NO147359B - Fremgangsmaate og system for fjernstyring av et elektrisk apparat via en elektrisitetsmateledning - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår kommunikasjon via en elektrisitets-mateledning, og særlig styring av et elektrisk appa-

rat ved kommunikasjon via apparatets mateledning.

Dersom en elektrisitetsforbruker i sine lokaler har

et antall elektriske varmeovner som er individuelt styrbare,

kan han ønske å endre en styreinnstilling, såsom temperatur-innstillingen av en termostat, avhengig av tidspunktet på

dagen. Han kan f.eks. foretrekke at hans lokaler er kjølige om natten og varme om dagen. Dette kan oppnås ved å skru av elektrisitetstilførselen til alle varmeovner om natten.

Uheldigvis kan imidlertid denne løsning resultere i at hans lokaler blir altfor kalde. Hver varmeovn kunne være utstyrt med kontrollur for å innstille varmeovnens termostatinnstil-

ling og således opprettholde de ønskede temperaturer både om dagen og natten. Innbygging av et kontrollur i hver varmeovn ville være kostbart og ville også være upraktisk dersom det oppsto behov for å endre omkoplingstiden, da hver varmeovns kontrollur ville måtte justeres separat. Det ville åpenbart være fordelaktig å overføre innstillingssignaler fra et sen-

tralt sted til termostatene i alle varmeovner.

Fra DE-OS 2 428 173 er det kjent et system for sig-naloverføring over et vekselstrømnett hvor systemet omfatter en serietyristor-koplingskrets som ved fjerning av tyristor-styrespenningen er innrettet til å blokkere forbindelsen mellom nettinngangsspenningen og utgangskretsen i en forutbestemt tid under én eller flere halvsykluser av nettinngangsspenningen.

GB-PS 1 500 891 viser overføring av informasjon i

et vekselstrømtilførselssystem ved tenning av tyristorer slik at det fra vekselstrøm-mateledningen under tilsvarende tids-perioder (som hver inneholder en spenningsnullgjennomgang) av utvalgte sykluser av vekselstrøm-tilførselsspenningen trekkes en strøm som er tilstrekkelig til å redusere tilførselsspen-ningen med et lite beløp (f.eks. 8 volt). Den overførte informasjon kodes ved benyttelse av en kodegenerator for å

styre tenning av tyristorene.

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en fremgangsmåte ved fjernstyring av et elektrisk apparat ved hvilken et styresignal overlagres på et vekselstrømnett ved avbrytelse av kraftforsyningen i én eller flere utvalgte halvsykluser, slik at nett-tilførselsspenningen ved apparatet reduseres i hovedsaken til null under avbrytelsen, hvilken fremgangsmåte er kjennetegnet ved at avbrytelsen eller hver avbrytelse utføres ved effektivt å shunte nettspenningen ved eller nær nullgjennomgangen i en periode som er vesentlig mindre enn nettsyklustiden, at kraftforsyningen ved det elektriske apparat anvendes på en helbølgelikeretter for å.frembringe et helbølgelikerettet signal som tilveiebringer en indikasjon på forekomsten av en avbrytelse hver gang den helbølgelikerettede spenning forblir lavere enn terskelspenningen i en varighet som overskrider en foreut-bestemt varighet, og at det ut fra den nevnte indikasjon avledes et elektrisk utgangssignal for å styre det elektriske apparat.

En fordel med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er at det ved benyttelse av en helbølgelikeretter som detek-tor genereres en utgangsspenning som har spisser ved hvert nullgjennomgangspunkt av nettspenningen. Ved å tidsinnstille nettspenningsavbrytelsen slik at nettspenningen shuntes til null nær utvalgte nullgjennomgangspunkter, detekteres avbry-telsene som brede pulser, mens nullgjennomgangene i halvsykluser i hvilke ingen avbrytelse opptrer, detekteres som smale pulser. Denne form for deteksjon letter beskyttelse mot forstyrrelse på grunn av falske støypulser.

Det er fordelaktig at en sekvens på minst to halvsykluser som er adskilt av minst ett forutbestemt intervall, utvelges for avbrytelse i overensstemmelse med det apparat som styres og den styreoperasjon som skal utføres.

De sykluser som utvelges for avbrytelse, kan omfatte en første utvalgt halvsyklus og en andre utvalgt halvsyklus, og utgangssignalet for styring av det elektriske apparat kan avledes ved telling av antallet av halvsykluser mellom den første utvalgte halvsyklus og den andre utvalgte halvsyklus, og ved å frembringe et utgangssignal som er avhengig av verdien av den oppnådde telling.

Ifølge oppfinnelsen er det videre tilveiebrakt

et fjernstyringssystem for fjernstyring av minst ett elektrisk apparat, omfattende en kontroller med en elektronisk koplingskrets som er innrettet til å overlagre et styresignal på en vekselstrømnett-kraftforsyning ved avbrytelse av kraftforsyningen i én eller flere utvalgte halvsykluser, slik at kraftforsyningsspenningen ved apparatet holdes i hovedsaken på null under avbrytelsen, hvilket system er kjennetegnet ved at den elektroniske koplingskrets er innrettet til å avbryte kraftforsyningen ved effektivt å shunte nettspenningen i en tid nær nullgjennomgangen i den utvalgte eller hver utvalgt halvsyklus i en tid som er vesentlig mindre enn nettsyklustiden, og at systemet omfatter minst én mottaker for overvåkning av kraftforsyningen og styring av et elektrisk apparat, idet mottakeren eller hver mottaker har en avbrytelsesdetektoranordning som inneholder en hel-bølgelikeretter på hvilken kraftforsyningen anvendes og fra

■hvilken et helbølgelikerettersignal oppnås, en spenningsterskeldetektor som er koplet for å motta det helbølgelike-rettede signal og frembringe et utgangssignal hver gang den likerettede signalspenning er lavere enn terskelspenningen, og en anordning som reagerer på varigheten av utgangssignalene fra spenningsterskelanordningen, for å frembringe en indikasjon på forekomsten av en avbrytelse, og en anordning som reagerer på indikasjonene av forekomsten av én avbrytelse, for å frembringe utgangssignaler for å styre et elektrisk apparat i overensstemmelse med styresignalet fra kontrolleren.

