NO147012B - Deodorantprodukt for paafoering paa andre overflater enn menneskehud - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører deodorantprodukter

for påføring på andre overflater enn huden hos mennesket,

i husholdningen, i kommersielle, industrielle og agrikulturelle situasjoner hvor.dårlig lukt er et problem.

Det har lenge vært erkjent at dårlig lukt, hva enten

den stammer fra det menneskelige legeme eller fra andre kilder, særlig i husholdningen, kommersielle, industrielle og agrikulturelle omgivelser, kan utgjøre en ubehagelig erfaring, og at det ville være en fordel å forhindre utvikling av dårlig lukt eller å maskere eller på annen måte tilintetgjøre dårlig lukt hvor en slik allerede eksisterer.

Som et hjelpemiddel for å løse dette problem er det erkjent at parfyme er blitt anvendt som luktmaskeringsmidler siden oldtiden og at parfyme av denne grunn er blitt innblandet i alle slag av forbrukerprodukter for bruk i menneskets omgivelser.

Det er imidlertid erkjent at anvendelse av parfyme på denne måte har sine begrensninger, ved det at varigheten av effektiviteten kan være relativt kortvarig, eller at sterke lukter ba-

re delvis blir maskert.

Det er nå oppdaget at visse kombinasjoner av materialer, hvorav noen kan være parfymematerialer, og som i det følgende be-tegnes som "deodorantpreparater", når de innblandes i produkter for anvendelse i menneskets omgivelser kan tilveiebringe et mer effektivt hjelpemiddel for å forhindre utvikling av dårlig lukt eller for å redusere oppfattelsen av dårlig lukt som allerede er til stede. Selv om produktene i henhold til oppfinnelsen kan være velluktende, er det innlysende at deres effektivitet som deodoranter ikke utelukkende skyldes luktmaskering, siden det i mange tilfeller ikke er noen påviselig restduft av pre<p>aratet som blir igjen etter at det er påført eller har utviklet seg.

Følgelig representerer anvendelse av deodorantpreparater i slike produkter et nytt operativt prinsipp.

Under forsøk på å karakterisere dette nye prinsipp

er mange hundre materialer blitt undersøkt og hundreder av re-septer laget ved blanding av disse materialer er blitt undersøkt.

I sitt videste aspekt tilveiebringer oppfinnelsen et deodorantprodukt for påføring på andre overflater enn menneskets hud, og dette produkt omfatter en deodoriserende mengde av en deodorant og en bærer valgt blant slipende materialer, blekemidler, vokser, filmdannende polymerer, eller blandinger derav, idet deodoranten har en deodorantverdi på fra 0,50 til 3,5, målt ved deodorantverditesten (se nedenfor).

Ved fremstilling av et deodorantprodukt for påføring på andre overflater enn menneskets hud, blandes en deodorant med en bærer valgt blant slipematerialer, blekemidler, vokser, filmdannende polymerer eller blandinger derav, for tilveiebringelse av et deodorantprodukt, idet deodoranten har en deodorantverdi på fra 0,50 til 3,5, målt ved deodorantverditesten.

For undertrykkelse av dårlig lukt lar man en effektiv mengde av et deodorantprodukt utvikle seg som omfatter en deodorant og en bærer som her definert, idet deodoranten har en deodorantverdi på fra 0,50 til 3,5, målt ved deodorantverditesten.

Deodorantverditesten

I denne test måles deodorantverdien til en deodorant

ved å fastslå dens effektivitet når den inneholdes i et standard såpestykke i en standard konsentrasjon, med hensyn til å redusere dårlig kroppslukt når standardsåpestykket anvendes for vasking av armhulene til en gruppe forsøkspersoner.

Valget av en såpebasis er ikke kritisk for utførelsen

av testen, men illustrerende for utførelsen av testen i denne henseende inkluderes den fremgangsmåte som ble fulgt ved fremstilling av den base som ble anvendt i mange av de tester som det er referert til senere i denne beskrivelse, i beskrivelsen av testen.

Det fremstilles såpestykker på følgende måte, idet alle mengder angir vekt.

Som såpebasis anvendes en nøytral, våt natriumsåpe som inneholder 63 % totalt fettstoff hvorav 82 % er talgfettsyre og 18 % er kokosnøttoljefettsyre. Til en homogen blanding av 9000 deler av denne såpebasis og 340 deler av fri kokosnøttolje-fettsyre ved 80°C tilsettes under blanding 9,4 deler av en 20 % vandig løsning av tetranatriumetylendiamintetraacetat, 2,2 deler av en 60 % vandig løsning av 1-hydroksyetan-l,1-difosfonsyre og 7,2 deler butylert hydroksytoluen (BHT) som antioksydasjonsmiddel, oppløst i litt metylert sprit, og massens temperatur heves til 140°C under superatmosfærisk trykk. Massen forstøvningstørkes deretter ved ca. 30 mm Hg, for fremstilling av en tørket såpeblan-ding som oppsamles og ekstruderes ved 30°C som nudler med ca.

12 % fuktighetsinnhold.

9770 deler av de således oppnådde såpenudler blandes med 150 deler av deodoranten som skal testes, sammen med 30 deler av et titandioksyd-opaktgjørende middel og 50 deler av en farvemiddelsuspensjon. Den resulterende blanding mølles og ploddes i konvensjonelt utstyr, kuttes i-store stykker og stanses ut til mindre stykker. Deodoranten som skal testes, er derfor til stede med 1,5 %.

Det fremstilles kontrollsåpestykker på lignende måte med unntagelse av at deodoranten utelates.' i andre hen-" seender må kontrollsåpen bare inneholde de additiver som konvensjonelt er til stede i vaskeprodukter for personlig hygiene og for det formål og i den mengde som konvensjonelt anvendes på området. Eksempelvis er det tillatelig, som angitt i ovenstående beskrivelse å inkludere antioksydasjonsmidler i kontrollsåpestyk-ket, men disse må være til stede bare i den mengde som kreves for å stabilisere såpebasisen.

Testen utføres på følgende måte:

Et team bestående av 3 hvite kvinnelige forsøkspersoner med alder fra 20 til 40 år utvelges for luktbedømmelse på basis av at hver er i stand til å innordne på korrekt måte luktnivåene for serien av vandige isovaleriansyreløsninger som er angitt i tabell 1 nedenunder, og at hver er i stand til å påvise reduksjon i kroppslukt som følger påføring i armhulene hos mennesker av såpe som inneholder 2 % germicider, i henhold til den metode som er beskrevet i Whitehouse og Carter, Proe. Scientific Section of the Toilet Goods Association, 4_8, 31, (1967).

En gruppe på 50 personer for anvendelse i testen samles av hvite menn med alder fra 20 til 55 år. Ved utsiling utvelges personer som utvikler vond,nen ikke uvanlig sterk kroppslukt i armhulene, og som ikke utvikler en sterkere kroppslukt i den ene armhule sammenlignet med den andre. Personer som utvikler uvanlig sterk vond kroppslukt, f.eks. på grunn av kost som inkluderer karri eller hvitløk, utvelges ikke til forsøksgruppen.

I 2 uker før starten av en test får medlemmene av for-søksgruppen utlevert en ikke-deodorantsåpe for utelukkende bruk ved bading og nektes bruken av enhver type deodorant eller anti-transpirasjonsmiddel. Ved slutten av dette tidsrom deles de 50 personer vilkårlig opp i to grupper a 25. Kontrollsåpestykkene anvendes så på venstre armhule til den første gruppe og høyre armhule til den annen, og testsåpestykkene anvendes på høyre armhule til første gruppe og venstre armhule til den annen.

