NO147985B - Fremgangsmaate for fremstilling av meta-aryloksybenzaldehyder - Google Patents

Description

Anordning ved valseverk.

Den foreliggende oppfinnelse angår en anordning ved valseverk med hev- og senkbare valselagerhus og med faste rullebaner eller valsebord, og tar i forste rekke sikte på ved et hev-og senkbart trio-valsepar å forene fordelene ved de hittil an-vendte duo-reversible valseverk med fordelene ved trio-valsepar med foldebord. For 16sning av denne oppgave er anordningen ut-f6rt som angitt i patentkravene.

Der er i og for seg tidligere kjent et hev- og senkbart trio-valseverk med faste rullebaner. Verket var imidlertid dels uhyre tungt og dels ikke forsynt med slike foringer som kunde tillate rask hevning og senkning.

Kfr. kl. 7a-9/02

Det er også i og for seg kjent å gjOre valse-verkene lettere ved å eliminere de konvensjonelle valsestoler og isteden overfore valsetrykket fra det ene valselagerhus direkte til det annet. Konstruksjonen» har imidlertid ikke tidligere vært anvendt ved hev- og senkbare valseverk.

Det er likeledes i og for seg tidligere kjent å be-virke aksial fOring med bOyler som griper omkring en fOringslist på en aksialtforende stender. Konstruksjonen har imidlertid ikke tidligere vært anvendt ved hev- og senkbare valseverk. Ved hev-og senkbare valseverk melder der seg store problemer når det gjelder aksialfBringen av valsene. Spesielt når det dreier seg om valsing av profiler, må valsenes gjensidige stilling for å oppnå gode toleranser ved hOye valsehastigheter være noyaktig fiksert, samtidig som foringen skal kunne flyttes fra: overstilling til understilling uten nevneverdige friksjonstap.

Oppfinnelsen vil i det fOlgende bli forklart tyde-ligere under henvisning til tegningen. Fig. 1 og 2 viser en anvendelse av oppfinnelsen ved duo-valsepar. Fig. 3 og 4 viser en anvendelse av oppfinnelsen ved konvensjonelt trio-valsestolpar. Fig. 5 og 6 viser en anvendelse ved trio-valsestolpar med liten mellemvalse. Fig. 7 og 8 viser en anvendelse ved multippel-valseverk. Fig. 9 viser skjematisk et trioverk i henhold til oppfinnelsen med drivutrustning. Fig. 10 viser en utfOrelsesform av oppfinnelsen med et trioverk i senket stilling. Fig. 11 viser en heve- og senke-utrustning for et trioverk. Fig. 12 viser en annen utfOrelsesform av heve- og senkeutrustningen. Fig. 13 viser en utbalanseringsanordning i henhold til oppfinnelsen. Fig. 14 er et diagram som anskueliggjør det arbeide som utfOres ved start og bremsing. Fig. 15 er et enderiss av et trioverk i senket stilling.

Fig. 16 er et sideriss av det samme verk, og

Fig. 17 er et grunnriss av dette.

Prinsippet ved oppfinnelsen fremgår av fig. 1-8, hvorav fig. 1 og 2 viser et duo-valsepar med valsene 1 og 2 i henholdsvis over- og understilling i forhold til de faste rullebaner 6 på begge sider av valseparet. Hoppende duo-valsepar kan være aktuelt som sluttpar i et emnevalseverk hvor hele valse-banens lengde medgår til å gi plass til ledeorganer for forskjellige runddimensjoner eller profiler. Paret kan senkes (eller heves) for å levne fri passasje for kjOleparti for firkant- eller plateprofiler som er valset ferdig i et tidligere valsepar i samme rullebane.

Fig. 3 og 4 anskueliggjor en viktig utfOrelses-mulighet, som er anvendelig ved stOpegodsvalsing, emnevalsing, platevalsing, forvalsing og stålstangvalsing.

Det hoppende trio-valsepar med drivanordning er vist skjematisk på fig. 9 med valsene 1, 2 og 3# universalspindler 7» koblingstrillstol 8, utveksling 9 °g niotor 10, og med valseparet i overstilling vist med strekpunkterte linjer. Rulletoppenes nivå

er betegnet med 34»

Likeoverfor trio-valsepar med foldebord har hoppende trio-valsepar fOlgende fordeler: 1) Det er lettere å kante flate profiler i hoppende trio, idet valsegodset hele tiden hviler på en horisontal fast rullebane 6 på begge sider av valseparene 1, 2 og 3 under kantingen.

