NO147708B - Innretning ved tretrykksstyreventil for indirekte virkende trykkluftbremser for overvaaking av fylling av en beholder - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til å understøtte en plate av glass eller lignende termoplastisk materiale.

Denne oppfinnelse går ut på en fremgangsmåte ved fremstilling av en bane av glass eller et lignende termoplastisk materiale, hvor man lar banen hvile på en flerhet av understøttelser, av hvilke iallfall det parti som er i berøring med glasset ut-gjøres av en væske.

I henhold til oppfinnelsen kan glassbanen være i plastisk tilstand, uten at dens planhet påvirkes ved diskontinuiteten av de nevnte understøttelser, forutsatt at glassbanen ikke stopper opp på disse, men derimot beveges videre i forhold til dem.

I henhold til en utførelsesform kan

slike understøttelser fås ved at man full-stendig fyller utsparinger, som er anordnet i det faste underliggende lag, med en væske som praktisk talt ikke reagerer med glasset eller med det faste underliggende lag. De ovenfor ragende partier av væsken hvis overflate rager opp og som i det følgende for enkelhets skyld kalles fremspring — understøtter på grunn av sin overflate-spenning den i bevegelse værende glassbane, uten at glassbanen kommer i berø-ring med det faste underlag, unntatt eventuelt ved glassbanens kantpartier.

De nevnte utsparinger kan ha forskjellige dimensjoner og former: De kan f. eks. være sirkulære, elliptiske, rettlinjede eller ikke rettlinjede renner.

I henhold til en annen utførelsesform

kan de nevnte fremspring fås ved at en væske — som ikke reagerer med og ikke fukter glass — anbringes på begrensede områder av den faste (massive) bærer, som

kan fuktes av vedkommende væske og som befinner seg forankret i forut bestemte områder av bærepartiet.

Det er, for utførelse av den forelig-gende oppfinnelse, ikke nødvendig at glassbåndets bevegelse i forhold til de frem-stikkende væskepartier skal resultere i en forskyvning av glassbanen. Hvis glassbanen holdes i stillestående stand, i plastisk tilstand, f. eks. så lenge som den underkastes en termisk eller kjemisk behandling, er dens understøttelse — i henhold til oppfinnelsen — sikret, uten at glassbanen be-rører det underliggende faste lag i mellomrommene mellom væskefremspringene, forutsatt at disse siste forskyves under glassbanen, slik at deres kontakt med glassbanen stadig forandres, f. eks. ved at det frembringes en alternerende bevegelse av den faste bæredel, som bærer de frem-stikkende væskepartier.

Ved hjelp av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen kan glassbanen un-derstøttes uten at banens underside kommer i berøring med faste legemer, som kunne skade banen. Dessuten kan banen transporteres i plastisk tilstand, samtidig som den kan underkastes mekaniske og/ eller kjemiske behandlinger i sådan tilstand. Enn videre blir det mulig å trans-portere glassbanen gjennom soner av etter-hvert avtagende temperatur slik at banen stivner og gjøres ferdig uten at dens overflate forandres.

I fremgangsmåen i henhold til oppfinnelsen kan det nyttes bærevæsker av forskjellig art, hvor det spesielt tas hensyn til de forskjellige temperaturer som glassbanen etter hvert blir utsatt for.

Hver enkelt menisk av bærevæsken vil, mens glassbanen beveges fremover, bli deformert på en ikke symmetrisk måte; den lette medføring av produktet ved den innbyrdes forskyvning medfører en minsk-ning av meniskens krumningsradius foran og en økning av samme ved baksiden. Den bremsing av glassbanens bevegelse som fremkalles ved denne dobbelte deformering er desto større jo sterkere medførings-bevegelsen er. Denne foreteelse har derfor en selvregulerende virkning.

Enn videre vil denne bremsing mot-virke den kraft som fører glassbåndet fremover, slik at hvis glasset er i plastisk tilstand vil strekket i banen søke å trekke dette og gjøre denne tynnere, uten at det er nødvendig å fastholde banen ved hjelp av mekaniske midler foran trekkesonen. Det behøves bare, for å unngå sammensnevring av banen, at dennes kantpartier fastholdes, f. eks. ved hjelp av små ruller, som anvendes ved trekking av glasset i ver-tikal retning, eller ved hjelp av midler i henhold til oppfinnelsen, som blir nær-mere beskrevet i det følgende.

