NO147299B - Fremgangsmaate ved forbedring av jevnheten i flatevekten for en mineralullmatte ved fremstilling av denne - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte av den art

som er angitt i krav l's ingress.

Ved fremstilling av mineralull frembringer man først en smelte av mineralsk råmateriale. Som smelteanlegg kan man anvende sjakt-ovner, vanner, elektrodeovner og så videre. For hver type av råmaterialsmelte finnes det som regel ett eller flere smelteanlegg, som gir teknisk godtagbar funksjon. For andre smeltesam-mensetninger og driftsbetingelser kan igjen andre smelteanlegg komme til anvendelse. Ved fremstilling av mineralull lar man smeiten kontinuerlig strømme frem til ett eller flere fibreringsaggregater. Også når det gjelder fibreringsaggregater er der et stort antall muligheter, men for hvert spesielt tilfelle er imidlertid utvalget av hensiktsmessig fibreringsaggregat og hensikts-messige fibreringsmetoder mere begrenset. Blant fibreringsan-legg for fremstilling av mineralull dominerer de som anvender roterende legemer for utslyngning av fibre av mineralull i forbindelse med gasstrømmer for oppsamling av mineralullen og dennes overføring til et samleorgan, vanligvis et kontinuerlig bevegelig bånd.

Et vanlig forekommende anlegg for fremstilling av mineralull består av en sjaktovn, som arbeider med koks som hovedsakelig brensel. Sjaktovnen satses med en blanding av det angjeldende mineral, f.eks. sten, og koks, og i sjaktovnen smeltes mineralet ved hjelp av den varme som utvikles av koksen ved dennes forbrenning, når blåseluft presses inn i ovnens nedre del. Smelte renner kontinuerlig ut gjennom en utløpsåpning i ovnens nedre del. Ved hjelp av et system av smelterenner føres smeiten derpå frem til et fibreringsaggregat, som vanligvis består av to til fire så-kalte spinnehjul, montert på hver sin horisontale aksel i stort sett samme vertikalplan. Spinnehjulene er da anordnet slik at smeiten først treffer ett av dem og deretter kastes over til det andre og så videre. Fra spinnehjulene avgår smeiten i form av et stort antall tråder, som på grunn av sentrifugalkraften og eventuelt også under innvirkning av en om spinnehjulene fremstrømmen-de og disse mer eller mindre fullstendig omgivende luft- eller gasspalte, omdannes til fibre. Ved luftstrømmens innvirkning slynges de dannede fibre bort fra fibreringsanlegget. Deretter skjer en separering av transportluften og mineralullen ved at transportmediet med i dette dispergert mineralull føres mot og gjennom et gassgjennomtrengelig transportbånd. Derved passerer transportmediet transportbåndet, mens det av massen av mineralull-fibre, som ofte er mer eller mindre sammenklumpet til mineralull-tuster , dannes en sammenhengende mineralullbane på den side av transportbåndet som vender mot transportmediumstrømmen.

Et grunnleggende problem ved fremstilling av mineralull har vært

å tilveiebringe en jevn og forutbestemt flatevekt av mineralullbanen. Av mineralullbanen skal det nemlig under dennes fortsatte bearbeidelse fremstilles matter, plater og lignende i gitte tyk-kelser. Den flatevekt som mineralullbanen har, blir således helt og holdent bestemmende for den densitet som de endelige mineralullprodukter får. Mineralullproduktenes densitet er av vesentlig betydning for disses egenskaper, men selvsagt også for disses fremstillingsomkostninger. Dersom en viss densitet er nødvendig for oppnåelse av visse egenskaper for det fremstilte produkt, ligger det en meget stor økonomisk interesse i at produktet ikke mer eller mindre tilfeldig får en densitet som varierer og derved vesentlig overstiger en ønsket densitet. Man etterstreber derfor at de fremstilte mineralullprodukter skal ha densiteter som ligger innenfor et meget snevert intervall. Dette forutsetter i sin tur tilsvarende krav til flatevekten av den mineralullbane, av hvilken mineralullproduktene fremstilles. Hvis nu mineralullbanen skulle bevege seg med konstant hastighet, og produksjonen av mineralull samtidig skulle ligge på et konstant og forutbestemt nivå, så ville også mineralullbanens flatevekt bli konstant og forutsebar. Imidlertid varierer mineralullproduksjonen fra øyeblikk til øyeblikk. Dette har ført til at man har forsøkt å regulere mineralullbanens fremføringshastighet slik at den nevnte variasjon skulle kompenseres, slik at banens bevegelseshastighet ved minskende produksjon skulle være mindre og vice versa.

Man har allerede funnet at dersom mekaniske krefter anvendes for fibreringen, står effektbehovet for fibreringsanlegget i et gitt forhold til den dannede mineralullmengde, selv om dette forhold ikke er helt konstant. Dersom nemlig mer smelte tilføres til fibreringsanlegget, vil dette kreve større effekt og omvendt, men samtidig med øket tilførsel av smelte dannes også mer mineralull.

En annen reguleringsmulighet består i kontinuerlig å måle den mengde smelte som pr. tidsenhet avgis fra smelteanlegget, dvs. ovnen. Dette kan f.eks. skje ved at man kontinuerlig eller med jevne tidsmellomrom måler smelteanleggets vekt samt i dette forekommende smelte, og at man på denne måte fastslår vektminskningen pr. tidsenhet.