Såpestykkene anvendes av en tekniker som bruker en standardteknikk hvorved et vått flanellstykke såpes inn med såpe-stykket i 15 sekunder, armhulen vaskes med det innsåpede flanell-stykket i 30 sekunder, gnis deretter med et flanellstykke som er skyllet i vann, og tørkes med et rent håndkle. Hver person tar så på seg en nyvasket skjorte, og 5 timer etter påføringen vurderes luktintensiteten hos hver person, idet hver persons venstre armhule vurderes før den høyre. Påføringen og vurderingen utfø-res på hver av fire påfølgende dager.

Luktintensiteten vurderes av alle tre dommere som, idet de arbeider uten kjennskap til de såpestykker som anvendes for hver person eller resultatet av vurderingen som foretas av deres dommerkolleger, lukter på hver armhule og fastsetter en karakter som svarer til styrken av lukten i en skala fra 0 til 5, idet 0 tilsvarer ingen lukt og 5 tilsvarer meget sterk lukt. Før vurderingen står hver person med sine armer langs siden. Så hever han én arm strakt over hodet, idet han flater ut armhulen og gjør det mulig for dommerens nese å komme tett inn til huden, dommeren foretar en vurdering og fremgangsmåten gjentas med den annen armhule.

Standard vannløsninger av isovaleriansyre som tilsvarer hver av karakterene 1,2,3,4 og 5 skaffes tilveie for referanse for å assistere dommerne ved vurderingen. Disse er vist i tabell 1 nedenunder.

Av de karakterer som noteres av hver dommer for hvert såpestykke tas det et gjennomsnitt, og den gjennomsnittlige karakter for testsåpestykkene utledes fra den gjennomsnittlige karakter for kontrollsåpestykkene slik at man får deodorantverdien for deodoranten som er til stede i testsåpestykkene.

Som en kontroll på at utvelgelsen av personene i for-søksgruppen er tilfredsstillende for utførelse av testen, bør den gjennomsnittlige karakter for kontrollsåpestykkenes vedkom-mende ligge mellom 2,5 og 3,5.

Selv om oppfinnelsen i sitt videste aspekt tilveiebringer deodorantprodukter som omfatter deodoranter som har en deodorantverdi på fra 0,50 til 3,5, er foretrukne deodorantprodukter slike som omfatter deodoranter som' har en 'deodorantverdi på minst 0,60, eller 0,8, eller 1,0, eller 1,2, eller 1,5, og jo høyere minimumsverdien er, desto mer effektivt er produktet som deodorantprodukt, i henhold til registrering av dommerne i deodorantverditesten.

1• Deodoranten

Karakteriseringen av deodoranten i henhold til oppfinnelsen byr på vanskeligheter siden den ikke kan defineres utelukkende på grunnlag av substanser med spesifisert struktur-og kombinasjoner i spesifiserte forhold. Ikke desto mindre er det oppdaget metoder som gjør det mulig ved tester å identifisere de essensielle materialer i deodorantene.

De essensielle materialer som er nødvendige for å lage deodoranter, er slike som har en lipoxidase-inhiberende kapasitet på minst 50 %, eller slike som har et Raoult-variasjonsforhold på minst 1,1, bestemt ved de følgende tester, som er betegnet henholdsvis lipoxidase- og morfolintest.

Lipoxidasetest

I denne test måles et materiales kapasitet med hensyn til å inhibere oksydasjonen av linolsyre ved hjelp av lipoxidase (EC1.13.1.13) for dannelse av et hydroperoksyd.

Vandig 0,2m natriumboratløsning (pH 9,0) anvendes som

pufferløsning.

En kontrollsubstratløsning fremstilles ved oppløsning av 2,0 ml linolsyre i 60 ml absolutt etanol, fortynne med destillert vann til 100 ml og deretter tilsette 100 ml boratpuffer og 300 ml absolutt etanol.

En testsubstratløsning fremstilles på samme måte som kontrollsubstratløsningen med unntagelse av at de 300 ml absolutt etanol erstattes med det samme volum av en 0,5 vekt% løsning i etanol av det parfymematerialet som skal testes.

En løsning av enzymet lipoxidase i boratpufferen og med en aktivitet i området fra 15 000 til 40 000 enheter pr. ml fremstilles.

Aktiviteten til lipoxidasen med hensyn til å katalysere oksydasjonen av linolsyre fastslås først spektrofotometrisk for kontrollprøven, under anvendelse av et automatisk kontinuerlig registrerende spektrofotometer, og økningen i ekstinksjon ved 234 nm (toppen for hydroperoksyd) måles for å følge oksydasjons-forløpet, idet den anvendte enzymkonsentrasjon er slik at den gir en økning i optisk tetthet (/\ OD) ved 234 nm i området 0,6-1,0 enhet pr. minutt. Følgende ingredienser anbringes i to 3 ml kyvetter:

Lipoxidaseløsningen tilsettes til kontrollkyvetten til slutt, og reaksjonen følges umiddelbart spektrofotometrisk i ca. 3 minutter, med registrering av økningen i optisk densitet ved 234 nm, som kurve på et diagram.

Et materiales kapasitet med hensyn til å inhibere oksydasjonen måles deretter under anvendelse av en prøve som inneholder enzym, substrat og et deodorantmateriale. Følgende ingredienser anbringes i to 3 ml kyvetter:

Lipoxidaseløsningen tilsettes til kyvetten med prøven til slutt, og reaksjonsforløpet følges umiddelbart som tidligere.

Materialets li<p>oxidase-inhiberende kapasitet beregnes deretter av formelen 100 (S^-S2)/S-^, hvor er hellingen på kurven oppnådd med kontrollprøven, og S2 er hellingen på kurven oppnådd med prøven, således uttrykt som % inhibering. Et materiale som gir minst 50 % inhibering i testen, refereres til i det følgende som å ha en lipoxidase-inhiberende kapasitet på minst 50 %.

Morfolintesten

I denne test måles et materiales kapasitet med hensyn

til å nedsette partialdamptrykket for morfolin mer enn det som kreves av Raoulfs lov. Substanser som gjennomgår kjemisk reak-sjon med morfolin, f.eks. aldehyder, skal betraktes som utelukket fra testen.

I en prøveflaske med kapasitet 20 ml innføres 1 g morfolin, flasken forsynes med en serumkappe og holdes deretter ved 37°C i 30 minutter for innstilling av likevekt. Gassen i rommet øverst i flasken analyseres ved at serumkappen gjennomstikkes med en kapillarnål gjennom hvilken nitrogen av 37°C ledes for økning av trykket i flasken med en standardverdi, hvoretter det overskytende trykk tillates å injisere en prøve fra rommet øverst i flasken inn i en gasskromatograf som analyserer prøven og gir en kromatografisk kurve med en topp som skyldes morfolin, idet arealet under kurven er proporsjonalt med mengden av morfolin i prøven.

Fremgangsmåten gjentas under nøyaktig de samme betingelser, men istedenfor å anvende morfolin alene anvendes 0,25 g morfolin og 1 g av det materiale som skal testes. Dessuten anvendes 1 g av materialet uten morfolinet for å undersøke om det gir en interferens med morfolintoppen (hvilket er uvanlig).

Fremgangsmåten gjentas inntil det oppnås reproduserbare resultater. Arealene under morfolintoppene måles, og en eventuelt nødvendig korreksjon på grunn av interferens fra materialet gjøres.

En egnet apparatur for utførelse av ovennevnte fremgangsmåte er en Perkin-Elmer Automatic GC Multifract F40 for "Head Space"-analyse. Ytterligere detaljer ved denne metode er beskrevet av Kolb i "CZ-Chemie-Technik", bind 1, nr. 2, 87-91 (1972) og av Jentzsch m.fl. i "Z. Anal. Chem." 236, 96-118 (1968).

De målte arealer som representerer morfolinkonsentrasjo-nen, er proporsjonale med det partielle damptrykk for morfolinet i rommet øverst i flasken. Hvis A er området under morfolintoppen når bare morfolin testes, og A' er arealet som skyldes morfolin når et materiale er til stede, så er den relative senkning av mor-folins partialdamptrykk ved hjelp av materialet gitt av 1 - A'/A.

