NO148659B - Sender for et informasjonsoverfoeringssystem. - Google Patents

Abstract

()ammendrag Sender for et informasjonsoverforingssystem, hvordet skjer en prioritering i tur og orden av sendinger over en felles overføringskanal når flere sendere ved sendeanmodningssignal soker adgang til kanalen når denne er opptatt uten anvendelse av ytterligere overfbringskanaler, og hvor det holdes regnskap over de enkelte senderes sendeanmodning, ved at adgang i slike tilfeller skjer ved forsinkelse etterat kanalen igjen er ledig for aktuell adgang til kanalen, hvilken forsinkelse er omvendt proporsjonal med den tid vedkommende sender har ventet, slik at den sender som har ventet lengst får adgang til kanalen forst og bevirker at andre ventende sendere fortsetter å vente.

Description

Oppfinnelsen angår et senderapparat for et informa-sjonsoverføringssystem, hvilket system omfatter minst to slike apparater hvis utgang er koplet med en felles overførings-kanal, hvor hver sender omfatter en indikator som frembringer et utgangssignal for å indikere om kanalen er opptatt eller ikke, en styrekrets med en inngang for et sendeanmodningssignal, og en inngang for utgangssignalet fra indikatoren,

og med en utgang som er koplet til en styreinngang i senderen, hvilken styrekrets som reaksjon på et sendeanmodningssignal tilføres et sendeaktiviseringssignal til styreinngangen i senderen, hvis frembringelsespunkt er avhengig av utgangssignalet fra indikatoren, på sådan måte at idet indikatoren indikerer at overføringskanalen er opptatt når sendeanmodningssignalet tilføres styrekretsinngangen frembringer styrekretsen aktiviseringssignalet på det tidspunkt som opptrer i et forhåndsbestemt tidsintervall etterat indikatoren påfølgende indikerer at overføringskanalen ikke er opptatt og bare da, forutsatt at indikatoren samtidig indikerer at overføringskanalen ikke er opptatt.

U.S. patentskrift nr. 2.731.635 beskriver et in-formasjonsoverføringssystem som omfatter en sender av denne art hvor sendeanmodningssignaler tilføres inngangen i en styrekrets som har et antall sendere i systemet mens en annen sender i systemet sender og dermed opptar overføringskanalen, idet dette antall sendere blir holdt i ventetilstand inntil sendingen er avsluttet. På det tidspunkt da sendingen slut-ter, indikerer indikatorer i senderne dette, og tilsvarende styrekretser aktiviseres slik at de tilsvarende sendere kan sende meldinger på tidspunkter som hver opptrer i et forhåndsbestemt tidsintervall etterpå, forutsatt at de tilsvarende indikatorer indikerer at overføringskanalen ikke er opptatt på disse tidspunkter. De forhåndsbestemte tidsintervaller er faste og forskjellige for hver sender. Etter at overføringskanalen er blitt fri, vil således sendere i ventetilstand som er tilordnet det korteste forhåndsbestemte tidsintervall, begynne sendingen av sin melding først og tilbakestille de andre sendere som var i ventetilstand tilbake til ventetilstand inntil overføringskanalen igjen blir fri. På denne måte gis senderne i systemet en forhåndbestemt og fast prioritetsorden for sending hvis flere enn én sender anmoder om sending på samme tid.

Det er imidlertid enkelte ganger ønskelig med en prioritering etter tur og orden ettersom senderne anmoder om tilgang når det er flere sendere i systemet, f.eks.

flere mobile stasjoner som er forbundet med en felles over-føringskanal, f.eks. en kringkastingskanal eller en gruppe av kringkastingskanaler med én basisstasjon hvis mere enn én sender anmoder om adgang til overfbringskanalen når denne er opptatt. En slik prioritering i tur og orden kunne naturligvis opprettes ved å anvende en ytterligere kringkastingskanal i forbindelse med basisstasjonen over hvilken hver sender sender et anmodningssignal når den onsker å sende, og basisstasjonen kunne da holde regnskap over den rekkefolge i hvilken de forskjellige anmodninger er registrert og sending hver gang overfbringskanalen ikke lenger er opptatt, idet et signal om at anmodningen er godtatt sendes til den sender som står overst på listen på dette tidspunkt. Anordning av en ytterligere kanal er imidlertid sløsing og vil oppta verdifull plass i en ellers begrenset del av kringkastingsspekteret som står til rådighet. Hen-sikten med oppfinnelsen er å unngå denne ulempe.

Dette oppnås ifolge oppfinnelsen ved at styrekretsen er innrettet slik at det forhåndbestemte tidsintervall blir lenger jo kortere det tidsrom er som forløper mellom tilfbrselen av sendeanmodningssignalet til styrekretsinngangen og den etterfølgende indikering fra indikatoren om at overføringskanalen ikke er opptatt.

Det har nå vist seg at i det minste en tilnærming til en slik prioritering i tur og orden kan oppnås uten at det er nødvendig å anordne en ytterligere overfbringskanal hvis hver sender i .systemet som anmoder om sending mens over-føringskanalen er opptatt, må vente inntil et tidspunkt som opptrer i et forhåndbestemt tidsintervall etter at overfor-ingskanalen etterpå er blitt fri, for den i virkeligheten begynner sendingen, forutsatt at det forhåndsbestemte tidsintervall er kortere jo lenger den tid er som har forlopt mellom senderen til å begynne med anmodet om sending og overfbringskanalen etterpå er blitt fri. Hvis dette er til-fellet, vil så etter at overfbringskanalen er blitt fri,

den sender som forst anmodet om sending normalt begynne sendingen forst og derved bringe de andre sendere som har ventet til å forbli i ventetilstand inntil overføringskanal-en igjen blir ledig.

Det skal bemerkes at overføringskanalen kan være opptatt selv om ingen informasjon sendes i øyeblikket, f. eks. i pauser i en taleutsending.

For at et apparat i systemet som anmoder om sende-tilgang på et tidspunkt da overføringskanalen er ledig,

skal utsettes for minst mulig forsinkelse vil det normalt være fordelaktig at styrekretsens utgang leverer et sende-aktiveringssignal til senderen tilnærmet øyeblikkelig som reaksjon på tilførsel av et sendeanmodningssignal på sin inngang hvis indikatoren indikerer at overføringskanalen ikke er opptatt når sendeanmordningssignalet er tilfort styrekretsinngangen.

Det kan hende at mens overføringskanalen er opptatt kan to'eller flere sendere i systemet anmode om tilgang til sending hovedsakelig på samme tidspunkt. Hvis de tidspunkter hvor disse anmodninger opptrer ligger tilstrekkelig nær hverandre, kan det hende at de respektive styrekretser etterpå vil frembringe sine aktiviseringssignaler samtidig fordi bestemmelsen av tidene som forløpet mellom tilførselen av sendeanmodningssignaler til deres respektive styrekretser og overføringskanalen etterpå blir ledig, ikke skjer med tilstrekkelig oppløsning. I slike tilfeller vil sending fra disse sendere kollidere hvis det ikke tas forholdsregler for å hindre dette. For å minske sannsynligheten for at slike kollisjoner skal opptre hvis systemet er slik at det omfatter en sender/mottaker hvis mottakerdel strekker seg til overfbringskanalen, og som er innrettet til å reagere på mottagning av overforing fra et antall sendere i systemet samtidig på samme kanal ved å sende en fbrste type signal og reagerer på etter hverandre fblgende mottagning av ytterligere overforing fra en sender i dette antall ved å sende et andre type signal, kan indikatoren levere en fbrste og en andre art signaler som reaksjon på mottagning av den fbrste respektivt andre type signal, og styrekretsen kan reagere på et signal av den fbrste art fra indikatoren etter frembringelsen av et fbrste aktiviseringssignal fra styrekretsen ved frembringelse av et andre aktiviseringssignal på et tidspunkt et forhåndbestemt tidsintervall etter at indikatoren har levert et signal av den fbrste art og bare da, forutsatt at indikatoren ikke leverer et utgangssignal av den andre art, hvilket forhåndsbestemte tidsintervall er lenger jo kortere den tid er som forlbpet mellom tilfbrselen av sendeanmodningssignalet til styrekretsinngangen og den etterfblgende frembringelse av det fbrste aktiviseringssignal på styrekretsutgangen, avhengig av det nevnte tidspunkt, på sådan måte at små forsinkelser i tid vil resultere i forskjellige verdier av dette signal enn de som er nbdvendige for å gi forskjellige verdier av det forhåndsbestemte tidsintervall, etter at det fbrste aktiviseringssignal ble frembragt. På denne måte kan det sbrges for at hvis sending fra to eller flere sendere kolliderer, vil styrekretsen i hver av disse sendere bli aktivisert på ny for å frembringe et andre aktiviseringssignal på samme måte som for det fbrste signal, men på et tidspunkt som er bestemt med bket oppløs-ning med den tid som vedkommende sender til å begynne med anmodet om sending.

Styrekretsen kan omfatte en fbrste og en andre teller, en fbrste innretning som reagerer på tilfbrsel av et sendeanmodningssignal til styrekretsinngangen på et tidspunkt da indikatoren indikerer at overfbringskanalen er opptatt, ved at telleverdien i den fbrste teller periodisk bkes eller minskes, ut fra en forhåncfcestemt telleverdi så lenge indikatoren fortsetter å indikere at overfbringskanalen er opptatt, en andre innretning som reagerer på den etterføl-gende indikering om at overfbringskanalen ikke lenger er opptatt, ved at telleverdien i en andre teller periodisk bkes eller minskes, enten (a) ut fra en fastsatt fbrste verdi mot en andre verdi som har et forhåndbestemt forhold til telleverdien i den fbrste teller ved den etterfølgende indikering, eller (b) mot en fastlagt andre verdi ut fra en fbrste verdi som har et forhåndsbestemt forhold til telleverdien i den fbrste teller ved den etterfølgende indikering, og en tredje innretning som reagerer på telleverdien i den andre teller når den når den relevante andre verdi ved frembringelse av aktiviseringssignalet, forutsatt at indikatoren indikerer at overføringskanalen ikke er opptatt.

