NO147616B - Ammunisjon til utslyngning av elektromagnetiske narremaal - Google Patents

Abstract

Ammunisjon omfattende en ytterkropp (10) som i sin nedre del rommer et drivsystem( og som omslutter en nytteladning av elektromagnetiske narremål som kan slynges ut med et skyveorgan når drivsystemet aktiveres .Narremålene, som forblir i sin rørformede over-føringsbeholder (20), slynges ut ved hjelp av en nylon-skive (23) påvirket av et stempel som er forsynt med et utspringende omkretsparti (25) som sammen med skiven (23) inngrenser et ringformet leie for en slisset ring (26) til slarkutligning, samt en filterrondell (27) som sikrer flammetetthet.Anvendelse særlig som patron for luftskyts.-

Description

Fremgangsmåte for fremstilling av skumlegemer av sulfitavlut.

Denne oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for fremstilling av skumlegemer av sulfitavlut.

Ikke inndampet sulfitavlut inneholder ca. 12—15 pst. tørrsubstans. Denne består i hovedsaken av ca. 50 pst. ligninsulfon-syrer for den største del bundet som kal-siumlignosulfonat, ca. 20 pst. gj ærbare sukkerarter (hexoser), 6—9 pst. ikke gjær-bare sukkerarter (pentoser), ca. 3 pst. maursyre og eddiksyre, andre organiske sy-rer i mindre mengder, bl. a. garvesyre, ca. 3 pst. harpiks samt en del ikke nærmere definerte bestanddeler.

Det er forståelig at utvinningen av de i sulfitavluten inngående verdifulle bestanddeler er et problem, som er like gam-melt som massefabrikasjonen. På hvert tonn produsert masse fåes ca. 5—7 m<:>' avlut, og for en sulfitfabrikk innebærer dette at enorme mengder sulfitavlut slip-pes ut i vannløp eller sjø. Selv om det hittil har vært mulig å nyttiggjøre en del stoffer i sulfitavluten, først og fremst hexosene, som i mange fabrikker forgjse-res til alkohol, har dog hittil den største del av sulfitavluten vært kassert.

Sulfitavlutens økonomiske tilgodegjø-relse har vært gjenstand for inngående

forskninger men tross kjennskapen til dens potensielle anvendbarhet som kjemisk råvare og tross de mange forslag som er fremkommet går fremdeles store mengder til spill. Blant praktiserte metoder kan som eksempel nevnes, at sulfitavluten har vært anvendt som brensel, hvorved sulfitavluten først måtte inndampes til tørr-het. Riktignok kan man på denne måte

hindre forurensning av vann men på den annen side krever inndampningen store varmemengder, hvorfor denne metode ikke er økonomisk. I mindre omfatning har ligninet vært anvendt som råvare for fremstilling av vanillin og garvemiddel. Som handelsprodukt har inndampet sulfitavlut først kommet til anvendelse som støvbindingsmiddel på veier, som lim-ningsmiddel og som bindemiddel for bri-ketter.

I de senere år har lignocelluloseholdig materiale vært utnyttet for fremstilling av s. k. ligninplast. Derved kan man som lignocelluloseholdig materiale anvende vedflis, sagspon, maisstilker, halm eller sukkerrøravfall. Ved denne fremgangsmåte, som er utviklet i Amerika, under-kastes det lignocelluloseholdige materiale en partiell hydrolyse ved bløtlegning i for-tynnet syre eller behandling med varmt vann eller damp i nærvær av syre. Ligninets mykningspunkt senkes ved tilset-ning av mykningsmiddel, f. eks. anilin, men en fullstendig separering av ligninet fra cellulosematerialet er ikke nødvendig. Det forandrede materiale finfordeles ved maling i stang- eller kulemølle eller ved hurtig expansjon fra et høyt trykk (f. eks. 50—80 atm.) til atmosfæretrykk, hvorved strukturen sprenges og cellulose-fibrene skilles fra bindingen med ligninet. Produktet kan anvendes som sådant eller blandes med andre plastmaterialer, f. eks. kondensasjonsplaster, såsom fenolhar-pikser, mykningsmiddel og fyllstoff etc. I regelen er dog materialets innhold av ved-substanser som sådant tilstrekkelig som fyllstoff. Massen presses deretter og herdes ved forhøyet temperatur. Hertil anvendes trykk opp til 150 kg/cm2 og temperaturer opp til 280° C.

Ifølge denne fremgangsmåte fremstilles således av et lignocelluloseholdig materiale en pressmasse, i hvilken ligninets evne til å underpå polykondensasjon ut-nyttes, hvorved der for sluttherdningen kreves temperaturer på henimot 280° C.

Det er også kjent en metode for fremstilling av skumlegemer av sulfitavlut (tysk patent nr. 1 028 421), som i hovedsaken består i, at en ikke inndampet sulfitavlut befries for kationen, ved behandling med en syre, (f. eks. svovelsyre for utfelling av kaliumsulfat), eller ved behandling med en jonebytteharpiks i H-formen (f. eks. av polystyrensulfonsyre-type), hvorved den ved lignosulfonsyre-molekylen bundne kation (f. eks. Ca, Mg, Na) erstattes med vannstoff. Den be-handlede avlut inndampes deretter og ut-vinnes i form av et tørt pulver, som fylles i former og opphetes til en temperatur (ca. 150—200° C), ved hvilken pulveret på grunn av frigjort S02 gjærer under dan-nelse av et i vann uoppløselig skumlegeme.

