NO146767B - Dupliseringsmaskin - Google Patents

Abstract

Dupliseringsmaskin.

Description

Oppfinnelsen angår dupliseringsmaskiner, og nærmere

bestemt forholdsvis billige dupliseringsmaskiner som kan benyttes til selektivt å duplisere trykt stoff fra et moderkort på et emne, f.eks. en konvolutt eller annen postsak, i samsvar med informasjonen lagret på kortet.

Der er kjent visse forholdsvis billige dupliseringsmetoder

som kan anvendes til å reprodusere trykt stoff og er særlig vel skikket til å gjengi særskilte data på enkelte produkter, f.eks.

for å gjengi adresser på konvolutter. Mange av disse metoder arbeider i henhold til en hektografteknikk og ved bruk av et moderkort som adressen er trykt og lagret på i en form som egner seg for å reproduseres på konvolutter. Moderkortene, som lagrer hver sin adresse, anbringes i en bunke og mates gjennom en dupliseringsmaskin som innbefatter moderkort-mateanordninger, konvolutt-mateanordninger og en fukteinnretning, alle anordnet slik at konvolutten blir fuktet i et fastlagt felt, og moderkortet og den fuktede konvolutt blir matet gjennom en trykkestasjon samtidig.

På trykkestasjonen blir det fuktede felt av konvolutten presset mot den på moderkortet lagrede adresse, så denne blir duplisert på konvolutten. Både moderkortet og konvolutten avgis fra trykkestasjonen til adskilte mottagningssteder, kortene for fornyet anvendelse, og konvolutten for postlegging.

Nærmere bestemt angår oppfinnelsen slike dupliseringsmaskiner til formålet som er angitt i hovedkravets innledning,

og befatter seg først og fremst med forbedringer når det gjelder å velge ut for trykning en bestemt sortering av moderkort innen en serie som avgis suksessivt fra en bunke. Hva man her tar sikte på, er å realisere slike operasjoner med en maskin som utmerker seg ved lite plassbehov, sikker funksjon og mangesidig anvendelighet.

Ved slike maskiner til formålet som er tidligere kjent, nærmere bestemt fra US-PS 3 547 027 og AT-PS 696 352, blir det trykte moderkort med sikte på automatisk trykkutvalg forsynt med forskjellig utstansning ved forkanten og avfølt mekanisk med en kontaktarm under drift. Denne kontaktarm styrer via en elektrisk kobling emnematningen. Hele prosessen avvikler seg i to trinn, noe som krever forholdsvis stor plass i gjennomløps-retningen og legger beslag på et visst tidsrom i arbeidsforløpet. Videre kan utstansningen i kantene av moderkortene etter lengre tids bruk av kortene etterhvert bli nedslitt så den mekaniske avføling med kontaktarmen blir unøyaktig og feilaktig.

De tilsiktede forbedringer i disse henseender blir oppnådd ved at dupliseringsmaskinen oppviser karakteristiske trekk som angitt i patentkravene.

Således gir krav 1 anvisning på en anordning av avtastende følere ved bunnen av moderkortet såvel som en elektrisk styrekobling med magnetspoler som alt etter de mottatte følersignaler bevirker enten bare fremmatning av et moderkort (hvorfra det ikke skal overføres noe trykk) eller også fremmatning av et moaerkort pluss et emne (for å frembringe et avtrykk).

Kravene 2 og 3 gjelder hensiktsmessige anordninger av de koblinger som styres av magnetspolene, såvel som deres funksjon, mens krav 4 beskriver en hylse som er fritt dreibar på fukte-innretningens transportvalse, og hvormed det forhindres at fuktevalsen blir drevet og fuktighet overført fra den når der ikke fremmates noe emne og fukteinnretningen befinner seg i drift-parat stilling.

Kravene 5-9 referer seg til gunstige særtrekk ved styrekoblingen. Krav 6 gir anvisning på den forholdsregel å stoppe maskinen automatisk når der i et spesielt CIP-kodeområde av et moderkort opptrer en sort markering. Dermed kan den automatiske avvikling av operasjonen stoppes etter ønske. Krav 8 refererer seg til to brytere hvormed maskinen uavhengig av tilstanden av kontrolldetektoren enten kan innkobles igjen til tross for tilstedeværelsen av en sort-markering eller også stoppes under drift. Sluttelig gjelder krav 9 en automatisk frakobling av maskinen i tilfellet av at et emne setter seg fast, noe som fastslås av emnedetektoren.

For å gi en bedre forståelse av oppfinnelsen skal der henvises til den følgende beskrivelse av en foretrukken utførelses-form samt til den tilhørende tegning.

Fig. 1 er et perspektivriss av en dupliseringsmaskin utført

i samsvar med oppfinnelsen.

Fig. 2 er et grunnriss av maskinen på fig. 1 med en del

brukket bort for klarhets skyld.

Fig. 3 viser vertikalt lengdesnitt etter linjen 3-3 på fig. 2. Fig. 4 er et sideriss sett fra linjen 4-4 på fig. 2, med en del av kappen brukket bort. Fig. 5 er et perspektivriss av oversiden av moderkort-matestasjonen. Fig. 6 er et perspektivriss av fuktevalsen med tilhørende matevalse. Fig. 7 er et partielt sideriss sett fra linjen 7-7 på fig. 2.

Fig. 8 er et sideriss sett fra linjen 8-8 på fig. 2.

Fig. 9 er et partielt sideriss sett fra linjen 9-9 på fig. ti. Fig. 10 og 11 er perspektivriss av henhv. trykk- og bakside11 av et moderkort som kan benyttes sammen med en maskin ifølge oppfinnelsen, og

fig. 12 er et oversiktsskjerna over en kobling som anvendes

i forbindelse med leserinnretningen og styreinnretningen som kan benyttes i en maskin ifølge oppfinnelsen.

På tegningen ses en dupliseringsmaskin 10 i henhold til oppfinnelsen, spesielt tilpasset for å duplisere adresser fra et moderkort C på en konvolutt E (fig. 3 og 4). Det skal imidlertid med en gang påpekes at andre former for trykt stoff kan inneholdes på moderkortet og kan dupliseres på andre slags emner enn konvolutter. Imidlertid vil betegnelsene adresser og konvolutter for i sammenhengens skyld bli benyttet i resten av denne beskrivelse. Dupliseringsmaskinen 10 innbefatter en moderkort-matestasjon 12 inneholdende en innretning til å mate enkelte moderkort C fra en bunke av slike kort til en trykkestasjon 14, og innbefatter også

en konvolutt-matestasjon 16 som inneholder en innretning til å mate enkelte konvolutter fra en bunke til trykkestasjonen (fig. 3). Mellom trykkestasjonen 14 og konvolutt-matestasjonen 16 sitter en fukteinnretning 18 til å påføre konvolutten et oppløsningsmiddel i et felt hvor adressen skal dupliseres. Ved utgangen fra trykke-stas jonen 14 sitter et kort-samletrau 20 (fig. 1) som kortene stables i når de avgis fra denne stasjon, og også et konvolutt-samletrau 22 som konvoluttene avgis til fra trykkestasjonen.