Spenningsterskelanordningen kan omfatte en utgangsklemme-sammenlikningsanordning for sammenlikning av det hel-bølgelikerettede signal med terskelspenningen og tapping av en spesiell strøm fra eller tilførsel av en spesiell strøm til en utgangsklemme når det helbølgelikerettede signal overskrider terskelspenningen, og en utgangskretsanordning for frembringelse av et utgangssignal på utgangsklemmen når den spesielle strøm ikke tappes fra eller tilføres til utgangsklemmen ved hjelp av sammenlikningsanordningen.

Sammenlikningsanordningen kan omfatte en PN-overgang til hvilken det helbølgelikerettede signal tilføres, og den kan være innrettet til å tappe den spesielle strøm fra eller tilføre den spesielle strøm til spenningsterskelanordningens utgangsklemme når den helbølgelikerettede signalspenning er tilstrekkelig til å gjøre PN-overgangen ledende.

Anordningen som reagerer på varigheten av utgangssignalene fra spenningsterskelanordningen, kan omfatte en tidsinnstillingsanordning som er innrettet til å frembringe et tidsinnstillingssignal med en varighet som er mindre enn varigheten av et utgangssignal fra spenningsterskelanordningen som indikerer en avbrytelse, og større enn varigheten av et utgangssignal som ikke indikerer en avbrytelse, idet tidsinnstillingssignalet innledes ved begynnelsen av et utgangssignal fra spenningsterskelanordningen, og en portanordning som er koplet til spenningsterskelanordningens utgangsklemme og til tidsinnstillingsanordningen og som frembringer en indikasjon på forekomsten av en avbrytelse dersom tidsinnstillingssignalet slutter før utgangssignalet fra spenningsterskelanordningen .

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende i forbindelse med to utførelseseksempler under henvisning til tegningene, der fig. 1 viser et blokkskjema av et sentralt styrt, elektrisk boligoppvarmingssystem som benytter den foreliggende oppfinnelse, fig. 2 er et tidsinnstillingsdiagram som illustrerer virkemåten for mottakerne 9A - 9C på fig. 1, fig. 3 er et koplingsskjerna som viser kretsoppbygningen av én av mottakerne 9A - 9C på fig. 1, fig. 4 er et koplingsskjerna som viser kretsoppbygningen av en utførelse av en styresignal-triggergenerator 6 på fig. 1, fig. 5 er et tidsinnstillingsdiagram som illustrerer virkemåten for generatoren på fig. 4, fig. 6 er et tidsinnstillingsdiagram som illustrerer virkemåten for boligoppvarmingssystemet på fig. 1, og fig. 7 er et kretsskjema som illustrerer forskjellene mellom styresignal-triggergeneratoren i de første og andre utførelser.

På fig. 1 består et sentralt styrt oppvarmings-system av en kontroller 1 som har to inngangsklemmer L og N for tilkopling til henholdsvis den strømførende leder og nullederen i en elektrisitets-mateledning. Kontrolleren har to utgangsledere 2 og 3 av hvilke utgangslederen 2 er forbundet med inngangsklemmen L ved hjelp av en leder 4 og utgangslederen 3 er forbundet med inngangsklemmen L ved hjelp av en leder 5. En styresignal-triggergenerator 6 er innkoplet for å motta effekt fra lederne 4 og 5. Til lederen 5 er også tilkoplet katoden i en tyristor 7. Tyristorens 7 anode er over en sikring 8 koplet til lederen 4. Tyristorens 7 styre-elektrode er koplet til styresignal-triggergeneratoren 6 over en leder 102.

Utgangs lederne 2 og 3 danner elektrisitetsmateled-

ning til tre bolig-panelovner 10A - 10C som er vist på fig. 1.

Til panelovnene 10A - 10C er knyttet respektive mottakere

9A - 9C. Hver mottaker er koplet for å overvåke kraftforsyningsspenningen til den respektive panelovn. De tre panelovner som er vist på fig. 1, kan utgjøre en del av et bolig-sentraloppvarmingssystem.

Under drift sender- kontrolleren 1 et styresignal

via utgangslederne 2 og 3 til panelovnene 10A - 10C. Spen-

ningen på lederne 2 og 3 overvåkes av mottakerne 9A - 9C som er virksomme for styring av varmeovnene.

Bølgeformen a som er vist på fig. 2, er en kurve

som angir tilførselsspenning som funksjon av tiden målt mel-

lom lederne 2 og 3. Kontrolleren 1 sender styresignaler til panelovnene 10 ved å redusere kraftforsyningsspenningen nes-

ten til null i en forutbestemt del, f.eks. 21 på fig. 2, av kraftforsyningssyklustiden, under hver av en utvalgt sekvens av halvsykluser. Sekvensen av halvsykluser som utvelges,

avhenger av den utsendte melding.

I denne utførelse utvelges bare positive halvsyklu-

ser slik at det blir mulig å benytte en konvensjonell énveis-tyristor. En triac ville bli benyttet dersom halvsykluser med forskjellige polariteter ble benyttet. Sammenhengen mel-

lom de utvalgte halvsykluser og informasjonen er som følger:

En utvalgt halvsyklus som er adskilt fra en etterfølgende,

utvalgt halvsyklus av tre ikke-utvalgte halvsykluser, gir panelovntermostatene ordre om å kople fra "lav temperatur" til "høy temperatur", og en utvalgt halvsyklus som er adskilt j fra en etterfølgende utvalgt halvsyklus av syv ikke-utvalgte

halvsykluser, gir panelovntermostatene ordre om å kople fra "høy temperatur" til "lav temperatur". På fig. 2 viser bølgeformen a nettspenningsbølgeformen mens instruksjonen "lav til høy" overføres.

Kontrolleren 1 reduserer kraftforsyningsspenningen

i hovedsaken til null ved å avlede strøm fra "strømførings"-lederen 4 til "null"-lederen 5. Dette gjøres ved å tenne tyristoren 7 ved hjelp av et triggersignal fra styresignal-triggergeneratoren 6. I bølgeformen a på fig. 2 tennes tyristoren ved et tidspunkt T. Den forblir ledende og kort-slutter således kraftforsyningen inntil endringen i polari-tet av spenningen ved et tidspunkt Z. Ved tidspunktet Z av-tar strømmen gjennom tyristoren til null og den blir ikke-ledende inntil den trigges på nytt. Strømmen som overføres av tyristoren 7 er av størrelsesorden 200 ampere når den tennes, men dette vil variere i overensstemmelse med mateledningens impedans. I tilfelle av svikt av kontrolleren 1 er sikringen 8 anordnet, og denne vil gå dersom tyristoren forblir ledende for lenge, hvilket ellers kunne resultere i ska-de på eller ødeleggelse av tyristoren.

