NO148212B - Apparat for behandling av forbrenningsgass til bruk som inertgass. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et apparat for behandling av forbrenningsgass, for å fjerne sot og svoveldioksyd fra gassen, nærmere bestemt et apparat for behandling av forbrenningsgass til bruk som inertgass i anlegg der det skal forhindres eksplosjoner, f.eks. slik som i en oljelagringstank, idet dampen blandes med inertgass for å hindre eksplosjon.

Apparatet omfatter et sylindrisk, ytre hus, og et venturirør er anordnet vertikalt gjennom toppen av huset, idet rørets øvre ende rager over toppen av huset og danner innløp for støvholdige forbrenningsgasser, hvilken øvre ende omfatter en dyseanordning for sprøyting av en vaskevæske mot den nedre ende av venturirøret.

For å hindre eksplosjoner i oljelagringstanker, slik som tanker ombord i tankskip, oljelagringstanker til sjøs eller på land csv. er det kjent å blande dampen i tanken med en inertgass, f.eks. karbondioksyd eller andre gasser.

Imidlertid er bruken av forbrenningsgass som inertgass, etter

at forbrenningsgassen er nedkjølt og støv og svoveldioksyd er fjernet, ansett å være økonomisk gunstigere, fordi forbrenningsgass kan skaffes til veie et sted like i nærheten av en oljetank som skal beskyttes mot eksplosjoner. I tankskip kan f.eks. forbrenningsgass fra en kjele i maskinrommet eller fra en motor på en enkel måte tilføres oljetanken og utnyttes dersom det utføres en passende rensing av forbrenningsgassen. Dette utgjør et eksempel på en særlig fordelaktig måte å utnytte forbrenningsgass, men utnyttelsen av forbrenningsgass kan også være mulig ved vanlige lagringstanker. Imidlertid skal det nevnes at kjente apparater for rensing av forbrenningsgass for fremstilling av inertgass ikke har medført slike økonomiske fordeler som antatt, fordi kjente apparater ikke var utstyrt med spesielle innretninger, men bare var utstyrt med en dyse for sprøyting av vann inne i en kanal for forbrenningsgassen, og følgelig ble apparatene store i omfang og kostbare, og dessuten var effekten utilstrekkelig. Dersom apparatene ble utstyrt med

ytterligere innretninger for å forbedre virkningen, ble trykktapene store, og likeså ble den nødvendige energi for å drive apparatene og for å kompensere for trykktapene store, slik at driften ble kostbar.

Hovedformålet med den foreliggende oppfinnelse er å komme frem til et apparat for behandling av forbrenningsgass til bruk som inertgass for å forhindre eksplosjoner, hvilket apparat har lite omfang slik at det uten vanskeligheter kan anbringes på et begrenset område i et skip, idet apparatet til tross for dette er i stand til å behandle en forbrenningsgass i tilstrekkelig grad med hensyn til kvalitet og mengde av behandlet gass, og ikke gir fare for korrosjon i tilhørende eller tilknyttet ut-styr, og heller ikke medfører for stort energiforbruk under drift eller for store kostnader til selve apparatet, monteringen av apparatet og driften.

Dette oppnås med et apparat for behandling av forbrenningsgass, og som kjennetegnes ved at en væskebeholder er anordnet ved bunnen av huset, under venturirøret, for oppsamling av vaskevæske, idet den nedre ende av venturirøret rager ned i beholderen, slik at forbrenningsgassene kommer i god kontakt med væsken i beholderen, at

i det minste en spiralkanal omgir venturirøret over beholderen, hvilken kanal har midler for sprøyting av vaskevæske for fortsatt vasking av gassene, idet spiralkanalen har et innløp i nærheten av ytterveggen til huset for tilførsel av forbrenningsgassene fra beholderen, samt et utløp i nærheten av venturi-røret, og at

et separeringskammer for gass og væske ér anordnet rundt venturirøret over spiralkanalen for tilførsel av gassen fra utløpet av spiralkanalen i en virvlende bevegelse, idet kammeret er utstyrt'med flere slisser fordelt rundt omkretsen for å slippe gassene ut til et utløp anordnet i huset.