Før de forskjellige innretninger i apparatet beskrives, skal det gis en kort beskrivelse av dets bærekonstruksjon. Moderkort-matestasjonen 12, trykkestasjonen 14, konvolutt-matestasjonen 16 og fukteinnretningen 18 befinner seg i et hus som omfatter et par sidevegger 24, 24 og et par endevegger 26, 26 som har mindre høyde enn sideveggene, det hele anordnet slik at der fås en stort sett rektangulær kasse. Mellom over- og underkanten av sideveggene 24, 24 og endeveggene 26, 26 er der plassert en bunnplate 28 som stort sett strekker seg langs konvoluttenes vei gjennom maskinen, som det best fremgår av fig. 3. Den ene av sideveggene innbefatter en avtagbart montert kappe 30 som inneholder forskjellige deler av apparatet, og opptar forskjellige brytere som danner en styretavle 32 for valg av forskjellige funksjonstilstander av maskinen. Et telleverk 34 av vilkårlig konvensjonell type til å telle antall trykte konvolutter er anbragt i sideveggkonstruksjonen og er synlig gjennom en åpning i denne.

Moderkort-matestasjonen 12 innbefatter et hellende trau 36 hvor der kan anbringes en bunke av moderkort C som skal mates til trykkestasjonen 14. På den skrånende bunn av trauet 34 sitter en transport- eller plukkeplate 38 som er innrettet til å drives frem og tilbake langs undersiden av det nederste kort i bunken. Plukkeplaten 38 er utformet med en liten avsats 40 som strekker seg mot bakre kant av nederste kort i bunken og driver det fra bunken, til trykkestasjonen 14 gjennom en sliss ved overgangen fra bunnflaten til endeflaten av trauet ved dettes nedre ende. Ved denne ende av trauet 36 sitter også en kortleserinnretning 42 som er best vist på fig. 2 og 5. For klarhets skyld skal det her bare bemerkes at kortleserinnretningen 4 2 kan arbeide for å lese informasjon lagret på den blottlagte side av det nederste kort C i bunken, og å levere utgangssignaler til en styrekrets som så styrer dupliseringsmaskinens arbeide. Den hellende bunnflate av trauet 36 har et uttatt parti hvor kortleserinnretningen 42 er anbragt, og oversiden av denne innretning 4 2 rager såvidt opp ovenfor bunnflaten for hovedsakelig å komme i høyde med en løfte-flate 44, utformet på den side av korttrauet som vender bort fra kortleserinnretningen. Videre er der på den skrånende bunnflate av korttrauet 36 utformet en avsats 46 som rager opp til samme nivå som løfteflaten 44 og oversiden av kortleserinnretningen og er anbragt mellom løfteflaten og kortleserinnretningen, så nederste kort i bunken holdes i en liten avstand fra trauets skrånende bunn. Av-standen er slik at avsatsen 40 på plukkeplaten 38 legger seg mot bakre kant av nederste kort. Fortrinnsvis er løfteflaten 44 og avsatsen 46, som er vist i perspektivrisset av oversiden av kortleserinnretningen 42 på fig. 5, utført avsmalnende nedover så de kommer i høyde med bunnflaten av korttrauet 3 6 nær slissen for å lette utstøtning av nederste kort fra trauet. Nær den øvre ende av den skrånende bunn av korttrauet 36 er der utformet et par føringsknaster 48, som tjener til å lokalisere kortene på trauet, slik at informasjonsfelter på kortet kommer i riktig stilling i forhold til de enkelte lesemekanismer i kortleserinnretningen 42.

Fra moderkort-matestasjonen 12 blir kortet avgitt til trykkestasjonen 14, som stort sett er maken til den som er beskrevet i US patentskrift 3 581 658, som der hermed henvises til. Som vist på fig. 3, inneholder trykkestasjonen 14 er par matevalse-50 og 52, hvorav den sistnevnte bæres av en vugge 53. Matevalsen 50 ex plassert slik at et lite buestykke befinner seg ovenfor dekkplaten 28, og vuggen 53 er belastet med en fjær 55 slik at også et lite buestykke av valsen 52 ligger ovenfor dekkplaten. Valsen 50 sitter fast på en aksel 54 som også bærer et tannhjul 56 i inngrep med et tannhjul 58 dreibart lagret på vuggen 53. Tannhjulet 58 står i sin tur i inngrep med et tannhjul 60 festet på en aksel 62 som også matevalsen 52 er festet på. Som det vil bli forklart senere, får akselen 54 positiv drift under dupliseringsmaskinens arbeide, og det samme gjelder dermed også matevalsen 50. På grunn av anordningen av tannhjulene 56, 58 og 60 blir matevalsen 52 også drevet synkront med matevalsen 50. Ovenfor matevalsen 50 sitter en trykkvalse 64 dreibart opplagret i en vugge 66, som også bærer en dreibar trykkvalse 68 plassert over matevalsen 52. En trykkfjær 70 belaster vuggen 66 slik at trykkvalsene 64 og 68 trykker mot matevalsene henhv. 50 og 52. Når et moderkort og en konvolutt løper gjennom nippene mellom trykk- og matevalser på trykkestasjonen, blir de dermed trykket mot hverandre, og bildet på moderkortet blir duplisert på konvolutten i samsvar med kjent hektografisk eller annen dupliserings-teknikk. Et par skinner 72, hvorav bare den ene ses på fig. 3, strekker seg fra den nedre ende av korttrauet 36 til en krum flate 74 plassert ved utgangen fra dupliseringsmaskinen 10. Når moderkort og konvolutt løper gjennom matestasjonen, glir moderkortet langs oversiden av skinnene 72 mens konvolutten glir langs undersiden av disse, så moderkortet blir avgitt til kortsamletrauet 20 og konvolutten til konvoluttsamletrauet 22. En rekke utmatningsvalser 76 er plassert nær den krumme flate 74 og drives via en rem 78 fra den aksel som bærer trykkvalsen 64, så kortene får positiv drift fra trykkstasjonen til trauet 20.

Som det best fremgår av fig. 1-4 og 7, inneholder konvolutt-matestas jonen 16 et hellende konvolutt-trau 80 med en hellende bunn 81 som konvoluttene hviler på, et par sidevegger 82, 82 som holder konvoluttene på bunnen, og en oppstående endevegg 83 som konvoluttene får anlegg imot. Sideveggene 82, 8 2 er montert still-bart på bunnen 81 med en sliss- og settskrue-anordning for å til-passes konvolutter av forskjellig format. Under bunnplaten 28 er der bakerst i konvoluttens bane gjennom trauet 80 lagret en matevalse 84 som fortrinnsvis har et gummibelegg på omkretsen, og som får kontakt med den nederste konvolutt i en bunke og avgir den videre i dupliseringsmaskinen til en matevalse 8 6 som rager opp gjennom bunnplaten 28 og driver konvolutten til fukteinnretningen 18. Anordningen av matevalsen 86, fukteinnretningen 18

og driften av plukkeplaten 38 svarer i visse henseender til hva som er vist i US patentskrift 3 807 303, som der hermed henvises til.