Ved kanting av flattgods i trio med foldebord blir

man tvunget til å kante i overstilling, i det minste på brede profiler, idet man ikke kan forskyve undervalsen ned under toppene av rullene. Det flate profil må da innfores med samme heldning oppover som foldebordet. Valsene kommer da til å bende valsegodset på hoykant, hvorved dette blir sidekroket og dessuten vridd skrue-flateformig og folgelig blir vanskelig å valse i efterfOlgende stikk. Det blir vanskelig eller umulig å oppnå den forlangte rette form.

2) Også ved andre profiler enn flate bibeholder valsegodset sin rette form lettere ved hoppende trio enn ved trio med foldebord, hvor valsegodset blir boyet opp og ned under passasjen av foldebordet i overstilling. 3) Det er lettere å få valsegodset til å gripe inn mellem valsene 1, 2 og 3 i hoppende trio, dels fordi valsegodset folger en horisontal bane 6, og dels fordi det er lettere å manovrere valsegods av rett form. Ved trio med foldebord får man ikke samme kraft ved innføringen på grunn av oppoverbakken ved hoyt foldebord. 4) Det er lettere å innmontere manOvreringslinjaler, stangkantere og annet hjelpeutstyr i de faste rullebaner 6 ved anvendelse av hoppende trio enn i trio med foldebord.

Likeoverfor duo-reversible valseverk har man ved hoppende trio de fOlgende fordeler: 5) Ved duo-reversible valsepar må ledeorganene for rundspor, som tar omtrent dobbelt så stor plass som selve sporet, tas bort ved de spor som ikke brukes for anledningen, dersom man skal kunne utnytte hele valsebanen for valsespor. Ved hoppende trio kan hele lengden av valsebanen i understillingen fylles med innforingsorganer for rundspor, idet plassen mellem rundspor av forskjellige dimensjoner utfylles med tilhørende ferdig-ovalspor og diagonalspor, som anvendes i overstilling. Det samme er til-fellet ved profilvalsing. 6) Ved hoppende trio kan der anvendes vekselstrom-motorer, eventuelt med svinghjul, mens de duo-reversible valsepar krever kostbare likestrøarmotorer med Ilgner-Leonard-omformer eller likeretter. 7) Hoppende trio gir sikrere valsing i boks-spor (rektangulærspor), da boks-sporene i understillingen kan gjøres dypere og følgelig gi bedre styring mot velting når det rektangu-lære profil går inn efter vending oppover. For det annet stikk efter vending kan boks-sporene i overstillingen gjøres grundere uten fare for velting.

Ved duo-reversible valsepar er boks-sporets dybde bestemt ved valsegodsets høyde efter annet stikk efter vending oppover og er følgelig grundt, så valsene må forskyves fra hverandre for første stikk efter vending oppover, noe som medfører større fare for velting. Ved duo-reversible valseverk er man derfor nesten nodt til å ha manøvrerbare linjaler som holder og styrer valsegodset, mens man ved trio-valseverk med foldebord får omtrent samme driftssikkerhet med fingerkantere og kasseformede innførings-ledeorganer.

8) Man oppnår sikrere valsing med hoppende trio ved at man på innfOringssiden kan anvende sideffiringer (fkringskasser) som hindrer emnet i å gripes eller tippe mot en sporflens. Også utførings-ledeorganene kan i mange tilfeller utformea bedre enn i

duo-reversible valseverk.