Apparateti henhold til oppfinnelsen er således innrettet til behandling av forbrenningsgass, idet forbrenningsgassen renses på en slik måte at den først passerer gjennom venturirøret idet gassen nedkjøles og forurensningene i gassen fjernes, hvoretter, ved hjelp av den væskemottagende beholder, resten av forurensningene og en del av svoveldioksydet i gassen fjernes på grunn av den intime kontakt mellom forbrenningsgassen og vannpartikler som er dannet på grunn av kollisjonen mellom forbrenningsgassen og vann i beholderen, idet det skjer en effektiv fjernelse av restene av svoveldioksyd, ved at gassene kommer i intim kontakt med små væskepartikler og et lag av væskefilm på veggene i spiralkanalen når gassen strømmer gjennom kanalen med høy hastighet.

Ved at det dessuten anordnes et system for sprøyting av væske beliggende mellom endene av spiralkanalen, ved anvendelse av dyser som er anordnet parvis slik at de sprøyter horisontalt mot hverandre for å danne et tykt og jevnt lag av små væskepartikler og tynne lag av væske, økes evnen til å fjerne svovel betydelig. Til slutt separeres gass og væske i separeringskammeret, hvoretter gassene slippes ut av det sylindriske huset.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere ved hjelp

av utførelseseksempler vist på de vedføyde tegninger.

Fig. 1 viser skjematisk et anlegg for utnyttelse av inertgass til å hindre eksplosjoner, slik som i et tankskip for olje. Fig. 2 viser et vertikalt snitt gjennom et apparat i henhold til oppfinnelsen. Fig. 3 viser et tverrsnitt gjennom apparatet vist i fig. 2, etter linjen TII-III. Fig. 4 viser et vertikalsnitt gjennom en annen utførelsesform av et apparat i henhold til oppfinnelsen.

Fig. 5 viser et tverrsnitt gjennom apparatet vist i fig. 4,

etter linjen V-V.

Fig. 1 viser en pipe 1 fra en ikke vist kjele, anordnet i maskinrommet til et tankskip, og fra denne pipen kan skaffes røkgass som utgangspunkt for fremstilling av inertgass. Pipen 1 er tilkoblet en hovedgassledning 3 som fører til de forskjellige oljetanker 2, som i dette eksempel utgjør det anlegg der det skal forhindres eksplosjoner, for å føre forbrenningsgass fra pipen 1 til oljetankene 2. Mellom pipen og oljetankene er anordnet et apparat 4 for behandling av forbrenningsgassen, og to vifter 5a og 5b er anordnet parallelt, idet en innretning 6 som forhindrer tilbakestrømning av gass fra oljetankene 2 er anordnet slik at gassen må passere denne innretning. Om nødvendig kan en innretning for fjernelse av fuktighet fra gassen være anordnet mellom apparatet 4 og viftene 5a og 5b. En automatisk ventil 7 er anordnet i gassledningen 3a mellom pipen 1 og apparatet 4, idet apparatet 4 er tilkoblet en tilførselsledning 8 utstyrt med en pumpe og to ventiler 10a og 10b for tilførsel av sjøvann. Vannet som kommer ut av apparatet 4 passerer et filter 11 og en nøytrali-seringstank 12, for deretter å slippes ut utenfor skipet. På

den forgrenede gassledning 3b, som forbinder de to vifter 5a og 5b med apparatet 4, er anordnet to innløpsventiler 13a og 13b, slik at frisk luft som slippes inn gjennom ledningen 14 kommer inn i hver av forgreningene 3b gjennom ventiler 15a eller 15b. Hver av viftene 5a og 5b er tilsluttet et spjeld 16a og 16b for regulering av trykket samt en elektrisk oppvarmnings-innretning 18a og 18b for å hindre korrosjon i vifteanordningene, ved å hindre kondensasjon av vanndamp i gassen. I forgreningene av hovedgassledningen 3c, som forbinder viftene 5a og 5b med innretningen 6 for forhindring av tilbakestrømning, er anordnet to ventiler 19a og 19b, og på hovedledningen 3c er anordnet en automatisk ventil 20. Det indre av innretningen 6 for forhindring av tilbakestrømning er inndelt i to kamre, et øvre kammer 22 og