Den ene av mottakerne 9A - 9C er vist mer detaljert på fig. 3, idet de andre er like. Den består av en nær-null-detektor NZD, en pulsbreddediskriminator PWD, og en meldings-tolkningskrets MIC. Nær-null-detektoren NZD består av en brolikeretter 31 som er koplet til basisen i en transistor 32 via en strømbegrensende motstand 33. Brolikeretteren mater også en likestrøm-kraftforsyningsskinne 34 via en diode 35. Brolikeretteren 31 er via ledere 36 og 37 koplet til sekundær-viklingen i en transformator 38 hvis primærvikling er koplet via lederne 2 og 3 til elektrisitetsmateledningen, se fig. 1.

Under drift blir mateledningens vekselspenning ned-transformert av transformatoren 38 og fremkommer mellom lederne 36 og 37. kurven a på fig, 2 viser hovedledningsbølgefor-men når en melding overføres. Denne bølgeform fremkommer mellom lederne 36 og 37 og blir helbølgelikerettet av brolikeretteren 31. Den overføres deretter uten glatting via mot-standen 33 til transistoren 32.

I størstedelen av hver hovedledningssyklus er transistoren 32 forspent til på-tilstand, og følgelig fremkommer en logisk "null" på dens kollektor. Når imidlertid spennin-

gen mellom lederne 36 og 37 er nesten null, frembringes util-strekkelig spenning over transistorens 32 basis-emitterover-

gang, og den slutter å lede. Når transistoren 32 slutter å

lede, fremkommer en logisk "én" på dens kollektorklemme.

Dette inntreffer i en kort tid under hver nullgjennomgang av kraftforsyningsspenningen (vist som "X" på fig. 2), slik at

det frembringes en kort puls 23, og i en lengre tid under den forutbestemte del 21, slik at det frembringes en lang puls 24. Bølgeformen b på fig. 2 viser utgangssignalet fra nær-null-detektoren NZD slik det fremkommer på transistorens 32 kollektorklemme.

Utgangen fra NZD-kretsen er koplet til inngangen

til pulsbreddediskriminatoren PWD . PWD-kretsen består av en integrert, monostabil krets IC5 som er koplet for å motta utgangssignalet fra NZD-kretsen, en OG-port 40 som er koplet for å motta utgangssignalet fra den monostabile krets IC5 og

i kombinere dette med NZD-kretsens utgangssignal, og en NOR-

port 41 som er koplet på liknende måte. Den integrerte, monostabile krets er av type nr. SN74121 som produseres av Texas Instruments Limited.

Under drift forårsaker en forkant av en positivt-gående puls på transistorens 32 kollektor at spenningen på utgangslederen 42 (bølgeformen c på fig. 2) endres fra en logisk "én" til en logisk "null" og returnerer til en logisk "én" etter utløpet av en tidsperiode S. Tidsperioden S er mindre enn bredden av pulsen 24. Sammenfallende logiske "enere" på lederen 42 og NZD-utgangen detekteres av OG-porten 40 for å frembringe en logisk "én" på den første PWD-utgangs-

leder 43. Sammenfallende logiske "nuller" på lederen 42 og NZD-utgangen detekteres av NOR-porten 41 for å frembringe en logisk "én" på en andre PWD-utgangsleder 44. Lederen 43 ; overfører således bare en logisk "én"-puls for hver lang puls ;

24, og lederen 44 overfører en puls for hver kort puls 23. I Bølgeformene d og e på fig. 2 illustrerer de første og andre utgangssignaler fra PWD-kretsen slik de fremkommer på lederne 43 hhv. 44. Kondensatoren 45 undertrykker eventuelle falske pulser på lederen 43 på grunn av relativ feiltidsinnstilling av signalet på lederen 42 og NZD-utgangssignalet.

De første og andre PWD-utgangssignaler tilføres til meldingstolkningskretsen NIC. Denne består av en én-bit-teller i en integrert krets IC6 som er koplet for å telle pulser på lederen 43. Énbit-tellerens utgang er koplet til en inngang til en OG-port 46. Den andre inngang til porten 46 er koplet for å motta pulser fra lederen 44. Utgangssignalet fra OG-porten 46 tilføres til inngangen til en tre-bits-teller i IC6. En utgang fra hver bit i tre-bits-telleren er tilkoplet til en tellingsdekoderkrets 51. Begge tellere er inneholdt i den integrerte krets IC6 som er av type nr. SN74L93 som fremstilles av Texas Instruments Limited.

Under drift forårsaker den bakre kant av en puls

på lederen 3 (25 på fig. 2) at et utgangssignal på en leder 52 fra énbit-telleren endrer tilstand. Dersom det endres fra en logisk "null" til en logisk "én", åpner dette OG-porten 46 og tillater således pulser på lederen 44 å telles av trebits-telleren. En logisk "én" på den mest signifikante bitutgang fra trebits-telleren indikerer at tellingen ligger over fire. En logisk "én" på både den minst signifikante bitutgang og den midtre bitutgang indikerer at tellingen er enten tre eller syv avhengig av verdien av den mest signifikante bit. En OG-port 4 8 er koplet for å frembringe et logisk "én"-utgangssignal når tellingen er tre eller syv, og en inverter 47 er koplet for å frembringe et logisk "én"-utgangssignal når tellingen er mindre enn fire.

En NAND-port 49 er koplet for å frembringe et logisk "null"-utgangssignal på en leder 53 bare når den mottar en logisk "én" fra porten 48 og inverteren 47 (dvs. tellingen er tre) og det samtidig eksisterer logiske "enere" på lederne 43 og 52. Dette inntreffer i det på fig. 2 viste eksempel. Bølgeformen f på fig. 2 viser den spenningsbølgeform som opptrer på lederen 53. En NAND-port 50 er koplet for å frembringe et logisk "null"-utgangssignal på en leder 54 når den mottar logiske "enere" fra lederne 52 og 43 og tellingen er lik syv. En logisk "null" på enten lederen 53 eller lederen

54 trigger en monostabil multivibrator IC7 som nullstiller begge tellere i IC6 via en teller-nullstillingsleder 55. Bølgeformen g på fig. 2 viser en nullstillingspuls 26 slik

den fremkommer på lederen 55. Lederne 53 og 54 er også kop-

let til en utgangs-sperrekrets eller -låsekrets 56. En logisk "null" på lederen 53 forårsaker at låsekretsen "innstilles" og frembringer en logisk "én" på lederen 57, og så snart lederen 53 har gjeninntatt sin logiske "én"-tilstand, nullstiller en logisk "null" på lederen 54 låsekretsen 56 og frembringer en logisk "null" på lederen 57.