Man har også foreslått å kombinere disse to muligheter og således sammenføre fibreringsanleggets effektbehov og smelteanleggets vektminskning pr. tidsenhet til en enkelt reguleringsprosess. Denne kombinerte reguleringsmetode har gitt bedre resultater enn

de som ville kunne oppnås ved de to reguleringsmetoder hver for seg.

Det har imidlertid vist seg at også med den sistnevnte reguleringsmetode har det ikke vært mulig å eliminere alle årsaker til variasjoner i mineralullbanens flatevekt og å holde denne flatevekt helt konstant eller i det minste tilstrekkelig konstant for tilfredsstillelse av de .foran nevnte ønskemål. Det har nemlig fremkommet at ytterligere faktorer, delvis av kjent, delvis av ennu ikke helt kjent art påvirker mineralullproduksjonen pr. tidsenhet, og at de sistnevnte faktorer ikke får noe fullstendig og i visse tilfeller ikke engang noe uttrykk i det hele tatt, hver-

ken i smelteanleggets vektminskning eller i fibreringsanleggets effektbehov. Slike variasjoner som oppstår på grunn av de sistnevnte faktorer, gir derfor heller ingen grunn til tilsvarende forandring i mineralullbanens hastighet, og følgen blir at det likevel forekommer variasjoner i mineralullbanens flatevekt.

For all kontroll av produksjonen av mineralull, slik at den fremstilte mineralullbane skal få så tilnærmet konstant flatevekt som mulig, er det hittil blitt ansett som uunngåelig at man med spesielle, kontinuerlig virkende vektanordninger må kontrollere denne flatevekt. Dette innebærer således at man i selve produksjonskjeden må innføre vekter som måler flatevekten, hvilket vanligvis har skjedd ved at disse vekter er bragt til å måle hva man har trodd å være vekten av mineralullbanen på en meget kort strekning, som ytterligere har vært i bevegelse. En slik anordning innebærer imidlertid ikke noen tilfredsstillende eksakt for-anstaltning, fordi for at vekten skal kunne gi et utslag, må på en måte som er felles for alle vekter, en nedsynkning av mineralullbanen skje mot virkningen av en eller annen målbar kraft, og denne kraft er da blitt tatt til inntekt for mineralullbanens flatevekt på det målte sted. Ulempen med en slik anordning er derfor at under selve nedsynkningen av mineralullbanen for på-virkning av vektanordningen underkastes mineralullbanen en formforandring, og denne fører i sin tur til et indre arbeide for overvinnelse av formforandringsmotstanden. Den kraft som fordres for overvinnelse av formforandringsmotstanden i mineralullbanen, er imidlertid hverken konstant eller står i noe entydig forhold til mineralullbanens flatevekt, og den vil derfor i måleresul-tatet introdusere en feil som kan være meget.vanskelig å kvanti-fisere for kompensasjon.

Foreliggende oppfinnelse bygger på den iakttagelse at ved endret massestrøm gjennom prosessen, hvilket er et uttrykk for den pr. tidsenhet dannede mengde mineralull, inntrer visse fenomener, som kan måles med hensyn til sin størrelse uten at mineralullbanen behøver å underkastes noen formforandring av foran angitt slag, samt at forandringen av disse størrelser, hver og en på sin måte, står i et meget lett beregnbart og ofte til og med meget eksakt proporsjonalt forhold til flatevekten. Ved å foreta målingen av én av disse fenomener kan man derfor dedusere et uttrykk for den dannede mineralullmengde. Intet hindrer naturligvis at man dessuten på et annet sted i produksjonskjeden fore-tar en måling av flatevekten ved veiing på den tradisjonelle måte. Veiingen som på grunn av sin natur jo bare kan registrere en allerede inntruffet variasjon i mineralullbanens flatevekt, blir imidlertid anvendelig for en kontroll av deduksjonens rik-tighet og gir grunnlag for justering av deduksjonsprosessen.

Fremgangsmåten er således sæmreget ved det som er angitt i

krav l's karakteriserende del.

Blant de fenomener av sistnevnte slag som er iakttatt, er der et av spesielt stor betydning. Som foran nevnt, transporteres nemlig den dannede mineralull fra fibreringsaggregatet ved hjelp av en mediumstrøm, som kan bestå av luft eller gass eller av en blanding av luft og gass. Det er meget vanlig at man for formålet anvender forbrenningsgasser i avveiet blanding med frisk-luft, hvorved man har mulighet til å regulere temperaturen av den anvendte gass eller gass-luft-blanding, her og i det etter-følgende betegnet som "transportmediet". Transportmediet sepa-reres således fra den dannede mineralull, etterat denne er lagt ned på et gjennombrutt transportbånd eller samtidig med denne nedlegging, vanligvis ved at man enten frembringer et overtrykk på transportmediet ovenfor transport- og samlebåndet eller ved at man under dette bånd frembringer et undertrykk, som suger opp transportmediet gjennom perforeringene i transportbåndet idet mineralullen forblir på transportbåndet.

Ved de undersøkelser som ligger til grunn for foreliggende oppfinnelse er det fremkommet at transportmediets trykkfall under dettes passering gjennom den dannede mineralullmatte varierer med mengden pr. flateenhet av denne matte nedlagt mineralull og således også med flatevekten av mineralullen.

Det oppstår derfor en trykkforskjell mellom transportmediet ovenfor og nedenfor samlebåndet, eller i hvert fall oppstår det et trykkfall ved transportmediets passering gjennom samlebåndet.