Videre kan styrekretsen omfatte et fbrste organ som reagerer på et utangssignal av den fbrste art fra indikatoren etter frembringelsen av et fbrste aktiviseringssignal fra styrekretsen, slik at telleverdien i en teller periodisk bkes eller minskes, enten (a) ut fra en fastlagt fbrste verdi mot en andre verdi som har et forhåndsbestemt forhold til telleverdien i en annen teller når indikatoren avgir et utgangssignal av den fbrste art, eller (b) mot en fastlagt andre telleverdi ut fra en fbrste verdi som har et forhåndbestemt forhold til telleverdien i den andre teller når indikatoren frembringer et utgangssignal av den fbrste art, og andre telleres telleverdi er bket eller minsket ut fra en forhåndsbestemt verdi fra det tidspunkt sendeanmodningssignalet som resulterte i det fbrste aktiviseringssignal ble tilfort styrekretsinngangen, og et andre organ som reagerer på når telleverdien i den andre teller når den andre fastsatte verdi ved at et andre aktiviseringssignal frembringes, forutsatt at indikatoren ikke avgir et signal av den andre art. Anvendelsen av slike tellere og innret-ninger respektivt organer kan muliggjøre den nødvendige avhengighet av utøngssignalet fra styrekretsen på et sendeanmodningssignal og utgangssignalet (signaler) fra indikatoren kan oppnås på enkel måte særlig hvis innretningenes resp. organenes funksjoner utfores ved hjelp av et programmert digitalt signalbehandlingssystem.

Utforelseseksempler på oppfinnelsen skal nedenfor forklares nærmere under henvisning til tegningene. Fig. 1 viser et blokkskjema for en fbrste utfbrelsesform ifblge oppfinnelsen.

Fig. 2 viser et mere detaljert blokkskjema for

en del av utforelseseksempelet på fig. 1.

Fig. 3 viser et blokkskjema for an andre utfbrelsesform ifblge oppfinnelsen. Fig. 4 viser mere detaljert et blokkskjema for en del av utfbrelsesformen på fig. 3. Fig. 5 viser mere detaljert et blokkskjema for en annen del av utfbrelsesformen på fig. 3. Fig. 6 viser et alternativ for en del av utfbrelsesformen på fig. 3. Fig. 7 viser et funksjonsskjema for operasjoner som utfores av alternativet på fig. 6. Fig. 1 viser en sender for et informasjonsover-fbringssystem som omfatter minst to slike sendere hvis utganger er koplet med en felles overfbringskanal som i fore-liggende eksempel er en dupleks-kringkastingskanal 1 til en mottakerdel av en ikke vist sender/mottaker-basisstasjon som også danner en del av systemet, og inneholder en radiodel 9 som inneholder en sendariel 2 og en mottakerdel 3. En modu-lasjonssignalinngang 4 i senderdelen 2 er koplet med utgangen fra en mikrofon 5 og en utgang. 6 fra mottakerdelen 3 er koplet med en hbyttaler 7. Utgangen 8 fra senderdelen 2 er koplet med et antennesystem 12 som også er koplet med inngangen 14 i mottakerdelen 3.

Senderdelen 2 har også en styreinngang 15 som hvis den tilfores en logisk "1" bevirker at senderdelen 2 aktiviseres og mater en bærebblge som kan moduleres av et utgangssignal fra mikrofonen 5, til et antennesystem 12, og til-førselen av logisk "0" til denne inngang bevirker at senderdelen 2 blir avaktivisert. Styreinngangen 15 mates fra den ikke-inverterende utgang fra en flip-flop-krets 17.

Kommunikasjon til basisstasjonen finner sted på en kringkastingskanal som er bestemt av bærefrekvensen fra senderdelen 2 og kan være den samme for alle senderne i systemet. Basisstasjonen omfatter også en sender hvis bærefrekvens er forskjellig fra bærefrekvensen for senderdelen 2. Mottakerdelen 3 er avstemt til bærefrekvensen fra senderen og det er også mottakerdelen i de andre sendere i systemet. Basisstasjonenssender omfatter en bærebblgemodulator på kjent måte og denne modulator er koplet med utgangen fra en mikrofon og også utgangen fra en fbrste og andre lydfrekvensgenerator, hvilke lydfrekvenser alternativt kan frembringes hver for seg, slik at utgangssignalet fra basisstasjonen hele tiden består av en bærebblge modulert med utgangssignalet fra én av lydfrekvensgeneratorene pluss ethvert utgangssignal fra basisstasjonens mikrofon. Utgangssignalet fra den fbrste generator kan f.eks. være 2,2 kHz. og utgangssignalet fra den andre generator kan f.eks. være 2,7 kHz. Aktiviseringssignalinngangene for de to generatorer er koplet med utgangen fra basisstasjonens mottaker på sådan måte, at når en bærebblge mottas av basismottaker-stasjonen (kanal 1 opptatt),aktiveres den fbrste generator, og når ingen bærebblge mottas av basisstasjonens mottaker (kanal 1 ledig), aktiveres den andre generator. Dette kan gjbres f.eks. ved tilfbrsel av et hvilket som helst signal som mottas av basisstasjonmottakeren og som basisstasjonmottakeren er avstemt til og tilfort en omhyllingsdetektor hvis utgangssignal tilfores en terskelkrets slik som en Schmitt-trigger hvis ikke-inverterte og inverterte utgang

er forbundet med aktiviseringsinngangen i den fbrste og andre lydfrekvensgenerator. Når kanal 1 således er opptatt, vil basisstasjonbærebblgeutgangssignalet bli modulert med utgangssignalet fra den fbrste lydfrekvensgenerator (pluss utgangssignalet fra basisstasjonens mikrofon) og når kanal 1 er ledig, er basisstasjonbærefrekvensutgangssignalet modu-

lert med utgangssignalet fra den andre lydfrekvensgenerator (pluss ethvert utgangssignal fra basisstasjonens mikrofon) .

Mottakerdelen 3 omfatter en avstemt hbyfrekvens-krets, mellomfrekvenskrets, en demodulator 10, et'fbrste 11 og et andre 13 avstemt filter som slipper gjennom utgangsfrekvensen for den fbrste respektivt den andre lydfrekvensgenerator i basisstasjonen fra demodulatoren 10, en forste 16 og en andre 18 omhyllingsdetektor som mates fra filtrene

11 og 13» en forste 72 og en andre 29 terskelkrets som mates fra detektorene 16 og 18 og et filter og en lavfre-kvensforsterker 30 hvis inngang er forbundet med utgangen fra detektoren 10 og utgangen fra forsterkeren er forbundet med utgangsklemmen 6 i mottakerdelen 3. Filteret i forsterkeren 30 er avstemt til å blokkere frekvensene fra lydfrekvensgeneratorene slik at hoyttaleren 7 bare mates med signalet fra basisstasjonens mikrofon. På den annen side slipper filtrene 11 og 13 gjennom frekvensene som de er avstemt til med det resultat at omhyllingsdetektoren 16 leverer et utgangssignal bare når den fbrste lydfrekvensgenerator i basisstasjonen er i drift, dvs. bare når kanal 1 er opptatt og omhyllingsdetektoren 18 leverer utgangssignal bare når den andre lydfrekvensgenerator i basisstasjonen er i drift, dvs. bare når kanal 1 er fri. Hver terskelkrets 72, 29 avgir logisk "1" på utgangen når verdien av inngangs-signalet overskrider en forhåndbestemt terskelverdi, og

avgir ellers logisk "0". Disse utgangssignaler tilfores utgangsklemmen 65 resp. 64 i radioseksjonen 9 og derfor opptrer logisk "1" på klemmen 65 og logisk "0" på klemmen 64 når kanal 1 er opptatt, og logisk "0" på klemmen 65 og logisk "1" på klemmen 64 når kanal 1 er ledig. Komponentene 11, 13, 16, 18, 72 og 29 danner derfor indikatorkretsen 20 som indikerer om overfbringskanalen 1 er opptatt eller ikke.

Senderen på fig. 1 omfatter også en bryter 19 som betjenes når det skal foretas kommunikasjon og en styrekrets 21. Styrekretsen 21 har en inngang 22 for et sendeanmodningssignal og denne inngang er forbundet med en kontakt 23 i bryteren 19 hvis andre kontakt 24 er forbundet med en klemme 25 som tilfores stadig logisk "1" under drift. Kon-takten 23 i bryteren 29 er også forbundet med tilbakestillingsinngangen i flip-flop-kretsen 17 via en inverter i form av en NAND-portkrets 26 hvis andre inngang under drift tilfores stadig logisk"l" fra en klemme 27. Innstillingsinngangen i flip-flop-kretsen 17 er forbundet med utgangen 28 fra styrekretsen 21. Styrekretsen 21 har også to ytterligere inngangsklemmer 31 og 32 som er forbundet med utgangene 65 og 64 i mottakerdelen 9, dvs. med utgangene fra ters-kelverdikretsene 72 respektivt 29 i indikatorkretsen 20.

Styrekretsen 21 leverer logisk "1" eller sendeanmodningssignal på utgangen 28 som reaksjon på tilførselen av logisk "1" eller sendeanmodningssignal til inngangen 22

i bryteren 19 og dette på en måte som er avhengig av utgangssignalet i byeblikket fra indikatoren 20. Hvis over-føringskanalen 1 er ledig når bryteren 19 betjenes, dvs. hvis signalene på inngangene 31 og 32 i styrekretsen 21

er logisk "0" respektivt "1", vil styrekretsen 21 levere logisk "1" på utgangen 28 praktisk talt øyeblikkelig logisk "1" tilfores av bryteren 19 til inngangen 22. På den annen side, hvis overføringskanalen 1 er opptatt når bryteren 19 betjenes, dvs. hvis signalet på inngangene 31 og 32 i styrekretsen 21 er logisk "1" respektivt logisk "0", vil styrekretsen 21 levere logisk "1" på utgangen 28 bare på det tidspunkt som opptrer et forhåndbestemt tidsintervall etter at overføringskanalen 1 er blitt ledig, dvs. i et forhåndsbestemt tidsintervall etter at signalet på inngangene 31 og 32 er blitt "0" respektivt "1", og bare forutsatt at overføringskanalen 1 er ledig på dette tidspunkt, dvs. forutsatt at signalene på inngangene 31 og 32 er logisk "0" respektivt logisk "1" på dette tidspunkt. Videre er dette forhåndbestemte tidsintervall kortere jo lenger tiden er som forløper mellom tilfbrsel av logisk "1" på inngangen 22 og etterfølgende endring av overføringskanalen 1 fra

opptatt til fri tilstand, dvs. etter endring av signalene på inngangene 31 og 32 til logisk "0" respektivt logisk "1".

