NO146840B - Skibrems - Google Patents

Abstract

Skibrems.

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en skibrems omfattende to bremsearmer med bremseklosser og forbundet med elastiske innretninger som kan trekke dem over skiens plan og innover i forhold til dette, idet bremsearmene har form av sveiver.

Man kjenner forskjellige typer skibremser som kan

trekkes inn, dvs. armene trekkes opp i to trinn hvor det første trinnet fører armene over den øvre flaten av skien og det annet trinn forskyver dem over skien i dette planet. De kjente innretninger er kompliserte,- lite pålitelige, lite. effektive og plasskrevende. Vanligvis vil inntrekkingen av armene utøve en elastisk deformering på visse elementer i bremsen, som derfor bare virker under gode betingelser.

Videre er de to trinn som er nevnt ovenfor ikke lette å skil-

le fra hverandre, de to bevegelser legger seg over hverandre og skaper risiko for at armene låser seg mot sidene på skien.

Oppfinnelsen har til formål å tilveiebringe en ski-

brems som kan trekkes inn og som er enkel, mer pålitelig og mer effektiv enn kjente bremser.

Ifølge oppfinnelsen er det derfor tilveiebragt en skibrems som nevnt innledningsvis, kjennetegnet ved at hver arm oppviser et mellomliggende bøyd parti som forbinder to armdeler som er i det vesentlige parallelle seg imellom og med skiens lengdeakse, og hvorav en første armdel bærer bremseklossen, og at de nevnte elastiske innretninger omfat-

ter en første anordning istand til å dreie bremsearmene ut-

over rundt aksen for de andre armdeler som ikke bærer bremseklosser, for derved å forskyve bremseklossene mot det ytre av skien når støvelen forlater skien, og en andre anordning istand til samtidig å dreie de to armer rundt en akse på

tvers av skien for å bringe armene i bremsestilling.

Når støvelen forlater bindingen, vil den første

anordning dreie bremsearmene utover. Deretter vil den andre anordning bringe armene i bremsestilling.

Når bremsearmene trekkes inn, vil anordningene vir-

ke motsatt.

Såvel når bremsene trekkes opp når skiene spennes på, som ved utløsningen, når støvelen forlater bindingen, vil de etterfølgende rotasjonsbevegelser av armene bestå av rene og godt adskilte bevegelser.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen vil gå frem av underkravene, og fordelene ved oppfinnelsen vil bli nærmere belyst i forbindelse med den etterfølgende beskrivelse av ut-førelseseksempler.

På tegningene er vist tre utførelser av en skibrems ifølge oppfinnelsen. Fig. 1 er en perspektivskisse av en første utfør-else av en skibrems ifølge oppfinnelsen, vist i tilbaketrukket stilling. Fig. 2 er en tilsvarende perspektivskisse som i fig. 1 og som viser bremsearmene i den stilling de har etter at de er vippet om de respektive akser og før rotasjon rundt den tverrgående akse. Fig. 3 er en tilsvarende perspektivskisse som fig.

2 og viser bremsen i aktiv stilling.

Fig. 4 er et sideriss av en annen utførelse av en skibrems ifølge oppfinnelsen, vist i tilbaketrukket stilling. Fig. 5 er skibremsen i fig. 4 vist ovenfra og i delvis snitt. Fig. 6 er et sideriss av bremsen i fig. 4 og 5 i aktiv stilling. Fig. 7 er et halvsnitt av bremsen i fig. 6, sett forfra. Fig. 8 er skibremsen i fig. 6 og 7 sett ovenfra. Fig. 9 viser en tredje utførelse av en brems sett ovenfra i delvis snitt, i ikke-aktiv stilling, men ikke trukket tilbake. Fig. 10 er et tverrsnitt langs linjen X-X i fig. 9. Fig. 11 er et tilsvarende snitt som i fig. 10, men viser bremsen i fullstendig tilbaketrukket stilling. Fig. 12 er et snitt langs linjen XII-XII i fig. 11.

I fig. 1-3 ser man en brems montert på en ski 1. Bremsen innbefatter to bremsearmer 2 som er utstyrt med bremsearmer 2 som er utstyrt med bremseklosser 3, forbundet med elastiske anordninger som kan trekke dem over skien 1 og inn over skien.

Bremsearmene 2 er i form av krumtapper eller svei-

ver, og hver har et bøyd parti 4 som knytter sammen to par-

tier 5 og 6 som er parallelle med hverandre og med lengde-

aksen X-X til skien. Bremseklossene 3 sitter på det respek-

tive armparti eller armdel 5.