I realiteten har det vist seg at trykkfallet under transportmediets passering gjennom et ubelastet transport- eller samlebånd er så lite, eller i hvert fall konstant, at det i nærværende sammenheng kan overses, men når en mineralullmatte er avsatt på samlebåndet, volder denne mineralullmatte en motstand mot transportmediets bevegelse av meget karakteristisk størrelsesorden. Denne motstand er nemlig helt eller meget nær helt proporsjonal med fibermengden i den nedlagte mineralullmatte og derved også med mineralullmattens flatevekt. Jo mer konstant mineralullmattens tetthet er, desto nærmere kommer man den fullstendige pro-porsjonalitet. Variasjoner i motstanden gir tilsvarende variasjoner i trykkfallet. I forenklende hensikt kan man som et mål på trykkfallet anvende undertrykket av gassen, luften eller blandingen av gass og luft i transportmediet under samlebåndet.

Mineralullmattens tetthet varierer riktignok med adskillige pro-sessvariabler, slik som smeltesammensetningen, tilført fibrerings-effekt, strømningsforholdene i transportmediet etc, men disse variasjoner er under normal drift ikke så store at de hindrer anvendelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Ettersom sammensetningen av den smelte, av hvilken mineralullen fremstilles, under én og samme spinneprosess anses å være konstant, fremgår også at i det minste tilnærmelsesvis densiteten av den dannede mineralull likeledes er tilnærmet konstant.

Det er derfor tydelig at en første egenskap for transportmediet, som er indikativ for flatevekten av den dannede mineralullmatte, utgjøres av trykkfallet ved transportmediets"passering gjennom mineralullmatten, og at dette trykkfall, hvis transportmediet slik som vanligvis er tilfellet, har et konstant trykk ovenfor samlebåndet, kan måles i form av det undertrykk som transportmediet har under samlebåndet. Dette undertrykk kan således måles med tradisjonelle organer for bestemmelse av gasstrykk, f.eks.

et manometer.

Man har imidlertid også funnet andre egenskaper for transportmediet som kunne komme på tale for avføling av en verdi som er indikativ for flatevekten av den dannede mineralullmatte i hver særskilt del langs produksjonsbanen.

Det er tydelig at jo større mineralullmengden er på det sted

hvor målingen av transportmediets egenskaper skjer, desto større motstand voldes også mot strømning av transportmediet, og dette innvirker i sin tur på effektforbruket for de organer som anvendes for drift av viften som frembringer undertrykket. Man kan derfor anvende denne omstendighet ved å anordne en separat motor for drift av viften, adskilt fra de øvrige i anlegget forekommende motorer, og måle dennes effektforbruk. Dette kan skje enten ved måling av strømmen til motoren, f.eks. hvis denne ut-gjøres av en trefasemotor, ved hjelp av et amperemeter i en av

ledningene, eller ved måling av det faktiske effektbehov

ved hjelp av et wattmeter.

En meget formålstjenlig drivmetode for så store vifter som det her som regel gjelder, er turtallsregulerte likestrømsmotorer, og turtallsreguleringen av disse skjer ofte ved hjelp av en tyris-torkobling. Selv i slike drivsystemer kan elektriske størrelser med letthet måles, hvilke er proporsjonale med den effekt som uttas fra motoren.

Ved stigende motstand mot transportmediets strømning gjennom mat-' ten, vil nemlig strømmen av transportmedium minskes, og dette fører i sin tur til minskning av motorens effektbehov. Det skal i denne sammenheng påpekes at viften er å betrakte som et roterende organ, som har to forskjellige funksjoner, nemlig dels å overvinne lager- og luftfriksjonen, som stadig er meget liten og altså kan overses, dels å bringe transportmediet i bevegelse,

og at følgelig på kjent måte en viftedrivende motor praktisk talt går på tomgang hvis man struper tilførselen for det medium som ellers ville bli bragt i bevegelse av viften. Med andre ord: Jo større motstand mineralullmatten volder mot transportmediets strømning, desto mindre medium passerer gjennom matten,

og desto mindre blir viftemotorens effektbehov.

Det er således mulig å anvende effektbehovet for drift av vifte-motoren som et organ for indikering av den dannede mineralullmattes flatevekt.

Transportmediet består vanligvis av forbrenningsgasser eller

luft eller en blanding av forbrenningsgasser og luft. Dersom man anvender enten bare luft eller luft, blandet med forbrenningsgasser, i hvilke forbrenningen er avsluttet, kan man anse at transportmediets temperatur ved innløpet til den seksjon i anlegget, hvor nedleggingen av mineralull for dannelse av mineralullmatten skjer, er konstant. Anvender man en ikke forvarmet luft, så er denne temperatur normalt lik temperaturen i rommet omkring anlegget, fra hvilket rom luften hentes. Anvender man kun forbrenningsgasser eller forbrenningsgasser i forbindelse med luft, så blir temperaturen selvsagt høyere. I det sistnevnte tilfelle kan naturligvis temperaturen av forbrenningsgassene resp. på blandingen av luft og forbrenningsgasser ved innløpet til seksjonen variere fra tid til annen.

Hvorledes det enn må forholde seg med dette, så er det imidlertid innlysende at temperaturen av smeiten, slik denne foreligger når den avgis til spinneaggregatet, er vesentlig høyere enn middel-temperaturen i transportmediet. En oppvarming av transportmediet er derfor uunngåelig ved varmeoverføring fra den under fibre-ring værende smelte til transportmediet. Også denne oppvarming vil stå i et gitt forhold til mengden dannet mineralull.