Styrekretsen 21 omfatter en monostabil multivibrator 33 med en ustabil periode på f.eks. 1/10 sekund, to 0G-portkretser 34 og 35, en ELLER-portkrets 36 hvis utgang er koplet med utgangen 28 fra styrekretsen 21, en inverter i form av en NAND-portkrets 61 hvis ene inngang 62 tilfores konstant logisk nivå "1", og en forsinkelseskrets 37. Trig-gerinngangen 38 i den monostabile multivibrator 33 mates fra sendeanmodningssignalinngangen 22 i styrekretsen 21 og dens utgang er koplet med den forste inngang i hver av OG-portkretsene 34 og 35. Utgangen fra OG-portkretsen 34

er koplet med én inngang i ELLER-portkretsen 36 hvis andre inngang mates fra utgangen 41 i forsinkelseskretsen 37. Den andre inngang i OG-portkretsen 34 og 35 er koplet med inngangen 32 respektivt 31 i styrekretsen 21,dvs. med utgangen fra terskelverdikretsen 29 respektivt 72 i indikatoren 20. En ytterligere og inverterende inngang i OG-portkretsen 34 er koplet med en ytterligere utgang 56 i forsinkelseskretsen 37. Utgangen fra OG-portkretsen 35 er koplet med en forste inngang 39 i forsinkelseskretsen 37, hvis andre inngang 40 er koplet med inngangen 32 i styrekretsen 21, dvs. med utgangen fra terskelverdikretsen 29. Inverteren 61 kop-ler klemmen 22 med tilbakestillingsinngangen 60 i forsinkelseskretsen 37.

Hver gang bryteren 19 betjenes, dvs. sluttes, tilfores logisk "1" til triggerinngangen i den monostabile multivibrator 33 med det resultat at denne øyeblikkelig frembringer logisk "1" på sin utgang. Hvis overføringskanal-en 1 er ledig når dette skjer, dvs. hvis signalet på inngangen 31 og 32 i styrekretser 21 har logisk "0" respektivt "1", vil OG-portkretsen 34 bli ledende (signalet på utgangen 56 er normalt logisk "0") og OG-portkretsen 35 blir sperret. Logisk "1" på utgangen av den monostabile multivibrator 33 vil således bli overfort til utgangen 28 i styrekretsen 21 via portkretsene 34 og 36 og sluttelig til inn- • stillingsinngangen i flip-flop-kretsen 17 med. det resultat at denne vil endre sin tilstand til innstille-tilstand som resulterer i at logisk "1" fra den ikke-inverterende utgang tilfores aktiviseringsinngangen i senderdelen 2 og bringer sendedelen 2 i aktivitet. Dermed kan en melding eller meldinger via mikrofonen 5 sendes så lenge bryteren 19 betjenes. Når så bryteren 19 brytes igjen, vil logisk "0" på inngangen -~i inverteren 26 resultere i logisk "1"

som tilfores tilbakestillingsinngangen i flip-flop-kretsen 17 slik at denne tilbakestilles til den tilstand i hvilken den ikke-inverterende utgang leverer logisk "0" til aktiviseringsinngangen 15 i sendedelen 2, slik at denne settes ut av drift og den opprinnelige tilstand gjeninntas.

Hvis på den annen side overfbringskanalen 1 er opptatt når multivibratoren 33 frembringer en utgangspuls som fblge av betjening av bryteren 19, dvs. hvis signalet på inngangene 31 og 32 i styrekretsen 21 har logisk "1" respektivt logisk "0", vil OG-portkretsen 34 være sperret og OG-portkretsen 35 vil være ledende og utgangspulsen fra multivibratoren 33 vil resulterende bare i tilfbrsel av logisk "1" på inngangen 39 i forsinkelseskretsen 37 og signalet på inngangen 40 i denne har logisk "0". Forsinkelseskretsen 37 virker slik at hvis signalet på inngangen 40 er logisk "0" (overfbringskanalen 1 er opptatt), vil tilfbrselen av logisk "1" på dens inngang 39 resultere i at kretsen 37 som måler tiden som forlbpet inntil logisk "1" tilfores dens inngang 40 (overfbringskanalen 1 blir ledig), og frembringer logisk "1" på utgangen 41 på et tidspunkt som opptrer et forhåndbestemt tidsintervall etter denne tilfbrsel av logisk "1" på inngangen 40, forutsatt at signalet på inngangen 40 er logisk "1" (overfbringskanalen 1 er ledig) på dette tidspunkt, vil den forhåndsbestemte tid være kortere jo lenger den tid er som er forlbpet mellom tilfbrselen av logisk "1" på inngangen 39 og tilfbrselen av logisk "1" på inngangen 40. Resultatet av betjening av bryteren 19 mens overfbringskanalen 1 er opptatt er derfor frembring-eisen av logisk "1" på utgangen 41 av forsinkelseskretsen 37 og dermed på utgangen 28 av styrekretsen 21 på et tidspunkt etter at signalet på inngangen 32 i styrekretsen 21

er blitt logisk "1", dvs. etter at overfbringskanalen 1 er blitt ledig, og denne logiske "1" opptrer bare hvis overfbringskanalen 1 er ledig på dette tidspunkt. Den forsinkelse som opptrer mellom ledig overfbringskanal og opptreden av logisk "1" på utgangen 28 og dermed bringer senderen i sendetilstand, er kortere jo lengre tidsrom som har forlbpet mellom betjeningen av bryteren 19 og det tidspunkt da overfbringskanalen 1 er blitt ledig. Hvis således alle sendere som vist på fig. 1 er koplet med samme overfbringskanal 1 ved betjening av bryteren 19 mens overfbringskanalen er opptatt, vil ingen sending i virkeligheten skje inntil overfbringskanalen igjen er ledig. Når overfbringskanalen blir ledig, vil hver av senderne vente for sending begynner i et tidsrom som er mindre jo lenger den tid er som senderen har ventet, slik at den sender som har ventet lengst vil begynne sendingen forst og oppta overfbringskanalen og bevirke at de andre sendere forblir i ventetilstand til overfbringskanalen igjen blir ledig. Som, ovenfor nevnt resulterer dette i en prioritering i tur og orden uten at det er nbdvendig å anvende en ekstra signalisering-kanal til et styrepunkt som holder regning med tider som de forskjellige sendere har ventet.

Forsinkelseskretsen 37 frembringer logisk "1" på sin utgang 56 og sperrer portkretsen 34 når logisk "1" tilfores inngangen 39 og for å opprettholde logisk "1" inntil et signal opptrer på utgangen 41. Dette skjer slik at hvis overfbringskanalen 1 er opptatt når bryteren 19 betjenes og derved betjener forsinkelseskretsen 37 og overfbringskanalen deretter blir ledig, kan ikke logisk "l" bli levert på utgangen 28 av en annen gangs betjening av bryteren 19, men bare ved å frembringe logisk "1" på utgangen 41 fra forsinkelseskretsen 37.

Fig. 2 viser en mulig utfbrelsesform av forsinkelseskretsen 37 på fig. 1 hvor inngangene og utgangen har samme henvisningstall som på fig. 1. Forsinkelseskretsen 37 på fig. 2 har en flip-flop-krets 42 hvis innstillings-inngang mates fra inngangen 39 og den ikke-inverterende utgang er koplet med utgangen 56 og med den fbrste inngang i de to portkretser 43 og 44. Den andre inngang i portkretsen 43 mates fra utgangen av en fbrste monostabil multivibrator 45 og utgangen fra portkretsen er forbundet med tidsstyrepulsinngangen i en fbrste binær teller 46. Den andre inngang i OG-portkretsen 44 mates fra inngangen 40 og utgangen er koplet med triggerinngangen i en monostabil multivibrator 47 og med den ene inngang i en OG-portkrets 51. Utgangen fra multivibratoren 47 er koplet med telleinngangen i en andre binær teller 48 hvis tidsstyreinngang er koplet med utgangen fra en andre ustabil multivibrator 49 hvis binære inngang er koplet med utgangen fra den fbrste binære teller 46. Utgangen 50 fra telleren 48 er koplet med den andre inngang i OG-portkretsen 51 <y>ia en ELLER-portkrets 57. Utgangen fra portkretsen 51 er koplet med utgangen 41 fra forsinkelseskretsen og også med innstillingsinngangen i en ytterligere flip-flop-krets 52 og med triggerinngangen i en ytterligere monostabil multivibrator 53. Den ikke-inverterende utgang fra flip-flop-kretsen 52 er forbundet med den fbrste inngang i en OG-portkrets 54 hvis andre og inverterende inngang er koplet med utgangen fra den monostabile multivibrator 53. Utgangen fra OG-portkretsen 54 er koplet via en ELLER-portkrets 63, hvis ytterligere inngang er matet fra klemmen 60, til triggerinngangen i en monostabil multivibrator 55 hvis utgang er koplet med tilbakestillingsinngangen i flip-flop-kretsene 42 og 52 og en ytterligere flip-flop-krets 59 og med telleinngangen i den binære teller 46. Innstillingsinngangen i flip-flop-kretsen 59 er forbundet med utgangen i telleren 46 og den ikke-inverterende utgang fra telle ren er forbundet med en ytterligere inngang i ELLER-portkretsen 57.