For å oppsummere virkemåten for den ene av mottakerne 9A - 9C som er vist på fig, 1 og er vist i detalj på fig.

3, "innstilles" låsekretsen 56 dersom en første utvalgt halvsyklus 20 (fig. 2) etterfølges av tre nullgjennomganger X, Y

og W før den neste utvalgte syklus 19. Dersom på den annen side en første utvalgt syklus etterfølges av syv nullgjennomganger før den neste utvalgte syklus, "nullstilles" låsekretsen 56.

Utgangslederen 57 fra låsekretsen 56 er koplet til

en elektronisk styrt termostat 11 i panelovnen 10. Termostaten er virksom for å regulere et varmeelement 12 som tilføres effekt via sin forbindelse med kraftforsyningen 39. Termostaten 11 inneholder en elektronisk bryter som påvirkes via lederen 57. Når spenningen på lederen 57 er en logisk "én", koples termostaten til "høy",- og når den er en logisk "null", koples termostaten til "lav". Temperaturinnstillingene for "høy" og "lav" kan velges manuelt på forhånd ved hjelp av ikke viste midler.

Fig. 4 viser et mer detaljert kretsdiagram av styresignal-triggergeneratoren 6 på fig. 1. Triggergeneratoren 6 består av en kraftforsyning og en pulsgeneratorseksjon PPG.

En signalkodingsseksjon SC er koplet for å motta pulser fra PPG-seksjonen. Signalkodingsseksjonen kommuniserer via en

optisk kopler 101 med en utgangsleder 102 og styreelektroden i tyristoren 7 (fig. 1). Signalkodingsseksjonen påvirkes via to ledere 103 og 104 ved hjelp av en klokkeseksjon CK. Klokkeseksjonen kan programmeres ved hjelp av inngangsbrytere 105 for å påvirke signalkodingsseksjonen ved spesielle tidspunkter på dagen.

Idet det vendes tilbake til kraftforsynings- og pulsgeneratorseksjonen PPG, er en brolikeretter 110 koplet til elektrisitetsmateledningen (L og N) via en isolerende ned-transformator 111. Den positive utgang 112 fra brolikeretteren 110 mater en uregulert tilførselsskinne 113 (som er av-koplet ved hjelp av en kondensator 114) via en diode 115.

Til den uregulerte tilførselsskinne 113 er tilkoplet en til-førselsspenningsregulator 116 som mater en regulert tilfør-selsskinne 100. Den regulerte tilførselsskinne mater største-delen av de logiske kretser i triggergeneratoren, men for bekvemmelighetens, skyld er de detaljerte tilkoplinger ikke vist på fig. 4.

Til brolikeretterutgangen 112 er også tilkoplet en nær-null-detektorkrets bestående av en transistor 120 og den-nes tilhørende motstander. Dersom spenningen på utgangen 112 under drift faller under en forutbestemt terskelspenning, skrus transistoren 120 av og frembringer en logisk "én" på sin kollektor. Terskelspenningen er avhengig av verdiene av motstandene 121, 122 og 123 og transistorens 120 egenskaper.

Det kan forventes at transistorens 120 kollektor ville anta en logisk "én" to ganger i hver syklus av kraftforsyningsspenningen. En kondensator 118 hindrer imidlertid spenningen på utgangen 112 fra å falle under terskelverdien på vekslende nettspennings-nullgjennomganger. Således frembringer transistoren 120 en logisk "én"-puls i hver syklus av nettspenningen. Bredden av pulsen er bestemt av den tid i hvilken spenningen på utgangen 112 forblir under terskelspenningen .

Pulser fra transistorens 120 kollektor overføres via en leder 124 til en pulsformende låsekrets 125 hvor pul-senes stigende og fallende flanker gjøres steilere. Fra låsekretsen 125 overføres pulsene til signalkodingsseksjonen via en leder 126.

En andre brolikeretter- og glattingskrets 119 er anordnet i kraftforsynings- og pulsgeneratorseksjonen PPG for å mate lederen 102 via den optiske kopler 101.

Signalkodingsseksjonen SC inneholder to fire-trinns tellere 130 og 131. Disse kan være integrerte kretser

av type nr. SN74S168 som produseres av Texas Instruments.

Hver teller er koplet til forsterkende transistorer 132 hhv.

133. Utgangssignaler fra de to tellere fremkommer på ledere 134 og 135 og overføres til monostabile multivibratorer 136

hhv. 137. De monostabile multivibratorer er på sin side kop-

let via en pulsåpnende transistorkrets 138 til den optiske kopler 101.

Under drift overføres en logisk "null" på lederen

103 via transistoren 132 og lederen 139 til tellerens 130

laste- eller innmatningsinngang. En logisk "null" på innmat-ningsinngangen forårsaker at den neste puls som tilføres til telleren via lederen 126, innstiller hvert trinn i telleren 130 i en tilstand som er bestemt av tilstanden til den respektive datainngang 140. Selv om de detaljerte forbindelser ikke er vist på fig. 4, er datainngangene som svarer til de fire trinn D, C, B, A i telleren 130, vist å ha de respektive logiske tilstander 0, O, 0, 1.

Når en logisk "én" fremkommer på lederen 103, over-føres den via transistoren 132 og lederen 139 til tellerens 130 innmatningsinngang. En logisk "én" på innmatningsinngan-

gen isolerer tellertrinnene fra datainngangen og forårsaker at de pulser som tilføres via lederen 126, telles i binærkode av telleren 130. Fremmatning av telleren 130 overvåkes av fire Q-utgangsklemmer av hvilke bare to er vist på fig. 4.

En logisk "én" på utgangsklemmen QA betyr at det minst signifikante trinn i telleren inneholder en "ener".

Idet det henvises til fig. 5, viser bølgeformen a

den logiske tilstand på lederen 139 på fig. 4. Når lederen 139 angir en logisk "null", forårsaker den stigende flanke 200 av pulsbølgeformen på lederen 126, bølgeform b, at tellertrinnene D, C, B, A antar en tilstand som er representert som hhv. bølgeformene f, e, d, c. Så snart den logiske tilstand på lederen 139, bølgeform a, er blitt en logisk "én", teller trinnene D, C, B, A de fremre flanker av pulsbølgeformen for bølgeform b.