Det er derfor tydelig at man kan anvende transportmediets tempe-raturstigning som et mål på mengden av nedlagt mineralull, eller, hvis mineralullmattens fremføringshastighet er konstant, som et mål på mattens flatevekt.

Det foreligger nu en omstendighet som markant forbedrer anvende-ligheten av foran nevnte sammenheng mellom transportmediets temperaturøkning og mengden dannet mineralull pr. tidsenhet. Hvis f.eks. mengden nedlagt mineralull skulle øke, så øker også motstanden mot transportmediets strømning, og mengden strømmende transportmedium pr. tidsenhet minsker, dersom ingen spesielle forholdsregler tas for å holde strømmen av transportmedium konstant. Følgelig må også ved varmeoverføring fra mineralullen til transportmediet dettes temperatur etterat det mineralske materiale har avgitt sin varme til dette, i dette tilfelle bli høyere enn hva som ellers ville ha vært tilfelle. I realiteten stiger transportmediets temperatur således sterkere enn proporsjonalt med den økede mengde mineralull i den tid som medgår fra smeiten innføres til den dannede mineralull fraskilles på tran--sportbåndets overflate. Varmeoverføringen fra det mineralske materiale til transportmediet skjer overordentlig hurtig på grunn av den store overflate som materialet oppnår under fibreringen. Når fibreringen nærmer seg slutten, er forøvrig varmeovergang-en fra fibrene praktisk talt momentan, ettersom fibrene når radier under bølgelengden for det infrarøde lys, som er karakteristisk for de angjeldende temperaturer. Dette innebærer at var-meenergi avgis fra fibrenes indre uten absorpsjon i de ytre deler av fibrene.

Av dette fremgår at man likeledes kan iaktta transportmediets temperaturøkning og av denne beregne en pålitelig angivelse av mengden pr. tidsenhet dannet mineralull og derved oppnå et like pålitelig uttrykk for flatevekten, som på ingen måte behø-ver å være mindre godt enn et uttrykk oppnådd ved direkte veiing. Snarere blir det uttrykk for flatevekten som man oppnår ved avlesing av temperaturøkningen mere nøyaktig, ettersom man ved denne målemetode kan unngå ethvert slag av formforandring av mineralullmatten og således også kan unnlate å ta hensyn til den kraft som fordres for overvinnelse av formforandringsarbeid-et.

Hvis nu det tilførte transportmedium har noenlunde konstant temperatur, vanligvis lik den ytre lufts temperatur, så kan man nøye seg med å måle transportmediets temperatur på et sted umid-delbart etterat transportmediet har passert gjennom mineralullmatten, og denne temperatur avleses ved hjelp av et. organ som f.eks. kan avgi en med temperaturen proporsjonal eller av temperaturen avhengig spenning, som tilføres den kalkulator, med hvilken man på en for nærværende oppfinnelse uvedkommende måte regulerer samlebåndets fremføringshastighet for utjevning av flatevekten. Hvis derimot transportmediet, ved inngangen til den angjeldende seksjon har en ubestemt temperatur eller en temperatur som kan være variabel, bør man i stedet anvende et tempera-turavlesende organ såvel før som etter transportmediets passering gjennom mineralullmatten og dedusere temperaturforskjellen eller med andre ord temperaturøkningen, som i sin tur utgjør et mål på den nedlagte mineralullmattes flatevekt.

Det fremgår av det ovenstående at et gitt forhold, dog ikke nød-vendigvis et proporsjonalitetsforhold, foreligger mellom strøm-men av transportmedium på den ene side, og mengden nedlagt mineralull på den andre side. Dette forhold kan således måles på flere forskjellige måter, f.eks. slik som ovenfor angitt ved måling av effekten for fremdriving av transportmediet eller ved måling av dettes temperaturøkning, men det er også mulig å måle den strømmende mengde av transportmediet pr. tidsenhet eller med andre ord transportmediets strømningshastighet direkte, og man kan da like godt anvende uttrykket for dette forhold som indikator for mengden nedlagt mineralull og dennes flatevekt.

For tilveiebringelse av en måling av transportmediets faktiske bevegelseshastighet kan man anvende en anordning som er i og for seg kjent for måling av strømningshastigheter, f.eks. et pitot-rør, eventuelt balansert med et trykkavfølingsrør på en måte som er velkjent, f.eks. fra fartøyslogger.

Man kan også anvende ett eller flere anemometre. Det har vist seg særdeles fordelaktig for formålet å anvende termoelektrisk virkende anemometre, også kalt "varmetrådsanemometre", idet man fra disse får et direkte uttrykk, fortrinnsvis i form av en elektrisk motstand eller en elektrisk spenning, som uten omforming kan anvendes som et uttrykk for den nedlagte mineralullmattes flatevekt.

Det turde fremgå av det ovenstående at man har flere veier å gå, når man vil anvende transportmediets egenskaper for indikasjon av mengden nedlagt mineralull og derved av flatevekten av den nedlagte matte av mineralull, og at valget, hvilken av disse mange egenskaper som i hvert enkelt tilfelle er mest hensiktsmessig,

må bli avhengig av de spesielle omstendigheter i det angjeldende tilfelle.