et nedre kammer 23, ved hjelp av en skilleplate 21, idet det på en side er anordnet en gassinnløpslédning 24 som er forbundet med hovedgassledning 3c, slik at innløpsrøret 24 rager nedover gjennom det øvre kammer 22 og ned i det nedre kammer 23, og munner ut nedentil like over bunnen til det nedre kammer 23, idet fortsettelsen 3d av hovedgassledningen, som forbinder innretningen 6 med tankene 2 er tilkoblet det nedre kammer 23. Mellom det øvre kammer 2 2 og det nedre kammer 23 er anordnet en ledning 25 for oppstrømning av vann samt en ledning 26 for ned-strømning av vann, idet ledningen 2 5 for oppstrømning av vann er slik innrettet at dens nedre munning befinner seg lavere enn munningen til gassinnløpsledningen 24, nærmere bunnen av det nedr? kammer 23, idet ledningen 26 for nedstrømning av vann forbinder det øvre kammer 22 og det nedre kammer 23 for å muliggjøre ned-strømning av vann som samles i det øvre kammer 22, til det nedre kammer 23, samtidig med at ledningen 26 er utstyrt med en automatisk ventil 27. Videre har det øvre kammer 22 en tilførsels-ledning 30 for sjøvann, utstyrt med en pumpe 28 og en automatisk ventil 29, og dessuten har det øvre kammer 22 et sugerør 31 som har til oppgave å forbinde det øvre parti av det øvre kammer 22 med en luftkanal 31 tilkoblet mellom de to spjeld. 16a og 16b, hvilken luftkanal 31 er utstyrt med en automatisk ventil 32. Videre har det nedre kammer 23 et overløpsrør 3 3 for utslipp av vann samt et varmeelement 34. Hovedgassledningen 3d% som forbinder innretningen 6 for forhindring av tilbakestrømning med hver av tankene 2, er utstyrt med en trykkføler 35 ventiler 36,

en ventil for hver tank 2. Trykkfølerne 35 måler det innvendige trykk i hver av tankene 2 og omdanner trykket til et elektrisk signal som bevirker aktivering av de automatiske ventiler 7, 20, 27, 32 og 38 samt spjeldene 16a og 16b.

For å sette anlegget i drift føres først en passende mengde sjø-vann inn i det øvre kammer 22 i innretningen 6 for forhindring av tilbakestrømning, gjennom tilførselsledningen 30, inntil vann-nivået kommer til en forutbestemt høyde, ved at den automatiske ventil 27 i nedstrømningsrøret 2 6 åpner, og sjøvannet i det øvre kammer 22, som utgjør en midlertidig vannkilde, tilføres det nedre kammer 23 inntil nivået av vann i det nedre kammer er tilstrekkelig til å dekke både gassinnløpsledningen 24 og hovedgassledningen 3d. Når disse ledninger er tilført vann, stenges innløpsspjeldene 16a og 16b, ventilene 36 i hovedgassledningen 3d, den automatiske ventil 27 i nedstrømningsledningen 26 for vann og den automatiske ventil 38 i returledningen 37, og de automatiske ventiler 7 og 20 samt den automatiske ventil 32 i sugerøret 31 åpnes, idet viftene 5a og 5b settes i drift. Når disse vifter 5a og 5b starter vil, etter som den øvre sone i det øvre kammer 22 i innretningen 6 utsettes for sug fra sugerøret 31, sjøvannet i det nedre kammer 23 suges opp og inn i det øvre kammer 22 gjennom oppstrømningsledningen 25 for vann, og vannet i gassinnløpsledningen 24 og hovedgassledningen 3d i det nedre kammer 23 suges tilbake. Deretter åpnes innløpsspjeldene og 16b for viftene 5a og 5b samt ventilen 3 6 i hovedgassledningen 3b, og den automatiske ventil 32 i sugerøret 31 lukkes, hvoretter forbrenningsgass i pipen 1, fra kjelen, kommer inn i apparatet 4 gjennom hovedgassledningen 3a, og behandles i apparatet 4, ved å nedkjøles og ved at forurensninger og svovelinnhold fjernes. Deretter føres forbrenningsgassen inn i innretningen 6 ved hjelp av viftene 5a og 5b, hvoretter gassen passerer gjennom det nedre kammer 23, som ennå ikke er fylt med vann slik at det hindrer tilbakestrømning av gass (dvs. i tørr tilstand), i hovedgassledningen 3d, og forbrenningsgassen føres inn i tankene 2.