I fukteinnretningen inngår en ytterligere matevalse 88 som likeledes rager opp gjennom bunnplaten 28. Begge matevalsene 86

og 88 har, som det vil fremgå av det følgende, positiv drift for å drive konvolutten fra konvolutt-matestasjonen 16 gjennom fukteinnretningen 18 til trykkestasjonen 14. En knipevalseenhet 90 samvirker med begge matevalsene 86 og 88 for å dirigere konvolutten inn i maskinen langs en fastlagt rettlinjet vei gjennom fukteinnretningen 18 og trykkestasjonen 14. Som det best fremgår av fig. 3, innbefatter knipevalseenheten 90 en ramme 92. Denne er H-formet i grunnriss, noe som dog ikke er vist. Ved sin ene ende bærer rammen 92 en rekke knipevalser 94 anbragt over matevalsen 86, og ved sin annen ende bærer den en annen rekke knipevalser 96 plassert over matevalsen 88. En trykkfjær 98 har støtte mot undersiden av den hellende bunn av korttrauet 36 og mot tverrsteget i rammen 9 2 for å holde knipevalsene trykket mot de

respektive matevalser. Med denne anordning kan knipevalsene 94

og 96 bevege seg vertikalt over fortykkede eller ujevne partier

av konvolutten uten å forstyrre avrettingen av knipevalseenheten 90 i lengderetningen, så det fås en definert rett matelinje for hver konvolutt.

Ennvidere innbefatter fukteinnretningen en fuktevalse 100 som er dreibart opplagret i et åk 102 og plassert over matevalsen 88. Åket 102 utgjøres av en bøyd rammedel som ved sin egen ende er svingbart lagret på undersiden av den skrånende bunn av korttrauet 36, og hvis annen ende valsen 100 er lagret på. En veke 104 holdes i anlegg mot oversiden av fuktevalsen 100 og forbinder den med en flaske 106 med oppløsning (fig. 2), slik at oppløsningen blir tilført fuktevalsens overflate på et stykke av dens overside. En fjær 108 er ved sin ene ende forbundet med åket 102 og ved sia annen ende med en tapp som rager ned fra undersiden av korttrauet 36 og belaster fuktevalsen 10 0 i retning nedad til anlegg mot matevalsen 88. Imidlertid hindres fuktevalsen 100 i å legge seg mot matevalsen 88 av en arm 110, fastkilt på en tapp som rager ned fra åket 102 mellom dets ender. Ved sin annen ende bærer armen 110 en kamfølger 114 som belastes av fjæren 108 til anlegg mot en kam 116, normalt båret på en drivaksel for rotasjon med denne. Utformningen av kammen 116 er slik at fjæren 108 i en stilling av kammen og drivakselen 118 ikke kan trykke fuktevalsen 100 til anlegg mot matevalsen 88, men fjæren 108 når kammen dreier seg til andre stillinger sammen med drivakselen, blir istand til å trekke fuktevalsen 100 til inngrep med matevalsen 88.

Det skal nevnes at kammen 116 bærer en tapp 120 som således roterer med kammen. En leddstang 122 forbinder tappen 120 med plukkeplaten 38, så leddstangen, når kammen roterer med drivakselen 118, skyver plukkeplaten frem og tilbake langs den skrånende bunn av korttrauet 36 for å mate inn ett og ett kort i trykkestasjonen som omtalt tidligere. Hvis det ønskes, kan kammen 116 utføres og anordnes med en justeringsanordning som den der er vist i det nevnte US patentskrift 3 807 303f for å gjøre det mulig å endre stillingen av det dupliserte stoff på konvolutten, men dette er i og for seg ikke nødvendig i betraktning av de justeringsanordninger som vil bli beskrevet senere i denne fremstilling, og som foretrekkes brukt i forbindelse

med den foreliggende oppfinnelse.

Som det nå vil bli forstått, blir fuktevalsen 100 under

hver omdreining av drivakslen 118 og kammen 116 presset ned mot matevalsen 88, og plukkeplaten 38 virker til å skyve ut et kort fra kortmatestasjonen 12 til trykkestasjonen 14. Som det vil være klart fra det følgende, innbefatter dupliseringsmaskinen 10 en innretning til å avføle en på forhånd bestemt informasjon på det nederste kortet i bunken, og til å avgjøre om dette kort skal dupliseres eller ikke. Maskinen arbeider slik at både nederste kort i bunkén og en konvolutt blir matet gjennom trykkestasjonen når kortet skal dupliseres, mens bare kortet, men ikke noen konvolutt blir avgitt hvis kortet ikke skal dupliseres. Siden der ikke avgis noen konvolutt, kan der da selvsagt ikke inntre noen duplisering. Det skal også påpekes at der med den ovenfor beskrevne anordning, hvor fuktevalsen 100 trykkes ned hver gang plukkeplaten 38 virker for å mate frem et kort, ville gå opp-løsningsmiddél til spille hver gang fuktevalsen 100 drives av matevalsen 88 uten at noen konvolutt mates til trykkestasjonen 14. Det vil si at matevalsen 88 hver gang den og fuktevalsen 100

ble bragt i gjensidig inngrep, ville drive fuktevalsen så opp-løsningsmiddel ville bli fordelt over matevalsen. Foruten å føre til spill av oppløsningsmiddel vil det føre til at en overflødig mengde oppløsningsmiddel kunne bli påført den konvolutt som først mates til trykkestasjonen 14 etter en rekke kort som ikke er blitt duplisert. For å overvinne denne vanskelighet bærer matevalsen 88, som best vist på fig. 6, en hylse 124 hvis diameter såvidt er større enn diameteren av matevalsens ytterflate, så matevalsen kan rotere i forhold til hylsen. Videre har hylsen 124 litt større diameter enn fuktevalsen 100 og er plassert rett overfor denne.

Når fuktevalsen 100 trykkes i retning mot matevalsen 88,får den trykkanlegg m°t hylsen 124, og hvis der ikke finnes noen konvolutt, vil matevalsen 88 rett og slett dreie seg i hylsen 124, som blir stående stille. Dermed blir fuktevalsen 100 ikke dreiet, og ikke noe oppløsningsmiddel blir fordelt på overflaten av hylsen 124. Hvis på den annen side en konvolutt mates fra konvolutt-mate-stas jonen 16, vil den idet den passerer gjennom nippet mellom fuktevalsen 100 og hylsen 124, øve tilstrekkelig trykk mot hylsen til å bringe den i medførende inngrep med matevalsen 88 så hylsen vil rotere med matevalsen. I tillegg vil konvolutten bevirke rotasjon av fuktevalsen 100 og bringe denne til å påføre konvolutten oppløsningsmiddel. Der er således skaffet en relativt billig anordning til å sørge for å påføre oppløsningsmiddel bare når en konvolutt er tilstede.

Under spesiell henvisning til fig. 4 vil drivanordningen

for moderkort-matestasjonen 12, trykkestasjonen 14 og fukteinnretningen 18 nå bli beskrevet. Under bunnplaten 28 er der anbragt en elektromotor av vilkårlig egnet type som ikke er vist på tegningen, men som driver et hoveddrev 126 i inngrep med et dobbeit tannhjul 128 som sitter fast på den aksel som matevalsen 88 er festet på, så denne får positiv drift. Det dobbelte tannhjul 128 har en første tannkrans 130 i inngrep med drevet 128, og en annen tannkrans 132 som har mindre diameter og er skjult på figuren, og som står i drivende inngrep med et par frittlagrede tannhjul 134 og 136 plassert henhv. foran og bak denne tannkrans regnet i konvoluttenes bevegelsesretning. Det frittløpende tannhjul 136 driver et tannhjul 138 båret på akselen 54 for å drive matevalsen 50 og tannhjulet 56, der som forklart tidligere driver matevalsen

52 via det frittløpende tannhjul 58 og også driver tannhjulet 60 med utmatningsvalsen 76 via remmen 78. Det frittløpende tannhjul 134 driver et par tannhjul 140 og 142, festet på samme aksel som matevalsen 86, så denne får positiv drift. Som det best fremgår av fig. 8, har tannhjulene 140 og 142 omtrent samme diameter, og tannhjulet 140 sitter foran tannhjulet 142. Tannhjulet 134 er i inngrep med og driver tannhjulet 14 2 og dermed også et programhjul 146, hvis oppgave vil bli forklart senere. Tannhjulet 140

driver et dobbelt tannhjul 148, idet det griper inn

i den ene tannkrans 150 på dette. Den annen tannkrans 152 på tannhjulet 148 griper inn i og driver et frittløpende tannhjul 154 som i sin tur har inngrep med og driver et tannhjul 156 festet til den aksel 118 som kammen 116 sitter på, for å påvirke fuktevalsen 100 og plukkeplaten 38 som beskrevet tidligere. Det vil således ses at den eneste elektriske motor som driver hoveddrevet 126, tjener til på en gang å drive matevalsene 50, 52, 86 og 88 og utmatningsvalsen 76 og også til å påvirke fuktevalsen 100 og plukkeplaten 38.

