NO147368B - Fremgangsmaate til fremstilling av en gasstett beholder for anvendelse ved isostatisk varmpressing av partikkelformet materiale - Google Patents

Description

Massiv-kai av betong.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et kaiprofil som kan anvendes såvel for kaier oppmuret av for eksempel blokker, som for kaier som støpes på stedet.

En vanlig utførelse for et kaiprofil har

en forholdsvis stor bunnbredde, en noen-lunde loddrett forside og fremoverhellende bakside, så at toppbredden blir temmelig liten. Dette medfører at fundamenteringen blir temmelig omfattende, og det ford-res et nokså stort tverrsnitt for å oppnå stabilitet.

Det har også vært foreslått å utføre

et kaiprofil med et tverrsnitt i form av en avkortet V-profil, hvor den gren som dan-ner forside, forløper loddrett, mens den annen gren forløper skrått bakover. Imidlertid løses ved dette forslag ikke det pro-blem som oppfinnelsen tar sikte på å løse, nemlig å redusere fundamenteringen.

Oppfinnelsen vedrører således et kaiprofil med større toppbredde enn bunnbredde, og er kjennetegnet ved at profilet undervanns heller forholdsvis sterkt bakover mens det generelle forløp av forsiden er endel mindre bakoverhellende enn baksiden.

Ytterligere formål, fordeler og trekk

ved oppfinnelsen vil fremgå av det etter-følgende, hvori det beskrives noen utførel-seseksempler vist på den medfølgende teg-ning, hvor:

Fig. 1 viser et tverrsnitt gjennom kaiprofilet ifølge en første utførelsesform. Fig. 2 viser et frontriss av kaiprofilet ifølge fig. 1. Fig. 3 viser et horisontalsnitt gjennom

kaiprofilet ifølge fig. 1 og 2.

Fig. 4 viser et tverrsnitt gjennom kaiprofilet ifølge en annen utførelsesform. Fig. 5 viser et frontriss av kaiprofilet

ifølge fig. 4.

Fig. 6 viser et horisontalsnitt gjennom

kaiprofilet ifølge fig. 4 og 5.

Fig. 7 viser ytterligere en alternativ

utførelse, vist i et horisontalsnitt.

Fig. 8 viser en annen alternativ utfø-relse.

I utførelsen ifølge fig. 1 til 3 er sjø-bunnen vist ved 10. På denne er det anbragt en fundamentering 11. Normal vann-standslinje er vist ved 12, og kaien skal slutte seg til et overvannsnivå 13.

På fundamentet 11 er det oppmurt en kaimur av blokker 14, idet hver blokk i kaimurens nedre del har stort sett samme tverrsnitt, nemlig i form av et parallello-gram hvis forside 15 skråner bakover. Kaimurens nedre del er oppbygget av en enkel vertikalrekke av slike blokker anbragt med deres forsider 15 i flukt med hverandre. Som vist i fig. 2 er dog blokkene i kaiens lengderetning lagt i forbandt.

Forsiden av kaien vil derfor helle innover fra murfoten 16 og opptil et punkt 17. Herfra og opptil en krondrager generelt be-tegnet med 18 er det anvendt blokker med et trapesformet tverrsnitt, hvor forsiden 19 forløper loddrett mens blokkens bakside

20 forløper under samme vinkel med de

parallelle sider som i blokkene 14. Videre er avstanden fra forkant til bakkant i hver påfølgende horisontalrekke øket således

at baksidene 20 forløper i flukt med hverandre når forsidene 19 forløper i flukt med hverandre. Den øvre del av kaimuren vil således ha økende bredde fra punktet 17 og opp til krondrageren 18.

Krondrageren 18 er beregnet på å skul-le støpes på stedet, idet dens forkant 21 forløper i flukt med murfoten 16, mens den baktil er kraget innover ved 22, så at den rager inn over bakfyllingen 23.

Krondrageren støpes som nevnt på stedet av betong med noe armering. Den oppdeles i forholdsvis store lengder så at den virker fordelende.