9) For det tilfelle at valseparet forskyves gjensidig mellem hvert stikk, kan der velges en mindre forskyvnings-hastighet ved hoppende trio enn i duo-reversible valseverk, idet man har to pauser og en stikk-tid til rådighet for forskyvning av f.eks. overvalsen 3 mens man valser i mellem- og undervalsen henholdsvis 2 og 1. Man oppnår derved en mer nøyaktig innstilling av valseforskyvningen. Fig. 5 og 6 viser hoppende trio med liten mellemvalse 2 og med større under- og overvalse henholdsvis 1 og 3» en såkalt Lauths trio, som kan anvendes ved blikkvalsing. Fig. 7 og 8 viser et blikkvalseverk med tre arbeids-valser 1, 2 og 3 og to støttevalser 4 og 5» Fig. 10 viser et hoppende trio-valsepar i senket stilling i forhold til rullebanens nivå 34, med valsene 1, 2 og 3, lagerhusene la, 2a og 3a og ledebommene lb, 2b og 3b. Hele valseparet styres av stendere 21 og utbalanseres av en sylinder 23, hvis stempelstang 22 er festet i overvalsens ledebommer 3b. Hele balanseutrustningen bæres av et stativ bestående av søyler 27 og en bjelke 28.

Hoppingen bevirkes av en utveksling 29 med veivarmer 30 og løftearmer 31» Ved hjelp av grensestillingskontakter inn-kobles motorstrombremsing på motoren 32, og holdebremsen 33 fast-holder motoren og dermed valseparet i innstilt over- og understilling.

Trykket i utbalanseringssylinderen 23 stilles inn med en trykkreduksjonsventil 26, hensiktsmessig slik at valseparet holdes svevende i midtstillingen (halve slaglengden L på fig. 14), og volumet i trykk-klokken 25 (fig. 10) kan ved hjelp av innpresset væske 24 justeres slik at valseparet får en viss oppdrift + P (fig. 14) i senket stilling og en viss neddrift f P i løftet stilling. Hoppe-maskineriet får derved hjelp ved start og ved bremsing såvel ved hevning som ved senkning.

På fig. 14 representerer Q valseparets vekt, og flate-

innholdet av de skraverte triangler + resp. * ;det arbeide som over- resp. under-utbalanseringen utfører ved henholdsvis start og bremsing når valseparet heves eller senkes. Ved et bestemt motoromdreiningstall n og et bestemt GD for valsepar med drivanordning (redusert på motorakselen) har hele anordningen en bevegelsesenergi ;regnet i kpm, når valseparet passerer midtstillingen. ;Ved innstilling av volumet i trykk-klokken 25 kan ;;og valseparet kan pendle opp o'g ;ned fordi bevegelsesenergien omsettes til over- eller under-balanseringsenergi og omvendt. Motoren for pendlingsbevelsen be-høver prinsipielt ikke å gjøres større enn svarende til friksjons-tapene pluss den ekstra energi som kreves ved varierende slaglengde L, f.eks. forårsaket ved gjensidig forskyvning av valsene mellem stikkene. ;Ved intens drift, f.eks. ved fotocellestyrt automatisk valsing, kan hopp-frekvensen bli så høy at over- og under-utbalanseringen blir uundværlig, idet man ellers får urimelig kostbar drivutrustning for hoppbevegelsen. Fig. 11 viser en hoppingsdrivutrustning med skruer 40 og snekkedrev 41 drevet av en motor 43 med holdebremse 42. Fig. 12 viser en hoppingsdrivutrustning med en hydraulisk sylinder 54» som virker via trekk- og trykkstenger 53 og 50 og veivarmer 52, 51»;På fig. 13 er utbalanseringssylinderen 62 med trykk-klokken 63, som er opphengt i bjelken 64, komplettert med en hydraulisk hoppingsdrivsylinder 6l som via stempelstangen 60 hever og senker valseparet, for det tilfelle at man ønsker å ha hele hoppingsdrivutrustningen over valseparet. Fig. 15 er et enderiss av et hoppende trio-valsepar i senket stilling med valsene 1, 2 og 3 med tilhørende lagerhus la, 2a og 3a og drivanordninger le, 2e og 3e (fig. 16) samt faste rullebaner 6. Fig. l6 viser det samme valsepar i sideriss, og fig. 17 det samme valsepar i grunnriss. ;Valseparet er i valsestilling styrt mot valsegodsets akselerasjonskrefter ved hjelp av stendere 70 og 71 med vertikale føringer henholdsvis 70a (fig. 17)» som samvirker med motsvarende føringer i lagerhusene la, 2a og 3a, og 71a, som samvirker med motsvarende føringer f.eks. utformet i ledebommene lb, 2b og 3b. ;Valsene har aksial føring på en med en sylinder 72c fellbar aksialtførende stender 72 med føringslist 72a og dreiesenter 72b (fig. 15). Føringslisten 72a griper inn i føringsbøyler ld, 2d og 3d på valselagerhusene. ;Hele valseopplagringen hviler med mellemlagerhusets forlengede skruer 2f på en vogn 79» Over- og under-valsene kan mellem stikkene stilles inn med ønsket klaring i forhold til mellemvalsen ved hjelp av stillskruemotorene lg, 3g»;Vognen 79 med hjul 80 hviler på skinner 81 på et hev-og senkbart bord 82, som bringes til å hoppe ved hjelp av driv-maskineriet 74» 75» 76» 77» 78 og utbalanseres med sylindrene 73*