Under henvisning til fig. 7 vil mateanordningen for kon-voluttmatestasjonen 16 nå bli forklart. På den side av dupliseringsmaskinen 10 som vender bort fra det ovenfor beskrevne drivsystem/ sitter en annen elektromotor 158 av vilkårlig egnet type. Den utgående aksel hos denne motor 158 bærer et kjedehjul 160 som via en kjede 164 driver et annet kjedehjul 162. Dette kjedehjul 162 sitter på den aksel som matevalsen 84 er festet til, og er innrettet til å bringes i og ut av drivinngrep med akselen ved hjelp av en stort sett konvensjonell enveis-kobling (aktiverings-kobling) 16 6 av typen med spoleformet fjær. Like ved koblingen 166 sitter en magnetspole i form av en solenoid 17 0 som kan virke på en finger 172 som er svingbart forbundet med den frie ende av dets anker og har anlegg mot den frie ende 168 av koblingen når solenoiden er strømløs. Solenoiden avholder således kob-

lingen fra å danne drivende forbindelse mellom det annet kjedehjul 162 og den aksel som matevalsen 84 er festet på. Når solenoiden får strøm, trekker ankeret seg tilbake og beveger fingeren 172 ut av inngrep med den frie ende 168 av skruefjæren hos koblingen 166, så denne skaffer sin forbindelse mellom det annet kjedehjul 162 og akselen for matevalsen 84. Matevalsen 84 blir dermed satt i rotasjon og mater nederste konvolutt i trauet 80 over til nippet mellom matevalsen 8 6 og knipevalsene 94. Etter én omdreining av akselen, og dermed selvsagt av matevalsen 84, legger den frie ende 165 av skruefjæren hos koblingen 166 seg igjen mot fingeren 172 på solenoid-ankeret og kobler det annet kjedehjul 162 løs fra akselen. Når solenoiden 170 påny energiseres, gjentar mateprosessen seg. Idet en konvolutt mates frem av matevalsen 84, passerer den over en emnedetektor som innbefatter en konvolutt-matningsdetektor 182 som gir et signal i den tilknyttede styrekrets for å melde at en konvolutt er ved å mates frem til maskinen. Konvolutt-matningsdetektoren 182 er plassert mellom matevalsene 84 og 86 og utgjøres av en bryter med en fjærbelastet følerarm 183 som rager opp i konvoluttens bevegelsesbane. Når en konvolutt mates frem, trykker den armen 183 ned, så denne slutter en egnet krets for å gi et elektrisk signal.

De forskjellige valser 50, 52, 76, 86 og 88 drives kontinu-erlig av den tilhørende motor, men som det nå vil bli forklart, blir plukkeplaten 38 og fuktevalsen 100 drevet intermitterende.

Som det fremgår av fig. 4, er tannhjulet 156 innrettet til å bringes i og ut av drivinngrep med drivakselen 118 ved en stort sett konvensjonell enveis-kobling 176, igjen av typen med spoleformet fjær. Fra koblingen 176 rager den fri ende 178 av fjæren ut, og like ved denne fjær-ende sitter en finger 180 på en stort sett L-formet utløser-vektstang 181. Vektstangen er lagret svingbart

ved 184 på maskinrammen og anordnet slik at fingeren 180 normalt har anlegg mot den frie ende 178 av fjæren hos koblingen 176. så tannhjulet 156 er koblet løs fra akselen 118. Følgelig vil akselen 118 i denne stilling ikke dreie seg,og plukkeplaten 38 og fuktevalsen 100 er ute av funksjon. For å utløse enden 178 av fjæren hos koblingen 176 og dermed bevirke drivforbindelse mellom tannhjulet 156 og akselen 118 er den annen ende av utløser-vektstangen 181 utformet med en anleggsflate 186 som vender mot en kam 188. Kammen 188 er utformet med en knast 189 og innrettet til å bringes

i og ut av drivforbindelse med programhjulet 146. Videre er stillingen av knasten 189 i forhold til anleggsflaten 186 innstillbar. Når kammen 188 dreier seg, har kamknasten 189 således anlegg mot flaten 186/som svinger utløser-vektstangen 181 om tappen 184 stort sett i retning mot urviseren på fig. 3. Når utløser-vektstangen 181 svinges, kommer fingeren 180 ut av inngrep med enden 178 av fjæren hos koblingen 176, hvorved tannhjulet 156 blir tilkoblet for å drive akseien 118 og kammen 116, der som tidligere omtalt påvirker plukkeplaten 38 og fuktevalsen 100. Ved å endre plasseringen av knasten 189 i forhold til anleggsflaten 186 er det mulig å innstille fremmatningen av kortet og påvirkningen av fukteinnretningen 18 i forhold til fremmatningen av konvolutten og dermed innstille plasseringen av det dupliserte stoff på kortet.

Under henvisning til fig. 8 og 9 vil den foretrukne anordning av kammen 188 nå bli forklart. Denne kam er festet til en inn-stillingsknapp 190, og både kammen og knappen sitter fast på den ene ende av en aksel 191. På den annen ende av akselen 191 er der fastgjort en arm 192 utformet med en smal utragende finger 193. Akselen 191 er opplagret i en hylse 194 som programhjulet 14 6 er lagret på, og er innrettet til å bringes i og ut av drivinngrep med dette ved hjelp av en stort sett konvensjonell enveis-kobling 195 av typen med spoleformet fjær. På lignende måte som i koblingen 176 har fjæren hos koblingen 195 en utragende fri ende 196. Like ved denne frie ende 196 sitter en finger 197 som bæres av ankeret for en solenoid 198 og normalt ligger an mot fjær-enden så programhjulet 146 roterer på hylsen 194. Når solenoiden 198 får strøm, trekker ankeret med fingeren 197 seg tilbake, og koblingen 195 kobler programhjulet 146 til hylsen 194 så denne dreier seg sammen med programhjulet. Rotasjonen av hylsen 194 blir overført til akselen 191 og dermed til kammen 188 for å utløse vektstangen 181 som omtalt foran.