Hvis som beskrevet under henvisning til fig. 1, bryteren 19 betjenes når overføringskanalen 1 er opptatt, vil logisk "1" øyeblikkelig tilfores inngangen 39 i forsinkelseskretsen 37 og signalet på inngangen 40 i forsinkelseskretsen vil være logisk "0". Når dette skjer, blir flip-flop-kretsen 42 innstilt, portkretsene 43 og 44 blir sperret og logisk"l" opptrer på utgangen 56. Utgangen fra portkretsen 44 forblir på logisk "0" fordi signalet på utgangen 40 er logisk "0", men portkretsen 43 vil nå over-fore utgangssignalet fra multivibratoren 45 (med en frekvens på f.eks. 2 Hz) til tidsstyreinngangen i telleren 46. Telleren 46 har tidligere tellet en binær verdi N på en måte som skal beskrives nærmere nedenfor, og dens telleinngang er forbundet permanent med en spenning som svarer til denne telleverdi, slik at telleren 46 nå teller nedover i takt med utgangspulsene fra multivibratoren 45. Telleren 46 kan ha en kapasitet på f.eks. 128, dvs. det kan være en åtte-bits teller (hvor N er valgt lik 127).

Når deretter overføringskanalen 1 på fig. 1 blir ledig, endres signalet på utgangen 40 til logisk "1" og gjor portkretsen 44 ledende. Derved vil logisk "1" opptre på utgangen fra portkretsen 40 og gjore portkretsen 51 ledende og også trigge den monostabile multivibrator 47 slik at logisk "1" tilfores telleinngangen i telleren 48 og den binære telleverdi som i øyeblikket foreligger i telleren 46 overfores til telleren 48. Telleren 48 er lik telleren 46 og utgangspulsfrekvensen fra multivibratoren 49 kan f.eks. være 20 Hz. Telleren 48 teller derfor nå nedover med tak-ten for utgangspulsene fra multivibratoren 49 ut fra en telleverdi som svarer det ovenfor nevnte binære antall i telleren 46 når overføringskanalen 1 blir ledig. Når telleverdien i telleren 48 når null, vil logisk "1" opptre på dens utgang 50, hvilket resulterer i at logisk "1" opptrer på utgangen 41 i forsinkelseskretsen 47 hvis og bare hvis signalet på inngangen 40 fremdeles er logisk "1", dvs. hvis og bare hvis overføringskanalen 1 fremdeles er ledig. Det fremgår således at jo lenger den tid er som forJjper mellom tilførselen av logisk "1" som anmodningssignal på klemmen 39 og den etterfølgende tilførsel av logisk "1" på klemmen 40, dvs. jo lenger senderen har ventet, jo mindre vil det binære tall som overfores fra telleren 46 til telleren 48 være, og jo mindre vil den etterfoiende forsinkelse være for opptreden av logisk "1" på utgangen 50 fra telleren 48.

Hvis ledigsignalet på klemmen 40 er forsvunnet

på det tidspunkt logisk "1" opptrer på utgangen 50 av telleren 48, dvs. hvis en annen lignende sender i systemet har ventet lenger og derfor tillates å oppta overførings-kanalen 1 forst, vil telleren 46 fortsette å telle nedover og den nye telleverdi overfores til telleren 48 på samme måte når kanalen igjen blir ledig. Hvis en annen sender har prioritet, gjentas forløpet enda en gang osv. inntil senderen tillates å oppta kanalen.

Utgangsfrekvensen fra multivibratoren 45 er valgt i samsvar med kapasiteten av telleren 46, slik at det er lite sannsynlig at telleverdien i telleren 46 når null for senderen får tilgang til kanalen. Med andre ord velges verdien av denne frekvens i avhengighet av hvor mange sendere som systemet omfatter, den midlere lengde av de forskjellige sendinger og hvor ofte de forskjellige sendere anmoder om adgang til kanalen. Det er klart at valg av en overdrevet lav verdi for denne frekvens kan resultere i at bestemmelsen av hvor lang tid de enkelte sendere har ventet gir utilstrekkelig oppløsning og derfor er det en bkende fare for at to sendere vil kunne bedømmes som å ha ventet like lenge og vil derfor kollidere når kanalen blir ledig. Hvis telleverdien i telleren 46 skulle nå null for senderen får adgang til kanalen, vil opptreden av logisk "1" på dens utgang 58' innstille flip-flop-kretsen 59, bevirke konstant logisk "1" fra utgangen til portkretsen 57 og dermed til portkretsen 51, slik at logisk "1" vil opptre på utgangen 41 neste gang kanalen blir ledig, dvs. neste gang logisk "1" opptrer på klemmen 40.

Når logisk "1" opptrer på klemmen 41, vil dette signal også bli tilfort innstillingsinngangen i flip-flop-kretsen 52 og til triggerinngangen i den monostabile multivibrator 53. Flip-flop-kretsen 52 vil derfor levere logisk "1" til den ikke-inverterende inngang i OG-portkretsen 54 og den inverterende inngang i denne portkrets vil etterpå tilfores logisk "0" når den monostabile multivibrator 53 faller tilbake igjen. Når dette skjer, trigger OG-portkretsen 54 den monostabile multivibrator 55 og utgangen fra denne tilbakestiller flip-flop-kretsene 52, 53 og 59

og bevirker at telleren 46 igjen får den ovenfor nevnte binære telleverdi N. Forsinkelseskretsen 47 er derfor tilbakestilt til utgangstilstanden.

Hvis bryteren 19 på fig. 1 frigis etter aktiviseringen av forsinkelseskretsen 37, men for forsinkelseskretsen 37 leverer logisk "1" på utgangen 41, dvs. hvis det i senderen under ventingen allikevel ikke onsker tilgang til-sending, vil NAND-portkretsen 61 på fig. 1 levere logisk "1" til tilbakestillingsinngangen 60 i forsinkelseskretsen 37. Denne logiske "1" overfores til den monostabile multivibrator 55 via ELLER-portkretsen 63 med det resultat at forsinkelseskretsen 37 også i dette tilfelle tilbakestilles til utgangstilstanden på samme måte.

Selv om utførelsene på fig. 1 og 2 danner deler av et duplekssystem, f.eks. dupleksmobilradiosystem med en basisstasjon og et antall mobile stasjoner, er det klart at de alternativt kan danne deler av f.eks. et linjeover-foringssystem, f.eks. for overforing av data til en data-maskin som i det tilfelle er basisstasjonen, og den del som omfatter radiodelen 9 sammen med inngangene og utgangene 5, 7 og 12 kan modifiseres tilsvarende. Som et annet alternativ kan de danne en del av et simplekssystem hvor fri-givning av bryteren 19 ikke tilbakestiller flip-flop-kretsen 17, men at det anvendes en særskilt avslutningsbryter slik at inngangen 15 i senderdelen 2 mates med resultatet av en OG-operasjon med signalene på klemmen 22 og utgangen fra flip-flop-kretsen 17, og at basisstasjonen sender ut opptattsignal når det mottar en sending og dens egen bryter befinner seg i betjent tilstand og bare sender ledig kanal når ingen av disse situasjoner har opptr&dt i et forhåndsbestemt tidsrom.

Utforelsesformen på fig. 3 er et duplekssystem

som omfatter et antall sendere hvis utganger er koplet med en felles overføringskanal til en basisstasjon. I motset-ning til utforelsen på fig. 1 er den felles overføringskanal en del av et antall kringkastingskanaler som har en forste sendebærebolgefrekvens for sending fra de forskjellige sendere til basisstasjonen og en respektiv andre sendebære-frekvens for overforing fra basisstasjonen til de forskjellige sendere. Sendere er anordnet i basisstasjonen for sending av de respektive andre bærebolgefrekvenser konti-nuerlig og hver av disse sendere har i likhet med basis-senderen på fig. 1 en bærebolgemodulator som er koplet med utgangen fra en mikrofon og også med utgangene fra de respektive forste og andre lydfrekvensgeneratorer som kan aktiviseres hver for seg som alternativ, slik at utgangssignalet fra hver basisstasjon består til enhver tid av en bærebolge med den andre bærefrekvens modulert med utgangen fra én av de to lydfrekvensgeneratorer pluss utgangssignalet fra mikrofonen. Ved aktivisering vil utgangssignalet fra alle de forste lydfrekvensgeneratorer være i identiske f.eks. på 2,2 kHz, og utgangssignalet fra alle de andre lydfrekvensgeneratorer er også identiske, f.eks. 2,7 kHz. Basisstasjonen omfatter også en individuell mottaker svarende til hver kringkastingskanal og avstemt til den forste bærebolge-frekvens. På lignende måte som den ene stasjonsmottaker som er beskrevet i utforelsen på fig. 1, er utgangen for hver av disse basisstasjonsmottakere koplet med aktiviseringsinngangen i de to lydfrekvensgeneratorer som er koplet med basisstasjonens sender svarende til vedkommende kanal på sådan måte at når en bærebolge mottas av en gitt basis-stas jonmottaker (tilsvarende opptatt kanal) vil den forste lydfrekvensgenerator bli aktivisert, slik at den tilordnede

basisstasjon sender sin bærebblge med den fbrste bærefrekvens, modulert med utgangssignalet fra den fbrste lydfrekvensgenerator pluss utgangssignalet fra mikrofonen,

og når bærebblgen ikke mottas av en gitt basisstasjon-mottaker (svarende til ledig kanal) aktiviseres den andre lydfrekvensgenerator slik at den tilordnede basisstasjon-sender sender bærefrekvensen modulert med utgangssignalet fra den andre lydfrekvensgenerator pluss utgangssignalet fra mikrofonen. Til enhver tid vil basisstasjonen sende bærebblger med alle andre bærefrekvenser som er modulert med en lydfrekvens som indikerer om kanalen er ledig "eller ikke.