Under fyllingen av gass i tankene 2 vil trykkfølerne 35 registrere trykket, og når trykket når et visst nivå vil de automatiske ventiler 7 og 2 0 momentant lukkes, og den automatiske ventil 38 i returledningen 37 åpner. Deretter vil forbrenningsgassen sirkulere mellom apparatet 4 og viftene 5a og 5b. Når det indre trykk i tankene 2 avtar på grunn av utstrømning av olje aller av andre grunner, vil trykkfølerne 35 registrere dette, og ventilene 7 og 20 vil momentant åpne og den automatiske ventil 38 lukke, hvorved forbrenningsgassen fortsetter å tilføres tankene 2. Under normaldrift vil den ovenfor beskrevne prosedyre gjentas flere ganger. Hovedgassledningen 3d kan være utstyrt med en bryter, for å hindre fare på grunn av et for høyt indre trykk eller på grunn av for høyt vakuum.

Under slik normaldrift som nevnt ovenfor vil, når det skjer

noe unormalt i det øvre strømningsgjennomløp i systemet, slik som'f.eks. at en av viftene 5a eller 5b virker dårlig, den automatiske ventil 27 i nedstrømningsledningen 26 for vann momentant åpne, styrt av et signal som gir beskjed ved slik dårlig virkning, og momentant vil sjøvannet som er samlet i det øvre kammer i innretningen 6 strømme inn i det nedre kammer 23 gjennom ledningen 26, og forbindelsen mellom gassinnløps-ledningen 24 og hovedgassledningen 3d avbrytes ved at sjøvann strømmer inn i det nedre kammer 23. Således hindres på en sikker måte tilbakestrømning av gass fra tanken 2 til hovedgassledningen 3c i det øvre strømningsgjennomløp i systemet.

I det følgende skal beskrives en utførelsesform av et apparat i henhold til oppfinnelsen, under henvisning til fig. 2 og 3, idet apparatet tilsvarer apparatet 4 vist i fig. 1.

Apparatet 4 vist i fig. 2 og 3 omfatter et sylindrisk ytre hus 41 som danner den ytre begrensning av apparatet, og begge ender av det sylindriske hus er lukket, og inne i huset er anordnet et venturirør 44, konsentrisk med veggene, idet det sylindriske hus 41 er delt i tre rom ved hjelp av to skilleplater 42 og 43. Det øvre parti av venturirøret 44 rager til utsiden av det sylindriske hus 41, gjennom det øvre deksel 41a, og toppen 45 av venturirøret utgjør innløp for forbrenningsgassen, og midt-veis oppe på veggen i det utragende parti er et hull som en dyse

47 er ført gjennom. Dysen har en indre åpning som vender nedover, langs aksen for venturirøret. I det nedre rom 48 i det sylindriske hus 41 er anordnet en tank 49 for væske, med sylindrisk form, idet utløpsenden 50 til venturirøret er ført ned i tanken 49, slik at utløpet 50 befinner seg nær bunnen av tanken 49. Det midtre rom 51 i det sylindriske hus 41 er inndelt i to kamre, et øvre kammer 53 og et nedre kammer 54, ved hjelp av en skilleplate 52, og hvert av kamrene 53 og 54 går over i en spiralkanal, henholdsvis 57 og 58, dannet av skilleplater, henholdsvis 55 og 56. Ved omkretsen av den midtre skilleplate 52 og den nedre skilleplate 43 er anordnet hull, henholdsvis 59 og 60, for å forbinde de ytre partier 57a og 58a av spiralkanalen med det nedre rom 48. I den gasskanal der det nedre rom 48 er forbundet med spiralkanalene 57 og 58 er anordnet flere dyser 61, med utløp rettet nedover og med stor spredningsvinkel, i det øvre parti av hullene 59 og 60, og dessuten er det i de ytterste kanaler 57b og 58b utenfor partiene 57a og 58a i spiralkanalen anordnet flere motsatt rettede dyser 62 og 63, idet disse dyser er rettet horisontalt og parvis mot hverandre, slik at det kan sprøytes små væskepartikler som danner en tåke. I det øvre rom 64 i det sylindriske ^us 41 er anordnet et separeringskammer 65 for gass og væske, slik at dette kammer omgir venturirøret 44 konsentrisk, idet separeringskammeret 65 er dannet av en sylindrisk vegg 67 som har flere slisser 66 anordnet i omkretsen, og befinner seg mellom det øvre deksel 41a for det sylindriske hus 41 og den øvre skilleplate 42, slik at separeringskammeret 65 er tilkoblet partiene 57c og 58c i spiralkanalene 57 og 58, gjennom hullene 68 anordnet i de midtre partier av henholdsvis den øvre skilleplate 42 og den midtre skilleplate 52. Rommet utenfor separeringskammeret 65 i det øvre kammer 64 utgjør en ringformet kanal 69 for gass, utstyrt med en utløpsåpning 70 for den behandlede forbrenningsgass. I bunnen av det nedre rom 48 og den ringformede kanal 69 er anordnet et utløpsrør 71 for behandlet gass og et utløp 72 for væske.