For å gjøre det mulig å stille inn kammen 188 og dermed plasseringen av det trykte felt på konvolutten og for å tilkoble akselen 191 for rotasjon med hylsen 194 bærer hylsen et tannhjul 200 hvis tenner fingeren 193 på armen 192 normalt griper inn imellom for å fastlegge den stilling, og også stillingen av' akselen 191 og kamknasten 189 i forhold til hylsen 194. En fjær 202 belaster normalt kammen 188 og innstillingsknappen 190 utover for å holde fingeren 193 i vedkommende tannluke. For å innstille stillingen av trykkfeltet på en konvolutt behøver man således bare å skyve innstillingsknappen innover for å bringe fingeren 193 klar av den til-støtende tann på tannhjulet 200, og deretter dreie knappen inntil knasten 189 kommer i ønsket stilling i forhold til anleggsflaten 186 på utløserarmen 182. Man slipper så innstillingsknappen 190,

og fingeren 193 går dermed igjen inn i en tannluke på tannhjulet 200 og fikserer stillingen av knasten 189.

På dette sted vil der bli gitt en sammenfattende redegjørelse for virkemåten av mekanismen hos dupliseringsmaskinen 10 under kort, men klargjørende henvisning til styrekretsen. Kortleseren 42 leser informasjon lagret på det nederste kort C i en bunke i trauet 36, før kortet mates frem til trykkestasjonen 14. Kortleseren 42

gir et utgangssignal som meddeler at på forhånd bestemt informasjon har eller ikke har vært avfølt på kortet. Skal adressen ikke dupliseres, blir bare kortet matet til trykkestasjonen 14 og avgitt til kortsamletrauet 20. Således skal en styrekrets som virker som reaksjon på signalene fra kortleseren 42, bare mate solenoiden 198, som i det følgende vil bli betegnet som kortmatnings-solenoid. Når kortmatnings-solenoiden 198 får strøm, driver programhjulet 146 kammen 188 via den ovenfor beskrevne anordning til dette formål,

så kamknasten 189 svinger utløser-vektstangen 181, som forbinder tannhjulet 156 med akselen 118. På dette stadium vil akselen 118 rotere én omdreining og dermed også drive kammen 116 én omdreining. Når kammen 116 dreier seg, svinger kamfølgeren .114 armen 110 og

åket 102,hvorved fuktevalsen 100 beveger seg nedover til anlegg mot hylsen 124 på matevalsen 88. Som tidligere påpekt, blir fuktevalsen 100 da ikke drevet av matevalsen 88, siden der ikke fremmates noen konvolutt. Samtidig med den ovennevnte bevegelse blir leddstangen 122 drevet av kammen 116, slik at plukkeplaten glir

ned langs bunnen av korttrauet 36 og skyver ut et kort til nippet mellom trykkvalsen 64 og matevalsen 50. Sluttelig blir kortet så avgitt via nippet mellom utmatningsvalsen 76 og kurveskinnen 74 til kortsamletrauet 20.

Hvis kortleseren 42 avgjør at adressen på det avleste moderkort skal dupliseres, gir styrekretsen strøm til solenoiden 170,

som heretter vil bli betegnet som konvoluttmatnings-solenoid. Når denne solenoid 170 får strøm, dreier matevalsen 84 seg én omdreining og mater en konvolutt til nippet mellom matevalsen 86 og knipevalsene 94. Idet konvolutten trykker armen 183 ned, reagerer konvoluttmatnings-detektoren for å bringe styrekretsen til å gi strøm til kortmatnings-solenoiden 198, som så som omtalt bringer plukkeplaten 38 til å mate frem et kort til trykkestasjonen 14 og tvinge fuktevalsen 100 til anlegg mot hylsen 124. Idet konvolutten passerer fukteinnretningen, blir fuktevalsen 100 drevet for å

påføre konvolutten oppløsningsmiddel. Fra fuktevalsen 18 går konvolutten så til nippet mellom matevalsen 50 og trykkvalsen 64, som også mottar kortet. Idet kortet og konvolutten mates frem gjennom nippet mellom matevalsen 50 og trykkvalsen 64 og så

gjennom nippet mellom matevalsen 52 og trykkvalsen. 68, blir de trykket mot hverandre så adressen blir duplisert på konvolutten.

Fra trykkestasjonen avgis kortet gjennom nippet mellom utmatningsvalsen 76 og kurveskinnen 74 til kortsamletrauet 20, mens konvolutter avgis til konvoluttsamletrauet 22.

Innen kortleseren 42 og en styrekrets som kan anvendes i forbindelse med oppfinnelsen, blir beskrevet, skal der gjøres rede for et moderkort som kan brukes sammen med maskinen 10. På fig. 10 og 11 ses et moderkort C som dannes av et ark av papp eller lignende og har en trykkside 204 og en bakside 206. Trykksiden 204 har et glatt trykkefelt hvor der er lagret et bakvendt bilde av det trykte stoff som skal dupliseres, som det fremgår av fig. 10. Rett overfor trykkefeltet har baksiden 206 et forsenket felt 208

som bærer et sant bilde av det opprinnelig mottatte trykte stoff.

På trykkesiden 204 finnes også en rekke kortbruks-styrefelter 210 plassert i et fastlagt mønster svarende til de fastlagte stillinger av individuelle kortleseelementer hos kortleseren 42. Kortbruks-styrefeltene 210 er svakt reflekterende flater, inngrenset av markeringer 212 til å kjennetegne deres stillinger og kan gjøres mørke med en blyant eller lignende for å gi en stort sett ikke-reflekterende flate» som vist i to av disse felter. Ved å skaffe ikke-reflekterende flater i forskjellige kortbruks-styrefelter er det mulig å formidle informasjon som angir visse egenskaper ved det trykte stoff på kortet i samsvar med en fastlagt kode. Som det ses på tegningen, finnes der to rader av kortbruks-styrefelter, hver med fire slike felter. Det vil imidlertid forstås at det er mulig under anvendelse av oppfinnelsen å benytte et hvilket som helst ønsket antall felter pr. rad. Rett ut for de to rader av kortbruks-styrefelter finnes der et enkelt slikt felt 210a som er inngrenset av en markering 212a,og som, når det gjøres mørkt, kan tjene til å melde at kortene bak det i bunken har en annen samlekode. Denne anordning er særlig gunstig når man dupliserer adresser på konvolutter for å gi en melding om at samlekoden skal til å skifte, så en betjeningsperson kan fjerne konvoluttene fra trauet 22 for å få en bunke av adresserte konvolutter med samme samlekode. Kortets bakside 206 kan ha flere informasjonsfelter 214 og 214a plassert i fastlagte stillinger som stort sett svarer til de fastlagte stillinger av kortbruks-styrefeltene 210 og 210a, så det blir mulig å få en tilsvarende registrering av den informasjon som er lagret på kortet, i et felt som normalt er synlig for maskinbetjeningen,og dermed lette håndteringen av kortene.

Et egnet overføringsmedium, f.eks. et karbonpapir 216, blir fra først av plassert over trykkefeltet og kan fastholdes på kortet ved anvendelse av et passende klebemiddel langs en kant.

I bruk blir kortet satt inn i en vanlig skrivemaskin, og man slår et sant bilde av det trykte stoff i det forsenkede felt 208. Idet skrivemaskinen skriver dette stoff, trykker den trykkefeltet mot karbonpapiret 216 for å avsette og lagre et bakvendt bilde av det trykte stoff på trykkefeltet. Så snart det trykte stoff er lagret på kortet, blir overføringsmediet 216 fjernet og kan kasseres. Man kan nå med blyant eller penn gjøre de riktige kortbruks-styrefelter 210 resp. 210a mørke# og likeledes de tilhørende informasjonsfelter 214 og 214a, for å lagre informasjon om forskjellige data med hensyn til adressen eller adressene. Når det gjelder en ytterligere beskrivelse av et moderkort som kan benyttes med maskinen 10, skal der henvises til DE-AS 2 716 114 vedrørende moderkort for duplisering av trykt stoff.