I henhold til Raoulfs lov, hvis ved en bestemt temperatur det partiale damptrykk for morfolin i likevekt med luft over flytende morfolin er p, så er partialdamptrykket p' som øves av morfolin i en homogen væskeblanding av morfolin og materialet ved den samme temperatur pM/(M+PC), hvor M og PC er de molare konsentrasjoner av morfolin og materiale. Derfor, i henhold til Raoulfs lov, er den relative senkning av morfolinets partialdamptrykk (p-p')/p, gitt av 1-M/(M+PC), som under testens omstendig-heter er 87(87+m/4), hvor m er molekylvekten for. i parfymematerialet.

Den grad som blandingens oppførsel avviker fra Raoulfs lov er gitt av forholdet

Ovennevnte forhold, som vil bli referert til som Raoult-variasjonsforholdet, beregnes fra testresultatene. Hvis et materiale er en blanding av forbindelser, anvendes en beregnet eller eksperimentelt bestemt gjennomsnittlig molekylvekt for m. Et materiale som nedsetter partialdamptrykket for morfolin med minst 10 % mer enn det som kreves av Raoulfs iov, er et hvor Raoult-variasjonsforholdet er minst 1,1.

Et stort antall materialer som tilfredsstiller én eller begge tester/ er beskrevet lengre ut i denne beskrivelse, og disse refereres heretter til som "komponenter", i motsetning til dem som svikter ved begge tester, som det refereres til som "ingredienser" .

Før de mer detaljerte aspekter ved oppfinnelsen, i den utstrekning det dreier seg om deodoranter, er det nødven-

dig å klargjøre noen av de betegnelser som vil bli anvendt.

Et produkt er en blanding av organiske forbindelser. For formålene med denne beskrivelse er det nødvendig å identifisere "komponentene" i produktet. Dette gjøres ved at man først beskriver produktet på grunnlag av fire kategorier. Disse kategorier er gjengitt nedenunder." Eksempler på komponenter i hver kategori er gitt. 1) Enkelte kjemiske forbindelser, naturlige eller syntetiske, f.eks. kumarin (naturlig eller syntetisk)'', iso-eugenol, benzylsalicylat. Størstedelen av komponentene er i denne kategori.,

■ 2) Syntetiske reaksjonsprodukter, blandinger av iso-

merer og eventuelt homologer, f.eks. a-iso-metylionon. 3) Naturlige oljer, gummier og harpikser, og deres ekstrakter, f.eks. patchouli-olje, geraniumolje, krydderne11ikbladolje, benzoin-resinoid. 4) Syntetiske analoger fra kategori 3. Denne kategori inkluderer materialer som ikke er strengt analog naturlige oljer, gummier og harpikser, men er materialer som resulterer fra forsøk på å kopiere eller forbedre materialer fra kategori 3, f.eks. Bergamot AB 4 30, Geranium AB 76, Pomeransol AB 314.

Komponenter fra kategoriene (3) og (4) er, selv om de

ofte er ukarakterisert kjemisk, kommersielt tilgjengelige.

Hvis et materiale leveres eller anvendes konvensjonelt for lettvinthets skyld som en blanding, f.eks. p-t-amylcykloheksanon fortynnet med dietylftalat, er for formålene med forelig-gende beskrivelse to komponenter til stede, slik at anvendelse av 5 % av en blanding av 1 del av dette keton og 9 deler dietylftalat er representert som 0,5 % av ketonet og 4,5 % av dietylftalat.

Det har vist seg fordelaktig, når man setter sammen den mest effektive deodorant for innarbeidelse i aeodoranrprodukcet i henhold til oppfinnelsen, å anvende komponenter som, så vel som å tilfredsstille lipoxidase- eller morfolintestene, tilfreds^ stiller ytterligere betingelser. Disse betingelser er:

I) det må være minst 5 komponenter til stede,

II) hver av disse komponenter må utvelges blant minst fire forskjellige kjemiske klasser (som skal defineres nedenunder),

III) en komponent fra hver av klassene 1, 2 og 4 må

være til stede,

IV) minst 45 %, fortrinnsvis minst 50 og mest fortrinnsvis 60-100 %, i vekt av deodoranten må om-fatte komponenter,

V) en komponent anses ikke å bidra til effektiviteten til deodoranten hvis den er til stede i deodoranten i en konsentrasjon av mindre enn 0,5 vekt%, og

VI) en klasse anses ikke å bidra til effektiviteten til deodoranten hvis den er til steda i deodoranten i en konsentrasjon av under 0,5 vekt%. 1 henhold til en foretrukken utførelsesform av oppfinnelsen tilveiebringes derfor et deodorantprodukt, som her definert, i hvilket deodoranten består i alt vesentlig av fra ca. 45 til 100 vekt% av minst fem komponenter og fra 0 til ca. 55 vekt% av ingredienser, idet hver av komponentene er utvalgt blant komponenter som har en lipoxidase-inhiberende kapasitet på minst 50 % og blant komponenter som har et Raoult-variasjonsforhold på minst 1,1, idet komponentene og ingrediensene er valgt slik at deodorantverdien til deodoranten ligger i området 0,50 til 3,5.

Hver komponent bør tilhøre én av seks klasser. Disse klasser er: Klasse - 1 - fenoliske substanser; 2 - essensielle oljer, ekstrakter, harpikser, "syntetiske" oljer (merket med "AB"); 3 - aldehyder og ketoner; 4 - polycykliske forbindelser; 5 - estere;

6 - alkoholer.

Ved å tilskrive en komponent en klasse må følgende regler observeres: Hvis komponenten kunne fordeles på mer enn én klasse, så tilskrives komponenten den klasse som opptrer først i ovennevnte rekkefølge: f.eks. kryddernellik-olje, som er feno-lisk i sin karakter, anbringes i klasse 1 selv om den ellers kunne være blitt tilskrevet klasse 2. Likeledes tilskrives 2-n-heptylcyklopentanon, som er et polycyklisk keton, klasse 3 istedenfor klasse 4.

Følgende er eksempler på deodorantkomponenter, som enten

har en lipoxidase-inhiberende kapasitet (LIC) på minst 50 % eller har et Raoult-variasjonsforhold (RVR) på minst 1,1. Deres klasse, molekylvekt (M), LIC og RVR som er bestemt ved testene, er også angitt.

Den nomenklatur som anvendes for de komponenter som er oppført nedenunder og for de ingredienser som forekommer i deodo-rantreseptene i eksemplene, er, så langt det er mulig, den som anvendes av Steffen Arctander i "Perfume and Flavour Chemicals (Aroma Chemicals)", bind I & II (1969) og "Perfume & Flavour Materials of Natural Origin" (1960) av samme forfatter. Hvis

en komponent eller ingrediens ikke er beskrevet av Arctander, så

angis enten det kjemiske navn eller, hvis dette ikke er kjent (som f. eks. når det gjelder spesialiteter for parfymehus) , så kan forhandlerens identitet finnes i tillegget som kommer ved slutten av beskrivelsen.

Det er vist at for oppnåelse av de beste resultater bør en viss minimal gjennomsnittkonsentrasjon av komponentene være til stede. Denne minste konsentrasjon er en funksjon av antall klasser som er til stede, idet jo flere klasser er til stede, desto lavere er den minste konsentrasjon. Den minste gjennomsnittlige konsentrasjon i de forskjellige situasjoner som kan inntreffe er vist i nedenstående tabell:

Det foretrekkes også at minst 1 % av hver av fire

klasser er til stede i deodoranten, men individuelle komponenter som er til stede i en konsentrasjon av mindre enn 0,5 %,

elimineres fra denne beregning, i likhet med den klasse som de faller inn under hvis det ikke er til stede noen komponent i en konsentrasjon av minst 0,5 % som faller innen denne klasse.