Det er mulig å innvirke på bremsekreftene, f. eks. ved å endre hellingsgraden av det faste legeme som bærer væskefremspringene, eller ved å forandre de nevnte fremsprings antall og dimensjoner.

Eksempelvis kan man oppheve bremsekreftene eller endog frembringe en frem-driftskraft for glassbåndet ved å la det faste underlags overflate helle tilstrekkelig nedover i glassbanens bevegelsesretning. Hvis man derimot lar denne overflate skrå-ne oppover øker bremsevirkningen, og der-med strekket i banen, slik at denne strek-kes, hvis banen er tilstrekkelig plastisk i denne sone, hvorved banen blir tynnere.

Oppfinnerne har funnet, at for å oppnå disse viktige virkninger er det fordelaktig å benytte et større antall av væskefrem-spring, slik at den av meniskene utøvede bremsevirkning blir tilsvarende øket. Bremsingen er nok meget liten ved hvert fremspring, men den sammenlagte virkning på glassbanen av tallrike fremspring blir betydelig. Fremspringenes dimensjoner, antall og innbyrdes mellomroms størrelse avpasses slik at det myke glass ikke kan synke ned mellom to fremspring og derved komme i berøring med det faste underlag på hvilket selve væsken er anbragt. Hvis glassbanen var ubetydelig i forhold til væsken ville en slik nedsynking inntre før eller senere. Det er derfor nødvendig at glasset forflyttes slik at det stadig opptrer nye understøttelsessteder på glasset og at ingen nedsynking foregår. Det samme resultat kan oppnås hvis væskefremspringene forflyttes med tilstrekkelig hastighet under en stillestående glassbane.

Det forefinnes altså et forhold mellom glassbanens forflytningshastighet og det fri mellomrom mellom hvert av væskefremspringene i glassbanens bevegelsesretning, og dette forhold er naturligvis avhengig av glassbanens viskositet, dvs. av dens temperatur. Erfaring har vist, at hos et vanlig glass, som er blitt opphetet til 900° C vil ingen deformering påvirke den plane tilstand hos en glassbane som forflytter seg med en hastighet av 1,50 m/ minutt, og hvor avstanden mellom væskefremspringene dreier seg om sentimetere i størrelse.

De ovennevnte understøttende væske-fremspring kan anordnes i form av ribber ved at man helt opp til overkanten fyller trange, nær ved hinannen beliggende pa-rallelle renner, som forløper på tvers i forhold til glassbanens bevegelsesretning. Disse ribber kan i sin lengderetning være oppdelt i et antall atskilte soner, som eventuelt forløper i innbyrdes vinkel.

Ribbene kan være rettlinjet, men det er også mulig å anordne dem slik innbyrdes at vinklenes topp befinner seg i glassbanens symmetriplan og er orientert i glassbåndets bevegelsesretning. I dette tilfelle vil de foran nevnte bremsekrefter bli orientert på skrå utover mot banens yt-terkanter, og en komponent av disse kref-ter motvirker sammensnevring av glassbanen, men letter trekkingen av denne. Analogt resultat oppnås ved å benytte renner som har krumt forløp, f. eks. er sir-kelbueformet.

For fremstilling av en plan glassbane, dvs. en bane som har rektangulært tverrsnitt, bør berøringsgeneratrisene mellom glasset og væskefremspringene være hori-sontale, og det er nødvendig at alle fremspringene ligner i ett og samme horison-tale plan. Det kan imidlertid, som nevnt foran, være fordelaktig å benytte et bære-plan som skråner nedover i glassbanens bevegelsesretning, for å oppheve eller minske bremsekreftene i eller endog å skaffe en motvirkende kraft ved å benytte et bæ-replan som skråner oppover i glassbanens bevegelsesretning, for å øke bremsekreftene og øke trekkvirkningen.