Telleren 130 er bare i stand til å telle mens dens i P-virksomgjørelsesinngang overfører en logisk "null". Tel- i lerens 130 P-virksomgjørelsesinngang er via en leder 142 koplet til Qc-utgangen som overvåker tellerens trinn C. Slik det kan innses ut fra bølgeformen e på fig. 5, antar Q^-utgangen en logisk "én"-tilstand og stopper telleren når telleren når fire.

Virkemåten for telleren 131 likner på virkemåten for telleren 130 bortsett fra at den styres av det logiske nivå på lederen 104 i stedet for på lederen 103, og at dens P-virksomgjørelsesinngang er koplet til dens QQ-utgang. Etter en endring fra en logisk "null" til en logisk "én" på lederen 104 teller følgelig telleren 131 opp til åtte før den stanser. Fig. 5 kan benyttes til å illustrere virkemåten for telleren 131. Bølgeformen a representerer tilstanden på lederen 104, og bølgeformene c, d, e og f illustrerer tilstanden av tellerens trinn A, B, C og D. Tellerens 131 funksjon er vist stiplet på fig*. 5 hvor den avviker fra tellerens 130 funksjon.

Den monostabile multivibrator 136 er koplet for å trigges av hver fallende flanke av bølgeformen på lederen 134, dvs. bølgeformen c på fig. 5. Den monostabile multivibrator 136 trigges således to ganger under tellerens 130 telling,

én gang av flanken 201 på fig. 5 og én gang av flanken 102.

Den monostabile multivibrator 137 er koplet for å trigges av hver stigende flanke av bølgeformen på lederen 135, dvs. bølgeformen d på fig. 5. Den monostabile multivibrator 137 trigges således to ganger under tellerens 131 telling, én gang av flanken 203 og én gang av flanken 204.

Etter hver omkopling eller tenning av enten den monostabile multivibrator 136 eller den monostabile multivibrator 137 overføres en tyristortennpuls fra lederen 124 via pulsåpningskretsen 138 og den optiske kopler 101 til utgangslederen 102. Fremkomsten av en logisk "én" på. lederen 103 forårsaker således at to tyristortennpulser fremkommer på lederen 102 adskilt av tre nullgjennomganger av kraftforsyningsspenningen, og fremkomsten av en logisk "én" på lederen 104 forårsaker to liknende pulser, men adskilt av syv nettspenningsnullgjennomganger.

Lukning av en bryter 143 forårsaker at en logisk "én" fremkommer på lederen 103, og lukning av en bryter 144 forårsaker at en logisk "én" fremkommer på lederen 104.

Klokkeseksjonen CK består av en digital alarmklokke

106 i form av en integrert krets (klokkebrikke), såsom den som fremstilles av Texas Instruments og er kjent som type nr.

TMS 3874 NL. Klokkebrikken 106 er koplet til en firesifret syvsegmentindikator 107 og programmeres ved hjelp av manuelle brytere 105 og en transistor 108. Klokkebrikken 106 har to alarmutganger C3 og C2 som begge blir aktive når det fremvi-

ste tidspunkt er lik det tidspunkt for hvilket alarmen er innstilt. Alarmutgangen C3 opphever seg selv etter ca. to minutter,men utgangen C2 må oppheves ved påvirkning av en stoppbryter S på transistoren 108. Utgangen C2 er koplet til en tidsinnstillingsanordning 109 som på sin side er koplet til lederen 104 og en monostabil multivibrator 150. En utgang fra den monostabile multivibrator 150 er koplet til transistoren 108. Tidsinnstillingsanordningen kan være av typen TMS 3879NC som fremstilles av Texas Instruments.

Under drift kan den tid som fremvises på indikato-

ren 107, innstilles ved påvirkning av enten en bryter H eller en bryter M; Lukning av bryteren H forårsaker at sann-tids-timeindikatoren går fremover med en hastighet på ca. 1 time hvert halve sekund. Likeledes forårsaker lukning av bryteren M at minuttindikatoren går fremover med en hastighet på ca. 1 minutt hvert halve sekund. Lukning av en bryter A forårsaker at indikatoren viser det tidspunkt ved hvilket alarm-utgangene skal aktiveres. Dersom bryterne M eller H lukkes på samme tid som bryteren A, går det fremviste tidspunkt ved hvilket alarmen skal aktiveres, fremover med en akselerert hastighet slik som beskrevet ovenfor.

Når alarmutgangen C3 som er vist som bølgeformen p

på fig. 6 aktiveres, f.eks. ved tidspunktet 205, trekker den en strøm fra en transistor 153 slik at transistoren skrus på

og forårsaker at en logisk "én" fremkommer på lederen 103. Utgangen C3 opphever seg selv ved et tidspunkt 206. Aktive-ring av alarmutgangen C2, som er representert ved bølgeformen

Q på fig. 6, trekker på liknende måte strøm gjennom transis- j toren 152 og forårsaker således at en strøm flyter gjennom en ledning 154 og at en stabilisert spenning fremkommer over en

i i i

zenerdiode 155. Den stabiliserte spenning tilføres til kraftforsyningen for tidsinnstillingsanordningen 109 via ledere 156 og 154. Etter en første forutbestemt tidsinnstillingsperiode Wl fremkommer en logisk "én" på en leder 157 som vist i bølgeformen r, og dermed på lederen 104.

Etter en mye kortere, andre forutbestemt tidsinnstillingsperiode W2 erstattes den logiske "én" av en logisk "null". Denne overgang omkopler den monostabile multivibrator 150

som frembringer en puls som er vist i bølgeformen s, og som opphever C2-alarmutgangen via transistoren 108.

Endelig viser bølgeformen t de tidspunkter da klokkeseksjonen CK påvirker signalkodingsseksjonen SC. Den før-ste påvirkning 207 forårsaker at to tyristortennpulser som er adskilt av tre nettspenningsnullgjennomganger, fremkommer på klemmen, og den andre påvirkning 208 forårsaker to tenn-pulser som er adskilt av syv nettspenningsnullgjennomganger.

Idet den foregående beskrivelse av styresignal-triggergeneratoren relateres tilbake til oppvarmingssystemet på fig. 1, vil det være klart at ved et tidspunkt som er bestemt av klokkebrikkens 106 alarminnstilling, vil panelovne-nes 10A - 10C termostater bli omkoplet fra "lav" til "høy". Etter utløpet av en tidsinnstillingsperiode som er bestemt

av tidsinnstillingsanordningen 109, vil termostatene bli koplet tilbake til "lav". Klokkebrikken 106 og tidsinnstillingsanordningen 109 kan oppheves ved manuell påvirkning av bryterne 143 og 144.