I det følgende skal virkemåten for apparatet beskrives mer detalj ert.

Under innsprøytning av en væske, slik som vann, sjøvann eller en oppløsning av kaustisk soda, tilføres en forbrenningsgass gassinnløpet 45 til venturirøret 44. Den tilførte forbrenningsgass nedkjøles ved hjelp av en dusj fra dysen 47 ved innløps-partiet 45, og samtidig fjernes forurensninger i gassen, hvoretter gasstrømmen akseleres mens den strømmer nedover i venturi-røret 44. Således strømmer gassen ut fra utløpet 50 og ned mot bunnen 4 9a. Ettersom det er en væske i tanken 49, hvilken væske har kommet fra dysene 47, vil gassen som strømmer ut av ut-løpet 50 med en høy hastighet treffe væsken i tanken 49 på

en voldsom måte, slik at væsken forstøves eller fordamper. Forbrenningsgassen forandrer sin strømningsretning like etter

at den treffer væsken, og kommer i intim kontakt med den for-støvede eller fordampede væske, slik at det oppnås en til-nærmet fullstendig fjernelse av støv eller sot som befinner seg i gassen, samt naturligvis fjernelse av svoveldioksyd som inneholdes i gassen. Deretter strømmer forbrenningsgassen inn i spiralkanalene 57 og 58 gjennom hullene 59 og 60. I kanalen mellom det nedre rom 48 og spiralkanalene 57 og 58, dvs. i de ytre partier 57a og 58a av spiralkanalene, skjer sprøyingen av væske ved hjelp av dysene 61 som har stor spredningsvinkel,

og i det etterfølgende område av spiralkanalene, 57b og 58b, skjer sprøytingen ved hjelp av de innbyrdes motsatt rettede dyser 62 og 63. Således kommer forbrenningsgassen som strømmer inn i spiralkanalene 57 og 58 først i kontakt med forstøvede væskepartikler i de ytre partier av disse kanaler, hvilke partikler har oppstått på grunn av dysene 61 med stor spredningsvinkel,

og deretter kommer gassen i kontakt med de små væskepartikler fra de innbyrdes motsatt rettede dyser 62 og 63. Ved denne behandling fjernes svoveldioksyd i gassen på en effektiv måte. Forbrenningsgassen strømmer gjennom spiralkanalene 57 og 58 med høy hastighet, og følgelig vil det skje en effektiv absorpsjon av svoveldioksyd i de små væskepartikler. Dessuten, fordi disse små væskepartikler beveger seg i spiralkanalene 57 og 58, sammen med forbrenningsgassen, vil disse partikler støte sammen med veggene i spiralkanalen, på grunn av sentrifugalkreftene som dannes av den kinetiske energi i gassmolekylene, og det dannes en tynn væskefilm på platene 55 og 56 som avgrenser spiralkanalene 57 og 58, og følgelig oppnås en effektiv absorpsjon av svoveldioksyd på grunn av at forbrenningsgassen hurtig kommer i kontakt med væskefilmen. Som nevnt ovenfor, fjernes svovel på en effektiv måte fra forbrenningsgassen når denne strømmer gjennom spiralkanalene 57 og 58 med høy hastighet. Væsken med den absorberte svoveldioksydgass ledes nedover og inn i det nedre rom 48

gjennom hullene 59 og 60, og slippes deretter ut gjennom ut-slipsrøret 71 fra det nedre rom 48. Forbrenningsgassen som har strømmet gjennom spiralkanalen 57 og 58 kommer inn i separeringskammeret 65 gjennom hullene 68. I dette kammer kommer gassen tangensialt inn, fordi gassen har steget mens den sirku-lerer i spiralkammeret, og den innstrømmende gass strømmer gjennom slissene 66 og tangensialt fra hver sliss. Således separeres forbrenningsgassen fra væsken, og etter å ha strømmet gjennom den ringformede kanal 69 strømmer gassen til utsiden av apparatet 4 gjennom utløpsrøret 70. Den utskilte væske slippes ut på utsiden av apparatet, gjennom utløpsrøret 72, fra den ringformede kanal 69.

