

til å hindre undergraving eller uthulning er svingbart festet langs sidene A, B, C og D. De holdes svingt oppover far og under anbringelsen av plattformen og foldes deretter mot havbunnen (den stilling som er vist på fig. 1 og 2) for å hindre en utgravning av bunnen omkring underlaget som følge av van-nets bevegelser.

Med henvisning til fig. 4-10 skal i det følgende beskrives fremgangsmåten ved anbringelse av plattformen på

det valgte innføringssted.

Først bringer man plattformen 11 til å flyte. For dette formål er det tilstrekkelig at ballastrommene beskrevet ovenfor vil være hovedsakelig tomme. Man sleper deretter plattformen (fig. 4) til dens valgte innføringssted. Så fyller man ballastrommene R^, R2, R^°9 R. dannet i de forbindende seksjoner 17 som forbinder søylen 12 med rammen 16. Denne fase av fremgangsmåten vist på fig. 5 og 5a fortsetter helt til neddykking av praktisk talt hele underlaget eller foten i nær-heten av vannflaten. Rommene eller beholderne 22 som er tomme, stabiliserer plattformen i denne tilstand. Deretter er det tilstrekkelig progressivt å fylle visse rom eller beholdere i rammen 16 for å bringe denne til å vippe(fig. 6) om en av sine sider som bibeholdes hovedsakelig i vannflaten. Som vist på fig. 6 og 6a, hvis man velger å vippe underlaget omkring sin side C, er det således tilstrekkelig progressivt å fylle ballastrommene RB2 og RD2 i sidene B og D og likeledes stabiliseringsbeholderen 22 på den motsatte side A (eller beholderen RA^) helt til denne motsatte side A trer i kontakt med havbunnen. Denne situasjon er vist på fig. 7. Det' skal bemerkes at på dette trinn danner underlaget en vinkel på tilnærmet 45° med havbunnen og lar det øvre parti av søylen stikke opp og at en av underlagets sider allerede er i kontakt med havbunnen mens den annen side enda stikker opp av vannet. Dette muliggjør en stor sikkerhet og en stor nøy-aktighet ved anbringelsen av plattformen. Hvis man f.eks.

på dette trinn av underlagets neddykking konsta t erer at anbringelsen av denne ikke er korrekt, er det tilstrekkelig på-ny å føre inn luft i sidebeholderne RE^, RD^ eller i stabiliseringsbeholderen 22 for å løfte siden A av underlaget noe, forandre posisjonen av denne og påny vippe underlaget helt til siden A igjen kommer i kontakt med havbunnen. Deretter svinger man påny rammen 16 i den annen.retning, denne gang om støttekanten mot bunnen av siden A, fortrinnsvis ved først å fylle beholderne RB^ og RD^ i sidekantene B og D (fig. 8 og 8a) og deretter beholderen RC^ av sidekanten C (fig. 9 og 9a), inntil hele rammen 16 til slutt hviler på havbunnen på det ønskede sted. Man fullfører deretter fyllingen av alle de andre rom i rammen 16 og man senker flatene 27 som skal hindre uthulning (fig. 10) for definitiv .stabilisering av plattformen.

Det skal bemerkes at på et hvilket som helst tids-punkt av den dobbelte vipping av underlaget er plattformens likevekt sikret. Underlagetsvinkelstilling er til stadighet styrt ved hjelp av progressiv fylling av beholderne. Selv-sagt er rekkefølgen av fylling av bal1 astrommene og/el1 er stabiliseringsrommene som ovenfor beskrevet for installasjon av plattformen på sin arbeidsplass bare gitt som et rent eksempel og man kan tenke seg et stort antall varianter av fremgangsmåten for anbringelse av plattformen uten derfor å avvike fra oppfinnelsens ramme.

Claims (5)

1. Plattform for undersøkelse av havbunnen, av den type som omfatter en søyle (12) stivt montert på midten av et vektunderlag (13) beregnet på anlegg mot havbunnen, forsynt med ballasttanker (RA^ 2 3»' RB-j 2 3' RC1 2 3' RD1 2 3' , R^, R^) og innrettet for å kunne flyte og bære søylen (12) når ballasttankene er tomme, karakterisert ved at underlaget (13) har form av en ramme (16) med rektangulær form, fortrinnsvis kvadratisk, og hvis sidekanter (A,B,C,D) har en rørformet konstruksjon og er inndelt på tvers i flere seksjoner som avgrenser ballasttanker (RA1 2 3'' RBi 2 3? RC1 2 3'* RD1 2 3* °g at sidekantene (A,B,C, D) i rammen (16) er innbyrdes forbundet ved hjelp av en korsform (17) av rørformede forbindelseselementer, som hvert omfatter et innvendig rom som danner ballasttanker (R. R_, <R>3' R4 ^ *

2. Plattform ifølge krav 1, karakterisert ved at forbindelseselementene (17) i rammen (16) i form av et kryss er anbragt langs rammens halveringslinjer eller diagonaler.

3. Plattform ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at den tverrgående dimensjon av rammen er i det minste 40% til 50% større enn dybden til havbunnen.

4. Plattform ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at stabiliseringsbeholdere (22) som danner flottører, er forbundet med rammen (16).

5. Plattform ifølge krav 4, karakterisert ved at stabiliseringsbeholderne (22) er i et antall på minst fire og anbragt symmetrisk til underlagets (13) midtakse, f.eks. slik at hver beholder (22) er forbundet med midten av en side av rammen (16).