Oppfinnelsen har særlig stor betydning ved anlegg, hvor man for økning av presisjonen ved regulering av transportbåndets bevegelseshastighet for oppnåelse av konstant flatevekt av den fremstilte mineralullmatte ikke bare ved en virkelig veiing fastslår flatevekten, men dessuten på forhånd prognostiserer en forventet endring av flatevekten og ved forberedende tiltak hindrer at denne frembringes. Det er innlysende at ved et slikt anlegg er det av stor betydning at prognostiseringen skjer på grunnlag av en vurdering av flatevekten, som er tilveiebragt med andre midler enn den etterfølgende, ved ren veiing tilveiebragte kontroll av flatevekten. I dette tilfelle kan man anvende en av de angitte metoder for vurdering av flatevekten med veiledning av transportmediets egenskaper for prognostiseringen, videre med veiledning av den således frembragte prognose la samlebåndets fremføringshastighet regulere slik at hver tendens til en kommende endring av flatevekten motvirkes, og til slutt kontrollere resultatet av disse tiltak ved en virkelig veiing.

Oppfinnelsen vil nedenfor bli beskrevet nærmere i forbindelse

med en anordning for det sistnevnte formål, hvilken er vist på vedlagte tegning, men det er underforstått at oppfinnelsen ikke er begrenset til denne spesielle utførelsesform av oppfinnelsen, idet mange forskjellige modifikasjoner kan forekomme innenfor oppfinnelsens ramme.

I det på tegningen viste utførelseseksempel fås mineralsmeiten fra en smelteovn 10, som ved sin øvre ende mates med en på forhånd ferdig blanding av mineral, f.eks. en egnet stenart i hensiktsmessig findelt størrelse og brensel, det sistnevnte fortrinnsvis i form av koks, som forbrennes i ovnen under smelting av mineralet, hvoretter smeiten avtappes ved et uttak 11 i ovnens 10 nedre del i form av en stråle 12, som tilføres et spinneag-' gregat 13, her representert av ett enkelt spinnehjul.

Spinneaggregatet 13 drives av en motor 14, som fra en strømkilde 15 over ledninger 16', 16" og en effektmålende anordning 17 får sin strøm fra et elektrisk distribusjonsnett. Mineralullen dannes i spinneaggregatet 13 ved at tynne tråder av smelte slynges ut fra spinneaggregatet, særlig det siste i dette forekommende spinnehjul, og oppfanges av en gass- og/eller luftformet tran-sportmediumstrøm. En mantel 22 er anordnet for styring av transportmediet samt av dette bårne mineralulldannende tråder, slik at dette samt den oppfangede mineralull overføres til en oppsamlingsanordning 23, som nedenfor vil bli beskrevet nærmere, og i hvilken besprøytning med forskjellige midler på kjent måte kan forekomme. I denne oppsamlingsanordning fjernes transportmediet gjennom en avledningskanal 24. Mineralullen nedlegges derimot på det mot spinneaggregatet 13 vendte parti av samlebåndet 2 5

og avgår i form av en matte 26.

Fra samlebåndet 25 bortføres den dannede mineralullmatte 26 over ett eller flere ytterligere transportbånd, f.eks. transportbåndet 27, for en eller annen behandling, som ikke danner noen del av foreliggende oppfinnelse.

Mellom de to nevnte transportbånd 25 og 27 er det innsatt en vektanordning, som under mineralullmattens 26 bevegelse har til oppgave kontinuerlig å anslå dens flatevekt. Denne vektanordning er skjematisk vist i form av en lett roterende, med hensyn til sin faktiske vekt meget lett valse 28, som hviler på et vektav-følende organ 29.

Med hensyn til de hittil beskrevne deler er anordningen utført på den tradisjonelle måte, uten at det er foretatt noe spesielt for å tilveiebringe at mineralullmatten 26 skal få en mere kon-

stant og eksakt flatevekt.

Samlebåndet 25 drives over en transmisjon 30 fra en motor 31,

som på en måte som vil bli nærmere forklart nedenfor, over en ledning 32, en regulator 33 og en ledning 34 er forbundet med den spenningsførende ledning 16'.

For den foran forklarte regulering og kontrollen av den dannede mineralullmattes flatevekt er følgende avfølingsorganer anordnet: Transportmediet drives frem ved hjelp av en vifte. På tegningen er denne vifte vist ved 35 i avledningskanalen 24, idet den drives av en motor 36. Viften 35 virker således i dette tilfelle som en sugevifte, men i og for seg skulle man også kunne anordne viften slik at den presser transportmediet inn til spinneaggregatet 13.

Motoren 36 er over en på tegningen ikke helt uttrukket ledning

37 forbundet med en strømkilde. Sistnevnte kan med fordel ut-gjøres av en separat strømkilde. Motorens 36 effektbehov måles ved hjelp av et effektmålende instrument 38. I utgangskretsen 39 fra det effektmålende instrument 38 vil man derfor få et uttrykk for det effektforbruk som fordres for fremdriving av transportmediet. Som ovenfor forklart gir dette uttrykk også en flatevektverdi for den mineralullmatte 26 som fremstilles av mineralullen fra spinneaggregatet 13. Utslaget fra den effektmålende anordning 38 føres over en ledning 39 til en regneenhet 40, f.eks. av datamaskintype.

Under transport- og samlebåndet 64 er det videre anordnet organer, som måler andre egenskaper for transportmediet, slik som ovenfor forklart. Disse organer er skjematisk vist som om de var an-bragt i utløpsledningen 24 i form av et apparat 42. Dette apparat 42 kan være anordnet for å måle den totale strømning pr. tidsenhet av transportmediet og for til regneenheten 40 å overføre indikasjonen over en ledning 43, eller apparatet 42 kan være anordnet for å måle transportmediets temperatur etterat dette har passert gjennom samlebåndet, nærmere bestemt gjennom en nedenfor nærmere beskrevet del 64 av dette, og for over ledningen 41 å overføre denne indikasjon til regneenheten 40.