Senderne i systemet som hver er lik den som er vist på fig. 3 omfatter hver en radiodel 9, en indikator lik delen 20 på fig. 1, filtere 72 og 29 for hver indikator 20 avstemt til utgangsfrekvensen fra den fbrste respektive den andre lydfrekvensgenerator i basisstasjonen. I mot-setning til senderen på fig. 1 er radiodelen 9 på fig. 3 innrettet for periodisk avsbkning av de forskjellige senderkanaler i tur og orden når den befinner seg i hvile-tilstand, dvs. for å avstemme senderdelen 2 og mottakerdelen 3 til de ovenfor nevnte fbrste og andre overfbrings-bærebblgefrekvenser i én kanal, og deretter til den fbrste og andre overfbringsbærebblgefrekvens for de respektive andre kanaler osv. for alle kanaler og deretter gjentagelse av hele perioden etc. Denne avsbkning utfores inntil mottakerdelen 3 detekterer at kanalen som den er avstemt til er ledig., hvilket resulterer i logisk "1" fra terskelverdikretsen 29. Når dette skjer,vil logisk "1" stoppe avsøk-ningen slik at radiodelen forblir avstemt til den ledige kanal. Hvis denne kanal etterpå blir opptatt av en annen sender i systemet, forsvinner logisk "1" og avsbkningsper-ioden fortsetter inntil en annen ledig kanal detekteres osv. Dette forlbp som er vanlig (se f.eks. "IEEE Transactions on Vehicular Technology", bind VC-12, september 1963, side 32 - 38 og "IEEE Transactions on Vehicular Communications", bind VC-13, september 1964, side 70 - 74) utfores av en styreinn-retning 81 hvis utgang 82 er forbundet med avstemnings-styreinngangen 83 og 84 i senderdelen 2 respektivt mottakerdelen 3- En styreinngang 85 i styreinnretningen 81 er forbundet med utgangen fra en ELLER-portkrets 86, og logisk "1" på denne inngang stopper avsokningen som utfores av styreinnretningen 81. En inngang i ELLER-portkretsen 86 mates fra utgangen 84 i terskelverdikretsen 29 hvor logisk "1" opptrer når radiodelen 9 er avstemt til en ledig kanal.

I likhet med utforelsen på fig. 1 er utgangene 64 og 65 fra indikatoren 20 på fig. 3 forbundet med inngangene 32 og 31 i styrekretsen 21. Indikatoren 20 på' fig. 3 omfatter også to filter/omhyllingsdetektor/terskelverdifolsom-me kombinasjoner 72, 73, 74 og 75, 76, 77 som svarer til kombinasjonene 11, 16, 72 og 13, 18, 29, og filtrene 72 og 75 er avstemt til frekvenser som er forskjellige og forskjellige fra frekvensene som filtrene 11 og 13 er avstemt til. Logisk "1" vil derfor opptre på utgangen 66 av terskelverdikretsen 74 hvis og bare hvis bærebblgen mottas modulert med en lydfrekvens som filteret 72 er avstemt til, og logisk "1" vil opptre på utgangen 67 i terskelverdikretsen 77 hvis og bare hvis bærebolgen mottas modulert med en lydfrekvens som filteret 75 er avstemt til. Viktigheten av' disse ytterligere kombinasjoner vil bli forklart nærmere nedenfor. Utgangen 66 i terskelverdikretsen 74 er forbundet med en inngang 68 i styrekretsen 21 og utgangen 67 i terskelverdikretsen 77 er forbundet med én inngang i en OG-portkrets 87. Den andre inngang i portkretsen 87 er forbundet med utgangen 28 i styrekretsen 21 og utgangen fra portkretsen 87 er forbundet med innstillingsinngangen flip-flop-kretsen 17 og med inngangen 69 i styrekretsen 21. Den ikke-inverterende utgang fra flip-flop-kretsen 17 er forbundet med aktiviseringssignalinngangen 15 i senderdelen 2 via en ELLER-portkrets 88 og en inngangsklemme 71 i radiodelen 3. Utgangen 28 i styrekretsen 21 er også forbundet med aktiviseringsinngangen 15 i senderdelen 2 via en annen inngang i ELLER-portkretsen 88. I radiodelen 9 er utgangen fra terskelverdikretsen 74 forbundet med triggerinngangen 89 i en monostabil multivibrator 90 hvis utgang er forbundet med styreinngangen 85 i avsokningsstyreinnretningen 81 via en annen inngang i ELLER-portkretsen 86. Utgangen 28 fra styrekretsen 21 er også forbundet med aktiviseringssignalinngangen 91 i en kodegenerator 92. Utgangen fra generatoren 92 er forbundet med modulasjonssignalinngangen 4

i senderdelen 2.

Styrekretsen 21 skiller seg fra den på fig. 1 ved at utgangen fra ELLER=portkretsen 36 ikke er forbundet med utgangen 29 direkte men med styreinngangen 93 i en monostabil multivibrator 70 hvis utgang er forbundet med utgangen 28, ved at inngangen 69 er forbundet med en ytterligere inngang 94 i forsinkelseskretsen 37, og ved at en andre forsinkelseskrets 95 er anordnet hvis innganger 96, 97, 98

og 99 mates fra utgangen fra OG-portkretsen 35, fra utgangen 41 i forsinkelseskretsen 37, fra en ytterligere utgang 100 i forsinkelseskretsen 37, og inngangen 68, og utgangene 101, 102 og 103 mater en ytterligere inngang i ELLER-portkretsen 34, en ytterligere inngang 105 i forsinkelseskretsen 37 og en ytterligere inngang 102 i forsinkelseskretsen 37.

Basisoperasjonen for utforelsen på fig. 3 er lik den på fig. 1, idet signaler på utgangene 64 og 65 i radiodelen 9 er logisk "1" og respektivt logisk "0" hvis styrekretsen 81 holder senderdelen 2 og mottakerdelen 3 på en ledig kanal og logisk "0" respektivt logisk "1" hvis styrekretsen 81 hvis senderdelens og mottakerdelens avstemning sveipes over opptatte signaler for å finne en ledig kanal. Hvis bryteren 19 betjenes mens radiodelen 9 har en ledig kanal, dvs. hvis signalet som tilfores inngangen 32 i styrekretsen 21 er logisk "1", vil den resulterende puls fra den monostabile multivibrator 33 hvis lengde velges tilnærmet lik den tid det tar for styreinnretningen 81 å utfore en hel sveiping av alle kanalene hvis de er opptatt, bli avgitt fra portkretsen 34 hvis inverterende inngang normalt har logisk "0", til den monostabile multivibrator 70 via portkretsen 36, hvilket resulterer i at en logisk "l"-p"uls tilfores utgangen 28 i styrekretsen 21. Denne puls blir så tilfort aktiviseringssignalinngangene i senderdelen 2 via portkretsen 88 og kodegeneratoren 92 og den ovre inngang i portkretsen 87. Kodegeneratoren 92 leverer som reaksjon på tilforsel av logisk "l" på inngangen 91 et utgangssignal som består av en rekke binære bits hvor den spesielle bitkombinasjon er valgt spesielt for vedkommende sender som generatoren 92 danner en del av. Denne rekke bits tilfores derfor modulasjonssignalinngangen 4 i den nå aktiviserte senderdel 2 og sendes fra antennesystemet 12 til basisstasjonen. Basisstasjonen dekoder bitkombinasjonen og behandler denne som et sendeanmodningssignal. Som folge herav aktiviseres den forste lydfrekvensgenerator i basisstasjonen og den andre lydfrekvensgenerator settes ut av funksjon. Hver sender i basisstasjonen har også utgangen fra en tredje og fjerde lydfrekvensgenerator koplet med modulasjonssignalinngangen, og utgangssignalet fra disse generatorer svarer til frekvensene som filtrene 75 og 72 er avstemt til. Den tredje lydfrekvensgenerator aktiviseres også øyeblikkelig som folge av mottagning av det ovenfor nevnte sendeanmodningssignal i basisstasjonen, slik at resultatet av sendingen av anmodningssignalet fra utforelsesformen på fig. 3 er at signalet kanal ledig på utgangen 64 i radiodelen 9 endres fra logisk "1" til logisk "0", og signalet kanal opptatt på utgangen 65 endres fra logisk "0" til logisk "1" og hindrer andre sendere i systemet fra å bryte inn på vedkommende kanal, og signalet på utgangen 67 nemlig anmodningen godtatt, endres momentant fra logisk "0" til logisk "1". Varigheten avtutgangspulsen fra den monostabile multivibrator 70 velges tilstrekkelig lang til at den fremdeles opptrer når den ovenfor nevnte endring på utgangene 64, 65 og 67 finner sted, slik at begge inngangene i OG-portkretsen

87 er logisk "1", og logisk "1" tilfores innstillingsinngangen i flip-flop-kretsen 17. Den resulterende logisk "1" på utgangen av flip-flop-kretsen 17 holder senderdelen i aktivitet via portkretsen 88 og-avsokningsinnrstningen 81 stoppes slik at sendingen kan skje via mikrofonen 5. Denne situasjonen fortsetter inntil bryteren 19 frigis og flip-flop-kretsen 17 tilbakestilles via inverteren 26 slik at det hele tilbakestilles til utgangstilstanden. Basisstasjonen reagerer på at sendingen fra senderdelen 2 opphorer ved å avaktivisere den forste lydfrekvensgenerator og aktivisere den andre lydfrekvensgenerator.

Hvis bryteren 19 aktiviseres mens radiodelen 9 avsoker opptatte kanaler, dvs. mens signalet som tilfores inngangen 31 i styrekretsen 21 er logisk "1", vil den resulterende puls fra den monostabile multivibrator 33 være "1" på inngangen 39 i forsinkelseskretsen 37, slik at forlbpet skjer på samme måte som på fig. 1, dvs. den leverer en puls på sin utgang 41 i gitte tidsintervaller etter at avsøkningen er utfort ved hjelp av innretningen 81 og dette medfbrer at radiodelen 9 blir avstemt til en ledig kanal og leverer logisk "1" på klemmen 32 i styrekretsen 21 og dermed på inngangen 40 i forsinkelseskretsen 37, idet dette gitte tidsintervall er kortere jo lenger den tid er som har forlbpt mellom aktiviseringen av bryteren 19 og at avsbk-ningsinnretningen 81 finner en ledig kanal. Videre opptrer pulsen på utgangen 41 bare hvis kanalen fremdeles er ledig. Når denne puls opptrert, tilfores den triggerinngangen i den monostabile multivibrator 70 og derved starter en rekkefolge som svarer til den som er beskrevet i forbindelse med situasjonen ledig kanal.