Mer spesifikt tilveiebringer oppfinnelsen også et deodorantprodukt som her definert, hvor mengden av deodorantkomponenter i deodoranten som er til stede i klassene 1, 2 og 4 som her definert, er minst 1 %, mest fortrinnsvis minst 3 %, i vekt av deodoranten for hver klasse, og mengden av komponenter som er til stede i hver av minst to andre klasser, er minst 1 % i vekt av preparatet, forutsatt også at enhver komponent som er til stede i deodoranten i en konsentrasjon av mindre enn en terskelverdi på 0,5 vekt%, sees bort fra i beregningen av mengdene av komponenter i hver klasse.

Selv om minst fire forskjellige klasser av komponenter fortrinnsvis bør være representert i deodoranten, kan fremragen-

de produkter oppnås hvis mer enn fire klasser er representert. Følgelig kan fem eller seks klasser være representert i deodoranten.

Det er vist ved fremstillingen, undersøkelsen og testin-gen av mange hundre deodoranter at de beste resultater oppnås når man holder seg innen de ovenfor omtalte regler når man utvelger typer og mengder av komponenter og ingredienser. Eksempelvis er det ikke sannsynlig at deodoranter som inneholder mindre enn den minste konsentrasjon av komponenter på 4 5 %, vil resultere i en deodorant som har en deodorantverdi på minst 0,50. Derfor, når man fremstiller de beste deodoranter i henhold til oppfinnelsen,

er alle reglene for utvelgelse av komponentene i henhold til deres klassifisering, representasjonen av forskjellige klasser, mengdene av hver komponent som er tilstede, idet man har i erindring terskelverdien under hvilken det menes at en komponent ikke vil bidra i signifikant grad, viktige å iaktta hvis de beste resultater skal oppnås.

Det skal forstås at komponenter som er til stede i deodorantproduktet for andre formål enn å gi deodoranteffekter, f.eks. et hjelpestoff lik det antioksydasjonsmiddel som inkluderes for stabilisering av produktet, er utelukket fra utførelse av de forannevnte instruksjoner i den grad at komponenten kreves for det annet formål. De nivåer ved hvilke hjelpestoffer konvensjonelt er til stede, er vel-etablert for etablerte materialer og kan lett be-stemmes for nye materialer, slik at anvendelse av den ovennevnte

utelukkelse ikke byr på noen vanskelighet.

Deodoranter kan innarbeides i deodorantprodukter i henhold til oppfinnelsen, i en konsentrasjon av fra 0,1 til 20 vekt%, fortrinnsvis fra 0,5 til 10 % og mest fortrinnsvis fra 1 til '5 vekt%.

Det er innlysende at hvis mindre enn 0,1 % av deodoranten anvendes, så er det usannsynlig at anvendelsen av deodorantproduktet vil gi en signifikant reduksjon i intensiteten til dårlig kroppslukt. Hvis mer enn 20 % av <en deodorant anvendes, så er det usannsynlig at anvendelse av deodorantproduktet ytterligere vil redusere den dårlige lukts intensitet utover det som observeres på 20 %-nivået.

2. Bæreren

Bæreren for deodoranten kan funksjonere som fortynnings-middel, dispergeringsmiddel, substrat eller annet hjelpemiddel for å medføre og/eller fordele deodoranten i omgivelsene der hvor en deodoriserende effekt kreves.

Bæreren kan også utføre andre funksjoner, f.eks. rens-ning, bleking og polering, som karakteriserer funksjonen til produktet på annen måte enn til å tjene som deodorant.

Når bæreren omfatter et slipemateriale, er det generelt et vann-uløselig partikkelformig slipemateriale i hvilket partik-kelstørrelsediameterne vanligvis er fra 1 til 250^,um, idet materialet vanligvis har en spesifikk vekt på fra 0,5 til 5, og en Mohs-hårdhet på 2-7. Fortrinnsvis er diameteren til partiklene 10-150, mest fortrinnsvis 20-100,^um. Den spesifikke vekt for materialet er fortrinnsvis 1-3.

Eksempler på egnede slipematerialer inkluderer, men er ikke begrenset til, kvarts, <p>impsten, pumicitt, titandioksyd, kiselsand, kalsiumkarbonat, zirkoniumsilikat, infusoriejord, slemmekritt, feltspat, aluminiumoksyd, korund, vulkanaske, beto-nitt, magnesiumoksyd, magnesiumkarbonat, kalk, dolomitt, skjell, talk, kalsitt og blandinger derav.

Mengden av slipemateriale, når sådant er til stede i deodorantproduktet, vil normalt være den som er passende for pro-duktets normale funksjon utenom den som gjelder en deodorant. Deodorantproduktet kan derfor i generelle termer inneholde opp til 99 vekt% slipemateriale. Hvis f.eks. produktet er tørt slipe/rensemiddel, vil mengden av slipemateriale som er til stede fortrinnsvis være fra 60 til 99 vekt% av produktet. Hvis imidlertid produktet er et flytende, slipende rensemiddel, så vil mengden av slipemateriale som er til stede, normalt være fra 1 til 60 vekt% av produktet.

Når bæreren omfatter et blekemiddel, vil blekemidlet normalt være et som er et hypokloritt eller et hypobromitt, eller, når det gjelder et tørt produkt, en forløper for dette. De blekemidler som gir en hypokloritt-type i vandig løsning og derfor er egnet for bruk i flytende produkter, inkluderer jordalkalimetall-hypokloritter, hypokloritt-addisjonsprodukter, kloraminer, klor-iminer, kloramider og klorimider. Spesifikke.eksempler på forbindelser av denne type inkluderer natriumhypokloritt, kaliumhypo-kloritt, monobasisk kalsiumhypokloritt, dibasisk magnesiumhypo-kloritt, klorert trinatriumfosfat-dodekahydrat, kaliumdikloriso-cyanurat, natriumdiklorisocyanurat, 1,3-diklor-5,5-dimetylhydan-toin og N-klorsulfamid og blandinger derav. Et foretrukket middel er natriumhypokloritt.

De blekemidler som er egnet for anvendelse i pulverformige produkter og som er i stand til å frigjøre et hypohalogenitt når det pulverformige produkt anvendes i kontakt med vann, f.eks. ved rengjøring av husholdnings-industrielle overflater, er eksemp-lifisert ved heterocykliske N-brom- og N-klor-imider, f.eks. tri-klorcyanurtribromcyanursyre, dibromcyanursyre og diklorcyanur-syre, og salter derav med vann-solubiliserende kationer, f.eks. kalium og natrium. Andre N-brom- og N-klor-imider kan anvendes, f.eks. N-bromert og N-klorert suksinimid,' malonimid, ftalimid og naftalimid. Andre egnede blekemidler er hydantoinene, f.eks. 1,3-dibrom- og 1,3-diklor-5,5-dimetylhydantoin; N-monoklor-C,C-dimetylhydantoinmetylen-bis, (N-brom-C,C-di-metylhydantoin); 1,3-dibrom- og 1,3-diklor-5-isobutylhydantoin; 1,3-brom- og 1,3-diklor-5-metyl-5-etylhydantoin; 1,3-dibrom- og 1,3-diklor-5,5-diisobutyl-hydantoin; og 1,3-dibrom- og 1,3-diklor-5-metyl-5-amylhydantoin. Andre nyttige blekemidler er tribrom-melamin og triklormelamin. Tørre, partikkelformige, vannløselige yannfrie uorganiske salter er likeledes egnet, f.eks. litiumhypokloritt og litiumhypobromitt. Blekemidlene, kan om ønskes, tilveiebringes i form av et stabilt, fast kompleks eller hydrat, f.eks. natrium-p-toluen-sulfo-bromamin-trihydrat, natrium-benzensulfo-kloramin-dihydrat eller kalsiumhypobromitt-tetrahydrat, kalsiumhypokloritt-tetrahydrat. Bromert og klorert trinatriumfosfat dannet ved omset-ning av den tilsvarende natriumhypohalogenittløsning med tri-natriumf osf at (og vann om nødvendig) er også effektive materialer. Det kan anvendes blekemidler som er i stand til å frigjøre hypokloritt såvel som hypobromitt, f.eks. N-bromerte, N'-klorerte heterocykliske imider, f.eks. N-brom,N<1->klorcyanursyre og salter derav, f.eks. N-monobrom-N,N-diklorcyanursyre, N-monobrom-N-monoklorcyanursyre, N-monobrom-N-monoklorcyanursyre, natrium-N-monobrom-N-monoklorcyanurat, kalium-N-monobrom-N-monoklorcyanurat; og N-bromerte, N-klorerte hydantoiner, f.eks. N-brom-N-klor-5,5-dimetyl-hydantoin og N-brom-N-klor-5-etyl-5-metylhydantoin.