De elastiske anordninger består av et par fjærer 7

som er istand til å vippe armene 2 utover i forhold til skien, rundt aksene xl og x2 i armdelene 6, og av en fjær 8 som kan vippe de to armene 2 samtidig rundt en akse y som går på

tvers av skien. Nærmere bestemt er hver fjær 7 knyttet til en arm 2, rullet opp rundt armdelen 6 med én ende festet til armdelen, mens den annen ende er festet til en tverrgående stang 9 som er montert i to lagre 11 som er festet på skien. Fjærene 7 er satt under spenning slik at de konstant påvir-

ker armene 2 til å rotere rundt aksene xl og x2 og utover i forhold til skien ifølge pilene fl og f2 i fig. 1. Fjæren 8

har på sin side én av endene festet til stangen 9 og den annen ende festet til ett av lagrene 11. Den er satt under spenning på en slik måte at den konstant forsøker å dreie stangen 9 i lagrene 11 i retningen av pilen g, dvs. i en ret-

ning som vil vippe delene 5 og bremseklossene 3 til bremsestilling, og denne rotasjon av de to armene 2 er samtidig.

Kraften i fjærene 7 er regulert på en slik måte at

den er større enn for fjæren 8, på en slik måte at fra den tilbaketrukne stilling som er vist i fig. 1, vil fjærene 7

først tre i funksjon for å dreie bremseklossene 3 utover i forhold til skien.

Armdelene 6 er dreibart opplagret i stangen 9, og stangen 9 er dreibart opplagret i lagrene 11.

Hver bremsearm 2 er i den ende som er motsatt bremseklossene 3 forlenget med et bøyd parti 12 som går nesten loddrett på tilhørende armparti 6. Disse partier 12 er be-regnet for samvirke med støvelsålen.

Skibremsen som er vist i fig. 1-3 virker på føl-

gende måte.

I den stilling som er vist i fig. 1 er bremsen i ikke-aktiv stilling, støvelen (ikke vist) holdes på skien 1 ved hjelp av en binding (ikke vist) slik at den presser mot de avbøyde partier 12. Bremseklossene 3 er da plassert over det plan som er definert av den øvre flate av skien, og for-styrrer ikke skiens fremdrift. Man legger merke til at bremseklossene videre er trukket inn over skien siden vinkelen mellom partiene 12 og 4 er mindre enn en rett vinkel.

Når støvelen forlater skien etter en utløsning, som kan være frivillig eller ikke, vil armpartiene 12 ikke lenger holdes mot skien. Fjærene 7, hvis spenning er større enn for fjæren 8, dreier armene 2 i retning av pilene fl og f2 mot det ytre av skien. Av denne grunn vil bremseklossene 3 gå ut til den stilling som er vist i fig. 2, hvor fjærene 7 er avspent, noe som begrenser rotasjonen i armen 2 til en på forhånd bestemt amplitude. I denne stilling vil bremseklossene 3 være plassert fritt på utsiden av skien.

Den annen elastiske anordning som består av fjæren 8 og den tverrgående, tilknyttede stang 9, går så i virksom-het. Fjæren 8 dreier stangen 9 i lagrene 11 i retning av pilen g. Av denne grunn vil armene 2 dreie seg sammen med stangen 9, og bremseklossene 3 vil innta den aktive stilling som er vist i fig. 3.

På grunn av sveivformen til bremsearmene 2 og de elastiske anordninger som består av fjærene 7 og 8, vil be-vegelsen av armene 2 kunne sammensettes av to adskilte rota-, sjoner: en første rotasjon rundt aksene xl og x2 som plasserer bremseklossene 3 utover i forhold til skien, og deretter en annen rotasjon rundt aksen y loddrett på de to for-angående akser, som plasserer bremseklossene 3 i den aktive stilling. Man unngår en overlapping av de to bevegelsene som man finner i kjente bremser, og som skaper risiko for låsing av armen mot sidene på skien, og denne risiko er så-ledes .fjernet i bremsen ifølge oppfinnelsen.