I det beskrevne eksempel er spiralkanalen inndelt i to trinn, det øvre trinn 57 og det nedre trinn 58, men det er tilstrekkelig med et trinn. Videre kan det, innen rammen av oppfinnelsen, tenkes anvendt flere typer dyser 47, 61, 62 og 63 og flere typer oppbygninger av separatoren.

Fig. 4 og 5 viser en annen utførelsesform av et apparat i henhold til oppfinnelsen. I fig. 4 og 5 er brukt de samme tall-henvisninger som i fig. 2 og 3 på samsvarende deler.

Det nedre rom 48 og det ytre parti 57a av spiralkanalen 57 har innbyrdes forbindelse gjennom hull 81 og 82, og det nedre rom 48 og det ytre parti 58a i spiralkanalen 58 har innbyrdes forbindelse gjennom et hull 83. For å gi passage for forbrenningsgassen som strømmer inn i det nedre rom 48 fra utløpet av venturirøret 44 og gjennom væsketanken 49, er anordnet en buet skilleplate 84 på utsiden av væsketanken 49, langs strømningsbanen for gassen, og det er dannet gasskanaler 85 og 86 mellom skilleplaten og det sylindriske hus 41, og dessuten er anordnet flere dyser 87 for horisontal sprøyting inne i gasskanalene 85 og 86, med sprøyteretning mot gass-strømmen.

Istedet for dysen 61 som inngikk i det første utførelseseksempel oppnås det her ved anordningen av gasskanalene 85 og 86 mellom hullene 81, 82 og 83 og utløpsenden 50 av venturirøret 44 samt anordningen av de horisontale dyser 87 i disse gasskanaler, at det oppstår en intim kontakt mellom forbrenningsgassen og de små væskepartikler. Dessuten er det i det øvre deksel 41a på det sylindriske hus 41 anordnet flere dyser 88, rettet nedover, anbragt med jevn innbyrdes avstand og konsentrisk i forhold til det sylindriske hus 41, langs en mindre diameter enn ytter-diameteren til det sylindriske hus 41. Etter at forbrenningsgassen har passert gjennom spiralkanalene 57 og 58 kommer den igjen i kontakt med små væskepartikler fra dysene 88 i dekslet 41a, slik at det blir mulig å fjerne svoveldioksydgassen fullstendig fra forbrenningsgassen. Dessuten er anordnet et utløps-rør 89, som har en munning ved bunnen av det nedre rom 48 og rager gjennom den midtre skilleplate 52 samt den nedre skilleplate 43, samt forløper i nærheten av endepartiet til spiralkanalen 58, og røret 8 9 har sin annen munning i bunnen av kanalen 57, og dessuten er anordnet et utløpsrør 90 som har en munning ved bunnen av det nedre rom 48, og forløper gjennom den nedre skilleplate 43. Ved hjelp av disse to utløpsrør 89 og 90 er det alltid mulig å oppnå likevekt for væsken. Uten disse rør 89 og 90 vil væskepartiklene falle ned til bunnen av spiralkanalene 57 og 58 og oppsamles. Dette kan bevirke at det oppstår øket trykktap for gasstrømmen, samt ustabilitet i gass-strømmen, fordi den oppsamlede væske føres med gasstrømmen og hindres i å strømme mot åpningene 81, 82 og 83, slik at utløps-nivået blir uregelmessig og trykktapet blir stort, f.eks. dersom utløpsnivået øker mot endepartiet av spiralkanalen. Anordningen av disse utløpsrør 89 og 90 løser dette problem. Videre består hver av dysene 61, 62, 87 og 88 av en beholder 91 for væsker, et dyselegeme 92 som rager inn i det sylindriske nus 41 fra beholderen 91, med en kanal som kommuniserer med beholderen 91, idet flere munnstykker 93 er festet til dyselegemet 92. Fordi det sprøytes væske fra flere slike munnstykker 93 på dyselegemet 92, kan det oppnås at det sprøytes dusjer som danner et lag av små væskepartikler over et stort område, slik at det oppnås øket kontakt mellom gassen og væsken. Således er anordningen av disse dyser vesentlig for å oppnå et stabilt lag av ut-

sprøytet væske. Dessuten er anordnet et utløpsrør 94, for å

lede væske fra det øvre rom 64 og ned i det nedre rom 48,

istedet for utløpet 72 for den utskilte væske, anordnet i det første utførelseseksempel.