Mengden av blekemiddel, når slikt er til stede i deodorantproduktet, vil normalt være den som er passende for den normale funksjon av produktet når denne ikke er som deodorant. Deodorantproduktet kan derfor inneholde opp til 50 %, fortrinnsvis fra 0,1 til 25 %, mest fortrinnsvis fra 0,5 til 10 %, i vekt av produktet, av et blekemiddel, idet den valgte mengde er avhengig av naturen og funksjonen til produktet.

Når bæreren omfatter en voks, kan voksen være hvilken

som helst naturlig, syntetisk voks eller voksaktig substans som kan finne anvendelse i poleringsmidler.

Eksempler på naturlige vokser er vegetabilske vokser, f.eks. carnauba-voks, cauassu-voks, candelilla-voks, ouricuri-voks, raffia-voks, palmevoks, espartovoks, sukkerrørvoks og bomullsvoks; animalske vokser, f.eks. bivoks, ghedda-voks, kinesisk insektvoks, shellac-voks, lanolin og hvalravvoks (spermaceti); mineralvokser,f.eks. paraffinvoks, mikrokrystallinske vokser, ozokeritt-ceresin, petroleumvokser, montanvoks.

Eksempler på syntetiske vokser er fettalkoholer, f.eks. lanettvoks; fettsyreestere av flerverdige alkoholer, f.eks. glyceryldistearat, glycerylmonostearat, etylenglykolmonostearat, dietylenglykolmonostearat; klorerte produkter, f.eks. klorerte naftalanvokser, klorerte paraffinvokser; syntetiske vokser som inneholder nitrogen, f.eks. "Acrawax"er (Glycol Products Co), "Armo-wax" (Armour Co.); pseudoestervokser, f.eks. alkylamidvokser, ester-pseudoestervokser, arylamidvokser; silikonvokser; og polyetylen-vokser, polypropylenglykolvokser og polyetylenglykolvokser, f.

eks. "carbowax".

Mengden av voks, når slik er til stede i deodorantproduktet, vil normalt være den som er passende for den normale funksjon hos produktet, forskjellig fra en deodorant. Deodorantproduktet kan derfor inneholde opp til 99,9 %, fortrinnsvis 1-80 %, i vekt av produktet av en voks, idet den valgte mengde er avhengig av

naturen og funksjonen til produktet.

Når bæreren omfatter en filmdannende polymer, er den vanligvis en som har den egenskap å danne en hård, skinnende, holdbar film på en slik overflate som et gulv, som det er sannsynlig vil bli utsatt for slitasje og ødeleggelse fra passasje på dette av mennesker, dyr, møbler og utstyr. Eksempler på egnede polymerer er slike som kan dannes av polymeriserbare, etyle-nisk umettede monomerer, f.eks. styren, lavere alkylmetakrylater hvor alkylgruppen inneholder 1-12 karbonatomer, lavere alkylakrylater hvor alkylgruppen inneholder 1-12 karbonatomer, akrylnitril dg/eller metakrylnitril. Et eksempel på en styrenpolymer er polystyren. Spesifikke eksempler på alkylmetakrylater inkluderer metyl-, etyl- propyl-, isopropyl-, butyl-, pentyl-, heksyl-, heptyl-, oktyl-, nonyl-, decyl-, undecyl-, dodecyl-, 2-etylhek-syl- og cykloheksylmetakrylater. Egnede alkylakrylater inkluderer metyl-, etyl-, propyl-, butyl-, pentyl-, heksyl-, heptyl-, oktyl-, nonyl-, decyl-, undecyl-, dodecyl-, 2-ethylheksyl og cykloheksylakrylater, polymeren må ikke inneholde mer enn ca. 30 % butyl- eller høyere alkylakrylater, siden disse akrylater mykner polymeren mer enn de kortkjedede alkylakrylater.

Ytterligere eksempler på filmdannende polymerer inkluderer ikke-flyktige silikonvæsker og slike "vokser" som poly-alkylsiloksaner, f.eks. polydimetylsiloksan; polyalkylarylsilok-saner, f.eks. polymetylfenylsiloksan; polyetersiloksan-kopolymerer, f.ejs. dimetylpolyoksyalkylen-eter-kopolymer; og poly-høyere-alkylpolysiloksaner, hvor alkylgruppen har 3 eller flere karbonatomer.

Ytterligere eksempler på egnede filmdannende polymerer inkluderer podepolymerer av lavmolekylære styren/maleinsyrean-hydridharpikser med heterocykliske forbindelser, f.eks. £ -kapro-laktam, 2-pyrrolidon eller N-metyl-2-pyrrolidon, såvel som devannløselige alkalimetall- eller ammoniumsalter av disse podepolymerer .

Atter andre eksempler på filmdannende polymerer inkluderer slike kopolymerer som polystyren, etylakrylat/akrylsyre-kopolymerer, styren/akrylat-kopolymerer, etylakrylat/metakrylat-syre-kopolymerer,kolofonium/akrylat-kopolymerer og organiske polykarboksylsyre-kopolymerer.

Andre egnede filmdannende polymerer inkluderer slike harpikser som sinkresinat, samt hvit glyptalharpiks.

Det er også mulig å anvende to eller flere filmdannende polymerer i deodorantproduktet i henhold til oppfinnelsen.

Mengden av filmdannende polymer, når sådan er tilstede i deodorantproduktet, overstiger normalt ikke 50 vekt% av produktet. Fortrinnsvis danner mengden av filmdannende polymer fra 0,1 til 25 %, mest fortrinnsvis fra 0,5 til 15 % i vekt av produktet.

Det skal forstås at de forannevnte bærere bare skal illustrere bærerne som er egnet for innføring i produktene i henhold til oppfinnelsen.

I generelle termer kan det angis at bæreren vil utgjøre fra 0,1 til 99,9 %, vanligvis fra 1 til 99 %, i vekt av produktet. Den foretrukne mengde av bærer som skal anvendes, vil, som det kan sees av ovennevnte beskrivelse, bli diktert av den kategori av bærer som anvendes og sluttproduktets fysiske natur.

3. Produkter i henhold til oppfinnelsen

Deodorantproduktet i henhold til oppfinnelsen kan ha mange former, avhengig av om det skal brukes i husholdningen,

i kommersiell, industriell eller agrikulturell sammenheng, hvor det sannsynlig at det vil opptre kontakt med mennesker og hvor dårlig lukt sannsynligvis vil kunne fornemmes.

Produkter i henhold til oppfinnelsen kan så bli klassifisert i henhold til deres endelige anvendelse, men det skal forstås at oppfinnelsen ikke utelukkende er begrenset til disse eksempler .

I henhold til den følgende klassifisering kan prepara-tene i henhold til oppfinnelsen anta form av faste produkter eller flytende produkter som inneholder en deodoriserende mengde av deodoranten.

Eksempler på produkter i henhold til oppfinnelsen som er produkter for husholdningen, for kommersiell, industriell eller agrikulturell bruk annet enn for direkte påføring på det menneskelige legeme er slipende rensemidler, blekeprodukter, malinger og poleringsmidler beregnet for påføring på overflater i et miljø hvor dårlig lukt kan eksistere eller bli utviklet.