Det skal bemerkes at hvis bryteren 19 betjenes i to sendere i systemet på nbyaktig samme tid mens alle kanaler er opptatt, kan deler av forsinkelseskretsen 37 i de to sendere som måler den etterfølgende tid som forløper for en kanal blir fri, f.eks. multivibratoren 45 og telleren 46 på fig. 2, ikke være istand til å skille forskjellen mellom dette tidsintervall for de to sendere, hvilket resulterer i at styrekretsen 21 i begge senderne leverer pulser på sin utgang 28 samtidig, og i basisstasjonen mottas derfor sendeanmodningssignaler fra begge sendere samtidig. Hvis man betrakter forsinkelseskretsen på fig. 2, er det klart at opplbsningsevnen ikke kan forbedres uendelig ved å

velge hoyere og hoyere utgangsfrekvenser fra multivibra-

toren 45 og tilsvarende storre kapasitet for' telleren 46

som vil bevirke nødvendigheten av storre kapasitet for telleren 48, og bevirker stadig lengre forsinkelser for forsinkelseskretsen leverer sin utgangspuls. Det er en ovre grense for utgangsfrekvensen fra multivibratoren 49

fordi hvis perioden for dette utgangssignal og utgangs-signalene fra de respektive multivibratorer i de andre sendere i systemet er vesentlig kortere enn den tid som forlbper mellom frembringelsen av utgangspulsen på en gitt forsinkelseskrets 37 og som resulterer i opptreden av logisk "0" ved ledig kanal på utgangen 64 i radiodelen i de enkelte sendere i systemet, vil det være en stor sannsynlighet for at etter aktivisering av senderdelen 2 i en ventende sender i systemet når overfbringskanalen blir ledig, vil senderdelen 2 i en annen sender i systemet som også har ventet,

men i kortere tid, vil også bli aktivisert for logisk "0" opptrer på utgangen 64 i radiodelen. Senderen på fig. 3

er forsynt med en andre forsinkelseskrets 95 og med filter/ omhyllingskurvedetektor/terskelverdi-fblsom kombinasjon 72, 73, 74 i indikatoren 20 for å bestemme den riktige prioritet når slike kollisjoner opptrer.

Hvis styrekretsen 21 i to sendere som vist på fig.

3 begge frembringer en utgangspuls samtidig, dvs. hvis opplbsningsevnen for hver forsinkelseskrets 37 er tilstrekke-

lig til å fastslå avstand i tid for hvor lenge de har ventet, vil begge sendere sende deres respektive koder som frembringes av kodegeneratoren 92 til basisstasjonen samtidig. Basisstasjonen vil aktivisere sin tilsvarende generator for den fbrste lydfrekvens med det resultat at signalene på utgangene 64 og 65 i radiodelen 9 blir logisk "0" respek-

tivt logisk "1". Basisstasjonen vil imidlertid ikke være istand til å dekode de to anmodningssignaler samtidig, men bare fastslå at de er tilstede og basisstasjonen reagerer på denne situasjon ved ikke å aktivisere den tilsvarende tredje lydfrekvensgenerator, men aktivisere den tilsvarende fjerde lydfrekvensgenerator istedet. Resultatet er at signalet på utgangen 67 for anmodning godtatt i radiodelen 9 forblir logisk "1" mens signalet på utgangen 66 blir logisk "1" og betegner at signalene kolliderer, og logisk "1" tilfores inngangen 99 i den andre forsinkelseskrets 95

i de to sendere. Forsinkelseskretsen 95 svarer stort sett til forsinkelseskretsen 37, men den ventebestemmende del av denne slik som 45 og 46 på fig. 2 arbeider med oket opp-losningsevne. Telleren i forsinkelseskretsen 95 som svarer til telleren 46 i forsinkelseskretsen 37 kan derfor ha en kapasitet som er åtte ganger kapasiteten for telleren i forsinkelseskretsen 37 og multivibratoren i forsinkelseskretsen 95 som svarer til multivibratoren 45 i forsinkelseskretsen 37 kan være innrettet til å frembringe et utgangssignal med en frekvens som er åtte ganger frekvensen av utgangssignalet fra den tilsvarende multivibrator i forsinkelseskretsen 37.

Forsinkelseskretsen 95 er i likhet med forsinkelseskretsen 37 aktivisert av utgangssignalet fra portkretsen 35 som tilfores dens inngang 96, dvs. når bryteren 9 betjenes når radiodelen 9 avsoker opptatte kanaler. Dens inngang som svarer til ledig kanal-inngangen 40 i forsinkelseskretsen 37 har imidlertid to innganger 99 og 97 som tilfores signalet signalene kolliderer fra utgangen 66 i radiodelen 9

og med utgangssignalet på klemmen 41 fra forsinkelseskretsen 37. En OG-funksjon utfores med disse to signaler i forsinkelseskretsen 95 med det resultat at telleverdien i telleren i forsinkelseskretsen 95, som svarer til telleren 46 på

fig. 2, bare overfores til telleren i denne som svarer til telleren 48 på fig. 2, når signalet signalene kolliderer opptrer, og bare forutsatt at forsinkelseskretsen 37 har

levert et utgangssignal for å hindre at forsinkelseskretsen 95 i sendere som enda ikke har avgitt noe anmodningssignal, fra også å bli trigget av signalet signalene kolliderer. Resultatet er at forsinkelseskretsen 95 i de to eller flere sendere hvis anmodningssignal har kollidert aktiviseres for deretter å frembringe logisk "1" på utgangen 101 som mater ELLER-portkretsen 36. Den forste forsinkelseskrets 95 som frembringer et slikt signal bevirker at den tilhorende monostabile multivibrator 70 trigges og aktiviserer generatoren 92 og folgelig sender et andre anmodningssignal til basis-stas jonen. Avsokningsinnretningen 81 i sendere hvis signaler- har kollidert har i mellomtiden blitt stoppet av utgangspulsene fra de tilhorende monostabile multivibratorer 90 som trigges av utgangen fra de tilhorende terskelverdi-kretser 74.

Basisstasjonen er innrettet til å reagere på mot-tagningen av dette andre anmodningssignal ved avaktiviser-ing av den tilhorende fjerde lydfrekvensgenerator og aktivisering av den tilhorende tredje lydfrekvensgenerator, med det resultat at signalet på utgangene 66 og 67 fra radiodelen 9 i senderne hvis anmodningssignal har kollidert, får logisk "0" respektivt logisk "1". Endringen til logisk "0" på utgangen 66 i senderen som enda ikke er aktivisert for sending av et andre anmodningssignal hindrer den tilhorende forsinkelseskrets 95 fra deretter å frembringe en endring til logisk "1" på utgangen 67 i den sender som har frembragt et andre anmodningssignal som resulterer i at den tilhorende flip-flop-krets endres til innstillingstilstand, slik at denne sender da danner en del av overføringskanalen. Logisk "1" som opptrer i senderen som frembringer et andre anmodningssignal, tilfores også inngangen 94 i forsinkelseskretsen 37 via portkretsen 87 og bevirker at de forskjellige flip-flop-kretser og tellere i denne tilbakestilles til utgangstilstanden og logisk "1" opptrer på utgangen 100. Denne logisk "1" tilfores inngangen 98 i den tilhorende forsinkelseskrets 95 og bevirker på samme måte at tellerne og flip-flop-kretsene i forsinkelseskretsen 95 tilbakestilles.

Logisk "1" på utgangen 41 fra forsinkelseskretsen 37 resulterer også normalt i etterfølgende tilbakestilling av tellerne og flip-flop-kretsene i denne forsinelseskrets, og har den samme virkning som komponentene 52 - 55 og 63

på fig. 2, og ved at det opptrer logisk "1" på utgangen 100 og dermed tilbakestilling av flip-flop-kretsene og tellerne i forsinkelseskretsen 95. Hvis imidlertid logisk "1" skulle opptre på utgangen 66 for signaler kolliderer i radiodelen 9 som følgende a/ logisk "1" på utgangen 41

og dermed aktivisering av forsinkelseskretsen 49, vil logisk "1" opptre på utgangen 103 fra forsinkelseskretsen 95 og bli tilfort inngangen 104 i forsinkelseskretsen 34. Denne logisk "1" hindrer tilbakestilling av flip-flop-kretsene og tellerne i forsinkelseskretsen 37 og avgir logisk "1" på utgangen 100. Når forsinkelseskretsen 95 deretter leverer logisk "1" på sin utgang 101 etter at logisk "1"

på dens utgang 103 er forsvunnet, vil dette også resultere i en etterfølgende levering av logisk "1" på dens utgang 102 og dermed på inngangen 104 i forsinkelseskretsen 37. Slik logisk "1" bevirker at flip-flop-kretsene og tellerne

i forsinekseskretsen 37 tilbakestilles, logisk "1" opptrer på utgangen 100 og derfor forer til tilbakestilling av de forskjellige tellere og flip-flop-kretser i forsinkelseskretsen 95.