På fig. 12 er der anskueliggjort en egnet kortleser 4 2 med styrekrets som kan benyttes i forbindelse med oppfinnelsen. Kortleseren inneholder en rekke av refleksjonslys-følere 220 som kan innbefatte en lyssender, antydet ved T, f.eks. en lys-emitterende diode, og en fototransistor eller lignende innretning, antydet ved R. For lettvinthets skyld vil refleksjons-lys-f ølerne 220 bli betegnet som fotoelektriske celler. Cellene 220 er anordnet i et geometrisk mønster svarende til kortbruks-styref eltene 210, slik at der i kortmatningsstasjonen 12

befinner seg en celle overfor et kortbruks-styrefelt. I denne situasjon kan senderen T rette lys mot et enkelt kortbruks-styrefelt 210, og mottageren R kan motta det lys som reflekteres tilbake av dette felt. Videre er de fotoelektriske celler 220 anordnet slik at utgangssignalet fra en celle er et svakt signal når det korresponderende kortbruks-styrefelt 210 ikker ér gjort mørkt og der reflekteres lys tilbake til mottageren, d.v.s. når der ikke inneholdes informasjon i vedkommende kortbruks-styref elt , mens utgangssignalet er et sterkt signal når et korresponderende kortbruks-styrefelt er gjort mørkt og der ikke reflekteres lys tilbake til mottageren, d.v.s. når der inneholdes informasjon i vedkommende kortbruks-styrefelt. Der finnes også en lignende fotoelektrisk celle 220a som er geometrisk plassert overfor samlekode-styrefeltet 210a, og denne celles funksjon vil bli belyst nærmere senere.

Hver av cellene 220 leverer sitt utgangssignal til en til-hørende spenningssammenligner 222 via en informasjonsformidlende bryter 224,innkoblet i serie mellom hver celle og dens tilhørende sammenligner. Hver av spennings-sammenlignerne 222 mottar også

et referanse-inngangssignal fra en ikke vist konstantspennings-kilde og sammenligner inngangssignalet fra den tilhørende fotoelektriske celle 220 med referansesignalet for å gi et utgangssignal som er akseptabelt for resten av logikk-kretsen. Styrken av referansesignalet er slik at utgangssignalet fra spennings-

sammenligneren 222 er et sterkt signal hvis der ikke inneholdes noen informasjon i det korresponderende kortbruks-styrefelt 210,

og er et svakt signal hvis informasjon inneholdes i dette styrefelt.

De enkelte seriekoblinger som hver består av en fotoelektrisk celle 220, en spenningssammenligner 222 og en informa-sjonsformidlingsbryter 224,er parallellkoblet for å gi et eneste utgangssignal,som selvsagt utgjør det kombinerte utgangssignal fra de enkelte seriekoblinger og dermed utgangssignalet fra kortleseren 42. I de enkelte seriekoblinger er der innskutt små

dioder 22 3 til å forhindre de enkelte utgangssignaler fra å influere på hverandre. Utgangssignalet fra kortleseren tilføres et par parallellkoblede spenningssammenlignere 226 og 228 for sammen-ligning med et referansesignal fra en konstant-spenningskilde. Avhengig av inngangssignalet fra kortleseren 4 2 vil spenningssammenligneren 226 eller 228 gi et trykke- eller b-lank-signal som styrer virkemåten av maskinen 10. Som det vil bli nøye forklart senere,har et trykkesignal til virkning at både en konvolutt og et moderkort mates frem til trykkestasjonen, mens et blank-signal har til virkning at bare et moderkort blir fremmatet.

Referansesignalet til spenningssammenlignerne 226 og 228 til-føres over en bryter 230,innrettet til å dirigere referansesignalet gjennom den ene eller den annen av to veier, slik at kortleseren får to arbeidstilstander. Den første tilstand,som kan anses som en OG-tilstand,er slik at trykkesignalet blir levert av sammenlignerne 226 og 228 bare i tilfellet av at alle blant en flerhet av fastlagte informasjonsdata blir avfølt. Det vil si at trykkesignalet bare blir fremskaffet hvis alle de celler 220 hvis informasjonsformidlende bryter 224 er sluttet, avføler tilhørende informasjon i sine respektive kortbruks-styrefelter 210. I den annen arbeids-tilstand/som kan anses som en ELLER-tilstand, blir trykkesignalet fremskaffet hvis noen som helst av en flerhet av fastlagte informasjonsdata blir avfølt. Det vil si at trykkesignalet blir levert hvis hvilken som helst av de celler 220 hvis informasjonsformidlende bryter 224 er sluttet,har avsøkt relevant informasjon i sitt tilhørende kortbruks-styrefelt 210.

Anordningen er slik at spenningssammenlignerne 226 og 228

i OG-tilstanden faktisk må konstatere tilstedeværelse av informa-

sjon i ethvert kortbruks-styrefelt 210, d.v.s., må konstatere et mørkt felt i ethvert kortbruks-styrefelt, for å gi et trykkesignal. For å gi dette resultat blir referansesignalet til spennings-sammenlignerne 226 og 228 tilført via en bryter 230 og en forholdsvis stor motstand 2 32. Dessuten blir de informasjonsformidlende brytere 224 som er tilknyttet en fotoelektrisk celle 220 som er frakoblet kortleserkretsen, forbundet innbyrdes og tilsluttet en spenningskilde (ikke vist) ved hjelp av en bryter 234. Således leverer den ytre spenningskilde et signal til en hvilken som helst spenningskilde 222 som ikke er tilkoblet en fotoelektrisk celle 220, et signal som er maken til et signal fra en fotoelektrisk celle som avføler et mørkt felt i sitt tilhørende kortbruks-styrefelt 210. Følgelig leverer spenningssammenlignerne 226 og 228 et trykkesignal hvis hver av spenningssammenlignerne 222 leverer et svakt utgangssignal.

I ELLER-tilstanden er anordningen slik at spenningssammenlignerne 226 og 228 må konstatere nærvær av informasjon i så meget som bare et enkelt kortbruks-styrefelt 210, altså avføle et eneste mørkt felt i hvilken som helst av kortbruks-styrefeltene,for å levere et trykkesignal. For å gi dette resultat blir referansesignalet til spenningssammenlignerne 226 og 228 tilført gjennom bryteren 2 30 og en forholdsvis liten motstand (utelatt på tegningen for oversiktens skyld). Dessuten kobler bryteren 2 34 den ytre spenningskilde fra bryteren 224 og slike spenningssammenlignere 222 som ikke er tilkoblet en fotoelektrisk celle 220. Således vil en hvilken som helst spenningssammenligner 222 som ikke er tilkoblet en fotoelektrisk celle 220,bare motta et referanseinngangs-signal på lignende måte som en slik sammenligner som er tilkoblet en fotoelektrisk celle som avføler et lyst felt i sitt til-hørende kortbruks-styrefelt, og gi et sterkt utgangssignal. I drift kan bare et svakt inngangssignal til sammenlignerne 226 og 228 detekteres for å gi et trykkesignal.

Utgangssiden av spenningssammenlignerne 226 og 228 er forbundet med konvoluttmatnings-solenoiden 170 og kortmatnings-solenoiden 198 via en inversjonskobling som innbefatter brytere 236 og 238, og også via en velgerkobling som innbefatter brytere 240 og 242. Bryterne 236 og 238 kan være et par mekanisk sammen-koblede brytere, og det samme er tilfellet med bryterne 240 og 242.