I praksis gjelder selvsagt også her at man ikke behøver å anvende alle de forskjellige her nevnte indikasjonsgivende organer, idet man kan velge mellom et hvilket som helst eller en hvilken som helst kombinasjon av organer for angivelse av effektbehovet for fremdriving av transportmediet, organer for angivelse av mengden fremdrevet transportmedium og/eller temperaturen av det fremdrevne transportmedium, etterat dette har lagt ned det tran-sporterte mineralullmateriale på transport- og samlebåndet 64 resp. 25.

Det er allerede ovenfor blitt nevnt at man tidligere har foreslått å anvende ytterligere den ene eller begge av to indikasjoner for mengden mineralull som nedlegges på samlebåndet,og derved flatevekten, nemlig dels vekten av ovnen 10, dels også effektbehovet for drift av spinneaggregatet 13. Riktignok er disse to muligheter ikke like gunstige som hver og en av de to foran nevnte muligheter, hvis indikasjoner overføres til regneenheten 40 over ledningene 43 og 41, men i mange tilfeller kan man oppnå fordeler ved å anvende flere forskjellige indikasjoner under behandlingen i regneenheten 40, slik at det fra denne utgående resultat blir et slags middelverdiresultat fra de forskjellige typer observasjoner.

En særlig formålstjenlig fremgangsmåte for å gjennomføre fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse er å programmere re-guleringen slik at den automatisk motvirker eller i hvert fall demper slike forandringer i en måleverdi som ikke har tilsvarenhet i en av de andre måleverdier. Som eksempel på dette kan nevnes at i de tilfeller hvor ovnen 10 satses, vil ovnsveiingen misvisende angi at ingen smelte avgår eller kanskje til og med at smelte avgår i den urimelige retning tilbake til ovnen. Imidlertid vil spinneaggregatet 13 i samme periode for-bruke effekt, og transportmediet vil bli oppvarmet og så videre. Den minskning av transportmediets hastighet som den tilsynelat-ende uteblitte smelteavgang ville medføre, må derfor ikke finne sted. På tilsvarende måte kan forstyrrelser og feilfunksjonerin-ger i de øvriae målinger avsløres ved manqlende overensstemmel-se, med de øvrige observasjoner.

Por det nevnte formål er på tegningen også organer for de sistnevnte to observasjoner vist, men det skal spesielt påpekes at det slett ikke er nødvendig å anvende disse.

Således er smelteovnen 10 elastisk ettergivende opplagret, og på en eller annen hensiktsmessig måte er i den elastiske opplagring en eller flere trykk- eller belastningsavfølere 46 anordnet, f.eks. slik at de er anordnet symmetrisk fordelt om ovnens 10 omkrets og bærer føtter 4 7 på ovnen 10. Derved vil de angi vekten av ovnen samt det i denne foreliggende, smeltede eller ikke-smeltede, forbrente eller ikke-forbrente materiale. Etterhvert som vekten av dette materiale minskes ved at smelte fjernes i form av strålen 12 til spinneaggregatet 13, eller etterhvert som vekten øker ved tilførsel av ytterligere materiale gjennom mate-anordningen 48 til ovnen 10, vil dens totalvekt endres. Vektin-. dikasjonen overføres over en ledning 49 til et behandlingsverk 50. Vektindikasjonene behandles i dette behandlingsverk 50, slik at det i den utgående ledning 51 til regneenheten 40 ikke angis vekten av ovnen 10 samt det i denne forekommende materiale men bare de ved smelteavgivelsen ved strålen 12 bevirkede forandringer av den totale vekt, noe som f.eks. kan skje i form av et puls-tog av variabel frekvens eller i form av en spenning av variabel størrelse.

Pra det foran nevnte effektmålende instrument 17, som registrer-er effektbehovet for drift av spinneaggregatet, overføres også en indikasjon over ledningen 52, et behandlingsverk 53 og ledningen 54 til regneenheten 40. Denne regneenhet 40 mottar derfor ikke bare de ifølge foreliggende oppfinnelse frembragte indikasjoner over en eller to eller alle tre av ledningene 39, 43

og 41, men også på en allerede tidligere foreslått måte indikasjoner for samme formål eller likeartet formål over ledningene 51 og 54. Indikasjonen over ledningen 54 er da blitt underkas-tet numerisk eller matematisk behandling i behandlingsverket 53, slik at det er en indikasjon som er revidert i forhold til indikasjonen over ledningen 52, som tilføres regneenheten 40 over ledningen 54. 1 regneenheten 40 skjer deretter en matematisk numerisk behandling av de gjennom en eller to eller alle tre av ledningene 39, 43 og 41 samt eventuelt også over ledningene 51 og 54 til denne overførte indikasjoner med det resultat at en reguleringsstør-relse opptrer i den utgående ledning 55 til den allerede nevnte regulator 33. Denne regulator bestemmer i sin tur over ledningen 32 rotasjonshastigheten for motoren 31 og derved fremføringshas-tigheten for samlebåndet 25.

Utslaget fra vektavføleren 29 som styres av vektanordningen 28, overføres over en ledning 56 til en signalbehandlingsenhet 57, som beregner middelvekten av den dannede mineralullmatte 27 og avgir en angivelse av denne middelvekt. Behandlingsenheten 57 får over ledningen 58 en angivelse av båndhastigheten og avgir over ledningen 59 til en regneenhet 60 en angivelse av den ut fra disse data beregnede faktiske produksjon, hvilken enhet i likhet med de øvrige i anlegget forekommende regneenheter kan være av et innen datateknikken i og for seg kjent slag.