En annen utførelse av bremsen som er vist i fig. 4-8, omfatter en bøyle 13 som består av en metalltråd med rektangulært tverrsnitt og som bringes til rotasjon rundt en tverrgående akse y av en elastisk bøyle 14 som hører til den andre elastiske anordning ifølge oppfinnelsen. Bøylen 13 er knyttet til bøylen 14 ved hjelp av et feste 15. De nedre grener av bøylen 13 og av bøylefjæren 14 er montert i et lager 16 festet til skien 1. Bøylen 13 erstatter i denne utførelsen den tverrgående stang 9 i utførelsen i fig. 1-3. Den elastiske bøylen 14 er fremstilt på en slik måte at når bøylen 13 ligger flatt på skien, er bøylen 14 under spenning og vil hele tiden elastisk føre bøylen 13 oppover og forsøke å dreie den om den tverrgående akse y.

Videre vil den første elastiske anordning ifølge oppfinnelsen her omfatte fjærer såsom fjærer 17, som her er plassert inne i kapper 18 festet til en sidearm av bøylen 13 og som bringer endene av skaftene 6 i bremsearmene 22 til å rotere. Fjærene 17 er plassert inne i utboringer 19 i kappene 18, med én av endene forankret i det indre av kappen mens den andre enden er festet til det korresponderende skaft 6. Fjærene 7 bringes under spenning på en slik måte at armene 22 konstant bringes i rotasjon mot det ytre av skien. En pedal 21 for å utløse bremsene er festet til hvert skaft 6 i armene 22 i bremsen f.eks. med en skrue 210 som går gjennom skaftet 6. Pedalene 21 er festet til armene 22.

Virkemåten for bremsen er følgende:

I tilbaketrukket stilling, vist på fig. 4, ligger bøylen 13, fjærbøylen 14, kappene 18 og skaftene 6 parallelt med den øvre flate av skien, og kappene 18 holdes mot skien.

I denne stilling vil pedalene 21 pådras av støvelen og holde bremsen i tilbaketrukket stilling.

Når støvelen forlater bindingen, vil fjærene 17 bli virksomme, og dreie armene 2 2 rundt aksene xl og x2 mot sidene av skien mens bøylefjæren 14 vipper bøylen 13 i lageret 16 oppover som vist ved pilen K i fig. 6, inntil bøylen 14 er fullstendig strukket ut. Armene 22 er da i aktiv stilling (fig. 6).

Støvelen vil påvirke de elastiske ajiordninger 17 og 14 i motsatt rekkefølge.

Bremseutførelsen som er vist i fig. 9 - 12 er tilsvarende den vist i fig. 4-8 når det dreier seg om bøylens 20 vipping om aksen y, påvirket av den elastiske bøylen 14.

Den første elastiske anordning som skal dreie bremsearmene utover i forhold til skien, innbefatter et hydraulisk system 23 for å bringe bremsearmene i rotasjon rundt aksene xl og x2. Dette hydrauliske system 23 består i eksempelet av en hydraulisk pute plassert i et hus 25 som på tvers forbinder bremsearmene 24 og likeledes grenene 20a i bøylen 20. For dette formål går grenene 20a i bøylen gjennom en indre skillevegg 27 i huset 25 til de to ender av den hydrauliske pute 23. Den sistnevnte er utstyrt med to strekkbare sidefremspring 28 i form av belger som er i kontakt med de bøyde ender 20 av armene 24. For det formål er de bragt i inngrep i det indre av huset 25, og fjærer 31 sammenbinder i det indre av huset 25 de to grenene 20a i bøylen med armene 24 .

Bøylen .14 er knyttet til huset 25 ved hjelp av en tilknytning 32 som er festet til huset. Videre, ifølge et særtrekk ved denne utførelsen, er en pedal 33 montert glidbart vertikalt gjennom den øvre flate av huset 25. Pedalen 3 3 er utstyrt med en nedre, bøyd del 34 som trykker på den hydrauliske pute 23 når skistøvelen ligger mot pedalen.

Virkningen er følgende: bremsen er i stillingen

i fig. 9-10, dvs. i ikke-aktiv stilling, men med bremseklossene 3 ikke trukket tilbake over skiens plan, fjærene 31 er strukket ut og den elastiske bøyle 14 er under spenning, bøylen 20 og huset 25 ligger an mot overflaten av skien.