Modifikasjoner av den foran beskrevne utførelse vil være åpenbare. For eksempel kunne lederne 103 og 104 på fig. 4 ombyttes. Når da klokkebrikkens 106 alarmutganger aktiveres, gis termostatene ordre om å kople om fra "høy" til "lav". De vil selvsagt returnere til "høy" etter utløpet av tids-innstillingsperioden for tidsinnstillingsanordningen 109.

Selv om den beskrevne klokkeseksjon CK benytter en elektronisk, digital klokkebrikke 106 og indikator 107, kunne klokkeseksjonen også være mekanisk. Lederne 103 og 104 kunne energiseres ved forskjellige tidspunkter på dagen ved hjelp av elektriske kontakter som påvirkes av den mekaniske klokkemekanisme. Sådanne mekanismer er velkjente.

Det må også være klart at klokkeseksjonen kunne erstattes av en sentral termostat. Termostaten kunne veksel-vis energisere lederne 103 og 104 for å kople varmeelemente-ne av og på for å opprettholde den ønskede hustemperatur.

Sekvensen av utvalgte og ikke-utvalgte sykluser som utgjør styresignalet, kunne endres uten å avvike fra oppfinnelsen .

Et boligoppvarmingssystem som benytter oppfinnelsen kunne faktisk også benytte varmeovner med mer enn to styretilstander, i hvilket tilfelle et tilsvarende antall sekvenser ville være nødvendig.

Eksempler på andre sekvenser og de modifikasjoner som er nødvendige for å frembringe disse, skal beskrives i det følgende i forbindelse med en alternativ utførelse av oppfinnelsen.

I en alternativ utførelse er blokkene som er vist som 10A, 10B og 10C på fig. 1, forskjellige elektriske apparater eller innretninger. For eksempel er 10A en lampe, 10B er et elektrisk teppe og 10C er en elektrisk dørlås.

Hver boliginnretning har sitt eget karakteristiske sett av instruksjoner som fremkommer som styresignal. Bolig-innretningen 10A har en mottaker 9A som er programmert for å reagere bare på instruksjoner som angår denne innretning. Modifikasjoner av mottakeren på fig. 3 og generatoren på fig.

4 for oppnåelse av dette, skal beskrives nedenfor.

Et sett styresignalkoder for benyttelse i denne utførelse er gitt nedenfor:

der "1" representerer en utvalgt halvsyklus og "0" representerer en ikke-utvalgt halvsyklus.

Idet det henvises til fig. 7, inneholder en styre- j signal-triggergenerator 250 en styre- og tidsinnstillings-modul med tre manuelt påvirkede treveisbrytere 251, 252 og 253 og en toveisbryter 254 og en digital alarmklokke. Fire trykknappbrytere er anordnet for innstilling av klokken hvis virkemåte er den samme som for klokken i klokkeseksjonen i utførelsen ifølge fig. 4. De tre posisjoner av bryterne

251 - 253 er "PÅ", "AV" og "Tidsinnstilt". Hver treveisbry-ter har et par utgangsledere 255a - 255c. Den ene leder av et spesielt par energiseres med en logisk "én" når dens tilsvarende bryter beveges til "PÅ"-stillingen, og den andre leder energiseres når bryteren er i "AV"-stillingen. Når den ene av treveisbryterne omkoples til "Tidsinnstilt"-stillingen, forårsaker klokken at den ene leder av paret energiseres når klokkealarmen energiseres. Hvilken leder som energiseres, avhenger av innstillingen av en toveisbryter 254. Den andre leder av paret kan energiseres etter utløpet av perioden for en tidsinnstillingskrets, såsom kretsen 109 på fig. 4. De tre par av ledere 255a - 255c er koplet via et bufferregister 266 til en koder 272 og en ELLER-port 256 . Koderen er koplet til en opp/ned-teller 258 og til inngangen til en tre-bits sammenlikner 259. Den andre inngang til sammenlikneren er avledet fra opp/ned-tellerens utgang 276 via ledere 262 som også er koplet til en NOR-port 263. NOR-portens 263 utgang er koplet via en inverter og en låsekrets 264 til tellerens 258 opp/ned-styreinngang 269. Låsekretsen er også koplet for å påvirkes via en leder 265 og en monostabil multivibrator 273 av utgangen fra ELLER-porten 256. Lederen 265 er også koplet til opp/ned-tellerens 258 "laste"-inngang.

Sammenlikneren 259 frembringer et utgangssignal som overføres via en leder 260 til en monostabil multivibrator 261. Multivibratoren 261 er på sin side koplet til utgangslederen 102 via pulsåpningskretsen 138 og opto-kopleren 101.

Man må være klar over at fig. 7 viser forskjeller mellom den alternative utførelse og utførelsen ifølge fig. 4.

Figuren viser følgelig ikke i detalj trekk som er felles for begge utførelser.

Bufferregisteret inneholder seks trinn som hvert

er i stand til å innstilles av en stigende pulsflanke på den tilsvarende inngangs leder. Alle seks trinn kan nullstilles

ved hjelp av en puls fra en monostabil multivibrator 268 via en leder 267.

Den monostabile multivibrator 268 er koplet for å trigges ved hjelp av den utgang fra telleren 258 som svarer til dens mest signifikante bit.

Under drift forårsaker bevegelse av bryteren 251 til "PÅ"-stillingen at "PÅ"-lederen 274 i paret 255a blir energisert til en logisk "én"-tilstand. Denne innstiller dens respektive trinn i bufferregisteret 266 for å frembringe en logisk "én" som overføres til ELLER-porten 256 og koderen 272. Koderen omformer en logisk "én" på sin "én"-inngang til et binærord som representerer "én", dvs. "001", som den over-fører til opp/ned-telleren 258 og sammenlikneren 259 via ledere 257. Etter mottagelse av den logiske "ener" frembringer ELLER-porten 256 et logisk "én"-utgangssignal. Dette trigger den monostabile multivibrator 273 og nullstiller tel-lingsretning-låsekretsen 264. Med låsekretsen 264 nullstilt tilføres en logisk "null" til tellérens opp/ned-styreinngang og gir denne ordre om å telle nedover.