Denne oppad eller nedadskrånende flate kan i stedet for å være plan utgjøres av en sylinderflate, på hvis generatriser fremspringene er anbragt, hvor hvert fremspring imidlertid er horisontalt og praktisk talt perpendikulært på banens bevegelsesretning. De variasjoner i glassbanens krumning som kan opptre mens banen er i plastisk tilstand, har ingen uheldig inn-flytelse på banens endelige planstilling, forutsatt at krumningsradien av den bæredel på hvilken fremspringene hviler er stor, og at glassbanen deretter føres langs en plan understøttelse, mens banen går over fra plastisk til stiv tilstand.

Det foran nevnte arrangement av fremspringene egner seg bare for fremstilling av plant glass, men det kan også ved å benytte oppfinnelsen fremstilles bøyde glassbaner, f. eks. sylindriske eller med bølgninger. Dette oppnås ifølge oppfinnelsen derved at væskefremspringene anordnes på overflaten av et fast legeme, hvis profil svarer til profilet av den bane man ønsker å fremstille. I dette tilfelle kan man f. eks. anvende et stort antall forsenkninger av sirkulært eller avlangt tverrsnitt, som er anbragt i den sylindriske overflate av det faste, underliggende legeme, slik at glassbåndet blir jevnest mulig understøttet av de fremspring som den fri overflate av væsken i disse forsenkninger frembyr.

I alle tilfeller, er det nødvendig at glassbanen dekker helt over forsenknin-gene og kantpartiene, da det ellers ville være risiko for at væsken kunne bli delvis drevet ut fra utsparingene, på grunn av det trykk som glasset utøver.

Fremoverføringen av glassbanen i plastisk tilstand kan i henhold til oppfinnelsen lettes ved at banens kantpartier bringes til å stivne, f. eks. ved at disse settes i berøring med faste, avkjølte flater. En enkel metode består i at man lar undersiden av glassbanens kantpartier gli på avkjølte, faste, bånd.

Når man skal starte en apparatur i henhold til oppfinnelsen eller hvis man av en eller annen grunn vil gjeninnføre væske er det tilstrekkelig at en overskudds-mengde av væsken tilføres til høytliggende punkter eller ganske enkelt til innløpet til bæredelen. Det overskudd av væske som er tilbake etter at de første utsparinger eller hulrom er blitt fylt flyter videre og fyller etter hvert de følgende utsparinger, og den resterende væske tas ut ved apparatets annen ende. Hvis bæredelen er horisontal kan forøvrig utsparingene stå i innbyrdes forbindelse med hverandre gjennom kanaler inne i den ellers massive blokk ccm danner et bæreelement; men en slik indre kommunisering er slett ikke nødvendig. Hvis utsparingene ikke er innbyrdes for-bundne, blir bæredelen lettere å fremstille, da den i så tilfelle kan utgjøres av en flerhet av elementer som lett kan utskiftes innbyrdes.

I de foran beskrevne utførelsesformer kan de der angitte hulrom, renner, osv. som er anordnet i den underliggende faste eller massive bæredel, og som samarbeider med en væske som ikke fukter bæredelen, bli erstattet — som foran antydet — ved soner av samme overflate, som er anordnet i den nevnte bæredel og består av et materiale som kan fuktes av væsken, slik at denne blir forankret i sine soner og danner like mange tilsvarende fremspring.

Slike fuktbare soner består av metaller som, sammen med bærevæsken, kan danne en «interflate-legering». Dette er særlig tilfelle når det gjelder jern og kob-ber vis a vis tinn. Oppfinnerne har funnet at det er fordelaktig å velge metaller som, samtidig som de kan fortinnes på sin overflate, ikke er utsatte for å få korroderende sprekker, f. eks. molybden.

Valget av fast understøttende materiale som ikke fuktes avhenger av arten av den væske som benyttes samt av den temperatur som opptrer. Hvis væsken er smeltet tinn kan materialer som kiselsyre eller agglomerater som sillimanit benyttes ved temperaturer opp til ca. 1000° C eller en smule derover.