For fremstilling av disse skumlegemer må således sulfitavluten først behandles med en syre eller en jonebytteharpiks for å fjerne kationen, deretter inndampes til tørrhet i vakuum og tilslutt opphetes.

Ifølge foreliggende oppfinnelse har det nå vist seg mulig at uten spesielle forbe-handlinger og uten anvendelse av for-høyede temperaturer ved hjelp av en økonomisk lønnsom fremgangsmåte direke av en i handelen forekommende, til ca. 50 pst. tørrgehalt inndampet sulfitavlut å fremstille skumlegemer med et antall over-legne egenskaper. Fremgangsmåten karak-teriseres hovedsakelig ved, at en vannholdig blanding, inneholdende inndampet sulfitavlut og et, eventuelt med melamin modifisert, karbamidformaldehyd-forkondensat, tilsettes et surt herdningsmiddel, at blandingen overføres i skumtilstand og deretter herdes ved romtemperatur (omkring 20° C).

Ifølge en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen går man frem slik, at 50—80 vektprosent av en blanding av 1— 3 vektdeler sulfitavlut (tørrsubstans) i form av en ca. 50 pst.'s vannoppløsning og

1 vektdel av et karbamid-formaldehyd forkondensat (tørrsubstans) i form av en ca. 50 pst. vannoppløsning blandes med 2— 20 vektprosent av et surt herdningsmid-

del, regnet etter vekten av karbamid-formaldehyd-forkondensat, at blandingen overføres i skumtilstand og blandes med et fyllstoff i en mengde opp til 5 ganger blandingens vekt samt at den oppskummede blanding herdes.

Herdingen foregår allerede ved nor-mal romtemperatur av 20—25° C og på kort tid, som kan regnes i minutter.

Oppskumningen kan tilveiebringes ved mekanisk omrøring eller innblåsing av luft, men man tilsetter fortrinsvis den for oppskumming bestemte blanding et gjæringsmiddel, f. eks. kalsinert soda, i en mengde av eksempelvis 1—8 pst. av blandingens vekt, alt etter det ønskede porevolum resp. volumvekten.

Karbamid-formaldehyd-forkonden-satet er et vannoppløselig mellomprodukt, som sluttherdes i nærvær av et surt herdemiddel eller katalysator. Som en sådan tilsettes eksempelvis maursyre eller fosfor-syre. Ved passende valg av katalysator-mengde har man mulighet for på en enkel måte å innstille den ønskede herdnings-tid. Denne er på sin side vesentlig avhengig av den hastighet med hvilken massen gjærer, og følgelig også av den tilsatte mengde gjæringsmiddel, for at produktet skal få den ønskede porøsitet. Hvis altfor stor mengde herdemiddel tilsettes, rekker gjæ-ringsmidlet ikke å reagere ferdig og de utviklede gassblærer å ekspandere i tilstrekkelig grad, før massen har stivnet, hvorfor produktet vil bli for kompakt. Hvis på den annen side en for liten mengde herdemiddel tilsettes, kan det hende at de utviklede gassblærer blir for store eller at blærestrukturen faller sammen, innen massen har stivnet. Med hensyn til disse aspekter utgjør det hensiktsmessig an-vendbare grenseområde for tilsatsen av herdemiddel ca. 2—£0 pst., regnet etter vekten av karbamidformadlehyd-forkondensat. Et ifølge oppfinnelsen foretrukket område for herdemiddeltilsatsen ut-gjør 12—15 pst., regnet etter vekten av tørt karbamid-formaldehyd-forkondensat, og innen disse grenser kan herdemiddeltilsatsen varieres for å gi et visst ønsket porevolum. Det bør imidlertid bemerkes at sulfitavlutens innhold av bl. a. maursyre og eddiksyre må tas med i beregningen, hvorfor mengden av det tilsatte herdningsmiddel minskes i tilsvarende grad ved et større vektforhold sulfitavlut-herdemiddel og vice versa.

Karbamid-formaldehyd-forkonden-satet kan ifølge oppfinnelsen med stor for-del på kjent måte være modifisert med melamin, hensiktsmessig i en mengde på 10—30 vektprosent, regnet etter karbamid-formaldehyd-forkondensatets tørr-vekt.

Som eksempel på hensiktsmessige fyll-stoffer kan nevnes kutterspon, sagspon, tremel, vermikulit, diatomacéjord, sten-mel, pimpestensgrus, torvpulver og reven torv.

For å bedre det ferdige skumlegemes evne til å avstøte vann, dvs. for å minske dets vannabsorbsjon, kan man i skum-blandingen innlemme et brukbart vannav-støtende middel, f. eks. vokser eller kisel-oljer (siloxaner) eller i vann uoppløselig stearat, f. eks. aluminiumstearat, i en mengde på 0,5—1,5 pst. av skumblandin-gens vekt.