I den viste stilling er velgeren innstilt for å virke i den valgte tilstand hvor solenoidene 170 og 198 får magnetiseringsstrøm,takket være utgangssignalene fra spenningssammenlignerne 226 og 228. R Trykker man velgeren inn, slik at bryterne 240 og 242 kommer i nedre stilling, blir spenningssammenlignerne 226 og 228 frakoblet, og konvoluttmatnings-solenoiden blir styrt av en annen del av kretsen hvorved alle moderkortene blir duplisert, noe som vil bli beskrevet senere. Inversjonskoblingen blir styrt til etter valg å styre maskinens arbeide for å duplisere et moderkort hvis fastlagte informasjonsdata blir avfølt, eller å duplisere et moderkort hvis fastlagte informasjonsdata ikke blir avfølt. Med inversjonskoblingen i den viste trykketilstand leverer således spenningssammenligneren 226 utgangssignaler til konvoluttmatnings-solenoiden 170, og spenningssammenligneren 228 gir utgangssignaler til kortmatnings-solenoiden 198. Avføles fastlagt informasjon, gir spenningssammenligneren 226 trykkesignal til konvoluttmatnings-solenoiden 170, som mater en konvolutt frem fra konvoluttmatnings-stasjonen 16 som omtalt tidligere. Hvis fastlagt informasjon ikke avføles, gir spenningssammenligneren 228 et blank-signal til kortmatnings-solenoiden 198, som da bare fremmater et kort fra kortmatningsstasjonen 12 og aktiverer fukteinnretningen 18 som tidligere omtalt. Ved omlegning av inversjonsbryteren til blank-stilling blir maskinens arbeidsfunksjoner ombyttet. I blank-stilling forbinder bryteren 236 spenningssammenligneren 226 med kortmatnings-solenoidet 198, og bryteren 238 forbinder spenningssammenligneren 228 med konvoluttmatnings-solenoiden 170. Avføles fastlagt informasjon, gir spenningssammenligneren 226 et signal til kortmatningssolenoiden så kortet ikke blir duplisert, og hvis fastlagt informasjon ikke avføles, gir spenningssammenligneren 228 et signal til konvoluttmatnings-stasjonen 170 så kortet blir duplisert. Følgelig blir trykkesignalet nå fremskaffet når fastlagt informasjon ikke avføles, og et blank-signal blir fremskaffet når fastlagt informasjon avføles. Fra det foregående vil det ses at strømkrets-logikken kan omskiftes for å skaffe større smidighet i virkemåten av maskinen 10.

Det skal her påpekes at der fortrinnsvis bør anordnes egnede tyristorer 243, 243 mellom velgerbryterne 240, 242 og solenoidene 198, 170 for å omdanne de relativt svake logikksignaler til de sterkere signaler som kreves for magnetiseringsstrøm til solenoidene. Dessuten vil det bemerkes at konvolutten, når trykt stoff på et moderkort skal dupliseres, blir fremmatet og påvirker en konvolutt-matningsdetektor 182 som da gir et signal til kortmatnings-solenoiden 198. På tegningen er der vist en sperrediode 244 til å forhindre et blank-signal fra sammenligneren 226 eller 228 i å influere på konvoluttmatnings-detektorkretsen. Videre skal det bemerkes at - noe som ikke er vist på tegningen - konvolutt-matningsdetektoren kobler en spenningskilde til kortmatnings-solenoiden 198 og også kan aktivere telleren 34 for telling av antall adresserte konvolutter.

For å sikre at styrekretsen gir et gyldig trykkesignal og ikke gir trykkesignal ved lesning av et kort i bevegelse, er der anordnet en kortdetektor dannet av den fotoelektriske celle 220a og en spenningssammenligner 222a. Cellen 220a er innrettet til å

gi et sterkt utgangssignal hvis den avføler et mørkt felt i samlekode-styrefeltet 210a eller den konstaterer et kort i bevegelse,

og et svakt utgangssignal hvis den avføler et hvitt areal i samlekode-styrefeltet, d.v.s. at fotocellen 220a gir et sterkt utgangssignal hvis kortet er i bevegelse,og et svakt utgangssignal hvis kortet stadig er i korttrauet. Fra cellen 220a blir signalet til-ført spenningssammenligneren 222a,som også mottar referanse-inngangssignalet som tilføres spenningssammenligneren 222. I likhet med spenningssammenligneren 222 gir spenningssammenligneren 222a et svakt utgangssignal hvis inngangssignalet fra fotocellen er sterkt, og et sterkt utgangssignal hvis inngangssignalet fra fotocellen 220a er svakt. Således gir spenningssammenligneren 222a et svakt utgangssignal hvis moderkortet er i bevegelse,og et sterkt utgangssignal hvis moderkortet er i ro og ikke er et kort som melder at samlekoden skifter.

Signalet fra kortdetektoren tilføres en flip-flop-kobling 246, som i sin tur gir et utgangssignal for å energisere en tids-styrekrets 248 når utgangssignalet fra kortdetektoren er et sterkt signal som melder at moderkortet er i ro, ikke i bevegelse. Utgangssignalene fra spenningssammenlignerne 226 og 228 er tilkoblet tidsstyrekretsen 248 via sperredioder 250, 250, og disse sammenlignere kan ikke levere utgangssignal til tidsstyrekretsen når denne energiseres av flip-flopen. Således blir utgangssignalet fra spenningssammenlignerne 226 og 228 tilført den respektive tilhørende solenoid 170 eller 198 når et kort er i ro. Dette sikrer at kortleseren 42 leser et kort i ro,

ikke et kort i bevegelse. Når kortet er i bevegelse, er utgangssignalet fra flip-flopen 246 imidlertid utilstrekkelig til å energisere tidsstyrekretsen 248, og spenningssammenlignerne 226 og 228 leverer sine utgangssignaler- til tidsstyrekretsen,

slik at et hvilket som helst signal forårsaket av et kort i bevegelse ikke vil kunne aktivere solenoidene 170 resp. 19 8. Flip-flopen 246 skaffer også et utgangssignal til konvolu-ct-matningssolenoiden 170 gjennom den dertil egnede bryter 242 når velgeren er i "alle"-stilling. Følgelig gir flip-flopen mag-netiseringsstrøm til konvoluttmatnings-solenoiden 170 når adressen på ethvert moderkort skal dupliseres av maskinen.

Spenningssammenligneren 222a er innrettet til å levere et sterkt signal som er utilstrekkelig til å energisere tidsstyrekretsen 248, men som bir forsterket av en (ikke vist) ytre spenningskilde når en bryter 252 sluttes. Såsnart signalet forsterkes, ved-likeholder flip-flopen 246 signalet på et akseptabelt nivå. Således behøver bryteren 252 bare å sluttes forbigående når maskinen 10 settes i gang. Der er også anordnet en bryter 254 som når den sluttes, vil jorde signalet fra spenningssammenligneren 222a. Når bryteren 254 sluttes forbigående, går signalet fra sammenligneren 222a tilbake til den styrke som er utilstrekkelig til å energisere tidsstyrekretsen 248 gjennom flip-flopen. Denne spesielle arbeids-syklus for maskinen 10 fortsetter inntil den er fullført, og der kan ikke innledes noen ny syklus,men de forskjellige elektro-motorer og andre organer med elektroniske funksjoner får stadig strøm. Når det ønskes å sette maskinen i drift påny, trykker man inn bryteren 252, som forsterker signalet fra spenningssammenligneren 2 22a for å energisere tidsstyrekretsen 248. Det vil innses at maskinens arbeide opphører hvis et mørkt kodestyrefelt 210a opptrer for å melde at koden skiftes, da utgangssignalet fra spenningssammenligneren 2 22a holder seg svakt og flip-flopen 246 ikke lenger kan energisere tidsstyrekretsen 248. For å sette maskinen i arbeide påny etterat konvoluttene i trauet 22 er fjernet, trykker man inn bryteren 252 for å levere puls til flip-flopen 246 og energisere tidsstyrekretsen 248, så kortmatnings-solenoiden 198

kan få strøm for å mate frem kortet.