r Når skistøvelen ligger an mot pedalen 33, vil den nedre del 34 presse på den hydrauliske pute 28, hvor væsken føres mot belgdelen 28 som strekkes ut (fig. 11), og dreie armene 24 mot hverandre, mot det indre av skien i den stilling som er vist i fig. 11, hvor pedalen 33 er fullstendig nedtrykket. Denne dreiningen av armene 34 rundt aksene xl, x2 finner sted mot kraften i fjærene 31. Når foten forlater pedalen 33, vil fjærene 31 strekke seg og dreie armene 24 utover i forhold til skien inntil den stilling som er vist i

fig. 10, samtidig som endedelene 38 trykkes sammen. Samtidig vil pedalen stige opp til den stilling som er vist i fig. 10. I denne stilling stoppes den nedre del 34 av den øvre flate av huset 25 og danner en stoppekant for rotasjonen av armene 24 utover, ved hjelp av den hydrauliske pute 23. Stoppe-kanten som utgjøres av delen 34 i pedalen 33, begrenser så-ledes rotasjonsamplituden av armene 24 til en på forhånd bestemt verdi.

Oppfinnelsen er ikke begrenset av de utførelser som er vist og kan omfatte andre varianter. F.eks. kan de to sidepedalene 21 i de utførelser som er vist i fig. 4-8 erstattes av en enkel, sentral pedal som er knyttet til de to bremsearmene.

Skibremsen ifølge oppfinnelsen kan integreres

til en sikkerhetsbinding og spesielt en hælbinding.

Claims (8)

1. Skibrems omfattende to bremsearmer (2, 22, 24) med bremseklosser (3) og forbundet med elastiske innretninger som kan trekke dem over skiens (1) plan og innover i forhold til dette, idet bremsearmene (2, 22, 24) har form av sveiver, karakterisert ved at hver arm (2, 22, 24) oppviser et mellomliggende bøyd parti (4) som forbinder to armdeler (5, 6) som er i det vesentlige parallelle seg imellom og med skiens lengdeakse (X-X), og hvorav en første armdel (5) bærer bremseklossen (3), og at de nevnte elastiske innretninger omfatter en første anordning (7; 17; 31) istand til å dreie bremsearmene utover rundt aksen (X^; X.^) for de andre armdeler (6) som ikke bærer bremseklosser (3), for derved å forskyve bremseklossene (3) mot det ytre av skien (1) når støvelen forlater skien (1), og en andre anordning (8, 14) istand til samtidig å dreie de to armer (2, 22, 24) rundt en akse (Y) på tvers av skien (1) for å bringe armene (2, 22, 24) i bremsestilling.

2. Skibrems ifølge krav 1, karakterisert ved at hver av bremsearmene (2, 24) er forlenget i enden motsatt bremseklossen (3) med en forlengelse (12, 29) for å fremtvinge dreiing av armene mot den inntrukne stilling under påvirkning av en kraft som utøves direkte eller indirekte på denne forlengelse (12, 29) av skiløperens støvel.

3. Skibrems ifølge krav 2, karakterisert ved at den omfatter en eneste pedal (33) på hvilken støvel-en kan hvile, og midler (23) for via denne pedal (33) å styre dreiingen av bremsearmene (24) rundt aksene (xl, x2) for de nevnte første armdeler (3).

4. Skibrems ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter en bøyle (13) som bringes til å rotere rundt en tverrgående akse (y) av en elastisk bøyle (14) som hører til den nevnte andre anordning, idet bøylen (13) og den elastiske bøyle (14) er forbundet til et lager (16) festet på tvers av skien.

5. Skibrems ifølge krav 4, karakterisert ved at pedaler (21) som skal motta støvelen, er festet til bremsearmene (22) for å bringe disse til dreiing for å trekke dem bort under skiløping.

6. Skibrems ifølge krav 3, karakterisert ved at de nevnte midler omfatter et hydraulisk styrings-system (23) for rotasjon av bremsearmen (24) i samarbeid med pedalen (33), og at dette system (23) befinner seg i et hus (25) som er festet på tvers i forhold til en bøyle (20).

7. Skibrems ifølge krav 6, karakterisert ved at pedalen (33) er montert glidbart vertikalt på tvers av den øvre flate av huset (25) for å utøve et trykk mot en hydraulisk pute (23) som inngår i det hydrauliske system og som bærer strekkbare laterale fremspring (28) som befinner seg i kontakt med de. nevnte forlengelser (29) av bremsearmene (24) for å bringe disse til å rotere og å trekke dem opp når pedalen (33) trykkes ned på puten (23) av støvelen.

8. Skibrems ifølge krav 7, karakterisert ved at den nevnte første anordning innbefatter fjærer (31) som forbinder bremsearmene (24) med de to grener (20a) og bøylen (20), og som bringer armene (24) til å dreie motsatt det hydrauliske trykk i puten (23).