Det skal forstås at produkter i henhold til oppfinnelsen normalt vil inneholde ytterligere ingredienser i tillegg til deodorantpreparatet og bæreren, som her definert, som passer til deres normale funksjon, f.eks. som rengjøringsmidler eller pole-ringmidler, idet disse ytterligere ingredienser er slike som konvensjonelt anvendes i slike produkter.

Produkter i henhold til oppfinnelsen vil vanligvis

bli pakket i en beholder som passer for deres endelige bruk når produktet fordeles og bringes til å utvikle seg i den hensikt å forhindre eller redusere utvikling av dårlig lukt. Konstruksjon og form på beholderen vil også vanligvis være diktert av produk-tets fysiske form.

Beholdere som passer for å inneholde og, når det kreves, fordele pulverformige produkter så som pulverformige slipende rensemidler, kan være kanner av treplater, metall eller plastma-teriale, perforert i den ene ende slik at det pulverformige produkt kan strøs ut på en overflate. Likeledes kan beholdere for flytende produkter være flasker eller kanner av glass eller plast som kan åpnes eller perforeres når det er nødvendig for bruk. Flytende produkter kan også pakkes i kanner som er forsynt med

en passende pumpedusjinnretning for utlevering ved trykk av en finger eller en hånd, eller når produktet omfatter en drivmiddel-væske eller -gass, er trykksatte dispensere, så som aerosolinn-retninger, egnede beholdere.

Andre beholdere for pulverformige eller flytende produkter for husholdningsbruk, industriell eller agrikulturell bruk, som vanligvis anvendt, kan anvendes for å inneholde og dispensere produkter i henhold til oppfinnelsen.

4. Fremgangsmåte for fremstilling av deodorantprodukter

Det skal også beskrives en fremgangsmåte for fremstilling av deodorantprodukter som her definert.

Deodorantprodukter i henhold til oppfinnelsen kan føl-gelig fremstilles ved å blande deodoranten med en eller flere bærere. Hvis en varmebehandling anvendes ved fremstilling av deodorantproduktene, foretrekkes det å tilsette deodoranten til bæreren og andre ingredienser i produktet mot slutten av prosess-en når tap av eventuelle flyktige substanser i deodoranten blir minimalt.

5. Metode for å undertrykke dårlig lukt

Produkter i henhold til oppfinnelsen kan bringes

til å utfolde seg i en effektiv mengde i et miljø hvor dårlig lukt eksisterer eller sannsynligvis vil kunne utvikle seg. Eksempelvis kan produkter i henhold til oppfinnélsen, f.eks. slipende rensemidler, blekemidler og poleringsmidiér, påføres på overflater i kjøkken, baderom og andre steder, inklusive gulv, vaskekummer, badekar eller vaskeservanter og -fat for rengjøring, bleking eller polering av disse overflater, mens man på samme tid tilveiebringer en deodoriserehde effekt som kan være langvarig.

6. Eksempler på produkter i henhold til oppfinnelsen

De følgende produkter er illustrerende for preparater

i henhold til oppfinnelsen som omfatter en bærer, som kan være en flytende eller fast bærer, på eller i hvilken en deodorant kan være innarbeidet, inkludert eller deponert.

I de følgende eksempler er andelen åv ingredienser i vektdeler.

Skurepulver for kjøkken- og husholdningsbruk

Bad- rengjøringsmiddel

Klosettrengjøringsmiddel

Tflyblekemiddel Gulvbonemiddel Antiseptisk insekticid poleringsmiddel for gulv og møbler Vinduspoleringsmiddel

Poleringsmiddel for møbler

Hvit, blank emaljemaling 7. Spesifikke eksempler på oppfinnelsen illustrerende deodoranteffektivitet

Oppfinnelsen illustreres ved de følgende eksempler, i hvilke alle deler og prosenter angir vekt.

I hvert av eksemplene 1-6 ble det fremstilt en deodorant ved å blande komponentene og andre ingredienser som er angitt for de forskjellige deodoranter, som angir mengden av komponenter i hver klasse. Testprodukter som inneholder deodoranten og kontrollprodukter som ikke inneholder noen deodorant ble fremstilt og testet i hvert tilfelle.

Eksempel 1

Dette eksempel illustrerer oppfinnelsen på bakgrunn av et poleringsmiddel som er egnet for påføring på gulv slik at man får et hårdt, klart, blankt, men ikke glatt,beskyttende belegg.

Testpoleringsmidlet inneholdt følgende ingredienser:

(a) En voks produsert av Allied Chemicals med myknings-punkt 101°C, spesifikk vekt 0,93 og syretall 14-17.

(b) Styren/akrylat-kopolymer produsert av Rohm & Haas.

(c) Kolofonium/maleinsyreanhydrid fremstilt av Schenectady Chemicals Inc., med et smeltepunkt 150-160°C og syretall 185-200. (d) Syntetisk prim.-alkoholetylenoksydkondensat (ikke-ionisk vaskemiddel) fremstilt av ICI og med en HLB-verdi på 12,2.

(e) Konserveringsmiddel fremstilt av ICI.

(f) 1 % løsning av kaliumsaltet av N-etyl-N-perfluoroktan-sulfonylglycin fremstilt av 3M Company.

Resepten for deodorant 1 er som følger:

Deodorantverdien for deodorant i ble bestemt

ved deodorantverditesten som beskrevet tidligere, og ble beregnet som differansen mellom kontroll- og testsåpestykkeseriene. Resultatene var som følger:

Testpoleringsmidlets evne til å redusere dårlig lukt, sammenlignet med kontrollpoleringsmidlet, ble fastslått på føl-gende måte: Hvert poleringsmiddel ble strøket på utsiden av glassampuller ved overflateareal 25 cm og fikk tørke i 1 time.

Den påførte poleringsmiddelmengde var slik at den resterende tørkede film på hver ampulle veide 0,01 g. En poleringsmiddel-belagt ampulle ble deretter plassert i en rekke med lufttette krukker forsynt med skrulokk, sammen med 5 ml av hver av fire forskjellige konsentrasjoner av en standard kjøkken-vondlukt fremstilt i henhold til nedenstående tabell. 1 time senere ble lokket tatt av hver krukke og lukten i krukken fastslått i henhold til en 0-5 hedonisk skala av et panel bestående av trenede dommere.

Konsentratet av standard-kjøkkenvondlukt ble fremstilt av følgende ingredienser:

Kjøkken-vondluktkonsentratet ble deretter fortynnet med luktfri paraffinolje i henhold til følgende tabell for tilveiebringelse av basis for de registrerte luktkarakterer.

De spesielle fortynninger av kjøkken-vondlukt som ble valgt tilsvarte, i den utstrekning det dreide seg om luktnivået,' standardløsningene 1-4 av isovaleriansyre som det er referert til i deodorantverditesten, som ble anvendt for sammenligningsformål av panelet av øvede dommere ved vurderingen av dårlig kroppslukt i armhulene, som beskrevet i den nevnte test. Dommerne var følge-lig i stand til å vurdere, med betydelig sikkerhet, nivået av vond lukt i de med skrulokk forsynte krukker som ble anvendt i vondlukt-reduksjonstestene som er beskrevet i eksempel 1 og de resterende eksempler.

Resultatene som ble analysert statistisk i hvert tilfelle og for eksempel 1, kan oppsummeres som følger:

Dette resultat indikerte at testpoleringsmidlet hadde

en vesentlig evne når det gjaldt å redusere vond lukt.

Det skal forstås at "deodorantverdien" til de-

odoranten og "vondluktreduksjonsverdien" til det tilsvarende produkt som er beskrevet i eksempel 1, ikke kan sammenlignes nummerisk med hverandre, da de kriterier som er til stede i hver test, var forskjellige. Den samme betraktning gjelder for de gjenværende eksempler.

