NO147292B - Laminert kokekar, stekepanne eller lignende og fremgangsmaate til fremstilling av samme - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse vedrører laminerte kokekar, stekepanner e.l., bygget opp av et basislag av et materiale med relativt god varmeledningsevne, som f.eks. aluminium, kobber eller vanlig stål, belagt på en eller begge sider med et forholdsvis tynt lag av et mer korrosjonebestandig materiale, som f.eks. rustfritt stål eller titan.

Laminerte kokekar er kjent i forskjellige utførelser, og

det er også tidligere kjent å fremstille lamineringsmaterialer for kokekar på forskjellige måter. Det kan f.eks. henvises til US patent 3 295 197, US patent 3 606 672, norsk patent 123 705 og US patent 3 675 310. Laminerte kokekar er beskrevet i US patent 2 494 266, US patent 2 967 134, US patent 3 393.036, US patent 3 241 545 og andre f.eks. østerriksk patent 130 006 .

Også tidligere kjent er sammensatte kokekar som er fremstilt ved at på forhånd fremstilte indre og ytre kokekar som er tilpasset hverandre, er satt inn i hverandre. Slike kokekar kan bestå av forskjellige materialer og de kan være utformet slik at det er dannet et mellomrom mellom kokekarets vegger etter at kokekaret er ferdigmontert. Sammensatte kokekar er beskrevet i øster-riksk patent 122 4 36', tysk of f ti .gjørelsesskrif t 1 554 625 , US patent 2 764 974, US patent 2 151 535 og andre.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe et kokekar e.l. av den innledningsvis nevnte art som sikrer en god varmegjen nomgang over hele bunnen og mindre varmetap gjennom veggen enn for konvensjonelle laminerte kokekar, og som kan fremstilles på

en enklere måte og til en rimeligere pris enn hittil kjente kokekar med forskjellig varmegjennomgang i bunn og vegg.

En annen hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe et kokekar som kan formes ved dyptrekking uten risiko for sprekking av laminatlagene i kokekarveggen.

Et laminert kokekar, stekepanner e.l. fremstilt ifølge oppfinnelsen utmerker seg i det vesentlige ved at laminatlagene bare er fast forbundet med hverandre over et parti som omfatter bunnflaten og nederste del av sideveggen, samt eventuelt et parti langs sideveggens toppkant.

Oppfinnelsen omfatter også en fremgangsmåte til fremstilling av et laminert kokekar, stekepanne e.l. bygget opp av et basislag av et materiale med relativt god varmeledningsevne, som f.eks. aluminium, kobber eller vanlig stål, belagt på en eller begge sider med et forholdsvis tynt lag av et mer korrosjonsbestandig materiale som f.eks. rustfritt stål eller titan, hvor laminatlagene bare er fast forbundet med hverandre over et parti som omfatter bunnflaten og nederste del av sideveggen, samt eventuelt et parti langs sideveggens toppkant, hvor laminatlagene anbringes på hverandre og dyptrekkes i en dyptrekkepresse til kokekarets form, og fremgangsmåten utmerker seg i det vesentlige ved at laminatlagene, som er i form av separate arbeidsemner, f.eks. rondeller,

før eller etter dyptrekking lamineres sammen (forbindes molekylært) over emnets sentrale parti som svarer til kokekarets bunn og den nedre del av sideveggen og eventuelt over et parti som svarer til sideveggens topparti.

Da kokekarets vegg over det meste av sin høyde består av

et basislag og i det minsteett laminatlag (fortrinnsvis på utsiden) som ikke er forbundet med hverandre, mens lagene i kokekarets bunn er i intim forbindelse med hverandre, vil varmetapet utover gjennom veggen være betydelig mindre enn i en tilsvarende vegg, hvor laminatlagene er molekylært forbundet med hverandre, og kokekaret får en tilsvarende lavere temperatur på utsiden slik at det blir lettere å ta på. Hvis f .eks. basrlslaget består av aluminium og ytterlaget av rustfritt stål og mellomsjiktet mellom laminatlagene "blåses opp" slik at det tynne ytterlag av rustfritt stål bules utover, vil varmegjennomgangen gjennom veggen bli ytterligere redusert og ytterflatetemperaturen vil senkes meget be-traktelig .

