NO148529B - Holder for deodorant for toilett-kum. - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av røketobakk.

Foreliggende oppfinnelse angår for-bedringer i forbindelse med fremstilling av røketobakk særlig fra tobakkpartikler som normalt betraktes som å være for små for innføring i røketobakk slik som sigarett-tobakk.

Fremstilling av røkematerialet fra fine partikler av tobakk slik som man hittil har gjort byr på visse vanskeligheter. Særlig er det nødvendig å innføre under fremstillin-gen av materialet bindemidler eller andre bestanddeler som i det vesentlige er fremmede for tobakkens natur for å gi materialet strekk-styrke karakteristikk slik at det tillates å håndteres mekanisk og bear-beides i ark-form. Slike fremmede bestanddeler kan imidlertid ha uheldig innvirkning på røkekvaliteten for produktet. Andre ulemper ved kjente fremgangsmåter for fremstilling av slike tobakksmaterialer om-fatter langsom fremstilling med høye om-kostninger. Foreliggende oppfinnelse søker å unngå disse ulemper.

En kjent fremstillingsmåte av tobakk-artikler består i at tobakken oppdeles i fine partikler ved maling av tobakken til finest mulig form og i en vandig oppslemning i et forhold mellom tobakk og vann på 1 : 6 til 1 : 8 underkastes oppvarmning under trykk for å oppnå at tobakkpartiklene sveller og delvis underkastes hydrolyse. Denne var-me- og trykkbehandlede oppslemning ble deretter anvendt til fremstilling av ark eller plater på vanlig måte, og kan også anvendes for ekstrudering for å gi et røke-materiale.

Foreliggende oppfinnelse går derimot

ut på en fremgangsmåte til fremstilling av tobakkrøkemateriale ved maling av tobakk til et mel som blandes med vann, og denne blanding ekstruderes, og det særegne ved fremgangsmåten er at tobakken uten til— blanding av et 'bindemiddel tilsettes en vektsmengde vann som er mindre enn mengden av tobakk, og at blandingen deretter i form av en tykk deig eller frittflytende pulver ekstruderes fortrinnsvis i filamentform, idet blandingen mykgjøres ved det mekaniske arbeide' den underkastes ved . ekstruderingen, således at tobakkens iboende gummiaktighet frigjøres.

I praksis vil melet være slik, at det passerer en 100-maskers sikt og med fordel hovedsakelig en 200-maskers sikt mens vanninnholdet ligger innenfor området 16

til 30 pst. beregnet som prosent av tobakkens våtvekt. I motsetning til de kjente forslag ifølge hvilke det anvendes en stor mengde vann for det formål å fremstille en kolloida] suspensjon har blandingen en konsistens som en tykk deig eller frittflytende granulert pulver. Det inkluderes ikke noe ekstra bindemiddel i blandingen, men et fuktningsmiddel kan tilsettes ifølge ak-septert tobakkpraksis. Den tid som kreves for ibiandearbeidet som er nødvendig for å sikre en bestemt grad gummiaktighet avhenger i stor utstrekning av vanninnholdet og av den type apparat som anvendes. Vanninnholdet avhenger av naturen og typen for tobakkmelet.

Med fordel ekstruderes blandingen i i det vesentlige filamentform. Ekstruderingen kan utføres i apparater av en enkel stempel eller skruetype hvor blandingen tvinges fra en sylinder eller beholder gjennom en dyse eller dyser. Hensiktsmessig kan diameteren eller bredden for dyseåp-ningen være innenfor området fra 0,20 til 0,45 mm, avhengig av det ønskede resultat.

De således erholdte filamenter har gunstig strekkstyrkekarakteristikk og er egnet for umiddelbar innføring i sigarett-tobakk eller andre konvensjonelle røkepro-dukter. Det kan imidlertid behandles videre f. eks. ved rulling. Således kan filamenter som ekstruderes med et sirkulært tverrsnitt valses til et flatt tverrsnitt. Egenskapene og formen for materialet, dets selvbærende karakter og den letthet méd hvilke det kan anvendes gjør det meget aksepterbart som røkemateriale.

Forskjellige måter å utføre oppfinnel-sen på vil i det følgende bli beskrevet nær-, mere ved hjelp av eksempler og ved henvisning til tegningen hvor

fig. 1 er et diagram for behandlingen,,

fig. 2 er et generelt oppriss, delvis i snitt av apparatur som inkluderer en stempelekstruder og

fig. 3 er et vertikalt snitt gjennom en ekstruder av skruetypen.