Eksempel 2

Dette eksempel illustrerer oppfinnelsen ved hjelp av

et blekeprodukt egnet for påføring på vaskekummer, badekar og keramisk sanitærgods for tilveiebringelse av en rensende, blekende og deodoriserende virkning.

Testblekeproduktet inneholdt følgende ingredienser:

Deodorantverdien for deodorant 2 ble bestemt ved deodorantverditesten som beskrevet tidligere, med følgende resultater:

Et kontrollblekeprodukt ble også fremstilt som var identisk med unntagelse av at deodorant 2 ble utelatt.

Testblekeproduktets evne til å redusere vond lukt, sammenlignet med kontrollblekeproduktet, ble fastslått generelt i henhold til den metode som er beskrevet i eksempel 1, men med følgende forskjeller:

Blekemidlet ble hellet ned i en 10 ml glassampulle ,

og følgende fremgangsmåte ble anvendt:

(I) fyll ampullen med blekemiddel til maksimalt volum 10 ml, (II) tøm straks ampullen ved å snu den opp ned,og la den tørke i 30 minutter,

(III) fyll ampullen nesten med vann og rist,

(IV) tøm ampullen igjen og la den tørke,

(V) tørk innsiden av ampullen med silkepapir og la den bero i 1 time.

Glassampuller som var behandlet på denne måte enten med test- eller kontrollblekeproduktet, ble så anbragt i en rekke med glasskrukker forsynt med skrulokk, sammen med den graderte serie av standard-kjøkkenvoldlukt som beskrevet i eksempel 1. Vondlukt-reduksjonsverdier ble vurdert som tidligere beskrevet.

De statistisk analyserte resultater var som følger:

Vondluktreduksjonsverdi for blekemidlet

Dette resultat indikerte at testblekemidlet meget effektivt reduserte vond lukt.

Eksempel 3

Dette eksempel illustrerer oppfinnelsen ved hjelp av et

"stripp"-bart poleringsmiddel som er egnet for påføring på møbler.

Testpoleringsmidlet inneholdt følgende ingredienser:

(a) voksemulsjonen hadde følgende sammensetning:

(b) LYTRON 812, en 10 % vandig emulsjon av en styren/

maleinsyreanhydrid-kopolymer (Monsanto)

(c) KP 140 (Albright & Wilson)

(d) FC 128, en 1 % løsning av kaliumsaltet av N-etyl-N-perfluoroktansulfonylglycin (3M Co.) (e) TERGITOL 7, en 27 % løsning av et sulfonert derivat av 3,9-dietyl-6-tridekanol (Union Carbide)

Sammensetningen av deodorant 3 var som følger:

Deodorantverdien for deodorant 3 ble bestemt

ved deodorantverditesten som beskrevet tidligere, med følgende resultater:

Deodorantverdi for deodorant 3

Det ble også fremstilt et kontrollpoleringsmiddel som . var identisk, med unntagelse av at deodorant 3 bie utelatt. Testpoleringsmidlets evne til å redusere vond lukt, sammenlignet med kontrollpoleringsmidlet, ble fastslått generelt som beskrevet i eksempel 1.

De statistisk analyserte resultater var som følger:

Vondluktreduksjonsverdi for poleringsmiddel

Dette resultat indikerte at testpoleringsmidlet hadde en betydelig evne til å redusere vond lukt.

Eksempel 4

Dette eksempel illustrerer oppfinnelsen ved hjelp av et blekeprodukt egnet for påføring på vaskekummer, badekar og keramisk sanitærgods for tilveiebringelse av rensende, blekende og deodoriserende virkning.

Testblekemidlet inneholdt følgende ingredienser:

Sammensetningen av deodorant 4 var som følger:

Deodorantverdien for deodorant 4 ble bestemt

ved deodorantverditesten som beskrevet tidligere, med følgende resultater:

Deodorantverdi for deodorant 4

Et kontrollblekeprodukt ble også fremstilt, og dette var identisk, med unntagelse av at deodoranten ble utelatt.

Testblekemidlets evne til å redusere vond lukt ble fastslått generelt i henhold til den metode som er beskrevet i eksempel 2, sammenlignet med kontrollblekeproduktet.

De statistisk analyserte resultater var som følger: Vondluktreduksjonsverdi for blekemiddel

Dette resultat indikerte at testblekemidlet hadde vesentlig evne til å redusere vond lukt.

Eksempel 5

Dette eksempel illustrerer oppfinnelsen ved hjelp av et fortykket, flytende, slipende produkt egnet for påføring av vaskekummer, badekar og keramisk sanitærgods for tilveiebringelse av rensende, blekende og deodoriserende virkning.

Det flytende, slipende testprodukt inneholdt følgende ingredienser:

Sammensetningen av deodorant 5 var som følger:

Deodorantverdien for deodorant 5 ble bestemt

ved deodorantverditesten som beskrevet tidligere, med følgende resultater:

Et flytende, slipende kontrollrenseprodukt ble også fremstilt, som var identisk med unntagelse av at deodorant} 5 ble utelatt.

Det flytende, slipende testrensemiddels evne, sammenlignet med det flytende, slipende kontrollrensemiddel, når det gjaldt å redusere vond lukt ble fastslått generelt i henhold til den metode som er beskrevet i eksempel 2.

De statistisk analyserte resultater var som følger:

Resultatene indikerte at det flytende, slipende testrensemiddel var i stand til å redusere vond lukt i betydelig grad.

Eksempel 6

Dette eksempel illustrerer oppfinnelsen ved hjelp av

et flytende, slipende gulvrenseprodukt.

Testrenseproduktet inneholdt følgende ingredienser:

Sammensetningen av deodorant 6 var som følger:

Deodorant 6

Deodorantverdien for deodorant 6 ble bestemt

ved deodorantverditesten som beskrevet tidligere, med følgende resultater:

Et flytende, slipende kontroll-gulvrenseprodukt ble også fremstilt uten deodorantpreparatet 6.

Det flytende, slipende testrensemiddels evne, sammenlignet med det flytende, slipende kontrollrensemiddel, når det gjaldt å redusere vond lukt ble fastslått generelt i henhold til den metode som er beskrevet i eksempel 2.

De statistisk analyserte resultater var som følger:

Resultatene indikerte at det flytende, slipende testrensemiddel var i stand til å redusere vond lukt i betydelig grad.

Eksempel 7

Dette eksempel illustrerer oppfinnelsen ved hjelp av et pulverformig slipende overflaterengjøringsprodukt.

Det pulverformige testslipeprodukt inneholdt følgende ingredienser:

Et pulverformig kontrollslipeprodukt ble også fremstilt uten deodoranten 5.

Evnen hos det pulverformige testslipeprodukt, sammenlignet med det pulverformige kontrollslipeprodukt med hensyn til å redusere dårlig lukt, ble fastslått på følgende måte:

0,5 g pulver ble påført på et fuktig silkepapir og

gnidd på den ytre overflate av en glassampulle (overflateareal 25 cm 2) og fikk tørke i 30 minutter. Den ytre overflate av ampullen ble deretter tørket ren med et nytt, fuktig silkepapir, og glassampullen fikk henstå i romtemperatur i ytterligere 30 minutter. Glassampullen ble deretter anbragt i en krukke med skrulokk sammen med standardvondlukt som generelt beskrevet i eksempel 1, idet det ble fremstilt tilstrekkelige ampuller på denne måte til å tilveiebringe kopier for både test- og kontrollslipepulvere og for hver av de fire vondluktkonsentrasjoner. En time senere ble lokket tatt av hver krukke og lukten i disse fastslått i henhold til en hedonisk skala av et panel av øvede dommere.

De statistisk analyserte resultater var som følger: Vondluktreduksjonsverdi for pulverformig slipende

overf laterengjøringsprodukt

Resultatene indikerer at det pulverformige testslipe-renseprodukt var meget effektivt med hensyn til å redusere vond lukt.