Fordelene ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er både av teknisk og økonomisk art. Da arbeidsemnene er runde skiver (rondeller) som'bare forbindes molekylært med hverandre over emnenes sentrale parti, forhindres ikke emnenes ytre partier i å de-formeres uavhengig av hverandre under dyptrekking, slik at risikoen for sprekkdannelser i materialet unngås. Da arbeidsemner for kokekaret kan stanses ut før laminering, får man stanseavfall som består av rent, dvs. ikke laminert materiale. Som kjent er laminerte materialer i metallavfallet et problem når det gjelder ut-sortering, omsmelting osv.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen fremgår av underkravene.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere nedenfor ved hjelp av eksempler og under henvisning til tegningen, hvor: Fig. 1 viser et aksialsnitt gjennom et kokekaremne i form av en laminert rondell med to lag, fig. 2 viser et annet kokekaremne bestående av tre lag, fig. 3 viser et aksialsnitt gjennom et kokekar bestående av to (til venstre) hhv. av tre (til høyre) lag, fig. 4 viser en detalj ved overkanten av kokekaret ifølge fig. 3 (til høyre),og fig. 5 viser en utførelse av kokekaret ifølge fig.-

3 (til høyre) med "oppblåst:' sidevegg .

Fig. 1 viser et aksialsnitt gjennom en kokekarrondell i

form av et laminat av to lag, nemlig et basislag 1 av materiale med relativt god varmeledningsevne, f.eks. aluminium eller kobber, som er belagt med et relativt tynt lag 3 av rustfritt stål. Et sentralt område (C-D) av laminatlagenes 1 og 2 mot hverandre vendende sider er belagt med et loddemiddel. De to lag eller rondeller 1,3 danner sammen et emne for dyptrekking av et kokekar.

Fig. 2 viser et aksialsnitt gjennom et emne bestående av

tre sirkulære rondeller 1,2,3. I dette tilfelle er også lagenes 1 og 3 mot hverandre vendende sider belagt med et loddemiddel i det sentrale område C-D. Dette område har vesentlig større utstrekning i radialretningen enn det belagte område A-B mellom ba-sisrondellen 1 og rondellen 2 som skal utgjøre innerlaget i det ferdige kokekar. Rondellene 1,2 og 3 holdes sammen før dyptrek-kingsoperasjonen ved hjelp av klebemiddel plassert som klebemiddel-ringer 5,6 langs omkretsen av rondellene.

Fig. 3 til venstre viser et aksialsnitt gjennom halvparten av et kokekar fremstilt av to lag 1 og 2. Kokekaret har altså in-tet ytterlag. Flussmidlet 4 dekker bare bunnen og et stykke opp-over veggen, slik at det ikke er noen molekylærforbindelse mellom basislaget 1 og innerlaget 2 over det meste av kokekarets høyde.

Ved toppkanten er de to lag forbundet med hverandre ved lodding 7 innenfor et område E-F. Figuren viser også at innerlagets random-råde er falset rundt,basislagets 1 toppkant. Fig. 3 til høyre viser et kokekar fremstilt av emnet ifølge fig. 2 med et basislag 1, et innerlag 2 og et ytterlag 3. Forbindelsesområdet C-D mellom basislaget og ytterlaget har ifølge fig. 2 større radial utstrekning enn forbindelsesområdet A-B mellom basislaget og innerlaget og strekker seg ifølge fig. 3 et stykke opp over veggen av det ferdige kokekar. Ved toppkanten er de tre lag forseglet ved lodding innenfor området E-F. Fig. 4 viser i tverrsnitt en detalj ved toppen av kokekaret. Det indre lag 2 som i emnet har større radial utstrekning enn de øvrige lag, er falset rundt toppkanten av basislaget og ytterlaget 1,3 og danner en falskant 8. Fig. 5 viser en utførelse som stort sett svarer til utførel-sen ifølge fig. 3 til høyre, men hvor det ytre lag 3 av rustfritt stål er "blåst opp" på det område av veggen hvor laget 3 ikke er forbundet med basislaget, slik at det mellom laget 3 og basislaget 1 dannes et isolerende luftmellomrom 9.

Under fremstilling av et kokekar hvor rondeller og sammen-lodding benyttes, forsynes de enkelte rondeller med loddemiddel og eventuelt flussmiddel over det sentrale parti A-B hhv. C-D hhv. A-B,C-D som svarer til kokekarets bunn og den nedre del av kokekarets sidevegg. Sammenloddingen utføres ved opphetning. Opphetnin-gen kan skje før eller etter dyptrekking. Hvis de enkelte rondeller også er forsynt med loddemiddel over det periferiske parti,som svarer til toppkanten av kokekarets sidevegg, utføres sammenloddingen fortrinnsvis ved opphetning etter dyptrekkingen.