Ved utførelsen ifølge fig. 1 til 3 ble det benyttet blokker som ble murt i forbandt i kaiens lengderetning. Ved utførelsen ifølge fig. 4 til 7 tas det sikte på å unngå forbandt også i lengderetningen.

Det generelle forløp for kaimurens forside og bakside svarer til forløpet ifølge fig. 1 til 3, og det benyttes derfor de samme henvisningstall i fig. 4 til å betegne de samme deler som i fig. 1. Imidlertid vil det fremgå av fig. 5 at man legger blokkene oppå hverandre i stabler adskilt med åpne spalter 24 (se også fig. 6 og 7) hvis bredde avpasses etter bakfyllingens 23 steinstør-relse.

Ved denne utførelse kan man som vist i fig. 6 anvende T-formete blokker med et fremoverrettet steg 25 for større dybder, mens man for mindre kaidybder som vist i fig. 7 kan ha trapesformet horisontal tverrsnitt, hvor forsiden 26 har minst bredde.

Når det benyttes blokker, kan det ved samtlige utførelser bli tale om å la disse baktil danne en fortanning således som merket med 27 i fig. 8 på tegningen. For-tanningen fremkommer ved at blokkenes bakside heller noe mer bakover enn selve kaiprofilet, således at toppflaten av den underliggende blokk stikker litt bakenfor bunnflaten av den overliggende blokk. På denne måte vil friksjonen mellom kaiprofilet og bakfyllingen bli forøket, og dette medfører gunstigere stabilitetsforhold som tillater en viss reduksjon av kaiprofilets dimensjoner.

Ved større kaidybder og store belast-ninger kan blokkene bli nokså sterkt an-strengt ved upåregnelige uregelmessighe-ter i opplagringen, og i så tilfelle mures blokkene opp med litt mellomrom og dette utstøpes ved injisering med spesialmørtel.

Ved støpning av profilet på stedet iste-denfor oppmuring av blokker, benyttes un-dervannsstøp i vanlig tett forskaling. Ved det profil som er sammenhengende i lengderetningen, oppdeles støpen i seksjoner av hensiktsmessig lengde. Seksjonene ad-skilles med spalter av så stor bredde at seksjonenes forskaling kan monteres og rives uavhengig av hverandre. Spaltene tje-ner dessuten som utjevning av vannstan-den innenfor og utenfor profilet. Ved små-kornet bakfylling kan det bli nødvendig å sperre spaltene med jernbetongplater som settes ned i spor.

Ved det profil som i lengderetningen er oppdelt med stabler, vil støpningen på stedet nærmest arte seg som støpning av en rad tettstående pillarer. Da pillarfor-skalingen får betydelig betongtrykk, må pillartverrsnittet ordnes således at trykket lett kan opptas av forskalingen, og det vil derfor antagelig kunne bli aktuelt med rektangulære eller trapesformete tverrsnitt.

Claims (3)

1. Massivkai av betong, anbragt på en murfot som bærer kaiprofilet, som av-sluttes oventil av en på stedet støpt krondrager som på forsiden krager ut til verti-kal flukt med forkant av murfoten, karakterisert ved at betongprofilet undervanns har en forholdsvis sterkt bakoverhellende bakside (20) mens det generelle forløp av forsiden (15, 19) er endel mindre bakoverhellende enn baksiden.

2. Massivkai i samsvar med påstand 1, karakterisert ved at kaiprofilet er oppbygget undervanns av forhåndsfrem-stilte blokker som er lagt i forbandt i lengderetningen og er gjennomgående i tverr-retningen (fig. 2).

3. Massivkai i samsvar med påstand 1, karakterisert ved at profilet undervanns er oppbygget av forhåndsstøpte blokker av trapesform eller T-form som stables over hverandre uten forbandt men med et mellomrom i lengderetningen av-passet etter bakfyllingens steinstørrelse (fig. 5, 6 og 7).

3. Massivkai i samsvar med påstand 1, 2 eller 3, karakterisert ved at blokkenes bakside heller noe mer bakover enn selve kaiprofilet, så at toppflaten av den underliggende blokk stikker litt bakenfor (ved 27 i fig. 8) bunnflaten i den overliggende blokk.