Eksempel 8

Dette eksempel illustrerer oppfinnelsen ved hjelp av et vinduspoleringsprodukt.

Testpoleringsproduktet inneholdt følgende ingredienser:

Poleringsproduktet ble fremstilt på følgende måte:

Fase A ble oppvarmet til 70-75°C og tilsatt til

fase B ved samme temperatur med hurtig røring. Fase C oppvarmet til 45°C, deretter tilsatt til de blandede faser A+B og avkjølt under langsom røring. En ustabil emulsjon ble oppnådd som trengte grundig røring eller risting før bruk.

Et kontrollpoleringsprodukt ble også fremstilt uten deodorant 2 .

Testpoleringsproduktets evne, sammenlignet med kontrollpoleringsproduktet, når det gjaldt å redusere dårlig lukt ble fastslått generelt i henhold til den metode som er beskrevet i eksempel 2.

De statistisk analyserte resultater var som følger:

Vondluktreduksjonsverdi for vinduspoleringsprodukt

Resultatene indikerte at testvindupoleringsproduktet hadde markert evne til å redusere vond lukt.

Eksempel 9

Dette eksempel illustrerer oppfinnelsen ved hjelp av et aerosol-møbelpoleringsmiddel.

Test-aerosolmøbelpoleringsmidlet inneholdt følgende ingredienser:

Aerosolmøbelpoleringsmidlet ble fremstilt på følgende måte:

Fase A ble smeltet ved oppvarmning ved 90°C. Fase B

ble oppvarmet til 80°C og tilsatt til Fase A. Fase C ble oppvarmet til 80°C og tilsatt til blandingene av fasene A+B ;méd.hurtig røring. Blandingen ble avkjølt hurtig under omrøring til 20°C. Fase D ble til slutt tilsatt under videre-røring for tilveiebringelse av konsentratet som ble fylt i aerosolkanner sammen med driv-middelblandingen.

Et kontroll-aerosolmøbelpoleringsmiddel ble også fremstilt uten tilsetning av fase C (deodorant 3) .

Test-aerosolmøbelpoleringsmidlets evne, sammenlignet

med kontrollmøbelpoleringsmidlet, med hensyn til å redusere dårlig lukt ble fastslått på følgende måte:

Glatte stykker av buksbomtre med overflateareal

50 cm ble hvert dusjet i 1 sekund i en avstand av 5 cm med enten test- eller kontrollmøbelpoleringsmidlet og fikk tørke ved romtemperatur i 10 minutter. Hvert buksbomtrestykke ble tørket av med en ren klut for fjerning av overskudd av poleringsmiddel og ble deretter bonet lett for oppnåelse av glans.

Buksbomtrestykkene ble hensatt ved romtemperatur i i

alt 1 time etter den første dusjing med poleringsmiddel, og så

ble hvert av dem anbragt i en rekke av med skrulokk forsynte krukker som hver inneholdt 5 ml av én av de fire konsentrasjoner av standardkjøkkenvondlukt. Krukkene ble forseglet og hensatt i 1 time, og deretter ble den vonde lukt i hver krukke fastslått i henhold til den hedoniske skala, som tidligere er beskrevet i eksempel 1.

De statistisk analyserte resultater var som følger:

Resultatene indikerer at test-aerosolmøbelpolerings-midlet var effektivt med hensyn til å redusere vond lukt.

TILLEGG

Følgende ordliste gir ytterligere opplysninger, inklusive leverandørenes navn, hvilket vil hjelpe til med identifiserin-gen av noen av de forannevnte deodorantkomponenter og ingredienser.

Parfymeprodusenter

HP - Hercules Powder Co

IFF - International Flavour & Fragrances Inc.

RB - Roure Bertrand

PPL - Proprietary Perfurnes Ltd.

Alle materialer som er klassifisert med navn og nummer, f.eks. de som har betegnelsen "AB", er tilgjengelige fra Proprietary Perfurnes Limited.

Claims (8)

1. Deodorantprodukt for påføring på andre overflater enn menneskehud, omfattende en deodorant og en bærer som er utvalgt blant slipende materialer, blekemidler, vokser, filmdannende polymerer, eller blandinger derav, karakterisert ved at deodoranten utgjør 0,1-20 vekt% av produktet og har en deodorantverdi på 0,50-3,5, og omfatter komponenter som er valgt blant de følgende: klasse 1 - fenoliske substanser: iso-amylsalicylat benzylsalicylat Carvacroi kryddernellikbladolje etylvanillin iso-eugenol LRG 201Mousse de chene Yugo pimentobladolje timianoljerødt klasse 2 - essensielle oljer, ekstrakter, harpikser, "syntetis ke" oljer (betegnet med "AB"): benzoin Siam-resinoid Bergamot AB 37 Bergamot AB 4 30 Geranium AB 76 geraniumoljeOpoponax-resinoid Patchouli-olje Petitgrain-olje Pomeransol AB 314 klasse 3 - aldehyder og ketoner: 6-acetyl-1,1,3,4,4,6-heksametyltetrahydronaftalen p-t-amylcykloheksanon p-t-butyl-a-metylhydrokanelsyrealdehyd 2-n-heptylcyklopentanon a-iso-metylionon a-metylnaftylketon klasse 4 - polycykliske forbindelser: kumarin 1,3,4,6,7,8-heksahydro-4,6,6,7,8,9-heksametyl-cyklopenta-y~2-benzopyran 3a-metyl-dodekahydro-6-6-9a-trimetylnafto-(2,1-b)furan 3-naftyImetyleter klasse 5 - estere: 0- t-butylcykloheksylacetat p-t-butylcykloheksylacetat dietylftalat nonandiol-1,3-diacetat nonanolid-1:4 1- nonylacetat i-nonylformiat klasse 6 - alkoholer: dimyrcetol fenyletylalkohol tetrahydromuguol, idet komponentene er utvalgt slik at (a) deodoranten inneholder minst fem komponenter hvorav minst én må være utvalgt fra klasse 1, klasse 2 eller klasse 4; (b) deodoranten inneholder komponenter fra minst fire av de seks klasser; og (c) enhver komponent som er til stede i deodoranten i en konsentrasjon av mindre enn 0,5 vekt% er eliminert fra kravene i (a) og (b).

2. Deodorantprodukt som angitt i krav 1, karakterisert ved at deodoranten har en deodorantverdi på 1,00-3,5.

3. Deodorantprodukt som angitt i krav 1, karakterisert ved at deodoranten har en deodorantverdi verdi på 1,50-3,5.

4. Deodorantprodukt som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at mengden av deodorantkomponenter som er til stede i den klasse som omfatter fenolsubstanser og den klasse som omfatter essensielle oljer, ekstrakter, harpikser og syntetiske oljer, og den klasse som omfatter polycykliske forbindelser, er minst 1 vekt% regnet på deodoranten for hver av klassene, og at mengden av deodorantkomponenter som er til stede i den ytterligere klasse valgt blant de gjenværende tre klasser, er minst 1 vekt% regnet på deodoranten.

5. Deodorantprodukt som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at den gjennomsnittlige konsentrasjon av alle slike komponenter som er til stede, er minst 5 vekt%, hvor fire av klassene er representert, eller minst 4,5 vekt% hvor fem eller seks av klassene er representert.

6. Deodorantprodukt som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at mengden av deodorantkomponenter som er til stede i klassen som omfatter fenolsubstanser, og den klasse som omfatter essensielle oljer, ekstrakter, harpikser og syntetiske oljer, og den klasse som omfatter polycykliske forbindelser, er minst 3 vekt% regnet på deodoranten for hver av klassene, og at mengden av deodorantkomponenter som er til stede i den ytterligere klasse, valgt blant de gjenværende tre klasser, er minst 3 vekt% regnet på deodoranten.

7. Deodorantprodukt som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at minst 5 av klassene er representert.

8. Deodorantprodukt som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at alle seks klasser er representert.