Man kan også benytte grafitt, som har den fordel at den er meget lett å forme ved maskinell bearbeidelse, og at den på grunn av sin gode varmeledningsevne ikke lett sprekker ved varmesjokk, slik at man kan anbringe opphetnings- eller kjøleanord-ninger inne i elementene og derved lett kan styre den varmebehandling som glassbanen utsettes for.

Ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen kan væsken føres kontinuerlig til be-røring med glassbanens underside gjennom en flerhet av åpninger i det faste under-støttende element, enten derved at det siste er porøst eller ved at det i elementet er anordnet spesielle tilføringskanaler. Selve understøttelsen av glassbanen består da av atskilte dråper, som eventuelt forener seg til en diskontinuerlig film eller til en rekke suksessive filmer, som etter å ha passert et bestemt stykke langs den faste understøttelse føres bort gjennom herfor anordnede renner i den faste under-støttelses overflate.

I et hvert tilfelle består en ttor fordel ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen deri at man oppnår en nedsettelse av kontakttiden mellom glasset og den flytende understøttelse sammenlignet med bruken av en kontinuerlig, flytende un-derstøttelse, idet jo berøringsflaten mel-lim glass og væske blir mindre. Risikoen for angrepsreaksjon mellom væsken og glasset blir derved også mindre.

Videre er det, når væsken som danner understøttende fremspring består av et smeltet metall, eller legering, f. eks. av bly eller tinn, å sørge for en nøytral eller reduserende atmosfære i berøring med me-tallet som skal beskyttes, uten at det er nødvendig å anbringe hele apparaturen i en slik atmosfære. Det er tilstrekkelig at den beskyttende gass drives inn i mellomrommene mellom de flytende fremspring. Hvis det faste underlag består av grafitt beskytter gassen samtidig grafitten derved at gassen kan trenge inn i grafittens porer.

En reduserende atmosfære mellom de fremspringende partier av oksyderbart smeltet metall vil ikke bare beskytte me-tallet mot oksydasjon, men vil samtidig beskytte glasset mot en mulig reaksjon med det smeltede metall. Oppfinnerne har spesielt funnet, at hvis sølv av over 960° C anvendes som understøttende væske vil dette sølv ikke lenger diffundere inn i glasset hvis berøringen finner sted i en atmosfære som inneholder hydrogen, som hindrer sølvets passering i ionisk tilstand.

I det følgende beskrives det, i forbindelse med tegningene, forskjellige utfø-relsesformer av oppfinnelsen. Fig. 1 og 2 viser et lengdesnitt resp. et planriss av en første utførelsesform. Fig. 3, 4 og 5 viser et lengdesnitt, resp. et tverrsnitt og et planriss av en annen ut-førelsesform, hvor fordypningene utgjøres av renner. Fig. 6, 7 og 8 viser et lengdesnitt, resp. et tverrsnitt og et planriss av en videre ut-førelsesform hvor rennene har et vinkel-eller takformet forløp i glassbanens tverr-retning. Fig. 9, 10 og 11 viser et lengdesnitt, resp. et tverrsnitt og et planriss av en ut-førelsesform hvor hulrommene er sirkulære. Fig. 12 viser et tverrsnitt gjennom en variant av utførelsesformen i fig. 9—11, som benyttes for fremstilling av en ikke plan bane. Fig. 13 viser, i noe større målestokk, et tverrsnitt hvor man ser kantpartiet av glassbanen og hvor undersiden av glass banen beskyttes av en gassformet atmosfære. Fig. 14 er et perspektivriss, delvis i snitt av en utførelsesform hvor væsken bringes i berøring med undersiden av glassbanen ved hjelp av kanaler som er boret gjennom det faste underliggende bærelag, og som har utløp gjennom renner som for-løper på tvers av glassbanens bevegelsesretning. Fig. 15 viser i perspektiv og delvis i snitt en utførelsesform som er analog med den i fig. 14 viste.

I fig. 1 og 2 ser man glassbanen 1 som forflytter seg i pilens f retning. Glasset

hviler — med unntagelse av glassbanens kantpartier, som kan være i berøring med det avkjølte parti av det faste underlag — på suksessive fremspringende partier, 2, 3, 4, i det følgende som regel bare kalt fremspring, som dannes av overflaten av væske som inneholdes i hulrom i oversidepartiet

av blokker 5, 6, 7 som består av ildfast materiale. Gjennom disse blokker kan det gå

kanaler 8, 9, 10, gjennom hvilke man leder

et opphetende resp. avkjølende medium,

alt etter den varmebehandling som glassbanen skal utsettes for.