Idet det vises til fig. 1 hvis den opp-rinnelige tobakk, tobakkavfall for kort tobakk o.s.v. inneholder grove partikler av silisiumoksyd som kan blokere dysen eller medfører for sterk slitasje ved maling, blanding eller ekstrudering, ér det nødven-dig å fj erne disse partikler i en avsandings-innretning 1. Avsandingen kan utføres på. tetthetsforskjellighets basis ved hjelp av en kornkiassifikatør av kjent konstruksjon eller ved siktning etterfulgt av pneumatisk klassifikasjon.

Avsandlng kan utføres enten før eller etter at tobakken passerer til en tørker 2 avhengig av tobakktypen og dens opprin-nelige fuktighetsinnhold. Hvis tørking ut-føres først kan det være en hjelp å befri tobakken for silisium-oksydpartikler.

Tørkeren 2 kan være en vanlig type pneumatisk eller roterende sylindertørker. Tobakken tørkes til et fuktighetsinnhold på 4 til 6 pst. i den hensikt å lette dens ma-i ling til tilstrekkelig finhetsgrad.

Den tørkede tobakk mates til en male-, mølle 3 hvori den males således at den i det minste vil' passere en 100-miaskers sikt og fortrinnsvis således at den hovedsakelig vil passere en 200-imaskers sikt. Malingen som er ment å frigjøre den iboende gummihet i tobakken i etterfølgende operasjoner kan utføres i en hammermølle, men utføres for-. trinnsvis i en mikronizer eller mølle med fluidum-energi hvor slitasje oppstår mellom tobakkpartiklene.

For å fjerne silisiumoksydpartikler som er unnsluppet fra avsandingsoperasjo-nen, men som fremdeles kan fremkalle blokkering av dysen er det ønskelig å sen-de' den malte tobakk gjennom en sikt 4. Siktmaskene ville avhenge av størrelsen på dyseåpningene. En 100-maskers nylonsikt (åpningsstørrelse 105 mikron) er blitt fun-net riktig med dyseåpninger på 0,38—0,45 mm, men det kan kreves finere sikt med mindre åpninger for for eksempel 0,20 mm diameter.

Hvis ønskelig, kan de grovere tobakks-partikler males på ny som antydet skje-matisk ved 5.

Før ekstrudering settes en mindre mengde vann, fortrinnsvis slik at det vil øke fuktighetsinnholdet til mellom 16 og 30 pst. beregnet på våtvekten av tobakken til den malte tobakk i en blander 6. Blande-naturen vil avhenge av typen tobakk. Hvis tobakken kan plastiseres ganske enkelt ved ekstrudering kan en såkalt skjæreiblanding være unødvendig. I dette tilfelle kan blanding, hensiktsmessig utføres i en planetar-blander, for eksempel en blander med et spadeformet perforert blad som ikke bare roterer omkring sin akse, men som også ut-fører en planetar bevegelse i blandebbllen. Som tet alternativ kan det gj øres bruk av en avbrutt båndbiadblander eller annen blander som vil gi et pulveraktig produkt. Det er ønskelig å sikre at agglomerering av den malte tobakken hindres da dette resulterer i ujevn matning til ekstruderingen ved ekstruderingsanordningen.

Hvis diet er nødvendig med skjæreblan-ding kan det hensiktsmessig anvendes en dobbelt sett-bladblander av en type som er vel kjent i gummi- og plastindustrien. Mengden av skjærearbeidet vil avhenge av den mengde iboende gummiaktighet som skal utvikles i det plastiserte produkt. Temperatur og trykkbetingelser, under hvilke blandingen utformes, kan varieres for å tilpasse den ønskede grad plastisering. Med denne type blanding er produktet en stiv deig som kan kreve granulering ved hjelp av kjente anordninger for å danne partikler eller pellets som er mindre enn 6,4 mm i diameter, før de mates til lekstruderingsanordningen 7.

Under blandingen kan det også hvis det er ønskelig, tilsettes et fuktningsmiddel for eksempel opp til 5 pst. glyserol avhengig av tobakktypen.

Ekstruderingsanordningen 7 kan være av enten stempel- 'eller skruetypen og i ethvert tilfelle kan være av en konvensjo-nen type som anvendes i plastindustrien.