Tilstedeværelsen av den logiske "null" på tellerens 258 lasteinngang forårsaker at et binærord som tilføres til datainnganger ABC, innmates på den neste klokkepuls som mottas via lederen 126. En "null" innmates i den mest signifikante bit. Så snart det er innmatet, fremkommer binær-ordet på tellerens utgangsklemme. Sammenlikneren 258 registrerer umiddelbart at ordene på lederne 257 og lederne 262 er like og frembringer en logisk "én" på lederen 260. Dette forårsaker at den monostabile multivibrator 261 forbigående åpner porten 138 for å tillate en tyristortennpuls å over-føres fra lederen 124 til utgangslederen 102.

Den neste puls på lederen 126 etterfulgt av gjen-opptagelse av en logisk "én" på lederen 265 bringer telleren til å telle nedover én slik at dens utgangsord endres fra "001" til "000". NOR-porten 263 detekterer ordet "000" og innstiller retningslåsekretsen 264 for å gi telleren ordre om å telle oppover. Den neste puls på lederen 126 forårsaker således at utgangen returnerer til "001" og forårsaker et utgangssignal fra sammenlikneren 259. Dette trigger den monostabile multivibrator 261 og tillater en annen tyristortennpuls å overføres til utgangslederen 102. Senere pulser på lederen 126 bringer telleren til å telle oppover. Når den fjerde bit er innstilt på logisk "én", hindres ytterligere telling.

For å oppsummere, har påvirkning av bryteren 251 forårsaket generering av to tyristortennpulser. Disse er adskilt av tre nettspennings-nullgjennomganger da pulser bare fremkommer på lederen 126 for annenhver nettspenningsnull-gjennomgang. I overensstemmelse med den koding som er benyttet for det styresignal som benyttes i denne alternative utførelse, koples det elektriske teppe på ved bevegelse av bryteren 251 til "PÅ".

Bevegelse av bryteren 251 til "AV" forårsaker at koderens "2"-inngang aktiveres. På liknende måte som den som er beskrevet foran, registrerer sammenlikneren likhet. Telleren teller da 1, 0, 1, 2 hvoretter sammenlikneren registrerer på nytt. På utgangslederen 102 fremkommer således to tyristortennpulser som er adskilt av syv nullgjennomganger. Dette gir det elektriske teppe ordre om å skrus av.

Bryteren 252 påvirker en lampe og bryteren 253 påvirker en dørlås på liknende måte.

Dersom en ekstra bit kaskadekoples med trebitstel-leren i IC6 på fig. 3 og NAND-portene 49 og 50 sperres inntil tellingen overskrider åtte, vil utgangssignaler fremkomme på lederne 53 og 54 når utvalgte sykluser er adskilt av henholdsvis elleve og femten nullgjennomganger.

Tilføyelse av ytterligere bits kan utvide tellingen slik at portene 49 og 50 reagerer på henholdsvis nitten og tjuetre. Mottakeren på fig. 3 kan lett modifiseres for å styre en bolig- eller husholdningsinnretning med mer enn to styretilstander ved å tilføye ekstra porter i tellingsdeko-derkretsen 51, ekstra teller-bits og ekstra porter i låsekretsen 56 for å gjøre den til en låsekrets med så mange tilstander som er nødvendig for husholdnings- eller boliginn-retningen.

Den detaljerte realisering av sådanne modifikasjoner vil være åpenbar for en fagmann på området.

Den alternative utførelse kan benyttes til å styre andre bolig- eller husholdningsinnretninger. For eksempel kan en automatisk temaskin bringes til å tre i funksjon ved daggry, garasjedører kan åpnes ved fjernstyring eller ved et tidspunkt når et kjøretøy ventes.

En innretning for kommunikasjon via en elektrisk mateledning og som gjør bruk av oppfinnelsen, kan også benyttes til å styre andre innretninger enn elektriske boliginn-retninger. For eksempel kunne en kraftstasjon frembringe et styresignal som gir en understasjon ordre om å avgi en del av sin belastning.

Selv om de foran beskrevne utførelser har angått styring av innretninger eller apparater, vil det være klart at en innretning ifølge oppfinnelsen o.gså kan benyttes til å overføre en vilkårlig melding forutsatt at det tilveiebringes et tilstrekkelig antall mulige, forskjellige sekvenser.

I de spesielle utførelser av en mottaker og en sender som er beskrevet foran, benyttes transformatorer til å avlede tilførselsspenninger fra elektrisitetsnettet. Omkost-ningene for innretningen kunne reduseres ved å erstatte transformatorene med passende motstander for å senke spenningen fra kraftforsyningen til en verdi som passer for virkemåten til de beskrevne kretser.

De kodegenererende kretser i senderen og detek-sjonskretsene i mottakeren kunne hver være dannet i hovedsaken, om ikke i sin helhet, som én eller to integrerte kretser, i stedet for av en blanding av integrerte kretser og diskrete komponenter. Den ene av de integrerte kretser i mottakerens deteksjonskretser kunne, når den var utformet på denne måte, gjøres programmerbar, enten under produksjon eller før bruk, for å reagere på spesielle kodekombinasjoner.

De kodegenererende kretser i senderen kan omfatte en mikroprosessor dersom et stort antall forskjellige kode-kombinas j oner er nødvendig, for eksempel for styring av mange forskjellige apparater eller innretninger. I dette tilfelle ville mikroprosessoren ikke bare generere de forskjellige nødvendige koder, men også sørge for den tidsstyrte funksjon.

Claims (15)

1. Fremgangsmåte ved fjernstyring av et elektrisk apparat ved hvilken et styresignal overlagres på et veksel-strømnett ved avbrytelse av kraftforsyningen i én eller flere utvalgte halvsykluser, slik at nett-tilførselsspenningen ved apparatet reduseres i hovedsaken til null under avbrytelsen, karakterisert ved at avbrytelsen eller hver avbrytelse utføres ved effektivt å shunte nettspenningen ved eller nær nullgjennomgangen i en periode som er vesentlig mindre enn nettsyklustiden, at kraftforsyningen ved det elektriske apparat anvendes på en helbølgelikeretter for å frembringe et helbølgelikerettet signal som tilveiebringer en indikasjon på forekomsten av en avbrytelse hver gang den hel-bølgelikerettede spenning forblir lavere enn terskelspenningen i en varighet som overskrider en forutbestemt varighet, og at det ut fra den nevnte indikasjon avledes et elektrisk utgangssignal for å styre det elektriske apparat.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at en sekvens på minst to halvsykluser som er adskilt av minst ett forutbestemt intervall, utvelges for avbrytelse i overensstemmelse med det apparat som styres og den styreoperasjon som skal utføres.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at de sykluser som utvelges for avbrytelse, omfatter en første utvalgt halvsyklus og en andre utvalgt halvsyklus, og at utgangssignalet for styring av det elektriske apparat avledes ved telling av antallet av halvsykluser mellom den første utvalgte halvsyklus og den andre utvalgte halvsyklus, og at det frembringes et utgangssignal som er avhengig av verdien av den oppnådde telling.