I fig. 3, 4 og 5 dannes de fremspring som understøtter glassbanen av væske som inneholdes i etter hverandre anbragte renner 12, 13, 14, som er anordnet i den øverste flate av blokker av samme art som blok-kene 5, 6, 7 i den første utførelsesform. Av fig. 5 fremgår at disse renner er rettlinjete og forløper på tvers av glassbanens bevegelsesretning.

I fig. 6, 7 og 8 er rennene 15, 16, 17 analoge med de i fig. 3, 4 og 5 viste, bare med den forskjell at de har et vinkel- eller takformet forløp i banens tverretning.

I fig. 9, 10 og 11 er rennene erstattet med hulrom 18 av sirkelformet tverrsnitt, som alle ligger i samme plan. I fig. 12 derimot har det ildfaste underlag 19 en hvel-vet overflate, omtrent som en veibane, og de sirkulære hulrom 18 er anbragt i denne overflate, hvorved det kan fremstilles en kontinuerlig glassbane 20 med buet profil.

I fig. 13 hviler glassbanens 1 midtre parti på fremspring 2 av smeltet metall, som befinner seg i uthulninger i en blokk 21 av grafitt.

Glassbanens kantparti 22 hviler her på tilstøtende partier 23 og 24. Partiet 23, som består av grafitt eller annet ildfast materiale, tjener som mellomparti mellom grafittdelen 21 og bæredelen 24 av stål, som avkjøles innvendig fra ved hjelp av en kanal 25 gjennom hvilken det sirkulerer vann, slik at det oppnås en avkjølingsgra-dient i kantpartiet 22. Ved 26 er det anordnet en tilførsel for beskyttende gass, som fra denne tilførsel strømmer gjennom kanalene 27,- 28, 29 og hindrer at det smeltede metall og grafittblokken kommer i berøring med luft. Hvis denne gass er reduserende beskytter den enn videre også undersiden av glassbanen mot ellers mulige reaksjoner med den understøttende væske.

Den hele understøttende anordning hviler på et murverk 30, i hvilket det er anbragt rør 31 gjennom hvilke det kan le-des opphetnings- eller kjølemedium. Mur-verket er forsynt med et utvendig, isole-rende belegg, som også tjener til at det ved 28 opprettholdes en atmosfære som beskytter grafittblokken 21.

I den utførelsesform som er vist i fig. 14 har understøttelsen 34 vertikale kanaler 35 som er anordnet etter tverrgående linjer; mellom disse linjer er det anordnet likeledes tverrgående renner 36, som har liten dybde. Tilføring av væske under trykk til blokkens overside skjer kontinuerlig gjennom kanalene 35, og væsken strømmer gjennom rennene 36 og samles i sidelig-gende renner 37, som fører væsken til en beholder, fra hvilken væsken kan sirku-leres tilbake. I denne utførelsesform un-derstøttes glassbanen 1 av væsken som flyter gjennom kanalene 35 og som utvider seg under glassbanen foran og bak de nevnte kanallinjer, etter pilene f, før den faller ned i uttømningsrennene.

I den utførelsesform som er vist i fig. 15 dannes understøttelsen av tverrgående elementer 34 mellom hvilke det dannes spalter 37. Disse elementer kan, som vist, være utstyrt med kanaler 38, de består da av metall eller av ikke porøst ildfast materiale. De kan dog også bestå av porøst materiale, f. eks. av porøs grafitt, og da ikke inneholde kanaler. Tilførselen av væske skjer enten gjennom kanaler eller gjennom porer i porøst materiale, via led-ninger 39. De tynne lag eller dråper som væsken danner ekspanderer på elementet 34 og strømmer til spaltene 37 i den av pilene F viste retning.