Vognen 79 kan ved hjelp av forskyvningsmaskineriet 84 overfares til en valsebyttervogn 85, og det hev- og senkbare bord hviler da på et fast stativ 83 når hoppingsdrivmaskineriets veiver 75 inntar sin nederste stilling. Ved visse lokale forhold kan det være mer hensiktsmessig å utføre valsebyttingen med valseparet i overstillingen.

Ved utbytting av valsepar forskyves over- og under-valsene 1 og 3 først til visse avstander i forhold til mellemvalsen 2, og paret senkes så til den nederste stilling,hvor bordet 82 hviler mot stativet 83»

Koblingshodene le, 2e, 3e kan da festes i en holder som vedlikeholder deres stillinger inntil de er skjøvet inn på det nye valsepars valser.

Den fellbare aksialtførende stender 72 felles til-side, og forskyvningsmaskineriet 84 trekker valseparet over til valsebyttervognen 85, som flytter det nye valsepar frem til en stilling rett ut for valsestillingen, hvorpå forskyvningsmaskineriet 84 trekker det nye valsepar inn til inngrep med koblingene le, 2e og 3e og den aksialtførende stender 72, som så felles opp. Koblings-holderne løses, og det nye valsepar er driftsparat.

Med de her beskrevne utførelser kan der oppnås meget rask utbytting av valsene, noe som er særlig verdifullt ved valsing av småpartier.

Claims (6)

1. Anordning ved valseverk med hev- og senkbare valselagerhus og med faste rullebaner eller valsebord, karakterisert ved kombinasjonen av de i og for seg kjente trekk at hele valseopplagringen (1 - 5» la - 3a) med tilhørende valse-innstillingsskruer (2f), ledebommer (lb, 2b, 3b) og på disse festede foringer er innrettet til å heves resp. senkes mellem hver valsegodspassasje, og at der er anordnet skruer (2f) til å over-føre valsetrykket direkte fra det ene til det annet av valselagerhusene (la, 2a^ 3a) som opptar valsetrykket, samt at der til aksial føring er anordnet en bøyle (ld, 2d, 3d) som griper omkring en føringslist (72a) på en aksialtførende stender (72).

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at hvert aksialtførende valselagerhus (la, 2a, 3a) har aksialføring på en felles føringslist (72aJ.

3. Anordning som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at føringer (71a, 70a) i valseretningen er åpne i uttrekningsretningen for valsene slik at hele valselager-innbygningen kan trekkes ut og utskiftes når den fellbare stender (72) er felt ned.

4. Anordning som angitt i et av kravene 1-3» karakterisert ved at mellemvalsens (2) innstillings-skruer (2f) er forlenget nedover og hviler på et hev- og senkbart bord (82), som foruten løfte- og senkemaskineri (74 - 78) omfatter en utrustning (23, 62, 73) for utbalansering av valseparets vekt.

5. Anordning som angitt i et av kravene 1-3» karakterisert ved at hele valseparet er opphengt i en utbalanseringsanordning (23) som virker på lagerhuset (3a) for den øverste valse (3)» og at løfte- og senkeanordningen (29 - 32) virker på lagerhuset (la) for undervalsen (1) (fig. 9» 10 og 11).

6. Anordning som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at utbalanseringen skjer med en så liten pneumatisk beholder at valseparet er jevnt utbalansert i midtstillingen, overbalansert i understillingen og underbalansert i overstillingen, slik at lofte- og senkeanordningen får hjelp ved start og bremsing av svingmassene.