Fig. 2 viser mer eller mindre skjema-tisk en hensiktsmessig anordning som om-fatter en stempelekstruderingsanordhing. Den malte tobakk mates fra en trakt 11 inn i en sylinder 12 hvor den ekstruderes ved hjelp av et stempel 13 som drives ved hy-draulisk anordning (ikke vist). En elek-trisk oppvarmnlngsanordning 14 av hylse-form er anbrakt omkring sylinderen 12. Dysen i ekstruderingsanordningen består av en plate 15 som inneholder en rekke eller gruppe av fine runde åpninger eller dyser 16 og som er utskiftbart holdt i en dyseholder eller manifold 17 som kan være av fiskehaleform. Størrelsen på åpningene1 vil naturligvis avhenge av diameteren for de filamenter som kreves. Stempelekstru-deringen kan være foretrukket like over-for skrue-ekstrudering da det generelt vil være mulig å oppnå høyere spesifikt trykk for lavere kraftomkostning. En tilfeldig fordlel med høyere trykk er redusert risiko for dyseblokkering. Spesifikt trykk på opp til 700 kg/cm<2> eller ennu mere kan anvendes.

En egnet skrueekstruderingsanordning er vist på fig. 3. Skruen 18 som drives ved en tannhjulsoverføring 19 og styres av et afcsiallager 20 roterer i en beholder 21. Et nedadvendt utløp 22 i dyselegiemet 17 fører til dyseplaten 15. Suksessive soner for beholderen 21 kan oppvarmes ved hjelp av en serie elektriske oppvarmningsinnretninger 23 og dyselegemet 17 ved hjelp av en opp-varmnlngsinnretriing 24. De nevnte soner og matningssonen for beholderen 21 kah også være forsynt med kjølekar 25 og skruen 18 kan avkjøles ved hjelp av vann som sirkulerer gjennom konsentriske ka-naler 26.

De ekstruderte filamenter med sirkulært tverrsnitt passerer deretter mellom valser 8 (fig. 1) ved hjelp av hvilke de bringes til den flathetsform for filamentene med et rektangulært tverrsnitt som ligner skåret tobakk. Valsingen kan også gi forbedrede strekkegenskaper og farve.

En egnet anordning er vist i forbindelse med stempelefcstruderingsanordningen på fig. 2, men denne kan like godt anvendes med skrueekstruderingsanordningen ifølge fig. 3. Filamentene som kommer ned for åpningen 16 etter et kort fall går inn gapet 27 for et par stål- eller andre hårde valser

28 som løper med samme hastighet i likhet med kalandreringsvalser. Klaringen mellom valsene 28 kan f. eks. være ca. 0,125 mm og kan være regulerbar. Ved å sette periferihastigheten for valsene til litt større

enn utleveringshastighetene for filamentene for åpningene 16 kan filamentene bringes til å trekkes bort eller brytes av i lengder som kan sammenlignes med skåret tobakk som filamentene skal blandes med. Gj ennomsnittslengden vil avhenge av av-standen mellom åpningene 16 og gapet 27. De valsede filamenter fjernes fra valsen 28 ved hjelp av fjærbelestede skraperblader 29 av barberbladstål.

Etter valsing må filamentene tørkes ned til f. eks. et fuktighetsinnhold som er egnet for fremstilling av sigaretter. Dette utføres i sn vanlig tørkeanordning 9 (fig. 1). Under denne tørkning antar filamentene et permanent krøllet utseende i likhet med utseende for. skråtobakk særlig hvis det anvendes en roterende tørker.

Fig. 2 viser en hensiktsmessig anordning hvor filamentene faller på et ende-løst horisontalt belte 30 fremstillet av grov-masket wire og transporteres derpå gjennom en tunneltørker (ikke vist) eller en motstrømsvarmlufttørker. Den tørkede tobakk fjernes ved hjelp av en: roterende børste 31, og faller inn i en oppsamlings-binge 32 eller lignende hvor den tas for blanding med skåret tobakk. Hvis det er Ønskelig kan filamentene etter som de ekstruderes ha et tverrsnitt som er forskjellig fra sirkulæret, f. eks. et rektangulært tverrsnitt. Det ekstruderte materiale kan som et alternativ ha form av en tynn strimmel eller bane.

Spesielle eksempler vil bli beskrevet i

det følgende.