Claims (10)

1. Laminert kokekar, stekepanne e.l., bygget opp av et basislag (1) av et materiale med relativt god varmeledningsevne, som f.eks. aluminium, kobber eller vanlig stål, belagt på en eller begge sider med et forholdsvis tynt lag (2 hhv. 3 hhv. 2,3) av mer korrosjonsbestandig materiale, som f.eks. rustfritt stål eller titan, karakterisert ved at laminatlagene (1,2 hhv. 1,3 hhv. 1,2,3) bare er fast forbundet med hverandre over et parti (A-B hhv. C-D hhv. A-B,C-D) som omfatter bunnflaten og nederste del av sideveggen, samt eventuelt et parti (E-F) langs sideveggens toppkant.

2. Kokekar ifølge krav 1, karakterisert ved at det ytre lag (3) er "blåst opp" langs en del av vegghøyden, slik at et isolerende mellomrom (9) er dannet mellom det ytre lag (3) og veggens basislag (1).

3. Kokekar ifølge krav 1 eller 2, med et indre lag (2) og et ytre lag (3), karakterisert ved at forbindelsespartiet (A-B) mellom det indre lag (2) og basislaget (1) har mindre radial og eventuelt aksial utstrekning enn forbindelsespartiet (C-D) mellom basislaget (1) og det ytre lag (3) .

4. Kokekar ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at forbindelsen mellom lagene (1,2 hhv.

1,3 hhv. 1,2,3) er tilveiebrakt ved hjelp av loddemiddel (4,7).

5. Kokekar ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at forbindelsen mellom lagene (1,2,3) ved toppkanten er tilveiebrakt ved falsing av randpartiet (8) av det indre lag (2) eller det ytre lag (3), eventuelt under anvendel-se av klebemiddel.

6. Fremgangsmåte til fremstilling av et laminert kokekar, stekepanne e.l. bygget opp av et basislag (1) av et materiale med relativt god varmeledningsevne, som f.eks. aluminium, kobber eller vanlig stål, belagt på en eller begge sider med et forholdsvis tynt lag (2 hhv. 3 hhv. 2,3) av mer korrosjonsbestandig materiale som f.eks. rustfritt stål eller titan, hvor laminatlagene (1,2 hhv. 1,3 hhv. 1,2,3) bare er fast forbundet med hverandre over et parti (A-B hhv. C-D hhv. A-B,C-D) som omfatter bunnflaten og nederste del av sideveggen, samt eventuelt et parti (E-F) langs sideveggens toppkant, som angitt i et av de foregående krav, hvor laminatlagene anbringes på hverandre og dyptrekkes i en dyptrekkepresse til kokekarets form, karakterisert ved at laminatlagene (1,2 hhv. 1,3 hhv. 1,2,3), som er i form av separate arbeidsemner, f.eks. rondeller, før eller etter dyptrekking lamineres sammen (forbindes molekylært) over emnets sentrale parti (A-B hhv. C-D hhv. A-B,C-D) som svarer til kokekarets bunn og den nedre del av sideveggen og eventuelt over et parti (E-F) som svarer til sideveggens topparti.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at klebemiddel benyttes som bindemiddel.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 6, hvor rondeller og sammenlod-ding benyttes, karakterisert ved at de enkelte rondeller forsynes med loddemiddel og eventuelt flussmiddel over det sentrale parti (A-B hhv. C-D hhv. A-B,C-D) som svarer til kokekarets bunn og den nedre del av sideveggen, og at sammenloddingen utføres ved opphetning etter dyptrekking.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 6, hvor rondeller og sammenlod-ding benyttes, karakterisert ved at de enkelte rondeller forsynes med loddemiddel og eventuelt flussmiddel over det sentrale parti (A-B hhv. C-D hhv. A-B,C-D) som svarer til kokekarets bunn og den nedre del av sideveggen, og at sammenloddingen utføres ved opphetning før dyptrekking.

10. Laminert rondell (rundt emne) til fremstilling av kokekar ifølge et av kravene 1-5, omfattende to eller tre laminatlag (1,2 hhv. 1,3 hhv. 1,2,3), karakterisert ved at laminatlagene (1,2 hhv. 1,3 hhv. 1,2,3) er forbundet molekylært med hverandre bare over et sentralt, sirkulært parti (A-B hhv. C-D hhv. A-B, C-D) og eventuelt over et ringformet periferisk parti (E-F) i radial avstand fra det sentrale parti.