Regneenheten 60 mates imidlertid ikke bare med en angivelse

over ledningen 59 av den faktiske produksjon, beregnet som produktet av faktisk flatevekt og faktisk båndhastighet, men også over en ledning 61 fra regneenheten 40 med en angivelse av den prognostiserte produksjon, slik denne produksjon fremgår av de til regneenheten 40 førte variabler og de i denne innebygde parametre.

I regneenheten 60 kan det nu dannes en differanse mellom prog-nostisert og virkelig produksjon, idet det fortrinnsvis tas hensyn til forskjell i tid mellom prognosen og den etterfølgende kontrollveiing, og med veiledning herav bestemmes mineralullbanens fremføringshastighet under hensyntagen til anleggets dimen-sjoner. Man kan på denne måte tilveiebringe at den nevnte dif-feransedannelse foranlediger en over ledningen 70 til et alarm-apparat 72 overført alarmsignal i de tilfeller differansen blir større enn et visst på forhånd innstilt nivå. Slike differanser kan, selv om på foran angitt måte forstyrrelser automatisk under-trykkes, oppstå, f.eks. som følge av feilaktig håndtering av ut-styret ifølge oppfinnelsen.

Differansene kan også anvendes i korrigerende hensikt. Således kan man programmere regneenheten 60 slik at den over ledningen 6 3 ved innmating av endrede parametre gir regneenheten 40 en slik anvisning at båndhastigheten reguleres slik at de oppståtte differanser blir så små som mulig. Denne dif f eranseminimalisenng kan skje ifølge minste-kvadrat-metoden og gjennomføres med fordel slik at man lar nylig gjorte differanseobservasjoner innvirke sterkere enn tidligere gjorte slike observasjoner.

For styring av differanseverdidannelsen, måleverdisammenlignin<g>^n osv. slik at disse finner sted med gitte tidsntellomrom, har man anordnet et tidsgivende verk 62, koblet til regneenheten 60.

Det i regneenheten 40 på denne måte av prognosemetoden

resp. den virkelige produksjon deduserte resultat blir følgelig indikativt for den 'produksjon, som kan ventes å oppstå i nær-mest etterfølgende, av det tidsangivende verk 62 bestemte tids-periode av anleggets arbeide, og dette resultat overføres cieutor over ledningen 55 til regulatoren 33 for motorens 31 rotasjons-hastighet, slik at båndhastigheten i samlebåndet 25 vil være tilpasset den deduserte produksjon for tilveiebringelse av jevnt fordelt og forutbestemt flatevekt av mineralullbanen 26.

Oppsamlingsanlegget 23 omfatter et luftgjennomtrengelig transportbånd 64, som løper over vendehjul 65, 66 og 67, av hvilke ett, fortrinnsvis løpehjulet 67 er anordnet som drivende hjul. Det drives av en på tegningen ikke angitt motor over en transmisjon. Bak båndet 64, sett i transportmediets strømningsretning, er det anordnet en sugekasse 68, som går over i den foran nevnte avlastningskanal 24 for transportmediet, i hvilken viften 25 arbeider.

Båndet 64 kan drives med samme hastighet som båndet 25. Det kan imidlertid også løpe vesentlig hurtigere, i hvilket tilfelle en flatevektøkning inntreffer ved overgangen mellom de to bånd. Denne flatevektøkning kan igjen anta form av stuking i ban-

ens lengderetning eller form av en tykkelsesøkning, f.eks. i forbindelse med en foldedannelse eller i begge d.isse former.

Av det ovenstående fremgår at man har mulighet til et temmelig omfattende valg mellom de angivelser av f latevekten av den dannede mineralullmatte som tilføres regneenheten 40 for der å databe-handles og tilføres regulatoren 33 for bestemmelse av båndhastigheten .

I disse angivelser inngår imidlertid ikke primært noen angivelse som er hentet fra vektanordningen 28, 29, idet samtlige angivelser er blitt dedusert på annen måte, og den av disse angivelser beregnede eller prognostiserte produksjon er deretter blitt sammenlignet med den faktiske produksjon, som måles med vektanordningen 28, 29. Av de angivelser som på denne måte anvendes for prognostiseringen, er de som overføres over ledningene 39, 43 og 41 de mest verdifulle, idet de utledes fra transportmediets egenskaper, hvilket på grunn av sin ubetydelige masse og varmekapasitet har evne til meget rask reaksjon. En fullt tilfredsstillende prognose kan derfor fås ved anvendelse utelukkende av informasjonen over en, to eller alle tre av de nevnte ledninger, men hvis det ved praktiske forsøk skulle vise seg at disse angivelser underkastes en altfor rask variasjon, slik at instabilitet kan ventes oppstå, kan det være fordelaktig å dempe denne instabilitet ved til regneenheten 40 også å innføre reduserte verdier for den ene eller begge av de betydelig mere langsomtvarierende variabler, som representeres av ledningene 51 og 54.

I de to sistnevnte tilfeller blir nemlig variablene bare langsomt foranderlige på grunn av at de stammer fra store masser,

som bare langsomt kan bringes i den for frembringelse av variab-lenes verdi nødvendige bevegelse, nemlig for indikasjonens over ledningen 51 vedkommende hele massen av ovnen samt dens innhold, og for indikasjonens over ledningen 54 vedkommende massen av drivmotoren 14 samt spinneaggregatet 13, hvilket sistnevnte roterer med ytterst høy hastighet og av den grunn har betydelig dynamisk kraft og derfor også vil variere med hensyn til hastighet og tilført energi med temmelig stor treghet.