Fig. 4 og 5 viser mulige utforelser av forsinkelses-kretsene 37 respektivt 95 på fig. 3 hvor de forskjellige innganger og utganger har samme henvisningstall som på fig. 3-

Forsinkelseskretsen på fig. 4 har en ELLER-portkrets 105 og 106 i serie mellom utgangen fra OG-portkretsen 54 og ELLER-portkretsen 63. Ytterligere innganger i ELLER-portkretsen 105 mates fra klemmene 94 og 105 og fra utgangen fra en ytterligere OG-portkrets 107. OG-portkretsen 106 er anordnet for at frembringelsen av tilbakestillingspulsen fra den monostabile multivibrator 55 med unntagelse av reaksjon på utgangen fra NAND-portkretsen 61 på fig. 3, vil bli stoppet mens forsinkelseskretsen 95 på fig. 3 aktiviseres, dvs. mens logisk "1" opptrer på utgangen 103 fra forsinkelseskretsen 95. Den inverterende inngang i OG-portkretsen 106 mates fra klemmen 104. Den ustabile periode for den monostabile multivibrator 53 velges tilstrekkelig lang til at en puls ikke vil opptre på utgangen fra OG-portkretsen 54 som folge av opptreden av logisk "1" på utgangen 41 i tilfelle av signalkollisjon, inntil etter at signalet på klemmen 104 også er blitt logisk "1" som folge av pulsen på utgangen 41.

Ikke-invertete og den inv erterte inngang iOG-portkretsen 107 mates fra utgangen fra flip-flop-kretsen 59 respektivt fra en ytterligere monostabil multivibrator 108. Triggerinngangen i den monostabile multivibrator 108 mates fra utgangsklemmen 58 fra telleren 46. Komponentene 107 og 108 er anordnet for å tilfore logisk "1" til ELLER-portkretsen 105 og dermed tilbakestille forsinkelseskretsen til utgangstilstanden hvis en ledig kanal finnes av radiodelen 9 på fig. 3 innenfor et gitt tidsrom da telleren 46 når sin maksimale telleverdi. Dette er gjort for å hindre at forsinkelseskretsen skal låse senderen ute fra et signal for ledig kanal slik at denne ikke kommer gjennom fra basisstasjonen f.eks. som folge av stoy i kanalen. Den ustabile for multivibratoren 108 kan f.eks. være ett minutt.

På fig. 5 er henvisningstall som svarer til fig.

4 forsynt med A. Som tidligere nevnt er kapasiteten for telleren 46A på fig. 5 storre f.eks. åtte ganger storre enn for telleren 46 på fig. 4. Videre er utgangsfrekvensen fra multivibratoren 45A på fig. 5 hoyere, f.eks. åtte ganger hoyere enn for multivibratoren 45 på fig. 4.

I tillegg til komponenter med tilsvarende henvisningstall som på fig. 4, omfatter forsinkelseskretsen 95 en tilbakestillings-flip-flip-krets 109, en OG-portkrets 110 og en monostabil multivibrator 111. Når klemmen 97 mates fra utgangen 41 fra forsinkelseskretsen 37, vil flip-flop-kretsen 109 hli innstilt når forsinkelseskretsen 37 leverer et utgangssignal. Hvis dette utgangssignal resulterer i overforing av et signal for signalkollisjon fra basisstasjonen, vil klemmen 99 bli tilfort logisk "1" og portkretsen 110 vil levere logisk "1". Dette resulterer i logisk "1" på utgangen fra portkretsen 44A idet flip-flop-kretsen 42A allerede er innstilt ved betjeningen av bryteren 19 på fig. 3, og dermed logisk "1" som tilbake-stillingshindringssignal på klemmen 103 for forsinkelseskretsen 37 og for overforing av oyeblikkstelleverdien i telleren 46A til telleren 48A. Disse telleverdier er representative for den tid som forloper mellom betjening av bryteren 19 og opptreden av signalet for signalkollisjon,

og er derfor også representative for den tid som har forlopt mellom frembringelsen av og opptreden av signalet ledig kanal. Hvis når logisk "1" deretter opptrer på utgangsklemmen 50A fra telleren 48A, er signalet for signalkollisjon fremdeles tilstede på klemmen 99, og portkretsen 51A vil tilfore logisk "1" til utgangsklemmen 101.

Som tidligere nevnt vil dette resultere i fjern-ing av logisk "1" for signalet for signalkollisjon på klemmen 99 og dermed fjerne sperresignalet på klemmen 103 og resulterer videre i at signalet anmodning godtatt blir tilfort klemmen 94 i forsinkelseskretsen 37 på fig. 4. Dette signal resulterer i logisk "1" på klemmen 100 på fig. 4 og på klemmen 98 på fig. 5. Den monostabile multivibrator 111 hvis utgang er forbundet med tilbakestillingsinngangen i flip-flop-kretsen 109, 42A, 52A og 59A og med telleinngangen i telleren 46A og dermed tilbakestilling av kretsen på fig. 5 til utgangstilstanden i likhet med det som utfores i kretsen på fig. 4 ved hjelp av utgangssignalet fra den monostabile multivibrator 55.

Det skal bemerkes at selv om det er lite sannsynlig at forsinkelseskretsen 95 vil levere et utgangssignal i samme oyeblikk som en annen sender, hvis anmodningssignal har kollidert med anmodningssignalet fra senderen på fig.3, er det allikevel mulig at dette kan opptre. For å unngå et slikt tilfelle kan en ytterligere forsinkelseskrets i likhet med forsinkelseskretsen 95, men med storre opplosnings-evne, anvendes, og denne ytterligere forsinkelseskrets aktiviseres fra utgangen fra forsinkelseskretsen 95 og signalet for signalkollisjon på samme måte som for forsinkelseskretsen 95 aktiviseres av utgangssignalet fra forsinkelseskretsen 37 og signafet signalkollisjon.

Det er hittil antatt at når en kanal blir ledig med flere sendere ventende, vil logisk "1" opptre på utgangsklemmen 64 fra radiodelen 9 for alle de ventende sendere samtidig. I virkeligheten er dette ikke sannsynlig fordi avsokningen av de forskjellige kanaler som utfores av avsokningsinnreteningen 81 i de forskjellige sendere vil ikke normalt være synkronisert med hverandre. Resultatet er at en sender som har ventet lengst ikke nødvendigvis får tilgang til kanalen fordi telleverdien i dens teller 46

ikke blir overfort til telleren 48 for den samme operasjon også 'har opptrådd i en annen ventende sender. For å over-vinne denne vanskelighet kan det anordnes en ytterligere OG-portkretsen i forbindelsen på fig. 3 mellom utgangen 64

i radiodelen 9 og inngangen 32 i styrekretsen 21, og en andre inngang i denne OG-portkrets mates fra en ytterligere filter-omhyllingsdetektor-terskelverdikombinasjon (i likhet med kombinasjonen 11, 16, 72, 13, 18, 29 etc.) og inkludert i indikatoren 20. Hvis basisstasjonen skal sende i vedkommende kanal, vil en lydfrekvens som filteret i denne ytterligere kombinasjon er avstemt til, et forhåndbestemt tidsintervall etter utsendelsen av lydfrekvensen kanal ledig, hvilket tidsintervall er tilstrekkelig til å bevirke at avsokningsinnretningen 81 i alle senderne fastslår fri kanal, logisk "1" bli tilfort klemmen 32 i styrekretsen i alle senderne samtidig og bevirke at innholdet av tellerne 62

i alle de ventende sendere blir overfort til tellerne 48 samtidig.

Det er klart at senderne på fig. 3-5 kan modifiseres slik at de er egnet for anvendelse i et simpleks-overføringssystem analogt med det som er beskrevet under henvisning til fig. 1 og 2.

Det er klart at virkemåten for styrekretsen 21

på fig. 1 og 3 alternativt kan skje ved egnet programmert digitalsignalbehandlet system f.eks. et såkalt micro-com-puter system. Et slikt system er vist skjematisk på fig. 6 og det skal antas at det programmeres for å utfore funk-sjonen av styrekretsen 21 på fig. 3. Systemet omfatter en såkalt microprocessor sammen med tilhorende programlagrings-innretninger som samlet er betegnet med blokken 112, og to ustabile multivibratorer 114 og 115 for å frembringe ut-gangspulser med frekvenser f.eks. på 16 og 20 Hz. Microprocessor-lagringsinnretningskombinasjonen 112 har innganger 22, 31, 32, 68, 69 og en utgang 28 svarende til de på styrekretsen 21 på fig. 3 som har samme henvisningstall, samt tre ytterligere innganger 113, 116 og 117. Inngangene 116 og 117 mates fra utgangen fra multivibratorene 114 og 115 og er koplet med tellerne Cl respektivt C2 for ytre hendelser, i kombinasjonen 112 på sådan måte at telleverdien i hver av tellerne oker med hver utgangspuls fra multivibratorene 114, 115. Inngangen 113 danner en klemme for ytre avbrytelse på kjent måte. Logisk "1" tilfort denne klemme bevirker at kombinasjonen 112 starter en tomgangsprogramsloyfe uavhengig av de operasjoner som utfores i kombinasjonen på vedkommende tidspunkt. Når systemet på fig. 6 anvendes som erstatning for styrekretsen 21 på fig. 3, må senderen på fig. 3 modifiseres noe slik at en anmodning om tilbakestilling eller slbyfing oppnås ved hjelp av inverteren 61 når bryteren 19 frigir i stedet for betjening av en ytterligere bryter (ikke vist) for tilfbrsel av logisk "1" til klammen 113 på fig. 6.

Kombinasjonen 112 på fig. 6 er programmert for å utfore den operasjon som er vist i funksjonsskjemaet på

fig. 7 unntatt, som ovenfor nevnt, rekkefblgen av operasjonene er modifisert ved tilfbrsel av logisk "1" på klemmen 103 ved hjelp av en ytterligere bryter som nevnt ovenfor. A og

B på fig. 7B betegner fortsettelse fra A og B på fig. 7A og C og D på fig. 7A er fortsettelse fra C og D på fig.

7B. Markeringene Y og N på fig. 7 er baner som folger som svar på henholdsvis ja og nei. De forskjellige operasjoner 118 - 140 på fig. 7 folger i folgende tabell:

Sloyfen på fig. 7 som inneholder bare operasjonene 118 og 119 danner den ovenfor nevnte tomgangsprogramsloyfe of resulterer i at signalet på klemmen 22 kontrolleres ved intervaller med en frekvens som er bestemt av pausen i operasjonen 119. Når logisk "1" (sendeanmodningssignal) tilfores klemmen 22, leveres et aktiveringssignal (operasjon 121) hvis radiodelen befinner seg på en ledig kanal (ja fra operasjonen 120). Ellers kontrolleres (operasjon 140) om opptattsignal er tilstede (hvilket normalt vil være tilfelle). Hvis dette ikke er tilfelle, f.eks. som folge av interferens i overfbringskanalen fra basisstasjonen, gjentas sloyfen som inneholder operasjonene 120 og 140 inntil en kanal er ledig eller opptattsignal opptrer.