Eksempel 1.

Et skumlegeme fremstilles av følgende bestanddeler:

Den anvendte karbamidharpiks var modifisert med 20 pst. melamin, regnet etter karbamidharpiksens tørvekt. Den anvendte sulfitavlut inneholdt ca. 37 pst. lignin som lignosulfonsyre og ca. 6 pst. CaO.

Som gjæringsmiddel ble anvendt et av Badische Anilin- und Soda-Fabrik AG under betegnelsen «M. J.» solgt produkt.

Karbamidharpiksoppløsningen og sul-fitaMluten ble blandet og tilsatt gjæ-ringsmidlet, hvoretter skumning inntråtte. Under skumningsforløpet tilsattes fyll-stoffet, dvs. sagsponet og torven. Fyllstof-fets fuktighetsinnhold må bestemmes og den tilsatte vannmengde reguleres deretter, slik at den ønskede tetthet og porevolum erholdes. Blandingen ble fylt i former og fikk gjære ved romtemperatur. Som følge av sulfitavlutens seige konsistens ble den oppskummede masse holdt tilstrekkelig stabil under den etter noen minutter foregående herdningsprosess, og de dan-nede blærer rakk således ikke å falle sammen, før sluttherdningen begynte. Etter avsluttet herdning ble platene tatt ut av formene.

Prøver av de erholdte plater viste føl-gende egenskaper:

Trykkfastheten ble bestemt på av platene uttatte og ved sammeliming av to eller tre skikt fremstilte terninger med ca. 7 cm kantlengde.

Vameledningstall ble bestemt i et ap-parat ifølge D.L. Lang ved en middeltem-peratur på ca. -4- 10° C og med en tempe-raturforskjell under prøvningen på ca. 20° C. I samband med prøvningen ble prøvens volumvekt bestemt.

Dessuten ble materialets bestandig-het mot begynnende brann bestemt på føl-gende måte. Platene ble satt opp med 5 cm innbyrdes avstand slik at den ene plate stod på gulvet mens den annen plates underkant befant seg 125 cm over gulvet. Flammen fra en gassbrenner ble rettet mot innsiden av den plate som sto på gulvet. Brennerens munning ble plasert 4 cm. fra veggen. Flammens frie lengde var 20 cm og den temperatur ved angrepsfla-ten ca. 900° C.

Under forsøket ble flammen holdt tent inntil materialet i prøveplatene selvsten-dig underholdt forbrenningen, dog høyst i 15 min. Observasjoner ble foretatt under forsøkets gang med hensyn til platenes tilbøyelighet til å antennes eller spre il-den fra gassbrenneren. Prøvningen, som pågikk i 15 minutter, viste at materialet ikke antendtes og ikke kunne underholde forbrenningen. Ifølge de bedømmelses-grunnlag som gjelder for mot ild prepa-rert tre eller annet lignende materiale kan den undersøkte prøve betegnes som bestandig mot begynnende brann.

Eksempel 2.

Av samme blanding som i eksempel 1, men med den forskjell at dessuten 30 g aluminiumstearat ble innblandet som vannavstøtende middel, ble der fremstilt skumlegemer på samme måte som beskre-vet i eksempel 1. Som det fremgår av ne-denstående prøvningsresultat, viste pro-duktene betydelig mindre vannopptagning ved lagring i vann, skjønt dette ble opp-nådd på bekostning av holdfasthetsver-diene:

Det ifølge oppfinnelsen fremstilte skumlegeme viser mange fremstående egenskaper som gjør det egnet for anvendelse bl. a. som bygningsmateriale som veggplater, veggelementer, innervegger, innertak osv., varmeisolasjonsmateriale og emballasjemateriale. Materialet ifølge oppfinnelsen har også vist seg meget godt egnet som lydisolasjonsmateriale som også av denne grunn gjør produktet anvendbart som materiale i innervegger og innertak i beboelseshus og forsamlingslokaler etc. Overraskende med hensyn til materialets organiske natur er skumlegemets bestan-dighet mot begynnende brann. Dessuten er det bestandig mot sopper og andre mikro-organismer. Ved passende tilpassing av tilsatte mengder av herdemiddel og gjæringsmiddel kan man fremstille skumlegemer med volumvekter helt ned til 0,05 kg/dm<:>i og med et så lavt varmeledningstall som 0,025 kcal/m° C h, dvs. med utmerkede varmeisolasj onsegenskaper.

Skumproduktet kan fremstilles direkte i ferdig format ved at man lar massen gjære i en støpeform med ønsket konfigura-tion.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av skumlegemer av sulfitavlut, karakterisert ved, at en vannholdig blanding inneholdende inndampet sulfitavlut og et, eventuelt med melamin modifisert, karbamid-formaldehyd-forkondensat, tilsettes et surt herdemiddel, at blandingen overføres i skumtilstand, tilsettes eventuelt et fyllstoff og/eller et vannavstøtende middel og deretter herdes ved romtemperatur (omkring 20° C).