Andre utførelsesformer er mulige. Eksempelvis kan elementene være plasert i glassbanens bevegelsesretning, man pas-ser da på at spaltene 37 ikke plaseres i linje med hverandre, for å unngå risiko for deformering av glassbanen. Elementene 34 kan være anbragt slik at de danner et git-ter; gitterets sider forløper da skjevt i forhold til glassbanens bevegelsesretning.

Forøvrig kan understøttelsen, i stedet

for å være plan som foran beskrevet, ha en hvilken som helst regulert sylinderform i glassbanens bevegelsesretning, f. eks. for fremstilling av bølgeformete glassbaner.

Claims (32)

1. Fremgangsmåte for å understøtte en glassbane eller tilsvarende termoplas-tiske materialer, karakterisert ved at banen (1) understøttes på flere bærere (2, 3, 4) som i det minste i den del som er i kontakt med glasset utgjøres av en væske og at det parti av glassbanen som befinner seg over den sonen som begrenses av to væskeformede bærere ikke har noen kontakt med noe fast legeme.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at det mellom banen (1) som skal bæres og en underliggende fast flate innskytes flere væskeformede bærere som rager over denne overflate, idet kantene av den væskeformede bærer (2, 3, 4) utgjøres av kurvede over-flater idet væsken er praktisk talt inaktiv og ikke fukter glasset og bærer det ved virkningen av overflatespenningen.

3. Fremgangsmåte ifølge påstand 2, karakterisert ved at de flytende, fremspringende bærepartier (2, 3, 4) er fik-sert i stilling på den massive bæredel (5, 6, 7), ved hjelp av forankrende fordyp-ninger.

4. Fremgangsmåte ifølge påstand 2, karakterisert ved at de flytende, fremspringende bærepartier (2, 3, 4) er fik-sert i stilling på den massive bæredel (5, 6, 7) ved hjelp av soner som kan fuktes av vedkommende væske.

5. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at væsken holdes kontinuerlig i kontakt med glassbanens (1) nedre overflate gjennom flere åpninger i det faste underliggende lag for å tilføre mellom glassbanen som skal bæres og den faste bærer et flertall av væskebæ-rere (2, 3, 4), speiselt i form av adskilte dråper eller filmer eller en rekke av suksessive filmer, hvor de suksessive filmer fjernes etter å ha gjennomløpt en bestemt bevegelsesbane på det underliggende bærelag ved hjelp av samlerenner (12, 13, 14) som er anordnet ved nevnte bærers overflate.

6. Fremgangsmåte ifølge påstand 5, karakterisert ved at det faste, underliggende lag (5, 6, 7) er porøst.

7. Fremgangsmåte ifølge påstand 5, karakterisert ved at væsken tilfø-res kanaler i det faste, underliggende lag (5, 6, 7).

8. Fremgangsmåte ifølge en hvilken som helst av de foranstående påstander, karakterisert ved at glassbanen (1) er i plastisk tilstand og holdes i bevegelse i forhold til de flytende understøt-telser (2, 3, 4).

9. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at de flytende understøttelser (2, 3, 4) under glassplaten (1) holdes i bevegelse på en slik måte at berøringssonen mellom glassplaten og den flytende understøttelse hele tiden forandres.

10. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at væske-under-støttelsene har en utstrekning i glassbanens bevegelsesretning som er av samme størrelsesorden som de korteste understøt-tede glassplater (1).

11. Fremgangsmåte ifølge en hvilken som helst av de foranstående påstander, karakterisert ved at de oppad ragende væskeunderstøttelser har, regnet i retning tvers på glassbanens bevegelsesretning, en utstrekning som er litt mindre enn glassbåndets bredde.

12. Fremgangsmåte ifølge påstand 2, karakterisert ved at de flytende understøttelser danner smale, nær ved hinannen anordnede ribber (12, 13, 14) som løper på tvers av glassbåndets bevegelsesretning.

13. Fremgangsmåte ifølge påstand 12, karakterisert ved at ribbene (12, 13, 14) er rettlinjede.

14. Fremgangsmåte ifølge påstand 12, karakterisert ved at ribbene (15, 16, 17) har form av vinkler hvis toppunkt ligger i glassbåndets symmetriakse, og som er orientert i glassbanens bevegelsesretning.