Hvis opptattsignal opptrer, startes en forsinkelse. Telleverdien i telleren Cl er innstilt på null (operasjon 122) og deretter starter tellingen av forsinkelsen for signalet opptrer for ledig kanal, og programsloyfen som inneholder operasjonene 123 og 128 gjentas inntil enten telleverdien i telleren Cl når 1024 eller signalet ledig kanal opptrer. Hvis telleverdien i telleren Cl når 1024 for signalet ledig kanal opptrer-, blir telleverdien i telleren Cl tilbakestilt til null igjen og forlbpet opptrer i sloyfen som inneholder operasjonene 130 og 131. Hvis kanalen da blir fri for telleverdien i telleren Cl når 1024 for annen gang, dvs. innenfor de neste 64 sekunder med utgangsfrekvensen fra multivibratoren 114 registrert, sendes umiddelbart et aktiviseringssignal (operasjon 138). Hvis på den annen side ingen kanal blir fri innenfor dette tidsrom, blir det hele tilbakefbrt til tomgangsslbyfen 118, 119.

Hvis signalet ledig kanal opptrer mens forlbpet går i sloyfen 123, 128, utfores operasjonen 124 (hvor dele-trinn utfores ved å 'overse de tre siste viktige bits i telleverdien i telleren Cl og behandling av de resterende bits på en sådan måte at deres opprinnelige viktighet for-skyves tre posisjoner i retning av mindre viktighet), hvor-etter forlbpet entrer sloyfen 125, 126. Forlbpet forblir i denne slbyfe inntil telleverdien i telleren C2 når den telleverdi som er lagret i operasjonen 124, dvs. for en tid T som er mindre jo lenger den tid er som er forlbpt mellom tilfbrselen av logisk "1" på klemmen 22 og den etter-følgende opptreden av signalet ledig kanal hvis ikke signalet ledig kanal forsvinner for slutten av denne tid, dvs. hvis ikke en annen sender i systemet har fått adgang til kanalen i mellomtiden. Hvis det sistnevnte er tilfelle, vil forlbpet vende tilbake til operasjon 123 og fortsette ventingen. Hvis det sistnevnte ikke er tilfelle, blir et overfbringsaktiveringssignal (logisk "1" på utgangen 28) frembragt ved slutten av tiden T (operasjon 127) og hvis etter pausen som forårsakes i operasjon 132, signalet anmodning godtatt opptrer på klemmen 69, vil forlopet vende tilbake til tomgangssloyfen 118, 119. Dette er også tilfelle hvis hverken signalet anmodning godtatt eller signalet signalkollisjon (klemme 66) opptrer på dette tidspunkt, f.eks. fordi signalet sendeanmodning ikke slipper igjennom til basisstasjonen (operasjon 134).

Hvis signalet signalkollisjon opptrer på dette tidspunkt, utfores operasjonen 135 og forlopet endrer sloyfen 136, 137 hvor det forblir inntil telleverdien i telleren 137 når den telleverdi som er lagret under operasjonen 136 hvis signalet signalkollisjon ikke har forsvunnet i mellomtiden, dvs. hvis ikke en annen sender i systemet med anmodningssignal har kollidert med anmodnings si gnålet fra vedkommende sender får tilgang til kanalen i mellomtiden. Hvis det siste hender, vil forlopet vende tilbake til operasjon 123 og fortsette venting. Hvis på den annen side dette ikke skjer, blir et sendeaktiviseringssignal lever på klemmen 28 når telleverdien i telleren C2 når telleverdien som er lagret under operasjonen 135 (operasjon 138). På samme måte som ved operasjonen 127 vil den tid forlopet forblir i sloyfen 136, 137 for operasjonen 138 opptrer', være mindre jo lenger den tid er som har forlopt mellom betjeningen av bryteren 19 og den etterfølgende opptreden av signalet ledig kanal, fordi det lagrede tall under operasjonen 135 vil være mindre jo lenger tid som er forlopet. Som folge av at deling med åtte ikke ble utfort under operasjonen 135, vil imidlertid tidsopplosningen som operasjonen 138 utfores med tilnærmet åtte ganger sammenlignet med operasjonen 127. (Den virkning som utgangsfrekvensen fra multivibratoren 114 har er en deling med åtte i operasjonen 124 og da reduseres telletakten for telleren Cl fra 16 til 2Hz når det gjelder umiddelbart etterhverandre fblgende operasjoner).

Det skal bemerkes at hvis telleverdien i telleren Cl når operasjonen 135 er utfort, allerede har nådd eller overskrider 1024, vil tallet som er lagret under operasjonen 135 være null eller negativt og i ethvert tilfelle vil dette ikke resultere i noe fullstendig gjennomlop i sloyfen som inneholder operasjonene 136 og 137, dvs. at operasjonen 138 vil finne sted uten vesentlig forsinkelse.

Det skal også bemerkes at hvis operasjonene 128

og 131 utfores ved anvendelse av numeriske verdiér (andre nummeriske verdier kan alternativt anvendes forutsatt de er anvendt i opersjonen 128 og også anvendes som det antall fra hivlket telleverdien i telleren Cl subtraheres i operasjonene 124 og 135) og telleren Cl vil være i det minste en 11-bit-teller. Hvis den bare var en 10-bit-teller, vil den neste telleverdi etter 1023 være 0, og operasjonene 128 og 131 vil alltid gi svaret nei.

Hvis signalet signalkollisjon opptrer, medforer dette at resultatet av divisjonen i operasjon 124 i de sendere hvis signaler har kollidert, var den samme for begge sendere. Dette betyr at enhver forskjell i tid som disse sendere hadde ventet var representert bare ved de tre siste viktige bits i telleverdien i vedkommende teller Cl. Det er derfor klart at subtraksjonstrinnet i operasjonen 135

kan erstattes uten tap av noyaktig ved et trinn i hvilket tallet som reprsenterer de fire siste viktige bits i telleren Cl subtraheres fra 16. Dette alternativ kan gi en hurtig opplosning av situasjonen signalkollisjon.

Selv om forsinkelsene i styrekretsen 21 på fig. 1 og 3 som er beskrevet under henvisning til fig. 2, 4, 5, 6 og 7 har et lineært inverst forhold til den tid som forloper mellom betjeningen av bryteren 19 og at overføringskanalen etterpå blir ledig, skal det bemerkes at dette lineære inverse forhold ikke er viktig og en annen form for inverst forhold kan alternativt anvendes. En binær taktmultiplikator kan derfor f.eks. skytes inn mellom multivibratoren 45 og telleren 46 på fig. 2 og denne multiplikator har da en takt-bestemmende inngang som er forbundet med utgangen fra telleren 46 via en dekoder.

Claims (3)

1. Senderapparat for et informasjonsoverføringssystem, hvilket system omfatter minst to slike apparater hvis utgang er koplet med en felles overføringskanal, hvor hver sender omfatter en indikator som frembringer et utgangssignal for å indikere om kanalen er opptatt eller ikke, en styrekrets med en inngang for et sendeanmodningssignal, og en inngang for utgangssignalet fra indikatoren, og med en utgang som er koplet til en styreinngang i senderen, hvilken styrekrets som reaksjon på et sendeanmodningssignal tilfører et sendeaktiviseringssignal til styreinngangen i senderen, hvis frembringelsespunkt er avhengig av utgangssignalet fra indikatoren, på sådan måte at idet indikatoren indikerer at overføringskanalen er opptatt når sendeanmodningssignalet tilføres styrekretsinngangen frembringer styrekretsen aktiviseringssignalet på det tidspunkt som opptrer i et forhåndsbestemt tidsintervall etterat indikatoren påfølgende indikerer at overføringskanalen ikke er opptatt og bare da, forutsatt at indikatoren samtidig indikerer at overføringskanalen ikke er opptatt, karakterisert ved.at styrekretsen er innrettet slik at det forhåndsbestemte tidsintervall blir lenger jo kortere det tidsrom er som forløper mellom tilførselen av sendeanmodningssignalet til styrekretsinngangen og den etterfølgende indikering fra indikatoren om at overføringskanalen ikke er opptatt.

2. Sender ifølge krav 1, karakterisert ved at styrekretsens utgang leverer et sendeaktiviseringssignal til senderen tilnærmet øyeblikkelig som reaksjon på tilførsel av et sendeanmodningssignal på sin inngang hvis indikatoren indikerer at overføringskanalen ikke er opptatt når sendeanmodningssignalet er tilført styrekretsinngangen.

3. Sender ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at styrekretsen omfatter en første og en andre teller, en første innretning som reagerer på til-førsel av et sendeanmodningssignal til styrekretsinngangen på et tidspunkt da indikatoren indikerer at overføringskanalen er opptatt, ved at telleverdien i den første teller periodisk økes eller minskes, ut fra en forhåndsbestemt telleverdi så lenge indikatoren fortsetter å indikere at overføringskanalen er opptatt, en andre innretning som reagerer på den etterføl-gende indikering om at overføringskanalen ikke lenger er opptatt, ved at telleverdien i den andre teller periodisk økes eller minskes, enten (a) ut fra en fastsatt første verdi mot en andre verdi som har et forhåndsbestemt forhold til telleverdien i den første teller ved den etterfølgende indikering, eller (b) mot en fastlagt andre verdi ut fra en første verdi som har et forhåndsbestemt forhold til telleverdien i den første teller ved den etterfølgende indikering, og en tredje innretning som reagerer på telleverdien i den andre teller når den når den relevante andre verdi ved frembringelse av aktiviseringssignalet, forutsatt at indikatoren indikerer at overføringskanalen ikke er opptatt.