4. Fjernstyringssystem for fjernstyring av minst ett elektrisk apparat, omfattende en kontroller med en elektronisk koplingskrets som er innrettet til å overlagre et styresignal på en vekselstrømnettkraftforsyning ved avbrytelse av kraftforsyningen i én eller flere utvalgte halvsykluser, slik at kraftforsyningsspenningen ved apparatet holdes i hovedsaken på null under avbrytelsen, karakterisert ved at den elektroniske koplingskrets er innrettet til å avbryte kraftforsyningen ved effektivt å shunte nettspenningen i en tid nær nullgjennoingangen i den utvalgte eller hver utvalgt halvsyklus i en tid som er vesentlig mindre enn nettsyklustiden, og at systemet omfatter minst én mottaker for overvåkning av kraftforsyningen og styring av et elektrisk apparat, idet mottakeren eller hver mottaker har en avbrytelsesdetektoranordning som inneholder en helbølgelikeretter på hvilken kraftforsyningen anvendes og fra hvilken et helbølge-likerettersignal oppnås, en spenningsterskeldetektor som er koplet for å motta det helbølgelikerettede signal og frembringe et utgangssignal hver gang den likerettede signalspenning er lavere enn terskelspenningen, og en anordning som reagerer på varigheten av utgangssignalene fra spenningsterskelanordningen, for å frembringe en indikasjon på forekomsten av en avbrytelse, og en anordning som reagerer på indikasjonene av forekomsten av en avbrytelse, for å frembringe utgangssignaler for å styre et elektrisk apparat i overensstemmelse med styresignalet fra kontrolleren.

5. Styresystem ifølge krav 4, karakterisert ved at spenningsterskelanordningen omfatter en utgangsklemme-sammenlikningsanordning for sammenlikning av det helbølgelikerettede signal med terskelspenningen og tapping av en spesiell strøm fra eller tilførsel av en spesiell strøm til en utgangsklemme når det helbølgelikerettede signal overskrider terskelspenningen, og en utgangskretsanordning for frembringelse av et utgangssignal på utgangsklemmen når den spesielle strøm ikke tappes fra eller tilføres til utgangsklemmen ved hjelp av sammenlikningsanordningen.

6. Styresystem ifølge krav 5, karakterisert ved at sammenlikningsanordningen omfatter en PN-overgang til hvilken det helbølgelikerettede signal tilføres, og at sammenlikningsanordningen er innrettet til å tappe den spesielle strøm fra eller tilføre den spesielle strøm til spenningsterskelanordningens utgangsklemme når den helbølge-likerettede signalspenning er tilstrekkelig til å gjøre PN-overgangen ledende.

7. Styresystem ifølge krav 6, karakterisert ved at sammenlikningsanordningen omfatter en bipolar transistor, idet det helbølgelikerettede signal tilføres til transistorens basis-emitterkrets og transistorens kollektorklemme er koplet til spenningsterskelanordningens utgangsklemme .

8. Styresystem ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at anordningen som reagerer på varigheten av utgangssignalene fra spenningsterskelanordningen, omfatter en tidsinnstillingsanordning som er innrettet til å frembringe et tidsinnstillingssignal med en varighet som er mindre enn varigheten av et utgangssignal fra spenningsterskelanordningen som indikerer en avbrytelse, og større enn varigheten av et utgangssignal som ikke indikerer en avbrytelse, idet tidsinnstillingssignalet innledes ved begynnelsen av et utgangssignal fra spenningsterskelanordningen, og en portanordning som er koplet til spenningsterskelanordningens utgangsklemme og til tidsinnstillingsanordningen og som frembringer en indikasjon på forekomsten av en avbrytelse dersom tidsinnstillingssignalet slutter før utgangssignalet fra spenningsterskelanordningen.

9. Styresystem ifølge krav 8, karakterisert ved at tidsinnstillingsanordningen omfatter en monostabil multivibrator for frembringelse av tidsinnstillingssignalet .

10. Styresystem ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at en sekvens på minst to halvsykluser som er adskilt av minst ett forutbestemt intervall, utvelges for avbrytelse i overensstemmelse med det apparat som styres og den styreoperasjon som skal utføres.

11. Styresystem ifølge krav 10, karakterisert ved at de halvsykluser som utvelges for avbrytelse omfatter en første utvalgt halvsyklus og en andre utvalgt halvsyklus, og at anordningen som reagerer på indikasjonene på forekomsten av en avbrytelse for å frembringe styreutgangs-signaler, omfatter en telleranordning for telling av antallet av halvsykluser mellom den første utvalgte halvsyklus og den andre utvalgte halvsyklus, og en dekoderanordning som er koplet til telleranordningens utganger for å frembringe utgangssignalene for styring av det elektriske apparat i overensstemmelse med den telling som oppnås av telleranordningen.

12. Styresystem ifølge krav 11 i avhengighet av krav 8,-karakterisert ved at anordningen som reagerer på varigheten av utgangssignalene fra spenningsterskelanordningen, omfatter en ytterligere portanordning for frembringelse av et utgangssignal hver gang et utgangssignal fra spenningsterskelanordningen ikke indikerer en avbrytelse.

13. Styresystem ifølge krav 12, karakterisert ved at telleranordningen er koplet til den ytterligere portanordnings utgang på en slik måte at den teller bare ikke-utvalgte halvsykluser mellom den første utvalgte halvsyklus og den andre utvalgte halvsyklus.

14. Styresystem ifølge krav 11, 12 eller 13, karakterisert ved at det omfatter en kretsan-ordning som er koplet til telleranordningen og til dekoder-anordningen for å tillate telleren å telle halvsykluser etter mottagelsen av den første utvalgte halvsyklus, og nullstille telleren når den andre utvalgte halvsyklus er blitt mottatt.

15. Styresystem ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at anordningen som reagerer på indikasjonene på forekomsten av en avbrytelse, omfatter en utgangssignal-låseanordning for å bevare utgangssignalets tilstand for å styre et elektrisk apparat i dets foregående tilstand ved fravær av et styresignal.