15. Fremgangsmåte ifølge påstand 12, karakterisert ved at ribbene har krum form, f. eks. form som en sirkelbue.

16. Fremgangsmåte ifølge påstand 12, karakterisert ved at ribbene i sin lengderetning er delt opp i et antall adskilte enkeltstykker, som eventuelt forlø-per i vinkel til hverandre.

17. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at de flytende understøttelser består av dråper (18), f. eks. kuleformede sådanne, (18).

18. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at den underliggende faste flate (5, 6, 7) skråner nedover i glassbåndets bevegelsesretning, for å minske de bremsekrefter som utøves på glasset.

19. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at den underlig gende faste flate skråner oppover i glassbanens bevegelsesretning, for å øke bremsekreftene.

20. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at den underliggende faste flate har en sylindrisk overflate og at de rettlinjede væskeunderstøt-telser er plasert langs begrensningslinjer av denne overflate, liggende vesentlig horisontalt og perpendikulært på glassbåndets bevegelsesretning.

21. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at for å få en glassbane med ikke rettlinjet tverrsnitts-profil, f. eks. å få en glassbane (20) med sylindrisk eller bølget overflate, er de flytende understøttelsespartier (18) anordnet i overflatepartiet av et fast legeme (19), hvis profil svarer til profilet av den glassbane man ønsker å oppnå.

22. Fremgangsmåte ifølge påstand 21, karakterisert ved at de oppad ragende væskepartier (18) som danner un-derstøttelser omfatter forsenkninger eller rettlinjede renner, som er anbragt langs den sylindriske overflate horisontalt og parallelt med glassbåndets bevegelsesretning.

23. Fremgangsmåte ifølge en hvilken som helst av de foranstående påstander, karakterisert'ved at understøttel-sen utgjøres av en flerhet av i rekke etter hverandre plaserte elementer (5, 6, 7), som hvert er forsynt med opphetnings- eller kjøleanordning (8, 9, 10), for å kunne gi glasset den ønskede varmebehandling.

24. Fremgangsmåte ifølge en hvilken som helst av de foregående påstander, karakterisert ved at man ved kontakt med avkjølingsorganer (23, 24, 25) bringer glassbåndets kantpartier (22) til en større stivnegrad enn midtpartiet.

25. Fremgangsmåte ifølge en eller flere av de foregående påstander, karakterisert ved at det under svakt trykk innføres en nøytral eller reduserende gass i mellomrommene mellom de flytende understøttelser på steder hvor bærevæsken er utsatt for kontakt med at-mosfæren som kan virke forandrende på bærevæsken, hvilken gass samtidig kan inhibere eventuell reaksjon mellom glasset og bærevæsken (26, 27, 28, 29).

26. Fremgangsmåte ifølge påstand 25, karakterisert ved at gassen som føres til berøring med undersiden av glassbanen spesielt inneholder hydrogen.

27. Fremgangsmåte ifølge en hvilken som helst av de foranstående påstander, karakterisert ved at man anvender bærevæsker av forskjellig natur, over hvilke glassbanen føres suksessivt langs sin vei, hvor arten av disse væsker spesielt kan være avhengig av de suksessive temperaturer som glassbanen utsettes for.

28. Fremgangsmåte ifølge påstand 5, karakterisert ved at væsken føres tilbake i kretsløp etter å være blitt renset.

29. Fremgangsmåte ifølge påstsand 5 og 28, karakterisert ved at det faste, underliggende lag består av ved siden av hverandre anbragte elementer (34).

30. Fremgangsmåte ifølge påstand 29, karakterisert ved at elementene er plasert på tvers av glassbanen.

31. Fremgangsmåte ifølge påstand 29, karakterisert ved at elementene er plasert i glassbanens lengderetning, og at skjøtene (37) mellom elementene er innbyrdes forskjøvet slik at de ikke ligger langs kontinuerlige linjer som forløper parallelt med glassbanens bevegelsesretning.

32. Fremgangsmåte ifølge påstand 29, karakterisert ved at elementene er anbragt slik at de danner et nett hvis sidekanter ligger på skrå i forhold til glassbanens bevegelsesretning.