Ovenfor er det nevnt flere variabler som samtlige har det felles at de angir verdier, som står i et gitt, dog ikke nødvendigvis lineært forhold til den nedlagte mineralulls mengde og derved til flatevekten av mineralullmatten. En del av disse er hurtigvarierende, mens andre er langsomtvarierende, nemlig de som stammer fra store masser (ovnen samt dens innhold) eller fra organer som roterer med stor hastighet og dynamisk kraft (spinneaggregatet med dets motor), men man foretrekker å anvende de hurtigvarierende variabler så langt dette er mulig, men man kan med disse kombinere avveiede mengder av de uttrykk som fås fra de langsomtvarierende variabler for å hindre instabilitet.

Claims (8)

1. Fremgangsmåte ved forbedring av jevnheten i flatevekten for en mineralullmatte (26), som fremstilles ved at en mineralsk smelte (12) fibreres i et fibreringsaggregat (13) og innføres i en gassformet mediumstrøm, nedenfor benevnt "transportmediet", hvoretter transportmediet samt det av dette bårne mineralfibermateriale overføres til et gassgjennomtrengelig samlebånd (64), på hvis ene side mineralullen avlegges for dannelse av mineralullmatten (26), mens transportmediet ved hjelp av en eller flere vifter (35) eller lignende bringes til å passere gjennom samlebåndet (64), karakterisert ved at en eller flere variabler, som uttrykker slike egenskaper for transportmediet at disse varierer med mengden nedlagt mineralull, måles, og at måleverdiene direkte eller indirekte f.eks. via en kalkulator (40) tilføres en reguleringsanordning (33) for regulering av den hastighet, med hvilken samlebåndet (64) beveger seg, for at samlebåndet (64 , 25) f.eks. ved større til-førsel, av mineralfibermateriale skal bevege seg hurtigere og vice versa, slik at mineralfibermaterialet nedlegges på samlebåndet (64,25) med så jevnt fordelt flatevekt som mulig, eventuelt sammenlignes den endelige flatevekt for mineralullbanen (26) med den prognostiserte for ytterligere regulering.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at et uttrykk for det trykkfall for hvilket transportmediet utsettes ved gjennomstrømning av mineralullmatten (26) og samlebåndet (64), måles og videreføres til reguleringsanordningen (33).

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert ved at på i og for seg kjent måte fremføres transportmediet gjennom samlebåndet (64) og den på dette hvil-ende mineralullmatte (26) ved hjelp av et undertrykk, som frembringes på den side av samlebåndet (64) som er motsatt den, på hvilken mineralullmatten (62) nedlegges.

4. Fremgangsmåte som angitt i ett av de foregående krav, karakterisert ved at et uttrykk for den temperaturøkning, for hvilken transportmediet utsettes på grunn av varmeoverføring fra det mineralske materiale til transportmediet, måles og videreføres til reguleringsanordningen (33) fra det tidspunkt smeiten tilføres fibreringsaggregatet til det tidspunkt mineralullen er blitt nedlagt på samlebåndet (64), under separering av transportmediet, fortrinnsvis ved at transportmediet tilføres med en i det minste tilnærmelsesvis konstant temperatur, og at et uttrykk for temperaturen av transportmediet, etterat dette er separert fra den på samlebåndet (64) nedlagte mineralull, måles og videreføres til reguleringsanordningen (33).

5. Fremgangsmåte som angitt i ett av de foregående krav, karakterisert ved at et uttrykk for volumet eller volumhastigheten for transportmediet, som bringes i bevegelse ved hjelp av en vifte e.l. anordning (35) for å suge transportmediet gjennom samlebåndet (64), samt gjennom den derpå avsatte mineralull, måles og videreføres til reguleringsanordningen (33).

6. Fremgangsmåte som angitt i ett av de foregående krav, karakterisert ved at en vifte e.l. anordning (3 5) for fremdriving av transportmediet samt det av dette bårne mineralullmateriale drives av en motor (36), og at den til motoren (36) avgitte effekt måles og et uttrykk dannes derav, hvilket videreføres til reguleringsanordningen (33).

7. Fremgangsmåte som angitt i ett av de foregående krav, karakterisert ved at uttrykket for den eller det for transportmediet egenartede, for mengden dannet og nedlagt mineralull karakteristiske egenskaper tilføres en regneenhet eller kalkulatorenhet (40), i hvilken de med hele sin verdi eller med en del av sin verdi lagres for tilveiebringelse av en prognose over kommende forandringer i flatevekten av den dannede mineralullmatte (26), og at resultatet av denne prognose overføres til reguleringsanordningen (33) for derved å motvirke en forventet endring av flatevekten.

8 . Fremgangsmåte som angitt i krav 8, karakterisert ved at det f.eks. ved veiing frembringes et uttrykk for flatevekten av den dannede mineralullmatte (26), og at dette uttrykk overføres til regneenheten eller kalkulatoren (40) for sammenligning med den erholdte prognose og for å fastslå forskjellen mellom den fremstilte mineralullmattes flatevekt og den prognostiserte flatevekt for samme mineralullbane (26), samt at eventuell forekommende forskjell innarbeides ved såkalt adap-tiv regulering i etterfølgende prognose.