1. Idet det anvendes en skrueekstruderingsanordning slik som det er beskrevet under henvisning til fig. 3 tørkes røkemod-net tobakk til et 4,3 pst. fuktighetsinnhold i en dampoppvarmet roterende sylinder-tørker. Den tørkede tobakk ble matet med en hastighet på 70 kg pr. time gjennom en mølle med fluidum-eenrgi. Produktet åv hvilket minst 98 pst. har en størrelse av mindre enn 75 mikron ble passert gjennom en 100 maskers nylonsikt (åpningsstøf-relse 105 mikron) for' å' fjerne eventuelt grove partikler, særlig silisiumoksyd.

Blanding ble utført porsjonsvis med 18 kg pr. porsjon i en planetar blander i

4 minutter med en bladhastighet på 45

omdreininger/min. Det ble tilsatt omtrent

4 kg vann sammen med 0,52 kg glyserol

(3 pst.). Produktet var ensartet fuktig uten

hoen tendens til å agglomerere til større klumper og kunne lett mates inn i trakten 11 og skrueekstruderingsanordningén 18,21.

Skrueekstruderingsmaskinen var av en plastik type for generelt formål med en sylinder 21 på 50 mm diameter og et forhold mellom lengde/diameter på 20 til 1,

idet kompresjonsforholdet var 2,5 til 1. Den

var forsynt med fire sonedppvarmere 23 og

dyse-oppvarmere 21 ble også anvendt.

Skruen 18 bie vannkjølt ved hjelp av kana-ler. 26. Området for sylinderen 21 nær trak-

ten 11 ble også avkjølet for å hjelpe til med matningen. Dyseplaten 15 hadde 45 dyser 16 med hver på en diameter på 0,4 mm.

Typiske driftsbetingelser angitt i føl-gende tabell:

Filamentene ble valset ved at de pas-serte mellom stålvalser 28 med et gap på 0,125 mm. Periferihastigheten var litt større enn filamenthastigheten fra ekstruderingen og dette ga filamenter med en lengde på 25—100 mm hvilke etter tørkning i luft-, tørker var egnet for blanding med skåret laminert tobakk for sigarettfremstilling. 2. Det ble her anvendt en stempeleks-truderingsmaskin som beskrevet i forbindelse med fig. 2. Den samme malte tobakk-vann-gly-cerol-blandihg som ble anvendt i eksempel 1 ble ekstrudert i en stempelekstruderings-maskin 12, 13 med 25 mm diameter.

Temperaturen i sylinderen 12 ble holdt

ved 85° C ved hjelp av oppvarmningsinn-retningen 14 og dysen hadde 37 åpninger

16 hver med en diameter på 0,4 mm. Dysen

nådde, skjønt den ikke var direkte opp-varmet en konstant temperatur på 65° C.

Under ekstrudering var maksimum stempel-trykk 280 kg/cm2 og gjennomsnittspro-duksjonshastigheten var 2,3 kg pr. time.

Etter valsing og tørking som beskrevet i

eksempel 1 var filamentene egnet for blanding med skåret laminert tobakk.

Claims (8)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av

tobakkrøkemateriale ved maling av tobakk til et mel, og dette blandes med vann og blandingen ekstruderes, karakterisert ved at en véktsmengde vann som er mindre enn mengden av tobakken tilsettes tobakken uten tilblanding åv et bindemiddel, og blandingen i form av en tykk deig eller frittflytende pulver eks truderes, fortrinnsvis i filamentform, idet blandingen mykgjøres ved det mekaniske arbeide som den underkastes ved ekstruderingen således at tobakkens iboende gummiaktighet frigjøres.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at det. tilsettes en vannmengde på 16—30 pst. av tobakkens våt-vekt.

3. Fremgangsmåte ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at blandingen tilsettes et fuktemiddel.

4. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at filamentene underkastes valsing.

5. Fremgangsmåte ifølge påstand 4, karakterisert ved at valsingen ut-føres mellom valser som har en periferi-hastighet som er større enn hastigheten ved hvilken filamentene ekstruderes således at filamentene brytes opp, i lengder.

6. Fremgangsmåte ifølge påstandene 1 —5," karakterisert ved at filamentene til slutt tørkes til en krøllet form.

7. Fremgangsmåte ifølge en hvilken som helst av påstandene 1—6, karakterisert ved at tobakken tørkes til et fuktighetsinnhold på 4—6 pst. før malingen.

8. Fremgangsmåte ifølge en hvilken som helst av påstandene 1—7, karakterisert ved at ekstruderingsanordnin-gene oppvarmes eller avkjøles under ekstrudering.