For å forhindre ansamling av konvolutter i tilfellet av at

en konvolutt setter seg fast i maskinen, er utgangssiden av konvoluttmatningsdetektoren 182 koblet for å energisere en elektronisk bryter, nærmere bestemt en tyristor 2 56, tilsluttet utgangen fra tyristoren 243 mellom bryteren 242 og konvolutt-matningssolenoiden 17 0. Når konvoluttmatnings-detektorbryteren 182 sluttes av en passerende konvolutt, blir tyristoren 256 energisert og sperrer utgangen fra tyristoren 243 til konvolutt-matningssolenoiden, så bryteren 18 3, dersom en konvolutt har satt seg fast i maskinen, vil forbli sluttet og der ikke vil kunne mates noen ny konvolutt til konvoluttmatnings-solenoiden. Etter at bryteren 18 3 har åpnet, blir utgangssignalet fra tyristoren 243 selvsagt tilført konvoluttmatnings-solenoiden 170 for fremmatning av en konvolutt gjennom maskinen 10.

Claims (9)

1. Dupliseringsmaskin til selektivt å overføre trykt stoff fra moderkort (C) forsynt med kjennetegn til et emne (E) omfattende en moderkort-matningsstasjon (12) som oppviser et trau (36) for en bunke av moderkort (C) og en transportplate (38) til fremmatning av et moderkort (C) fra bunken, en emne-matningsstasjon (16) som styres i avhengighet av moderkortets kjennetegn og oppviser en transportvalse (84) til fremmatning av et emne fra emnebunken (E), en trykkestasjon (14) hvor det trykte stoff fra et moderkort (C) overføres på et emne (E) når trykkestasjonen får både et moderkort og et emne tilført, samt en fukteinnretning (18) som er anordnet mellom emne-matnings-stas jonen (16) og trykkestasjonen (14) for å påføre et emne (E) opp-løsningsmiddel, karakterisert ved

a) en flerhet av følere (220) som er anordnet ved bunnen av moderkorttrauet (36) under kjennetegnene (212) på det respektive nederste moderkort (C) i bunken, og som er innrettet til å avlese disse kjennetegn innen moderkortet til-føres trykkestasjonen (14), samt til å frembringe signaler tilsvarende disse kjennetegn, b) en koblingsanordning som er etterkoblet følerne (220) og oppviser en første magnetspole (170) til innkobling av drivanordningen (158, 84) for emne-matningen (16), og en annen magnetspole (198) til innkobling av moderkort-matningens (12) drivanordning (116, 118), som når den aktiveres, samtidig også bringer fukteinnretningen (18) fra en uvirksom stilling til en driftsparat stilling, hvorunder enten den første magnetspole (170) blir energisert når det trykte stoff på det av-følte moderkort (C) skal overføres på et emne (E); eller den annen magnetspole, (198) energisert når der ikke skal over-føres trykt stoff, samt c) en emnedetektor (182, 183) som er anordnet mellom emnebunken (E) og fukteinnretningen (18) og ved tilstedeværelse av et emne (E) bevirker energisering av den annen magnetspole (198).

2. Dupliseringsmaskin som angitt i krav 1, karakterisert ved at magnetspolene (170, 198) samvirker med hver sin kobling (166, 195) som aktiveres ved energisering av vedkommende magnetspole, og hvorav den ene kobling (166) forbinder emne-matnings-stasjonens (16) transportvalser (24) med en drivmotor (158), og den annen kobling (195) forbinder den felles drivanordning (116, 118) for moderkort-matningen (12) og fukteinnretningen (18) med en ytterligere drivmotor.

3. Dupliseringsmaskin som angitt i krav 2, karakterisert ved at der på den drevne side av den kobling (195) som er tilordnet den nevnte felles drivanordning (116, 118), er anordnet en justeringsmekanisme (190, 193) til forsinket innkobling av denne felles drivanordning (116, 118) i forhold til tidspunktet for energisering av den tilhørende magnetspole (198).

4. Dupliseringsmaskin som angitt i krav 1, 2 eller 3, med en fukteinnretning (18) som har en fuktevalse (100) og en transportvalse (88) , karakterisert ved at transportvalsen (88) er omgitt av en hylse (124) som er fritt dreibar i forhold til transportvalsen, og som ved tilstedeværelse av et emne i valse-spalten mellom fuktevalsen (100) og hylsen (124) blir tatt med av transportvalsen (88) ved friksjon og dermed driver fuktevalsen (100) .

5. Dupliseringsmaskin som angitt i et av kravene 1-4, karakterisert ved at de to magnetspoler (170, 198) er forbundet med styrekoblingen ved hjelp av en omkaster (236, 238) via hvilken enten den ene eller den annen magnetspole kan energiseres for en bestemt moderkort-identifikasjon.

6. Dupliseringsmaskin som angitt i et av kravene 1-5, karakterisert ved at der ved bunnen av moderkorttrauet (36) foruten de nevnte følere (220) er anordnet en kontrolldetektor (220a) og der er etterkoblet denne kontrolldetektor (220a) en styrekobling (222a, 246, 248) innrettet til å forhindre energisering av magnetspolene (170, 178) til tross for forekomsten av følersignaler når kontrolldetektoren (220a) fastslår tilstedeværelse av en kontroll-kode (210a) på et avfølt moderkort (C).

7. Dupliseringsmaskin som angitt i krav 6, karakterisert ved at den nevnte styrekobling oppviser en flip-flop-kobling (246), og at der mellom denne flip-flop-kobling (246) og den magnetspole (170) som er tilordnet emne-matningen (16), er anordnet en velgerbryter (240, 242) via hvilken flip-flop-koblingen (246) til stadighet er forbundet med denne magnetspole når det trykte stoff fra hvert moderkort (C) i moderkortbunken skal overføres.

8. Dupliseringsmaskin som angitt i krav 7, karakterisert ved en bryter (252) via hvilken flip-flop-koblingen (246) ved hjelp av en ytre spenningskilde kan kobles til den driftstilstand hvor følersignalene kan bevirke energisering av den ene eller den annen magnetspole (170, 198), samt ved en ytterligere bryter (254) via hvilken flip-flop-koblingen (246) kan kobles til en annen driftstilstand hvor magnetspolene (170, 198) ikke kan energiseres.

9. Dupliseringsmaskin som angitt i et av kravene 1-8, karakterisert ved at der i den strømkrets som kan kobles inn ved hjelp av emnedetektoren (182, 183), ligger en styre-elektrode hos en elektronisk bryter (256) som er koblet parallelt med den magnetspole (170) som er tilordnet emne-matningen (16), og mens den er innkoblet, forhindrer energisering av denne magnetspole (170) .