Claims (10)

1. Apparat for behandling av forbrenningsgass til bruk som inertgass i anlegg for forhindring av eksplosjoner, omfattende et sylindrisk, ytre hus, og

et venturirør anordnet vertikalt gjennom toppen av huset, idet rørets øvre ende rager over toppen av huset og danner innløp for støvholdige forbrenningsgasser, hvilken øvre ende omfatter en dyseanordning for sprøyting av en vaskevæske mot den nedre ende av venturirøret,karakterisert ved at en væskebeholder (49) er anordnet ved bunnen av huset (41), under venturirøret (44), for oppsamling av vaskevæske, idet den nedre ende (50) av venturirøret rager ned i beholderen, slik at forbrenningsgassene kommer i god kontakt med væsken i beholderen, at i det minste en spiralkanal (57,58) omgir venturirøret (44) over beholderen (49), hvilken kanal har midler (62,63) for sprøyting av vaskevæske for fortsatt vasking av gassene, idet spiralkanalen har et innløp i nærheten av ytterveggen til huset for tilførsel av forbrenningsgassene fra beholderen samt et utløp i nærheten av venturirøret, og at et separeringskammer (65) for gass og væske er anordnet rundt venturirøret (44) over spiralkanalen (57,58) for tilførsel av gassen fra utløpet av spiralkanalen i en virvlende bevegelse, idet kammeret er utstyrt med flere slisser (66) fordelt rundt omkretsen, for å slippe gassene ut til et utløp (70) anordnet i huset.

2. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at bunnen (49a) i væskebeholderen (49) har et konisk parti som vender mot venturi-røret (44), koaksialt med aksen til dette.

3. Apparat som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at midlene for sprøyting av væske består av flere dyser (62,63) som er slik anordnet at de sprøyter væske horisontalt mot hverandre.

4. Apparat som angitt i krav 1-3, karakterisert ved at det er anordnet flere dyser (61) ved innløpet til spiralkanalen.

5. Apparat som angitt i krav 1-4, karakterisert ved at kammeret (65) for separering av gass og væske har en åpning i en ende som er tilkoblet spiralkanalen, idet den annen ende i aksial retning er lukket, og at omkretsen av kammeret er avgrenset av en konsentrisk, sylindrisk vegg (67) med de nevnte slisser (66), idet en ringformet kanal (69) omgir veggen.

6. Apparat som angitt i krav 1-5, karakterisert ved at det sylindriske, ytre hus (41) er delt vertikalt i tre rom ved hjelp av skilleplater (42,43), idet et nederste rom (48) inneholder den nedre ende av venturirøret (44) samt beholderen (49), et midtre rom (51) inneholder en vegg (56) som avgrenser spiralkanalen og et øvre rom (64) inneholder en sylindrisk vegg (67) utstyrt med de nevnte slisser (66).

7. Apparat som angitt i krav 6, karakterisert ved at en buet skilleplate (84) er anordnet i det nederste rom (48) på utsiden av væskebeholderen (49), langs strømningsbanen for gassen,slik at det er anordnet gasskanaler (85,86) i et mellomrom mellom skilleplaten og det sylindriske, ytre hus (41), hvilke gasskanaler kommuniserer med den nedre ende av venturirøret (44) og med det midtre rom (51) via hull (81,83), og inneholder dyser (87) for vaskevæske, for vasking av gass mellom venturirøret og spiralkanalen.

8. Apparat som angitt i krav 6 eller 7,karakterisert ved at flere dyser (88,92) er anordnet i kammeret for separering av gass og væske, for sprøyting av vaskevæske mot den innstrømmende, virvlende gass.

9. Apparat som angitt i krav 6-8,karakterisert ved at det er anordnet et dreneringsrør (90) som forløper gjennom skilleplaten (43) mellom det nedre og midtre rom, hvilket rør er innrettet til å bortlede væske fra spiralkanalen (57,58) til det nedre rom (48) .

10. Apparat som angitt i krav 1-9,karakterisert ved at midlene for sprøyting omfatter en beholder (91), en kanal som kommuniserer med beholderen, samt flere munnstykker (93) tilkoblet kanalen.